Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT Høgskolen i Gjøvik november 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2010. Høgskolen i Gjøvik. 22. 24. november 2010"

Transkript

1

2 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2010 Høgskolen i Gjøvik november 2010 NOKOBIT styre og redaksjonskomité Jon Iden Norges Handelshøgskole (styreleder) Terje Fallmyr Høgskolen i Bodø (redaktør, programleder) Laurence Habib Høgskolen i Oslo Jørgen Fog Departementenes Servicesenter John Krogstie Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Laila J. Matberg Høgskolen i Nesna

3 NOKOBIT-stiftelsen og Tapir Akademisk Forlag, 2010 ISSN ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i «Lov om opphavsrett til åndsverk», og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Redaktør: Terje Fallmyr, Høgskolen i Bodø Digital trykk og innbinding: Tapir Uttrykk Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi gir ut ca. 100 nye titler i året. Vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer i hele landet, og våre viktigste produktområder er: Læremidler for høyere utdanning Fagbøker for profesjonsmarkedet Vitenskapelig publisering Forlagsredaktør for denne utgivelsen: Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: Faks: E-post:

4 FORORD Velkommen til NOKOBIT 2010! NOKOBIT 2010 arrangeres av Høgskolen i Gjøvik, mens prosessen rundt det faglige programmet ble ledet fra Høgskolen i Bodø. Dette er det 17. NOKOBIT siden starten i 1993, og det er 11. gang at NOKOBIT arrangeres sammen med NIK og etter hvert også NISK. I år har vi mottatt 26 bidrag, og det er 18 bidrag som skal presenteres. Alle bidrag har vært gjennom en grundig fagfellevurdering (blind review) av tre uavhengige reviewere. I god NOKOBIT-tradisjon vil hver presentasjon ha en diskutant som er grundig forberedt, og bidragsytere må også fortelle hvordan de har forholdt seg til kommentarene fra reviewerne. Jeg vil gjerne takke alle reviewerne for konstruktive tilbakemeldinger. Uten deres innsats hadde det ikke blitt noen konferanse. Jeg vil også takke styret i NOKOBIT for et utmerket samarbeid. Til slutt vil jeg takke den lokale arrangementskomiteen, og spesielt Tom Røise. Det har gått veldig fint å samarbeidet over så lang distanse. Vi gleder oss til en god konferanse! Terje Fallmyr Handelshøgskolen i Bodø, Høgskolen i Bodø Redaktør og programleder for NOKOBIT 2010

5 Abbas Bakhtiar Lasse Berntzen Solveig Bjørnestad Tone Bratteteig Bendik Bygstad Kjell Ellingsen Leif Skiftenes Flak Anna-Mette Fuglseth Per Arne Godejord Hallstein Hegerholm Grete Jamissen Arild Jansen Monica Johannesen Lill Kristiansen Jens Kaasbøll Tor J. Larsen Wolfgang Leister Eystein Mathisen Carl Erik Moe Judith Molka-Danielsen Eirik Monteiro Hugo Nordseth Dag H. Olsen Andreas Opdahl Tero Päivärinta Ragnvald Sannes Guttorm Sindre Ivar Solheim Dagny Stuedahl Bjørnar Tessem Leikny Øgrim

6 Implementation of E-learning in Heterogenous Organizations Grete Netteland Tas det audiobaserte behovet innen e-læring på alvor? Hugo Nordseth Action Research Based Instructional Design Improvements Knut Arne Strand and Arvid Staupe Anskaffelsesprosessen i et ERP-prosjekt: en casestudie av en SMB Erik Hartvedt, Eli Hustad og Dag H. Olsen Presentation and Analysis of ERP System Implementations Heidi Buverud, Anna Mette Fuglseth and Kjell Grønhaug Facebook as Agile CRM? A Business Intelligence Analysis of the Airline Ash Crisis Wanda Prestus and Bendik Bygstad Building a Language Learning Community in a Virtual World Judith Molka-Danielsen and Luisa Panichi Metode for kvalitetssikring av as-is modellering Kjell Ellingsen Kunnskapsdeling gjennom historiefortelling i en smidig prosjektorganisasjon Anders Olav Hægeland, Eli Hustad og Bjørn Erik Munkvold Challenges in Procurement of IS in the Public Sector Carl Erik Moe and Tero Päivärinta Information System Development and Maintenance in Norway: Comparing Private and Public Sector John Krogstie The Adopting of ITIL in the Nordic Countries: a Survey Jon Iden Rural Infrastructure Developement as a Staged Model a Roadmap to new Rural Infrastructure Ingjerd Skogseid, Ivar Petter Grøtte and Geir Liavåg Strand

7 The Introduction of Large-Scale Corporation Solution: a Sensemaking Perspective Torstein E. L. Hjelle A Framework to Analyze the Interaction Process between ICT and Social Capital Devinder Thapa and Øystein Sæbø Enterprise Content Management in Practice One Size does not Fit All Kristian Korsvik and Bjørn Erik Munkvold Public Service Provisioning and ICT Development. Synchronizing the Flexibility of Organizations and ICT Gustav Aagesen and John Krogstie Fixed and Wireless Nurse Calls; Sources for Awareness and Interrupts Lill Kristiansen

8 TAS DET AUDIOBASERTE BEHOVET INNEN E-LÆRING PÅ ALVOR? Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Sammendrag Audiobaserte ressurser og multimedieressurser er viktige læringsressurser for mange elever og brukere av nettressurser innen e-læring. Tre av fire elever i videregående skole mener at e- forelesninger med lyd, animasjoner og tekst er til god hjelp i læringsprosessen, og 30 % av elevene mener at en talesyntesefunksjon er nyttig for egen læring. Ut fra erfaringene med brukbarhetsevaluering av e-læringsressursene i Nasjonal digital læringsarena (NDLA) for faget naturfag er det viktig å kreve at læringsplattformene tilbyr en funksjon med digital opplesning slik at studenter kan få lest opp aktuell skriftlig informasjon og lærestoff. Videre må det innen e-pedagogikken stimuleres til å supplere lærestoff og undervisningsopplegg med audiobaserte læringsressurser og tjenester. Prosjekter som fremmer oppmerksomhet på produksjonslinje, hjelpefunksjoner, opphavsrett og en organisasjonskultur for økt bruk av audiobaserte læringsressurser er viktig. Nøkkelord: Audiobaserte læringsressurser, talesyntese, NDLA, Nasjonal Digital Læringsarena, e- læring, e-forelesninger, podcast 1. INTRODUKSJON Kompetansereformen i 1999 førte til en massiv tilrettelegging av læremateriell til nettbaserte kurs og kursinnhold. Mange ansatte ved universiteter og høgskoler utviklet e-læringsleksjoner for nettstøtte i sine fag. En typisk e-læringsleksjon inneholdt tekstlig beskrivelse av læremål, presentasjon av lærestoffet gjennom tekst og illustrasjoner og med tilhørende arbeidsoppgaver for studenten. Ved Nettverksuniversitetet ble det i 2002/2003 tilbudt mer enn 230 slike kurs (NVU-årsmeldinger ). Med Kvalitetsreformen kom læringsplattformene med tyngde inn i høyere utdanning. Hovedfunksjonen til læringsplattformene var at enhver lærer skulle legge ut meldinger, relevant lærestoff og administrere innleveringer for bedre oppfølging av studentene. En evaluering ved NTNU (2010) viser at de fem mest benyttede funksjonen i læringsplattformen blant de ansatt er å legge ut forelesningsnotater og undervisningsmateriell, skrive beskjeder til studentene, legge ut og vurdere oppgaver, kommunisere med studentene via meldingssystemet og lage pekere til nettressurser. I praksis ble tradisjonen med e-læringsleksjonene videreført ved utvikling av lærestoff, men nå distribuert gjennom læringsplattformen. I tillegg brukte noen få lærere diskusjonsforum for faglig og sosial debatt, og det var også muligheter for å bruk en tekstbasert chat/prat-funksjon. Systemenes funksjonalitet var altså i hovedsak knyttet opp mot å utvikle og distribuere skriftlig informasjon. Bare helt unntaksvis ble det distribuert audiobasert læremateriell. I en undersøkelse fra NTNU i 2007 om bruk av It s learning utgjorde lydbaserte dokumenttyper kun 0,4 % av totalt 3483 filer i kursinnholdet for 166 ulike kurs (Kolås et al, 2008). Siden er det gjort lite for å komme videre både innen teknisk støtte for å utvikle audiobasert læremateriell og i læreplattformenes funksjonalitet for å presentere tale og lyd. De fleste fagene har altså fremdeles et ganske begrenset repertoar når det gjelder innholdet i e-læringsstøtten til studentene. Læringsmiljøet, som tidligere var preget av forelesninger som appellerte til både syn, hørsel og tale, blir altså redusert til et læringsmiljø basert på en ensidig skriftlig framstilling og produksjon. Dette er uproblematisk for personer som har sin styrke ved læring gjennom skriftlige presentasjoner, men det gir problemer for auditive studenter som lærer best gjennom lyd- og multimediepresentasjoner eller studenter som har lese- og skrivevansker. 13

9 Privat laster 77% av studentene ned musikk og video hver uke (Caruso og Salaway, 2008). Dette indikerer at ferdighetsnivået for bruk av audiobaserte læringsressurser er problemfritt hos de fleste studentene, og at audiobaserte tjenester er mye brukt blant studentene i privat sammenheng. 1.1 Utvikling av e-læringsressurser for Nasjonal digital læringsarena. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et norsk e-læringsprosjekt for å utvikle e-læringsressurser til de fleste fagene i videregående skole og opplæring. Intensjonen er å skape nettressurser for ulike læringsformål og bruksområder. Ambisjonsnivået er å utvikle innhold slik at NDLA skal kunne brukes som digital lærebok i et fag. NDLA s uttalte målsetning er å tilby et allsidig pedagogisk opplegg som gir merverdi for elevene ut fra foretrukket læringsstrategi og fleksible læringsressurser ( For hvert fag i NDLA etableres et utviklingsteam som skal utvikle relevante læringsressurser i henhold til fagplanen i faget. Utviklingsteamet kan også bestille spesifikke multimediale læringsressurser fra eksterne leverandører. Gjennom avtaler med aviser, NRK og andre innholdsleverandører kan man også bruke eksisterende ressurser i form av nyhetsoppslag, videopresentasjoner og pedagogiske spill. Utviklingsteamet har også avtale med eksterne ressurser som kvalitetssikrer det faglige innholdet og presentasjonen av læringsressursene på et nettsted. For skoleåret 2008/2009 ble det utviklet en pilotversjon av NDLA naturfag. Fagmiljø ved Høgskolen i Nord-Trøndelag ble våren 2009 engasjert til å gjennomføre en brukbarhetsvurdering av dette nettstedet. Formålet med oppdraget var å sikre at nettstedet tilfredsstiller dagens krav til brukervennlighet og brukbarhet, og at det er faglig relevant og tilpasset målgruppen(e) for nettstedet. Utvikling av NDLA er et ambisiøst prosjekt hvor utviklingsteamene bruker ulike digitale virkemidler for å tilby gode e-læringsressurser til elevgrupper med ulike behov. I denne artikkelen vil jeg avgrense min problemstilling til å undersøke om NDLA -naturfag har tilfredsstillende audiobaserte og multimediale læringsressurser. Deretter vil jeg drøfte hvordan e-læringsressursene i høyere utdanning kan videreutvikles slik at det tilbys flere audiobaserte læringsressurser. 2. TEORI OM AUDIOBASERTE LÆRINGSRESSURSER I E-LÆRING E-læringskonsepter karakteriseres ved to klart adskilte faser: Først gjennomføres en utviklingsfase med design av kursopplegget og utvikling av læringsressursene i kurset. Deretter kommer undervisningsfasen hvor studenter bruker læringsressursene og læringsprosessen styres gjennom dialog med lærer eller støttefunksjon ved utdanningsinstitusjonen. Dette kapitlet tar for seg disse fasene med fokus på bruk av audio i utviklingsfasen og undervisningsfasen. 2.1 Utviklingsfasen E-læringskonseptet er at lærestoff utvikles og gjøres tilgjengelig for studenten via undervisningsteknologi. Lærestoffet er vanligvis strukturert i leksjoner på avgrensede tema og/eller avgrensede tidsintervall. Tradisjonelt er det meste av lærestoffet presentert i et skriftlig format tilsvarende et kapittel i en lærebok, men undervisningsteknologien gir stadig flere muligheter for alternative presentasjonsmåter og innfallsvinkler. Animasjoner av fenomener, simuleringer av prosesser og pedagogiske spill er eksempler på læringsressurser som kan berike læringsprosessen og appellere til alternative læringsstiler hos studenten. Audioelementer ved utvikling av e-læringsmateriell karakteriseres gjennom muligheter for musikk, tale og lydeffekter (Beccue, Vila og Witley, 2001). Gjennom disse elementene kan audio levere informasjon, direkte oppmerksomhet, formidle følelser og gi tilbakemeldinger. Tale regnes som det mest virkningsfulle medium en designer har tilgjengelig for bruk i instruerende undervisningsmateriell 14

10 (Winn, 1993). Talens variasjonsmuligheter gjennom styrke, kraft, hastighet og tone kan brukes til å motivere og informere studentene (Calandra, Harron og Thompson-Sellers, 2008). For NDLA-naturfag er lærestoffet oppdelt etter tema i henhold til læreplanen for videregående skole, og med et betydelig innslag av animasjoner, videoreportasjer og pedagogiske spill som både kan gi muligheter til alternative læringsmåter og fordypning på hvert delemne. Nettstedet har også en egen opplesningsfunksjon og et utvalg av eforelesninger med tale og animasjoner. 2.2 Undervisningsfasen med dialog mellom student og lærer i e-læring Hver leksjon innen e-læring er vanligvis supplert med øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver som gir en dialog mellom student og lærer om studentens faglige utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Den tradisjonelle og enkle løsningen her er skriftlige innleveringer som blir rettet og kommentert av faglærer. Tilbakemeldingene kan variere fra et enkelt godkjenningsstempel til en mappevurderingsprosess hvor faglærer gir tilbakemeldinger, og studenten kan bearbeide sitt arbeid i flere runder. Innleveringsfunksjonene i læringsplattformene er skreddersydd for å håndtere innleveringer og tilbakemeldinger, og filformatet for innlevering fra studentene er åpen for innlevering av ulike typer filer og lenker for tilbakemelding og vurdering. Ved behov kan studentene derfor levere lydfiler, animasjoner og videoopptak for vurdering og tilbakemelding i læringsplattformen, men det er vanligvis satt en maksimumsgrense på størrelsen av slike filer. Noen e-læringsopplegg tilbyr også muligheter for selvtesting av eget kunnskapsnivå før og etter opplæringssekvensen. De testverktøyene som ligger i læringsplattformen har gode muligheter for å legge inn lydbaserte ressurser på spørsmål og oppgaver i testene. Piloten av NDLA naturfag hadde ikke utviklet funksjonalitet for audiobasert dialog mellom lærer og elev i selve undervisningsfasen. NDLA naturfag brukes her som et digitalt læremiddel i klasserommet og for leksearbeid, og det forutsettes at dialogen går direkte i klasserommet mellom elevene og lærer eller via innleveringsfunksjonene i skolens læringsplattform. 2.3 Hvorfor bruke audio i e-læring? Et viktig argument er å tilrettelegge læringsressursene for personer med ulike læringsstrategier og ferdigheter for læring. Coffield et al (2004) har i sin studie kartlagt hele 71 ulike teorier og metodikk for læringsstiler og pedagogikk. Disse teoriene har ulike teoretiske og forskningsmessige perspektiver på læringsstrategier, og noen av disse teoriene vektlegger spesifikt audiorelaterte aspekter. En slik teori er utviklet av Reinert (1976) som har utviklet en veileder for å finne studentens sterke sider ved språkopplæring. Her klassifiseres læringsevnen ut fra kategoriene: Visualisering. Det er viktig for studenten å se objekter og aktiviteter i læringssituasjonen. De skrevne ord. Studenten lærer best ved å lese en beskrivelse av hendelsen. Lytte. Student har evnen til å lære ved å lytte til ordene. Aktivitet. Studenten må gjøre en fysisk aktivitet i læringsprosessen, for eksempel å ta notater. Tilsvarende har Dunn & Dunn presentert en modell med blant annet fire hovedkategorier for studenters preferanser for personlige læringsstrategier. De fire personlige læringsstrategiene i modellen til Dunn & Dunn er presentert hos Coffield et al (2004) slik: Den auditive studenten som lærer best gjennom å lytte, diskutere og gjøre opptak. Den visuelle studenten som lærer best gjennom å lese, skrive, diagrammer og memorere med lukkede øyne. Den taktile studenten som lærer best ved å bruke hendene, understreke og ta notater Den kinestetiske studenten som lærer best ved bevegelse, praktiske oppgaver, besøk, total involvering, forstillinger, bygge, designe, intervju og leke. 15

11 Også Mayer (2001) fremmer modalitetsprinsippet om at Studenter lærer bedre når ord i en multimedial melding er presentert som tale enn i en skrevet tekst. Mayer (2001) foreslår også to andre prinsipper for audiobaserte instruksjoner: The temporal contiguity principle suggest that people learn more deeply when corresponding animation and narration are presented concurrently, rather than sequentially. The coherence principle suggests that people learn more deeply from a multimedia message when extraneous material (such as sound effects or music) is excluded rather than included. Fra et læringsteoretisk ståsted er det behov for å utvikle våre nettbaserte undervisningsopplegg slik at de gir et bedre tilbud for personer med ulike læringsstrategier i tillegg til skriftlig tekst, bilder og illustrasjoner. Fra prosjektet Læring rett i lomma nevnes en rekke grupper som kan ha nytte av audioressurser i form av podcast: hørselshemmede, bevegelseshemmede, fremmedspråklige, dyslektikere, allergikere, de med angst, asbergere, depressive personer, langtidssyke, omsorgspersoner, innsatte i fengsel, ADHD, konsentrasjonsvansker, lærevansker og ikke minst alle studenter (Kure, 2010). ECAR-undersøkelsen fra USA (Caruso og Salaway, 2008) viser at studenter har svak tilgang til podcasts i sine studier ved at kun 4,2% rapporterer bruk av podcasts, mens at de er extremely positive about podcasts as a supplemental tool for courses. 3. HVORDAN BRUKE AUDIO I E-LÆRING? Ut fra teori og innsyn i implementerte tjenester i NDLA-naturfag vil jeg her fokusere på fire opplegg for bruk av audio, fortrinnsvis tale, i nettbaserte undervisningsopplegg. Det er bruk av talegenerator, e- forelesning, multimediale læringsressurser og dialogmuligheter mellom student og lærer. a. Installere en talegenerator som leser opp merket tekst fra en nettressurs. Det finnes spesifikk programvare som kan presentere en skriftlig tekst som tale, også på norsk. På NDLA-nettsiden finnes denne programvare lett tilgjengelig med en egen funksjon digital opplesning. Gjennom denne funksjonen kan du også generere en egen lydfil av det tekstområdet du velger. b. Lage spesifikke talebaserte leksjoner. I noen nettbaserte opplegg har man lest inn egne muntlige introduksjoner og presentasjoner av enkelte tema som et supplement til det skriftlige undervisningsopplegget. Dette er vanligvis korte sekvenser, og lydfilene legges tilgjengelig for nedlastning slik at de kan avspilles via mp3-spillere eller annet utstyr når det passer brukeren. Prosjektet Læring rett i lomma (Kure, 2010) har et litt enklere utgangspunkt ved at forelesninger tas opp direkte og publiseres som podcast. Publiseringsstedet kan være læringsplattformen eller åpent tilgjengelig via for eksempel YouTube. c. Lage multimediale læringsressurser hvor lyd og tale inngår som elementer i læringsressursen. Slike læringsressurser er ofte utviklet spesifikt for et tema, og har en normalt en relativt høy utviklingspris i form av stor arbeidsinnsats. Det finnes imidlertid nettsteder for deling av slike spesifikke læringsressurser, og det kan ofte være hensiktsmessig å integrere eller lenke til slike ressurser ved utvikling av nettbaserte undervisningsopplegg. På NDLA-nettsiden er det utviklet en rekke eforelesninger hvor du med lyd, bilde og animasjoner får presentert viktige deler av lærestoffet. d. I dialogen mellom student og lærer er det både synkrone og asynkrone muligheter. En asynkron mulighet er at det kan være mulig og tillatt at studentene lager og leverer egne lydfiler på enkelte områder. Spesielt kan studentens refleksjoner gjøres mer levende og innholdsrike om de får uttrykt seg verbalt istedenfor en formell skriftlig drøfting. Bruk av verktøy som kombinerer tale og presentasjoner gir mer effektive presentasjoner, og derved også kvalitativt bedre presentasjoner av studenters arbeid ved innleveringer. 16

12 Den klassiske muligheten for synkron audiobasert kommunikasjon i elæring er telefonkontakt mellom student og lærer. Nyere systemer for videokonferanse gir muligheter til billigere og bedre kommunikasjonsmuligheter som kombinerer tale med presentasjoner og applikasjonsdeling. Slik digital veiledning kan da gjøres som individuell veiledning eller for en studentgruppe eller prosjektgruppe. Flere av videokonferansesystemet har også muligheter for opptak av slike veiledningssekvenser, og disse opptakene kan gjøres tilgjengelig for de involverte studentene eller andre i ettertid. Formålet er å kunne repetere og foreta etterkontroll av de innspillene som kom fram i veiledningssekvensen. 4. METODE Det empiriske grunnlaget for denne artikkelen er et casestudium av nettressursene til NDLA naturfag, og med fokus på brukbarhetsevaluering av disse nettressursene sett fra synsvinkler hos ekspert, lærer og elev. Audiobaserte og multimediale læringsressurser var ett av temaene i et evalueringsprosjekt av læringsressursene i pilotutgaven av NDLA naturfag vinteren Evalueringsarbeidet ble utført i samarbeid mellom nettredaktøren for NDLA naturfag, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Trøndelag forskning og utvikling (TFoU). På forsøkstidspunktet var det 16 aktive lærere som brukte nettressurser fra NDLA naturfag på ulike måter i undervisningen. Vårt evalueringsopplegg var rettet mot brukbarhetsevaluering av nettstedet og nettressursene i NDLA naturfag. Målet med evalueringen var å kartlegge hvordan nettstedet og nettressursene ble brukt og å avdekke svakheter med de tekniske løsningene for nettstedet. Den faglige kvaliteten på nettressursene var ikke en del av vårt evalueringsarbeid. Et viktig mål var altså å komme opp med forslag til forbedringer og alternative løsninger for de to brukergruppene av nettressursene som er naturfagslærerne og elever i videregående skole. I tillegg ble det også gjennomført en ekspertvurdering av to personer ut fra spesifikke heuristikker for vurderinger av nettsteder. Oppsettet for ekspertvurderingene ble basert på Alsos (2003), Nielsen (1994), Schneiderman (1998), Norman (1988,1999) og retningslinjene i WAI-standarden ( For målgruppen naturfagelever i videregående skole gjennomførte vi to ulike vurderingsopplegg. Det ene opplegget var en spørreundersøkelse med deltakelse fra de 300 elevene som var registrert i de 8 pilotklassene for nettressursen. Av disse gikk 258 elever på studieforberedende utdanningsprogram, 41 på yrkesfaglig utdanningsprogram og en elev på påbygningsprogram. Bare fem av elevene var eldre enn år. Det andre vurderingsopplegget var en brukbarhetstest hvor klassen skulle utføre et gitt sett med oppgaver i NDLA naturfag, og rapportere både hvordan de løste oppgaven og sine svar på et eget rapporteringsskjema. Brukbarhetstesten varte i to skoletimer med introduksjon til testen og gjennomføring av testen med observasjon fra to forskere i evalueringsgruppa. Testen ble avsluttet med en oppsummering hvor deltakerne kunne gi muntlig tilbakemelding etter gjennomført test. Dette opplegget ble gjennomført i tre ulike klasser, og totalt deltok 56 elever på denne brukbarhetstesten. De tre klassene var lokalisert ved tre ulike videregående skoler i Trøndelag, og valget på tre klasser fra Trøndelag var hovedsakelig økonomisk betinget ut fra reise/tidsaspekter. Ved pilotgjennomføringen var 16 naturfaglærere involvert. Til disse lærerne ble det sendt ut et eget spørreskjema via e-post, og vi fikk respons fra åtte av lærerne. Dette spørreskjemaet hadde spørsmål relatert til bruk av NDLA naturfag som læringsressurs. Noen brukte NDLA naturfag som hovedlæremiddel i faget, mens andre brukte dette i tillegg til vanlig lærebok i faget. 17

13

14

15 multimedial presentasjon eller en animasjon av en naturfaglig prosess eller forklaringer og sammenhenger mellom begreper for et læringsmål. I vår brukbarhetstest ved de tre skoleklassene brukte vi spesifikke oppgaver for å evaluere elevenes bruk og holdninger til audiomulighetene i NDLA naturfag. En oppgave var å finne fram til en eforelesning om temaet proteiner. I tillegg til å svare på to faktaspørsmål fra læringsobjektet, ble det også spurt om: Tilgjengelighet og funksjonalitet (var det enkelt å finne fram til og bruke eforelesning), Holdninger (hva synes du om denne muligheten i NDLA naturfag) Brukervennlighet (var det enkelt å finne svaret) For oppgaven innen bruk av eforelesning var det 58 % som svarte at det var lett å finne svaret på denne oppgaven og det var 11 % som syntes det var vanskelig. Fra brukbarhetstesten kom det også inn positive og tankevekkende kommentarer fra flere elevene om bruk av eforelesninger: det betyr at jeg får 4 istedenfor 3 i naturfag, det er en av mine favorittlæringskilder på NDLA, det er den beste måten å lære på det er fint å ha et alternativ til den vanlige lesningen Dette understreker at utvikling av læringsressurser som kombinerer tale, animasjoner og tekst er en viktig suksessfaktor for NDLA og andre nettbaserte undervisningsopplegg. Tilsvarende laget vi en oppgave i bruk av digital opplesning som på undersøkelsestidspunktet hadde navnet lytt til tekst. Oppgaven var å bruke denne funksjonen på et tekstavsnitt med en del vanskelige ord, og med følgende spørsmål om brukerfunksjonaliteten på tjenesten: Var det enkelt å finne fram til og bruke lytt til tekst -funksjonen? Hvordan syntes du opplesningsfunksjonen fungerte? Hvor enkelt var det å finne svaret? For denne oppgaven syntes 71 % av elevene at det var lett å finne svaret ved hjelp av opplesningsfunksjonen, men de kunne her også lese teksten samtidig. På den andre siden syntes 17 % at det var vanskelig å finne svaret på denne oppgaven. Mange kommenterte at opplesningsfunksjonen fungerte greit, mens andre hadde innvendinger mot selve brukervennligheten og kvaliteten på denne tjenesten. Blant annet rapporterte noen elever om behov for å kunne regulere opplesningshastigheten. Gjeldende opplesningsfunksjon hadde bare en hastighet, og enkelte elever ønsket en langsommere hastighet på opplesningen. Lyd/tale var også sentralt i undersøkelsens oppgaver med å bruke en animasjon, en videopresentasjon og et pedagogisk spill, men respondentene gir ingen spesifikke innspill på lydressursene for disse læringsressursene. På bakgrunn av vår brukbarhetstest i de tre klassene gav vi følgende råd om videreutvikling og forbedret lydfunksjonalitet for NDLA-naturfag: Våre undersøkelser viste at e-forelesninger er viktige læringsresurser i NDLA-naturfag, og representerer en viktig pedagogisk begrunnelse for å bruke NDLA i skolen. Det bør utvikles flere e- forelesninger, og at tilgjengeligheten til disse tjenestene gjøres mer synlig på nettstedet. Vi foreslo også at e-forelesninger enkelt burde kunne lastes ned til en MP3-spiller eller andre mobile enheter slik at elevene kan lytte til lærestoffet når de har anledning. Vi foreslo videre at opplesningsfunksjonen burde ha regulerbar hastighet slik at eleven selv kan få lest opp teksten i ønsket hastighet. Ut fra våre observasjoner foreslå vi også at elevene bør ha tilgjengelige ørepropper eller hodetelefoner når de skal jobbe effektivt med NDLA naturfag som læremiddel i et læringsfellesskap. 5.3 Tekniske utfordringer med lyd i klasserom Bruk av lydfunksjon i klasserommet kan virke forstyrrende på arbeidsmiljøet, eventuelt at brukerne har ørepropper eller øretelefoner. Vi observerte at mange elever ikke hadde med hodetelefoner på skolen, og måtte låne av hverandre for å utføre oppgavene. En klasse gjennomførte brukertesten på 20

16 skolens datarom. Her var det relativt mange som mislyktes i å spille av lyd på disse oppgavene, enten på grunn av manglende installert funksjonalitet for lyd på datasalens PC-er eller mye styr og ekstraarbeid for læreren som skulle administrere utlån av hodetelefoner. I de to klassene hvor hver elev hadde sin personlige PC, ble lyd i flere tilfeller avspilt med lavt lydnivå slik at de i liten grad forstyrret sine medelever. Noen lånte hodetelefoner av hverandre uten å skape uro i klassen. 5.4 Lærernes innspill til bruk av audiobaserte ressurser i e-læring I spørsmålene til lærerne ble ikke bruk av audiobaserte ressurser tatt opp direkte i undersøkelsen. Flere lærere nevnte imidlertid de audiobaserte ressursene i det åpne spørsmålet om andre forslag til forbedringer på NDLA - naturfag. Lærerne ønsket flere e-forelesninger og animasjoner i utvalgte emner, og en lærer påpekte at elevene benytter dette tilbudet mye og at det er fin trening for prøver i faget. Det ble også klaget på lydkvaliteten på e-forelesningene, og en lærer foreslo to vanskelighetsgrader på e-forelesninger og oppgaver for å kunne differensiere undervisningen. Dette viser altså at lærere som har tilgjengelige audiobaserte læringsressurser, ser en klar nytte av slike ressurser. De ser også behovet for både å øke kvaliteten og kvantiteten av slike læringsressurser. 5.5 Ekspertevaluering av de audiobaserte ressursene Ekspertvurderingen ble gjennomført av to ansatte ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og de har erfaring med tilsvarende brukbarhetsvurdering av andre nettsteder. Våre ekspertevalueringene ble basert på et oppsett av kriterier for ekspertevaluering basert på Alsos (2003), Nielsen (1994), Schneiderman (1998) og Norman (1988, 1999). I dette kriteriesettet er det kun kravene i WAI-standarden som gir vurderingspunkter for audiobaserte ressurser på nettstedet, og her er det spesifikt hensynet til synshemmede (alternative attributter på bilder, kontraster, lyder), hørsel, og bruk av multimedia som kan relateres til audiobaserte ressurser på nettstedet. Svært mange av dagens nettsteder benytter multimediale uttrykk og bruker lyd og tale som kommunikasjonsmiddel opp mot brukeren. Kanskje er tiden inne for å utvikle et utvidet kriteriesett for ekspertevaluering av nettsteder som har et større fokus på multimediale uttrykk og bruk av lyd og tale? I våre ekspertvurderinger i undersøkelsen kommenteres bare kortfattet på punkter i henhold til WAIstandarden når det gjelder de audiobaserte tjenestene på nettstedet. Ekspertvurderingene fremhever det positive i at det finnes en egen tekstopplesningsfunksjon og at det brukes multimediale presentasjoner for å illustrere ulike faglige innholdsmessige konsepter. 6. KRAV TIL TILBUD OM AUDIOBASERTE RESSURSER I E- LÆRING I HØYERE UTDANNING? Utviklingen av NDLA viser hvordan moderne nettbaserte læringsressurser tilpasses behovet til ulike brukergrupper, og spesielt brukere som foretrekker alternativer til tekstbaserte læringsressurser. Høyere utdanning har brukergrupper med tilvarende behov og vår utfordring blir derfor å utvikle våre læringsressurser slik at studenter kan velge audiobaserte læringsressurser. Et naturlig startpunkt er å kreve at læringsplattformene tilbyr en funksjon med Digital opplesning slik at elever og studenter kan få opplest merket tekst i et valgfritt tempo. Denne funksjonen bør også gi muligheter til å generere lydfiler for den oppleste teksten slik at brukeren kan få lastet opp lydfila for avspilling på en MP3-spiller eller andre avspillingsenheter. Jeg mener at en slik funksjonalitet nå må inngå som et MÅ-krav ved anskaffelse og bruk av en digital læringsplattform. Det finnes etter hvert også en rekke eksempler på at tekstbaserte nettressurser er supplert med enkle videopresentasjoner med hovedvekt på brukerveiledninger. Brukerveiledningene til NDLA naturfag er 21

17 gode eksempler på denne type ressurser. Brukervennlig programvare for å lage slike videoressurser har vært på markedet i flere år, og det er flere alternativer å velge mellom. Uninett har gjennom prosjektet ecampus prioritert arbeidet opptak av forelesninger som innsatsområde i 2010 ( I prosjektet vektlegges arbeidet med å finne felles løsninger for medieproduksjon, de forvaltningsmessige grepene og distribusjon av opptak av forelesninger. Prosjektet Læring rett i lomma handler om å gjøre forelesninger tilgjengelige for alle uavhengig av tid og sted, og utvikler ressurser og metodikk på flere sentrale punkter (Kure, 2010). I prosjektet arbeides det med flere aspekter ved digitalisering av forelesninger som å: Presentere en relevant produksjonslinje fra opptak til avspilling. Presentere aktuell programvare for å jobbe med lyd, og å utvikle brukerstøtte for forelesere som ønsker å lage podcast av egne forelesninger. Diskutere overordnede problemstillinger med hensyn til råderett og opphavsretten og opptak av forelesninger. Utvikle en organisasjonskultur i høyere utdanning hvor det er naturlig å lage og publisere podcast av egne forelesninger. Vurdere aktuelle insitamenter som kan fremme en kultur for podcast. Vurdere hvordan merarbeidet ved å lage podcast for undervisning og forelesninger kan honoreres. 7. KONKLUSJON Vår brukbarhetstesting av et utvalg audiobaserte ressurser og multimedieressurser i NDLA naturfag viste at dette var viktige læringsressurser for mange elever og brukere av nettressursene. Tre av fire elever mener at e-forelesninger med lyd, animasjoner og tekst er til god hjelp i læringsprosessen, og 30 % av elevene i undersøkelsen mener at en talesyntesefunksjon er nyttig for egen læring. Gode og relevante audiobaserte nettressurser er også et viktig konkurransefortrinn for NDLA i forhold til konkurrerende læremidler. For noen kunnskapsområder ga spesifikke læringsobjekter med animasjoner og pedagogiske spill gode og varierte læringsmuligheter. Ut fra erfaringene med evaluering av NDLA-naturfag er det viktig å kreve at læringsplattformene tilbyr en funksjon med digital opplesning slik at studenter kan få lest opp aktuell skriftlig informasjon og lærestoff. Videre må det innen e-pedagogikken stimuleres til å supplere lærestoff og undervisningsopplegg med audiobaserte læringsressurser og tjenester. Prosjekter som fremmer oppmerksomhet på produksjonslinje, hjelpefunksjoner, opphavsrett og en organisasjonskultur for økt bruk av audiobaserte læringsressurser er viktige for dette arbeidet. Referanser Alsos, G. (2003) Interaksjonsdesign, Heuristisk evaluering fra et økologisk perspektiv. Nettadresse: [Lesedato: ] Beccue, B., Vila, J. og Whitley, L. (2001) The effects of adding audio instructions to a multimedia computer based training environment. Journal of Educational Multimedia and Hypermedia. 10(1), side Brendan, C; Barron, A.E. og Thompson-Sellers, I. (2008) Audio Use in E-learning: What, Why, When and How? in International Journal on E-learning nr , 4, side Caruso, J.B. og Salaway, G. (2008) Key Findings - The ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology. Educause Center for Applied Research. Nettadresse: [Lesedato: ] 22

18 Coffield, F.; Moseley, D.; Hall, E. og Ecclestone, K. (2004) Learning style and pedagogy in post-16 learning: a systematic and critical review. The Learning and Skills Research Centre, UK. Nettadresse: [Lesedato: ] Kolås, L.; Edvardsen, L.F.H. og Hokstad, L.M. (2008) Bruk av Its learning ved NTNU. NTNU, Program for læring med IKT (LIKT). NTNU-rapport. Kure, B. (2010) Læring rett i lomma. Foredrag på FFO brukerforum 25. Mars Nettadresse: nning/bent%20kures%20innlegg.pdf [Lesedato 28. juni 2010] Mayer, R.E. (2001) Multimedia learning. New York: Cambridge University Press Nasjonal Digital Læringsarena (2010) Brukerveiledning for naturfag. Nettadresse: [lesedato: 14. juni 2010] Nettverksuniversitetet. Årsmeldinger [lesedato: ] Nielsen, J. (1994). Heuristic evaluation. In Nielsen, J., & Mack, R.L. (Eds.), Usability Inspection Methods. New York: John Wiley & Sons. Nettsted: [Lesedato ] Norman, D. (1988) The Psychology of Everyday Things. New York: Basic Books Norman, D. (1999) Affordances, conventions and design. Interactions, may/june 1999, ACM, New York Rambøll (2010). Bruk av It s learning ved NTNU. Evalueringsrapport, versjon 1.1 Reinert, H. (1976). One Picture Is Worth a Thousand Words? Not Necessarily! Fra The Modern Language Journal, volum LX, nr. 4, April 1976 og republisert: [Lesedato: ] Shneiderman, B. (1998) Designing the user interface: strategies for Effective Human-Computer Interaction. Massachusetts: Addison-Wesley/Longman, Reading. Uninett (2010). ecampus program Nettsted: [Lesedato: ] WAI-standard. Nettsteder: [Lesedato: ] og [Lesedato: ] Winn, J.W. (1993) Perception principles. In M. Fleming & H. Levie (Eds), Instructional message design: Principles from the behavioral and cognitive sciences. Englewood Cliffs, NJ. Educational Technology Publications. 23

19 24

NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité

NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011 NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Bendik Bygstad Jørgen Fog Laurence Habib

Detaljer

18. mars 2010, kl. 10 14, Akersgt. 59, møterom D2525

18. mars 2010, kl. 10 14, Akersgt. 59, møterom D2525 Referat fra møte i styret for NOKOBIT 2010 18. mars 2010, kl. 10 14, Akersgt. 59, møterom D2525 Tilstede: Jon Iden Jon.Iden@nhh.no Laurence Habib Laurence.Habib@hio.no Laila J. Matberg lj@hinesna.no John

Detaljer

NOKOBIT 2012. Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Universitetet i Nordland 19. 21. november 2012

NOKOBIT 2012. Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Universitetet i Nordland 19. 21. november 2012 NOKOBIT 2012 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi ISSN 1892-0748 ISBN 978-82-321-0185-6 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2012 Universitetet

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet Om selve prosjektet Resultater Erfaringer Artikkel i dagens næringsliv Det handler om Podcast Podcast =

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse. Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010 Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Kvalitetskrav til løsninger

Kvalitetskrav til løsninger Prosjektoppgaven Kvalitetskrav til løsninger Noen retningslinjer for å styre beslutningene deres finnes i form av hva brukere forlanger av software (og hardware): Brukbarhet. - Produktet skal være selvforklarende

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer høsten Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge for nettbasert

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca Visualisering i undervisningen 23.10.07 Tone Dyrdal Solbrekke og Trond Haugerud Program 23.10.07 12.15 ca 14.00 Velkommen, hvem er vi? Representasjoner og visualiseringer Oppgave til neste gang Ca 14.15

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

Den snakkende pennen. Leketøy eller verktøy for læring?

Den snakkende pennen. Leketøy eller verktøy for læring? TEMA: ikt Den snakkende pennen Leketøy eller verktøy for læring? n av vibeke bjarnø og eli gjølstad Selv om digital kompetanse i dag skal være en del av lærerutdanningen, har det ikke vært så vanlig å

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går

Detaljer

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014 MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI 1 Agenda Prosjektidé og kontekst Hvorfor prosesskriving Hvorfor wiki Erfaringer Evaluering Videreføring 2 Wikipedia Utgitt av ideell organisasjon

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst Kurskategori 3: Design av IKT- systemer Normalt vår, 14/15: høst Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge

Detaljer

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Utkast pr. 22.02.06 Undervisningsteknologi i seg selv er et begrep en kan gi stor plass for å diskutere ulike aspekter av. Det er allikevel

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Children s search on web

Children s search on web Children s search on web Marte Hellum Olaisen Tove Rodahl (Effat Alizadeh) Muntlig eksamen 02.12.2009 1 Roller Rapport Redaktøransvar med levering: Marte Innholdsbidrag: Marte og Tove Teori og henvisninger:

Detaljer

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014 DIGITALISERING I UH-SEKTOREN DigiEx, Handelshøyskolen BI Prosjekt 2014, 13. November, 2014 Kontaktinformasjon Insert contact picture Karin Brennholm Prosjektleder digital eksamen karin.b.brennholm@uit.no

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching

Detaljer

HVORDAN LYKKES MED WIKI SOM PEDAGOGISK VERKTØY? Svend Andreas Horgen, HiST Hugo Nordseth, HiNT

HVORDAN LYKKES MED WIKI SOM PEDAGOGISK VERKTØY? Svend Andreas Horgen, HiST Hugo Nordseth, HiNT HVORDAN LYKKES MED WIKI SOM PEDAGOGISK VERKTØY? Svend Andreas Horgen, HiST Hugo Nordseth, HiNT INNHOLD Hva er en wiki? Bruksområder for wiki Hvordan lykkes med bruk av wiki ut fra den didaktiske relasjonsmodellen

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Det usynlige intranett

Det usynlige intranett Oslo Universitetssykehus, 1921 Det usynlige intranett Ingjerd Straand Jevnaker OSLO STAVANGER BERLIN 52 ANSATTE DATA & IT VISUELL KOMMUNIKASJON ØKONOMI MEDIA, KOMMUNIKASJON & MARKEDSFØRING SAMFUNNS- &

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø:

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Utforming og tilrettelegging av studiet undervisningssituasjonen I utformingen av emne må faglærer forstå hva som skal

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Kongsvinger dag 5 22.11.2013

Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Enda mer Ny Giv? Er det mulig? Hva i all verden skal vi gjøre i dag? Sikker noe lesegreier? Plan: Vi ser litt mer på MUNTLIGE FERDIGHETER og DIGITALE FERDIGHETER Fokus: god

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Bruk av it s learning

Bruk av it s learning Bruk av it s learning Hva er it s learning? It's learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i skolen. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

INF2270 Datamaskinarkitektur

INF2270 Datamaskinarkitektur Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe BIBLIOTEKARENS TIME Irene Hunskår SMH-seminar Trondheim 28.oktober 2008. Bakteppe Innføring av kunnskapsbasert praksis i ein vidareutdanning Timeplanen lagt for semesteret Ingen planlagt undervisning for

Detaljer

FORRETNINGSsystemer & HR

FORRETNINGSsystemer & HR Skandinavias største konferanse og utstilling av Forretningssystemer, HR-system, BI og CRM system 25 utstillere, 40 forskjellige systemer og et rikholdig konferanseprogram KSagenda, Haakon VIIs gate 9,

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Veiledningsteknologi -

Veiledningsteknologi - Veiledningsteknologi - et bidrag til kvalitetsheving i praksisveiledningen? Cato R.P. Bjørndal (UIA) og Petter Mathisen (UIT) Agenda 1. Introduksjon 2. Nettbrett i praksisveiledningen - et eksempel på

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

GOLEM. Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium

GOLEM. Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium GOLEM Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium Litt om Golemlegenden Tverrinstitusjonelt samarbeid Tjalve Madsen, Høgskolen i Bergen Anne-Margrethe Sønneland, Diakonhjemmets

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Beat the Competition. Forelesning 17. januar, Utvikling av interaktive nettsteder

Beat the Competition. Forelesning 17. januar, Utvikling av interaktive nettsteder Beat the Competition Forelesning 17. januar, Utvikling av interaktive nettsteder Victory at all costs, victory in spite of all terror, victory however long and hard the road may be; for without victory,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Høringssvar til NOU 2014:5. MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning 1. Innledning Forleggerforeningen

Detaljer