Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,3 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene i tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Korrigert inntekt: Snitt = 100. Korrigert inntekt betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Denne analysen er basert på foreløpige Kostra-tall for I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 54

2 Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 5 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 54

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 43 % 57 % 2012-barometeret 2011-barometeret 38 % 48 % 52 % 62 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 54

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 5,8 5,7 5,2 4,7 + Pleie og omsorg (20) 5,2 6,0 5,9 5,6 - Barnevern 5,2 5,8 4,1 5,5 - Barnehage 4,4 3,4 4,2 3,5 + Helse (7,5) 4,7 6,0 6,0 5,9 - Sosialhjelp (5) 3,5 4,4 3,6 4,6 - Kultur (2,5) 3,6 4,4 4,5 4,7 - Økonomi 3,1 2,5 3,1 3,6 + Enhetskostnader (5) 4,8 4,6 5,0 4,4 + Nærmiljø og klima (2,5) 3,3 3,9 4,1 5,7 - Vann og avløp (2,5) 2,2 5,8 5,8 5,2 - Saksbehandling (2,5) 5,1 4,4 4,8 3,9 + Brukerperspektiv (2,5) 3,5 3,1 2,3 1,4 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20 % vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Vann og avløp (2,5) Saksbehandling (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. I 2013-barometeret har de fleste kommunene forbedret et flertall av egne nøkkeltall. Dermed er lista hevet for å få en god plassering. Det er tradisjon for at Os havner høyt på totaltabellen. Nesten ingen sektorer trekker kommunen ned, mens gode plasseringer innen pleie og omsorg, barnevern og særlig grunnskole trekker opp. Helsetallene er også bra, målt mot resten av landet. Økonomitallene er fortsatt ikke veldig bra, men klart bedre enn tidligere. En hovedvekt av nøkkeltallene er bedre enn for ett år siden. Samlet får vi et meget godt inntrykk. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 54

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet 2 6,0 6,0 2,3 5,8 6,0 5,6 5,5 4,1 5,1 3,0 5,1 2,9 4,1 2 Agdenes 4 5,1 4,3 5,6 3,7 4,4 5,7 3,0 6,0 5,1 2,7 5,1 3,6 5,2 3 Snillfjord 8 4,2 5,1 6,0 6,0 4,7 3,7 2,5 4,6 4,5 4,5 4,5 3,9 3,7 4 Audnedal 11 4,7 5,2 4,5 4,9 4,2 5,1 4,7 6,0 4,1 4,2 3,6 3,4 3,1 5 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 6 Halsa 23 6,0 4,6 3,2 5,0 4,9 6,0 3,2 2,1 4,7 3,3 3,3 4,2 1,8 7 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 8 Marnardal 26 4,0 4,6 5,3 4,5 4,5 6,0 4,0 6,0 4,8 2,4 5,7 3,0 4,8 9 Hornindal 42 3,9 4,8 4,0 4,6 6,0 4,0 2,8 5,0 5,6 6,0 4,9 5,6 1,4 10 Osen 44 4,7 5,0 5,7 4,5 4,8 5,9 2,9 4,3 3,6 5,1 4,5 2,3 3,9 11 Granvin 47 5,9 3,1 4,5 6,0 4,5 4,4 4,8 4,2 3,9 2,9 4,2 2,8 1,4 12 Etnedal 84 4,1 6,0 5,5 2,4 3,4 4,4 3,6 4,5 4,5 5,4 3,7 2,5 3,9 13 Bokn 87 5,0 4,3 2,9 5,6 6,0 4,6 6,0 6,0 4,0 3,6 3,4 3,3 1,0 14 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 15 Iveland 100 2,8 4,9 4,9 6,0 3,4 6,0 4,4 6,0 3,7 3,4 4,7 2,8 4,1 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 2 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 3 Engerdal 30 5,1 4,5 5,1 5,6 3,7 4,6 2,6 6,0 4,0 5,1 4,0 4,1 3,5 4 Alvdal 51 5,6 3,5 3,9 4,3 3,6 6,0 4,0 4,9 5,4 4,2 4,8 4,4 2,3 5 Tynset 58 6,0 4,4 3,9 3,5 3,5 4,3 3,5 3,8 4,1 5,3 4,6 4,3 5,2 6 Hamar 67 5,3 2,9 4,8 4,8 3,7 1,0 4,7 5,0 5,4 4,0 4,2 5,9 4,8 7 Rendalen 73 3,8 5,1 4,5 3,3 4,3 5,6 6,0 5,7 4,7 5,0 4,3 4,6 5,0 8 Folldal 114 6,0 3,0 2,6 3,5 5,3 5,5 4,8 4,3 3,8 3,0 5,3 3,5 1,0 9 Løten 138 3,4 3,4 4,8 4,3 2,6 3,0 2,7 5,3 6,0 5,6 5,6 4,0 5,8 10 Stor-Elvdal 166 3,8 4,6 3,4 6,0 2,4 4,7 5,6 3,3 4,3 5,4 4,9 3,2 2,7 11 Stange 208 4,0 2,7 4,5 3,9 2,0 2,3 2,8 4,8 5,1 6,0 6,0 4,5 5,8 12 Ringsaker 209 3,3 3,2 4,0 4,0 2,5 3,6 3,0 5,2 6,0 5,0 4,8 4,0 5,4 13 Grue 243 3,9 3,6 3,7 5,7 3,2 3,4 2,4 3,2 5,2 4,2 3,7 3,5 3,9 14 Sør-Odal 275 3,4 3,3 5,6 3,2 1,5 4,3 2,5 4,1 6,0 3,8 2,6 4,7 4,3 15 Våler (Hedm.) 283 3,5 4,4 3,6 3,2 2,3 3,3 4,0 4,2 3,8 6,0 5,3 4,7 4,3 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 54

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å vise fram en alternativ og fleksibel gruppe kommunen kan sammenlikne seg med. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på nett. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Lom 1 5,7 4,6 5,0 5,8 5,7 5,1 5,5 5,1 3,8 6,0 5,6 3,5 6,0 2 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 3 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 4 Selbu 56 4,3 5,7 2,8 6,0 4,6 5,4 3,9 3,0 5,5 5,8 4,5 4,1 3,9 5 Surnadal 78 4,6 4,0 3,4 4,9 4,5 5,2 4,5 4,5 4,9 5,3 5,9 3,9 1,4 6 Åfjord 81 3,2 6,0 4,3 6,0 5,1 5,8 4,7 2,3 4,6 3,9 3,1 3,7 2,3 7 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 8 Rennebu 98 4,5 3,2 6,0 5,5 4,4 5,2 3,2 4,7 4,7 4,2 3,7 4,7 2,0 9 Snåsa 141 5,0 3,3 3,5 4,7 4,5 5,5 4,9 4,1 3,8 4,7 4,2 3,6 3,3 10 Sømna 157 3,6 5,7 3,1 3,5 4,3 4,1 2,9 4,0 5,4 2,7 5,6 5,5 5,0 11 Grane 158 3,7 3,6 4,9 5,4 6,0 4,0 2,6 5,7 4,2 3,0 5,7 4,4 2,0 12 Nærøy 161 3,5 5,7 2,6 5,1 3,7 5,5 2,9 2,8 5,0 4,8 3,7 4,7 5,0 13 Namdalseid 206 2,6 4,9 3,8 4,9 3,9 5,6 4,4 3,7 5,3 3,7 5,6 4,4 3,5 14 Sør-Aurdal 247 3,5 3,8 3,7 4,2 2,1 3,8 3,3 5,4 5,6 6,0 2,9 1,7 3,1 15 Nesset 264 4,1 4,8 4,5 2,6 4,4 5,5 3,1 2,8 3,6 4,6 5,8 5,0 2,5 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 54

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Kilde: Innbyggerundersøkelsen 2010, Difi Antall svar: 7 Karakter Plassering Verdi (1-7) Hvor gode er tjenestene? Barnehage SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Skolehelsetjeneste Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finne nyttig info på kommunens nettsider Bruke nettbaserte tjenester Forstå skriftlig informasjon fra kommunen Få rett person i kommunen i tale Få informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på spørsmålet. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 54

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,0 4,7 4, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 4,8 4,1 5,3 4, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 4,0 4, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 4,8 5, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 4,7 74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 5,3 5,1 4,9 4, Antall elever per PC (5) 3,3 1,0 1,2 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,9 3, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,3 4, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 5,4 5,7 3,9 4, ,0 6,0 6,0 6, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 4,2 4,4 4,3 3, Åpningstid i SFO (5) 3,1 3,1 2,9 3, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Os-elevene presterer godt, både på nasjonale prøver og på avgangskarakterene (gjennomsnittlige grunnskolepoeng). Slikt samsvar er bra, og viser at elevene klarer seg godt målt mot resten av landet gjennom hele skoleløpet. Positivt er det også at andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående, over tid er klart på vei ned ifølge statistikken Folkehelseinstituttet har satt sammen. Kommunen har registrert langt flere datamaskiner i skolen det siste året, det er ukjent for oss om det er en spesiell satsing eller dårlig registrering tidligere år. En liten del av lærerne på barnetrinnet står uten godkjent utdanning. På ungdomstrinnet er alle godkjente. I SFO er andelen med relevant utdanning klart på vei opp, det er bra. Åpningstiden i SFO er litt under middels. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 54

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 41,6 41,2 40,8 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 41,7 40,9 42,2 41,4 + 43,3 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 1,95 2,03-2,10 3,20 3,35-3,33 3,63 3,80 18,3 19,1 20,6 23,6 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,9 4,9 4,9 5,6 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,3 0,9 7,1 4,3-0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Halsa 1 6,0 4,5 4,0 6,0 5,7 6,0 4,3 5,2 6,0 6,0 6,0 4,1 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Høylandet 12 4,5 3,3 4,2 6,0 6,0 5,4 4,6 5,6 5,4 5,6 5,4 4,9 4,6 4 Bremanger 22 5,3 5,3 5,0 4,8 4,9 5,7 5,8 4,4 3,5 3,2 2,6 5,4 2,4 5 Granvin 25 5,7 5,0 3,5 6,0 6,0 3,5 5,7 6,0 4,1 5,7 5,0 6,0 1,0 6 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 7 Ullensvang 69 3,4 2,2 5,3 4,1 3,9 6,0 5,3 3,9 3,9 3,2 5,7 2,9 1,9 8 Agdenes 75 2,4 4,8 4,6 5,4 6,0 4,2 5,5 1,0 1,0 5,2 6,0 2,3 4,8 9 Vegårshei 78 4,5 4,5 2,4 2,6 2,1 5,7 5,7 4,6 4,3 6,0 6,0 4,3 4,3 10 Bokn 83 5,0 6,0 1,0 3,9 6,0 3,5 6,0 5,9 5,9 1,0 6,0 5,5 3,9 11 Osen 111 3,8 5,9 3,5 5,8 3,5 3,5 4,9 4,7 4,6 4,7 4,2 3,2 2,5 12 Audnedal 115 4,1 4,2 6,0 3,2 2,3 3,5 4,7 5,9 4,3 6,0 6,0 4,4 1,0 13 Flatanger 116 6,0 3,8 1,0 2,9 1,3 5,1 5,9 2,8 4,3 3,7 5,7 5,2 4,1 14 Hjartdal 134 2,9 1,0 4,2 2,9 3,1 5,9 2,7 4,6 3,9 6,0 6,0 3,7 2,3 15 Hyllestad 139 3,7 5,2 3,3 3,9 6,0 5,3 3,7 2,3 1,0 1,0 1,0 6,0 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 54

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Folldal 7 5,6 5,9 2,8 3,5 6,0 6,0 5,6 5,7 5,7 6,0 6,0 2,0 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Tynset 23 4,6 5,2 4,6 4,8 4,9 5,7 4,3 5,7 6,0 4,5 5,3 2,6 3,4 4 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 5 Alvdal 42 6,0 6,0 3,6 3,9 5,2 5,1 4,4 6,0 4,2 4,6 1,1 4,2 3,1 6 Hamar 60 3,4 3,3 6,0 5,0 4,4 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 7 Engerdal 72 5,0 4,9 4,0 2,9 1,5 5,1 4,3 2,1 5,4 6,0 6,0 6,0 2,3 8 Stange 203 2,5 2,8 5,3 3,4 3,1 3,0 2,6 4,3 5,0 5,8 5,9 3,9 3,6 9 Trysil 220 2,4 2,5 4,0 4,2 3,4 3,0 4,5 1,7 3,8 5,6 6,0 3,1 4,7 10 Grue 221 3,9 2,8 3,7 1,0 2,3 4,2 2,0 5,0 5,4 5,2 6,0 3,4 4,3 11 Rendalen 225 3,0 3,2 4,6 2,0 4,0 3,6 5,1 3,5 2,0 4,3 2,6 4,2 3,7 12 Stor-Elvdal 234 1,5 2,7 5,0 2,6 3,9 4,4 6,0 4,2 4,1 1,0 2,6 4,0 4,5 13 Våler (Hedm.) 267 1,3 1,8 2,9 4,2 2,6 3,6 5,0 3,8 4,1 5,3 4,4 4,2 5,0 14 Elverum 277 1,1 1,8 4,3 3,4 2,6 3,6 2,7 5,2 5,3 5,6 5,5 2,5 4,9 15 Løten 295 2,5 2,8 5,0 2,9 3,1 1,6 1,8 4,7 4,4 5,0 6,0 3,4 5,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,3 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem 15,1 15,0 15,4 14, år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,4 31, FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 54

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 54

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 6,0 6,0 6,0 6, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 3,1 3,2 3,5 2, ,5 1,7 1,3 2, ,7 4,6 3,4 2, ,4 4,2 2,8 2, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 5,8 6,0 4,4 4, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 2,5 2,1 3,8 3, Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 1,2 6,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 6,0 6,0 6,0 6, Årsverk pr. mottaker (5) 4,9 4,3 4,8 4, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Nesten ingen kommuner i landet er så gode på å skaffe fagutdannet personell. Andelen har økt ytterligere det siste året bare 12 prosent står uten fagutdanning, snittet er 26 prosent. Imponerende. Kommunen har middels mengde korttidsplasser målt mot innbyggere over 80 år. Målt mot samme gruppe er sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) lav. Knapt halvparten av de over 80 som bor hjemme, får tjenester det er midt på treet. Hvor mange av dem som har omfattende pleiebehov, får vi ikke vite. Kommunen tildeler mer hjemmesykepleie, endringen fra noen år tilbake er stor. Det ble litt mindre praktisk bistand i fjor, men her ligger kommunen veldig høyt fra før. Derimot er det lite tid med lege og fysioterapeut i sykehjem, selv om andelen økte noe i fjor. Utskrivningsklare pasienter må ligge noen døgn på sykehus, ifølge statistikken fra Helsedirektoratet. Hva er årsaken til at kommunen ser ut til å ha blitt dårligere her? Forskjell på 80+ og 90+: Det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 54

13 feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) ,7 6,8 6,6 4,4 3,8 + 9,2 15,5 16,0 11,1 9,9-16,2 0,6 0,5 0,8 0,8 + 1,5 Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 32,5 0,0 0,0-0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,65 0,55 0,56 0,57 + 0,75 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Etnedal 17 6,0 3,7 2,4 1,9 3,5 4,8 4,7 3,3 6,0 5,3 1,0 2 Høylandet 20 6,0 3,9 4,6 6,0 3,5 1,0 2,0 3,5 6,0 5,5 1,8 3 Flatanger 23 6,0 3,5 3,9 5,8 3,5 6,0 1,1 1,2 6,0 5,3 3,7 4 Hægebostad 41 5,3 5,3 4,2 2,3 3,5 1,7 2,9 2,6 6,0 6,0 2,8 5 Vevelstad 51 5,0 6,0 6,0 3,5 3,5 1,0 1,1 1,5 6,0 6,0 2,6 6 Åmli 56 5,8 3,6 2,7 5,5 3,5 2,8 1,2 4,1 6,0 3,3 1,5 7 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 8 Audnedal 67 6,0 1,7 4,9 2,5 3,5 2,1 1,1 2,9 6,0 6,0 6,0 9 Snillfjord 73 5,5 1,8 4,1 2,4 3,5 2,2 5,9 2,2 6,0 6,0 3,0 10 Fosnes 74 5,3 2,4 4,2 3,7 3,5 6,0 1,0 3,5 6,0 1,7 2,2 11 Ullensvang 88 4,1 3,0 6,0 3,9 3,5 2,3 2,1 2,8 6,0 5,3 2,2 12 Osen 93 4,3 3,5 5,4 6,0 3,5 2,0 1,0 1,9 6,0 6,0 1,7 13 Namdalseid 103 5,3 1,9 4,4 6,0 3,5 3,7 1,8 2,8 1,0 5,3 2,9 14 Iveland 105 3,6 6,0 4,1 1,0 3,5 1,3 3,0 3,3 6,0 6,0 3,0 15 Hornindal 119 3,8 1,5 2,5 6,0 3,5 5,1 2,8 2,6 6,0 6,0 2,8 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 54

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Åmot 34 4,8 5,6 3,7 3,7 3,6 4,2 1,4 3,1 4,1 5,5 3,2 2 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 3 Rendalen 75 5,5 3,5 1,0 3,1 3,5 2,7 1,6 4,1 6,0 5,5 1,9 4 Stor-Elvdal 150 4,8 3,9 3,4 6,0 5,1 1,1 1,7 1,4 4,9 6,0 1,0 5 Tolga 157 4,8 2,8 2,2 5,4 3,5 3,5 1,0 1,7 6,0 6,0 2,9 6 Engerdal 158 2,9 3,6 1,5 1,3 3,5 5,8 1,4 3,9 6,0 6,0 4,3 7 Tynset 172 3,3 3,1 5,2 4,0 4,1 2,7 4,6 1,2 4,2 6,0 4,9 8 Våler (Hedm.) 174 5,3 3,5 3,5 2,4 5,4 2,3 5,7 1,7 2,8 3,5 2,6 9 Trysil 227 4,3 4,4 3,0 1,1 5,4 5,5 3,5 2,6 1,8 1,0 4,1 10 Eidskog 251 3,8 3,4 1,0 3,9 4,9 1,4 3,0 3,2 3,3 5,8 1,8 11 Elverum 261 3,8 3,2 2,2 1,0 6,0 1,9 5,2 3,2 1,0 4,8 4,4 12 Grue 276 3,6 2,5 2,4 2,9 4,1 2,9 4,0 1,8 3,6 6,0 3,5 13 Alvdal 291 5,3 1,6 1,8 1,5 3,5 1,3 3,9 2,8 6,0 3,6 2,8 14 Løten 307 2,6 5,5 2,0 2,9 3,5 1,9 2,9 3,2 2,5 4,6 1,0 15 Sør-Odal 311 3,8 2,2 1,3 2,1 5,4 3,5 2,5 2,7 4,2 3,8 1,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,2 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,2 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,5 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,75 0,67 0,64 0, FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 54

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 54

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,1 5,3 2,2 5, ,2 4,9 4,7 5, Andel barn med utarbeidet plan 6,0 5,5 5,8 4, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 5,8 4,3 4, ,8 3,0 2,7 3, Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 2,7 4,2 1,6 2, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; denne andelen har vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Hver fjerde sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor. Andelen fristbrudd varierer veldig fra år til år, hva er årsaken til det? Ser vi på snittet siste fire år, er trenden klart negativ. Alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan, her har kommunen vært god i flere år og ligger langt foran landsgjennomsnittet. Bemanningen ble litt bedre, men ikke nok til å henge med den nasjonale utviklingen og ikke minst de aller beste derfor klart dårligere karakter selv om tabellplasseringen er nesten den samme. Os bruker noe mer på forebyggende arbeid ved skolehelsetjeneste og helsestasjon. En rapport fra NIBR antyder at slik innsats kan redusere behovet for tiltak i barnevernet i framtiden. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 54

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,0 3,6 2,2 2,7 + 7,6 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Hægebostad 4 6,0 5,9 6,0 6,0 3,6 3,4 6,0 2 Snillfjord 6 4,8 4,2 6,0 6,0 3,7 6,0 6,0 3 Osen 37 4,1 6,0 4,5 5,8 1,9 3,7 6,0 4 Agdenes 43 6,0 6,0 4,3 5,8 1,8 1,7 6,0 5 Etnedal 60 4,5 2,2 5,0 4,7 6,0 4,7 6,0 6 Marnardal 85 6,0 3,9 5,1 4,4 4,1 2,0 6,0 7 Flå 88 2,3 4,4 5,0 5,7 6,0 3,6 6,0 8 Tranøy 94 3,5 6,0 5,1 4,7 3,5 2,2 6,0 9 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 10 Åmli 105 1,9 1,9 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 11 Lyngen 121 3,9 4,6 3,5 5,1 3,9 2,8 6,0 12 Iveland 128 2,3 5,2 4,2 5,2 3,5 3,4 6,0 13 Midsund 136 6,0 4,1 5,4 5,5 1,3 1,0 6,0 14 Flatanger 138 3,5 6,0 3,5 4,0 2,6 2,6 6,0 15 Bø (Nordl.) 181 3,5 1,5 5,6 3,6 3,5 4,8 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 54

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sør-Odal 42 5,4 5,7 6,0 5,9 2,1 1,6 6,0 2 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 3 Engerdal 108 4,3 4,6 1,5 2,7 1,8 6,0 6,0 4 Løten 157 4,4 3,3 3,6 3,7 4,9 3,1 6,0 5 Hamar 159 5,0 4,3 4,5 3,4 3,2 1,8 6,0 6 Åmot 177 5,0 4,4 5,0 3,4 1,4 2,0 6,0 7 Stange 195 4,7 3,4 5,4 3,7 2,8 2,0 6,0 8 Rendalen 201 5,1 2,8 3,2 1,4 1,9 4,6 6,0 9 Nord-Odal 209 3,2 3,5 5,8 5,0 2,3 2,5 6,0 10 Kongsvinger 236 4,7 3,1 4,2 2,7 1,9 2,9 6,0 11 Ringsaker 262 4,1 3,1 4,1 4,6 2,4 1,6 6,0 12 Åsnes 269 4,5 3,2 1,0 1,0 4,3 3,3 6,0 13 Alvdal 276 5,1 3,2 1,7 2,3 3,6 1,9 6,0 14 Tynset 280 5,6 2,6 2,9 2,5 2,4 1,8 6,0 15 Elverum 287 3,5 1,6 5,1 4,3 3,4 2,3 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 7,6 5,6 5,6 5, Innført internkontroll FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 54

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,5 4 4,3 4, ,5 4,6 4,3 4, ,1 5,2 4,8 4, ,6 5,6 5,2 4, ,8 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 54

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Karakter Plassering ,7 3,7 6, Andel assistenter med relevant utdanning 2,8 3,8 4,0 2, Leke- og oppholdsareal per barn 2,2 1,8 1,8 1, Antall barn per årsverk (15) 2,9 2,6 2,6 3, Oppholdstimer per årsverk i 3,9 2,9 3,3 4, kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) 2,4 2,4 1, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Hva forteller tallene? 5,2 5,2 3,5 3, ,0 1,0 1,0 1, Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Om lag hver tidende styrer og leder mangler pedagogisk utdanning. En av tre assistenter har relevant utdanning, det er omtrent som landsgjennomsnittet. Barnehagene har blitt litt romsligere per barn, og bemanningen har gått opp igjen etter et kraftig fall i fjor. Det bekreftes også av oppholdstimer per årsverk. Men nesten alle har blitt bedre her. En liten andel minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene. Den utfordringen har kommunen til felles med en rekke andre kommuner. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 54

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB ,1 16,7 0,0 + 0, Leke- og oppholdsareal per barn 6,0 5,6 5,5 5,4 + 10,7 Antall barn per årsverk (15) 6,2 7,6 6,4 6,4 + 4,9 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Iveland 1 6,0 6,0 4,3 5,3 5,6 3,8 6,0 6,0 2 Lyngen 2 6,0 5,6 4,0 5,5 5,5 2,0 6,0 6,0 3 Granvin 5 6,0 4,5 6,0 5,5 5,0 1,0 6,0 1,0 4 Snillfjord 6 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 1,0 3,5 1,0 5 Bø (Nordl.) 18 3,5 4,8 4,9 5,8 5,8 1,0 6,0 2,0 6 Høylandet 30 6,0 1,3 3,4 5,0 5,0 5,1 3,5 3,5 7 Flå 31 6,0 1,5 5,2 3,1 6,0 1,0 3,5 6,0 8 Bokn 37 6,0 4,0 4,0 3,9 5,4 1,0 3,5 1,0 9 Fosnes 45 6,0 3,6 2,5 5,0 5,2 1,0 3,5 1,0 10 Flakstad 50 3,9 1,0 6,0 5,8 5,7 3,8 4,1 1,0 11 Fedje 53 6,0 1,5 2,8 4,8 4,5 1,0 3,5 6,0 12 Vevelstad 55 6,0 2,2 5,1 3,1 4,1 6,0 3,5 1,0 13 Bremanger 79 5,4 2,9 2,7 3,9 3,0 3,1 6,0 1,0 14 Halsa 87 4,4 3,8 2,2 4,3 5,0 1,0 3,5 6,0 15 Åmli 92 6,0 4,5 4,9 2,4 3,8 1,0 3,1 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 54

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Eidskog 8 6,0 4,1 6,0 4,8 3,3 5,2 4,2 6,0 2 Stor-Elvdal 14 6,0 1,6 3,2 5,5 5,6 5,8 5,2 1,0 3 Grue 34 6,0 3,3 4,0 4,3 3,6 2,5 4,7 2,0 4 Engerdal 38 6,0 5,6 1,6 3,1 4,1 1,0 6,0 1,0 5 Nord-Odal 52 6,0 3,4 3,7 4,6 2,9 1,0 3,5 6,0 6 Åmot 99 5,5 3,3 3,9 4,1 2,8 5,1 2,8 1,0 7 Hamar 105 6,0 2,4 2,4 3,4 3,2 5,2 3,5 1,3 8 Åsnes 123 5,6 3,7 1,9 1,7 2,3 2,9 6,0 3,5 9 Elverum 146 5,7 2,5 1,8 3,1 1,8 4,1 3,7 6,0 10 Tolga 149 6,0 4,8 1,7 1,0 2,4 1,0 6,0 1,0 11 Os (Hedm.) 155 4,7 2,8 2,2 2,9 3,9 2,4 5,2 1,0 12 Kongsvinger 177 6,0 4,4 1,5 1,7 1,4 4,7 3,1 6,0 13 Løten 183 5,6 4,1 1,7 2,7 2,7 3,8 2,9 2,9 14 Alvdal 184 3,9 1,8 2,3 2,7 4,3 3,5 6,0 1,0 15 Ringsaker 213 5,5 2,1 1,9 2,4 3,1 3,8 3,5 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 5,3 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 54

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 54

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 3,8 3,6 3,8 3, Antall innleggelser pr innb. (15) 4,6 5,1 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 3,2 3,2 3, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 2,7 2,7 3,1 2, Diabetesmedisin, per innb. 6,0 6,0 6,0 6, Hjerte/karmedisin, per innb. 5,0 5,4 5,7 5, Medisin psykiske lidelser (5) 4,8 4,9 4,8 4, Reservekapasitet fastlege (5) 3,0 2,9 2,7 2, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) Hva forteller tallene? 1,1 1,1 1,2 1, Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er bedre enn i mediankommunen, men langt etter de beste. Men det er ganske god kapasitet på fastlegelisten (25 prosent). Det blir flere innleggelser på sykehus fra Os, men kommunen er fortsatt bedre enn snittet. Medisinbruken innen de tre kategoriene vi har tatt med, indikerer også en relativt sunn befolkning. Kommunen regnskapsfører ingen netto utgifter til forebygging. Dette er et område der de fleste kommunene nå bruker betydelig mer penger enn før. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 54

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 14,7 14,7 14,7 14,8 20,9 Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb ,9 4,9 4,9 4,9 14,7 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Fedje 3 6,0 4,1 6,0 1,0 6,0 3,3 6,0 6,0 6,0 2 Høylandet 5 5,6 4,7 3,8 3,7 4,8 3,1 5,5 2,6 6,0 3 Vevelstad 6 5,7 3,6 3,5 5,4 6,0 2,8 4,8 1,4 6,0 4 Bokn 8 2,6 6,0 3,8 6,0 4,7 3,1 4,1 2,2 6,0 5 Hornindal 16 3,7 5,5 2,8 2,9 6,0 6,0 6,0 1,1 3,6 6 Halsa 65 3,0 3,2 4,1 6,0 5,4 5,3 4,3 2,6 1,4 7 Osen 72 5,6 1,0 3,5 1,0 2,4 3,5 4,0 3,1 6,0 8 Snillfjord 76 2,1 6,0 6,0 3,9 1,5 4,1 5,3 2,7 2,0 9 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 10 Hjartdal 80 5,8 3,7 3,5 5,3 1,8 1,6 3,4 2,4 3,1 11 Ullensvang 92 3,8 2,5 2,4 3,0 5,8 5,9 6,0 2,7 1,9 12 Utsira 96 1,0 6,0 1,0 1,0 3,7 2,1 2,9 6,0 6,0 13 Marnardal 97 2,7 6,0 4,0 2,1 5,1 3,0 2,7 1,3 2,7 14 Granvin 101 4,8 4,0 6,0 1,0 2,1 2,6 6,0 5,9 1,8 15 Midsund 103 3,4 4,9 3,5 4,4 4,1 4,5 5,2 1,6 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 54

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Folldal 41 4,8 4,5 1,0 4,1 3,6 5,2 4,6 2,6 3,5 2 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 3 Rendalen 129 3,8 4,0 3,8 3,6 3,3 3,8 1,9 6,0 1,7 4 Engerdal 189 6,0 2,7 1,0 3,4 3,1 3,7 5,5 3,8 1,0 5 Hamar 192 2,5 3,3 2,5 3,1 4,5 3,8 2,4 1,2 3,2 6 Alvdal 207 2,9 4,4 2,7 1,0 4,0 4,7 5,2 1,9 1,8 7 Tynset 231 2,3 3,6 3,8 2,2 4,7 5,6 4,6 1,0 1,0 8 Tolga 238 4,5 1,5 3,9 3,0 1,8 5,3 6,0 3,7 1,0 9 Grue 265 2,0 3,7 3,6 2,8 1,0 2,4 3,8 2,9 3,5 10 Løten 357 2,2 2,9 3,5 2,8 2,0 1,5 2,5 1,4 3,0 11 Ringsaker 360 1,8 2,8 2,9 2,5 2,7 3,3 3,0 1,7 2,2 12 Kongsvinger 361 1,3 3,5 2,8 2,8 2,5 1,6 1,2 1,7 3,3 13 Stor-Elvdal 365 3,9 3,5 2,6 2,0 1,6 3,4 2,5 2,2 1,0 14 Elverum 370 2,5 3,2 2,6 2,1 2,4 2,0 2,4 1,2 2,7 15 Våler (Hedm.) 373 2,2 1,3 3,6 4,5 1,0 1,0 3,0 1,5 3,5 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. (15) 20,9 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,7 14,7 11,5 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 54

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 3,9 3,8 3,9 3, Snitt stønadslengde år 3,2 3,2 2,4 1, Andel som går over 6 måneder på stønad 3,9 4,7 2,7 2, Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad 1,8 2, Andel mottakere med individuell plan (5) 3,7 4,0 6, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 1,7 2,4 4, Sosialmottaker per årsverk 6,0 6,0 6,0 5, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 1,0 6,0 6,0 5, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 1,0 1,5 2,1 5, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig 3,1 4,0 2,0 4, Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger 6,0 6,0 4,3 6, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadslengden gikk marginalt opp, men særlig for de under 25 år er den fortsatt kortere enn i mediankommunen. En av fire går mer enn seks måneder på stønad, hovedmålgruppa for kvalifiseringsprogrammet. Hvor mange som mottar kvalifiseringsstønad, mangler vi tall for de to siste årene. Vi vet heller ikke om kommunen fortsatt bruker individuell plan som verktøy, eller hvor mange som fikk gjeldsråd i fjor. Hele seks av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde, så opplysninger om oppfølgingen vil være veldig interessant. Telefontiden for brukerne er oppgitt å ha blitt veldig mye dårligere det siste året. Kommunen avslo drøyt fire av ti søknader om kommunal bolig i fjor. Den har ingen midlertidige løsninger i sitt botilbud, ifølge tallene. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 54

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (20) 3,4 3,2 3,5 3,6-2,0 Snitt stønadslengde år 4,2 4,0 4,9 5,3-2,3 Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad (5) ,6 35,0 91,4 Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 22,0 38,0 38,0 38,0-37,5 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Halsa 12 5,1 4,7 4,9 5,3 3,5 5,6 5,3 1,0 5,4 5,5 6,0 2 Lyngen 13 5,8 5,4 6,0 6,0 3,5 2,0 4,5 6,0 3,8 3,5 4,7 3 Marnardal 16 5,4 5,3 6,0 6,0 3,5 2,7 4,9 6,0 4,4 2,5 6,0 4 Iveland 18 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 1,8 5,6 6,0 5,0 4,6 3,4 5 Bremanger 20 6,0 5,0 5,8 6,0 3,5 3,5 5,1 6,0 1,1 3,5 6,0 6 Osen 29 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 2,7 5,3 6,0 5,7 6,0 6,0 7 Agdenes 39 3,9 4,1 4,2 3,5 3,5 6,0 4,2 6,0 4,9 6,0 6,0 8 Rømskog 40 4,8 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 2,8 6,0 4,9 6,0 6,0 9 Høylandet 41 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 10 Namdalseid 43 5,1 5,9 3,5 3,5 3,5 6,0 3,0 1,0 5,3 6,0 6,0 11 Flakstad 68 4,3 6,0 5,4 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 4,4 2,5 6,0 12 Åmli 80 4,9 5,0 5,8 3,5 3,5 3,5 2,9 6,0 2,7 4,4 5,0 13 Audnedal 90 4,9 5,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,5 6,0 2,8 14 Hjartdal 92 5,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 4,9 1,0 3,6 3,7 5,0 15 Vevelstad 105 3,5 2,9 3,9 3,5 3,5 3,5 5,5 6,0 3,5 6,0 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 54

29 De beste i fylket Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Alvdal 19 5,5 4,1 5,1 3,5 3,5 3,5 5,0 6,0 4,0 5,5 6,0 2 Rendalen 46 4,3 5,3 5,8 3,5 3,5 3,5 4,3 1,0 4,9 5,6 6,0 3 Folldal 50 6,0 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 5,3 4,4 6,0 4 Stor-Elvdal 131 3,9 4,2 4,6 3,5 3,5 3,5 5,1 4,3 3,2 3,5 3,5 5 Engerdal 136 4,5 4,7 4,9 3,5 6,0 2,6 2,6 6,0 2,1 3,5 3,5 6 Sør-Odal 166 4,0 4,5 4,5 2,3 3,5 3,5 3,6 6,0 3,4 3,0 2,5 7 Tynset 167 4,8 4,2 4,7 3,4 3,5 3,5 4,4 6,0 1,5 2,1 6,0 8 Åmot 198 3,9 3,8 4,2 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 4,3 6,0 9 Ringsaker 251 3,3 2,9 3,2 2,0 1,6 1,0 3,8 6,0 3,9 5,8 3,6 10 Nord-Odal 259 1,5 3,8 3,6 1,2 2,3 1,6 4,5 6,0 4,6 5,7 4,7 11 Os (Hedm.) 261 3,9 3,2 3,9 3,5 3,5 3,5 6,0 1,0 1,0 3,1 6,0 12 Tolga 268 4,9 2,8 2,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 2,5 6,0 13 Grue 271 3,4 3,5 3,6 2,0 3,5 3,5 3,8 4,3 2,2 4,1 6,0 14 Våler (Hedm.) 279 1,8 3,8 3,2 1,2 1,9 3,5 4,8 6,0 4,2 4,0 6,0 15 Løten 306 2,8 1,0 1,3 1,3 2,2 6,0 3,7 6,0 3,8 6,0 4,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år SOSIALHJELP Trend Snitt stønadslengde år (20) 2,0 1,6 2,0 2, Snitt stønadslengde år 2,3 2,0 2,2 2, Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiserings-stønad som andel av mottakere over mnd på stønad (5) Andel mottakere med individuell plan (5) 17,9 16,4 17,1 17, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 38,0 38,0 40, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 20,1 19,8 18,2 19, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 29 AV 54