Kommunebarometeret 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunebarometeret 2013"

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,3 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene i tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Korrigert inntekt: Snitt = 100. Korrigert inntekt betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Denne analysen er basert på foreløpige Kostra-tall for I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 54

2 Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 5 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 54

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 43 % 57 % 2012-barometeret 2011-barometeret 38 % 48 % 52 % 62 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 54

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 5,8 5,7 5,2 4,7 + Pleie og omsorg (20) 5,2 6,0 5,9 5,6 - Barnevern 5,2 5,8 4,1 5,5 - Barnehage 4,4 3,4 4,2 3,5 + Helse (7,5) 4,7 6,0 6,0 5,9 - Sosialhjelp (5) 3,5 4,4 3,6 4,6 - Kultur (2,5) 3,6 4,4 4,5 4,7 - Økonomi 3,1 2,5 3,1 3,6 + Enhetskostnader (5) 4,8 4,6 5,0 4,4 + Nærmiljø og klima (2,5) 3,3 3,9 4,1 5,7 - Vann og avløp (2,5) 2,2 5,8 5,8 5,2 - Saksbehandling (2,5) 5,1 4,4 4,8 3,9 + Brukerperspektiv (2,5) 3,5 3,1 2,3 1,4 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20 % vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Vann og avløp (2,5) Saksbehandling (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. I 2013-barometeret har de fleste kommunene forbedret et flertall av egne nøkkeltall. Dermed er lista hevet for å få en god plassering. Det er tradisjon for at Os havner høyt på totaltabellen. Nesten ingen sektorer trekker kommunen ned, mens gode plasseringer innen pleie og omsorg, barnevern og særlig grunnskole trekker opp. Helsetallene er også bra, målt mot resten av landet. Økonomitallene er fortsatt ikke veldig bra, men klart bedre enn tidligere. En hovedvekt av nøkkeltallene er bedre enn for ett år siden. Samlet får vi et meget godt inntrykk. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 54

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet 2 6,0 6,0 2,3 5,8 6,0 5,6 5,5 4,1 5,1 3,0 5,1 2,9 4,1 2 Agdenes 4 5,1 4,3 5,6 3,7 4,4 5,7 3,0 6,0 5,1 2,7 5,1 3,6 5,2 3 Snillfjord 8 4,2 5,1 6,0 6,0 4,7 3,7 2,5 4,6 4,5 4,5 4,5 3,9 3,7 4 Audnedal 11 4,7 5,2 4,5 4,9 4,2 5,1 4,7 6,0 4,1 4,2 3,6 3,4 3,1 5 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 6 Halsa 23 6,0 4,6 3,2 5,0 4,9 6,0 3,2 2,1 4,7 3,3 3,3 4,2 1,8 7 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 8 Marnardal 26 4,0 4,6 5,3 4,5 4,5 6,0 4,0 6,0 4,8 2,4 5,7 3,0 4,8 9 Hornindal 42 3,9 4,8 4,0 4,6 6,0 4,0 2,8 5,0 5,6 6,0 4,9 5,6 1,4 10 Osen 44 4,7 5,0 5,7 4,5 4,8 5,9 2,9 4,3 3,6 5,1 4,5 2,3 3,9 11 Granvin 47 5,9 3,1 4,5 6,0 4,5 4,4 4,8 4,2 3,9 2,9 4,2 2,8 1,4 12 Etnedal 84 4,1 6,0 5,5 2,4 3,4 4,4 3,6 4,5 4,5 5,4 3,7 2,5 3,9 13 Bokn 87 5,0 4,3 2,9 5,6 6,0 4,6 6,0 6,0 4,0 3,6 3,4 3,3 1,0 14 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 15 Iveland 100 2,8 4,9 4,9 6,0 3,4 6,0 4,4 6,0 3,7 3,4 4,7 2,8 4,1 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 2 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 3 Engerdal 30 5,1 4,5 5,1 5,6 3,7 4,6 2,6 6,0 4,0 5,1 4,0 4,1 3,5 4 Alvdal 51 5,6 3,5 3,9 4,3 3,6 6,0 4,0 4,9 5,4 4,2 4,8 4,4 2,3 5 Tynset 58 6,0 4,4 3,9 3,5 3,5 4,3 3,5 3,8 4,1 5,3 4,6 4,3 5,2 6 Hamar 67 5,3 2,9 4,8 4,8 3,7 1,0 4,7 5,0 5,4 4,0 4,2 5,9 4,8 7 Rendalen 73 3,8 5,1 4,5 3,3 4,3 5,6 6,0 5,7 4,7 5,0 4,3 4,6 5,0 8 Folldal 114 6,0 3,0 2,6 3,5 5,3 5,5 4,8 4,3 3,8 3,0 5,3 3,5 1,0 9 Løten 138 3,4 3,4 4,8 4,3 2,6 3,0 2,7 5,3 6,0 5,6 5,6 4,0 5,8 10 Stor-Elvdal 166 3,8 4,6 3,4 6,0 2,4 4,7 5,6 3,3 4,3 5,4 4,9 3,2 2,7 11 Stange 208 4,0 2,7 4,5 3,9 2,0 2,3 2,8 4,8 5,1 6,0 6,0 4,5 5,8 12 Ringsaker 209 3,3 3,2 4,0 4,0 2,5 3,6 3,0 5,2 6,0 5,0 4,8 4,0 5,4 13 Grue 243 3,9 3,6 3,7 5,7 3,2 3,4 2,4 3,2 5,2 4,2 3,7 3,5 3,9 14 Sør-Odal 275 3,4 3,3 5,6 3,2 1,5 4,3 2,5 4,1 6,0 3,8 2,6 4,7 4,3 15 Våler (Hedm.) 283 3,5 4,4 3,6 3,2 2,3 3,3 4,0 4,2 3,8 6,0 5,3 4,7 4,3 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 54

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å vise fram en alternativ og fleksibel gruppe kommunen kan sammenlikne seg med. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på nett. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Lom 1 5,7 4,6 5,0 5,8 5,7 5,1 5,5 5,1 3,8 6,0 5,6 3,5 6,0 2 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 3 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 4 Selbu 56 4,3 5,7 2,8 6,0 4,6 5,4 3,9 3,0 5,5 5,8 4,5 4,1 3,9 5 Surnadal 78 4,6 4,0 3,4 4,9 4,5 5,2 4,5 4,5 4,9 5,3 5,9 3,9 1,4 6 Åfjord 81 3,2 6,0 4,3 6,0 5,1 5,8 4,7 2,3 4,6 3,9 3,1 3,7 2,3 7 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 8 Rennebu 98 4,5 3,2 6,0 5,5 4,4 5,2 3,2 4,7 4,7 4,2 3,7 4,7 2,0 9 Snåsa 141 5,0 3,3 3,5 4,7 4,5 5,5 4,9 4,1 3,8 4,7 4,2 3,6 3,3 10 Sømna 157 3,6 5,7 3,1 3,5 4,3 4,1 2,9 4,0 5,4 2,7 5,6 5,5 5,0 11 Grane 158 3,7 3,6 4,9 5,4 6,0 4,0 2,6 5,7 4,2 3,0 5,7 4,4 2,0 12 Nærøy 161 3,5 5,7 2,6 5,1 3,7 5,5 2,9 2,8 5,0 4,8 3,7 4,7 5,0 13 Namdalseid 206 2,6 4,9 3,8 4,9 3,9 5,6 4,4 3,7 5,3 3,7 5,6 4,4 3,5 14 Sør-Aurdal 247 3,5 3,8 3,7 4,2 2,1 3,8 3,3 5,4 5,6 6,0 2,9 1,7 3,1 15 Nesset 264 4,1 4,8 4,5 2,6 4,4 5,5 3,1 2,8 3,6 4,6 5,8 5,0 2,5 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 54

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Kilde: Innbyggerundersøkelsen 2010, Difi Antall svar: 7 Karakter Plassering Verdi (1-7) Hvor gode er tjenestene? Barnehage SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Skolehelsetjeneste Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finne nyttig info på kommunens nettsider Bruke nettbaserte tjenester Forstå skriftlig informasjon fra kommunen Få rett person i kommunen i tale Få informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på spørsmålet. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 54

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,0 4,7 4, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 4,8 4,1 5,3 4, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 4,0 4, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 4,8 5, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 4,7 74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 5,3 5,1 4,9 4, Antall elever per PC (5) 3,3 1,0 1,2 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,9 3, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,3 4, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 5,4 5,7 3,9 4, ,0 6,0 6,0 6, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 4,2 4,4 4,3 3, Åpningstid i SFO (5) 3,1 3,1 2,9 3, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Os-elevene presterer godt, både på nasjonale prøver og på avgangskarakterene (gjennomsnittlige grunnskolepoeng). Slikt samsvar er bra, og viser at elevene klarer seg godt målt mot resten av landet gjennom hele skoleløpet. Positivt er det også at andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående, over tid er klart på vei ned ifølge statistikken Folkehelseinstituttet har satt sammen. Kommunen har registrert langt flere datamaskiner i skolen det siste året, det er ukjent for oss om det er en spesiell satsing eller dårlig registrering tidligere år. En liten del av lærerne på barnetrinnet står uten godkjent utdanning. På ungdomstrinnet er alle godkjente. I SFO er andelen med relevant utdanning klart på vei opp, det er bra. Åpningstiden i SFO er litt under middels. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 54

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 41,6 41,2 40,8 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 41,7 40,9 42,2 41,4 + 43,3 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 1,95 2,03-2,10 3,20 3,35-3,33 3,63 3,80 18,3 19,1 20,6 23,6 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,9 4,9 4,9 5,6 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,3 0,9 7,1 4,3-0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Halsa 1 6,0 4,5 4,0 6,0 5,7 6,0 4,3 5,2 6,0 6,0 6,0 4,1 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Høylandet 12 4,5 3,3 4,2 6,0 6,0 5,4 4,6 5,6 5,4 5,6 5,4 4,9 4,6 4 Bremanger 22 5,3 5,3 5,0 4,8 4,9 5,7 5,8 4,4 3,5 3,2 2,6 5,4 2,4 5 Granvin 25 5,7 5,0 3,5 6,0 6,0 3,5 5,7 6,0 4,1 5,7 5,0 6,0 1,0 6 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 7 Ullensvang 69 3,4 2,2 5,3 4,1 3,9 6,0 5,3 3,9 3,9 3,2 5,7 2,9 1,9 8 Agdenes 75 2,4 4,8 4,6 5,4 6,0 4,2 5,5 1,0 1,0 5,2 6,0 2,3 4,8 9 Vegårshei 78 4,5 4,5 2,4 2,6 2,1 5,7 5,7 4,6 4,3 6,0 6,0 4,3 4,3 10 Bokn 83 5,0 6,0 1,0 3,9 6,0 3,5 6,0 5,9 5,9 1,0 6,0 5,5 3,9 11 Osen 111 3,8 5,9 3,5 5,8 3,5 3,5 4,9 4,7 4,6 4,7 4,2 3,2 2,5 12 Audnedal 115 4,1 4,2 6,0 3,2 2,3 3,5 4,7 5,9 4,3 6,0 6,0 4,4 1,0 13 Flatanger 116 6,0 3,8 1,0 2,9 1,3 5,1 5,9 2,8 4,3 3,7 5,7 5,2 4,1 14 Hjartdal 134 2,9 1,0 4,2 2,9 3,1 5,9 2,7 4,6 3,9 6,0 6,0 3,7 2,3 15 Hyllestad 139 3,7 5,2 3,3 3,9 6,0 5,3 3,7 2,3 1,0 1,0 1,0 6,0 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 54

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Folldal 7 5,6 5,9 2,8 3,5 6,0 6,0 5,6 5,7 5,7 6,0 6,0 2,0 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Tynset 23 4,6 5,2 4,6 4,8 4,9 5,7 4,3 5,7 6,0 4,5 5,3 2,6 3,4 4 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 5 Alvdal 42 6,0 6,0 3,6 3,9 5,2 5,1 4,4 6,0 4,2 4,6 1,1 4,2 3,1 6 Hamar 60 3,4 3,3 6,0 5,0 4,4 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 7 Engerdal 72 5,0 4,9 4,0 2,9 1,5 5,1 4,3 2,1 5,4 6,0 6,0 6,0 2,3 8 Stange 203 2,5 2,8 5,3 3,4 3,1 3,0 2,6 4,3 5,0 5,8 5,9 3,9 3,6 9 Trysil 220 2,4 2,5 4,0 4,2 3,4 3,0 4,5 1,7 3,8 5,6 6,0 3,1 4,7 10 Grue 221 3,9 2,8 3,7 1,0 2,3 4,2 2,0 5,0 5,4 5,2 6,0 3,4 4,3 11 Rendalen 225 3,0 3,2 4,6 2,0 4,0 3,6 5,1 3,5 2,0 4,3 2,6 4,2 3,7 12 Stor-Elvdal 234 1,5 2,7 5,0 2,6 3,9 4,4 6,0 4,2 4,1 1,0 2,6 4,0 4,5 13 Våler (Hedm.) 267 1,3 1,8 2,9 4,2 2,6 3,6 5,0 3,8 4,1 5,3 4,4 4,2 5,0 14 Elverum 277 1,1 1,8 4,3 3,4 2,6 3,6 2,7 5,2 5,3 5,6 5,5 2,5 4,9 15 Løten 295 2,5 2,8 5,0 2,9 3,1 1,6 1,8 4,7 4,4 5,0 6,0 3,4 5,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,3 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem 15,1 15,0 15,4 14, år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,4 31, FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 54

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 54

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 6,0 6,0 6,0 6, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 3,1 3,2 3,5 2, ,5 1,7 1,3 2, ,7 4,6 3,4 2, ,4 4,2 2,8 2, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 5,8 6,0 4,4 4, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 2,5 2,1 3,8 3, Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 1,2 6,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 6,0 6,0 6,0 6, Årsverk pr. mottaker (5) 4,9 4,3 4,8 4, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Nesten ingen kommuner i landet er så gode på å skaffe fagutdannet personell. Andelen har økt ytterligere det siste året bare 12 prosent står uten fagutdanning, snittet er 26 prosent. Imponerende. Kommunen har middels mengde korttidsplasser målt mot innbyggere over 80 år. Målt mot samme gruppe er sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) lav. Knapt halvparten av de over 80 som bor hjemme, får tjenester det er midt på treet. Hvor mange av dem som har omfattende pleiebehov, får vi ikke vite. Kommunen tildeler mer hjemmesykepleie, endringen fra noen år tilbake er stor. Det ble litt mindre praktisk bistand i fjor, men her ligger kommunen veldig høyt fra før. Derimot er det lite tid med lege og fysioterapeut i sykehjem, selv om andelen økte noe i fjor. Utskrivningsklare pasienter må ligge noen døgn på sykehus, ifølge statistikken fra Helsedirektoratet. Hva er årsaken til at kommunen ser ut til å ha blitt dårligere her? Forskjell på 80+ og 90+: Det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 54

13 feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) ,7 6,8 6,6 4,4 3,8 + 9,2 15,5 16,0 11,1 9,9-16,2 0,6 0,5 0,8 0,8 + 1,5 Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 32,5 0,0 0,0-0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,65 0,55 0,56 0,57 + 0,75 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Etnedal 17 6,0 3,7 2,4 1,9 3,5 4,8 4,7 3,3 6,0 5,3 1,0 2 Høylandet 20 6,0 3,9 4,6 6,0 3,5 1,0 2,0 3,5 6,0 5,5 1,8 3 Flatanger 23 6,0 3,5 3,9 5,8 3,5 6,0 1,1 1,2 6,0 5,3 3,7 4 Hægebostad 41 5,3 5,3 4,2 2,3 3,5 1,7 2,9 2,6 6,0 6,0 2,8 5 Vevelstad 51 5,0 6,0 6,0 3,5 3,5 1,0 1,1 1,5 6,0 6,0 2,6 6 Åmli 56 5,8 3,6 2,7 5,5 3,5 2,8 1,2 4,1 6,0 3,3 1,5 7 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 8 Audnedal 67 6,0 1,7 4,9 2,5 3,5 2,1 1,1 2,9 6,0 6,0 6,0 9 Snillfjord 73 5,5 1,8 4,1 2,4 3,5 2,2 5,9 2,2 6,0 6,0 3,0 10 Fosnes 74 5,3 2,4 4,2 3,7 3,5 6,0 1,0 3,5 6,0 1,7 2,2 11 Ullensvang 88 4,1 3,0 6,0 3,9 3,5 2,3 2,1 2,8 6,0 5,3 2,2 12 Osen 93 4,3 3,5 5,4 6,0 3,5 2,0 1,0 1,9 6,0 6,0 1,7 13 Namdalseid 103 5,3 1,9 4,4 6,0 3,5 3,7 1,8 2,8 1,0 5,3 2,9 14 Iveland 105 3,6 6,0 4,1 1,0 3,5 1,3 3,0 3,3 6,0 6,0 3,0 15 Hornindal 119 3,8 1,5 2,5 6,0 3,5 5,1 2,8 2,6 6,0 6,0 2,8 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 54

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Åmot 34 4,8 5,6 3,7 3,7 3,6 4,2 1,4 3,1 4,1 5,5 3,2 2 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 3 Rendalen 75 5,5 3,5 1,0 3,1 3,5 2,7 1,6 4,1 6,0 5,5 1,9 4 Stor-Elvdal 150 4,8 3,9 3,4 6,0 5,1 1,1 1,7 1,4 4,9 6,0 1,0 5 Tolga 157 4,8 2,8 2,2 5,4 3,5 3,5 1,0 1,7 6,0 6,0 2,9 6 Engerdal 158 2,9 3,6 1,5 1,3 3,5 5,8 1,4 3,9 6,0 6,0 4,3 7 Tynset 172 3,3 3,1 5,2 4,0 4,1 2,7 4,6 1,2 4,2 6,0 4,9 8 Våler (Hedm.) 174 5,3 3,5 3,5 2,4 5,4 2,3 5,7 1,7 2,8 3,5 2,6 9 Trysil 227 4,3 4,4 3,0 1,1 5,4 5,5 3,5 2,6 1,8 1,0 4,1 10 Eidskog 251 3,8 3,4 1,0 3,9 4,9 1,4 3,0 3,2 3,3 5,8 1,8 11 Elverum 261 3,8 3,2 2,2 1,0 6,0 1,9 5,2 3,2 1,0 4,8 4,4 12 Grue 276 3,6 2,5 2,4 2,9 4,1 2,9 4,0 1,8 3,6 6,0 3,5 13 Alvdal 291 5,3 1,6 1,8 1,5 3,5 1,3 3,9 2,8 6,0 3,6 2,8 14 Løten 307 2,6 5,5 2,0 2,9 3,5 1,9 2,9 3,2 2,5 4,6 1,0 15 Sør-Odal 311 3,8 2,2 1,3 2,1 5,4 3,5 2,5 2,7 4,2 3,8 1,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,2 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,2 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,5 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,75 0,67 0,64 0, FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 54

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 54

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,1 5,3 2,2 5, ,2 4,9 4,7 5, Andel barn med utarbeidet plan 6,0 5,5 5,8 4, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 5,8 4,3 4, ,8 3,0 2,7 3, Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 2,7 4,2 1,6 2, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; denne andelen har vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Hver fjerde sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor. Andelen fristbrudd varierer veldig fra år til år, hva er årsaken til det? Ser vi på snittet siste fire år, er trenden klart negativ. Alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan, her har kommunen vært god i flere år og ligger langt foran landsgjennomsnittet. Bemanningen ble litt bedre, men ikke nok til å henge med den nasjonale utviklingen og ikke minst de aller beste derfor klart dårligere karakter selv om tabellplasseringen er nesten den samme. Os bruker noe mer på forebyggende arbeid ved skolehelsetjeneste og helsestasjon. En rapport fra NIBR antyder at slik innsats kan redusere behovet for tiltak i barnevernet i framtiden. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 54

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,0 3,6 2,2 2,7 + 7,6 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Hægebostad 4 6,0 5,9 6,0 6,0 3,6 3,4 6,0 2 Snillfjord 6 4,8 4,2 6,0 6,0 3,7 6,0 6,0 3 Osen 37 4,1 6,0 4,5 5,8 1,9 3,7 6,0 4 Agdenes 43 6,0 6,0 4,3 5,8 1,8 1,7 6,0 5 Etnedal 60 4,5 2,2 5,0 4,7 6,0 4,7 6,0 6 Marnardal 85 6,0 3,9 5,1 4,4 4,1 2,0 6,0 7 Flå 88 2,3 4,4 5,0 5,7 6,0 3,6 6,0 8 Tranøy 94 3,5 6,0 5,1 4,7 3,5 2,2 6,0 9 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 10 Åmli 105 1,9 1,9 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 11 Lyngen 121 3,9 4,6 3,5 5,1 3,9 2,8 6,0 12 Iveland 128 2,3 5,2 4,2 5,2 3,5 3,4 6,0 13 Midsund 136 6,0 4,1 5,4 5,5 1,3 1,0 6,0 14 Flatanger 138 3,5 6,0 3,5 4,0 2,6 2,6 6,0 15 Bø (Nordl.) 181 3,5 1,5 5,6 3,6 3,5 4,8 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 54

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sør-Odal 42 5,4 5,7 6,0 5,9 2,1 1,6 6,0 2 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 3 Engerdal 108 4,3 4,6 1,5 2,7 1,8 6,0 6,0 4 Løten 157 4,4 3,3 3,6 3,7 4,9 3,1 6,0 5 Hamar 159 5,0 4,3 4,5 3,4 3,2 1,8 6,0 6 Åmot 177 5,0 4,4 5,0 3,4 1,4 2,0 6,0 7 Stange 195 4,7 3,4 5,4 3,7 2,8 2,0 6,0 8 Rendalen 201 5,1 2,8 3,2 1,4 1,9 4,6 6,0 9 Nord-Odal 209 3,2 3,5 5,8 5,0 2,3 2,5 6,0 10 Kongsvinger 236 4,7 3,1 4,2 2,7 1,9 2,9 6,0 11 Ringsaker 262 4,1 3,1 4,1 4,6 2,4 1,6 6,0 12 Åsnes 269 4,5 3,2 1,0 1,0 4,3 3,3 6,0 13 Alvdal 276 5,1 3,2 1,7 2,3 3,6 1,9 6,0 14 Tynset 280 5,6 2,6 2,9 2,5 2,4 1,8 6,0 15 Elverum 287 3,5 1,6 5,1 4,3 3,4 2,3 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 7,6 5,6 5,6 5, Innført internkontroll FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 54

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,5 4 4,3 4, ,5 4,6 4,3 4, ,1 5,2 4,8 4, ,6 5,6 5,2 4, ,8 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 54

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Karakter Plassering ,7 3,7 6, Andel assistenter med relevant utdanning 2,8 3,8 4,0 2, Leke- og oppholdsareal per barn 2,2 1,8 1,8 1, Antall barn per årsverk (15) 2,9 2,6 2,6 3, Oppholdstimer per årsverk i 3,9 2,9 3,3 4, kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) 2,4 2,4 1, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Hva forteller tallene? 5,2 5,2 3,5 3, ,0 1,0 1,0 1, Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Om lag hver tidende styrer og leder mangler pedagogisk utdanning. En av tre assistenter har relevant utdanning, det er omtrent som landsgjennomsnittet. Barnehagene har blitt litt romsligere per barn, og bemanningen har gått opp igjen etter et kraftig fall i fjor. Det bekreftes også av oppholdstimer per årsverk. Men nesten alle har blitt bedre her. En liten andel minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene. Den utfordringen har kommunen til felles med en rekke andre kommuner. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 54

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB ,1 16,7 0,0 + 0, Leke- og oppholdsareal per barn 6,0 5,6 5,5 5,4 + 10,7 Antall barn per årsverk (15) 6,2 7,6 6,4 6,4 + 4,9 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Iveland 1 6,0 6,0 4,3 5,3 5,6 3,8 6,0 6,0 2 Lyngen 2 6,0 5,6 4,0 5,5 5,5 2,0 6,0 6,0 3 Granvin 5 6,0 4,5 6,0 5,5 5,0 1,0 6,0 1,0 4 Snillfjord 6 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 1,0 3,5 1,0 5 Bø (Nordl.) 18 3,5 4,8 4,9 5,8 5,8 1,0 6,0 2,0 6 Høylandet 30 6,0 1,3 3,4 5,0 5,0 5,1 3,5 3,5 7 Flå 31 6,0 1,5 5,2 3,1 6,0 1,0 3,5 6,0 8 Bokn 37 6,0 4,0 4,0 3,9 5,4 1,0 3,5 1,0 9 Fosnes 45 6,0 3,6 2,5 5,0 5,2 1,0 3,5 1,0 10 Flakstad 50 3,9 1,0 6,0 5,8 5,7 3,8 4,1 1,0 11 Fedje 53 6,0 1,5 2,8 4,8 4,5 1,0 3,5 6,0 12 Vevelstad 55 6,0 2,2 5,1 3,1 4,1 6,0 3,5 1,0 13 Bremanger 79 5,4 2,9 2,7 3,9 3,0 3,1 6,0 1,0 14 Halsa 87 4,4 3,8 2,2 4,3 5,0 1,0 3,5 6,0 15 Åmli 92 6,0 4,5 4,9 2,4 3,8 1,0 3,1 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 54

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Eidskog 8 6,0 4,1 6,0 4,8 3,3 5,2 4,2 6,0 2 Stor-Elvdal 14 6,0 1,6 3,2 5,5 5,6 5,8 5,2 1,0 3 Grue 34 6,0 3,3 4,0 4,3 3,6 2,5 4,7 2,0 4 Engerdal 38 6,0 5,6 1,6 3,1 4,1 1,0 6,0 1,0 5 Nord-Odal 52 6,0 3,4 3,7 4,6 2,9 1,0 3,5 6,0 6 Åmot 99 5,5 3,3 3,9 4,1 2,8 5,1 2,8 1,0 7 Hamar 105 6,0 2,4 2,4 3,4 3,2 5,2 3,5 1,3 8 Åsnes 123 5,6 3,7 1,9 1,7 2,3 2,9 6,0 3,5 9 Elverum 146 5,7 2,5 1,8 3,1 1,8 4,1 3,7 6,0 10 Tolga 149 6,0 4,8 1,7 1,0 2,4 1,0 6,0 1,0 11 Os (Hedm.) 155 4,7 2,8 2,2 2,9 3,9 2,4 5,2 1,0 12 Kongsvinger 177 6,0 4,4 1,5 1,7 1,4 4,7 3,1 6,0 13 Løten 183 5,6 4,1 1,7 2,7 2,7 3,8 2,9 2,9 14 Alvdal 184 3,9 1,8 2,3 2,7 4,3 3,5 6,0 1,0 15 Ringsaker 213 5,5 2,1 1,9 2,4 3,1 3,8 3,5 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 5,3 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 54

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 54

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 3,8 3,6 3,8 3, Antall innleggelser pr innb. (15) 4,6 5,1 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 3,2 3,2 3, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 2,7 2,7 3,1 2, Diabetesmedisin, per innb. 6,0 6,0 6,0 6, Hjerte/karmedisin, per innb. 5,0 5,4 5,7 5, Medisin psykiske lidelser (5) 4,8 4,9 4,8 4, Reservekapasitet fastlege (5) 3,0 2,9 2,7 2, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) Hva forteller tallene? 1,1 1,1 1,2 1, Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er bedre enn i mediankommunen, men langt etter de beste. Men det er ganske god kapasitet på fastlegelisten (25 prosent). Det blir flere innleggelser på sykehus fra Os, men kommunen er fortsatt bedre enn snittet. Medisinbruken innen de tre kategoriene vi har tatt med, indikerer også en relativt sunn befolkning. Kommunen regnskapsfører ingen netto utgifter til forebygging. Dette er et område der de fleste kommunene nå bruker betydelig mer penger enn før. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 54

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 14,7 14,7 14,7 14,8 20,9 Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb ,9 4,9 4,9 4,9 14,7 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Fedje 3 6,0 4,1 6,0 1,0 6,0 3,3 6,0 6,0 6,0 2 Høylandet 5 5,6 4,7 3,8 3,7 4,8 3,1 5,5 2,6 6,0 3 Vevelstad 6 5,7 3,6 3,5 5,4 6,0 2,8 4,8 1,4 6,0 4 Bokn 8 2,6 6,0 3,8 6,0 4,7 3,1 4,1 2,2 6,0 5 Hornindal 16 3,7 5,5 2,8 2,9 6,0 6,0 6,0 1,1 3,6 6 Halsa 65 3,0 3,2 4,1 6,0 5,4 5,3 4,3 2,6 1,4 7 Osen 72 5,6 1,0 3,5 1,0 2,4 3,5 4,0 3,1 6,0 8 Snillfjord 76 2,1 6,0 6,0 3,9 1,5 4,1 5,3 2,7 2,0 9 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 10 Hjartdal 80 5,8 3,7 3,5 5,3 1,8 1,6 3,4 2,4 3,1 11 Ullensvang 92 3,8 2,5 2,4 3,0 5,8 5,9 6,0 2,7 1,9 12 Utsira 96 1,0 6,0 1,0 1,0 3,7 2,1 2,9 6,0 6,0 13 Marnardal 97 2,7 6,0 4,0 2,1 5,1 3,0 2,7 1,3 2,7 14 Granvin 101 4,8 4,0 6,0 1,0 2,1 2,6 6,0 5,9 1,8 15 Midsund 103 3,4 4,9 3,5 4,4 4,1 4,5 5,2 1,6 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 54

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Folldal 41 4,8 4,5 1,0 4,1 3,6 5,2 4,6 2,6 3,5 2 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 3 Rendalen 129 3,8 4,0 3,8 3,6 3,3 3,8 1,9 6,0 1,7 4 Engerdal 189 6,0 2,7 1,0 3,4 3,1 3,7 5,5 3,8 1,0 5 Hamar 192 2,5 3,3 2,5 3,1 4,5 3,8 2,4 1,2 3,2 6 Alvdal 207 2,9 4,4 2,7 1,0 4,0 4,7 5,2 1,9 1,8 7 Tynset 231 2,3 3,6 3,8 2,2 4,7 5,6 4,6 1,0 1,0 8 Tolga 238 4,5 1,5 3,9 3,0 1,8 5,3 6,0 3,7 1,0 9 Grue 265 2,0 3,7 3,6 2,8 1,0 2,4 3,8 2,9 3,5 10 Løten 357 2,2 2,9 3,5 2,8 2,0 1,5 2,5 1,4 3,0 11 Ringsaker 360 1,8 2,8 2,9 2,5 2,7 3,3 3,0 1,7 2,2 12 Kongsvinger 361 1,3 3,5 2,8 2,8 2,5 1,6 1,2 1,7 3,3 13 Stor-Elvdal 365 3,9 3,5 2,6 2,0 1,6 3,4 2,5 2,2 1,0 14 Elverum 370 2,5 3,2 2,6 2,1 2,4 2,0 2,4 1,2 2,7 15 Våler (Hedm.) 373 2,2 1,3 3,6 4,5 1,0 1,0 3,0 1,5 3,5 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. (15) 20,9 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,7 14,7 11,5 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 54

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 3,9 3,8 3,9 3, Snitt stønadslengde år 3,2 3,2 2,4 1, Andel som går over 6 måneder på stønad 3,9 4,7 2,7 2, Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad 1,8 2, Andel mottakere med individuell plan (5) 3,7 4,0 6, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 1,7 2,4 4, Sosialmottaker per årsverk 6,0 6,0 6,0 5, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 1,0 6,0 6,0 5, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 1,0 1,5 2,1 5, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig 3,1 4,0 2,0 4, Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger 6,0 6,0 4,3 6, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadslengden gikk marginalt opp, men særlig for de under 25 år er den fortsatt kortere enn i mediankommunen. En av fire går mer enn seks måneder på stønad, hovedmålgruppa for kvalifiseringsprogrammet. Hvor mange som mottar kvalifiseringsstønad, mangler vi tall for de to siste årene. Vi vet heller ikke om kommunen fortsatt bruker individuell plan som verktøy, eller hvor mange som fikk gjeldsråd i fjor. Hele seks av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde, så opplysninger om oppfølgingen vil være veldig interessant. Telefontiden for brukerne er oppgitt å ha blitt veldig mye dårligere det siste året. Kommunen avslo drøyt fire av ti søknader om kommunal bolig i fjor. Den har ingen midlertidige løsninger i sitt botilbud, ifølge tallene. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 54

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (20) 3,4 3,2 3,5 3,6-2,0 Snitt stønadslengde år 4,2 4,0 4,9 5,3-2,3 Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad (5) ,6 35,0 91,4 Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 22,0 38,0 38,0 38,0-37,5 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Halsa 12 5,1 4,7 4,9 5,3 3,5 5,6 5,3 1,0 5,4 5,5 6,0 2 Lyngen 13 5,8 5,4 6,0 6,0 3,5 2,0 4,5 6,0 3,8 3,5 4,7 3 Marnardal 16 5,4 5,3 6,0 6,0 3,5 2,7 4,9 6,0 4,4 2,5 6,0 4 Iveland 18 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 1,8 5,6 6,0 5,0 4,6 3,4 5 Bremanger 20 6,0 5,0 5,8 6,0 3,5 3,5 5,1 6,0 1,1 3,5 6,0 6 Osen 29 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 2,7 5,3 6,0 5,7 6,0 6,0 7 Agdenes 39 3,9 4,1 4,2 3,5 3,5 6,0 4,2 6,0 4,9 6,0 6,0 8 Rømskog 40 4,8 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 2,8 6,0 4,9 6,0 6,0 9 Høylandet 41 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 10 Namdalseid 43 5,1 5,9 3,5 3,5 3,5 6,0 3,0 1,0 5,3 6,0 6,0 11 Flakstad 68 4,3 6,0 5,4 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 4,4 2,5 6,0 12 Åmli 80 4,9 5,0 5,8 3,5 3,5 3,5 2,9 6,0 2,7 4,4 5,0 13 Audnedal 90 4,9 5,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,5 6,0 2,8 14 Hjartdal 92 5,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 4,9 1,0 3,6 3,7 5,0 15 Vevelstad 105 3,5 2,9 3,9 3,5 3,5 3,5 5,5 6,0 3,5 6,0 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 54

29 De beste i fylket Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Alvdal 19 5,5 4,1 5,1 3,5 3,5 3,5 5,0 6,0 4,0 5,5 6,0 2 Rendalen 46 4,3 5,3 5,8 3,5 3,5 3,5 4,3 1,0 4,9 5,6 6,0 3 Folldal 50 6,0 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 5,3 4,4 6,0 4 Stor-Elvdal 131 3,9 4,2 4,6 3,5 3,5 3,5 5,1 4,3 3,2 3,5 3,5 5 Engerdal 136 4,5 4,7 4,9 3,5 6,0 2,6 2,6 6,0 2,1 3,5 3,5 6 Sør-Odal 166 4,0 4,5 4,5 2,3 3,5 3,5 3,6 6,0 3,4 3,0 2,5 7 Tynset 167 4,8 4,2 4,7 3,4 3,5 3,5 4,4 6,0 1,5 2,1 6,0 8 Åmot 198 3,9 3,8 4,2 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 4,3 6,0 9 Ringsaker 251 3,3 2,9 3,2 2,0 1,6 1,0 3,8 6,0 3,9 5,8 3,6 10 Nord-Odal 259 1,5 3,8 3,6 1,2 2,3 1,6 4,5 6,0 4,6 5,7 4,7 11 Os (Hedm.) 261 3,9 3,2 3,9 3,5 3,5 3,5 6,0 1,0 1,0 3,1 6,0 12 Tolga 268 4,9 2,8 2,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 2,5 6,0 13 Grue 271 3,4 3,5 3,6 2,0 3,5 3,5 3,8 4,3 2,2 4,1 6,0 14 Våler (Hedm.) 279 1,8 3,8 3,2 1,2 1,9 3,5 4,8 6,0 4,2 4,0 6,0 15 Løten 306 2,8 1,0 1,3 1,3 2,2 6,0 3,7 6,0 3,8 6,0 4,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år SOSIALHJELP Trend Snitt stønadslengde år (20) 2,0 1,6 2,0 2, Snitt stønadslengde år 2,3 2,0 2,2 2, Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiserings-stønad som andel av mottakere over mnd på stønad (5) Andel mottakere med individuell plan (5) 17,9 16,4 17,1 17, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 38,0 38,0 40, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 20,1 19,8 18,2 19, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 29 AV 54

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Sauda År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 210 11 16 166 114,7 2012 115 3 10 71 118,5 2011 171 10 11 109 119,8

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Marnardal År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 28 3 8 22 118,5 2012 51 5 13 37 118,2 2011 119 8 19 46 133,2

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Ski År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 88 6 8 148 92,7 2012 181 10 19 243 92,0 2011 242 12 26 316 92,7 2010

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 13 1 1 32 101,7 2012 83 6 8 116 101,3 2011 157 5 15 176 102,5 2010

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Larvik År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 159 7 17 231 90,8 2012 247 10 29 318 91,0 2011 208 8 21 302 88,7

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 155 Folldal Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 290 28 247 149 155 I fylket 18 3 13 10 9 I kommunegruppa 11 3 15 9 8 Korrigert inntekt 104,6 104,6 103,8 105,4

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Birkenes År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 387 15 60 400 96,6 2012 380 15 57 401 95,2 2011 346 15 55 373

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Gran År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 148 12 10 217 91,4 2012 182 15 13 254 91,4 2011 193 16 11 279 89,7

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Skiptvet År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 49 4 9 90 97,5 2012 27 3 5 65 97,8 2011 19 2 4 59 99,5 2010 91

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Kviteseid År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 26 2 5 43 104,2 2012 68 4 15 90 102,4 2011 22 2 6 53 103,0 2010

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 136 Moss Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 234 341 267 368 136 I fylket 11 15 10 15 7 I kommunegruppa 31 37 35 36 19 Korrigert inntekt 95,9 95,9 97,0 96,8 95,8

Detaljer

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Gran Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 169 4 226 29 91 2011 173 34 255 41 2010 207 296 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Fusa Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 16 35 44 47 96 2011 51 19 91 11 2010 70 102 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år Plasseringer Plasse Rapportert det e Oppdatert til 21 Plassering i Kommunebarometeret år for år 21 211 212 213 214 Totalt 42 418 317 338 295 I fylket 26 25 22 24 21 I kommunegruppa 6 8 6 9 2 Korrigert

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.05.2012 32452/2012 2012/4022 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/101 Formannskapet 06.06.2012 12/99 Bystyret 21.06.2012 Kommunebarometeret 2012 Sammendrag

Detaljer

Totalt

Totalt SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 282 287 158 68 35 I fylket 17 15 9 6 3 I kommunegruppa 15 31 13 12 2 Korrigert inntekt (KI) 117,0 117,0 113,1 112,7 112,8 Rangering KI 110 110 104 106 106

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr.166 Søndre Land Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 293 299 371 355 166 I fylket 24 24 25 25 17 I kommunegruppa 30 25 30 26 15 Korrigert inntekt 95,4 95,4 95,2

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36. 2015- versjonen (sammenliknbar over tid)

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36. 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

Totalt 270 243 68 93 76

Totalt 270 243 68 93 76 SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 270 243 68 93 76 I fylket 16 8 2 6 1 I kommunegruppa 40 25 12 9 9 Korrigert inntekt (KI) 100,9 100,9 103,6 101,6 102,8 Rangering KI 227 227 175 204 197 Plasseringene

Detaljer

SPONSORER. nr.43. Larvik

SPONSORER. nr.43. Larvik SPONSORER nr.43 Larvik Totaltabellen utvikling over tid 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 23 289 155 161 43 I fylket 3 12 9 7 4 I kommunegruppa 5 33 20 18 5 Korrigert inntekt (KI) 88,7 88,7 91,0 90,8

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke...... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015...... 6 De beste i kommunegruppa...... 6

Detaljer

Totalt

Totalt SPONSORER 21 211 212 213 214 Trend Totalt 318 411 384 421 416 I fylket 2 15 6 14 13 I kommunegruppa 7 11 9 1 1 Korrigert inntekt (KI) 124,4 124,4 116,2 117,2 117,7 Rangering KI 83 83 94 84 77 Plasseringene

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Kommunebarometeret Rangering samlet Verran 1724 Knr 1724 Karakter 112 (av 429) 5 2010 171 (av 429) 4 Endring 59 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 124 5 2010 115 5 Endring -9 Korrigert inntekt

Detaljer

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 %

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Totalt

Totalt SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 348 184 30 25 77 I fylket 19 12 5 4 13 I kommunegruppa 16 13 2 1 3 Korrigert inntekt (KI) 137,0 137,0 126,9 123,5 123,8 Rangering KI 45 45 44 53 56 Plasseringene

Detaljer

366 422 Nøkkeltallene er litt bedre

366 422 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Kommunebarometeret Rangering samlet Hitra 1617 Knr 1617 Karakter 145 (av 429) 4 2010 116 (av 429) 5 Endring -29 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 158 4 2010 104 5 Endring -54 Korrigert inntekt

Detaljer

215 311 Nøkkeltallene er litt bedre. 248 311 Nøkkeltallene er litt bedre. 245 317 Nøkkeltallene er litt bedre. 248 317 Nøkkeltallene er litt bedre

215 311 Nøkkeltallene er litt bedre. 248 311 Nøkkeltallene er litt bedre. 245 317 Nøkkeltallene er litt bedre. 248 317 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

Totalt

Totalt SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 274 34 17 42 26 I fylket 17 2 1 2 1 I kommunegruppa 21 3 3 5 4 Korrigert inntekt (KI) 101,0 101,0 96,3 97,1 99,4 Rangering KI 224 224 302 291 259 Plasseringene

Detaljer

Totalt 352 158 92 176 266

Totalt 352 158 92 176 266 SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16 16 21 30 31 Plasseringene

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

Gr an. nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON

Gr an. nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON Gr an nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi Plasseringer over tid 20 10 20 11

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Totalt

Totalt SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 65 121 71 145 38 I fylket 4 7 9 15 5 I kommunegruppa 7 7 4 9 2 Korrigert inntekt (KI) 98,6 98,6 99,3 98,2 99,1 Rangering KI 261 261 244 267 265 Plasseringene

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Hå År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 167 9 12 228 92,2 2012 155 10 10 221 91,3 2011 195 11 13 259 92,4 2010

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.05. 27282/ /4267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/79 Formannskapet 01.06. 11/100 Bystyret 16.06. Kommunebarometeret Sammendrag Kommunal rapport

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Inderøy Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 15 23 50 54 93 2011 38 21 104 29 2010 59 133 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Sogndal Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 10 63 26 94 99 2011 73-23 120-28 2010 50 92 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommunebarometeret 2015 - Kommunal Rapport SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommune Kommune Kommune Fylke Gruppe Moss Rygge (median) (median)

Detaljer

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Mandal nr. 9 på totaltabellen nr. 31 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er langt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Foreløpig utgave

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Førde Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 70 47 99 64 99 2011 117-78 163-88 2010 39 75 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Klart bedre Klart bedre Klart bedre. Rangering i fylket 1 2 9 Rangering i kommunegruppa 4 6 10

Klart bedre Klart bedre Klart bedre. Rangering i fylket 1 2 9 Rangering i kommunegruppa 4 6 10 Kommunebarometeret 2015 - Kommunal Rapport SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Let opp kommunenummeret Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 1119 1120 1121 Kommune Kommune Kommune Kommunenummer:

Detaljer

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Loppa nr. 257 på totaltabellen nr. 66 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra korrigert inntektsnivå Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Foreløpig utgave

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 30 % 39 % 31 % 34 % 36 % % 33 % % 47 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 30 % 39 % 31 % 34 % 36 % % 33 % % 47 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Luster Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 30 133 11 44 127 2011 163 7 55 6 2010 170 61 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Marnardal Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 98 57 63-1 118 2011 155 59 62 27 2010 214 89 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

34 % 47 % 29 % % 46 % % 22 % 34 %

34 % 47 % 29 % % 46 % % 22 % 34 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

36 % 39 % 25 % 42 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid)

36 % 39 % 25 % 42 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid) SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 32 % 44 % 32 % 33 % 26 % 35 % 33 % 41 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 32 % 44 % 32 % 33 % 26 % 35 % 33 % 41 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Sauda Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 12 80 7 56 120 2011 92 150 63 114 2010 242 177 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 29 % 30 % 42 % % % 31 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 29 % 30 % 42 % % % 31 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført

Detaljer

281 347 Nøkkeltallene er litt bedre

281 347 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

219 312 Nøkkeltallene er litt bedre. 172 263 Nøkkeltallene er litt bedre 22 % 28 % 31 % 47 % 31 % 42 % % 44 % % 33 % 36 %

219 312 Nøkkeltallene er litt bedre. 172 263 Nøkkeltallene er litt bedre 22 % 28 % 31 % 47 % 31 % 42 % % 44 % % 33 % 36 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Totalpoengsumi Kommunebarometeret(maks:600)

Totalpoengsumi Kommunebarometeret(maks:600) SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 164 103 397 262 292 I fylket 9 1 15 11 12 I kommunegruppa 18 16 36 28 25 Korrigert inntekt (KI) 127,9 127,9 120,2 120,4 115,0 RangeringKI 69 69 69 69 92

Detaljer

224 298 Nøkkeltallene er litt bedre. 214 273 Nøkkeltallene er litt bedre 34 % 34 % 33 % % 43 % 43 % % 44 % 42 % % 30 %

224 298 Nøkkeltallene er litt bedre. 214 273 Nøkkeltallene er litt bedre 34 % 34 % 33 % % 43 % 43 % % 44 % 42 % % 30 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

109 209 Nøkkeltallene er litt bedre

109 209 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- Rangering versjonen korrigert (sammenliknbar over inntektsnivå tid)

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

115 195 Nøkkeltallene er litt bedre

115 195 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

22 % 44 % 28 % 30 % 34 % 35 % 36 % 27 %

22 % 44 % 28 % 30 % 34 % 35 % 36 % 27 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 41 % 30 % 33 % 37 % 35 % % 50 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 41 % 30 % 33 % 37 % 35 % % 50 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 28 % % 43 % 31 % % 44 % 52 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 28 % % 43 % 31 % % 44 % 52 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

23 % 23 % 39 % 24 % 39 % 34 % 43 % 37 % 38 % 39 % % 41 %

23 % 23 % 39 % 24 % 39 % 34 % 43 % 37 % 38 % 39 % % 41 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 3 % 28 % 40 % 32 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 3 % 28 % 40 % 32 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Andøy 52 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 309 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse

Detaljer

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Jevnaker 45 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 69 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er langt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse

Detaljer

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Sel 51 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 126 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er en del bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret

Detaljer

13 % 55 % 22 % 42 % 28 % 30 % 42 % 32 % 43 % 36 % 42 %

13 % 55 % 22 % 42 % 28 % 30 % 42 % 32 % 43 % 36 % 42 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

26 % 38 % 29 % 41 % 30 % 36 % 40 % 39 % % 39 % 48 %

26 % 38 % 29 % 41 % 30 % 36 % 40 % 39 % % 39 % 48 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Førde 47 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 20 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er langt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret

Detaljer

26 % 39 % 34 % 35 % 38 % 28 % 42 % % 34 % 31 %

26 % 39 % 34 % 35 % 38 % 28 % 42 % % 34 % 31 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunal Rapport ANALYSE FORELØPIGE TALL 2. april % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE FORELØPIGE TALL 2. april % av nøkkeltallene er forbedret siste år ANALYSE FORELØPIGE TALL 2. april 2017 Seljord 42 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 22 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi.

Detaljer