Kommunedelplan for sykkel i Farsund Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning HØRINGSUTGAVE
|
|
- Alexandra Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunedelplan for sykkel i Farsund Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning HØRINGSUTGAVE Dato:
2 Forord Farsund kommune har i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen utarbeidet forslag til kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet og øke sykkelfokuset. Prosessen med å lage planforslaget har vært åpen slik at beslutningsgrunnlaget er godt forankret. Underveis i planprosessen har det vært fokus på god informasjonsformidling og medvirkning fra innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Det har vært stort engasjement og godt samarbeidsklima i prosjektgruppa, samarbeidsrådet og referansegruppa, noe som har bidratt til gode diskusjoner og en god prosess. Omlandsveien. Foto: Christian Landmark 2
3 Sammendrag Regjeringen har som mål å øke den nasjonale sykkelandelen fra dagens 4-5 % til 8 % innen 2023 og at 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Farsund kommune ønsker et miljø som innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid og å prioritere trafikksikkerhet. For å unngå konflikter er det viktig at arealplanleggingen hele tiden er i forkant av utviklingen. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet og øke sykkelfokuset i Farsund. Planen fastsetter framtidig arealbruk for sykkel og er juridisk bindende. Det medfører at nye tiltak i området eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. Kommunedelplanen for sykkel i Farsund kommune vil bli en overordnet plan for sykkeltemaet og består av et arealplankart med bestemmelser, kart over sykkelnettet, handlingsdel og en planbeskrivelse med konsekvensutredning, risikovurdering og formingsprinsipper. Samfunnsmålet i planen er at et sammenhengende sykkelnett i Farsund skal være trafikksikkert, attraktivt og effektivt, slik at flere bytter ut bilen fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel, helse og miljø. Basert på samfunnsmålet er det i planen beskrevet flere effektmål. Planforslaget legger opp til et sammenhengende sykkelnett mellom sentrale målpunkt i kommunen. Dette vil bidra til at flere barn og unge begynner å sykle, og at flere bilister velger sykkel. Ferdig utbygd sykkelnett i Farsund vil gjøre sykkelen til det foretrukne fremkomstmiddelet for flere. Standarden på sykkelnettet i Farsund er planlagt med tilstrekkelig areal for å kunne drifte og vedlikeholde anlegget både sommer og vinter. Farsund har et godt klima, gunstig topografi, vakre omgivelser og overkommelige avstander noe som gjør kommunen godt egnet for hverdagssykling. Kommunen vil også kunne oppnå økt andel sykkelturisme dersom det tilrettelegges for dette. Folkemøte og planprosessen har vist at det er et godt sykkelengasjement i kommunen. Et ferdig utbygd sykkelnett vil ha god måloppnåelse i forhold til effektmålene satt i denne planen. Rammer, arbeidsmetode og premisser for planarbeidet for kommunedelplan for sykkel i Farsund følger av fastsatt planprogram, vedtak PS84/2014, 18. desember
4 Innhold 1. Hva omfatter kommunedelplanen for sykkel i Farsund? Bakgrunn og mål for kommunedelplanarbeidet Bakgrunn for planarbeidet Mål for planen Premisser for planarbeidet Arbeidsmåte for planlegging av hovednett for sykkel Hvordan defineres hovednett for sykkel Medvirkning Grunnlaget for valg av type sykkeltiltak Beskrivelse av sykkeltiltak Vurdering av konsekvenser for hovednettet for sykkel Metode for vurdering av konsekvenser, risiko og sårbarhet Sykkeltema Miljøtema Samfunnstema Hovednett for sykkel i Farsund Eksisterende løsninger som videreføres Oversikt over planlagt hovednett for sykkel i Farsund Gangveg Forslag som ikke er tatt inn i planforslaget Forhold til andre planer, mål og retningslinjer Strekningsvis vurdering av konsekvenser Fv. 43 Lyngdal-Farøy Fv. 465 Kjørrefjord Bjørnestad Fv. 43 Kjørrefjord-Røssevika Fv. 43 Høyland-gangfelt Vanse kirke Fv. 678 Vanse kirke- Omlandsveien Fv. 655 Vanse skole Minde Fv. 43 Gangfelt Vanse kirke - Tingvollen Fv. 463 Vanse sentrum Skeimeveien Fv. 463 Skeimeveien Maberg Fv. 654 Langeland Vere Fv. 675 Vere-Stave
5 13. Lista flyplass indre veg Fv.675/Fv.463 Stave - Toppveien Fv. 43 Vågsvoll - Lista fyr Fv. 43 Havneveien Tjørveneset Fv. 43 Tjørveneset - Tingvollen Fv. 651 Brynåsen Lunde Fv. 664 Husebysanden - Loshavn Lundevågen syd-fjellestad Mosvoldveien Listerveien Fjellestad Sundeveien Sundeveien-Lauervik terrasse Klinkleet--Furuholtet Fjellestad Livdekrona Livdekrona Sundsodden Antatte virkninger av ferdig utbygd sykkelnett Samlet konsekvens for syklist/bruker Samlet konsekvens for miljø Samlet vurdering av samfunnstemaene Sikring av areal og utforming av framtidig hovednett for sykkel Arealplankartet og bestemmelser Prioritering av strekninger i hovednett for sykkel i Farsund Metode for prioritering av strekninger Prioritert rekkefølge Finansiering av sykkeltiltak i Farsund Drøfting av måloppnåelse i prosjektet Anbefaling for videre arbeid med sykkel i Farsund Utarbeide handlingsplan Referanser Vedlegg
6 1. Hva omfatter kommunedelplanen for sykkel i Farsund? En kommunedelplan er en overordnet plan som angir hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområde planen omfatter, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) Planen fastsetter framtidig arealbruk for området, og kommunestyrets vedtak er juridisk bindende. Det medfører at nye tiltak i området eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. I dette konkrete tilfellet gjelder temaet sykkel og planområdet er sentrale områder i Farsund kommune. Kommunedelplanen for sykkel i Farsund kommune vil bli en overordnet plan for sykkeltemaet og består av følgende deler: - Arealplankart med bestemmelser (juridisk bindende, eget dokument) - Kart over hovedsykkelnettet i Farsund (eget dokument) - Planbeskrivelse inkludert konsekvensutredning og vurdering av risiko og sårbarhet (dette dokumentet og vedlegg 1) - Handlingsdel (eget dokument) - Risikovurdering av kommunedelplan for sykkel (eget dokument) - Formingsprinsipper (eget dokument) Tidsperspektivet på kommunedelplanen er 10 år. I plansammenheng er 10 år et relativt langt tidsperspektiv, og planen vil da være moden for revidering. Infrastrukturtiltakene i planen er kostbare tiltak, og i denne planen følger det ikke med noen midler. Det er derfor vanskelig å sette nøyaktig årstall på når sykkelnettet kan være ferdig utbygd. Kommunedelplanen for sykkel tar høyde for en betydelig økning i antall syklende i årene som kommer. Planen viser et sammenhengende sykkelnett i/mellom tettstedene, i tillegg til andre viktige målpunkt som arbeidsplasskonsentrasjoner, rekreasjonsområder, skoler, boligområder, idrettsanlegg og friluftsliv. Sykkelnettet skal utformes slik at det er trygt, effektivt og komfortabelt å sykle for alle typer syklister. Gjennom alle planfasene vil det legges vekt på å få til sykkelløsninger som er trafikksikre og universelt utformede. Gående er ikke målgruppen for planen, men en del tiltak vil gi bedre forhold for både gående og syklende slik at konfliktene mellom disse to trafikantgruppene reduseres. Handlingsdelen vil bestå av sykkeltiltak som kommunen ønsker å gjennomføre i løpet av en 4 års periode. Dette kan være kampanjer, informasjonstiltak eller enkle sykkeltiltak. Handlingsdelen bør legges inn i Farsunds kommunes økonomiplan og rulleres årlig. 1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan og bygningsloven). LOV
7 2. Bakgrunn og mål for kommunedelplanarbeidet 2.1 Bakgrunn for planarbeidet I Nasjonal transportplan 2 er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert, da en ser at en kan oppnå både miljø-, helse- og økonomiske gevinster med å flytte flere reiser fra bil til sykkel. Regjeringen har som mål å øke den nasjonale sykkelandelen fra dagens 4-5 % til 8 % innen 2023 og at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Videre er det mål om å doble sykkelandelen i byer og tettsteder. Nasjonal sykkelstrategi 3 er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ), og strategien er en del av Nasjonal transportplan. Målet er at trafikkveksten i byer og tettsteder skal tas via sykkel og kollektiv i stedet for bil. I følge Regionplan Agder er sykkel- og fotgjengertrafikk en viktig del av en fremtidsrettet transportstrategi sett fra et klima-, reiselivs- og folkehelseperspektiv. Det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og for sykkel som transportmiddel. I byene bør det planlegges og bygges ut et hovedsykkelnett. Dette vil legge grunnlag for redusert bilkjøring. For å øke hverdagsaktiviteten ønsker Vest-Agder fylkeskommune at det tilrettelegges og stimuleres til at befolkningen kan være fysisk aktive i sine daglige gjøremål. Tiltak som bidrar til økt gåing og sykling til hverdagsaktiviteter som arbeid og skole, er gode eksempler på dette 4. Farsund kommune har vedtatt kommunal planstrategi for perioden I dette vedtaket står at kommunestyret ser positivt på at det vil bli utarbeidet en kommunedelplan for sykkel. Kommuneplanen for Farsund har bl.a. fokus på folkehelse og trafikksikkerhet. Kommunen ønsker et miljø som innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid og å prioritere trafikksikkerhet. Arealkonflikter skal forebygges ved at arealplanleggingen hele tiden er i forkant av utviklingen. Farsunds kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg har fokus på fysisk aktivitet som et virkemiddel for å fremme befolkningens helse, trivsel og livskvalitet. Et av planens delområder er tur- og sykkelstier. Her er målet et allsidig og attraktivt nett av tur og sykkelstier fordelt over hele kommunen. Farsund kommunens trafikksikkerhetsplan har visjon om et trygt lokalsamfunn hvor det arbeides bevisst for å redusere sårbarheten for mennesker i trafikken. Dette skal både gjøres gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid og gjennom fysisk tilrettelegging. 2 St. meld. Nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan Statens vegvesen Vegdirektoratet (2007), Nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel 4 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , Vest-Agder fylkeskommune 7
8 2.2 Mål for planen I tråd med planprogram, som ble fastsatt , er det satt følgende mål for kommunedelplan for sykkel i Farsund: Samfunnsmål Et sammenhengende sykkelnett i Farsund skal være trafikksikkert, attraktivt og effektivt, slik at flere bytter ut bilen fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel, helse og miljø. Effektmål Flere barn og unge begynner å sykle, noe som fører til mindre biltransport og bedre folkehelse. Flere bilister velger sykkel, noe som fører til bedre folkehelse og reduksjon av klimautslipp. Et sammenhengende, trafikksikkert, attraktivt og effektivt sykkelnett i og mellom sentrale deler av kommunen. Skille syklende og gående der det er behov. Effektive og trafikksikre overganger mellom ulike løsninger. Resultatmål Det vedtas en kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune med juridisk bindende arealplankart og tilhørende bestemmelser, som sikrer areal til bygging av sykkelnettet på kort og lang sikt. I tillegg skal det vedtas en handlingsdel. 2.3 Premisser for planarbeidet Rammer, arbeidsmetode og premisser for planarbeidet for kommunedelplan for sykkel i Farsund følger av fastsatt planprogram ( , PS84/2014). I planprogrammet står det, blant annet, utfyllende om nasjonale, regionale og kommunale premisser for kommunedelplanarbeidet, fremdrift og organisering av planarbeidet. Forslag til planprogram var til offentlig ettersyn i perioden 1. september til 17.oktober 2014, og det ble avholdt et åpent informasjons- og dialogmøte 8. oktober Til sammen kom det inn 23 skriftlige innspill til planprogrammet. Det tas sikte på at planarbeidet vil bli gjennomført og ferdigstilt i løpet av
9 3. Arbeidsmåte for planlegging av hovednett for sykkel 3.1 Hvordan defineres hovednett for sykkel For å definere et sykkelnett begynner en med å innhente kunnskap om eksisterende planer og planlagt utvikling. Sentrale målpunkt i kommunen som boligområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder, lek/idrettsarenaer og friluft/turistattraksjoner blir definert. Dette danner grunnlaget for en overordnet analyse av kommunen og hvordan transportstrømmene beveger seg. For et hovednett for sykkel er det viktig å se på potensialet, og hvem det skal betjene. I denne planen er det fokus på barn, unge, og på arbeidsreisende hvor hverdagsaktiviteten er førende. Farsund har mange flotte natur- og kulturområder slik at sykkelnettet også vil tilrettelegge for friluftsliv og turisme. I Farsund er det tre sentrale områder: Farsund by, Vanse og Vestbygda. Disse stedene er forbundet med en sørgående og en nordgående veg som går mellom Farsund og Vanse, og mellom Vanse og Vestbygda, noe som gjør at vegsystemet har et mønster som et 8-tall. På folkemunne blir dette kalt «åtte-tallet». Det er langs dette vegsystemet mesteparten av aktiviteten i kommunen er. Videre er det en veg som kommer østfra fra Lyngdal til Farsund by. Dette er hovedvegen for transport som kommer østfra. Tungtrafikk som skal fra Farsund og vestover til Flekkefjord/Stavanger vil ta vegen fra Kjørrefjord til Hanersund og videre vestover. Det ble gjennomført sykkelbefaring i august Sentrale personer innenfor dette planarbeidet, både fra kommunen og Statens vegvesen, syklet store deler av planlagt sykkelnett. Registeringer som ble gjort på befaringen ble lagret digitalt via en sykkelbefaringsapp. Opplysninger om ulykkessituasjonen over en ti årsperiode ( ) ble analysert. I denne perioden har det totalt sett vært 133 trafikkulykker i Farsund, hvor hovedvekten har vært i Vanse, Farsund by og langs Fv. 43, jf. figur 3.1. I denne perioden har det vært tre sykkelulykker hvor tre ble lettere skadd. Den ene sykkelulykken var på Fv. 43 i Farsund by, den andre på Fv. 651 i Vanse og den tredje på Fv.43 sør for Bausje. 9
10 Figur 3.1. Ulykkessituasjonen i Farsund for perioden , alle trafikkulykker 10
11 3.2 Medvirkning Det har vært et stort fokus på å få involvert folk i kommunen så tidlig som mulig i planprosessen. Det å få innspill og kunnskap i begynnelsen av planarbeidet er essensielt for å kunne planlegge et funksjonelt og attraktivt sykkelnett. Det er viktig å skape forståelse for planen, hvorfor den lages, viktigheten og virkninger av den. I tillegg er planarbeidet en god mulighet til å spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. For å sikre medvirkning fra ulike aktørgrupper og enkeltpersoner er det blitt informert aktivt. Alle offentlige høringsinstanser har fått tilsendt brev med varsel om oppstart og høringsdokumenter. Dette gjelder også kommunale råd slik som eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. For å involvere barn og unge har ungdomsrådet og barn og unges representant fått planprogrammet til høring. Informasjon har blitt publisert via annonser i avis og digitale medier. I tillegg har Farsund kommune opprettet en lokal, kommunal ressursgruppe for dette planarbeidet bestående av kommuneplanlegger, folkehelsekoordinator, planlegger teknisk drift, rådgiver teknisk drift, Lister friluftsråd og skolefaglig rådgiver. Under høringsperioden for planprogrammet ble det avholdt et informasjons- og dialogmøte tidlig i prosessen med fokus på sykling, sykle til jobb og i hverdagen. Her ble det orientert om planarbeidet og et tidlig forslag til sykkelnett ble lagt frem. Fremmøtte fikk muligheten til å tegne sine forslag og løsninger inn på A1-kart. Det var også lagt frem ark hvor de kunne skrive sine forslag og gi dem direkte til kommunen som et skriftlig innspill til planarbeidet. Det var over 40 personer som deltok på møte, og alle innspill som kom opp er blitt nøye vurdert ut fra sykkelfaglige kriterier. Figur Bilde fra informasjons- og dialogmøte, høsten
12 3.3 Grunnlaget for valg av type sykkeltiltak Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming og håndbok V122 sykkelhåndboka beskriver hvilke mål som skal legges til grunn for planlegging og bygging av et sykkelnett. Det er et nasjonalt mål å utvikle et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder. Følgende er tillagt vekt ved valg av prinsippløsninger i sykkelplanen for Farsund: Framkommelig og attraktiv reiseveg for transportsyklister/ arbeidsreisende Sikker og effektiv skoleveg Skille kjørende, gående og syklende Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper Det finnes i hovedsak tre prinsipper for type sykkelanlegg som bør legges til grunn ved valg av løsning: Syklister er kjørende Forskjellig regelverk gjelder avhengig av om syklisten ferdes på fortau, i kjørebanen eller på sykkelveg. I henhold til trafikkreglene er syklister kjørende når de sykler i kjørebanen eller i sykkelfelt. Det er derfor viktig å utforme sykkelanlegg som bygger opp om det gjeldende regelverket. Kontinuitet i tilbudet Ved valg av løsning er det ikke nok å se på en gate eller en kort del av en sykkelrute. Overgangen mellom forskjellige typer sykkelanlegg må vurderes nøye. Systemskifter betyr at en type sykkelanlegg slutter og en annen starter, og kryssområder er ofte kritiske punkter langs en sykkelrute. Dette bør markeres på en oversiktlig og naturlig måte. Valg av side på sykkeltiltaket er derfor også en viktig vurdering på dette planstadiet. Syklende og gående bør skilles i områder med mye aktivitet Gående er den svakeste gruppen i trafikkbildet. Sykling på fortau er tillatt på visse vilkår, men kan skape problemer for gående. For å unngå konflikter mellom gående og syklende, bør det i størst mulig grad være separate tilbud til forgjengere og syklister i sentrumsnære områder hvor det kan være en høy aktivitet av myke trafikanter, f.eks. inn mot skoler. For å vurdere type tiltak tar en utgangspunkt i: Dagens situasjon som grunnlag for valg av tiltak (ÅDT, fartsgrense, områdetype) Potensialet for gående og syklende er grunnlaget ikke dagens sykkelbruk. Fremtidig regulert utvikling i kommunen (fremtidige boligfelt, næringsområder, skoler o.l.) er tatt hensyn til ved vurdering av potensialet. Alle strekningene er vurdert ut fra tabell 3.1, og som danner grunnlag for valg av type tiltak. 12
13 Tabell 3.1. Kriterier for valg av tiltak 13
14 3.4 Beskrivelse av sykkeltiltak Sykkelnettet i Farsund består av 26 planlagte strekinger, jf. kap Basert på de overordna føringer på de ulike strekningene er følgende tre sykkeltiltak valgt for sykkelnettet i Farsund: Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Sykkelfelt med fortau Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg er en løsning som anbefales der det ikke er så mange gående, fordi det er en løsning der de myke trafikantene deler samme areal. Løsningen anbefales ved få kryss / avkjørsler, og med fartsgrense opp til og med 80 km/t og lav ÅDT. Løsningen gir en trygghetsfølelse, særlig for skolebarn. Figur 3.3 Tverrsnitt av gang- og sykkelveg Figur 3.4. Gang- og sykkelveg. Foto: Birgith J. Reinskås 14
15 Sykkelveg med fortau Sykkelveg med fortau anbefales på strekninger med få kryss og avkjørsler, og med fartsgrense opp til og med 80 km/t. Tiltaket anbefales på strekninger med mange gående og syklende, hvor det er behov for å skille de myke trafikantene for å få en trafikksikker og effektiv løsning. Figur 3.5 Tverrsnitt av sykkelveg med fortau. Figur 3.6. Sykkelveg med fortau. Foto: Ingvild M. Lindaas 15
16 Sykkelfelt med fortau Sykkelfelt med fortau er løsningen som anbefales i sentrale områder med mange kryss, avkjørsler og mange gående. Syklende får sitt eget felt i kjørebanen, og sykler samme veg som biltrafikken uten å være til hinder. Løsningen skiller de ulike trafikantene, noe som gir en trafikksikker og effektiv løsning. Sykkelfelt kan brukes opp til og med 50 km/t. I tillegg til løsningen med sykkelfelt skal det også være et tilbud til gående og syklende med lav fart, dvs. et langsgående fortau. 3.7 Tverrsnitt av sykkelfelt med fortau. Figur 3.8. Sykkelfelt med fortau. Foto: Jan Aabø 16
17 4. Vurdering av konsekvenser for hovednettet for sykkel Formålet med konsekvensutredning, jf. pbl 4-2, er å sikre at miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Konsekvensutredningen skal beskrive; Hvilke viktige miljø- og samfunnsverdier det finnes innenfor utredningsområde. Hva slags virkning utbyggingen kan få for disse verdiene. Hva kan gjøres for å avbøte på negative virkninger? Konsekvensutredningen skal utarbeides samtidig med kommunedelplanen og være et grunnlag for vurderinger og sikre at rett løsning er valgt. Hensikten med konsekvensutredningen er å tydeliggjøre konsekvensene av tiltakene som foreslås i kommunedelplanen. Det er funnet hensiktsmessig å innarbeide aktuelle risikovurderinger i konsekvensutredningen. Risikoen vurderes for relevante hendelser innen sykkelplanlegging; trafikksikkerhet, forurenset grunn, grunnforhold, støv og støy fra biltrafikk, flom, skred og ras. For hver strekning blir det gjort vurderinger på om det er behov for å gjøre tiltak for at strekningen skal kunne egne seg til utbyggingsformålet sykkel. I planbeskrivelsen (dette dokumentet) er konsekvensen og risikoen for hver enkeltstrekning vist med farge i tabellen under beskrivelse av strekningen. Ufyllende informasjon om konsekvens og risiko er beskrevet i vedlegg 1 til planbeskrivelsen «Utfyllende konsekvensvurderinger og risiko og sårbarhetsanalyse». 4.1 Metode for vurdering av konsekvenser, risiko og sårbarhet Følgende hovedtema, med tilhørende undertema er belyst i konsekvensutredningen; Sykkel (bruker) Miljø Samfunn Kriteriene som avgjør hvilken konsekvensgrad som gjelder for de ulike strekningene er vist under hvert tema for sykkel og miljø, jf. kapittel 4.2 og 4.3. For samfunnstemaene er det brukt en metode for gradering av risiko som blir beskrevet i kapittel 4.4. På den måten er ROS-analysen blitt innlemmet i konsekvensutredningen og anbefalingen. Hver foreslåtte sykkelstrekning beskrives med hva slags tiltak som er planlagt, omfanget av endringene og hvilken konsekvens tiltakene medfører. Tabell 4.1, 4.2,og 4.3. Sammenligne med dagens situasjon Konsekvensutredningen er gjort med sammenligning mot dagens situasjon, og baserer seg på eksisterende kunnskap som er hentet fra databaser, lokalkunnskap og kart. Sykkelbefaringer er gjennomført for å supplere eksisterende informasjon. 17
18 For å komme frem til konsekvensen for de ulike temaene (sykkel, miljø og samfunn), sammenligner en dagens situasjon mot antatt tilstand der planen er realisert og tatt i bruk. Dagens situasjon kan også omtales som referansesituasjonen. Sammenlignet med nullalternativet som blir benyttet i konsekvensutredning av vegplaner, jf. HB V712, antas det å være tilstrekkelig for sykkelplaner å referere til planleggingsåret, ikke åpningsåret slik som i vegplaner. Dette er fordi det vil være vanskelig/ umulig å anta når de ulike tiltakene får finansiering og kan forventes å stå ferdig. I tillegg er det vanskelig å beregne/ beskrive kostnader for en fremskrevet dagens situasjon. Uten bygging av tiltaket, vil det som oftest ikke bli gjort vedlikehold eller lagt til rette på en måte som gagner de syklende, og det vurderes derfor som mest beslutningsrelevant å bruke dagens situasjon som referansesituasjon. Vedtatte, eksisterende reguleringsplaner som omfatter sykkelanlegg som henger sammen med kommunedelplanens nett, vil ikke bli utredet. Utredningsområde I kommunedelplanen er det bestemt hvilken side tiltaket skal være på. I videre planlegging må en vurdere om inngrepet bør skje på samme side, eller om en bør sideforskyve vegen slik at inngrepet kommer på motsatt side. Vurderingene på kommunedelplannivå tar derfor utgangspunkt i hva slags verdier og hva som er mulig omfang av tiltaket innenfor et fastsatt utredningsområde. Utredningsområdet varierer fra 10 til 15 meter fra senterlinjen i kjøreveg og ut til begge sider. Bredden på utredningsområdet avhenger av om traséen ligger i tettbygd område (10 m) eller om den ligger i spredtbygde område (15 m), jf. figur 4.1 og 4.2. Om utredningsområdet til tiltaket er definert som tettbygd eller spredtbygd er beskrevet i kapittel 5.5, i skjemaet for hver enkelt strekning. Figur 4.1. Utredningsområdet for konsekvenser innenfor by/tettbygd strøk -10 m fra senterlinje kjøreveg på hver side. 18
19 Figur 4.2. Utredningsområdet for konsekvenser i spredtbygd strøk -15 m fra senterlinje kjøreveg på hver side. Utredningsområdet utgjør det antatt maksimale arealbehov til permanent og midlertidig bygging av sykkeltiltakene. 4.2 Sykkeltema Sykkeltemaet kan deles inn i fremkommelighet og reiseopplevelse for syklisten, jf. tabell 4.1. Fremkommelighet er vurdert ut fra faktorene som påvirker syklistene mest: Skille mellom trafikantgrupper (adskilte areal mellom kjøretøy, sykkel og fotgjenger), noe som bedrer fremkommeligheten for syklister. For å unngå dobbeltvekting er trafikksikkerheten ved skille mellom trafikantgrupper vektet under samfunn. Tilrettelegging for sykling til viktige målpunkt (arbeid, skole, fritid). Antall kryss og avkjørsler påvirker trafikksikkerheten og hastigheten man kan sykle i. Kryss og avkjørsler gir større risiko for konflikt mellom syklist og bilist. Syklisten må være mer observant og vil måtte stoppe flere ganger, noe som hindrer god fremkommelighet for syklisten. For å unngå dobbeltvekting er trafikksikkerhet ved kryssing av kjøreveg er vektet under samfunn, mens fremkommelighet er under sykkeltema. Lengde på strekningen påvirker bruk av tid og krefter. Lange strekninger gjør at syklisten må bruke mer tid og krefter. Syklistene er mer sårbare for lengde og stigning, enn bilistene. 19
20 Stigning påvirker også sykkelhastighet. Bratte strekninger gir stor fart for syklisten. God sikt er derfor viktig. Bratte motbakker gjør det mindre attraktivt å sykle og lettere å velge bil. Stigning vil også ha betydning for universell utforming. Reiseopplevelse er vurdert ut fra faktorene: Opplevelse av trygghet. Dersom syklister føler en opplevelse av trygghet vil dette øke attraktiviteten og antall brukere. Trygghetsfølelsen er «opplevd» trygghet, og er ikke det samme som «reel trygghet» eller «trafikksikkerhet». Opplevelsen er individuell, basert på erfaringer. Hovedvekten vil oppleve trygghet når det er mulighet for kontakt med andre folk i nærheten, og at noen kan følge med på hva som eventuelt kan skje, da i form av andre biler, folk eller bebyggelse. Støy og støv fra biltrafikk. Dette er faktorer som spiller inn på syklistens reiseopplevelse og attraktiviteten for å velge sykkel. Under dette punktet ligger også virvling av løv, kummer i anlegget mm. Synsinntrykk. Dette går på om strekningen har en god eller dårlig visuell opplevelse av landskap og arkitektur. Vurderingene er gjort på hver av de foreslåtte sykkellinjene og konsekvensen vurdert ut fra hvor godt kriteriene er oppfylt, jf. tabell 4.1 Virkninger for syklister/bruker av hele planforslaget er vurdert under kapittel
21 Tabell 4.1 Graderingsskala av konsekvenser med utgangpunkt i aktuelle sykkeltema For å fremstille et bilde av dagens situasjon før vurdering av tiltak, er det hentet inn data og informasjon for hver rute i planbeskrivelsen. Denne informasjonen gjelder strekningsnavn, områdetype, lengde på rute, trafikkmengde, fartsgrenser, dagens tilbud for myke trafikanter, faremomenter og ulykker. Strekningsnavn, områdetype, dagens tilbud og faremomenter er hentet fra lokal kunnskap og sykkelbefaring utført av prosjektgruppa. Fartsgrenser, trafikkmengde og ulykker er 21
22 hentet ut fra NVDB, Nasjonal vegdatabank. Informasjon om kryss og avkjørsler og lengde er hentet ut ifra vegbilder av 2013 og 2014 som Statens vegvesen har digitalt gjennom sitt program ViaPhoto. 4.3 Miljøtema Under miljø ligger temaene: naturmangfold (naturmiljø), tap av dyrket mark (naturressurs), kulturmiljø, landskapsbilde/bybilde og nærmiljø og friluftsliv. Disse blir vurdert ut fra en graderingsskala av konsekvenser, jf. tabell 4.2. Det er en rute som er gradet med oransje med røde striper og en rute som er gradert gul med oransje striper. Dette er et mellomtrinn mellom gradene, hvor konsekvensen ligger mellom disse fargene. Tabell 4.2. Graderingsskala av konsekvenser med utgangpunkt i aktuelle miljøtema 22
23 Naturmangfold (naturmiljø) Naturmiljø omhandler verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Siden dette er tiltak rettet mot sykkel har det ikke relevant å vurdere påkjørsler, luftforurensing og avrenning til vann i driftsfasen. Kunnskapen om naturmangfold baserer seg på eksisterende data som ligger i innsynsløsningene Naturbase ( og Artsdatabanken ( Opplysningene er hentet fra databasene i perioden februar I henhold til naturmangfoldloven (nml) 7 skal prinsippene i nml 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningene. Disse punktene blir omtalt generelt for kommunedelplanen i kapittel 5.7. Vurderingen av naturmangfold er basert på korridorene for tiltaket (jf. nml 8) med utredningsområde som avgrensing. Tap av fulldyrka mark (naturressurs) Naturressurser omhandler ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer. På dette overordnede plannivået er vurderingene av naturressursene konsentrert til tap av fulldyrka mark. Tapet er vurdert ut fra hvilke side tiltaket er plassert med selve tiltaket + 3 meter grøft. Dette for å synliggjøre eventuelt maksimalt arealtap. Det er ikke skilt mellom arealer som er fulldyrka per dags dato, og arealer som ikke er fulldyrka, men som har potensiale til å bli det. Skog er ikke beslutningsrelevant på dette plannivået på grunn av at tapet av produktiv skog er ubetydelig. Overflatebrønner er heller ikke vurdert i denne planen fordi naturressursen i seg selv blir ikke ødelagt av tiltakene i planen. Tap av eventuelle overflatebrønner blir erstattet på et senere planleggingsnivå. Vanntemaet er ikke belyst eller vurdert da tiltakene som er foreslått i planen stort sett ligger langs eksisterende veg. Videre kjenner vi ikke til at tiltaka vil påvirke mineraler eller andre driveverdige forekomster av masseuttak (løsmasse). For å esre tap av dyrka mark har vi beregnet ut fra tiltakets maksimale arealbeslag av dyrket mark. Informasjonskilder: markslag på FKB -kart i Gisline og Arcgis. Kulturmiljø Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller endre verdien av disse. I dette planarbeidet er det blitt hentet inn informasjon om vern av faste kulturminner, dvs. vern av fornminner og kulturhistoriske verdifulle bygninger, bygningsmiljøer og anlegg i sine opprinnelige omgivelser. Informasjonskilder som er brukt i arbeidet er kartdatabasen Askeladden ( som er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge og nettstedet Landskapsbilde/bybilde Landskapsbilde/bybilde vurderes ut fra omgivelsenes visuelle kvaliteter, hvordan tiltaket er tilpasset disse og hvor stort omfang terrenginngrepet vil få. Det er foretatt sykkelbefaringer for å kartlegge terreng, omgivelser og visuelle kvaliteter. Google Earth og vegbilder er 23
ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerKommunedelplan for sykkel i Farsund 2015-2025
Kommunedelplan for sykkel i Farsund 2015-2025 Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning Vedtatt av Farsund kommunestyret 10.09.2015, sak 15/44 1 Forord Farsund kommune har i samarbeid med
DetaljerBirgith J. Reinskås. Planprogram. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Birgith J. Reinskås Planprogram Kommunedelplan for sykkel i Farsund Fastsatt av kommunestyret 18.12. 2014 Forord Farsund kommune skal i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen utarbeide
DetaljerHøringsutgave. Birgith J. Reinskås. Planprogram. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Høringsutgave Birgith J. Reinskås Planprogram Kommunedelplan for sykkel i Farsund 25.juni 2014 Forord Farsund kommune skal i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen utarbeide kommunedelplan
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerHØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.
PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune
DetaljerLibru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie
Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og
DetaljerOppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien
Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerEn direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerRegion nord, avdeling Finnmark
Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse
Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...
DetaljerDetaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram
Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 6 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 6 2.2.
DetaljerKommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen
Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn
DetaljerREGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune
REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region
DetaljerOmrådet som er vurdert er området hvor det skal foretas valg av trase og fordelt på:
Konsekvensutredning trasevalg Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg trase og fordelt på: A. gang/sykkelvei på nordsiden FV 17-Leland-Engheim B. gang/sykkelvei på sørsiden FV 17-Leland-Engheim
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG KRISTIANSAND - Silingsdokument - vedlegg til planprogram. Foto: Christen Egeland
KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG KRISTIANSAND - Silingsdokument - vedlegg til planprogram Foto: Christen Egeland DELEFFEKTMÅL FOR SYKKELEKSPRESSTRASÉEN Sykkelekspressvegen skal bli en sykkelveg hvor
DetaljerRISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund
RISIKOVURDERING Ingvild Møgster Lindaas Kommunedelplan for sykkel; Farsund Region sør Kristiansand kontorsted 07.04.2015 Innhold 1 Bakgrunn for risikovurdering... 4 1.1. Bestilling... 5 1.2. Formål...
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Sykkelbynettverket 17. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen 04.04.2016 04.04.2016 HVORFOR? NASJONALE MÅL REGIONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten
DetaljerPRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning
PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før
DetaljerKommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole
Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen
DetaljerKommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien
Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med
DetaljerSykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
Detaljer1 Formål med planarbeidet
Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning
DetaljerINNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET
1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart
DetaljerNA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.
DetaljerKommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte
Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring
DetaljerPLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015
Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan
DetaljerSaksframlegg. Detaljregulering, fortau Wilses vei-arnoldts vei, gnr. 25 bnr. 1 m.fl. 1. gangs behandling før høring og offentlig ettersyn
Saksframlegg Detaljregulering, fortau Wilses vei-arnoldts vei, gnr. 25 bnr. 1 m.fl. 1. gangs behandling før høring og offentlig ettersyn Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand FA-L13 17/445 Saksnr Utvalg
DetaljerDetaljregulering for Bureiservegen i Lunner kommune - merknader ved høring av planforslag - Innsigelse
Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Kjersti Moltubakk / 61271499 16/65437-6 15/1382-45 IBJH
DetaljerFormingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerRv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss
Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss
DetaljerPlanprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier
Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger
DetaljerKommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole
Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram
DetaljerForslag til planprogram
Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det
DetaljerPlanbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune
Planbeskrivelse Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole Frøya kommune R e v i d e r t 0 7. 0 6. 2 0 1 0 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Frøya kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 18/22 Planutvalg /53 Kommunestyret
Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: 23.08.2018 2017/179-20 / Q80 Svein Brattekleiv 37 11 97 21 svein.brattekleiv@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 18/22 Planutvalg 11.09.2018
DetaljerReguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID
Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet
DetaljerRv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss
Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss
DetaljerREGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag
DetaljerPlanbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass
Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og
DetaljerVedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om
DetaljerStatens vegvesen. Reguleringsplanforslag Rema kryssområde. Offentlig ettersyn.
Statens vegvesen Adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Wibeke Knudsen / 48224371 15/200273-13 18.12.2015 Reguleringsplanforslag Rema
DetaljerTemaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker
Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave
DetaljerAnalyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013
Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg
DetaljerStatens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy
DetaljerFv. 167 Gang- og sykkelveg
Statens vegvesen REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE RØYKEN KOMMUNE Marie Lilleseths vei - Røyken grense Fv. 167 Gang- og sykkelveg REGULERINGSPLAN Statens vegvesen Region øst INNHOLD 1. Forord... 1 2. Bakgrunn...
DetaljerPlanprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN
Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.
DetaljerFørste gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.
Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole
DetaljerMulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum
Mulighetsstudie Tiltak for syklende og gående Arendal sentrum Region sør Arendal, R.vegktr 22.04.2016 Sammendrag Arendal kommune har en kommunedelplan for sykkel fra 2011. Hovedplanen viser et sammenhengende
DetaljerReferanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf
ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerNy adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning
Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner
Detaljer- Kommuneplanens arealdel
- Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør februar 2014 1 Forord Kristiansand kommune utarbeider i samarbeid med Statens vegvesen Region
DetaljerDet er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):
Oppdragsgiver: Oppdrag: 611617-01 Stormyra Reguleringsplan for boligfelt Dato: 15.03.2019 Skrevet av: Jenny Persson Oppdragsleder: Herbjørn Andreas Mo TRAFIKK STORMYRA INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Planområdet...1
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerDetaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram
Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 7 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 7
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerSykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerKvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet
DetaljerFv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn
Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Åpent møte 20.august Bagn Bedehus 20.10.2015 Åpent møte 20.august Prosjektmedarbeidere Statens vegvesen: Bjørn Nyquist Anne Line Heksem Eigil Andersen Martha Karlsen
DetaljerReguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning
Åpent informasjonsmøte 1-2019 19.06.2019 Ragnar Grøsfjeld, planleggingsleder Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning Ragnar Grøsfjeld Planleggingsleder Følger ikke oppskriften på en «ideell planprosess»
DetaljerHvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?
Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)
DetaljerPlanprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE
2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...
DetaljerE16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus
E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport Folkemøte i Åsatun lagshus Agenda Innledning Regionvegsjef Helge Eidsnes, Statens vegvesen Geir Steinar Dale, Leder for Komité for miljø
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerTrafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt
Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:16.05.2012 Innhold
DetaljerFv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen
Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Åpent møte 14. november 2011 Franka Häussler, prosjektleder Statens vegvesen Region Vest Hensikt med møtet Informere om planprosessen
DetaljerSykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva
DetaljerPLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta
PLANBEKRIVELE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta Forord Dette detaljreguleringsplanforslaget er utarbeet av Arendal kommune ved planavdelingen på forespørsel fra avd. for kommunalteknikk.
DetaljerPrinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
DetaljerUtfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon
Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan 2019-2023 Høringsversjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Føringer...
DetaljerHovedplan for sykkeltrafikk i Arendal
Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Arendal Kommunedelplan med konsekvensutredning Oppsummering av høringsuttalelser Forslag til planprogram P:\Diverse prosjekter\09_sykkeltrafikkplaner\sykkeltrafikkplan
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
DetaljerPlanprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan
Planprogram Hovedplan trafikksikkerhet 2020-2024 Kommunedelplan Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Mandat, visjoner og mål... 3 2.1. Mandat...3 2.2. Visjon...3 2.3. Mål...3 3. Økonomi...4 4. Føringer...4
DetaljerAURSKOG-HØLAND KOMMUNE TRAFIKKNOTAT I FORBINDELSE MED REGULERING AV BERGER NÆRINGSOMRÅDE
TRAFIKKNOTAT Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1325.16a/akn Dato: 16.02.17 Sign. Oppdragsnavn: Detaljregulering Berger Næringsområde Kunde: Aurskog Drikker AS Utarbeidet av: Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger
DetaljerKommuneplan for Grane Kommune
Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerForslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune
Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen
DetaljerVEDTATT PLANPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LYNGDAL
VEDTATT PLANPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LYNGDAL 2016-2019 Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Hovedproblemstillinger i ny plan... 5 3. Utredningsbehov...
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.
DetaljerFv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan
Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn
DetaljerKommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen
2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate
Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor
DetaljerHøring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud
Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud VELKOMMEN Agenda for dagen Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Historikk Litt om Buskerudbyen Gjennomgang av planprogrammet
DetaljerHovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern
Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Forslag til planprogram Oppsummering av høringsuttalelser Prosjektnummer 204548 Ansvarssted 22330 Mai 2010 P:\07
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm
Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og
Detaljer