Fylkesrevisjonen Gjennomføringsgraden vidaregåande opplæring.

Transkript

1 Ein tydeleg medspelar Fylkesrevisjonen Gjennomføringsgraden vidaregåande opplæring. i Forvaltningsrevisjonsrapport 3/2013 Foto:FredJonnyHammerø

2 Forord Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal har utført denne forvaltningsrevisjonen etter vedtak i fylkestinget i T-51/12 og i kontrollutvalet i KO-18/13. Forvaltningsrevisjon er ein lovpålagt oppgåve som kontrollutvalet har ansvar for å sjå til at blir gjennomført. Fylkestinget vedtar kva forvaltningsrevisjonsprosjekt som skal bli gjennomført etter forslag frå kontrollutvalet. Forvaltningsrevisjon er heimla i Kommunelova 77 nr. 4 og 78 nr. 2, jf. forskrift om kontrollutval kapittel 5 og forskrift om revisjon i kommunar og fylkeskommunar kapittel 3. I kommunelova er forvaltningsrevisjon definert som systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknadar ut frå kommunestyret sitt vedtak og føresetnadar. Rapporten summerer opp resultata frå fylkesrevisjonen si undersøking «Gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring». Undersøkinga er utført av Tonje Skarvøy Stene og Heidi Nerland i perioden juni til november Fylkesrevisjonen vil takke alle som har stilt opp til intervju og andre som har bidratt til rapporten. Molde, Finn Å. Ødegård Tonje Skarvøy Stene Heidi Nerland Fylkesrevisjonssjef Fagansvarleg forvaltningsrevisjon Prosjektmedarbeidar

3 Samandrag Manglande gjennomføring har vore ei utfordring lenge, og gjeld om lag 30 % av kvart elevkull i Norge. Nokon av desse 30 % bruker meir enn fem år på å gjennomføre, medan andre fell frå vidaregåande opplæring. Forsking har vist at personar som ikkje fullfører vidaregåande opplæring har gjennomsnittleg lågare inntekt, er i større grad arbeidsledige og nytter seg oftare av offentlege stønader og trygd. I tillegg er det ein sterk samanheng mellom fråfall, sosial ekskludering, kriminalitet, dårleg helse og låge materielle levekår (Falch mfl. 2009; 2010). Manglande og forseinka gjennomføring har i tillegg til konsekvensar for den einskilde, betydelege samfunnsøkonomiske kostnader. Fakta om gjennomføring i vidaregåande opplæring Gjennomføringsgraden vil seie andelen elevar som fullfører vidaregåande opplæring (vgo) med studiekompetanse eller yrkeskompetanse innan fem år etter at dei starta i vgo første gang. 30 % av kvart kull oppnår ikkje studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. 6 % er framleis i vidaregåande opplæring, 7 % har gjennomført VG3/gått opp til fagprøve utan å bestå og 17 % har slutta undervegs. Nokre fakta om gjennomføringsgraden: - Den har vore stabil på ca. 70 % sidan Den varierer mellom fylka, frå 49 % i Finnmark til 75 % i Oslo og Sogn og Fjordane - Gjennomføringa på yrkesfag er lågare enn på studieførebuande fag - Vesentleg fleire sluttar undervegs på yrkesfag enn studieførebuande - Bakgrunn frå grunnskolen, målt i grunnskolepoeng, er det som påverkar gjennomføringa mest: dess fleire grunnskolepoeng, dess meir sannsynleg at ein fullfører - Elevar med høg andel grunnskolepoeng vel i større grad studieførebuande enn yrkesfag - Forskjellen i gjennomføringsgraden mellom yrkesfag og studieførebuande kjem av at elevar som startar på yrkesfag har systematisk svakare føresetnadar for å fullføre og bestå enn elevar på studieførebuande - Gjennomføringsgraden varierer mellom ulike yrkesfag - Sosial bakgrunn kan påverke gjennomføringa - Ein stor del av elevane fell frå i overgangen etter VG2 yrkesfag - Det er mange som ikkje består VG3 både på yrkesfag og studieførebuande særleg gjeld dette påbygging til generell studiekompetanse som elevar frå yrkesfag kan ta etter VG2 - Sjølv om halvparten av 2007 kullet starta på yrkesfaglig utdanning, er det berre 16 % som har oppnådd yrkeskompetanse etter fem år - Sjølv om det er 30 % som ikkje gjennomfører innan fem år, er det ikkje 30 % som fell frå vidaregåande opplæring. Å slutte på vidaregåande aukar sannsyna for å falle frå - Utdanningsdirektoratet definerer fråfall som ungdom som har vore ute av vidaregåande opplæring i meir enn to år. På nasjonalt nivå var dette 11,4 % i 2012

4 Problemstillingar, revisjonskriterium og metode for prosjektet Overordna problemstilling for prosjektet er: Korleis jobbar Møre og Romsdal fylkeskommune med å betre gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring, og kva er oppnådd? Den overordna problemstillinga er konkretisert i tre underproblemstillingar: 1. Kva gjer MRFK som skoleeigar for å betre gjennomføringsgraden i vgo? 2. Korleis arbeidar skolane med å betre gjennomføringa? 3. Korleis er situasjonen i fylket i forhold til gjennomføring og fråfall? Prosjektet har fokus på yrkesfag og særleg overgangen frå VG2 yrkesfag, fordi statistikken viser at det er der den største utfordringa i forhold til gjennomføring er. Kjelder til revisjonskriterium er fylkesplan med handlingsplan, økonomiplanar, kvalitetsplanar og kvalitetsmeldingar i tidsrommet Problemstilling 1 er skildrande, og har derfor ikkje revisjonskriterium. Revisjonskriteria er utleidd i vedlegg 3. Rapporten er basert på data frå ulike kjelder: Statistikk frå SSB, Utdanningsdirektoratet (Skoleporten, Utdanningsspeilet og Gjennomføringsbarometeret), PULS (fylkeskommunen sitt kvalitetssikringssystem), tal frå utdanningsavdelinga. Dokumenter: fylkesplan med handlingsplanar og rapporteringar, kvalitetsstrategi, kvalitetsplanar med tiltaksplanar, kvalitetsmeldingar og økonomiplan med rapporteringar. Skolebesøk på sju utvalte skolar kor leiing, lærarrepresentant(ar) og oppfølgingstenesta blei intervjua. Til saman 21 intervju med 38 personar. Intervju med nøkkelpersonar i utdanningsavdelinga (utdanningssjefen, seksjonsleiar for fagopplæring og leiar for oppfølgingstenesta). All intervjudata som er brukt i rapporten er verifisert. Meir utfyllande om metode i avsnitt 1.5 og vedlegg 2. Problemstilling 1: Kva gjer MRFK som skoleeigar for å betre gjennomføringsgraden i vgo? Å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring har gjennom fleire år vore fokusområde i utdanningssektoren. Ei rekke styringsdokument og planverk, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå, har fokus på betre gjennomføring. Dei viktigaste plan- og styringsdokumenta for fylket er fylkesplan, økonomiplan og kvalitetsplan for vidaregåande opplæring. Ei rekke tiltak er satt i verk for å betre gjennomføringa både frå sentrale myndigheiter og fylkeskommunen. NyGIV er ei nasjonal satsing for å auke gjennomføringsgraden som blei satt i gang i 2010 og skal vare ut NyGIV skal betre gjennomføringa ved å etablere varig samarbeid mellom staten, fylkeskommunar og kommunar. Det har tre delprosjekt, kor av det eine har fokus på betre samarbeid mellom fylkeskommunar og NAV om ungdom som er ute av utdanning og arbeidsliv. Det andre prosjektet handlar om å betre overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande opplæring, og det tredje om å utarbeide felles statistikkgrunnlag for heile landet.

5 Oppfølgingstenesta (OT) har ansvar for ungdom med rett til vidaregåande opplæring som ikkje er i opplæring eller arbeid. Formålet til OT er å sørgje for at alle i målgruppa får tilbod om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremjande tiltak. OT skal no vere tidligare inne ved eit eventuelt avbrot frå opplæringa, og hensikta er både å førebygge avbrot og fordele ansvar for vidare oppfølging av eleven. Alle vi har intervjua i OT seier det er mangel på tiltak å sette inn for elevar/lærlingar som avbryt opplæringa. I intervjua vi hadde med skolane uttrykker dei at det er ein avstand mellom skolane og utdanningsavdelinga. Fleire meiner det blir satt i gang for mykje tiltak frå sentralt hold, og at tiltaka kan opplevast som framand. Fleire meiner utdanningsavdelinga har for lite kjennskap til skolekvardagen, og korleis skolane jobbar. Nokon av skolane har allereie system eller sett i verk tiltak som fungerer, og seier det er unødvendig at det skal komme eit nytt og liknande system frå sentralt hold som alle skal implementere. Det kjem også fram at skolane skulle ønske utdanningsavdelinga var meir lydhør, og for eksempel innhenta erfaringar frå skolane før tiltak blir satt i verk. Problemstilling 2: Korleis arbeidar skolane med å betre gjennomføringa? Revisjonen vurderer at skolane jobbar systematisk for å betre gjennomføringa på sin skole. Dette er basert på ulike sider ved arbeidet på skolane som kom fram i intervjua: - Skolane gir inntrykk av å ha oversikt over sine utfordringar. - Fleire av skolane bruker både eigne tal og tal frå PULS for å vite kor dei skal rette tiltak. - Alle skolane utarbeidar tiltaksplaner. Det var varierande kor aktivt plana blir nytta, men alle ga uttrykk for at den låg til grunn for skolen sitt arbeid. - Alle retta tiltak mot identifiserte utfordringar. Nokon i større grad enn andre. - Nokon skolar har satt gjennomføringsmål. - Alle skolane beskriv rutinar for å fange opp elevar som står i fare for å slutte - Rutine for avklaringsmøte blir følgt opp av skolane. - Alle skolane gjennomfører kartleggingsprøver på VG1. - Alle skolane vektlegg kontaktlæraren sin rolle i å fange opp elevar som står i fare for å falle frå, og data frå intervjua vitnar om at mange strekk seg langt for å følgje opp sine elevar. - Alle skolane har samarbeid med arbeidslivet i samband med prosjekt til fordjuping. - Alle vi intervjua ga uttrykk for at prosjekt til fordjuping har gjort det lettare å få læreplass, og at det er positivt for mange elevar med denne praksisen. Skolane er ulikt organisert. Alle skolane i utvalet er bevisst på at elevane skal gjennomføre, og har utvikla framgangsmåtar som dei meiner passar sin skole. Alle vi har snakka med seier fråvær er eit av dei første teikna på at ein elev kan vere i faresona for fråfall. Andre bekymringskriterium er manglande fagleg utvikling, korleis eleven er i elevrolla og sosial tilbaketrekking. Skolen sett i verk tiltak for elevar i faresona for fråfall, som hovudsakleg handlar om tilpassing av opplegg og undervisning. Fleire av skolane seier dei har fokus på å fange opp elevar tidleg og sette i verk tiltak raskt. Alle seier det er ein aukande andel elevar med psykiske problem, noko som er ei utfordring for skolane. Fleire seier at mange elevar sluttar fordi problema utanfor skolen blir for store.

6 Prosjekt til fordjuping blir innretta ulikt på skolane etter kva fag det er i, på kva nivå og kven som er lærar. Læraren sitt kontaktnett blir framheva som veldig viktig. Dei fleste seier det går greitt å skaffe praksisplassar, men lærarane er bevisst på kven dei kan plassere ut. Elevane må kunne jobbe når dei er i utplassering. Om elevane blir ei belastning for bedrifta, er det fare for at dei ikkje vil ta mot elevar igjen neste år. Alle meiner prosjekt til fordjuping er positivt, og har gjort det lettare å få læreplass. Revisjonen meiner det kan vere ein svakheit at samarbeidet med arbeidslivet i stor grad er avhengig av enkeltlærarar. Dette kan føre til ulike moglegheiter for utplassering og dermed også læreplass. Sjølv om alle skolane verkar å jobbe systematisk, er det variasjonar. Basert på intervjua vurderer revisjonen at skolane er på noko ulikt kvalitetsnivå, jf. gradering i kvalitetsplan. For eksempel er vårt inntrykk at det er forskjellig kva type tiltak skolane sett i verk for elevar som er i faresona for fråfall, og kor lenge ein venter med å sette i verk tiltak. Vidare er inntrykket at det varierer kor mange interne tiltak skolane sett i verk før dei held eit avklaringsmøte, noko som kan ha innverknad på om elevar sluttar eller ikkje etter avklaringsmøte. Jamt over verkar lærarar og skole å følgje opp fråvær. Inntrykket er likevel at det også på dette punktet varierer noko både mellom lærarar og skolar. Problemstilling 3: Korleis er situasjonen i fylket i forhold til gjennomføring og fråfall? Gjennomføringa varierer mellom skolane i fylket. Det same gjer andelen som sluttar. Skolane har ulikt elevgrunnlag, noko som er viktig å ta i betraktning når ein ser på gjennomføring på ein skole. Tal frå PULS og Utdanningsdirektoratet viser at fylkeskommunen ligg under målsettingane for gjennomføring på dei ulike trinna. Møre og Romsdal ligg over det nasjonale snittet for overgangar mellom trinn i vidaregåande opplæring. For å nå dei måla som er satt for 2013, har fylkeskommunen framleis ein veg å gå. Møre og Romsdal har ein høgare gjennomføringsgrad enn det nasjonale snittet, og den har vore stabil over lengre tid både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Det er også færre som sluttar undervegs i Møre og Romsdal enn det nasjonale snittet. Gjennomføringsgraden i Møre og Romsdal var 71,5 % i Målet var 75 %. For 2013 er målet 76 % og 79 % for Det er fleire som startar i lære i Møre og Romsdal enn nasjonalt, men det er like mange som startar på påbygging til generell studiekompetanse. Særleg innan helse- og oppvekstfag og service og samferdsel går mange elevar over til påbygging. Flest elevar går over i lære i faga bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk- og industriell produksjon samt restaurant- og matfag. Utdanningsavdelinga seier i intervju at det er vanskeleg å skaffe læreplassar i tømrarfag, IKT-servicefag, helse- og oppvekstfag samt industrimekanikar. Møre og Romsdal er eit av fylka med høgast formidlingsprosent. I 2012 var den 72 % pr.1.12 i Møre og Romsdal, mot 67 % på landsbasis. Revisjonen vil påpeike at ulike tal frå ulike kjelder gjer det utfordrande å vurdere måloppnåing for formidlingsprosent. Vi finn forskjellige tal på formidlingsprosenten i fylkeskommunen sine eigne dokument. Tala frå Utdanningsdirektoratet samsvarer heller ikkje med fylkeskommunen sine tal. Noko variasjon kjem av at formidlinga er målt på ulike tidspunkt frå år til år. Tala er likevel så ulike at dette ikkje kan vere einaste årsak. Revisjonen meiner det hadde vore ein fordel om formidlingsprosenten blei målt på same tidspunkt med same føresetnader kvart år. Målsettinga om at formidlingsprosent skal vere mellom 63 % og 73 % for 2010 og 2011 er nådd. Data vi har tilgjengeleg viser at fylkeskommunen ligg eit stykke unna målet sitt om at 90 % av VG2 yrkesfagslevane skal vere formidla innan 1.10.

7 Konklusjon MRFK har i fleire år jobba med betre gjennomføring og overgangen frå VG2 har vore utpeika som viktig. Prosjekt til fordjuping (PTF) har vore eit sentralt verkemiddel for å betre denne overgangen og bidra til fleire læreplassar. Skolane sa i intervju at dei meinte PTF har bidratt til at det har blitt lettare å få læreplass. Fylkeskommunen har også satt i gang ein aksjon for fleire læreplassar. Men formidlingsprosenten har ikkje endra seg vesentleg dei siste åra. Med andre ord har MRFK eit stykke igjen, og det tydar på at ein enno ikkje har lukkast fullt ut i forhold til intensjonen med prosjekt til fordjuping. Målet om at 90 % skal vere formidla innan 1.10, vil krevje mykje innsats. Neste forvaltningsrevisjonsprosjekt vil sjå nærare på korleis fylkeskommunen jobbar for å skaffe fleire læreplassar. Tal frå SSB viser at på landsbasis har 30 % ikkje gjennomført og bestått vidaregåande opplæring fem år etter at dei starta; 6 % er framleis i vgo, 7 % har gjennomført VG3/gått opp til fagprøve men ikkje bestått og 17 % har slutta undervegs. Dette er tal som har vore stabile i mange år sjølv om det har vore mykje innsats på området. Tala for Møre og Romsdal skil seg ikkje vesentleg frå landssnittet, og viser at MRFK har ein veg å gå for å nå sine vedtatte mål om gjennomføring i vidaregåande opplæring. Data viser at mange av dei som ikkje fullfører og består har gjennomført store delar av løpet. For at fleire skal fullføre og bestå kan det vere noko å hente i å rette fokus mot dei som nesten er ved målstreken. Ifølgje kvalitetsmeldinga 2011 og 2012 skal «fylkesutdanningssjefen ivareta utviklingsoppgåver, tiltak, prosessar for best mogleg å samordna innsatsområda, stimulere til utvikling og arbeid mot prioriterte målsettingar, t.d. fråfall.» Tilbakemeldingar i intervjua vitnar om at det er noko avstand mellom utdanningsavdelinga og skolane. I forsking blir det peika på at ein av dei viktigaste suksessfaktorane i arbeid med fråfallsproblematikk er forankring på ulike nivå i skolen, og det blir slått fast at arbeidet mot fråfall må være «heile skolen sin oppgåve»(buland og Hamn 2007). Dette kan overførast til at betre gjennomføring bør vere heile Møre og Romsdal fylkeskommune si oppgåve. Revisjonen sitt inntrykk basert på intervjua er at dette ikkje er tilfelle i dag, og kan derfor vere noko å fokusere på framover. I kvalitetsplan for åra 2011, 2012 og 2013 står det: «Med mange prosjekt og delprosjekt blir det ei stor utfordring for skoleeigar å samordne dei slik at ein kan utvikle tiltak og system som heng saman.» Ifølgje ein oversiktsstudie basert på 150 internasjonale studiar er det ingen enkelttiltak som peikar seg ut som betre enn andre når det gjeld arbeid med fråfall (Wollscheid og Noonan 2012). Det som er avgjerande er at ein har kapasitet og kompetanse til å implementere tiltaka som blir valt. Utsegna frå kvalitetsplanane kan tyde på at kapasiteten til å implementere og samordne alle tiltaka er under press. Nemnte studie peikar også på at avgjerda om val av tiltak må vere tilpassa lokale behov og tilgang på ressursar. Med tanke på det som har komme fram i intervju om avstanden mellom utdanningsavdelinga og skolane, kan det vere noko å hente også på dette området.

8 Innhald 1. Innleiing Bestilling og bakgrunn for prosjektet Innleiing til temaet gjennomføring i vidaregåande opplæring Problemstilling og avgrensingar Revisjonskriterium Metode Kva gjer MRFK som skoleeigar for å betre gjennomføringsgraden i vgo? Styringsdokument og system Tiltak Korleis arbeidar skolane med å betre gjennomføringa? Revisjonskriterium Data Oversikt over egne utfordringar, tiltaksplan og gjennomføringsmål Korleis fangar skolane opp elevar i faresona og kva blir gjort? Rutine for avklaringsmøte Overordna system og tiltak ved skolane Prosjekt til fordjuping og samarbeid med arbeidslivet Kva meiner skolane er viktig for at elevane skal gjennomføre og kva utfordringar ser dei? Vurdering Korleis er situasjonen i fylket i forhold til gjennomføring og fråfall? Revisjonskriterium Data Elevgrunnlag Gjennomføring pr. skole Gjennomføring pr. trinn Overgangar/ordinær progresjon Gjennomføringsgrad og andel som sluttar undervegs Mål for overgangar og gjennomføringsgrad Fråfall Overgangen frå VG2 yrkesfag Vurdering Konklusjon Høyring... 47

9 Vedlegg 1. Om tal og ulike indikatorar... I 2. Metode... III 3. Revisjonskriterium... IV Problemstilling 2... IV Problemstilling 3... VI 4. Modell over rutinar for elev/lærling med fare for avbrot.... VIII 5. Høyringssvar frå fylkesutdanningssjefen... IX

10 Figurliste Figur 1. Struktur i vidaregåande opplæring I Norge (NOU 2008:18) Figur 2. Gjennomføringsgrad og andel sluttarar etter fylke, 2007 kullet, prosent. Tal frå SSB Figur 3. Gjennomføring innan fem år for kullet etter studieretning. Prosent. Tal frå SSB Figur 4. Gjennomføringsgrad etter kjønn og studieretning for kullet. Prosent. Tal frå SSB Figur 5. Fullført innan fem år og slutta etter grunnskolepoeng, 2007 kullet. Prosent. Tal frå SSB Figur 6. Overgangar til og mellom vgo, yrkesfag og studieførebuande. Prosent. Tal frå Udir 2013 (Gjennomføringsbarometeret 2013:1)... 7 Figur 7. Status etter fem år, 2007 kullet. Prosent. Tal frå SSB Figur 8. Andel ukjente og i aktivitet i OT, Møre og Romsdal og nasjonalt. Prosent. Figur frå Utdanningsdirektoratet (2013b) Figur 9. Aktivitetstype i OT etter fylke. Prosent. Tal frå Utdanningsdirektoratet pr Figur 10. Elevane sin kompetanse målt med grunnskolepoeng etter skoler i Møre og Romsdal. Skoleåret Tal frå PULS Figur 11. Gjennomsnittleg karakterpoengsum etter skole i Møre og Romsdal frå Tal frå PULS.. 34 Figur 12. Fullført og bestått, ikkje fullført og slutta etter skole i Møre og Romsdal, skoleåret Prosent. Tal frå PULS Figur 13. Fullført og bestått på VG1, VG2 og VG3 etter skole i Møre og Romsdal skoleåret Prosent. Tal frå PULS Figur 14. Overgangar/ordinær progresjon i vgo, Møre og Romsdal og nasjonalt frå Tal frå Skoleporten Figur 15. Gjennomføringsgrad og slutta undervegs kullet, Møre og Romsdal og nasjonalt. Prosent. Tal frå SSB Figur 16. Overgangar og gjennomføringsgrad og mål for Prosent. Tal frå Skoleporten og SSB Figur 17. Fråfall etter fag 2012, Møre og Romsdal og nasjonalt. Prosent. Tal frå Skoleporten Figur 18. Fråfall etter skole Prosent. Tal frå Skoleporten Figur 19. Aktivitet etter VG2 yrkesfag for elevar med ordinær progresjon, etter type yrkesfag Prosent. Tal frå Skoleporten Figur 20. Formidla rettssøkjarar pr etter fylke. Tal frå Utdanningsdirektoratet Tabelliste Tabell 1. Gjennomsnittleg antal grunnskolepoeng og andel fullført innan fem år, prosent kullet. Tal frå SSB (Bjørkeng 2013) Tabell 2. Oversikt over årleg plan- og resultatvurderingssyklus i utdanningssektoren Tabell 3. Overgang frå VG2 yrkesfag. Møre og Romsdal og nasjonalt Prosent. Tal frå Skoleporten. 40 Tabell 4. Formidla rettssøkjarar i Møre og Romsdal pr.1/ , pr Tal frå Utdanningsdirektoratet

11 1. Innleiing 1.1 Bestilling og bakgrunn for prosjektet Fylkestinget vedtok prosjektet gjennomføringsgraden innan vidaregåande opplæring, handtering av fråfallsproblematikk samt oppfølgingstenestas medverknad i T-51/12 etter forslag frå kontrollutvalet. Prosjektskisse utarbeidd av fylkesrevisjonen blei vedtatt av kontrollutvalet i sak KO-18/13. Manglande gjennomføring av vidaregåande opplæring (vgo) har vore ei utfordring lenge, og gjeld om lag 30 % av kvart elevkull i Norge. Nokon av desse 30 % brukar lengre tid på å gjennomføre, medan andre fell frå vidaregåande opplæring. Tidleg avslutning av utdanning kan ha negative konsekvensar både for den einskilde og for samfunnet (Utdanningsdirektoratet 2013a). Forsking har vist at personar som ikkje fullfører vgo har gjennomsnittleg lågare inntekt, er i større grad arbeidsledige og nytter seg oftare av offentlege stønader og trygd. I tillegg er det ein sterk samanheng mellom fråfall, sosial ekskludering, kriminalitet, dårleg helse og låge materielle levekår (Falch mfl. 2009; 2010). Manglande og forseinka gjennomføring har betydelege samfunnsøkonomiske kostnader. Berekningar gjennomført av Senter for økonomisk forsking (Falch mfl. 2009) viser at om fullføringa av vgo for eit elevkull aukar frå 70 til 80 %, vil det innebere ein kostnadsreduksjon på mellom 5,4 og 8,8 milliardar kroner for heile livsløpet til kvart kull. Det er også berekna at viss alle som fullfører hadde fullført på normert tid, ville det spart samfunnet for omtrent to milliardar for kvart kull (Falch mfl. 2009). I neste avsnitt av rapporten følgjer ei innleiing til temaet. Deretter blir det gjort greie for problemstilling, avgrensingar, revisjonskriterium og metode for forvaltningsrevisjonsprosjektet. 1.2 Innleiing til temaet gjennomføring i vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring i dag består av tolv utdanningsprogram, og av dei er tre studieførebuande og ni yrkesfaglege. Studieførebuande program generell studiekompetanse (for søking til høgare utdanning) - Musikk, dans og drama - Idrettsfag - Studiespesialisering Yrkesfaglege program yrkeskompetanse med/ utan fag- eller sveinebrev - Bygg- og anleggsteknikk - Design og handverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Medier og kommunikasjon 1 - Naturbruk - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk- og industriell produksjon 1 Elevane har moglegheit til å velje eit studieførebuande løp i staden for læretid og fagbrev. 1

12 Studieførebuande program har ei normert tid på tre år, og kvalifiserer for opptak ved universitet og høgskolar. Yrkesfaga som fører til yrkeskompetanse er lagt opp som treårige løp i skole, ofte med praksisperiodar undervegs. Yrkesfaga som fører til fag- eller sveinebrev er normalt lagt opp som fireårige løp, hovudsakleg med to år i skole og to år i lære. Elevar som ikkje får læreplass har rett på eitt år med opplæring i skole som erstatning for to år i lærebedrift. Yrkesfaglig utdanning kan også gi generell studiekompetanse ved å ta eitt år påbygging etter VG1 og VG2. TAF (tekniske- allmenne fag) er eit fireårig løp som fører til både fagbrev og spesiell studiekompetanse 2 gjennom å kombinere skole og lærekontrakt. Innafor opplæringsmodellen er det mogeleg med tilrettelagde løysingar, som planlagt løp mot grunnkompetanse eller kombinasjonar av skole og praksis. Elevar med særlege behov har ofte ein individuell opplæringsplan. Lærekandidat er ei ordning for dei som har mål om å nå delar av læreplanmåla i faget. Lærekandidatar har ifølgje utdanningsavdelinga ofte hatt individuell opplæringsplan i grunnskolen/vidaregåande skole. Praksisbrev er eit forsøksprosjekt kor vidaregåande opplæring blir tilrettelagt med vekt på praktisk opplæring. Etter to år kan ein ta praksisbrevprøve som gir eit kompetansebevis. Ordninga er særleg retta mot ungdom som etter avslutta grunnskole er skolelei og ønsker ei meir praktisk opplæring. Det er ikkje mogleg å søke om praksisbrev. Alle ungdommar mellom 16 og 25 år fikk med reform 94 rett til vidaregåande opplæring 3. Ein har rett til å komme inn på eit av tre sjølvalte kurs. I Møre og Romsdal er det vedtatt at minst 90 % av søkarane skal få innfridd førsteønske sitt for VG1 (utdanningsprogram, ikkje skole). Figur 1. Struktur i vidaregåande opplæring I Norge (NOU 2008:18). 2 Spesiell studiekompetanse gir tilgang til å søke dei fleste høgare studium, inkludert NTNU. 3 «Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhangande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år» (Opplæringslova 3-1). 2

13 Finnmark Nordland Troms Østfold Oppland Vestfold Aust-Agder Hedmark Telemark Hordaland Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Sør-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Akershus Oslo Sogn og Fjordane Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: Rapport 3/2013 Gjennomføringstal Gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring blir målt etter andelen elevar som har fullført vidaregåande opplæring med studiekompetanse eller yrkeskompetanse innan fem³ år etter at dei starta i vidaregåande opplæring for første gong. Det vil seie at statistikken omhandlar elevkull, og tala på gjennomføringa til eit elevkull kjem seks år etter at dei starta opp. Dei siste tilgjengelege tala er for kullet som starta vgo i Meir utfyllande informasjon om tala og dei ulike indikatorane er i vedlegg 1. Grunnskolepoeng blir ofte brukt i samanheng med vidaregåande opplæring. Det er eit mål på kunnskapsgrunnlaget elevane har med seg frå grunnskolen, og blir brukt ved opptak til vidaregåande opplæring. Grunnskolepoenga er gjennomsnittet av elevane sine standpunkt- og eksamenskarakterar i ungdomsskolen ganga med ti. Stabil gjennomføringsgrad sidan 1994 På landsbasis har om lag sju av ti elevar fullført og bestått vidaregåande opplæring innan fem år. Av dei som ikkje har fullført og bestått vidaregåande opplæring innan fem år er ca. 6 % framleis i vgo, 7 % har gjennomført VG3/gått opp til fagprøve men ikkje bestått og 17 % har slutta undervegs. Desse tala har vore stabile over lengre tid. Frå kullet som starta vgo i 1994 og fram til kullet som starta i 2007 har gjennomføringa auka med 0,8 prosentpoeng (SSB 2013). Gjennomføringsgraden varierer mellom fylka Gjennomføringsgraden varierer frå 49 % i Finmark til 75 % i Oslo og Sogn og Fjordane for 2007 kullet. Møre og Romsdal ligg i øvre sjikt med 71,5 % gjennomføring. Gjennomsnittet for landet er 69 %. I likskap med gjennomføringsgraden varierer andelen som sluttar undervegs mellom fylka frå 12 % i Oslo til 29 % i Finnmark. Gjennomsnittet for landet er 17 %. Figur 2. Gjennomføringsgrad og andel sluttarar etter fylke, 2007 kullet, prosent. Tal frå SSB Fullført innan fem år Slutta undervegs Alle fylker, fullført innan fem år Alle fylker, slutta undervegs Den observerte forskjellen mellom fylka kan ikkje forklarast med vesentlege forskjellar i elevmassen. Gjennomføringsgraden varierer mellom fylka også blant ungdom med likt antall grunnskolepoeng (Utdanningsdirektoratet 2013b:22f). 3

14 Lågare gjennomføring på yrkesfag enn studieførebuande program Figur 3 viser det tydelege skiljet som er mellom gjennomføring på studieførebuande og yrkesfag. 83 % av dei som starta på studieførebuande program i 2007 har fullført på fem år, medan 52 % av dei som starta på yrkesfag har fullført på fem år. Det er vesentleg fleire som sluttar undervegs på yrkesfag samanlikna med studieførebuande fag. Av 2007 kullet slutta tre gonger så mange på yrkesfag som på studieførebuande fag. Det også ein høgare andel som framleis er i vidaregåande opplæring etter fem år innan yrkesfag. Figur 3. Gjennomføring innan fem år for kullet etter studieretning. Prosent. Tal frå SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Slutta undervegs Gjennomført VK3/gått opp til fagprøve, ikkje bestått Fortsatt i vidaregåande opplæring etter 5 år Fullført på meir enn normert tid Fullført på normert tid Allmennfag Yrkesfag Gutar gjennomfører i mindre grad enn jenter Av 2007 kullet gjennomførte 64 % av gutane og 75 % av jentene. Om ein tar høgde for grunnskolepoeng, er det ikkje skilnad mellom kjønna. Forskjellen kjem av at det er fleire jenter enn gutar med mykje grunnskolepoeng. Sidan jenter og gutar vel ulike fag, påverkar skilnaden i antal grunnskolepoeng mellom kjønna gjennomføringa i utdanningsprogramma. Jenter vel i større grad studieførebuande program, og som kjent er gjennomføringsgraden høgare her enn på yrkesfag (Utdanningsdirektoratet 2013b). Figur 4. Gjennomføringsgrad etter kjønn og studieretning for kullet. Prosent. Tal frå SSB Allmennfag gutar Allmennfag jenter Yrkesfag gutar Yrkesfag jenter 4

15 Yrkesfag Studieførebuande Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: Rapport 3/2013 Bakgrunn frå grunnskolen er det som påverkar gjennomføringa mest Det er eit eintydig forhold mellom gjennomføring og bakgrunnen elevane har med seg frå ungdomsskolen, målt i grunnskolepoeng. Elevar med høg skår på grunnskolepoeng gjennomfører i vesentleg større grad enn elevar med låg skår. Figur 5 viser også at andelen som sluttar undervegs blir færre dess meir grunnskolepoeng elevane har. Figur 5. Fullført innan fem år og slutta etter grunnskolepoeng, 2007 kullet. Prosent. Tal frå SSB. Fullført innen fem år Sluttet underveis 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% <25 poeng poeng poeng poeng poeng poeng poeng 55 poeng eller flere Over 90 % av elevane med minst 50 grunnskolepoeng fullfører vidaregåande opplæring innan fem år, uavhengig av yrkesfag eller studieførebuande. Det er derimot langt fleire elevar med gode resultat frå grunnskolen som vel studieførebuande framfor yrkesfag. 85 % av dei som har minst 50 grunnskolepoeng starta på eit studieførebuande utdanningsprogram. Gjennomsnittleg grunnskolepoeng for 2006 kullet var 44 poeng. For elevar som starta på studieførebuande program var gjennomsnittet 49 poeng, mens det for yrkesfag var 39. Forskjellen i gjennomføringsgraden mellom yrkesfag og studieførebuande er fordi elevar som startar på yrkesfag har systematisk svakare føresetnadar for å fullføre og bestå enn elevar på studieførebuande (Utdanningsdirektoratet 2013b:20f). Også innan dei forskjellige yrkesfaga har elevane ulike føresetnadar, som resulterer i varierande gjennomføringsgrad for dei ulike yrkesfaga (tabell 1). Tabell 1. Gjennomsnittleg antal grunnskolepoeng og andel fullført innan fem år, prosent kullet. Tal frå SSB (Bjørkeng 2013). Gjennomsnittleg antal grunnskolepoeng Andel fullført innan fem år Musikk, dans og drama 51,2 89 % Studiespesialisering 49,1 85 % Idrettsfag 48,0 85 % Medier og kommunikasjon 46,8 80 % Elektrofag 40,7 61 % Design og handverk 39,6 50 % Naturbruk 39,2 54 % Helse- og sosialfag 38,6 57 % Service og samferdsel 38,0 52 % Bygg- og anleggsteknikk 36,8 53 % Restaurant- og matfag 36,7 43 % Teknikk- og industriell produksjon 35,5 51 % 5

16 Restaurant- og matfag har ein gjennomføringsgrad på 43 % og elektrofag på 61 % (Bjørkeng 2013). Medier og kommunikasjon skil seg ut i forhold til dei andre yrkesfaga, og er meir å rekne som eit studieførebuande fag enn eit yrkesfag. Innan studieførebuande program er gjennomføringsgraden relativ lik. Andelen som sluttar undervegs varierer også mellom dei ulike yrkesfaga frå 19 % på elektro til 41 % på restaurant- og matfag (2007 kullet, SSB tal). Sosial bakgrunn påverkar sannsyna for å gjennomføre Elevane sin sosiale bakgrunn, som høgaste fullførte utdanningsnivå til forelda, kan påverke om eleven gjennomfører vidaregåande opplæring. 82 % av 2006 kullet som hadde foreldre med høgare utdanning fullførte og bestod innan fem år, 66 % av elevene som hadde foreldre med vidaregåande utdanning og 43 % av elevane som hadde foreldre med grunnskoleutdanning. Elevar som hadde foreldre med høgare utdanning vel i større grad studieførebuande utdanningsprogram: 56 % av elevane på studieførebuande hadde foreldre med høgare utdanning mot 26 % på yrkesfag av 2006 kullet (Bjørkeng 2013:21). Vidare viser statistikken at det er ein klar samanheng mellom innvandrarbakgrunn og andelen som fullfører og består. 50 % av innvandrarar (utanlandsfødde med to utanlandsfødde foreldre) i 2006 kullet fullførte og besto i løpet av fem år, 67 % av etterkommarar (norskfødde med to utanlandsfødde foreldre) og 70 % av alle elevar sett under eitt (Utdanningsdirektoratet 2013b:22). 6

17 Overgangar til og mellom vidaregåande opplæring Flytskjemaet (figur 6) gir ein oversikt over korleis elevane går gjennom vidaregåande opplæring. Tal for yrkesfag nasjonalt er samanlikna med nasjonale tal for studieførebuande (tal for studieførebuande står i parentes). Figuren gir ein status på overgangar på kvart trinn frå skoleåret 2010/11 til 2011/12. Figur 6. Overgangar til og mellom vgo, yrkesfag og studieførebuande. Prosent. Tal frå Udir 2013 (Gjennomføringsbarometeret 2013:1) - Dei aller fleste ungdommar går direkte frå ungdomsskolen til vidaregåande opplæring. 97,7 % av ungdommane som avslutta grunnskolen våren 2011 var i vidaregåande opplæring 1.oktober same år. Om lag halvparten av desse startar på yrkesfag. - Dei fleste som startar på VG1 held fram på VG2 året etter. 9,4 % tar VG1 på nytt enten på same program eller tar eit omval. Ca 10 % er ikkje registert i utdanning året etter VG1. 7,6 % har slutta i løpet av skoleåret 2010/11, men desse kan vere tilbake i utdanning året etter. - Etter VG2 fortsett 68,6 % av yrkesfagselevane på VG3/lære mot 94,4 % på studieførebuande. 7,6 % tar VG1 eller VG2 på nytt. Det er ein stor forskjell mellom andelen som er ute av utdanning etter VG2 på yrkesfag kontra studieførebuande: 24 % er ute av utdanning på yrkesfag kontra 3,4 % på studieførebuande. Det er med andre ord ein stor andel av elevane som fell frå i overgangen frå VG2 yrkesfag. 6 % har slutta i løpet av skoleåret på yrkesfag, mot 2 % på studieførebuande % av dei som tar VG3 består. Dei fleste som ikkje består er frå påbygg. På studieførebuande program er det også mange som ikkje består VG3. Av dei som ikkje består eller held fram på eit høgare trinn, er 6 % registrert i vgo året etter medan 26 % ikkje er det. 3,5 % har slutta i løpet av året på yrkesfag og 4,7 % på studieførebuande. Sjølv om halvparten av 2007 kullet starta på yrkesfaglig utdanning, er det berre 16 % som har oppnådd yrkeskompetanse etter fem år. Det har vore ein stor auke i andelen elevar som tar påbygging til generell studiekompetanse etter VG2 yrkesfag. Men ifølgje kvalitetsmelding for 2012, er det om lag 40 prosent som ikkje består påbyggingsåret. Blant yrkesfagelevane som følger eit normert løp til og med VG2, vil elevar som går ut i lære oftare fullføre vgo enn elevar som tar påbygging, også når ein tar omsyn til grunnskolepoeng. Det er likevel stor forskjell på kor stor andel av lærlingane som oppnår fagbrev mellom ulike yrkesfag. 63 % av lærlingane innan naturbruk har fagbrev etter fire år, 85 % på elektro (Utdanningsdirektoratet 2013). 7

18 Dei som sluttar har gjennomført store delar av løpet Ca. 30 % har ikkje gjennomført og bestått vidaregåande opplæring innan fem år. Om ein går nærare inn i tala, ser ein at mange av dei som ikkje har fullført og bestått har gjennomført store delar av løpet. Ein studie har vist at dei som ikkje fullfører har vore eit halvt år kortare i opplæringa enn dei som fullfører (Falch og Nyhus 2009). 6 % er framleis i vidaregåande opplæring etter fem år. 7 % har gjennomført VG3/eller gått opp til fagprøve utan å bestå. Av de 17 % som har slutta undervegs har 6 % slutta på VG1, 8 % på VG2 og 4 % på VG3. Figur 7. Status etter fem år, 2007 kullet. Prosent. Tal frå SSB. Fullført innen fem år 69% 6% 7% Slutta undervegs: 18 % 4% 8% Fortsatt i vgo Gjennomført VG3/gått opp til fagprøve, ikkje bestått Slutta på VG3 6% Slutta på VG2 Slutta på VG1 Sjølv om det er 30 % som ikkje gjennomfører innan fem år, er det ikkje 30 % som fell frå vidaregåande opplæring. Å slutte på vidaregåande aukar sannsyna for å falle frå. Utdanningsdirektoratet definerer fråfall som ungdom som har vore ute av vidaregåande opplæring i meir enn to år. På nasjonalt nivå var dette 11,4 % i 2012 (Tal frå Skoleporten). 17 % av ungdommane mellom 16 og 25 år i Norge i 2011 hadde verken fullført og bestått vidaregåande opplæring eller var i vidaregåande opplæring. Tre av fem av desse var i arbeid. 7 % av ungdommane mellom 16 og 25 år var både utanfor vidaregåande opplæring og arbeidslivet (Utdanningsdirektoratet 2013: 78). Fleire fullfører og består etter 10 år Om måletidspunktet blir flytta frå fem til ti år, aukar gjennomføringsgraden med rundt seks prosentpoeng. Dei største endringane skjer innan yrkesfag, og særleg elektrofag (Utdanningsdirektoratet 2013: 69). 8

19 1.3 Problemstilling og avgrensingar Ut i frå bestillinga frå kontrollutvalet har revisjonen satt denne overordna problemstillinga for prosjektet: Korleis jobbar Møre og Romsdal fylkeskommune med å betre gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring, og kva er oppnådd? Den overordna problemstillinga er konkretisert i tre underproblemstillingar: 4. Kva gjer MRFK som skoleeigar for å betre gjennomføringsgraden i vgo? 5. Korleis arbeidar skolane med å betre gjennomføringa? 6. Korleis er situasjonen i fylket i forhold til gjennomføring og fråfall? Prosjektet har særleg fokus på yrkesfag og overgangen frå VG2. Som vist i innleiinga er det her den største utfordringa i forhold til gjennomføring ligg. Denne rapporten vil bli følgt opp av eit nytt forvaltningsrevisjonsprosjekt med særleg fokus på korleis fylkeskommunen jobbar for å skaffe læreplassar (planlagt lagt fram for fylkestinget i april). 1.4 Revisjonskriterium Revisjonskriterium er den standard eller krav som data i prosjektet blir målt opp i mot. Konkrete revisjonskriterium vil stå under kvar problemstilling. Problemstilling 1 er skildrande, og har derfor ikkje revisjonskriterium. Kjelder til revisjonskriteria i prosjektet er: Fylkesplan med handlingsplanar for satsingsområdet kompetanse Økonomiplanar Kvalitetsplanar Kvalitetsmeldingar Revisjonskriteria er utleidd i vedlegg 3. 9

20 1.5 Metode Prosjektet er utført i samsvar med RSK001, som er den nasjonale standarden for gjennomføring av forvaltningsrevisjon utarbeidd av Norges Kommunerevisorforbund. Standarden definerer kva som er god kommunal revisjonsskikk innan forvaltningsrevisjon. Rapporten er basert på: Statistikk frå ulike kjelder: o SSB o Utdanningsdirektoratet: Skoleporten, Utdanningsspeilet, Gjennomføringsbarometeret o PULS, fylkeskommunen sitt kvalitetssikringssystem o Tal frå utdanningsavdelinga Dokument: o Fylkesplan med handlingsplanar og rapporteringar o Kvalitetsstrategi, kvalitetsplanar med tiltaksplanar, kvalitetsmeldingar o Økonomiplan med rapporteringar Skolebesøk på sju utvalte skolar. Totalt 21 intervju med 38 personar. Ved kvar skole intervjua vi: o Leiing o Lærarrepresentantar o Oppfølgingstenesta Intervju med nøkkelpersonar i utdanningsavdelinga: o Utdanningssjefen o Seksjonsleiar for fagopplæring o Leiar for oppfølgingstenesta Skolane er valt ut i frå geografisk plassering, størrelse på skolen og fagtilbod. Det er to skolar frå Nordmøre, to frå Romsdal og tre frå Sunnmøre. I kvart distrikt er det ein byskole og ein skole med elevar. Vi har valt å ikkje nytte skolar med færre enn 200 elevar med omsyn til personvern. Det er berre skoler som tilbyr yrkesfag i utvalet, jf. avgrensinga i prosjektet. Dei utvalte skolane er: Kristiansund, Romsdal, Borgund, Sunndal, Fræna, Haram og Herøy. Vi har nytta delvis strukturerte intervju i datainnsamlinga. All intervjudata som er brukt i rapporten er verifisert. Det har vore gjennomført to innleiande møte med utdanningsavdelinga for å få informasjon om deira arbeid med temaet og for innspel på utforming av prosjektet. Vi har sendt ein kort prosjektplan til utdanningssjefen, for å orientere om prosjektet. Rapporten har vore sendt ut til høyring til fylkesrådmann, fylkesutdanningssjef, rektorane ved skolane i utvalet, elev- og lærlingombodet og ungdomspanelet. Det har vore gjennomført høyringsmøte med fylkesutdanningssjef og assisterande fylkesutdanningssjef. Sjå kapittel 6 om høyring. Meir utfyllande om metode i vedlegg 2. 10

21 2. Kva gjer MRFK som skoleeigar for å betre gjennomføringsgraden i vgo? 2.1 Styringsdokument og system Å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring har gjennom fleire år vore fokusområde i utdanningssektoren. Ei rekke styringsdokument og planverk, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå, har fokus på betre gjennomføring. På nasjonalt nivå fastsett St. meld nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen følgjande nasjonale kvalitetsmål for den vidaregåande opplæringa: - Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetansebevis som blir verdsett for vidare studiar eller i arbeidslivet. - Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. I St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja blir auka gjennomføring i vidaregåande opplæring framheva som eit hovudsatsingsområde i arbeidet med kvalitet i opplæringa. Arbeid med kvalitet er eit gjennomgåande tema for utdanningssektoren i overordna plan- og styringsdokument også på fylkesnivå. Dei viktigaste overordna plan- og styringsdokumenta for utdanningssektoren i fylket er: - fylkesplan - økonomiplan - kvalitetsplan for vidaregåande opplæring 11

22 Fylkesplan med handlingsprogram Fylkesplanen er overordna regional plan for Møre og Romsdal og skal ligge til grunn for fylkeskommunen si verksemd. Kompetanse var vedtatt som eit hovudsatsingsområde i fylkesplanperioden , og er vidareført i ny planperiode for Satsingsområda i fylkesplanen skal ha klart definert målsettingar, og skal følgjast opp med eigne handlingsprogram med årleg rullerande handlingsplanar. Frå 2010 blei betre gjennomføring vedtatt som fanesak for satsingsområdet kompetanse. Resultatmål med særlig relevans for betre gjennomføring for planperioden er mellom anna: Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 70 % i 2008 til 75 % ved utgangen av planperioden. 4 Ein konjunkturnedgang skal ikkje føre til reduksjon i kvalitet og omfang i opplæringstilbodet for lærlingane i fylket. Ei tverrfagleg tiltaksgruppe la hausten 2009 fram ein eigen handlingsplan for arbeid med resultatmålet betre gjennomføring. Planen har fire hovudinnsatsområde: 1. Betre kunnskapsgrunnlag for iverksetting av tiltak 2. Tiltak i overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole og mellom vidaregåande skole og opplæring i bedrift. 3. Betre tilpassa opplæring tettare oppfølging av elevar og lærlingar. 4. Betre samordning av støtta rundt eleven og lærlingen. Planen er innarbeidd i handlingsprogram for kompetanse frå 2010, og under kvart innsatsområde er det utarbeidd ein rekkje ulike tiltak. Oppfølging av resultatmål i fylkesplanen skjer gjennom årleg rullering av handlingsplanar, med rapportering til fylkestinget. Økonomiplan For utdanningssektoren inneheld økonomiplanen strukturelle styringsmål knytt til driftsrammer, skole og tilbodsstruktur, bygningar og utstyr. Styringsmål med særlig relevans for betre gjennomføring er mellom anna: Reduksjon i inntakskapasiteten skal ikkje innebere at færre søkjarar får innfridd førsteønsket sitt. I planperioden skal ein søkje å oppfylle førsteønsket til søkjarane til læreplass i same omfang som dei to føregåande åra. Oppfølging av styringsmål i økonomiplanen skjer gjennom årleg rullering av økonomiplan og budsjett, med rapportering til fylkestinget. 4 I fylkesplanen er målsettinga oppgitt til at gjennomføringsgraden skal aukast frå 73 % i 2008 til 78 % ved utgangen av planperioden. Tala har i ettertid blitt korrigert ut i frå tal frå SSB. Målsettinga er 5 prosentpoeng forbetring ved utgangen av planperioden. 12

23 Kvalitetsplan Fylkestinget vedtok i sak T-78/09 ein overordna strategi for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Kvalitetsplanen er i den overordna strategien peika ut som det sentrale verktøyet for utvikling av kvalitet i opplæringssektoren, og dannar grunnlag for vurdering av arbeidet med kvalitet. I samsvar med nasjonale og fylkeskommunale målsettingar, er betre gjennomføring peika ut som fanesak for arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring. Betre gjennomføring skal ifølgje kvalitetsplanen, komme til utrykk gjennom plan-, tiltaks- og vurderingsprosessar på alle nivå i opplæringssektoren. 5 Planen har ein tidshorisont på fire år, men skal reviderast årleg. Kvalitetsplanen blir endeleg vedtatt i fylkestinget i juni kvart år. Med utgangspunkt i den vedtatte planen skal både skolane og utdanningsavdelinga utarbeide årlege tiltaksplanar. Kvalitetsplanen er delt inn i 4 kvalitets/styringsområde 6 : 1. Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring 2. Inkludering og medverknad 3. Gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa 4. Arbeidsmiljø/leiing 7 og kompetanseutvikling Både resultatmåla i fylkesplanen og styringsmåla i økonomiplanen heng saman med, og er delvis overlappande med kvalitetsmål i kvalitetsplanen. Kvalitetsplanen er utdanningssektoren sitt styringsdokument, og skal ivareta mål frå fylkesplan, og er føresett av at økonomiske styringsmål i økonomiplanen blir innfridd. Dokumentgjennomgang viser at utdanningsavdelinga ikkje har utarbeidd eigne tiltaksplaner etter Ifølgje fylkesutdanningssjefen, er tiltaksplan innbakt i og går fram som skoleeigar sine prioriteringar i kvalitetsplanen for åra etter Fylkesutdanningssjefen seier dei skal vurdere om utdanningsavdelinga skal ha eigen tiltaksplan for å konkretisere prioriteringane og fordele oppgåver på dei ulike funksjonane/seksjonane i avdelinga. Fylkesutdanningssjefen seier det ikkje blir gitt noko direktiv om kva konkrete tiltak skolane skal sette i verk utover dei vedtatte styringsområda i kvalitetsplanen. Det er ikkje lagt opp til at skolane skal rapportere særskilt til utdanningsavdelinga om kva tiltak som er satt i verk. Ifølgje fylkesutdanningssjefen er det utarbeidd indikatorar som seier noko om kvaliteten i utdanninga, og det er desse som er vesentleg å fange opp. Han meiner at dette no blir ivaretatt gjennom PULS, og at det derfor ikkje er behov for særskilt rapportering frå skolane. 5 T-30/10 (U-69/10) A Kvalitetsplan for Nemninga kvalitetsområde er brukt fram 2011, frå 2012 blir styringsområde brukt. 7 Endra frå arbeidsmiljø til leiing ved rullering av kvalitetsplan i

24 PULS MRFK kjøpte i 2011 tilgang til portalen PULS (pedagogisk utviklings- og læringsspeil). PULS hentar og sett saman data frå ulike datakjelder og brukarundersøkingar, og skal bidra til at skoleeigar og den enkelte skole har eit forsvarleg system for å overvake kvaliteten i vidaregåande opplæring. PULS byggjer på fylkeskommunen sine vedtatte styringsområde og kva for kvalitet som kjenneteiknar dei ulike styringsområda. Verktøyet skal ifølgje kvalitetsplanen òg brukast til å utarbeide lokale tiltak som ein løpande kan vurdere framdrifta på. Frå 2012 er kvalitetsplanen bygd opp etter strukturen i PULS. Tiltaka som blir utvikla lokalt på kvar enkelt skole, skal leggjast inn i PULS i tillegg til å bli synleggjort på skolen si heimeside 8. Kvalitetsmelding Ifølgje den overordna kvalitetsstrategien handlar vurdering av kvalitet om å skaffe fram og vurdere kvalitative og kvantitative data som grunnlag for kunnskapsbasert utvikling av kvalitet. Som eit ledd i dette skal det årleg leggast fram ei eiga kvalitetsmelding til politisk behandling. Kvalitetsmeldinga er basert på kvalitetsplan og skal seie noko om tilstanden i vidaregåande opplæringa ut frå vedtatte kvalitetsindikatorar. Det blir skilt mellom tre kvalitetsområde: o Strukturkvalitet som skal seie noko om organisasjonen sine ytre føresetnader som skolebygg, lærartettleik, gruppestorleik, ressursbruk m.m. o Resultatkvalitet som avspeglar det ein har oppnådd med det pedagogiske og organisatoriske arbeidet (t.d. karriererettleiing, rådgiving, kontaktlærarordninga m.m.). o Prosesskvalitet som handlar om opplæringsverksemda sine indre aktivitetar. Det vil seie sjølve arbeidet med opplæringa: m.a. læringsmiljøet, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa og lærarane sin kompetanse. Datagrunnlaget i kvalitetsmeldinga er henta frå KOSTRA (SSB), Skoleporten og Statistikkprosjektet i Ny GIV (Utdanningsdirektoratet) samt VIGO (fylkeskommunen sitt inntakssystem). I meldinga blir det presentert data og vurderingar innafor kvalitetsområda struktur, resultat og prosess på fylkesnivå og skolenivå. Kvalitetsmeldinga skal òg vere ei evaluering av kvalitetsplanen. I kvalitetsmeldingane for åra 2010, 2011 og 2012 er det opplyst at skolane har rapportert om oppfølging av kvalitetsplanen med tiltak. Det blir meldt om at det er sett i gang tiltak innafor mange ulike område ved skolane i fylket, og at ein ut i frå rapporteringa kan slå fast at skolane arbeider systematisk med utvikling av kvalitet innafor alle dei fire kvalitetsområda i planen. Det blir i meldingane framheva som viktig at skolane arbeider med utvikling ut i frå analyse av både prosesskvalitet og resultatkvalitet. Tabell 2. Oversikt over årleg plan- og resultatvurderingssyklus i utdanningssektoren. 9 Apriltinget Junitinget Desembertinget Årsmelding og økonomisk resultatvurdering for føregåande kalenderår. Kvalitetsplan for fire år og handlingsplan for neste skoleår. Økonomiplan for fire neste budsjettår og årsbudsjett for neste år. Kvalitetsmelding for føregåande skoleår. 8 Frå kvalitetsplan Frå Økonomiplan jf. sak T-31/06 14

25 2.2 Tiltak Ny GIV Ny GIV er ei nasjonal satsing for å auke gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring. Satsinga er eit treårig prosjekt som blei sett i gang hausten 2010, og skal etter planen gå ut Ny GIV skal betre gjennomføringsgraden ved å etablere eit varig samarbeid mellom staten, fylkeskommunar og kommunar. Tre delprosjekt inngår i Ny GIV-satsinga: 1. Overgangsprosjektet skal sikre systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterande elevar som risikerer å ikkje meistre vidaregåande opplæring. Prosjektet har tre hovudinnsatsområde: o Forsterka lese-, skrive- og rekneopplæring i ungdomsskolen med ein forpliktande avtale mellom skole, elev og føresette. o Utvikle eit system for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidleg innsats i den vidaregåande skolen. o Oppfølging av dei elevane som presterer svakt i dei obligatoriske kartleggingsprøvene i VG1. 2. Oppfølgingsprosjektet skal betre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vore ute av utdanning og arbeidsliv. Dette prosjektet blir omtala som OT/NAV-prosjektet og har tre hovudinnsatsområde: o Utprøving av opplæringsmodellar som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål. o Styrking av samarbeidsrelasjonar tidleg inn med oppfølging. o Kompetanseheving for tilsette i oppfølgingstenesta. 3. Gjennomføringsbarometeret (Statistikkprosjektet) skal sjå til at det blir utarbeidd felles mål for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring, samt å utvikle felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåing i overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Den talfesta målsettinga for Ny GIV er å auke andelen som fullfører og består vidaregåande opplæring til 75 % innan Fylka har blitt oppmoda om å sette eigne måltal for gjennomføring i sitt fylke. MRFK har vedtatt ei målsetting om at 79 % av dei som startar i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev i Tilsvarande mål for 2013 er 76 % av dei som startar på VG1 i Oppfølgingstenesta si medverknad Oppfølgingstenesta (OT) har ansvar for ungdom med rett til vidaregåande opplæring som ikkje er i opplæring eller arbeid, jf. opplæringslova 3-6. Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa får tilbod om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring. 15

26 Ifølgje opplæringslova 13-4 skal oppfølgingstenesta også sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane, dei vidaregåande skolane, PPT, utdanningsavdelinga i fylkeskommunen, NAV og helsesektoren. Organisering av oppfølgingstenesta i Møre og Romsdal Oppfølgingstenesta i Møre og Romsdal er organisert i fire regionar; Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. OT har totalt 8 10 årsverk fordelt på 22 tilsette ute på dei vidaregåande skolane. I tillegg er det ein OT-koordinator med fagleg ansvar, og ein saksbehandlar med ansvar for dataverktøyet OTTO i sentraladministrasjonen. Dei OT-tilsette har ansvar for ungdommar som er busett i sin(e) ansvarskommune(r). Ingen av rådgivarane har 100 % stilling i OT, og alle har andre stillingar ved skolen i tillegg. OT tidlegare inn Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er framheva som ein viktig føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Eitt av hovudmåla for Ny GIV Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta. Dette vil seie at OT skal etablere kontakt med ungdommane i målgruppa og få kartlagt kva status som beskriv deira situasjon. At ein ungdom er ukjent, vil dermed seie at OT ikkje har fått etablert kontakt og/eller ikkje veit ungdommen sin status. Figur 8 viser at andelen ukjente har gått ned både i Møre og Romsdal og på landsbasis. Andelen ukjente i målgruppa i Møre og Romsdal var i juni % og i februar 2013 var den 13 %. Figuren viser også at andelen av målgruppa som var i aktivitet har auka i same periode, det vil seie ungdom som har tatt i mot eit tilbod frå/gjennom OT. I Møre og Romsdal har andelen i aktivitet auka frå 17 % til 37 %. Møre og Romsdal ligg under det nasjonale snittet for andelen i aktivitet. Figur 8. Andel ukjente og i aktivitet i OT, Møre og Romsdal og nasjonalt. Prosent. Figur frå Utdanningsdirektoratet (2013b). 10 Gjennom NyGIV har OT fått tildelt fleire oppgåver, og i samband med dette fekk dei tilført to årsverk. Desse oppgåvene er tenkt implementert i den ordinære skoledrifta på sikt. 16

27 Gjennom Oppfølgingsprosjektet er det innført ein modell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrivne ut av skolen. Avklaringsmøter og oppfølgingsplaner er framheva som viktige element for tidligare og meir forpliktande inngripen og oppfølging av ungdom. Ansvarlige partar skal i avklaringsmøtet og i dialog med eleven komme fram til ei ansvarsfordeling for det vidare oppfølgingsarbeidet. Møtet skal bidra til å avklare om eleven er motivert for fortsatt opplæring, eventuelt om det er behov for meir praktisk organisering av opplæringa, for eksempel mot planlagt grunnkompetanse (praksisbrev eller lærekandidat). I nokon tilfelle vil avklaringsmøtet kunne bidra til at eleven blir motivert til å halde fram i sitt opprinnelege opplæringsløp. MRFK har utarbeidd ein rutine som skal følgjast når det er fare for at ein elev vil avbryte utdanninga (vedlegg 4). Bekymringskriterium som bør føre til iverksetting av rutinen er; aukande udokumentert fråvær, manglande fagprogresjon og sosial tilbaketrekking. Rutinen består i ein stegvis modell over kva som bør bli gjort, og kva for aktørar som skal involverast i dei ulike stega. I første rekke er det skolen som har ansvar for å fange opp elevar som står i fare for å falle frå. Dersom interne løysingar i skolen ikkje fører fram, skal skolen kalle aktuelle aktørar inn til eit avklaringsmøte. I møtet skal skjema for avklaringsmøte og ein vidare oppfølgingsplan fyllast ut. Dersom eleven/lærlingen vel å avbryte utdanninga skal det fyllast ut eit avbrotsskjema som skal bli sendt til utdanningsavdelinga og OT. Ungdommen kjem inn på OT si liste etter at avbrotskjema er registrert i OT sitt register (OTTO). Fleire av dei OT-tilsette vi har snakka med, meiner at det tar for lang tid frå ungdommane sluttar til dei kjem inn på listene. Ein del seier likevel at dei ofte startar å arbeide med ungdommen med ein gong. Andre ventar til utdanningsavdelinga har overført dei til OTTO. Det blir også nemnt at det kan ta lengre tid når ungdommen som sluttar er busett i ein anna kommune, og dermed høyrer til under ein anna OT-rådgivar. Alle vi har snakka med vektlegg at det er viktig at ungdommen ikkje glipp for OT, og at det er naudsynt å komme raskt i gang med tiltak etter eit avbrot. Tiltak etter avbrot I kvalitetsplanen 2011, 2012 og 2013 er ein av prioriteringane under styringsområdet «gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa» at skoleeigar skal «saman med NAV, kommunane og næringsliv arbeide for å gi tilbod til dei rettsungdommane som ikkje er i opplæring og som ikkje er sysselsett i nokon aktivitet.» Alle OT-tilsette vi har snakka med seier at det einaste reelle tiltaket for ungdom som står utanfor utdanning er praksisplass gjennom NAV. Ein slik praksisplass vil innebere arbeidspraksis i det faktiske arbeidslivet. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV er formalisert i fleire samarbeidsavtalar på ulike nivå. Formålet med avtalane er å betre samordne bruken av NAV og fylkeskommunen sine verkemidlar for gruppene dei har overlappande ansvar for. Dei fleste vi har snakka med seier dei har eit godt samarbeid med NAV og stort sett alle har faste kontaktpersonar på NAV-kontora. Mange meiner likevel at NAV har for liten kapasitet til å følgje opp alle ungdommane på ein god måte. Fleire av dei OT-tilsette påpeikar at ungdommane må vere den aktive part i forhold til NAV, og at NAV ikkje oppsøkjer ungdomane slik som OT gjer. Nokon i OT opplever at ansvarsfordelinga mellom OT og NAV ikkje er klar til tross for samarbeidsavtalar heilt ned på kommunenivå. Dei meiner det er «ullent» kven som skal gjere kva, og at «alle har ansvar» kan føre til at «ingen tar ansvar». 17

28 Avklaringsmøter blir framheva som heilt vesentleg for å avklare det vidare ansvaret for ungdommen. I intervjua med OT-tilsette kom det også fram at fleire opplever utfordringar i samarbeidet med PPT og barnevernet. VOX-prosjektet VOX-prosjektet er eit eksempel på samarbeid mellom OT og NAV, og dreier seg om oppfølging av ungdom i arbeidspraksis. Ifølgje initiativtakaren i OT er hovudformålet med VOX-prosjektet å gjere praksisplass til ein opplæringsarena. Dette blir gjort ved å relatere kompetansemål for vidaregåande opplæring og basisferdigheter for ulike yrker (VOX-profiler 11 ) til arbeidspraksis i bedrift. VOX-profilane og kompetansemåla er integrerte i ei handbok («mestringsbok») som ungdommane har med seg i arbeidspraksisen. Etter kvart som ungdommane utfører eller observerer ulike oppgåver på arbeidsplassen, er tanken at dei sjølv kan relatere dette til kompetansemål og basisferdigheiter i meistringsboka. Målet er at dette skal føre til bevisstgjering og synleggjering av koplinga mellom teori og praksis, at ungdomane skal oppleve meistring og bidra til at arbeidspraksis er eit relevant bidrag på vegen mot vidare opplæring. I sluttrapporten for VOX-prosjektet og i intervju med OT-tilsette, blir det peika på at dette er ein enkel modell som dei har gode erfaringar med, men at dei no opplever at arbeidet stoppar opp grunna manglande ressursar. Gjennom utprøvinga av prosjektet blei ein person engasjert til å ha det konkrete ansvaret for oppfølginga på arbeidsplassane. Dette blei finansiert gjennom prosjektmidlar frå Ny GIV. Etter avslutta prosjektperiode får ungdommane med seg meistringsboka ut i arbeidspraksis, men vi får opplyst at OT ikkje har kapasitet til å følgje opp. I intervju med OT-koordinatoren i utdanningsavdelinga, får vi opplyst at fylkeskommunen ikkje kan gi prosjektmidlar til tiltak som eigentleg er NAV sitt ansvar. Dei kan stille med arbeidskraft, men ikkje finansiering. OT-koordinatoren seier dei vil arbeide for å få NAV til å prioritere dette. Alle vi har intervjua i OT seier det er mangel på tiltak å sette inn for elevar/lærlingar som avbryt opplæringa. Dei fleste påpeikar at praksisplass ikkje er eit eigna tiltak for mange av ungdommane i OT si målgruppe. Samansette problem gjer at mange har behov for alternative tiltak, noko mange av dei OT-tilsette meiner er lite tilgjengelege per i dag. Det finst eksempel på lokale tilbod i nokre store kommunar, men vi får opplyst at desse er svært avgrensa. Fylkeskommunen er bidragsytar til eit alternativt tilbod (I UNG) som no er i startfasen. I UNG er retta mot OT si målgruppe, som er ungdom i alderen år utanfor opplæring og arbeid. Hovudtanken er å styrke ungdommane sine moglegheiter til å fullføre vidaregåande opplæring eller overgang til yrkesopplæring, gjennom ulike aktivitetar og stegvis arbeidstrening som kan motivere og gi følelse av meistring. Tiltaket er basert på samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, arbeidsmarkedsbedrifta Astero og UT Ungdomstiltak. I første omgang er dette et tilbod for ungdom i Romsdalsregionen, men vi får i intervju opplyst at intensjonen er å starte opp tilsvarande tilbod også på Nordmøre og Sunnmøre om det blir sett av ressursar til det. Alle som i intervju har snakka om prosjektet, uttrykker at dette er eit riktig og viktig tiltak for OT-målgruppa. 11 Utarbeidd av VOX Nasjonalt Fagorgan for Kompetansepolitikk 18

29 Figur 9 viser kva type aktivitet dei som er i aktivitet gjennom OT er i. Dei fleste er i tiltak gjennom NAV. I Møre og Romsdal er ingen i fylkeskommunale tiltak, og ein prosent er i kombinasjonstiltak (tiltak i samarbeid mellom skole og NAV). Figur 9. Aktivitetstype i OT etter fylke. Prosent. Tal frå Utdanningsdirektoratet pr Ressurssituasjonen i OT blir framheva som utfordrande av alle dei vi har intervjua. OT-koordinatoren i utdanningsavdelinga meiner at OT gjer oppgåvene dei er pålagt etter opplæringslova, men at jobben kunne vore gjort mykje betre om det var meir ressursar. Ho og fleire andre OT-tilsette meiner OT innehar ein kompetanse som kunne bidratt til å redusere store samfunnskostnader om dei kunne jobba meir førebyggande i staden for å drive med brannsløkking. Dei OT-tilsette opplever heller ikkje at det er samsvar mellom dei tildelte ressursane og kor mange ungdommar som er i OT si målgruppe ungdommar var i OT si målgruppa i Møre og Romsdal pr. 15.juni Det utgjer om lag 10 % av ungdommane med rett til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 19

30 Tiltak for betre gjennomføring i Møre og Romsdal Gjennom arbeidet med å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring dei siste åra, har fylkeskommunen jobba særleg med to hovudutfordringar: 1. Overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande opplæring og fullføring av VG1. 2. Overgangen frå VG2 yrkesfag til opplæring i bedrift eller påbygging til studiekompetanse. I denne forvaltningsrevisjonen er hovudfokus retta mot overgangen VG2 yrkesfag til opplæring i bedrift eller påbygging til studiekompetanse. Tiltak retta særleg mot denne overgangen er: Prosjekt til fordjuping med fokus på samarbeid med arbeidslivet for framtidig formidling til læreplass og opplæring i kompetansemål. Ny samfunnskontrakt for læreplassar - Aksjon fleire læreplasser - nasjonal og lokal aksjon for å skaffe fleire læreplassar. Økt tilskot til lærebedrifter som tar imot lærlingar som har vanskar med å få læreplass grunna svake karakterar og/eller høgt fråvær. Hospitering i arbeidslivet for lærarar på yrkesfag, samt at personar frå bedrifter hospiterer i skolen. FYR-prosjektet - nasjonal satsing med nettverk av lærarar frå kvart fylke som arbeider for å skape relevans og yrkesretting av fellesfaga innan dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. FYR står for fellesfag, yrkesretting og relevans. Målet er få fleire elevar til å gjennomføre heile utdanningsløpet, og hovudfokus er på motivasjon og spreiing av god undervisningspraksis. Borgund er knutepunktskole i Møre og Romsdal. Rett til påbygging etter fagbrev som blei innført i Møre og Romsdal i Hovudfokuset for å betre gjennomføringa særskilt retta mot overgangen frå VG2 yrkesfag til opplæring i bedrift eller påbygging til studiekompetanse, er ifølgje fylkesutdanningssjefen å skaffe fleire læreplassar. Faget Prosjekt til Fordjuping er framheva som eit viktig verkemiddel i dette arbeidet. Prosjekt til fordjuping Faget prosjekt til fordjuping (PTF) blei innført med Kunnskapsløftet for at elevane på yrkesfag tidlig i opplæringsløpet skulle få arbeide med det lærefaget dei ønska. Innhald og organisering av faget skulle vere fleksibelt for å møte den enkelte elev sitt behov, men også for betre å utnytte lokale forhold. Det er utarbeidd ei forskrift for faget, men opplæringsplan blir utforma lokalt innanfor kvart utdanningsprogram på VG1 eller programområde på VG2. Retningslinjene for prosjekt til fordjuping legg vekt på at skolane skal etablere og vidareutvikle samarbeidet med andre skoler og lokalt arbeidsliv. Prosjekt til fordjuping skal gi moglegheit til å prøve ut eit aktuelt lærefag, få erfaring med innhald, oppgåver og arbeidsmåtar som karakteriserer aktuelle yrker og opplæring i kompetansemål frå læreplaner på VG3- nivå. Prosjekt til fordjuping kan i tillegg brukast til å ta fellesfag frå VG3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i framandspråk og programfag frå studieførebuande utdanningsprogram (Meld. St. 20 ( )). 20

31 I rulleringa av kvalitetsplanen dei siste åra har det vore framheva at skolane skal samarbeide med lokalsamfunnet/arbeidslivet i samband med lokalt læreplanarbeid og gjennomføring i faget prosjekt til fordjuping innanfor yrkesfaglege utdanningsprogram. I kvalitetsmelding frå 2010,2011 og 2012 blir det også slått fast at «skolane skal nytte programfaget Prosjekt til fordjuping for å legge tilhøva til rette for tidleg formidling av elevar til læreplass.» I intervju får vi opplyst at utdanningsavdelinga skal sette i gang eit internkontrollprosjekt for å sjå nærare på korleis prosjekt til fordjuping fungerer ute på skolane. Utdanningsavdelinga har ein klar oppfatning av at koplinga som blir gjort mellom skole og arbeidsliv gjennom PTF, har positiv innverknad for læreplassar. Fylkesutdanningssjefen seier dei gjennom prosjektet skal sjå på læreplanmål for PTF, og formålet med prosjektet er å utvikle faget. Andre tiltak Utanom dei tiltaka som er særleg retta mot overgangen frå VG2 yrkesfag, er det sett i verk ei rekke andre tiltak for å betre gjennomføringa. Alle tiltaka vil ikkje bli omtalt her. Eksempel på andre tiltak er: Alternative løp: Forsøk med ulike opplæringsmodellar. Til dømes har praksisbrev har vore prøvd ut ved to skolar i Møre og Romsdal (Kristiansund og Ørsta). IKO- modellen: Oppfølging av elevar i risikosona for fråfall i overgangen frå ungdomsskolen til VG1. IKO står for identifisering, kartlegging og oppfølging. Modellen har vore prøvd ut på Nordre Sunnmøre, og er no innført i heile fylket. Karriererettleiing: Karriererettleiingsprosjekt frå 2006 til 2011 med mål om å betre kvaliteten på karriererettleiinga, minke feilval og fråfall samt gjere moglegheitane for utdanning og arbeid kjent blant ungdommane i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har også inngått eit partnarskap med partar i arbeidslivet, høgskolar, NAV og kommunar for å bidra til å samordne og tilby ei betre og meir heilskapleg karriererettleiing i eit livslangt perspektiv. Målet er å gjere det enklare å finne informasjon, få rettleiing og finne tilbod for alle innbyggjarane som treng karriererettleiing. Prosjekt Vurdering for læring: Fireårig satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet har fokus på undervegsvurdering med formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Overordna målsetting med prosjektet er at skoleeigar, skolar og lærebedrifter vidareutviklar ein vurderingskultur og ein vurderingspraksis som har læring som mål. Målgruppa er skoleeigarar med eit utval skolar og lærebedrifter. I Møre og Romsdal har fem vidaregåande skolar og tre bedrifter deltatt. Prosjekt Betre Læringsmiljø: Fireårig nasjonalt prosjekt med fokus på klasseleiing, godt samarbeid mellom skole og heim og positive relasjonar mellom elevar og lærarar for å utvikle eit godt læringsmiljø. Romsdal vgs er med i prosjektet. Prosjekt psykisk helse: Prosjektet Betre opplæringstilbod for elevar med psykiske vanskar i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal blei gjennomført i åra Målsettinga med prosjektet var å betre opplæringstilbodet for elevar med psykiske vanskar. I 2012 blei det sett i gang eit toårig utviklingsprosjekt med formål å gi støtte til kontaktlærarar og lærarteam i arbeidet med å redusere fråværet til elevar som slit med psykososiale vanskar. Kartleggingsprøver: Obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdigheit og rekning på VG1, og ei frivillig prøve i engelsk. Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelevar som treng ekstra oppfølging i ferdigheiter og fag. Sommarskole: med påfølgande lokalgitt eksamen for elevar som stryk i fag. Fleire av skolane i utvalet seier dei gjennomfører intensivkurs for elevar som stryk eller står i fare for å stryke, samt eksamensførebuande kurs for dei som treng det. 21

32 Kva seier forsking om tiltak for å betre gjennomføringa? Gjennomføring og fråfall i vidaregåande opplæring er eit omfattande forskingsfelt, og det har dei seinare åra vore gjennomført mange studiar frå ulike hald. Vi vil her vise til funn frå to forskingsrapportar: Ei evaluering av tiltak i satsinga mot fråfall (Buland og Hamn 2007) tar utgangspunkt i omgrepa fråværs- og nærværsfaktorar, henta frå arbeidslivsforsking. Fråværsfaktorar omfattar dei direkte årsakene elevar har til å velje bort skolen, mens nærværsfaktorar har omvendt betydning. Evalueringa viser at det ikkje er enkelttiltaka som er avgjerande, men fokusering og bevisstgjering, heilskapstenking og systematikk i arbeid mot fråfall. «Det er et mangfold av tiltak og kombinasjoner av tiltak sett i sammenheng som skaper nødvendige nærværsfaktorer. Tiltak bør rettast både mot læringsmiljø og sosialt miljø, både mot skolen og elevens liv utenfor skoleporten» (Buland og Hamn 2007: v). Evalueringa nemner forankring av fråfallsproblematikken på ulike nivå (skoleleing, skoleeigarar og lokalmiljø) som ein av de viktigaste suksessfaktorane, og det blir slått fast at arbeidet mot fråfall må være «heile skolen si oppgåve» (Buland and Hamn 2007). Ein oversiktsstudie basert på 150 internasjonale studiar viser at tiltak for å redusere fråfall i skolen verkar (Wollsceid og Noonan 2012). Ifølgje studien er det ingen enkelttiltak som peikar seg ut som betre enn andre. Det som er avgjerande er at ein har kapasitet og kompetanse til å implementere tiltaka som blir valt. Vidare peikar studien på at avgjerda om val av tiltak må vere tilpassa lokale behov og tilgang på ressursar. Tilbakemelding frå skolane på system og tiltak Det går fram av kvalitetsmeldingane at «fylkesutdanningssjefen skal ivareta utviklingsoppgåver, tiltak, prosessar for best mogleg å samordna innsatsområda, stimulere til utvikling og arbeid mot prioriterte målsettingar, t.d. fråfall.» I intervju med dei utvalte skolane har vi fått mange ulike tilbakemeldingar som går på system og tiltak for å betre gjennomføringa. Ein del tilbakemeldingar går igjen ved dei ulike skolane. Fleire av skolane meiner dialogen med utdanningsavdelinga er grei, men alle har likevel ønske om forbetringar. Generelt sett er det fleire skolar som gir uttrykk for at det blir sett i gang for mange tiltak frå sentralt hold. Nokon seier det kan vere vanskeleg å få sendt folk til alle samlingar i samband med nye prosjekt og tiltak, og ein del opplever også at det kan vere vanskeleg å implementere sentrale tiltak som nokre få personar har fått opplæring i. Tiltaka kan opplevast som «framand» og noko som går på sidan av den ordinære drifta av skolen. Dei fleste skolane meiner at utdanningsavdelinga ikkje har tilstrekkelig kjennskap til korleis skolekvardagen er, og at dei burde besøke skolane oftare for å sjå kva dei held på med i kvardagen. Ein skoleleiar uttalar: «Tiltak blir satt i gang frå nokon som ikkje veit korleis skolekvardagen er». Ein del skolar meiner utdanningsavdelinga skulle vore flinkare til å følgje opp prosjekta dei sett i gang, og ikkje berre krevje rapportering. Samtidig uttrykker fleire av skolane at dei liker å styre sjølv. Dei «veit kor skoen trykker» som ein rektor uttalte det. 22

33 Nokre av skolane seier at dei har opplevd at skolen allereie har utvikla system eller sett i verk tiltak som fungerer, og så kjem fylket med eit nytt tiltak eller system som alle skal implementere. Fleire meiner at utdanningsavdelinga burde vore meir lydhør ovanfor skolane. Det blir mellom anna uttrykt ønske om at utdanningsavdelinga tar ein runde med skolane og samlar deira erfaringar, før dei sett i verk omfattande prosjekt og tiltak. Fleire av skolane meiner at det er stort potensiale i erfaringsutveksling. Ein skoleleiar uttrykker: «Ein kan unngå å finne opp krutet på nytt når det alt er funne opp». Ein annan tilbakemelding som har gått igjen blant fleire av skolane i utvalet, er at dei opplever utdanningsavdelinga som lite tilgjengelege. Det kan vere vanskeleg å få svar og ofte tar det lang tid. Fleire av skolane påpeikar også at informasjonen frå utdanningsavdelinga burde vore meir samla, og at det med fordel kunne vore ein heilskapleg plan på kva som skal rapporterast og når. Fleire av skolane uttrykker at dei skulle ønskje at det var større moglegheit til å sette inn enkle tiltak raskt, utan eit omfattande byråkrati. Det blir til dømes trekt fram frå ein skole at dei må kunne gi føreseielegheit til bedrifter som er villige til å ta inn svake elevar med spesielle tilretteleggingsbehov. Dei har opplevd lang sakhandsaming, og at det blir innvilga lågare beløp enn førespegla. Respondentane meiner derfor det burde vore utarbeidd klare rutinar som gjer at involverte partar tidleg i prosessen kan få vite kor mykje støtte ein kan forvente å få, og når. Fleire påpeikar at ting ofte må skje hurtig for å få til gode løysingar, og at det ikkje alltid er enkelt å få gjennom i utdanningsavdelinga. Fleire av skolane trekk fram at dei ikkje opplever utdanningsavdelinga som ein medspelar og at dei ønskjer meir samarbeid og engasjement rundt reelle utfordringar. Mellom anna nemner fleire av respondentane at det burde vore gjort meir frå utdanningsavdelinga si side i forhold til læreplassar. Ein rektor seier: «Vi saknar ein meir offensiv pedagogisk tenking og ein meir offensiv strategi for gjennomføring». Rektoren meiner det må bli jobba meir frå sentral hold med dette og presiserer at det ikkje handlar om ressursar, men måten å jobbe på. Den same skolen seier dei har opplevd å bli blankt avvist når dei har komme med forslag til endringar, og at dei føler seg meir «hemma enn stimulert» av utdanningsavdelinga og opplever det som rart at ein «ikkje blir oppmuntra til nytenking». 23

34 3. Korleis arbeidar skolane med å betre gjennomføringa? 3.1 Revisjonskriterium Skolane skal arbeide systematisk for å hindre fråfall og betre gjennomføringa på sin skole. Under dette: o Skolane bør ha oversikt over eigne utfordringar. o Skolane skal utarbeide årleg tiltaksplan med gjennomføringsmål. o Skolane skal ha rutinar som gjer at dei tidleg kan fange opp elevar som står i fare for å slutte. o Skolane skal følgje rutinen for avklaringsmøte. Sjå vedlegg 4. o Skolane skal aktivt bruke kartleggingsverktøy som grunnlag for å utvikle grunnleggjande. ferdigheiter hos elevane på VG1 slik at flest mogleg kan gjennomføre med greidd resultat. o Skolane skal samarbeide med arbeidslivet og nytte prosjekt til fordjuping for å legge til rette for tidlig formidling og fleire læreplassar. Revisjonskriteria er utleidd i vedlegg Data Oversikt over egne utfordringar, tiltaksplan og gjennomføringsmål Alle skolane i utvalet opplyser at dei har utarbeidd tiltaksplan. Det er likevel varierande tilbakemeldingar på kor «levande» planen er i skolen sitt arbeid. Ein del av skolane seier dei bruker planen aktivt og at den er gjenstand for drøfting i organisasjonen før den blir vedtatt. Ein skole uttrykker at tiltaksplanen skal vere «ein raud tråd i alle planar», og at tiltaksområda blir presentert for foreldre, foreldrerådet og skoleutvalet. Andre uttrykker at dei ikkje arbeidar så mykje med tiltaksplanen, men at den blir tatt opp kvart år. Nokre skolar har utarbeidd konkrete gjennomføringsmål for kvart utdanningsprogram. Andre seier dette er for omfattande. Nokre skolar uttrykker at dei er usikre på kor hensiktsmessig det er å sette mål på kvart utdanningsprogram, og fleire seier dei har vore for optimistisk når dei satt måla. Nokon av skolane uttrykker at dei ikkje er sikre på kva som blir forventa i forhold til å sette gjennomføringsmål. Til dømes seier ein skole at dei utarbeidde gjennomføringsmål for kvart utdanningsprogram, men at dei ikkje hørte noko meir om dette frå utdanningsavdelinga. Fylkesutdanningssjefen skriv i e-post til fylkesrevisjonen at det var den førre fylkesutdanningssjefen som la inn punktet om gjennomføringsmål i kvalitetsplanen. Skolane rapporterte då sine mål til han. Dette blei ifølgje noverande fylkesutdanningssjef alt for komplisert. Han viser til at det i staden er utarbeidd gjennomføringsmål for trinn som ein indikator for alle skolane, jf. vedtatt kvalitetsplan pkt I følgje fylkesutdanningssjefen nyttar dei data frå PULS til å fastsette gjennomføringa. Ein del av dei utvalte skolane seier at dei nyttar PULS systematisk for å identifisere kva dei må satse på. Nokre av skolane seier dei har lagt inn eigne tiltak frå tiltaksplanen i PULS. Andre seier at dei opplever dette som tungvint og tidkrevjande, og at dei derfor ikkje har gjort det enno. Nokon av skolane nyttar PULS lite eller ikkje i det heile tatt. Dei fleste av dei som har tatt i bruk PULS aktivt seier dei har tru på at dette er eit nyttig verktøy for å arbeide systematisk med planlegging og kva skolen må jobbe med. Dei som i liten eller ingen grad nyttar PULS uttrykker at dei ikkje har særleg tru på at det vil bidra til å betre gjennomføringa. 24

35 3.2.2 Korleis fangar skolane opp elevar i faresona og kva blir gjort? Dei fleste skolane i utvalet seier dei kan fange opp svake elevar gjennom obligatoriske kartleggingsprøver som blir gjennomført for alle VG1- elevar i lesing og rekning ved starten av skoleåret. Nokon av skolane gjennomfører også utvida prøver. Ein del av skolane trekk fram at dei samarbeider med ungdomsskolen og kan gjennom dette få vite om elevar som er i risikosona for fråfall. Frå ein skole får vi opplyst at dei tidligare hadde møter med ungdomsskolen kor dei mellom anna tok opp elevar i faresona, men at dette ikkje lenger er lov. Utdanningsavdelinga bekreftar at informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivå er avgrensa. For dei elevane som er med på fokusgrupper gjennom IKO-modellen, kan ungdomsskolen gi ut informasjon til fylkeskommunalt nivå. Dette gjeld likevel berre for dei som er utplukka til fokusgrupper og er basert på frivillig samtykke frå elevar og føresette. Skolane seier at dei som regel får informasjon om elever som har søkt skoleplass med rett til spesialundervisning. I intervju får vi opplyst at papira til spesialundervisningselevane blir sendt til den skolen eleven har som førsteønske. Mange av elevane som søkjer med rett til spesialundervisning skal konkurrere om skoleplass med grunnlag i karakterane sine. Dei er dermed ikkje sikra plass på den skolen som har fått papira, og det kan derfor ta noko tid før skolen som eleven kjem inn på får informasjon om eleven. Fleire skolar trekk fram karakterbasert inntak som negativt for gjennomføringa. Ein rektor uttaler at «Karakterbasert inntak er noko skrekkeleg i forhold til gjennomføring og fråfall. Det gjer dei svake enda svakare.» Ved ein anna skole blir det uttalt at «elever som mest hadde trengt ein skoleplass i sitt nærmiljø, blir skyssa lengst på grunn av det karakterbaserte inntakssystemet.» Kva for bekymringskriterium som blir vektlagt for å fange opp elevar med fare for fråfall var i stor grad lik mellom skolane i utvalet. Alle vi har snakka med nemner at fråvær gjerne er det første teiknet på at ein elev er i ferd med å falle frå. Andre teikn mange nemner er manglande faglig utvikling, korleis eleven er i elevrolla og sosial tilbaketrekking. Alle skolane i utvalet seier at elvane skal melde frå til kontaktlærer når dei er borte. Dei fleste skolar har rutine på at fråvær skal meldast kvelden før eller før skolen startar om morgonen. Når elevane er utplassert i bedrift gjennom PTF, skal dei melde frå til arbeidsgivar. Elevar skal dokumentere fråværet. Fråvær som ikkje er dokumentert vil kunne føre til nedsett karakter i orden og oppførsel. Alle lærarane skal registrere fråvær i Skolearena. På fleire skolar blei det sagt at lærarar i fellesfag kan ha eit etterslep i registreringa av fråvær på elevane, noko som kan vere uheldig i forhold til å følgje opp elevar i faresona. Ein lærer sa for eksempel: «Det går mykje på den enkelte lærar og holdningane til den enkelte lærar. Nokon følgjer opp og bryr seg meir enn andre. Det er ulikt engasjement». Kontaktlærer er ein sentral person for å følgje opp elevane i sin klasse. Mellom anna var det fleire som sa at dei ringte eller sendte sms til eleven dersom dei ikkje høyrde noko frå eleven ved fråvær. Nokon skolar hadde rutine på at det blei gitt melding til ressursteam/skoleleiing første dag ein elev var borte frå skolen utan å melde frå. Fleire av dei vi har intervjua seier at det er meir fokus på at skolen skal gripe inn tidligare ved mykje fråvær. Dei skal ikkje vente «å sjå korleis det går» før dei gjer noko. Ingen seier at dei har ei spesifikk fråværsgrense før dei grip inn, men vurderer det i kvart tilfelle saman med andre bekymringskriterium. 25

36 Ved alle skolane tar kontaktlærar først ein samtale med eleven ved bekymring. Dersom bekymringa held fram, tar kontaktlærar det vidare til neste instans ved skolen. Kven dette er, varierer frå skole til skole etter korleis dei er organisert. Fleire av skolane har arenaer for samarbeid mellom lærarar som har same klasse, til dømes klasselærarråd og teammøte. Andre har arenaer for møte i leiinga eller eigne ressursteam som kan bestå av rådgivar, avdelingsleiar, PPT, OT og spesialpedagogar. Fleire skolar har slike arenaer på ulike nivå. Leiinga ved ein av skolane seier at dei følgjer med på fråværet i dei ulike klassane, og tar tak om dei oppdagar at det er mykje udokumentert fråvær. Skolane nemner ulike tiltak dei kan sette inn når dei har ein elev med fare for avbrot. I all hovudsak dreier dette seg om tilpassing av undervisning og opplegg for å få eleven til å fortsette. I intervju med lærarane kjem det fram at dei til dømes kan tilpasse oppgåver til eleven sitt nivå, la eleven sleppe å ta prøvar ei stund eller la eleven ta munnlege prøvar i staden for skriftlege. Ein lærar ved ein av skolane uttalte at: «Om ein kjenner til at ein elev slit kan ein lage individuelle avtalar det viktigaste er at eleven kjem på skolen uansett om det er klokka åtte eller ti». Mange av skolane gir uttrykk for tilsvarande praksis for individuell tilpassing. Fleire av skolane nemnte at elevar kan ta eit skoleår fordelt over to år om det blir for tøft. Nokre skolar trekk fram at dei kan tilpasse for elevar gjennom å kombinere praksis og skole. Ein skole fortalte at dei til dømes la til rette for at elevar med behov for mykje praksis kunne gå opp til fagbrev som privatist. I intervju fortel fleire av skolane at ein del elevar har behov for hjelp som krev anna enn tradisjonell skolefagleg kompetanse. Alle vi har snakka med seier det er ein aukande andel elevar med psykososiale problem. Mange meiner at ei stor gruppe av dei som fell ut av skolen ikkje gjer det på grunn av det faglege, men fordi andre problem utanom skolen blir for store. Ein skole seier at dei har gått bak tala, og funne at 80 % av dei som sluttar ved skolen gjer det på grunn av psykiske problem. Skolen har derfor sterkt fokus på tiltak retta mot psykiske vanskar, og har mellom anna utvikla «meistringsgrupper» i samarbeid med kommunen. Ein del av skolane trekk fram at dei har fokus på psykiske og sosiale vanskar, men fleire uttrykker at dei opplever dette som ei utfordring. Ein respondent uttaler: «Elevar med sosiale og emosjonelle vanskar er utfordrande. Dei får gjerne spesialundervisning, men ofte ikkje det dei treng. Dei treng eit anna type opplegg med meir fleksibilitet som gir dei meir slakke.» Same respondent trekk også fram at det er ein balansegang mellom når skolen driv med opplæring og når det er behandling, og uttaler at «det er viktig at skolen skal vere ein opplæringsarena». Ein del av skolane har ein klar struktur på kven dei kan kontakte når elevar har problem som sett krav om anna type kompetanse enn skolen har tilgjengeleg. Andre seier dei saknar ei «kontaktliste» over kven dei kan kontakte i hjelpeapparatet. Fleire skoler har helsesøster på skolen, og meiner dette er ein viktig funksjon. Motivasjon er viktig, og det er ikkje alltid skolen lykkast med å motivere elevane. Fleire av dei vi har snakka med meiner at ein del av elevane som sluttar kan ha gode grunnar til dette. For nokon kan den retta løysinga vere å slutte på skolen for eit år. Fleire nemner at om ein elev ønskjer å slutte fordi det ikkje var rett fagval, prøver dei å få elevane til å ta fellesfag ut året. Så kan dei få ein god start på neste skoleår viss dei tar omval. 26

37 3.2.3 Rutine for avklaringsmøte Når interne tiltak for elevar i faresona for fråfall ikkje fører fram, skal skolen kalle inn relevante aktørar til eit avklaringsmøte. Ifølgje den utarbeidde rutinen til MRFK skal følgjande alltid kallast inn; leiinga ved skolen, rådgivar, kontaktlærar, elev/lærling, føresette viss eleven er under 18 år og oppfølgingstenesta. I kvart tilfelle skal det bli vurdert om NAV skal kallast inn. Formålet med møte er å avklare om eleven er motivert for fortsatt opplæring, eventuelt om det er behov for ei meir praktisk opplæring (sjå avsnitt om OT i kapittel 2, samt vedlegg 4). Alle skolane nemner denne rutinen som ein viktig del av korleis dei jobbar for å betre gjennomføringa. I intervju seier både leiing, lærarar og tilsette i OT at rutinen blir følgt opp av skolane. Sentralt i avklaringsmøte er å informere om kva moglegheiter som finnes for tilpassing om eleven vel å halde fram, samt å realitetsorientere eleven om kva moglegheiter som finst om eleven vel å avbryte opplæringa. Det blir trekt fram at det er viktig å formidle at det er alvorleg å slutte på skolen. Nokon av dei vi har intervjua seier at avklaringsmøte fører til at ein del elevar vel å ikkje slutte. Andre uttrykker at det stort sett allereie er avgjort at elevane sluttar før det blir avhalde avklaringsmøte. Nokon tilsette i OT meiner avklaringsmøte av og til blir halde for seint: «Når det første har gått så langt som til avklaringsmøte er det mange som tenkjer at det er eit avbrotsmøte, slik det var før» Overordna system og tiltak ved skolane Intervjua med leiinga blei innleia med spørsmålet «korleis jobbar skolen for å betre gjennomføringa?». Vi fekk mange ulike svar på dette, men felles for dei fleste var at gjennomføring er overordna og heng saman med alt skolen driv med. Alle skolane gir uttrykk for at deira overordna system og tiltak har innverknad på gjennomføringa. Vi fekk mellom anna høyre: - «Vi har ikkje spesielt fokus på gjennomføring, men det gjennomsyrer heile organisasjonen i alt vi gjer». - «Alt heng saman med alt. Organisasjonen skal vere gjennomsyra av at læring er det viktigaste». - «Fundamentet er at det er kvalitet i undervisninga i det daglege arbeidet». Skolane i utvalet er ulikt organisert. Fleire av dei har organisert alle støttetenester, som til dømes rådgivar, OT, helseteneste og spesialpedagog, i ei felles avdeling for elevtenester. Alle skolane som har samla elevteneste meiner dette har store fordelar. Til dømes fører tettare samarbeid til kompetanseheving og moglegheit for felles refleksjon rundt vanskelege saker. Det blir også trekt fram at ei samla elevteneste gjer det enklare å avklare kven som kan bidra med kva, og at ein slepp mykje skriving og tilvising til andre instansar. Nokon har miljøterapeut knytt til skolen, som til dømes kan ha ansvar for å ringe og følgje opp elevar som ikkje kjem på skolen. Det er også ulikt korleis OT er organisert på dei enkelte skolane. Ikkje alle vidaregåande skolar har OT-rådgivar fysisk plassert ved skolen, men er knytt til OT ved ein annan skole i nærleiken. Alle skolane i vårt utval har OT-rådgivar plassert ved skolen, men det er ulikt korleis OT-funksjonen er organisert internt på skolane. 27

38 Ingen av dei tilsette i OT har 100 % stilling i OT, og alle har i tillegg andre stillingar ved skolen. Ved to av dei mindre skolane i utvalet er OT-funksjonen knytt til nokon som har stillingar i skoleleiinga. Ein av desse skolane uttaler at dette er gjort bevisst for at informasjonsflyten skal gå lettare slik at ein skal komme raskare i gang med tiltak om ein elev står i fare for å avbryte opplæringa. Ved dei skolane som har eiga avdeling for elevtenester, inngår OT som ein del av denne. Ved to av skolane er OT verken knytt til ei samla elevteneste eller leiinga. Det er òg forskjellar i korleis rådgivarfunksjonen er organisert ved skolane. Nokon har rådgivarar som tar seg av all rettleiing, både sosialpedagogisk og yrkesrettleiing. Andre har fordelt rådgivarfunksjonen på fleire. Fleire seier at mykje av karreirerettleiinga blir gjort av kontaktlærarar eller programfaglærarar. På ein skole inngår rådgivartenesta i ressursteamet, og oppgåvene er også fordelt på PPT, OT og NAV. Fleire seier at det er behov for å spreie informasjon om vidaregåande skole til grunnskolen, noko som mellom anna blir gjort gjennom eigne rådgivarsamlingar for rådgivarar i ungdomsskolen og vidaregåande skole. Nokon av skolane har open dag på skolen slik at dei som vil kan få informasjon om skolen og deira tilbod. Fleire nemner at hospiteringsordninga kor ungdomsskoleelevar kan kome og delta to dagar i vidaregåande skole kan bidra til å betre gjennomføringa. Fleire av skolane har eit klart fokus på at reglar er viktig. Mellom anna er dei tydeleg på at det er viktig å gi same informasjon til alle elevane i starten av skoleåret. Ein av skolane sender ut elevhandbok med regelverk til elevane før skolestart, og har rutine på at rektor går gjennom reglane med alle elevgruppene ved skolestart. Skolen seier dei opplever meir ro etter at dei har vore tydelege på forventningane til elevane. Fleire respondentar legg vekt på at informasjon er viktig for å skape tryggleik og ro blant elevane. Alle skolane i utvalet har utarbeidd felles retningslinjer, og nokon har eigne kvalitetssikringssystem. Ein skole påpeikar at dette er eit viktig system som gir tryggleik for tilsette ved skolen. Kvalitetssikringssystemet kan også fungere som oppslagsverk, til dømes for å finne retningslinjer for kva ein skal gjere viss elevar ikkje melder inn fråvær. Fleire skolar framhevar at det er viktig at det er eit godt støttesystemet for lærarar og andre i førstelinjetenesta. Ein skole poengterer at ein må ha god struktur og gode planer for å få elevane gjennom: «Orden, struktur og oversikt gjør at fokus kan vere der det skal vere: på læring og læringsmiljø». Alle skolane opplyser at dei er bevisste på å formidle til elevane at det er viktig å ha lite fråvær. Ved fleire av skolane kjem opplæringskontor og bedrifter til skolen og informerer om kor viktig lite fråvær er for å få jobb. Ein lærar sa til dømes: «Arbeidsgivarar les ikkje vitnemålet frå topp til bunn, men frå bunn til topp 12». Eit tema som gjekk igjen på fleire av skolane var samanslåing av klassar i fellesfag. Dei var klare på at dette var uheldig for gjennomføringa, og mange var bevisste på å unngå samanslåing. Andre ga uttrykk for at dei ikkje hadde noko val. 12 Karakterar i orden og åtferd samt fråvær står i botn av vitnemålet. Karakterar frå toppen. 28

39 I intervjua kom det fram ulike meiningar om det er for mykje teori i skolen. Fleire påpeikar at det er nødvendig med teori, men at koplinga mellom teori og praksis burde vore betre. For mykje teori er ikkje ein vesentleg årsak til fråfall meiner fleire, og ein skole uttaler at dei «stiller store spørsmål ved denne vedtatte sanninga». Ein lærar seier: «Det er ein myte at elevar som er flink praktisk ikkje er sterk teoretisk. Det handlar om å relatere ting.» Fleire meiner dei har ein veg å gå for å kople teori og praksis tettare saman. Ein respondent meiner svaret «ikkje er å tilpasse heile systemet til den 10- prosenten som treng meir praksis i skolen». Alle dei mindre skolane i utvalet meiner dei har oversikt over sine elevar. Dei store skolane legg meir vekt på at det er naudsynt å ha system for å få oversikt og skolekvardagen til å fungere. Dei store skolane i utvalet er bevisst organisert i mindre avdelingar for å skape trygge miljø Prosjekt til fordjuping og samarbeid med arbeidslivet Dei skolane vi har snakka med har ulik innretning på prosjekt til fordjuping (PTF) etter kva fag det er, på kva trinn og kven som er lærar i faget. Nokon fag har ikkje utplassering i PTF på VG1 grunna HMS. For nokre yrkesfag er utplassering i VG1 viktig for val av vegen vidare. F.eks. på helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag får elevane ein smakebit på kva faget kan føre til. På VG2 må dei velje retning innan faget, og nokon av dei vi har snakka med meiner prosjekt til fordjuping på førsteåret kan vere med på å sikre gjennomføringa. Elevane får vite kva moglegheiter det er innan faget, og kan bli sikrare på valet sitt vidare. Nokre fag har mykje praksis enten ein dag i veka over ein lengre periode eller utplassering i 2-3 ukar samanhengande (som regel på VG2). Fleire av skolane seier dei tar omsyn til kva bedriftene meiner er den beste ordninga i forhold til om elevane skal vere utplassert ein eller fleire dagar i veka, eller i bolkar. Skolane i utvalet har generelt ulik kopling til arbeidslivet. Nokon skolar har alltid hatt eit tett samarbeid med arbeidslivet i kommunen/ane rundt skolen, medan andre har fått meir samarbeid etter innføringa av PTF. Dei fleste vi snakka med sa at det var mykje opp til læraren og kontaktnettet deira korleis PTF vart innretta. Ved fleire av skolane er det lærarar som kjem frå næringslivet, og har stort kontaktnett av den grunn. Nokon ga uttrykk for at dei ønska det var ein meir overordna intensjonsavtale og meir innsats frå fylket sentralt i å opprette kontaktar i næringslivet. Eksempel frå intervjua: - «Skolen har faglærar som har vore ute i næringslivet, og har stor kontaktflate og kjenner systemet godt. Skolen er litt prisgitt desse. Avhengig av praktikarar for å få til kontakten mellom skole og næringsliv». - «Personlige kontaktar er veldig viktig i PTF». Stort sett alle seier det går greitt å skaffe praksisplassar. I nokon fag kan det vere vanskeleg, men dei gir uttrykk for at det løyser seg til slutt. Fleire seier det kan vere utfordrande å plassere ut svake elevar. Nokon av skolane har tatt ei avgjerd om å ikkje plassere ut elevar med for stort fråvær. Fleire påpeker at det også handlar om skolen sitt omdømme når elevar frå skolen blir plassert ut. Det er viktig for skolen at bedriftene får eit godt inntrykk slik at dei tar i mot elevar igjen neste år. 29

40 - «Må vere selektiv på kven man sender ut i PTF, har med skolen sitt rykte, og om man får plassert ut elevar i bedrifta igjen. Elevar må kunne gjere ein jobb når dei er ute og ikkje vere ein belastning for bedrifta». - «Dei som har fått dårlige tilbakemeldingar er elevar med stort fråvær. Skolen har bestemt at dei som har stort fråvær får ikkje utplassering. Fordi da vil ikkje bedrifta ha elevar igjen neste år». Alle vi har snakka med seier at PTF har gjort det lettare å få læreplassar. PTF er ein moglegheit for elevane å «vise seg fram» for bedriftene. Ein skole fortel om at dei har bedrifter inne for å intervjue elevane, og at bedriftene da må snakke med alle elevane slik at alle har ein sjanse. Etter denne runden skjer det noko med elevane seier skolen. Det er oppdragande å møte krava frå arbeidslivet på eigen hand. Fleire seier at mange elevar «blomstrar» når dei får komme ut i praksis og at dei ofte får positive tilbakemeldingar på elevar som er utplassert. Eksempel frå intervjua på kva som blir sagt om PTF: - «Veldig mange positive tilbakemeldingar frå bedrifter på elevar som har vore ute, kanskje overraskande i nokon tilfelle». - «Eleven må oppføre seg, viss ikkje kan det øydelegge sjansane for å få jobb. Det spreier seg fort om du får eit dårleg rykte». - «PTF har gjort det lettare å få læreplass. Dei elevane som har lite fråvær og møter opp som får læreplass». - «Prosjekt til fordjuping går på å førebu eleven på arbeidslivet. Handlar mykje om å vere ein arbeidstakar» Kva meiner skolane er viktig for at elevane skal gjennomføre og kva utfordringar ser dei? Vi spurte dei vi intervjua om kva som var det viktigaste for å betre gjennomføringa, og kva utfordringar dei ser framover. Her er noko av svara vi fekk på kva som var viktig: - «Tett oppfølging og kontakt med eleven. Å ha eit system med vakne lærarar som ser elevane og fangar dei opp tidleg. Ikkje vente for å sjå korleis det går. Å bli sett og å oppleve meistring betyr noko for å klare det. Fokus på enkelteleven». - «Tett oppfølging, skape tryggleik, gripe inn tidleg og ikkje vente på at det skal ordne seg. Felles reglar, og følgje opp det ein seier. Gi god informasjon. Ansvarleggjere elevane ved at dei skal føre fråværet sitt det er med å skape bevisstgjering. Viktig å bygge opp eit forhold kor elevane veit at læraren er der». - «For å få elever til å vere på skolen er det ein ting som er viktigare enn alt anna: å få ein kontakt mellom lærar og elev. Det å sjå eleven, og bry seg om dei». - «Gode relasjonar er det viktigaste virkemiddelet for god gjennomføring. Den gode læraren er det sentrale må like å jobbe med elevar, vere empatisk o.l.» - «Gi elevane ansvar. For viss dei ikkje klarer å ta ansvar her, korleis blir det vidare? Eleven må vere førebudd på arbeidslivet». 30

41 Dei aller fleste sa at det viktigaste var å sjå eleven. Det gikk igjen hos svært mange at alle som jobbar med skole ønsker at elevane skal komme seg gjennom, det er det skolen er der for seier dei. Fleire av skolane jobba særleg med relasjonar, og den gode læraren gikk igjen hos fleire. Fleire nemnte at eit godt samarbeid med næringslivet var viktig, og at skolen hadde dyktige folk med gode nettverk. På spørsmålet om kva utfordringar skolane ser blir mangel på læreplassar peika på av dei fleste. Særleg gjeld dette i offentleg sektor samt byggfag. Fleire av skolane opplever utfordringar med eit aukande antal framandspråklege elevar. Dei opplever det som krevjande når mange elevar treng ekstra oppfølging fordi dei ikkje snakkar verken norsk eller engelsk. Dei fleste av desse elevane har ikkje føresetnader for å klare eit vidaregåande opplæringsløp og vil falle frå. Alle som opplever denne utfordringa meiner desse elevane burde hatt norskopplæring før dei startar i vidaregåande opplæring. Nokon av skolane opplever at transport er ei utfordring som påverkar gjennomføringa, dette gjelder både i forhold til utplassering i PTF og skoleskyss generelt. Ei anna utfordring som nokon nemner er at elevane i dag er annleis enn før. Ein respondent seier det slik: «Ser ein tendens til at elever i dag er noko annleis enn før, det er fleire som fell i kategorien lite robust ungdom. Samfunnet har sannsynlegvis over tid vore for snill med dei, så dei er ikkje vand til krav. Det er ei tafattheit som det må gjerast noko med.» 31

42 3.3 Vurdering Revisjonen sin vurdering er at skolane jobbar systematisk for å betre gjennomføringa på sin skole. Dette er basert på ulike sider ved arbeidet på skolane som kom fram i intervjua: - Skolane gir inntrykk av å ha oversikt over sine utfordringar. - Fleire av skolane bruker både eigne tal og tal frå PULS for å vite kor dei skal rette tiltak. - Alle skolane utarbeidar tiltaksplaner. Det var varierande kor aktivt plana blir nytta, men alle ga uttrykk for at den låg til grunn for skolen sitt arbeid. - Alle retta tiltak mot identifiserte utfordringar. Nokon i større grad enn andre. - Nokon skolar har satt gjennomføringsmål. - Alle skolane beskriv rutinar for å fange opp elevar som står i fare for å slutte. - Rutine for avklaringsmøte blir følgt opp av skolane. - Alle skolane gjennomfører kartleggingsprøver på VG1. - Alle skolane vektlegg kontaktlæraren sin rolle i å fange opp elevar som står i fare for å falle frå, og data frå intervjua vitnar om at mange strekk seg langt for å følgje opp sine elevar. - Alle skolane har samarbeid med arbeidslivet i samband med prosjekt til fordjuping. - Alle vi intervjua ga uttrykk for at prosjekt til fordjuping har gjort det lettare å få læreplass, og at det er positivt for mange elevar med denne praksisen. Skolane har i varierande grad satt eigne gjennomføringsmål for kvart utdanningsprogram. Fleire seier at dei ikkje er sikre på kva som er forventa, og fordi det ikkje blir følgt opp sentralt, har dei ikkje gjort noko vidare med det. Praksis er dermed ikkje heilt i samsvar med vedtatt kvalitetsmelding. Ifølgje fylkesutdanningssjefen er det for komplisert at kvar skole skal sette gjennomføringsmål for kvart utdanningsprogram. I kvalitetsplanen er det frå 2012 i staden satt gjennomføringsmål på trinn som gjeld for alle skolane. I kvalitetsmeldinga for 2012 står det likevel at skolane skal sette seg gjennomføringsmål for dei ulike utdanningsprogramma. Det er ikkje klart kva som faktisk er gjeldande. På bakgrunn av at dette er det vanskeleg å vurdere om manglande gjennomføringsmål er eit avvik. Nokre av skolane har mykje samarbeid med arbeidslivet, og det verkar å ha samanheng med det lokale næringslivet og kontaktnetta til lærarane. Det kan vere ein svakheit at samarbeidet med arbeidslivet i stor grad er avhengig av enkeltlærarar. Dette kan føre til ulike moglegheiter for utplassering og dermed også læreplass. Sjølv om alle skolane verkar å jobbe systematisk, er det variasjonar. Basert på intervjua vurderer revisjonen at skolane er på noko ulikt kvalitetsnivå, jf. gradering i kvalitetsplan. For eksempel er vårt inntrykk at det er forskjellig kva type tiltak skolane sett i verk for elevar som er i faresona for fråfall, og kor lenge ein venter med å sette i verk tiltak. Vidare er inntrykket at det varierer kor mange interne tiltak skolane sett i verk før dei held eit avklaringsmøte, noko som kan ha innverknad på om elevar sluttar eller ikkje etter avklaringsmøte. Jamt over verkar lærarar og skole å følgje opp fråvær. Inntrykket er likevel at det også på dette punktet varierer noko både mellom lærarar og skolar. 32

43 4. Korleis er situasjonen i fylket i forhold til gjennomføring og fråfall? 4.1 Revisjonskriterium Andel som har fullført og bestått skoleåret: 84 % av VG1 og VG2 elevane skal ha gjennomført og greidd. 77 % av dei som går ut av VG3/lærefag våren 2013, skal ha gjennomført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Overgangar mellom trinn: 86 % av dei som går ut av VG1 våren 2013, skal vere i VG2 hausten % av dei som går ut av VG2 våren 2013, skal vere i opplæring eller i bedrift hausten % av dei som går ut av VG3/lærefag skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Gjennomføringsgraden: fullført og bestått vidaregåande opplæring etter fem års opplæring skal vere 75 % i 2012, 76 % i 2013, 79 % i Formidlingsprosent: Formidlingsprosenten skal liggje i området % i åra I 2012 og 2013 skal den vere 90 % innan Revisjonskriteria er utleidd i vedlegg 3. Det vil også bli sett på tala for indikatorane sluttare og fråfall. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje talfesta målsettingar på desse indikatorane, men dei seier noko om korleis situasjonen i fylket er i forhold til gjennomføring og fråfall. Indikatorane er brukt av Utdanningsdirektoratet. MRFK vil bli samanlikna med nasjonalt nivå på desse indikatorane. 33

44 Gjennomsnittleg karakterpoengsum Nasjonalt Møre og Romsdal Borgund avd Ørskog Herøy Ørsta Gjermundnes Borgund Kr.sund Romsdal Tingvoll Sykkylven Sunndal Fræna Rauma Ålesund Herøy avd Vanylven Surnadal Haram Ulstein Fagerlia Volda Stranda Molde Atlanten Spjelkavik Nasjonalt Møre og Romsdal Atlanten Borgund Borgund avd Ørskog Fagerlia Fræna Gjermundnes Haram Herøy Herøy Avd Vanylven Kr.sund Molde Rauma Romsdal Spjelkavik Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Volda Ørsta Ålesund Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: Rapport 3/ Data Elevgrunnlag Figur 10 og 11 viser at elevane sin kompetanse varierer blant skolane samt at det også er noko variasjon frå år til år på ein og same skole. Kompetanse er her målt ved grunnskolepoeng, som er kategorisert i fire kategoriar: enkel, grunnleggande, god og høg kompetanse. Figur 10 viser tydeleg at elevane sin kompetanse varierer blant skolane. Sentralt i denne samanhengen er kva tilbod skolen har (jf. tabell 1 med samanheng mellom fag, grunnskolepoeng og gjennomføring). Figur 11 viser gjennomsnittleg karakterpoengsum etter skole for åra Figuren viser at det er noko variasjonar frå år til år, men at det hovudsakleg er stabilt. Kunnskap frå grunnskolen, målt i grunnskolepoeng, er det som har vist seg å vere mest avgjerande for om ein elev gjennomfører vidaregåande opplæring eller ikkje. Når ein ser på ulike indikatorar om gjennomføring på skolenivå, er det sentralt å ta i betraktning kompetansen til elevane som går der. Figur 10. Elevane sin kompetanse målt med grunnskolepoeng etter skoler i Møre og Romsdal. Skoleåret Tal frå PULS. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Enkel kompetanse <30 poeng(i faresonen) God kompetanse 40- <50 poeng Grunnleggande kompetanse 30- < 40 poeng Høg kompetanse >= 50 poeng Figur 11. Gjennomsnittleg karakterpoengsum etter skole i Møre og Romsdal frå Tal frå PULS Gj.snitt Møre og Romsdal

45 4.2.2 Gjennomføring pr. skole Gjennomføringsgraden blir målt i forhold til elevkull, og er derfor ikkje mogleg å måle per skole. Ein elev kan gå på ulike skolar på ulike trinn, og likevel fullføre og bestå innan normert tid. Data om gjennomføring på skolane blir derfor målt etter elvane som går på skolen kvart år. Ein måler da andelen som har fullført og bestått skoleåret dei starta på (telletidspunkt er 1.oktober 13 ). Figur 12 viser gjennomføring, andelen som har slutta etter 1.oktober og andelen som ikkje har fullført og bestått men heller ikkje slutta på skolen. Data er henta frå PULS 14. Figur 12. Fullført og bestått, ikkje fullført og slutta etter skole i Møre og Romsdal, skoleåret Prosent. Tal frå PULS. Fullført og bestått Ikkje fullført Slutta 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 12 viser ein variasjon i gjennomføringa blant skolane. Den lågaste gjennomføringa er 68 % medan den høgaste er 88 %. Eit sentralt moment her er kva fagtilbod skolane har, jf. dei forskjellane som har vore peika på tidligare i rapporten, særleg i forhold til studieførebuande/yrkesfag og mellom ulike fag. Eit anna sentralt moment er at elevgrunnlaget er ulikt på skolane, jf. avsnitt om elevgrunnlag. I intervju med skolane fikk vi gjennomgåande høyre at dei ikkje kjenner seg igjen i dei nasjonale tala på manglande gjennomføring, altså at 30 % av elevane ikkje gjennomfører. Alle meinte det ikkje var så mange som slutta på deira skole. Som nemnt ovanfor er gjennomføringsgrad målt i elevkull noko anna enn gjennomføring på ein skole. Når ein målar gjennomføring pr. elevkull får ein med kor mange som fell frå mellom nivå og ikkje kjem tilbake til vgo. Gjennomføring pr. skole får berre med dei som sluttar etter 1.oktober det året dei starta. Som nemnt er andelen som sluttar pr. år ca. 5 %, og andelen som har slutta undervegs på eit kull ca % (i løpet av fem år). Indikatoren slutta undervegs fangar også opp dei som sluttar i overgangar mellom trinn. Ein høg andel som gjennomfører pr. skole vil kunne føre til ein høgare gjennomføringsgrad i fylket. 13 Dei som slutter før 1.oktober er ikkje med. 14 Fannefjord vgs er tatt ut av framstillinga då dette er ein skole som tilbyr eit tilrettelagt opplegg for elevar som av ulike årsaker finn det vanskelig å vere elev ved ein stor skole. 35

46 Møre og Romsdal Gjermundnes Herøy avd Vanylven Fræna Fagerlia Rauma Kr.sund Tingvoll Borgund Herøy Romsdal Sykkylven Haram Ørsta Volda Sunndal Ulstein Spjelkavik Surnadal Stranda Ålesund Atlanten Molde Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: Rapport 3/ Gjennomføring pr. trinn Møre og Romsdal fylke har mål om at 84 % skal fullføre og bestå VG1, 84 % av VG2 elevane og 77 % av dei som går ut av VG3/lære. Tala i figur 13 er frå PULS 15. Tala PULS viser for fullført og bestått i VG3 gjeld for elevar i skole, og inkluderer ikkje lærlingar slik målet i kvalitetsplanen er formulert. Tal frå Utdanningsdirektoratet, som blir presentert under overgangar i avsnittet under, viser tal for gjennomført og bestått VG3/lære. Figur 13 viser kor stor prosentandel som har gjennomført og bestått på VG1, VG2 og VG3. Andelen som fullfører og består dei ulike nivå varierer mellom skolane. På VG1 varierer andelen som fullfører og består skoleåret frå 59 % til 98 % utan å ta omsyn til kva fagtilbod dei ulike skolane har. Gjennomsnittet for fylket er 80 % i , og målet er 84 %. På VG2 er lågaste andelen som fullfører og består 45 % mens den høgaste er 89 %. Gjennomsnittet for fylket på andelen som fullfører og består VG2 er 80 %, og målet er 84 %. På VG3 er det lågaste 52 % og høgaste 100 % 16. Figur 13. Fullført og bestått på VG1, VG2 og VG3 etter skole i Møre og Romsdal skoleåret Prosent. Tal frå PULS. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% VG1 VG2 VG3 Mål for VG1 & VG2 Mål for VG3/lære 0% 15 I PULS blir gjennomføring målt pr. skoleår med andelen som har fullført og bestått av alle elevane som er i skolen etter 1.oktober. Indikatoren inkluderer kategoriane: fullført og bestått, fullført og ikkje bestått, gjennomført, men manglar vurdering, alternativ plan, held på med utdanninga og slutta. 16 Basert på 10 elevar. 36

47 4.2.4 Overgangar/ordinær progresjon Tal på overgangar er henta frå Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). PULS har meir oppdaterte tal på overgangar (overgangen 2012 til 2013 ligg inne der), men tala er ikkje dei same som tala frå Skoleporten. Sidan det er tal frå Utdanningsdirektoratet som var utgangspunkt for dei måla som er satt på overgangar 17, vil tal frå Utdanningsdirektoratet bli brukt i denne samanhengen. Ordinær progresjon er definert som overgang frå VG1 til VG2 og frå VG2 til VG3/lære. Ordinær progresjon i VG3/lære er definert som oppnådd vitnemål/fag- eller sveinebrev/læreplass 18. Figur 14 viser at Møre og Romsdal frå 2010 til 2011 har lege under det nasjonale snittet på overgangen frå VG1 til VG2. Situasjonen er snudd i 2012, men det er ikkje store endringar i prosentpoeng. På overgangen mellom VG2 til VG3/lære har Møre og Romsdal lege over den nasjonale snittet, men det er heller ikkje her store skilnadar i prosentpoeng. På ordinær progresjon i VG3/lære er derimot skilnaden større mellom Møre og Romsdal og det nasjonale snittet, sjølv om den har blitt mindre frå 2010 til Møre og Romsdal ligg over det nasjonale snittet med omlag fem prosentpoeng. Andelen som har ordinær progresjon i VG3/lære har gått ned både i Møre og Romsdal og på landsbasis. Figur 14. Overgangar/ordinær progresjon i vgo, Møre og Romsdal og nasjonalt frå Tal frå Skoleporten % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 84% 83,7 % 81,5 % 80,7 % 72,1 % 67,5 % Møre og Romsdal Nasjonalt Møre og Romsdal Nasjonalt Møre og Romsdal Nasjonalt Ordinær progresjon frå VG1 til VG2 Ordinær progresjon frå VG2 til VG3/lære Ordinær progresjon VG3/lære 17 MRFK sitt mål ifb NyGIV er formulerte slik «78 % av dei som går ut av VG3/lærefag våren 2013 skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev». I kvalitetsplan står denne indikatoren ikkje under overgangar, men under elevar og lærlingar som har gjennomført opplæringa. 18 Nokre få fag har læretid etter VG3. 37

48 4.2.5 Gjennomføringsgrad og andel som sluttar undervegs Som det blei påpeika i innleiinga, har gjennomføringsgraden vore stabil over lengre tid. Figur 15 viser at gjennomføringsgraden i Møre og Romsdal frå 1998 har lege over det nasjonale snittet. Andelen som sluttar undervegs er tett knytt til andelen som gjennomfører. Av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2007, hadde 16 % slutta undervegs ved måling fem år seinare. Dette er eitt prosentpoeng lågare enn det nasjonale snittet, og som figuren viser har desse tala vore stabile dei siste åra. Andelen som sluttar undervegs ikkje det same som andelen som sluttar i løpet av eit skoleår. Andelen som sluttar i løpet av eit skoleår er i underkant av 5 % både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Figur 15. Gjennomføringsgrad og slutta undervegs kullet, Møre og Romsdal og nasjonalt. Prosent. Tal frå SSB. 80% 60% 40% 20% Fullført innan fem år Nasjonalt Slutta undervegs Nasjonalt Fullført innan fem år Møre og Romsdal Slutta undervegs Møre og Romsdal 0% Mål for overgangar og gjennomføringsgrad Figur 16 viser at gjennomføringsgraden var 74 % i I 2011 sank den til 70,7 %, og i 2012 auka den til 71,5 %. Målet var at gjennomføringsgraden skulle aukast til 75 % i Målet for 2013 er 76 % og 79 % for For å nå måla må gjennomføringsgraden auke med 4,5 prosentpoeng til neste år, og med 7,5 prosentpoeng til Andelen som har ordinær progresjon frå VG1 til VG2 har auka med eitt prosentpoeng frå 2010 til 2012, og må auke to til for å nå målet på 86 % i Andelen som går frå VG2 til VG3/lære har auka med 0,7 prosentpoeng frå 2010 til 2012, og må auke med 2,5 prosentpoeng for å nå målet om 84 %. Andelen som har ordinær progresjon i VG3/lære, altså som fullfører og består året, har gått ned ca. fire prosentpoeng frå 2010 til 2012, og må auke med ca. 6 prosentpoeng for å nå målet om 78 % i Figur 16. Overgangar og gjennomføringsgrad og mål for Prosent. Tal frå Skoleporten og SSB. 100% 80% 60% 40% 20% 0% 74% 70,7 % 71,5 % Mål for % 79% Mål for 2015 Ordinær progresjon frå VG1 til VG2 Ordinær progresjon frå VG2 til VG3/lære Ordinær progresjon VG3/lære Gjennomføringsgrad 38

49 4.2.7 Fråfall Fråfallsindikatoren gir informasjon om den delen som ikkje er i utdanning to år på rad, og gir ein indikasjon på den gruppa av elevar som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis (sjå vedlegg 1 for meir om indikatoren). Over tid har fråfallet blitt mindre, både på nasjonalt nivå og for Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har mindre fråfall enn det nasjonale gjennomsnittet. I likskap med dei fleste andre indikatorane på gjennomføring, varierer fråfallet mellom ulike utdanningsprogramma og mellom ulike fag. Som figur 17 viser, er det service- og samferdsel som har den høgaste andelen fråfall i 2012, både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Møre og Romsdal skil seg positivt frå landsgjennomsnittet særleg i faga naturbruk, helse- og oppvekstfag, teknikk- og industriell produksjon og studiespesialisering. Figur 17. Fråfall etter fag 2012, Møre og Romsdal og nasjonalt. Prosent. Tal frå Skoleporten. 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Møre og Romsdal Nasjonalt Møre og Romsdal, alle fag Nasjonalt, alle fag Fråfall varierer også mellom skolane i fylket, som figur 18 viser. Når ein kjem ned på skolenivå blir det også tydelegare at det kan variere mykje frå år til år. Det er sannsynleg at det har samanheng med at elevgrunnlaget kan variere frå år til år. Figur 18. Fråfall etter skole Prosent. Tal frå Skoleporten Møre og Romsdal ,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 39

50 4.2.8 Overgangen frå VG2 yrkesfag Tabell 3 viser at 73 % av yrkesfagselevane i Møre og Romsdal hadde ordinær progresjon frå VG2 til VG3/lære i Tala som er markert med blått viser kor dei går etter VG2 yrkesfag: 38 % startar i lære 7 % startar på løp som gir studiekompetanse innan yrkesfaglege utdanningsprogram 7 % startar på løp som gir yrkeskompetanse i skole 21 % startar på påbygging til generell studiekompetanse Møre og Romsdal har ein større andel elevar med ordinær progresjon enn det nasjonalt snittet. Fleire har også overgang til læreplass etter VG2 i Møre og Romsdal. Vidare viser tabellen at det ikkje er store variasjonar frå år til år. Tabell 3. Overgang frå VG2 yrkesfag. Møre og Romsdal og nasjonalt Prosent. Tal frå Skoleporten MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt Ordinær progresjon: 71 % 68 % 73 % 69 % 73 % 69 % Overgang til læreplass 34 % 30 % 37 % 31 % 38 % 33 % Overgang til studiekompetansegivande løp innan yrkesfag Overgang til yrkeskompetansegivande løp Overgang til påbygging til studiekompetanse 8 % 7 % 6 % 7 % 7 % Ikkje offentleg 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 6 % 22 % 21 % 22 % 22 % 21 % 21 % Anna 1 % 2 % 1 % 2 % 0 % 2 % Ute av vidaregåande opplæring eitt år 22 % 25 % 21 % 24 % 20 % 24 % Repetisjon på lågare/same trinn 7 % 8 % 7 % 8 % 7 % 7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 40

51 MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt MR Nasjonalt Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: Rapport 3/2013 Figur 19 viser kva aktivitet elevar startar på etter VG2, fordelt på fagretning. Andelen som går til lære og påbygg varierer mellom dei ulike yrkesfaga. På bygg- og anlegg, elektrofag, teknikk- og industriell produksjon samt restaurant- og matfag går mellom % av elevane over til læreplass. I naturfag er det ein stor andel som går over til læreplass i Møre og Romsdal i forhold til nasjonalt. På design og handverk og helse- og oppvekstfag går ca. 20 % over til læreplass. Ein stor andel av elevane på helse- og oppvekstfag og service og samferdsel går over til påbygging til generell studiekompetanse, og det er ein større andel i Møre og Romsdal som går over til påbygging enn det nasjonale snittet. Medier og kommunikasjon og naturbruk har studiekompetansegivande løp som eit alternativ til lære, og ein stor del av elevane på medier og kommunikasjon vel denne ordninga. Figur 19. Aktivitet etter VG2 yrkesfag for elevar med ordinær progresjon, etter type yrkesfag Prosent. Tal frå Skoleporten Overgang til studiekompetansegivande løp innan yrkesfag Overgang til yrkeskompetansegivande løp Overgang til påbygging til generell studiekompetanse Overgang til læreplass Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon I Møre og Romsdal har det frå 2011 vore ein rett å ta påbygg etter fagbrev. Ein større andel av dei som tar fagbrev først består påbyggingsåret enn dei som går direkte frå VG2. Fleire av skolane i utvalet seier at dei rettleiar elevane til ta fagbrev først og påbygging etterpå. Det er mange elevar som tek påbygging fordi dei ikkje får læreplass, seier fleire av dei vi har snakka med. Vi får også opplyst at ein del elevar planlegg å gå påbygging etter VG2 yrkesfag, og at desse sjeldan stryk. Dei som stryk er elevar utan føresetnadar for å klare dette året, som er eit tungt teoretisk år. Vi får i intervjua også opplyst at det kan vere utfordrande å få til gode klassemiljø i påbyggklassane: «Det er utfordringar med påbygging til studiekompetanse. Elevane kjem frå yrkesfag, og vil ikkje eller har ikkje fått lærekontrakt. Eller så veit dei ikkje kva dei vil. Dei har ulik bakgrunn og motivasjon for kvifor dei er der. Det er vanskeleg å få til eit godt klassemiljø, og samle klassen for å skape læringstrykk». 41

52 Formidlingsprosent Formidling dreier seg om fylkeskommunen sitt arbeid med å skaffe læreplasser. Ifølgje ulike styringsdokument skal formidlingsprosenten ligge i området % i åra Målsettinga i kvalitetsplan for 2012 og 2013, er at formidlingsprosenten skal vere 90 % innan 1.oktober. Tabell 3 viser at formidlingsprosenten varierer noko frå år til år. Formidlingsprosenten pr var 66 % i 2010 og 70 % i I 2012 og 2013 var formidlingsprosenten pr høvesvis 57 % og 60 %. 19 Tabell 4. Formidla rettssøkjarar i Møre og Romsdal pr.1/ , pr Tal frå Utdanningsdirektoratet. 20 Formidlingsprosent % % % % 2012 (01.10) 57 % 2013 (01.10) 60 % Figur 19 viser at formidlingsprosenten pr varierer mellom fylka frå 50 % i Østfold til 78 % i Oslo. Møre og Romsdal er eit av fylka med høgast formidlingsprosent med 72 % 21. Snittet for alle fylka er 67 %. Figur 20. Formidla rettssøkjarar pr etter fylke. Tal frå Utdanningsdirektoratet. Formidlingsprosent (ung.rett) Alle fylker 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 19 Vi finn ulike tal på formidlingsprosenten i fylkeskommunen sine eigne dokument (sjå vedlegg 3 om revisjonskriterium for problemstilling 3). Tala frå Utdanningsdirektoratet samsvarer ikkje med fylkeskommunen sine tal. I årsrapportane til yrkesopplæringsnemnda står ein høgare formidlingsprosent enn tala frå Utdanningsdirektoratet (2009: 81 % pr.27.11, 2010: 75 % pr , 2011: 79 % pr. 1.9.). 20 Mange kandidatar finn seg læreplasser på eigen hand. Talet på nye lærekontraktar er derfor høgare enn talet på kontraktar som fylkeskommunane formidlar. 21 Formidlingsprosenten pr er høgare enn pr fordi formidling til læreplassar går kontinuerleg. Formidlinga blir ifølgje Utdanningsdirektoratet rekna som avslutta frå kvart år (lærekontraktar blir likevel registrert etter denne datoen). 42

53 Fagopplæring seier i intervju at det er vanskeleg å skaffe læreplassar i tømrarfaget, IKT-servicefag, helse- og oppvekstfag og industrimekanikar. Vidare seier fagopplæring at dei fleste som ikkje får læreplass har mykje fråvær og/eller svake karakterar. Under styringsområdet «gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa» i kvalitetsplanen, blir det stadfesta at skoleeigar skal sørgje for at skolane får rapport om formidlingsstatus til sine vg2-elevar på yrkesfag. I intervju med seksjonsleiar for fagopplæring får vi opplyst at dette ikkje er gjort. Elevar som har søkt om læreplass og ikkje får det, har rett på å ta læretida i skole. Ved Fræna vgs har det vore tilbod om VG3 i skole i tømrarfag nokre år, og det blir i år tilbydd VG3 i helsefag ved Kristiansund vgs. Fylka samarbeider om VG3 i skole, og vi får opplyst at det er oppretta tilbod om industrimekanikar i Hordaland og elektrikar i Trøndelag. 43

54 4.3 Vurdering Gjennomført og greidd For VG1 og VG2 er målet at 84 % av elevane skal ha gjennomført og greidd. Resultata varierer mellom skolane frå 59 % til 98 % for VG1, og mellom 45 % og 89 % for VG2. 80 % av elevane har gjennomført og greidd VG1 skoleåret når ein ser fylket under eitt. Same resultat finn vi også for VG2. Det svarar til nivå 3 (nest beste) i graderinga av kvalitetskjenneteikn i kvalitetsplanen. For VG3/lærefag er målet at 77 % skal ha gjennomført med anten studiekompetanse eller fagbrev våren Tala for gjennomført og greidd VG3 i PULS gjeld for elevar i skole, og inkluderer ikkje lærlingar slik målet i kvalitetsplanen er formulert. Revisjonen legg derfor tal på overgangar frå Utdanningsdirektoratet til grunn i vurderinga. Tala frå Utdanningsdirektoratet viser at 72 % av elevane har gjennomført og bestått skoleåret 2011/12. Tala frå PULS, som ikkje har med lærlingar, viser at 73 % har gjennomført og greidd VG3 skoleåret 2012/13. Tal for 2013 er ikkje tilgjengelege i Skoleporten pr. dags dato. Vi kan derfor ikkje svare på kor stor andel som har gjennomført med anten studiekompetanse eller fagbrev våren Tala frå 2012 viser at resultatet svarar til nivå 3 (nest best) i graderinga av kvalitetskjenneteikn i kvalitetsplanen også for denne indikatoren (sjå også under overgangar mellom trinn). Overgangar mellom trinn Målsettingane på overgangar mellom trinn er relatert til mål som skal vere oppfylt hausten Det føreligg ikkje tal på dette på noverande tidspunkt, men tal frå tidlegare år kan vise korleis fylkeskommunen ligg an til å nå sine mål. Andelen som har ordinær progresjon frå VG1 til VG2 har auka med eit prosentpoeng frå 2010 (83 %) til 2012 (84 %), og må auke to til for å nå målet på 86 % i Andelen som går frå VG2 til VG3/lære har auka med 0,7 prosentpoeng (frå 80,8 % til 81,5 %), og må auke med 2,5 prosentpoeng for å nå målet på 84 % i Andelen som har ordinær progresjon i VG3/lære, altså som fullfører og består året, har gått ned ca. fire prosentpoeng frå 2010 til 2012 (frå 76,2 % til 72, 1 %). Denne må auke med ca. 6 prosentpoeng for å nå målet om 78 % i Dersom vi legg tala for 2012 til grunn, svarar dei til nest høgaste nivå (nivå 3) i gradering av kvalitet i kvalitetsplanen for både overgangen frå VG1 til VG2, frå VG2 til VG3/lære og gjennomført og bestått VG3/lære. Gjennomføringsgrad Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med fullført og bestått etter fem års opplæring skal, ifølgje målsettingane til MRFK, vere 75 % i 2012, 76 % i 2013 og 79 % i Gjennomføringsgraden var i ,5 %. Dette avviker med 3,5 prosentpoeng frå målsettinga. Om fylkeskommunen skal nå sine mål må gjennomføringsgraden auke med 4,5 prosentpoeng til 2013 og 7,5 prosentpoeng til Formidlingsprosent Revisjonen vil påpeike at ulike tal frå ulike kjelder gjer det utfordrande å vurdere måloppnåing for formidlingsprosent. Vi finn forskjellige tal på formidlingsprosenten i fylkeskommunen sine eigne dokument. Tala frå Utdanningsdirektoratet samsvarer heller ikkje med fylkeskommunen sine tal. Noko variasjon kjem av at formidlinga er målt på ulike tidspunkt frå år til år. 44

55 Tala er likevel så ulike at dette ikkje kan vere einaste årsak. Revisjonen meiner det hadde vore ein fordel om formidlingsprosenten blei målt på same tidspunkt med same føresetnader kvart år. Ifølgje økonomiplanen er målsettinga for 2010 at ein skal søkje å oppfylle førsteønske til søkjarane til læreplass i same omfang som i 2008 og 2009, og for 2011 i same omfang som i 2009 og Økonomiplanen viser til at formidlingsprosenten var 73 % i 2008, 63 % i 2009 og 65 % i Slik målsettinga er formulert vil det dermed si at formidlingsprosenten skal ligge mellom 63 % og 73 % i 2010, og mellom 63 % og 65 % i I vurderinga legg revisjonen tala frå Utdanningsdirektoratet til grunn. Desse tala viser at formidlingsprosenten var 66 % i 2010 og 70 % i Ut i frå dette er målsettinga nådd for desse to åra. For 2012 og 2013 er målsettinga at 90 % av elevane som fullfører VG2 yrkesfag og har søkt læreplass, skal ha blitt formidla innan Tala frå Utdanningsdirektoratet viser at 57 % av søkjarar med ungdomsrett 22 har blitt formidla innan For 2013 er 60 % formidla pr Dersom alle søkjarar er tatt med(uavhengig av ungdomsrett eller ikkje), er formidlingsprosenten pr % både i 2012 og Resultatet avviker med over 30 prosentpoeng frå målet, og svarer til lågaste nivå i gradering av kvalitet i kvalitetsplanen. Summert opp viser tala at fylkeskommunen har ein veg å gå for å nå sine målsettingar, særleg gjeld dette formidlingsprosent og gjennomføringsgrad. 22 Det går ikkje fram av tala om søkjarane kjem direkte frå VG2 yrkesfag slik målet er formulert i kvalitetsplan, men sidan dette er søkjarar med ungdomsrett er det sannsynleg. 45

56 5. Konklusjon MRFK har i fleire år jobba med betre gjennomføring og overgangen frå VG2 har vore utpeika som viktig. Prosjekt til fordjuping (PTF) har vore eit sentralt verkemiddel for å betre denne overgangen og bidra til fleire læreplassar. Skolane sa i intervju at dei meinte PTF har bidratt til at det har blitt lettare å få læreplass. Fylkeskommunen har også satt i gang ein aksjon for fleire læreplassar. Men formidlingsprosenten har ikkje endra seg vesentleg dei siste åra. Med andre ord har MRFK eit stykke igjen, og det tydar på at ein enno ikkje har lukkast fullt ut i forhold til intensjonen med prosjekt til fordjuping. Målet om at 90 % skal vere formidla innan 1.10, vil krevje mykje innsats. Neste forvaltningsrevisjonsprosjekt vil sjå nærare på korleis fylkeskommunen jobbar for å skaffe fleire læreplassar. Tal frå SSB viser at på landsbasis har 30 % ikkje gjennomført og bestått vidaregåande opplæring fem år etter at dei starta; 6 % er framleis i vgo, 7 % har gjennomført VG3/gått opp til fagprøve men ikkje bestått og 17 % har slutta undervegs. Dette er tal som har vore stabile i mange år sjølv om det har vore mykje innsats på området. Tala for Møre og Romsdal skil seg ikkje vesentleg frå landssnittet, og viser at MRFK har ein veg å gå for å nå sine vedtatte mål om gjennomføring i vidaregåande opplæring. Data viser at mange av dei som ikkje fullfører og består har gjennomført store delar av løpet. For at fleire skal fullføre og bestå kan det vere noko å hente i å rette fokus mot dei som nesten er ved målstreken. Ifølgje kvalitetsmeldinga 2011 og 2012 skal «fylkesutdanningssjefen ivareta utviklingsoppgåver, tiltak, prosessar for best mogleg å samordna innsatsområda, stimulere til utvikling og arbeid mot prioriterte målsettingar, t.d. fråfall.» Tilbakemeldingar i intervjua vitnar om at det er noko avstand mellom utdanningsavdelinga og skolane. Mange av skolane uttrykker at dei ikkje opplever utdanningsavdelinga som ein medspelar, og saknar meir samarbeid og engasjement rundt reelle utfordringar. Samstundes meiner fleire at det er for mange sentralinitierte tiltak som ikkje alltid passar like godt inn i den lokale skolekvardagen. I forsking blir det peika på at ein av dei viktigaste suksessfaktorane i arbeid med fråfallsproblematikk er forankring på ulike nivå i skolen, og det blir slått fast at arbeidet mot fråfall må være «heile skolen sin oppgåve»(buland og Hamn 2007). Dette kan overførast til at betre gjennomføring bør vere heile Møre og Romsdal fylkeskommune si oppgåve. Revisjonen sitt inntrykk basert på intervjua er at dette ikkje er tilfelle i dag, og kan derfor vere noko å fokusere på framover. I kvalitetsplan for åra 2011, 2012 og 2013 står det: «Med mange prosjekt og delprosjekt blir det ei stor utfordring for skoleeigar å samordne dei slik at ein kan utvikle tiltak og system som heng saman.» Ifølgje ein oversiktsstudie basert på 150 internasjonale studiar er det ingen enkelttiltak som peikar seg ut som betre enn andre når det gjeld arbeid med fråfall (Wollscheid og Noonan 2012). Det som er avgjerande er at ein har kapasitet og kompetanse til å implementere tiltaka som blir valt. Utsegna frå kvalitetsplanane kan tyde på at kapasiteten til å implementere og samordne alle tiltaka er under press. Nemnte studie peikar også på at avgjerda om val av tiltak må vere tilpassa lokale behov og tilgang på ressursar. Med tanke på det som har komme fram i intervju om avstanden mellom utdanningsavdelinga og skolane, kan det vere noko å hente også på dette området. 46

57 6. Høyring Rapporten er sendt på høyring til fylkesrådmannen, fylkesutdanningssjefen, rektorane ved skolane i utvalet, elev- og lærlingombod i Møre og Romsdal samt ungdomspanelet. Vi har mottatt høyringssvar frå fylkesutdanningssjefen, som i sin heilskap er vedlagt rapporten (vedlegg 5). Høyringsmøte med utdanningsavdelinga blei gjennomført 8.november. Revisjonen har på bakgrunn av tilbakemeldingar frå fylkesutdanningssjefen gjort nokre presiseringar i rapporten. Vi vil kommentere to punkt i høyringssvaret frå fylkesutdanningssjefen: 1. «Figur 13. I beregningsgrunnlaget tas det med alternativ plan og elever som holder på med utdanningen. Disse elevgruppene har en annen planlagt progresjon enn det ordinære kurset. Selv om PULS tar de med i beregningene gir det ikke et korrekt bilde av gjennomføringen dette året. I tillegg er det tatt med sluttere. F.eks for Gjermundnes vgs gir dette et tall for fullført og bestått på 59,1%.De som fullfører et skoleår med ordinær progresjon er elevgruppene bestått, stryk og mangler vurdering i fag. Med dette utvalget blir beståttprosenten ved Gjermundnes vgs 78,8%. Det er dette utvalget man legger til grunn i kvalitetsmeldingen. Det betyr at det må ligge en analyse bak bruken av tall i PULS. PULS-data er valide på et gitt tidspunkt, men utvalget man bruker må være grunnlagt på en kvalifisert vurdering». Kommentar frå revisjonen: Datagrunnlaget som er presentert i rapporten om gjennomføring pr. skole er basert på korleis PULS målar gjennomføring. Dei som har alternativ plan, held på med utdanninga eller har slutta undervegs blir tatt med. Det er dermed ikkje samsvar med korleis gjennomføring blir målt i PULS og korleis fylkesutdanningssjefen meiner gjennomføring skal målast. Vi har etterspurt kor dei føresetnadene som fylkesutdanningssjefen legg til grunn for måling av gjennomføring går fram, utan at dette er klargjort. Revisjonen meiner det er uheldig at desse føresetnadane ikkje går fram av kvalitetsplan eller anna dokument. I PULS blir gjennomføring pr. skole vist som ein indikator, og ifølgje kvalitetsplan for 2012 er «kvalitetsplanen bygd opp på ein slik måte at den samsvarer med strukturen i PULS». Vi finn det derfor naturleg at indikatoren for gjennomføring burde samsvare med mål i kvalitetsplanen. Det gjer det med andre ord ikkje. Når gjennomføring blir målt utan å ta med dei som har slutta i løpet av året vil berre dei elevane som er i skolen ved slutten av skoleåret inngå i berekningsgrunnlaget. Gjennomføring vil dermed ikkje vere eit mål på kor mange av dei som startar eit skoleår (rekna frå 1.oktober) som faktisk gjennomfører, men kor mange av dei som fullfører eit skoleår som består. Vi sett spørsmålsteikn ved å måle gjennomføring på denne måten utan at føresetnadene er kjent. 47

58 2. «Formidlingsprosent. I kvalitetsmeldingen om formidling er utvalget elever fra Vg2 yrkesfag som har søkt læreplass som førsteønske/inngått lærekontrakt av de elevene som søkte læreplass som 1. ønske. Det var per 1.mars 1181 som søkte læreplass som 1.ønske. Av disse var det 872 som gikk vg2 yrkesfag 2012/2013. Av disse igjen var det 722 som ble formidlet, riktignok data fra ca Etter kvalitetsplanen sin definisjon blir da formidlingsraten 722/872 ca 83%, dvs 7% fra målsettingen. Brukes søkinga 1181 som grunnlag blir formidlingsraten 61,1%. Her gir nok tall på ulike tidspunkt grunn til litt forvirring kanskje, men utvalget som vi gjør i kvalitetsmeldingen er ikke brukt nasjonalt». Kommentar frå revisjonen: I kvalitetsplan 2012 og 2013 står følgjande: «for kvart utdanningsprogram skal minst 90 % av elevane som fullfører VG2 yrkesfag og har søkt læreplass, ha blitt formidla innan Programmet medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet». Det står ikkje noko om førsteønske i kvalitetsplanen. Vi har etterspurt formidlingstal frå utdanningsavdelinga, og blitt vist til tal frå årsrapportane til yrkesopplæringsnemnda. Dette var dei sikraste tala utdanningsavdelinga hadde på formidling. Desse tala tar utganspunkt i ulike datoar, og er derfor ikkje samanliknbare frå år til år. Revisjonen har derfor nytta tal som er offisielt tilgjengeleg via Utdanningsdirektoratet. Desse tala, som er presentert i tabell 4 og figur 20, viser kor stor andel av dei som har søkt med ungdomsrett som er formidla pr. 1.november (1.oktober for 2012 og 2013.) Vi får ikkje kontrollert kor mange av dei som søkjer som kjem frå VG2. I tala har vi heller ikkje luka ut søkjarar frå programmet medier og kommunikasjon. I følgje tal frå Utdanningsdirektoratet var det tre søkjarar med ungdomsrett til lærekontrakt innan medier og kommunikasjon i Ingen av desse blei formidla. I 2012 var det fem søkjarar med ungdomsrett, og to formidla lærekontraktar. Programmet medier og kommunikasjon utgjer med andre ord ikkje ein stor andel søkjarar til læreplass. Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at det blir inngått/registrert mange lærekontraktar i løpet av oktober, og det vil derfor vere ein vesentleg forskjell mellom 1. og 20. oktober. I kvalitetsplanen blir 1.oktober tidfesta som måletidspunkt. Revisjonen forheld seg derfor til denne datoen. 48

59 Kjelder Bjørkeng, Birgit (2013). «Yrkesfag lengre vei til målet». Samfunnsspeilet 1/2013, Statistisk sentralbyrå. Buland, Trond og Vidar Havn (2007). Intet menneske er en øy. Rapport fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall. Trondheim: SINTEF teknologi og samfunn, gruppe for skole- og utdanningsforskning. Falch, Torberg, Anne Borge Johannesen og Bjarne Strøm (2009). «Kostnader av frafall i videregående opplæring». SØF-rapport nr. 08/09. Trondheim: Senter for økonomisk forsking. Henta Falch, Torberg og Ole Henning Nyhus (2009). «Frafall frå videregåande opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge vaksne». SØF- rapport nr. 07/09. Trondheim: Senter for økonomisk forskning. Henta Falch, Torberg, Lars-Erik Borge, Päivi Lujala, Ole Henning Nyhus og Bjarne Strøm (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. SØF rapport nr. 03/10. Trondheim: Senter for økonomisk forskning. Henta Markussen, Eifred og Silje Kristin Gloppen (2012). «Påbygg et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret ». NIFU- rapport NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Henta NOU 2008:18. Fagopplæring for framtida. Oslo: Kunnskapsdepartementet. SSB (2013). Gjennomstrømning i videregåande opplæring, SSB.no. Henta Meld. St. 44 ( ). Utdanningslinja. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 20 ( ). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet. Tal på formidling er henta frå udir.no Utdanningsdirektoratet (2012). Utdanningsspeilet Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet (2013a). Utdanningsspeilet Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet (2013b). Gjennomføringsbarometeret 2013:1. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Wollscheid, Sabine og Eamonn Noonan (2012). «Tiltak mot frafall i videregåande skole virker», Bedre Skole nr

60 Vedlegg 1. Om tal og ulike indikatorar (Gjennomføringsbarometeret 1:2012, vedlegg A og B) Indikatoren gjennomføringsgraden Gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring blir målt etter andelen elevar som har fullført vidaregåande opplæring med studiekompetanse eller yrkeskompetanse innan fem år etter at dei starta for første gong. Det vil seie at statistikken omhandlar elevkull, og tala på gjennomføring av eit elevkull kjem først etter seks år. Dei siste tilgjengelige tala er for kullet som starta vgo i Kva gjennomføringsgraden seie og ikkje seie: - Gjennomføringsgraden er den einaste indikatoren som følgjer kompetanseoppnåinga til eit enkelt kull gjennom opplæringsløpet. Det er ein viktig bakgrunn for vurderingar av dagens tilstand og for utdanningsmyndigheitene på nasjonalt nivå er indikatoren særlig viktig fordi den gir informasjon om effektiviteten i utdanningssystemet. - Gjennomføringsgraden gir eit augeblinksbilete av gjennomføringa, og tar ikkje høgde for at utdanningssystemet opnar for at personer kan fullføre og bestå seinare. Gjennomføringsgraden aukar gjennomsnittleg med sju prosentpoeng om ein flyttar måletidspunktet frå fem til ti år. - Fordi indikatoren ikkje tek omsyn til fullføring av vgo etter fem år, gir den ikkje eit presist bilete av fråfallet. Det er ikkje optimalt å definere manglande gjennomføring som fråfall sjølv om dette kan vere ein indikasjon på fråfall. - Elever og lærlingar med planlagt grunnkompetanse blir ståande som ikkje bestått sjølv om dei har vore gjennom det planlagde løpet. Ein eigen indikator for gjennomføring av planlagt grunnkompetanse er under utvikling. - Statistikken kommer først seks år etter at elevar starta i vgo, noko som betyr at fylkeskommunen si måloppnåing må vurderast i lys av aktivitetar og tiltak som ligger langt tilbake i tid. Det betyr også at indikatoren ikkje gir informasjon om effekten av aktivitetar og tiltak som er satt i verk i løpet av prosjektperioden Møre og Romsdal fylkeskommune har jobba med betre gjennomføring lenge. - Indikatoren omfattar berre dei elevane som faktisk startar i vgo. Andelen som går direkte frå ungdomsskole til vgo varierer mellom fylka, noko ein må ha kunnskap om når ein skal samanlikna gjennomføringa mellom fylka. På landsbasis er det 98 % som går rett frå ungdomsskolen til vidaregåande opplæring (Gjennomføringsbarometeret :49). Indikatoren overgangar Definisjon: andel av elevane som var registrert i vgo i Norge eit år som enten har ordinær progresjon, går same eller lågare trinn på nytt eller er ute av vgo året etter. Telletidspunkt er 1.oktober. Overgangsindikatoren gjer det mogleg å følgje med på langt ferskare tal for progresjon enn gjennomføringsgraden. Fylkeskommunen si måloppnåing kan vurderast i lys av fjorårets aktivitetar. I

61 Svakheiter med indikatoren er at den ikkje gir informasjon om elevane har strøket i eitt eller fleire fag og likevel begynt på neste trinn. Den ser utelukkande på ei gruppe elevar som pr. 1.oktober er i vgo og kor dei same elevane er eitt år seinare. Lærlingar er ikkje inkludert (overgangsindikator for lærlingar er under utvikling). Indikatoren fråfall Utdanningsdirektoratet definerer fråfall som elevar som har vært ute av vidaregåande opplæring to år på rad. Den blir konstruert ved å samanlikne status for utdanningsaktivitet pr. 1.oktober eit år med utdanningsaktivitet pr. 1.oktober eit og to år etter, samt at det blir skjekka for fullført og bestått vgo i mellomtida. Indikatoren inkluderer ikkje fråfall frå fagopplæringa (ein slik indikator er under utvikling). «Det er relativt vanleg at elevar og lærlingar har opphald i utdanningsløpet og forsvinn ut av utdanningssystemet frå tid til anna. Nokre av dei kjem raskt tilbake i utdanning igjen, mens andre blir borte i lengre tid eller for alltid. Som teoretisk omgrep blir fråfall som regel brukt om fenomen som kan tyde på at det ligg noko meir alvorleg bak eit opphald i utdanningsløpet. Fråvær i to år på rad blir derfor kategorisert som fråfall, og indikatoren gir informasjon om kor stor del av elevgruppa som tilhøyrar ei særleg utsett gruppe sosialt og økonomisk» (Skoleporten.no) Indikatoren sluttare Definisjon: andelen elevar som var registrert i vgo per 1.oktober og som har slutta i løpet av skoleåret. Sjølv om ein del elevar som sluttar undervegs kjem tilbake på eit seinare tidspunkt, er det viktig for fylkeskommunane og nasjonale myndigheiter å vite kor mange elevar som avbryt utdanninga undervegs. For mange vil det å slutte vere eit steg i retning av varig fråfall og det er derfor viktig å sette inn tiltak så tidleg som mogleg. Fordelen med indikatoren er at fylka si måloppnåing kan bli vurdert i forhold til fjorårets aktivitetar ettersom den gir informasjon om fjorårets måloppnåing. Indikatoren fangar berre opp dei som slutter i løpet av eit skoleår, ikkje dei som slutter mellom to skoleår. OBS: slutta undervegs blir målt i forhold til gjennomføringa til eit kull, og andelen slutta undervegs blir dermed akkumulert over fem år. Om tala - SSB gjennomarbeider og publiserer tal på gjennomføring. - SBB får tal frå fylkeskommunen sitt inntakssystem VIGO. Tal i VIGO kommer frå dei skoleadministrative systema på kvar skole. - Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) samlar heile SSB sin individbaserte utdanningsstatistikk frå avslutta grunnskole til doktorgradsstudia (tal frå 1970 ) - Forskjell på foreløpige tal i Gjennomføringsbarometeret og endelege tal er at SSB har kvalitetssikra dei endelige tala i større grad enn dei midlertidige tala. Det er ikkje foreløpige tall for indikatoren gjennomføringsgraden. Endelege tal blir publisert i Skoleporten (datagrunnlaget er det same som SSB bruker i sin publisering av elevtal i KOSTRA). Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå måler fullføringsgraden over ein periode på fem år uavhengig av om opplæringa føregjeng delvis i bedrift eller ikkje. Ein tar da ikkje omsyn til moglegheit for at elevar med lengre forseinkingar kan fullføre seinare enn fem år etter at dei starta vidaregåande opplæring for første gang. Raaum mfl. (2009 i Falch mfl. 2009) finn likevel at sannsyna for å returnere til vidaregåande opplæring fell dramatisk etter at eleven har vore ute av opplæring lenger enn eitt år, fra 0,37 etter eitt år, til 0,11 etter 1,5 år og til 0,05 etter 2,5 år. Når fråfall blir målt etter fem år i vidaregåande opplæring, synest derfor dei fleste som kjem til å fullføre vidaregåande opplæring å vere inkludert (Falch mfl. 2009:21). II

62 2. Metode Prosjektet er basert på dokumentanalyse, statistisk analyse og intervju. Revisjonen valde ut sju skolar i fylket etter geografi, størrelse på skolen og fagtilbod. På kvar skole intervjua vi leiing, lærarrepresentant(ar) og tilsett(e) i Oppfølgingstenesta. Til saman er det gjennomført 21 intervju på skolane med totalt 38 personar. Skolebesøka blei gjennomført i perioden 28/8 13/9. Det ble først sendt ut ein epost til rektor om at skolen var trekt ut i forbindelse med datainnsamling til forvaltningsrevisjonsprosjektet med eit forslag om dato for besøket. Rektor blei bedt om å sette opp kven som skulle møte av leiing, lærarar og Oppfølgingstenesta. Dette kan ha medført at utvalet av lærarar er skeivt. Det ville vore vanskeleg for revisjonen å finne fram til personar og intervjue på kvar skole, og denne måten å få tak i intervjuobjekt ble derfor vurdert som hensiktsmessig. Eit infobrev med tema for intervjuet blei deretter sendt til stort sett kvart intervjuobjekt. I intervjuet var vi to personer frå revisjonen, kor av ein skreiv referat på pc. Referatet blei sendt til intervjuobjekta for verifisering (godkjenning). Intervjudata er uttrykk for respondentane sine synspunkt. Vi har ikkje gjort omfattande undersøkingar av korleis skolane faktisk jobbar med å betre gjennomføringa for å kontrollere utsegna. Vi meiner vi har truverdege data på korleis skolane arbeider med temaet. Statistikk som er presentert i rapporten er basert på ulike kjelder og det går fram av figurar og tabellar kor data er henta frå. Kjeldene legg ulike føresetnader til grunn for statistikken, noko som gir ulike tal på same indikatorar sjølv om grunndata kjem frå same base. Vi har nytta tal frå SSB for gjennomføring på kull. Dette blir ikkje målt i PULS. III

63 3. Revisjonskriterium Problemstilling 2 Fylket har eit mål om 75 % gjennomføring i 2012, 76 %, i 2013 og 79 % i For at fylket skal nå målet, må skolane jobbe med å betre gjennomføringa på sin skole. I kvalitetsmelding 2011 og 2012 står følgjande: «For at skolane skal forplikte seg til å arbeide målretta med gjennomføring av vidaregåande opplæring, skal alle kvart skoleår sette seg gjennomføringsmål for dei ulike utdanningsprogramma ved skolen». Dette føreset at skolane har oversikt over eigne utfordringar. Kvalitetsplan 2012: «Skolane skal ha rutinar som gjer at de tidleg kan fange opp elevar som står i fare for å avslutte opplæringa. Saman med oppfølgingstenesta skal skolane ha eit system kor dei har avklaringsmøte med eleven som står i fare for å slutte. Det skal avklarast kva tiltak skolen skal sette i verk for at ein elev skal fortsette med opplæringa, eller tiltak som oppfølgingstenesta set i verk dersom eleven sluttar. Tiltaka skal dokumenterast i ein oppfølgingsavtale». For å gradere kvaliteten har ein i kvalitetsplanen brukt fire nivå, jf. tabell. IV

64 Kvalitetsplan 2010, 2011 og 2012: - «Kvalitetsplanen skal følgjast opp gjennom årlege tiltaksplanar både på skole- og skoleeigarnivå». - Under pkt. om samarbeid og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa (seinare gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa): 2010: Lærestaden skal samarbeide med lærebedrifter og opplæringskontor ved overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift for elevar innanfor yrkesfaglege utdanningsprogram. Lærestaden skal samarbeide med lokalsamfunnet/arbeidslivet i samband med lokalt læreplanarbeid og gjennomføring i faget Prosjekt til fordjuping innanfor yrkesfaglege utdanningsprogram. 2011: Lærestaden skal samarbeide med lærebedrifter og opplæringskontor ved overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrifter for elevar innanfor yrkesfaglege utdanningsprogram for å gjennomføre faget prosjekt til fordjuping, og legge grunnlaget for fleire læreplassar og tidleg formidling. 2012: Talet på elevar som vert formidla til læreplass frå eit VG2 yrkesfag er eit uttrykk for om ein har ein god strukturell kvalitet. I tillegg har skolen eit ansvar gjennom sine tilbod og prosjekt til fordjuping å bidra til at elevane kan få ein opplæring i bedrift etter VG2. Kvalitetsmelding 2010*, 2011 og 2012: «Skolane skal nytte programfaget Prosjekt til fordjuping for å legge tilhøva til rette for tidleg formidling av elevar til læreplass. Skoleleiinga har eit eige ansvar for at dei yrkesfaglege elevane skal få eit tilbod om opplæring i arbeidslivet med lærekontrakt og må difor samarbeide med arbeidslivet for å nå måla i prosjekt til fordjuping». Revisjonen utleder revisjonskriterium til: Skolane skal arbeide systematisk for å hindre fråfall og betre gjennomføringa på sin skole. o Skolane bør ha oversikt over eigne utfordringar o Skolane skal utarbeide årleg tiltaksplan med gjennomføringsmål o Skolane skal ha rutinar som gjer at dei tidleg kan fange opp elevar som står i fare for å slutte. o Skolane skal følgje rutinen for avklaringsmøte. Sjå vedlegg 4. o Skolane skal aktivt bruke kartleggingsverktøy som grunnlag for å utvikle grunnleggjande ferdigheiter hos elevane på VG1 slik at flest mogleg kan gjennomføre med greidd resultat o Skolane skal samarbeide med arbeidslivet og nytte prosjekt til fordjuping for å legge til rette for tidlig formidling og fleire læreplassar. V

65 Problemstilling 3 Kriterium i problemstilling 3 er basert på ulike kjelder: kvalitetsplan, mål som er satt for Møre og Romsdal i forbindelse med NyGIV, økonomiplan og fylkesplan Kvalitetsplan Ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 70 til 79 % ved utgangen av planperioden. Mål i og : 75 %. For å gradere kvaliteten har ein i kvalitetsplanen brukt fire nivå, jf. tabell. Styringsområde 3: gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa. 3.1 Gjennomføring Overgangar mellom trinn (fylkesnivå) Nivå 4: 86 % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring eller i bedrift hausten 2013 Nivå 3: Mellom nivå 2 og 4. Nivå 2: 82 % og 80 %. Nivå 1: Under nivå 2. Elevar og lærlingar som har gjennomført opplæringa (skole- og fylkesnivå) Nivå 4: 84 % av vg1 elevane har gjennomført og greidd. 84 % av vg2 elevane har gjennomført og greidd. 77 % av dei som går ut av vg3/lærefag våren 2013, skal ha gjennomført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Nivå 3: Mellom nivå 2 og 4. Nivå 2: 76 %, 76 % og 70 %. Nivå 1: Under nivå Læreplassar til Vg2-elevar Vg2 elevar som har fått tilbod om læreplass Nivå 4: For kvart utdanningsprogram skal minst 90 % av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag og har søkt læreplass, ha blitt formidla innan Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. Nivå 3: Mellom nivå 2 og 4. Nivå 2: Minst 75 %. Nivå 1: Under nivå 2. VI

66 Ny GIV mål for Møre og Romsdal MRFK satt egne må for NyGIV for fylket i forbindelse med kvalitetsmeldinga Der står det at Møre og Romsdal har slik overgangs- og gjennomføringsmål for 2013: - 86 % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring i vg3 eller i bedrift hausten % 23 av dei som går ut av vg3/lærefag skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev. - I 2015 skal 79 % av dei som startar i vidaregåande opplæring i 2010 ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Tilsvarande mål for 2013 er 76 % for dei som startar på vg1 i Økonomiplan formidlingsprosent - Økonomiplan : «I planperioden skal ein søkje å oppfylle førsteønsket til søkjarane til læreplass i same omfang som i 2008 og 2009». Formidlingsprosent pr. 15/ : 73 %, 2009: 63 %. - Økonomiplan : «I planperioden skal ein søke å oppfylle førsteønsket til søkjarane til læreplass i same omfang som i 2009 og 2010». Formidlingsprosent pr. 15/ : 63 %, 2010: 65 %. Fylkesplan : - «Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 70 % i 2008 til 75 % ved utgangen av planperioden.» - «Ein konjunkturnedgang skal ikkje føre til reduksjon i kvalitet og omfang i opplæringstilbodet for lærlingane i fylket». Dette målet er kopla til formidlingsprosenten i rapporteringa på handlingsplan kompetanse: 2010: formidlingsprosent pr. november 2009: 81 %, 2010: 79 % (Tal frå Udir). 2011: formidlingsprosent pr. november 2010: 79 %, 2012: 80,7 % (Tal frå Udir) 2012: tal ikkje kommentert. Revisjonskriterier: Andel som har gjennomført og greidd skoleåret: 84 % av vg1 elevane har gjennomført og greidd. 84 % av vg2 elevane har gjennomført og greidd. 77 % av dei som går ut av vg3/lærefag våren 2013, skal ha gjennomført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Overgangar mellom trinn: 86 % av dei som går ut av vg1 våre 2013, skal vere i vg2 hausten % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring eller i bedrift hausten % av dei som går ut av vg3/lærefag skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Gjennomføringsgraden: fullført og bestått i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal vere 75 % i 2012, 76 % i 2013, 79 % i Formidlingsprosent: Formidlingsprosenten skal liggje i området % i åra I 2012 og 2013 skal den vere 90 % innan I kvalitetsplanen er denne andelen endra til 77 %. VII

67 4. Modell over rutinar for elev/lærling med fare for avbrot. VIII