Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT Høgskolen i Gjøvik november 2010

Transkript

1

2 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2010 Høgskolen i Gjøvik november 2010 NOKOBIT styre og redaksjonskomité Jon Iden Norges Handelshøgskole (styreleder) Terje Fallmyr Høgskolen i Bodø (redaktør, programleder) Laurence Habib Høgskolen i Oslo Jørgen Fog Departementenes Servicesenter John Krogstie Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Laila J. Matberg Høgskolen i Nesna

3 NOKOBIT-stiftelsen og Tapir Akademisk Forlag, 2010 ISSN ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i «Lov om opphavsrett til åndsverk», og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Redaktør: Terje Fallmyr, Høgskolen i Bodø Digital trykk og innbinding: Tapir Uttrykk Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi gir ut ca. 100 nye titler i året. Vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer i hele landet, og våre viktigste produktområder er: Læremidler for høyere utdanning Fagbøker for profesjonsmarkedet Vitenskapelig publisering Forlagsredaktør for denne utgivelsen: Lasse.Postmyr@tapirforlag.no Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: Faks: E-post: post@tapirforlag.no

4 FORORD Velkommen til NOKOBIT 2010! NOKOBIT 2010 arrangeres av Høgskolen i Gjøvik, mens prosessen rundt det faglige programmet ble ledet fra Høgskolen i Bodø. Dette er det 17. NOKOBIT siden starten i 1993, og det er 11. gang at NOKOBIT arrangeres sammen med NIK og etter hvert også NISK. I år har vi mottatt 26 bidrag, og det er 18 bidrag som skal presenteres. Alle bidrag har vært gjennom en grundig fagfellevurdering (blind review) av tre uavhengige reviewere. I god NOKOBIT-tradisjon vil hver presentasjon ha en diskutant som er grundig forberedt, og bidragsytere må også fortelle hvordan de har forholdt seg til kommentarene fra reviewerne. Jeg vil gjerne takke alle reviewerne for konstruktive tilbakemeldinger. Uten deres innsats hadde det ikke blitt noen konferanse. Jeg vil også takke styret i NOKOBIT for et utmerket samarbeid. Til slutt vil jeg takke den lokale arrangementskomiteen, og spesielt Tom Røise. Det har gått veldig fint å samarbeidet over så lang distanse. Vi gleder oss til en god konferanse! Terje Fallmyr Handelshøgskolen i Bodø, Høgskolen i Bodø Redaktør og programleder for NOKOBIT 2010

5 Abbas Bakhtiar Lasse Berntzen Solveig Bjørnestad Tone Bratteteig Bendik Bygstad Kjell Ellingsen Leif Skiftenes Flak Anna-Mette Fuglseth Per Arne Godejord Hallstein Hegerholm Grete Jamissen Arild Jansen Monica Johannesen Lill Kristiansen Jens Kaasbøll Tor J. Larsen Wolfgang Leister Eystein Mathisen Carl Erik Moe Judith Molka-Danielsen Eirik Monteiro Hugo Nordseth Dag H. Olsen Andreas Opdahl Tero Päivärinta Ragnvald Sannes Guttorm Sindre Ivar Solheim Dagny Stuedahl Bjørnar Tessem Leikny Øgrim

6 Implementation of E-learning in Heterogenous Organizations Grete Netteland Tas det audiobaserte behovet innen e-læring på alvor? Hugo Nordseth Action Research Based Instructional Design Improvements Knut Arne Strand and Arvid Staupe Anskaffelsesprosessen i et ERP-prosjekt: en casestudie av en SMB Erik Hartvedt, Eli Hustad og Dag H. Olsen Presentation and Analysis of ERP System Implementations Heidi Buverud, Anna Mette Fuglseth and Kjell Grønhaug Facebook as Agile CRM? A Business Intelligence Analysis of the Airline Ash Crisis Wanda Prestus and Bendik Bygstad Building a Language Learning Community in a Virtual World Judith Molka-Danielsen and Luisa Panichi Metode for kvalitetssikring av as-is modellering Kjell Ellingsen Kunnskapsdeling gjennom historiefortelling i en smidig prosjektorganisasjon Anders Olav Hægeland, Eli Hustad og Bjørn Erik Munkvold Challenges in Procurement of IS in the Public Sector Carl Erik Moe and Tero Päivärinta Information System Development and Maintenance in Norway: Comparing Private and Public Sector John Krogstie The Adopting of ITIL in the Nordic Countries: a Survey Jon Iden Rural Infrastructure Developement as a Staged Model a Roadmap to new Rural Infrastructure Ingjerd Skogseid, Ivar Petter Grøtte and Geir Liavåg Strand

7 The Introduction of Large-Scale Corporation Solution: a Sensemaking Perspective Torstein E. L. Hjelle A Framework to Analyze the Interaction Process between ICT and Social Capital Devinder Thapa and Øystein Sæbø Enterprise Content Management in Practice One Size does not Fit All Kristian Korsvik and Bjørn Erik Munkvold Public Service Provisioning and ICT Development. Synchronizing the Flexibility of Organizations and ICT Gustav Aagesen and John Krogstie Fixed and Wireless Nurse Calls; Sources for Awareness and Interrupts Lill Kristiansen

8 TAS DET AUDIOBASERTE BEHOVET INNEN E-LÆRING PÅ ALVOR? Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag, hugo.nordseth@hint.no Sammendrag Audiobaserte ressurser og multimedieressurser er viktige læringsressurser for mange elever og brukere av nettressurser innen e-læring. Tre av fire elever i videregående skole mener at e- forelesninger med lyd, animasjoner og tekst er til god hjelp i læringsprosessen, og 30 % av elevene mener at en talesyntesefunksjon er nyttig for egen læring. Ut fra erfaringene med brukbarhetsevaluering av e-læringsressursene i Nasjonal digital læringsarena (NDLA) for faget naturfag er det viktig å kreve at læringsplattformene tilbyr en funksjon med digital opplesning slik at studenter kan få lest opp aktuell skriftlig informasjon og lærestoff. Videre må det innen e-pedagogikken stimuleres til å supplere lærestoff og undervisningsopplegg med audiobaserte læringsressurser og tjenester. Prosjekter som fremmer oppmerksomhet på produksjonslinje, hjelpefunksjoner, opphavsrett og en organisasjonskultur for økt bruk av audiobaserte læringsressurser er viktig. Nøkkelord: Audiobaserte læringsressurser, talesyntese, NDLA, Nasjonal Digital Læringsarena, e- læring, e-forelesninger, podcast 1. INTRODUKSJON Kompetansereformen i 1999 førte til en massiv tilrettelegging av læremateriell til nettbaserte kurs og kursinnhold. Mange ansatte ved universiteter og høgskoler utviklet e-læringsleksjoner for nettstøtte i sine fag. En typisk e-læringsleksjon inneholdt tekstlig beskrivelse av læremål, presentasjon av lærestoffet gjennom tekst og illustrasjoner og med tilhørende arbeidsoppgaver for studenten. Ved Nettverksuniversitetet ble det i 2002/2003 tilbudt mer enn 230 slike kurs (NVU-årsmeldinger ). Med Kvalitetsreformen kom læringsplattformene med tyngde inn i høyere utdanning. Hovedfunksjonen til læringsplattformene var at enhver lærer skulle legge ut meldinger, relevant lærestoff og administrere innleveringer for bedre oppfølging av studentene. En evaluering ved NTNU (2010) viser at de fem mest benyttede funksjonen i læringsplattformen blant de ansatt er å legge ut forelesningsnotater og undervisningsmateriell, skrive beskjeder til studentene, legge ut og vurdere oppgaver, kommunisere med studentene via meldingssystemet og lage pekere til nettressurser. I praksis ble tradisjonen med e-læringsleksjonene videreført ved utvikling av lærestoff, men nå distribuert gjennom læringsplattformen. I tillegg brukte noen få lærere diskusjonsforum for faglig og sosial debatt, og det var også muligheter for å bruk en tekstbasert chat/prat-funksjon. Systemenes funksjonalitet var altså i hovedsak knyttet opp mot å utvikle og distribuere skriftlig informasjon. Bare helt unntaksvis ble det distribuert audiobasert læremateriell. I en undersøkelse fra NTNU i 2007 om bruk av It s learning utgjorde lydbaserte dokumenttyper kun 0,4 % av totalt 3483 filer i kursinnholdet for 166 ulike kurs (Kolås et al, 2008). Siden er det gjort lite for å komme videre både innen teknisk støtte for å utvikle audiobasert læremateriell og i læreplattformenes funksjonalitet for å presentere tale og lyd. De fleste fagene har altså fremdeles et ganske begrenset repertoar når det gjelder innholdet i e-læringsstøtten til studentene. Læringsmiljøet, som tidligere var preget av forelesninger som appellerte til både syn, hørsel og tale, blir altså redusert til et læringsmiljø basert på en ensidig skriftlig framstilling og produksjon. Dette er uproblematisk for personer som har sin styrke ved læring gjennom skriftlige presentasjoner, men det gir problemer for auditive studenter som lærer best gjennom lyd- og multimediepresentasjoner eller studenter som har lese- og skrivevansker. 13

9 Privat laster 77% av studentene ned musikk og video hver uke (Caruso og Salaway, 2008). Dette indikerer at ferdighetsnivået for bruk av audiobaserte læringsressurser er problemfritt hos de fleste studentene, og at audiobaserte tjenester er mye brukt blant studentene i privat sammenheng. 1.1 Utvikling av e-læringsressurser for Nasjonal digital læringsarena. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et norsk e-læringsprosjekt for å utvikle e-læringsressurser til de fleste fagene i videregående skole og opplæring. Intensjonen er å skape nettressurser for ulike læringsformål og bruksområder. Ambisjonsnivået er å utvikle innhold slik at NDLA skal kunne brukes som digital lærebok i et fag. NDLA s uttalte målsetning er å tilby et allsidig pedagogisk opplegg som gir merverdi for elevene ut fra foretrukket læringsstrategi og fleksible læringsressurser ( For hvert fag i NDLA etableres et utviklingsteam som skal utvikle relevante læringsressurser i henhold til fagplanen i faget. Utviklingsteamet kan også bestille spesifikke multimediale læringsressurser fra eksterne leverandører. Gjennom avtaler med aviser, NRK og andre innholdsleverandører kan man også bruke eksisterende ressurser i form av nyhetsoppslag, videopresentasjoner og pedagogiske spill. Utviklingsteamet har også avtale med eksterne ressurser som kvalitetssikrer det faglige innholdet og presentasjonen av læringsressursene på et nettsted. For skoleåret 2008/2009 ble det utviklet en pilotversjon av NDLA naturfag. Fagmiljø ved Høgskolen i Nord-Trøndelag ble våren 2009 engasjert til å gjennomføre en brukbarhetsvurdering av dette nettstedet. Formålet med oppdraget var å sikre at nettstedet tilfredsstiller dagens krav til brukervennlighet og brukbarhet, og at det er faglig relevant og tilpasset målgruppen(e) for nettstedet. Utvikling av NDLA er et ambisiøst prosjekt hvor utviklingsteamene bruker ulike digitale virkemidler for å tilby gode e-læringsressurser til elevgrupper med ulike behov. I denne artikkelen vil jeg avgrense min problemstilling til å undersøke om NDLA -naturfag har tilfredsstillende audiobaserte og multimediale læringsressurser. Deretter vil jeg drøfte hvordan e-læringsressursene i høyere utdanning kan videreutvikles slik at det tilbys flere audiobaserte læringsressurser. 2. TEORI OM AUDIOBASERTE LÆRINGSRESSURSER I E-LÆRING E-læringskonsepter karakteriseres ved to klart adskilte faser: Først gjennomføres en utviklingsfase med design av kursopplegget og utvikling av læringsressursene i kurset. Deretter kommer undervisningsfasen hvor studenter bruker læringsressursene og læringsprosessen styres gjennom dialog med lærer eller støttefunksjon ved utdanningsinstitusjonen. Dette kapitlet tar for seg disse fasene med fokus på bruk av audio i utviklingsfasen og undervisningsfasen. 2.1 Utviklingsfasen E-læringskonseptet er at lærestoff utvikles og gjøres tilgjengelig for studenten via undervisningsteknologi. Lærestoffet er vanligvis strukturert i leksjoner på avgrensede tema og/eller avgrensede tidsintervall. Tradisjonelt er det meste av lærestoffet presentert i et skriftlig format tilsvarende et kapittel i en lærebok, men undervisningsteknologien gir stadig flere muligheter for alternative presentasjonsmåter og innfallsvinkler. Animasjoner av fenomener, simuleringer av prosesser og pedagogiske spill er eksempler på læringsressurser som kan berike læringsprosessen og appellere til alternative læringsstiler hos studenten. Audioelementer ved utvikling av e-læringsmateriell karakteriseres gjennom muligheter for musikk, tale og lydeffekter (Beccue, Vila og Witley, 2001). Gjennom disse elementene kan audio levere informasjon, direkte oppmerksomhet, formidle følelser og gi tilbakemeldinger. Tale regnes som det mest virkningsfulle medium en designer har tilgjengelig for bruk i instruerende undervisningsmateriell 14

10 (Winn, 1993). Talens variasjonsmuligheter gjennom styrke, kraft, hastighet og tone kan brukes til å motivere og informere studentene (Calandra, Harron og Thompson-Sellers, 2008). For NDLA-naturfag er lærestoffet oppdelt etter tema i henhold til læreplanen for videregående skole, og med et betydelig innslag av animasjoner, videoreportasjer og pedagogiske spill som både kan gi muligheter til alternative læringsmåter og fordypning på hvert delemne. Nettstedet har også en egen opplesningsfunksjon og et utvalg av eforelesninger med tale og animasjoner. 2.2 Undervisningsfasen med dialog mellom student og lærer i e-læring Hver leksjon innen e-læring er vanligvis supplert med øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver som gir en dialog mellom student og lærer om studentens faglige utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Den tradisjonelle og enkle løsningen her er skriftlige innleveringer som blir rettet og kommentert av faglærer. Tilbakemeldingene kan variere fra et enkelt godkjenningsstempel til en mappevurderingsprosess hvor faglærer gir tilbakemeldinger, og studenten kan bearbeide sitt arbeid i flere runder. Innleveringsfunksjonene i læringsplattformene er skreddersydd for å håndtere innleveringer og tilbakemeldinger, og filformatet for innlevering fra studentene er åpen for innlevering av ulike typer filer og lenker for tilbakemelding og vurdering. Ved behov kan studentene derfor levere lydfiler, animasjoner og videoopptak for vurdering og tilbakemelding i læringsplattformen, men det er vanligvis satt en maksimumsgrense på størrelsen av slike filer. Noen e-læringsopplegg tilbyr også muligheter for selvtesting av eget kunnskapsnivå før og etter opplæringssekvensen. De testverktøyene som ligger i læringsplattformen har gode muligheter for å legge inn lydbaserte ressurser på spørsmål og oppgaver i testene. Piloten av NDLA naturfag hadde ikke utviklet funksjonalitet for audiobasert dialog mellom lærer og elev i selve undervisningsfasen. NDLA naturfag brukes her som et digitalt læremiddel i klasserommet og for leksearbeid, og det forutsettes at dialogen går direkte i klasserommet mellom elevene og lærer eller via innleveringsfunksjonene i skolens læringsplattform. 2.3 Hvorfor bruke audio i e-læring? Et viktig argument er å tilrettelegge læringsressursene for personer med ulike læringsstrategier og ferdigheter for læring. Coffield et al (2004) har i sin studie kartlagt hele 71 ulike teorier og metodikk for læringsstiler og pedagogikk. Disse teoriene har ulike teoretiske og forskningsmessige perspektiver på læringsstrategier, og noen av disse teoriene vektlegger spesifikt audiorelaterte aspekter. En slik teori er utviklet av Reinert (1976) som har utviklet en veileder for å finne studentens sterke sider ved språkopplæring. Her klassifiseres læringsevnen ut fra kategoriene: Visualisering. Det er viktig for studenten å se objekter og aktiviteter i læringssituasjonen. De skrevne ord. Studenten lærer best ved å lese en beskrivelse av hendelsen. Lytte. Student har evnen til å lære ved å lytte til ordene. Aktivitet. Studenten må gjøre en fysisk aktivitet i læringsprosessen, for eksempel å ta notater. Tilsvarende har Dunn & Dunn presentert en modell med blant annet fire hovedkategorier for studenters preferanser for personlige læringsstrategier. De fire personlige læringsstrategiene i modellen til Dunn & Dunn er presentert hos Coffield et al (2004) slik: Den auditive studenten som lærer best gjennom å lytte, diskutere og gjøre opptak. Den visuelle studenten som lærer best gjennom å lese, skrive, diagrammer og memorere med lukkede øyne. Den taktile studenten som lærer best ved å bruke hendene, understreke og ta notater Den kinestetiske studenten som lærer best ved bevegelse, praktiske oppgaver, besøk, total involvering, forstillinger, bygge, designe, intervju og leke. 15

11 Også Mayer (2001) fremmer modalitetsprinsippet om at Studenter lærer bedre når ord i en multimedial melding er presentert som tale enn i en skrevet tekst. Mayer (2001) foreslår også to andre prinsipper for audiobaserte instruksjoner: The temporal contiguity principle suggest that people learn more deeply when corresponding animation and narration are presented concurrently, rather than sequentially. The coherence principle suggests that people learn more deeply from a multimedia message when extraneous material (such as sound effects or music) is excluded rather than included. Fra et læringsteoretisk ståsted er det behov for å utvikle våre nettbaserte undervisningsopplegg slik at de gir et bedre tilbud for personer med ulike læringsstrategier i tillegg til skriftlig tekst, bilder og illustrasjoner. Fra prosjektet Læring rett i lomma nevnes en rekke grupper som kan ha nytte av audioressurser i form av podcast: hørselshemmede, bevegelseshemmede, fremmedspråklige, dyslektikere, allergikere, de med angst, asbergere, depressive personer, langtidssyke, omsorgspersoner, innsatte i fengsel, ADHD, konsentrasjonsvansker, lærevansker og ikke minst alle studenter (Kure, 2010). ECAR-undersøkelsen fra USA (Caruso og Salaway, 2008) viser at studenter har svak tilgang til podcasts i sine studier ved at kun 4,2% rapporterer bruk av podcasts, mens at de er extremely positive about podcasts as a supplemental tool for courses. 3. HVORDAN BRUKE AUDIO I E-LÆRING? Ut fra teori og innsyn i implementerte tjenester i NDLA-naturfag vil jeg her fokusere på fire opplegg for bruk av audio, fortrinnsvis tale, i nettbaserte undervisningsopplegg. Det er bruk av talegenerator, e- forelesning, multimediale læringsressurser og dialogmuligheter mellom student og lærer. a. Installere en talegenerator som leser opp merket tekst fra en nettressurs. Det finnes spesifikk programvare som kan presentere en skriftlig tekst som tale, også på norsk. På NDLA-nettsiden finnes denne programvare lett tilgjengelig med en egen funksjon digital opplesning. Gjennom denne funksjonen kan du også generere en egen lydfil av det tekstområdet du velger. b. Lage spesifikke talebaserte leksjoner. I noen nettbaserte opplegg har man lest inn egne muntlige introduksjoner og presentasjoner av enkelte tema som et supplement til det skriftlige undervisningsopplegget. Dette er vanligvis korte sekvenser, og lydfilene legges tilgjengelig for nedlastning slik at de kan avspilles via mp3-spillere eller annet utstyr når det passer brukeren. Prosjektet Læring rett i lomma (Kure, 2010) har et litt enklere utgangspunkt ved at forelesninger tas opp direkte og publiseres som podcast. Publiseringsstedet kan være læringsplattformen eller åpent tilgjengelig via for eksempel YouTube. c. Lage multimediale læringsressurser hvor lyd og tale inngår som elementer i læringsressursen. Slike læringsressurser er ofte utviklet spesifikt for et tema, og har en normalt en relativt høy utviklingspris i form av stor arbeidsinnsats. Det finnes imidlertid nettsteder for deling av slike spesifikke læringsressurser, og det kan ofte være hensiktsmessig å integrere eller lenke til slike ressurser ved utvikling av nettbaserte undervisningsopplegg. På NDLA-nettsiden er det utviklet en rekke eforelesninger hvor du med lyd, bilde og animasjoner får presentert viktige deler av lærestoffet. d. I dialogen mellom student og lærer er det både synkrone og asynkrone muligheter. En asynkron mulighet er at det kan være mulig og tillatt at studentene lager og leverer egne lydfiler på enkelte områder. Spesielt kan studentens refleksjoner gjøres mer levende og innholdsrike om de får uttrykt seg verbalt istedenfor en formell skriftlig drøfting. Bruk av verktøy som kombinerer tale og presentasjoner gir mer effektive presentasjoner, og derved også kvalitativt bedre presentasjoner av studenters arbeid ved innleveringer. 16

12 Den klassiske muligheten for synkron audiobasert kommunikasjon i elæring er telefonkontakt mellom student og lærer. Nyere systemer for videokonferanse gir muligheter til billigere og bedre kommunikasjonsmuligheter som kombinerer tale med presentasjoner og applikasjonsdeling. Slik digital veiledning kan da gjøres som individuell veiledning eller for en studentgruppe eller prosjektgruppe. Flere av videokonferansesystemet har også muligheter for opptak av slike veiledningssekvenser, og disse opptakene kan gjøres tilgjengelig for de involverte studentene eller andre i ettertid. Formålet er å kunne repetere og foreta etterkontroll av de innspillene som kom fram i veiledningssekvensen. 4. METODE Det empiriske grunnlaget for denne artikkelen er et casestudium av nettressursene til NDLA naturfag, og med fokus på brukbarhetsevaluering av disse nettressursene sett fra synsvinkler hos ekspert, lærer og elev. Audiobaserte og multimediale læringsressurser var ett av temaene i et evalueringsprosjekt av læringsressursene i pilotutgaven av NDLA naturfag vinteren Evalueringsarbeidet ble utført i samarbeid mellom nettredaktøren for NDLA naturfag, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Trøndelag forskning og utvikling (TFoU). På forsøkstidspunktet var det 16 aktive lærere som brukte nettressurser fra NDLA naturfag på ulike måter i undervisningen. Vårt evalueringsopplegg var rettet mot brukbarhetsevaluering av nettstedet og nettressursene i NDLA naturfag. Målet med evalueringen var å kartlegge hvordan nettstedet og nettressursene ble brukt og å avdekke svakheter med de tekniske løsningene for nettstedet. Den faglige kvaliteten på nettressursene var ikke en del av vårt evalueringsarbeid. Et viktig mål var altså å komme opp med forslag til forbedringer og alternative løsninger for de to brukergruppene av nettressursene som er naturfagslærerne og elever i videregående skole. I tillegg ble det også gjennomført en ekspertvurdering av to personer ut fra spesifikke heuristikker for vurderinger av nettsteder. Oppsettet for ekspertvurderingene ble basert på Alsos (2003), Nielsen (1994), Schneiderman (1998), Norman (1988,1999) og retningslinjene i WAI-standarden ( For målgruppen naturfagelever i videregående skole gjennomførte vi to ulike vurderingsopplegg. Det ene opplegget var en spørreundersøkelse med deltakelse fra de 300 elevene som var registrert i de 8 pilotklassene for nettressursen. Av disse gikk 258 elever på studieforberedende utdanningsprogram, 41 på yrkesfaglig utdanningsprogram og en elev på påbygningsprogram. Bare fem av elevene var eldre enn år. Det andre vurderingsopplegget var en brukbarhetstest hvor klassen skulle utføre et gitt sett med oppgaver i NDLA naturfag, og rapportere både hvordan de løste oppgaven og sine svar på et eget rapporteringsskjema. Brukbarhetstesten varte i to skoletimer med introduksjon til testen og gjennomføring av testen med observasjon fra to forskere i evalueringsgruppa. Testen ble avsluttet med en oppsummering hvor deltakerne kunne gi muntlig tilbakemelding etter gjennomført test. Dette opplegget ble gjennomført i tre ulike klasser, og totalt deltok 56 elever på denne brukbarhetstesten. De tre klassene var lokalisert ved tre ulike videregående skoler i Trøndelag, og valget på tre klasser fra Trøndelag var hovedsakelig økonomisk betinget ut fra reise/tidsaspekter. Ved pilotgjennomføringen var 16 naturfaglærere involvert. Til disse lærerne ble det sendt ut et eget spørreskjema via e-post, og vi fikk respons fra åtte av lærerne. Dette spørreskjemaet hadde spørsmål relatert til bruk av NDLA naturfag som læringsressurs. Noen brukte NDLA naturfag som hovedlæremiddel i faget, mens andre brukte dette i tillegg til vanlig lærebok i faget. 17

13

14

15 multimedial presentasjon eller en animasjon av en naturfaglig prosess eller forklaringer og sammenhenger mellom begreper for et læringsmål. I vår brukbarhetstest ved de tre skoleklassene brukte vi spesifikke oppgaver for å evaluere elevenes bruk og holdninger til audiomulighetene i NDLA naturfag. En oppgave var å finne fram til en eforelesning om temaet proteiner. I tillegg til å svare på to faktaspørsmål fra læringsobjektet, ble det også spurt om: Tilgjengelighet og funksjonalitet (var det enkelt å finne fram til og bruke eforelesning), Holdninger (hva synes du om denne muligheten i NDLA naturfag) Brukervennlighet (var det enkelt å finne svaret) For oppgaven innen bruk av eforelesning var det 58 % som svarte at det var lett å finne svaret på denne oppgaven og det var 11 % som syntes det var vanskelig. Fra brukbarhetstesten kom det også inn positive og tankevekkende kommentarer fra flere elevene om bruk av eforelesninger: det betyr at jeg får 4 istedenfor 3 i naturfag, det er en av mine favorittlæringskilder på NDLA, det er den beste måten å lære på det er fint å ha et alternativ til den vanlige lesningen Dette understreker at utvikling av læringsressurser som kombinerer tale, animasjoner og tekst er en viktig suksessfaktor for NDLA og andre nettbaserte undervisningsopplegg. Tilsvarende laget vi en oppgave i bruk av digital opplesning som på undersøkelsestidspunktet hadde navnet lytt til tekst. Oppgaven var å bruke denne funksjonen på et tekstavsnitt med en del vanskelige ord, og med følgende spørsmål om brukerfunksjonaliteten på tjenesten: Var det enkelt å finne fram til og bruke lytt til tekst -funksjonen? Hvordan syntes du opplesningsfunksjonen fungerte? Hvor enkelt var det å finne svaret? For denne oppgaven syntes 71 % av elevene at det var lett å finne svaret ved hjelp av opplesningsfunksjonen, men de kunne her også lese teksten samtidig. På den andre siden syntes 17 % at det var vanskelig å finne svaret på denne oppgaven. Mange kommenterte at opplesningsfunksjonen fungerte greit, mens andre hadde innvendinger mot selve brukervennligheten og kvaliteten på denne tjenesten. Blant annet rapporterte noen elever om behov for å kunne regulere opplesningshastigheten. Gjeldende opplesningsfunksjon hadde bare en hastighet, og enkelte elever ønsket en langsommere hastighet på opplesningen. Lyd/tale var også sentralt i undersøkelsens oppgaver med å bruke en animasjon, en videopresentasjon og et pedagogisk spill, men respondentene gir ingen spesifikke innspill på lydressursene for disse læringsressursene. På bakgrunn av vår brukbarhetstest i de tre klassene gav vi følgende råd om videreutvikling og forbedret lydfunksjonalitet for NDLA-naturfag: Våre undersøkelser viste at e-forelesninger er viktige læringsresurser i NDLA-naturfag, og representerer en viktig pedagogisk begrunnelse for å bruke NDLA i skolen. Det bør utvikles flere e- forelesninger, og at tilgjengeligheten til disse tjenestene gjøres mer synlig på nettstedet. Vi foreslo også at e-forelesninger enkelt burde kunne lastes ned til en MP3-spiller eller andre mobile enheter slik at elevene kan lytte til lærestoffet når de har anledning. Vi foreslo videre at opplesningsfunksjonen burde ha regulerbar hastighet slik at eleven selv kan få lest opp teksten i ønsket hastighet. Ut fra våre observasjoner foreslå vi også at elevene bør ha tilgjengelige ørepropper eller hodetelefoner når de skal jobbe effektivt med NDLA naturfag som læremiddel i et læringsfellesskap. 5.3 Tekniske utfordringer med lyd i klasserom Bruk av lydfunksjon i klasserommet kan virke forstyrrende på arbeidsmiljøet, eventuelt at brukerne har ørepropper eller øretelefoner. Vi observerte at mange elever ikke hadde med hodetelefoner på skolen, og måtte låne av hverandre for å utføre oppgavene. En klasse gjennomførte brukertesten på 20

16 skolens datarom. Her var det relativt mange som mislyktes i å spille av lyd på disse oppgavene, enten på grunn av manglende installert funksjonalitet for lyd på datasalens PC-er eller mye styr og ekstraarbeid for læreren som skulle administrere utlån av hodetelefoner. I de to klassene hvor hver elev hadde sin personlige PC, ble lyd i flere tilfeller avspilt med lavt lydnivå slik at de i liten grad forstyrret sine medelever. Noen lånte hodetelefoner av hverandre uten å skape uro i klassen. 5.4 Lærernes innspill til bruk av audiobaserte ressurser i e-læring I spørsmålene til lærerne ble ikke bruk av audiobaserte ressurser tatt opp direkte i undersøkelsen. Flere lærere nevnte imidlertid de audiobaserte ressursene i det åpne spørsmålet om andre forslag til forbedringer på NDLA - naturfag. Lærerne ønsket flere e-forelesninger og animasjoner i utvalgte emner, og en lærer påpekte at elevene benytter dette tilbudet mye og at det er fin trening for prøver i faget. Det ble også klaget på lydkvaliteten på e-forelesningene, og en lærer foreslo to vanskelighetsgrader på e-forelesninger og oppgaver for å kunne differensiere undervisningen. Dette viser altså at lærere som har tilgjengelige audiobaserte læringsressurser, ser en klar nytte av slike ressurser. De ser også behovet for både å øke kvaliteten og kvantiteten av slike læringsressurser. 5.5 Ekspertevaluering av de audiobaserte ressursene Ekspertvurderingen ble gjennomført av to ansatte ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og de har erfaring med tilsvarende brukbarhetsvurdering av andre nettsteder. Våre ekspertevalueringene ble basert på et oppsett av kriterier for ekspertevaluering basert på Alsos (2003), Nielsen (1994), Schneiderman (1998) og Norman (1988, 1999). I dette kriteriesettet er det kun kravene i WAI-standarden som gir vurderingspunkter for audiobaserte ressurser på nettstedet, og her er det spesifikt hensynet til synshemmede (alternative attributter på bilder, kontraster, lyder), hørsel, og bruk av multimedia som kan relateres til audiobaserte ressurser på nettstedet. Svært mange av dagens nettsteder benytter multimediale uttrykk og bruker lyd og tale som kommunikasjonsmiddel opp mot brukeren. Kanskje er tiden inne for å utvikle et utvidet kriteriesett for ekspertevaluering av nettsteder som har et større fokus på multimediale uttrykk og bruk av lyd og tale? I våre ekspertvurderinger i undersøkelsen kommenteres bare kortfattet på punkter i henhold til WAIstandarden når det gjelder de audiobaserte tjenestene på nettstedet. Ekspertvurderingene fremhever det positive i at det finnes en egen tekstopplesningsfunksjon og at det brukes multimediale presentasjoner for å illustrere ulike faglige innholdsmessige konsepter. 6. KRAV TIL TILBUD OM AUDIOBASERTE RESSURSER I E- LÆRING I HØYERE UTDANNING? Utviklingen av NDLA viser hvordan moderne nettbaserte læringsressurser tilpasses behovet til ulike brukergrupper, og spesielt brukere som foretrekker alternativer til tekstbaserte læringsressurser. Høyere utdanning har brukergrupper med tilvarende behov og vår utfordring blir derfor å utvikle våre læringsressurser slik at studenter kan velge audiobaserte læringsressurser. Et naturlig startpunkt er å kreve at læringsplattformene tilbyr en funksjon med Digital opplesning slik at elever og studenter kan få opplest merket tekst i et valgfritt tempo. Denne funksjonen bør også gi muligheter til å generere lydfiler for den oppleste teksten slik at brukeren kan få lastet opp lydfila for avspilling på en MP3-spiller eller andre avspillingsenheter. Jeg mener at en slik funksjonalitet nå må inngå som et MÅ-krav ved anskaffelse og bruk av en digital læringsplattform. Det finnes etter hvert også en rekke eksempler på at tekstbaserte nettressurser er supplert med enkle videopresentasjoner med hovedvekt på brukerveiledninger. Brukerveiledningene til NDLA naturfag er 21

17 gode eksempler på denne type ressurser. Brukervennlig programvare for å lage slike videoressurser har vært på markedet i flere år, og det er flere alternativer å velge mellom. Uninett har gjennom prosjektet ecampus prioritert arbeidet opptak av forelesninger som innsatsområde i 2010 ( I prosjektet vektlegges arbeidet med å finne felles løsninger for medieproduksjon, de forvaltningsmessige grepene og distribusjon av opptak av forelesninger. Prosjektet Læring rett i lomma handler om å gjøre forelesninger tilgjengelige for alle uavhengig av tid og sted, og utvikler ressurser og metodikk på flere sentrale punkter (Kure, 2010). I prosjektet arbeides det med flere aspekter ved digitalisering av forelesninger som å: Presentere en relevant produksjonslinje fra opptak til avspilling. Presentere aktuell programvare for å jobbe med lyd, og å utvikle brukerstøtte for forelesere som ønsker å lage podcast av egne forelesninger. Diskutere overordnede problemstillinger med hensyn til råderett og opphavsretten og opptak av forelesninger. Utvikle en organisasjonskultur i høyere utdanning hvor det er naturlig å lage og publisere podcast av egne forelesninger. Vurdere aktuelle insitamenter som kan fremme en kultur for podcast. Vurdere hvordan merarbeidet ved å lage podcast for undervisning og forelesninger kan honoreres. 7. KONKLUSJON Vår brukbarhetstesting av et utvalg audiobaserte ressurser og multimedieressurser i NDLA naturfag viste at dette var viktige læringsressurser for mange elever og brukere av nettressursene. Tre av fire elever mener at e-forelesninger med lyd, animasjoner og tekst er til god hjelp i læringsprosessen, og 30 % av elevene i undersøkelsen mener at en talesyntesefunksjon er nyttig for egen læring. Gode og relevante audiobaserte nettressurser er også et viktig konkurransefortrinn for NDLA i forhold til konkurrerende læremidler. For noen kunnskapsområder ga spesifikke læringsobjekter med animasjoner og pedagogiske spill gode og varierte læringsmuligheter. Ut fra erfaringene med evaluering av NDLA-naturfag er det viktig å kreve at læringsplattformene tilbyr en funksjon med digital opplesning slik at studenter kan få lest opp aktuell skriftlig informasjon og lærestoff. Videre må det innen e-pedagogikken stimuleres til å supplere lærestoff og undervisningsopplegg med audiobaserte læringsressurser og tjenester. Prosjekter som fremmer oppmerksomhet på produksjonslinje, hjelpefunksjoner, opphavsrett og en organisasjonskultur for økt bruk av audiobaserte læringsressurser er viktige for dette arbeidet. Referanser Alsos, G. (2003) Interaksjonsdesign, Heuristisk evaluering fra et økologisk perspektiv. Nettadresse: [Lesedato: ] Beccue, B., Vila, J. og Whitley, L. (2001) The effects of adding audio instructions to a multimedia computer based training environment. Journal of Educational Multimedia and Hypermedia. 10(1), side Brendan, C; Barron, A.E. og Thompson-Sellers, I. (2008) Audio Use in E-learning: What, Why, When and How? in International Journal on E-learning nr , 4, side Caruso, J.B. og Salaway, G. (2008) Key Findings - The ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology. Educause Center for Applied Research. Nettadresse: [Lesedato: ] 22

18 Coffield, F.; Moseley, D.; Hall, E. og Ecclestone, K. (2004) Learning style and pedagogy in post-16 learning: a systematic and critical review. The Learning and Skills Research Centre, UK. Nettadresse: [Lesedato: ] Kolås, L.; Edvardsen, L.F.H. og Hokstad, L.M. (2008) Bruk av Its learning ved NTNU. NTNU, Program for læring med IKT (LIKT). NTNU-rapport. Kure, B. (2010) Læring rett i lomma. Foredrag på FFO brukerforum 25. Mars Nettadresse: nning/bent%20kures%20innlegg.pdf [Lesedato 28. juni 2010] Mayer, R.E. (2001) Multimedia learning. New York: Cambridge University Press Nasjonal Digital Læringsarena (2010) Brukerveiledning for naturfag. Nettadresse: [lesedato: 14. juni 2010] Nettverksuniversitetet. Årsmeldinger [lesedato: ] Nielsen, J. (1994). Heuristic evaluation. In Nielsen, J., & Mack, R.L. (Eds.), Usability Inspection Methods. New York: John Wiley & Sons. Nettsted: [Lesedato ] Norman, D. (1988) The Psychology of Everyday Things. New York: Basic Books Norman, D. (1999) Affordances, conventions and design. Interactions, may/june 1999, ACM, New York Rambøll (2010). Bruk av It s learning ved NTNU. Evalueringsrapport, versjon 1.1 Reinert, H. (1976). One Picture Is Worth a Thousand Words? Not Necessarily! Fra The Modern Language Journal, volum LX, nr. 4, April 1976 og republisert: [Lesedato: ] Shneiderman, B. (1998) Designing the user interface: strategies for Effective Human-Computer Interaction. Massachusetts: Addison-Wesley/Longman, Reading. Uninett (2010). ecampus program Nettsted: [Lesedato: ] WAI-standard. Nettsteder: [Lesedato: ] og [Lesedato: ] Winn, J.W. (1993) Perception principles. In M. Fleming & H. Levie (Eds), Instructional message design: Principles from the behavioral and cognitive sciences. Englewood Cliffs, NJ. Educational Technology Publications. 23

19 24