Kommunedelplan for sykkel i Farsund Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning HØRINGSUTGAVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for sykkel i Farsund 2015-2025. Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning HØRINGSUTGAVE"

Transkript

1 Kommunedelplan for sykkel i Farsund Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning HØRINGSUTGAVE Dato:

2 Forord Farsund kommune har i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen utarbeidet forslag til kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet og øke sykkelfokuset. Prosessen med å lage planforslaget har vært åpen slik at beslutningsgrunnlaget er godt forankret. Underveis i planprosessen har det vært fokus på god informasjonsformidling og medvirkning fra innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Det har vært stort engasjement og godt samarbeidsklima i prosjektgruppa, samarbeidsrådet og referansegruppa, noe som har bidratt til gode diskusjoner og en god prosess. Omlandsveien. Foto: Christian Landmark 2

3 Sammendrag Regjeringen har som mål å øke den nasjonale sykkelandelen fra dagens 4-5 % til 8 % innen 2023 og at 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Farsund kommune ønsker et miljø som innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid og å prioritere trafikksikkerhet. For å unngå konflikter er det viktig at arealplanleggingen hele tiden er i forkant av utviklingen. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet og øke sykkelfokuset i Farsund. Planen fastsetter framtidig arealbruk for sykkel og er juridisk bindende. Det medfører at nye tiltak i området eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. Kommunedelplanen for sykkel i Farsund kommune vil bli en overordnet plan for sykkeltemaet og består av et arealplankart med bestemmelser, kart over sykkelnettet, handlingsdel og en planbeskrivelse med konsekvensutredning, risikovurdering og formingsprinsipper. Samfunnsmålet i planen er at et sammenhengende sykkelnett i Farsund skal være trafikksikkert, attraktivt og effektivt, slik at flere bytter ut bilen fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel, helse og miljø. Basert på samfunnsmålet er det i planen beskrevet flere effektmål. Planforslaget legger opp til et sammenhengende sykkelnett mellom sentrale målpunkt i kommunen. Dette vil bidra til at flere barn og unge begynner å sykle, og at flere bilister velger sykkel. Ferdig utbygd sykkelnett i Farsund vil gjøre sykkelen til det foretrukne fremkomstmiddelet for flere. Standarden på sykkelnettet i Farsund er planlagt med tilstrekkelig areal for å kunne drifte og vedlikeholde anlegget både sommer og vinter. Farsund har et godt klima, gunstig topografi, vakre omgivelser og overkommelige avstander noe som gjør kommunen godt egnet for hverdagssykling. Kommunen vil også kunne oppnå økt andel sykkelturisme dersom det tilrettelegges for dette. Folkemøte og planprosessen har vist at det er et godt sykkelengasjement i kommunen. Et ferdig utbygd sykkelnett vil ha god måloppnåelse i forhold til effektmålene satt i denne planen. Rammer, arbeidsmetode og premisser for planarbeidet for kommunedelplan for sykkel i Farsund følger av fastsatt planprogram, vedtak PS84/2014, 18. desember

4 Innhold 1. Hva omfatter kommunedelplanen for sykkel i Farsund? Bakgrunn og mål for kommunedelplanarbeidet Bakgrunn for planarbeidet Mål for planen Premisser for planarbeidet Arbeidsmåte for planlegging av hovednett for sykkel Hvordan defineres hovednett for sykkel Medvirkning Grunnlaget for valg av type sykkeltiltak Beskrivelse av sykkeltiltak Vurdering av konsekvenser for hovednettet for sykkel Metode for vurdering av konsekvenser, risiko og sårbarhet Sykkeltema Miljøtema Samfunnstema Hovednett for sykkel i Farsund Eksisterende løsninger som videreføres Oversikt over planlagt hovednett for sykkel i Farsund Gangveg Forslag som ikke er tatt inn i planforslaget Forhold til andre planer, mål og retningslinjer Strekningsvis vurdering av konsekvenser Fv. 43 Lyngdal-Farøy Fv. 465 Kjørrefjord Bjørnestad Fv. 43 Kjørrefjord-Røssevika Fv. 43 Høyland-gangfelt Vanse kirke Fv. 678 Vanse kirke- Omlandsveien Fv. 655 Vanse skole Minde Fv. 43 Gangfelt Vanse kirke - Tingvollen Fv. 463 Vanse sentrum Skeimeveien Fv. 463 Skeimeveien Maberg Fv. 654 Langeland Vere Fv. 675 Vere-Stave

5 13. Lista flyplass indre veg Fv.675/Fv.463 Stave - Toppveien Fv. 43 Vågsvoll - Lista fyr Fv. 43 Havneveien Tjørveneset Fv. 43 Tjørveneset - Tingvollen Fv. 651 Brynåsen Lunde Fv. 664 Husebysanden - Loshavn Lundevågen syd-fjellestad Mosvoldveien Listerveien Fjellestad Sundeveien Sundeveien-Lauervik terrasse Klinkleet--Furuholtet Fjellestad Livdekrona Livdekrona Sundsodden Antatte virkninger av ferdig utbygd sykkelnett Samlet konsekvens for syklist/bruker Samlet konsekvens for miljø Samlet vurdering av samfunnstemaene Sikring av areal og utforming av framtidig hovednett for sykkel Arealplankartet og bestemmelser Prioritering av strekninger i hovednett for sykkel i Farsund Metode for prioritering av strekninger Prioritert rekkefølge Finansiering av sykkeltiltak i Farsund Drøfting av måloppnåelse i prosjektet Anbefaling for videre arbeid med sykkel i Farsund Utarbeide handlingsplan Referanser Vedlegg

6 1. Hva omfatter kommunedelplanen for sykkel i Farsund? En kommunedelplan er en overordnet plan som angir hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområde planen omfatter, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) Planen fastsetter framtidig arealbruk for området, og kommunestyrets vedtak er juridisk bindende. Det medfører at nye tiltak i området eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. I dette konkrete tilfellet gjelder temaet sykkel og planområdet er sentrale områder i Farsund kommune. Kommunedelplanen for sykkel i Farsund kommune vil bli en overordnet plan for sykkeltemaet og består av følgende deler: - Arealplankart med bestemmelser (juridisk bindende, eget dokument) - Kart over hovedsykkelnettet i Farsund (eget dokument) - Planbeskrivelse inkludert konsekvensutredning og vurdering av risiko og sårbarhet (dette dokumentet og vedlegg 1) - Handlingsdel (eget dokument) - Risikovurdering av kommunedelplan for sykkel (eget dokument) - Formingsprinsipper (eget dokument) Tidsperspektivet på kommunedelplanen er 10 år. I plansammenheng er 10 år et relativt langt tidsperspektiv, og planen vil da være moden for revidering. Infrastrukturtiltakene i planen er kostbare tiltak, og i denne planen følger det ikke med noen midler. Det er derfor vanskelig å sette nøyaktig årstall på når sykkelnettet kan være ferdig utbygd. Kommunedelplanen for sykkel tar høyde for en betydelig økning i antall syklende i årene som kommer. Planen viser et sammenhengende sykkelnett i/mellom tettstedene, i tillegg til andre viktige målpunkt som arbeidsplasskonsentrasjoner, rekreasjonsområder, skoler, boligområder, idrettsanlegg og friluftsliv. Sykkelnettet skal utformes slik at det er trygt, effektivt og komfortabelt å sykle for alle typer syklister. Gjennom alle planfasene vil det legges vekt på å få til sykkelløsninger som er trafikksikre og universelt utformede. Gående er ikke målgruppen for planen, men en del tiltak vil gi bedre forhold for både gående og syklende slik at konfliktene mellom disse to trafikantgruppene reduseres. Handlingsdelen vil bestå av sykkeltiltak som kommunen ønsker å gjennomføre i løpet av en 4 års periode. Dette kan være kampanjer, informasjonstiltak eller enkle sykkeltiltak. Handlingsdelen bør legges inn i Farsunds kommunes økonomiplan og rulleres årlig. 1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan og bygningsloven). LOV

7 2. Bakgrunn og mål for kommunedelplanarbeidet 2.1 Bakgrunn for planarbeidet I Nasjonal transportplan 2 er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert, da en ser at en kan oppnå både miljø-, helse- og økonomiske gevinster med å flytte flere reiser fra bil til sykkel. Regjeringen har som mål å øke den nasjonale sykkelandelen fra dagens 4-5 % til 8 % innen 2023 og at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Videre er det mål om å doble sykkelandelen i byer og tettsteder. Nasjonal sykkelstrategi 3 er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ), og strategien er en del av Nasjonal transportplan. Målet er at trafikkveksten i byer og tettsteder skal tas via sykkel og kollektiv i stedet for bil. I følge Regionplan Agder er sykkel- og fotgjengertrafikk en viktig del av en fremtidsrettet transportstrategi sett fra et klima-, reiselivs- og folkehelseperspektiv. Det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og for sykkel som transportmiddel. I byene bør det planlegges og bygges ut et hovedsykkelnett. Dette vil legge grunnlag for redusert bilkjøring. For å øke hverdagsaktiviteten ønsker Vest-Agder fylkeskommune at det tilrettelegges og stimuleres til at befolkningen kan være fysisk aktive i sine daglige gjøremål. Tiltak som bidrar til økt gåing og sykling til hverdagsaktiviteter som arbeid og skole, er gode eksempler på dette 4. Farsund kommune har vedtatt kommunal planstrategi for perioden I dette vedtaket står at kommunestyret ser positivt på at det vil bli utarbeidet en kommunedelplan for sykkel. Kommuneplanen for Farsund har bl.a. fokus på folkehelse og trafikksikkerhet. Kommunen ønsker et miljø som innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid og å prioritere trafikksikkerhet. Arealkonflikter skal forebygges ved at arealplanleggingen hele tiden er i forkant av utviklingen. Farsunds kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg har fokus på fysisk aktivitet som et virkemiddel for å fremme befolkningens helse, trivsel og livskvalitet. Et av planens delområder er tur- og sykkelstier. Her er målet et allsidig og attraktivt nett av tur og sykkelstier fordelt over hele kommunen. Farsund kommunens trafikksikkerhetsplan har visjon om et trygt lokalsamfunn hvor det arbeides bevisst for å redusere sårbarheten for mennesker i trafikken. Dette skal både gjøres gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid og gjennom fysisk tilrettelegging. 2 St. meld. Nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan Statens vegvesen Vegdirektoratet (2007), Nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel 4 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , Vest-Agder fylkeskommune 7

8 2.2 Mål for planen I tråd med planprogram, som ble fastsatt , er det satt følgende mål for kommunedelplan for sykkel i Farsund: Samfunnsmål Et sammenhengende sykkelnett i Farsund skal være trafikksikkert, attraktivt og effektivt, slik at flere bytter ut bilen fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel, helse og miljø. Effektmål Flere barn og unge begynner å sykle, noe som fører til mindre biltransport og bedre folkehelse. Flere bilister velger sykkel, noe som fører til bedre folkehelse og reduksjon av klimautslipp. Et sammenhengende, trafikksikkert, attraktivt og effektivt sykkelnett i og mellom sentrale deler av kommunen. Skille syklende og gående der det er behov. Effektive og trafikksikre overganger mellom ulike løsninger. Resultatmål Det vedtas en kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune med juridisk bindende arealplankart og tilhørende bestemmelser, som sikrer areal til bygging av sykkelnettet på kort og lang sikt. I tillegg skal det vedtas en handlingsdel. 2.3 Premisser for planarbeidet Rammer, arbeidsmetode og premisser for planarbeidet for kommunedelplan for sykkel i Farsund følger av fastsatt planprogram ( , PS84/2014). I planprogrammet står det, blant annet, utfyllende om nasjonale, regionale og kommunale premisser for kommunedelplanarbeidet, fremdrift og organisering av planarbeidet. Forslag til planprogram var til offentlig ettersyn i perioden 1. september til 17.oktober 2014, og det ble avholdt et åpent informasjons- og dialogmøte 8. oktober Til sammen kom det inn 23 skriftlige innspill til planprogrammet. Det tas sikte på at planarbeidet vil bli gjennomført og ferdigstilt i løpet av

9 3. Arbeidsmåte for planlegging av hovednett for sykkel 3.1 Hvordan defineres hovednett for sykkel For å definere et sykkelnett begynner en med å innhente kunnskap om eksisterende planer og planlagt utvikling. Sentrale målpunkt i kommunen som boligområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder, lek/idrettsarenaer og friluft/turistattraksjoner blir definert. Dette danner grunnlaget for en overordnet analyse av kommunen og hvordan transportstrømmene beveger seg. For et hovednett for sykkel er det viktig å se på potensialet, og hvem det skal betjene. I denne planen er det fokus på barn, unge, og på arbeidsreisende hvor hverdagsaktiviteten er førende. Farsund har mange flotte natur- og kulturområder slik at sykkelnettet også vil tilrettelegge for friluftsliv og turisme. I Farsund er det tre sentrale områder: Farsund by, Vanse og Vestbygda. Disse stedene er forbundet med en sørgående og en nordgående veg som går mellom Farsund og Vanse, og mellom Vanse og Vestbygda, noe som gjør at vegsystemet har et mønster som et 8-tall. På folkemunne blir dette kalt «åtte-tallet». Det er langs dette vegsystemet mesteparten av aktiviteten i kommunen er. Videre er det en veg som kommer østfra fra Lyngdal til Farsund by. Dette er hovedvegen for transport som kommer østfra. Tungtrafikk som skal fra Farsund og vestover til Flekkefjord/Stavanger vil ta vegen fra Kjørrefjord til Hanersund og videre vestover. Det ble gjennomført sykkelbefaring i august Sentrale personer innenfor dette planarbeidet, både fra kommunen og Statens vegvesen, syklet store deler av planlagt sykkelnett. Registeringer som ble gjort på befaringen ble lagret digitalt via en sykkelbefaringsapp. Opplysninger om ulykkessituasjonen over en ti årsperiode ( ) ble analysert. I denne perioden har det totalt sett vært 133 trafikkulykker i Farsund, hvor hovedvekten har vært i Vanse, Farsund by og langs Fv. 43, jf. figur 3.1. I denne perioden har det vært tre sykkelulykker hvor tre ble lettere skadd. Den ene sykkelulykken var på Fv. 43 i Farsund by, den andre på Fv. 651 i Vanse og den tredje på Fv.43 sør for Bausje. 9

10 Figur 3.1. Ulykkessituasjonen i Farsund for perioden , alle trafikkulykker 10

11 3.2 Medvirkning Det har vært et stort fokus på å få involvert folk i kommunen så tidlig som mulig i planprosessen. Det å få innspill og kunnskap i begynnelsen av planarbeidet er essensielt for å kunne planlegge et funksjonelt og attraktivt sykkelnett. Det er viktig å skape forståelse for planen, hvorfor den lages, viktigheten og virkninger av den. I tillegg er planarbeidet en god mulighet til å spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. For å sikre medvirkning fra ulike aktørgrupper og enkeltpersoner er det blitt informert aktivt. Alle offentlige høringsinstanser har fått tilsendt brev med varsel om oppstart og høringsdokumenter. Dette gjelder også kommunale råd slik som eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. For å involvere barn og unge har ungdomsrådet og barn og unges representant fått planprogrammet til høring. Informasjon har blitt publisert via annonser i avis og digitale medier. I tillegg har Farsund kommune opprettet en lokal, kommunal ressursgruppe for dette planarbeidet bestående av kommuneplanlegger, folkehelsekoordinator, planlegger teknisk drift, rådgiver teknisk drift, Lister friluftsråd og skolefaglig rådgiver. Under høringsperioden for planprogrammet ble det avholdt et informasjons- og dialogmøte tidlig i prosessen med fokus på sykling, sykle til jobb og i hverdagen. Her ble det orientert om planarbeidet og et tidlig forslag til sykkelnett ble lagt frem. Fremmøtte fikk muligheten til å tegne sine forslag og løsninger inn på A1-kart. Det var også lagt frem ark hvor de kunne skrive sine forslag og gi dem direkte til kommunen som et skriftlig innspill til planarbeidet. Det var over 40 personer som deltok på møte, og alle innspill som kom opp er blitt nøye vurdert ut fra sykkelfaglige kriterier. Figur Bilde fra informasjons- og dialogmøte, høsten

12 3.3 Grunnlaget for valg av type sykkeltiltak Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming og håndbok V122 sykkelhåndboka beskriver hvilke mål som skal legges til grunn for planlegging og bygging av et sykkelnett. Det er et nasjonalt mål å utvikle et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder. Følgende er tillagt vekt ved valg av prinsippløsninger i sykkelplanen for Farsund: Framkommelig og attraktiv reiseveg for transportsyklister/ arbeidsreisende Sikker og effektiv skoleveg Skille kjørende, gående og syklende Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper Det finnes i hovedsak tre prinsipper for type sykkelanlegg som bør legges til grunn ved valg av løsning: Syklister er kjørende Forskjellig regelverk gjelder avhengig av om syklisten ferdes på fortau, i kjørebanen eller på sykkelveg. I henhold til trafikkreglene er syklister kjørende når de sykler i kjørebanen eller i sykkelfelt. Det er derfor viktig å utforme sykkelanlegg som bygger opp om det gjeldende regelverket. Kontinuitet i tilbudet Ved valg av løsning er det ikke nok å se på en gate eller en kort del av en sykkelrute. Overgangen mellom forskjellige typer sykkelanlegg må vurderes nøye. Systemskifter betyr at en type sykkelanlegg slutter og en annen starter, og kryssområder er ofte kritiske punkter langs en sykkelrute. Dette bør markeres på en oversiktlig og naturlig måte. Valg av side på sykkeltiltaket er derfor også en viktig vurdering på dette planstadiet. Syklende og gående bør skilles i områder med mye aktivitet Gående er den svakeste gruppen i trafikkbildet. Sykling på fortau er tillatt på visse vilkår, men kan skape problemer for gående. For å unngå konflikter mellom gående og syklende, bør det i størst mulig grad være separate tilbud til forgjengere og syklister i sentrumsnære områder hvor det kan være en høy aktivitet av myke trafikanter, f.eks. inn mot skoler. For å vurdere type tiltak tar en utgangspunkt i: Dagens situasjon som grunnlag for valg av tiltak (ÅDT, fartsgrense, områdetype) Potensialet for gående og syklende er grunnlaget ikke dagens sykkelbruk. Fremtidig regulert utvikling i kommunen (fremtidige boligfelt, næringsområder, skoler o.l.) er tatt hensyn til ved vurdering av potensialet. Alle strekningene er vurdert ut fra tabell 3.1, og som danner grunnlag for valg av type tiltak. 12

13 Tabell 3.1. Kriterier for valg av tiltak 13

14 3.4 Beskrivelse av sykkeltiltak Sykkelnettet i Farsund består av 26 planlagte strekinger, jf. kap Basert på de overordna føringer på de ulike strekningene er følgende tre sykkeltiltak valgt for sykkelnettet i Farsund: Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Sykkelfelt med fortau Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg er en løsning som anbefales der det ikke er så mange gående, fordi det er en løsning der de myke trafikantene deler samme areal. Løsningen anbefales ved få kryss / avkjørsler, og med fartsgrense opp til og med 80 km/t og lav ÅDT. Løsningen gir en trygghetsfølelse, særlig for skolebarn. Figur 3.3 Tverrsnitt av gang- og sykkelveg Figur 3.4. Gang- og sykkelveg. Foto: Birgith J. Reinskås 14

15 Sykkelveg med fortau Sykkelveg med fortau anbefales på strekninger med få kryss og avkjørsler, og med fartsgrense opp til og med 80 km/t. Tiltaket anbefales på strekninger med mange gående og syklende, hvor det er behov for å skille de myke trafikantene for å få en trafikksikker og effektiv løsning. Figur 3.5 Tverrsnitt av sykkelveg med fortau. Figur 3.6. Sykkelveg med fortau. Foto: Ingvild M. Lindaas 15

16 Sykkelfelt med fortau Sykkelfelt med fortau er løsningen som anbefales i sentrale områder med mange kryss, avkjørsler og mange gående. Syklende får sitt eget felt i kjørebanen, og sykler samme veg som biltrafikken uten å være til hinder. Løsningen skiller de ulike trafikantene, noe som gir en trafikksikker og effektiv løsning. Sykkelfelt kan brukes opp til og med 50 km/t. I tillegg til løsningen med sykkelfelt skal det også være et tilbud til gående og syklende med lav fart, dvs. et langsgående fortau. 3.7 Tverrsnitt av sykkelfelt med fortau. Figur 3.8. Sykkelfelt med fortau. Foto: Jan Aabø 16

17 4. Vurdering av konsekvenser for hovednettet for sykkel Formålet med konsekvensutredning, jf. pbl 4-2, er å sikre at miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Konsekvensutredningen skal beskrive; Hvilke viktige miljø- og samfunnsverdier det finnes innenfor utredningsområde. Hva slags virkning utbyggingen kan få for disse verdiene. Hva kan gjøres for å avbøte på negative virkninger? Konsekvensutredningen skal utarbeides samtidig med kommunedelplanen og være et grunnlag for vurderinger og sikre at rett løsning er valgt. Hensikten med konsekvensutredningen er å tydeliggjøre konsekvensene av tiltakene som foreslås i kommunedelplanen. Det er funnet hensiktsmessig å innarbeide aktuelle risikovurderinger i konsekvensutredningen. Risikoen vurderes for relevante hendelser innen sykkelplanlegging; trafikksikkerhet, forurenset grunn, grunnforhold, støv og støy fra biltrafikk, flom, skred og ras. For hver strekning blir det gjort vurderinger på om det er behov for å gjøre tiltak for at strekningen skal kunne egne seg til utbyggingsformålet sykkel. I planbeskrivelsen (dette dokumentet) er konsekvensen og risikoen for hver enkeltstrekning vist med farge i tabellen under beskrivelse av strekningen. Ufyllende informasjon om konsekvens og risiko er beskrevet i vedlegg 1 til planbeskrivelsen «Utfyllende konsekvensvurderinger og risiko og sårbarhetsanalyse». 4.1 Metode for vurdering av konsekvenser, risiko og sårbarhet Følgende hovedtema, med tilhørende undertema er belyst i konsekvensutredningen; Sykkel (bruker) Miljø Samfunn Kriteriene som avgjør hvilken konsekvensgrad som gjelder for de ulike strekningene er vist under hvert tema for sykkel og miljø, jf. kapittel 4.2 og 4.3. For samfunnstemaene er det brukt en metode for gradering av risiko som blir beskrevet i kapittel 4.4. På den måten er ROS-analysen blitt innlemmet i konsekvensutredningen og anbefalingen. Hver foreslåtte sykkelstrekning beskrives med hva slags tiltak som er planlagt, omfanget av endringene og hvilken konsekvens tiltakene medfører. Tabell 4.1, 4.2,og 4.3. Sammenligne med dagens situasjon Konsekvensutredningen er gjort med sammenligning mot dagens situasjon, og baserer seg på eksisterende kunnskap som er hentet fra databaser, lokalkunnskap og kart. Sykkelbefaringer er gjennomført for å supplere eksisterende informasjon. 17

18 For å komme frem til konsekvensen for de ulike temaene (sykkel, miljø og samfunn), sammenligner en dagens situasjon mot antatt tilstand der planen er realisert og tatt i bruk. Dagens situasjon kan også omtales som referansesituasjonen. Sammenlignet med nullalternativet som blir benyttet i konsekvensutredning av vegplaner, jf. HB V712, antas det å være tilstrekkelig for sykkelplaner å referere til planleggingsåret, ikke åpningsåret slik som i vegplaner. Dette er fordi det vil være vanskelig/ umulig å anta når de ulike tiltakene får finansiering og kan forventes å stå ferdig. I tillegg er det vanskelig å beregne/ beskrive kostnader for en fremskrevet dagens situasjon. Uten bygging av tiltaket, vil det som oftest ikke bli gjort vedlikehold eller lagt til rette på en måte som gagner de syklende, og det vurderes derfor som mest beslutningsrelevant å bruke dagens situasjon som referansesituasjon. Vedtatte, eksisterende reguleringsplaner som omfatter sykkelanlegg som henger sammen med kommunedelplanens nett, vil ikke bli utredet. Utredningsområde I kommunedelplanen er det bestemt hvilken side tiltaket skal være på. I videre planlegging må en vurdere om inngrepet bør skje på samme side, eller om en bør sideforskyve vegen slik at inngrepet kommer på motsatt side. Vurderingene på kommunedelplannivå tar derfor utgangspunkt i hva slags verdier og hva som er mulig omfang av tiltaket innenfor et fastsatt utredningsområde. Utredningsområdet varierer fra 10 til 15 meter fra senterlinjen i kjøreveg og ut til begge sider. Bredden på utredningsområdet avhenger av om traséen ligger i tettbygd område (10 m) eller om den ligger i spredtbygde område (15 m), jf. figur 4.1 og 4.2. Om utredningsområdet til tiltaket er definert som tettbygd eller spredtbygd er beskrevet i kapittel 5.5, i skjemaet for hver enkelt strekning. Figur 4.1. Utredningsområdet for konsekvenser innenfor by/tettbygd strøk -10 m fra senterlinje kjøreveg på hver side. 18

19 Figur 4.2. Utredningsområdet for konsekvenser i spredtbygd strøk -15 m fra senterlinje kjøreveg på hver side. Utredningsområdet utgjør det antatt maksimale arealbehov til permanent og midlertidig bygging av sykkeltiltakene. 4.2 Sykkeltema Sykkeltemaet kan deles inn i fremkommelighet og reiseopplevelse for syklisten, jf. tabell 4.1. Fremkommelighet er vurdert ut fra faktorene som påvirker syklistene mest: Skille mellom trafikantgrupper (adskilte areal mellom kjøretøy, sykkel og fotgjenger), noe som bedrer fremkommeligheten for syklister. For å unngå dobbeltvekting er trafikksikkerheten ved skille mellom trafikantgrupper vektet under samfunn. Tilrettelegging for sykling til viktige målpunkt (arbeid, skole, fritid). Antall kryss og avkjørsler påvirker trafikksikkerheten og hastigheten man kan sykle i. Kryss og avkjørsler gir større risiko for konflikt mellom syklist og bilist. Syklisten må være mer observant og vil måtte stoppe flere ganger, noe som hindrer god fremkommelighet for syklisten. For å unngå dobbeltvekting er trafikksikkerhet ved kryssing av kjøreveg er vektet under samfunn, mens fremkommelighet er under sykkeltema. Lengde på strekningen påvirker bruk av tid og krefter. Lange strekninger gjør at syklisten må bruke mer tid og krefter. Syklistene er mer sårbare for lengde og stigning, enn bilistene. 19

20 Stigning påvirker også sykkelhastighet. Bratte strekninger gir stor fart for syklisten. God sikt er derfor viktig. Bratte motbakker gjør det mindre attraktivt å sykle og lettere å velge bil. Stigning vil også ha betydning for universell utforming. Reiseopplevelse er vurdert ut fra faktorene: Opplevelse av trygghet. Dersom syklister føler en opplevelse av trygghet vil dette øke attraktiviteten og antall brukere. Trygghetsfølelsen er «opplevd» trygghet, og er ikke det samme som «reel trygghet» eller «trafikksikkerhet». Opplevelsen er individuell, basert på erfaringer. Hovedvekten vil oppleve trygghet når det er mulighet for kontakt med andre folk i nærheten, og at noen kan følge med på hva som eventuelt kan skje, da i form av andre biler, folk eller bebyggelse. Støy og støv fra biltrafikk. Dette er faktorer som spiller inn på syklistens reiseopplevelse og attraktiviteten for å velge sykkel. Under dette punktet ligger også virvling av løv, kummer i anlegget mm. Synsinntrykk. Dette går på om strekningen har en god eller dårlig visuell opplevelse av landskap og arkitektur. Vurderingene er gjort på hver av de foreslåtte sykkellinjene og konsekvensen vurdert ut fra hvor godt kriteriene er oppfylt, jf. tabell 4.1 Virkninger for syklister/bruker av hele planforslaget er vurdert under kapittel

21 Tabell 4.1 Graderingsskala av konsekvenser med utgangpunkt i aktuelle sykkeltema For å fremstille et bilde av dagens situasjon før vurdering av tiltak, er det hentet inn data og informasjon for hver rute i planbeskrivelsen. Denne informasjonen gjelder strekningsnavn, områdetype, lengde på rute, trafikkmengde, fartsgrenser, dagens tilbud for myke trafikanter, faremomenter og ulykker. Strekningsnavn, områdetype, dagens tilbud og faremomenter er hentet fra lokal kunnskap og sykkelbefaring utført av prosjektgruppa. Fartsgrenser, trafikkmengde og ulykker er 21

22 hentet ut fra NVDB, Nasjonal vegdatabank. Informasjon om kryss og avkjørsler og lengde er hentet ut ifra vegbilder av 2013 og 2014 som Statens vegvesen har digitalt gjennom sitt program ViaPhoto. 4.3 Miljøtema Under miljø ligger temaene: naturmangfold (naturmiljø), tap av dyrket mark (naturressurs), kulturmiljø, landskapsbilde/bybilde og nærmiljø og friluftsliv. Disse blir vurdert ut fra en graderingsskala av konsekvenser, jf. tabell 4.2. Det er en rute som er gradet med oransje med røde striper og en rute som er gradert gul med oransje striper. Dette er et mellomtrinn mellom gradene, hvor konsekvensen ligger mellom disse fargene. Tabell 4.2. Graderingsskala av konsekvenser med utgangpunkt i aktuelle miljøtema 22

23 Naturmangfold (naturmiljø) Naturmiljø omhandler verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Siden dette er tiltak rettet mot sykkel har det ikke relevant å vurdere påkjørsler, luftforurensing og avrenning til vann i driftsfasen. Kunnskapen om naturmangfold baserer seg på eksisterende data som ligger i innsynsløsningene Naturbase (www.naturbase.no) og Artsdatabanken (http://artsdatabanken.no). Opplysningene er hentet fra databasene i perioden februar I henhold til naturmangfoldloven (nml) 7 skal prinsippene i nml 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningene. Disse punktene blir omtalt generelt for kommunedelplanen i kapittel 5.7. Vurderingen av naturmangfold er basert på korridorene for tiltaket (jf. nml 8) med utredningsområde som avgrensing. Tap av fulldyrka mark (naturressurs) Naturressurser omhandler ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer. På dette overordnede plannivået er vurderingene av naturressursene konsentrert til tap av fulldyrka mark. Tapet er vurdert ut fra hvilke side tiltaket er plassert med selve tiltaket + 3 meter grøft. Dette for å synliggjøre eventuelt maksimalt arealtap. Det er ikke skilt mellom arealer som er fulldyrka per dags dato, og arealer som ikke er fulldyrka, men som har potensiale til å bli det. Skog er ikke beslutningsrelevant på dette plannivået på grunn av at tapet av produktiv skog er ubetydelig. Overflatebrønner er heller ikke vurdert i denne planen fordi naturressursen i seg selv blir ikke ødelagt av tiltakene i planen. Tap av eventuelle overflatebrønner blir erstattet på et senere planleggingsnivå. Vanntemaet er ikke belyst eller vurdert da tiltakene som er foreslått i planen stort sett ligger langs eksisterende veg. Videre kjenner vi ikke til at tiltaka vil påvirke mineraler eller andre driveverdige forekomster av masseuttak (løsmasse). For å esre tap av dyrka mark har vi beregnet ut fra tiltakets maksimale arealbeslag av dyrket mark. Informasjonskilder: markslag på FKB -kart i Gisline og Arcgis. Kulturmiljø Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller endre verdien av disse. I dette planarbeidet er det blitt hentet inn informasjon om vern av faste kulturminner, dvs. vern av fornminner og kulturhistoriske verdifulle bygninger, bygningsmiljøer og anlegg i sine opprinnelige omgivelser. Informasjonskilder som er brukt i arbeidet er kartdatabasen Askeladden (https://askeladden.ra.no/) som er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge og nettstedet Landskapsbilde/bybilde Landskapsbilde/bybilde vurderes ut fra omgivelsenes visuelle kvaliteter, hvordan tiltaket er tilpasset disse og hvor stort omfang terrenginngrepet vil få. Det er foretatt sykkelbefaringer for å kartlegge terreng, omgivelser og visuelle kvaliteter. Google Earth og vegbilder er 23

Kommunedelplan for sykkel i Farsund 2015-2025

Kommunedelplan for sykkel i Farsund 2015-2025 Kommunedelplan for sykkel i Farsund 2015-2025 Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning Vedtatt av Farsund kommunestyret 10.09.2015, sak 15/44 1 Forord Farsund kommune har i samarbeid med

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

RISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund

RISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund RISIKOVURDERING Ingvild Møgster Lindaas Kommunedelplan for sykkel; Farsund Region sør Kristiansand kontorsted 07.04.2015 Innhold 1 Bakgrunn for risikovurdering... 4 1.1. Bestilling... 5 1.2. Formål...

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum Mulighetsstudie Tiltak for syklende og gående Arendal sentrum Region sør Arendal, R.vegktr 22.04.2016 Sammendrag Arendal kommune har en kommunedelplan for sykkel fra 2011. Hovedplanen viser et sammenhengende

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Forslag til planprogram Oppsummering av høringsuttalelser Prosjektnummer 204548 Ansvarssted 22330 Mai 2010 P:\07

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast. Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast. Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Forord 0 Sammendrag Innhold Forord 0 Sammendrag

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Vennesla kommune Kommunedelplan for sykkel Langsiktig arealplan med konsekvensutredning. Høringsutgave

Vennesla kommune Kommunedelplan for sykkel Langsiktig arealplan med konsekvensutredning. Høringsutgave Vennesla kommune Kommunedelplan for sykkel Langsiktig arealplan med konsekvensutredning Høringsutgave Forord Vennesla kommune har i samarbeid med Statens vegvesen Region sør og Vest-Agder Fylkeskommune

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.03.15 Saksnr.: 201320794/9 Emnekode:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/033341-001 Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd. 8.3.1. Rute 1: Sentrum - Stølen - Tvedestrand grense Strekning: Ruta starter i sentrum og følger Østre og Vestre gate opp til Blødekjær. Videre går ruta opp Parkveien gjennom Langsækrysset og via Torsbudalen

Detaljer