ANDSRÅD-NYTT. Lafys Brennende Hjerter. Nr Meld deg på til vår- og jubileumskonferansen. etableringen av LAFY. Eldrebølgen krever arbeidskraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANDSRÅD-NYTT. Lafys Brennende Hjerter. Nr 1. 2010. Meld deg på til vår- og jubileumskonferansen. etableringen av LAFY. Eldrebølgen krever arbeidskraft"

Transkript

1 ANDSRÅD-NYTT Nr Lafys Brennende Hjerter Meld deg på til vår- og jubileumskonferansen etableringen av LAFY Eldrebølgen krever arbeidskraft

2 Styrelederens Faste Spalte GRATULERER Landsrådet kan i år feire 30 års innsats. Det er nærliggende å tenke på hvor fort tiden går, men først og fremst er det interessant å reflektere samt evaluere våre bidrag og oppnådde resultater i den utvikling vi har vært delaktig i. Så handler det selvsagt om å bringe med seg det positive, i møte med videre fremtid. Går vi tilbake til starten, handlet det om å legge til rette for meningsfylt arbeid til de utviklingshemmede. Et overordnet mål var å tillegge ansvaret for virksomhetene til samme etat som for den øvrige befolkning. I denne prosessen beveget mange seg fra å ha et arbeidstilbud underlagt Sykehusloven (HVPU/institusjonell organisering oa), til et arbeidsforhold iht Arbeidsmiljøloven. Muligens ble den største utfordringen først og fremst de ansatte i våre virksomheter - samt offentlige organer, å skulle takle disse vesentlige endringer. Fra å ha jobbet med folk som pasienter, til å skulle forholde seg til de samme som arbeidstakere. Omstilling til å akseptere at mennesker med uførepensjon også skulle ha rett til arbeid, samt å respektere og sidestille seg til gruppen i forhold til disses nye rettigheter, ble mektig. ASV ASVO og PV ble begreper på tiltakene som ble etablert. Tilskuddsordninger for etablering og videre drift må vi i etterkant si var relativt gode på den tiden. Vi hadde med andre ord gode økonomiske forutsetninger for å kunne tilrettelegge og drive virksomhetene. LAFY deltok også aktivt i utarbeidelse av direktoratets retningslinjer for disse tiltakene. LAFY har siden starten arrangert i overkant av 50 konferanser for sine medlemmer. Den første tiden var den årlige landskonferansen i stor grad tilpasset eksklusivt daglige ledere. Relativt raskt innså vi behovet for også å etablere en årlig arbeidslederkonferanse, hvor de øvrige i virksomhetene ble gitt et tilbud og arena for faglig utvikling. Denne konferansen er senere videreført som fagkonferanse med hovedvekt på dekning av bredden i våre virksomheter. Vedtektene ble også endret slik at medlemmene nå selv avgjør representasjon i årsmøter og respektive verv m. m. i organisasjonen. Utviklingen av arbeidstilbud har frem til nå hatt mange positive elementer i seg, men fortsatt er det en del bremseklosser... Et utvidet detaljert regelverk kan sies for mange å ha blitt for styrende. En tar ofte utgangspunkt i hva regelverket sier, fremfor å ha fokus på den enkeltes behov for så å finne løsninger og videre bruke/tolke regelverket i å bistå den enkelte på best mulig måte. Rammebetingelser endres og utvides uten at dette gjenspeiles i økning av de økonomiske tilskuddene. Dette setter krav til høyere inntjening, og de yrkeshemmede kan bli rammet i form av skjerpede krav til funksjonsevne. Svært mange kommunale virksomheter driver med arbeidsrelatert virksomhet. Hvorfor skal disse fortsatt være organisert, underlagt og prisgitt en stadig trangere kommuneøkonomi? Veien videre har vi satt som tema for kommende konferanse i Haugesund. Arbeidsministeren vil delta for å belyse de politiske føringer hva gjelder videre fremtid for de yrkeshemmede. Gjennom en påfølgende paneldebatt håper vi å få konkretisert behov, og lagt føringer for et tettere og forpliktende samarbeide for å imøtekomme gruppen, og sikre nødvendige forutsetninger samt ressurser. For LAFY handler det også om å få definert klare mål for vårt videre arbeid, samt å se på hvordan vi organiserer dette i forhold til de valg vi gjør. Landsråd-Nytt skal fortsatt videreutvikles som et viktig medium for å tydeliggjøre en entydig kommunikasjon, og synliggjøre de yrkeshemmedes aktiva mot så vel medlemmer samt utad. Skal LAFY fortsatt kunne være slagkraftig ovenfor myndigheter og andre premissleverandører, må vi være en organisasjon som eksternt oppleves som en total representant for de yrkeshemmede. Mange mener derfor at tiden nå er overmoden til å innlemme nettopp interessegruppen i større grad. Landsrådet har hatt og bør fortsatt ha som overordnet målsetting å skape en best mulig opplevd virkelighet for de yrkeshemmede. Det er disse som dermed fortsatt skal stå i fokus for alt vårt arbeid. Som en interesseorganisasjon, har vi et spesielt ansvar her! Vel møtt i Haugesund denne konferansen bør en ikke gå glipp av! Fredrik Langfeldt Styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Aktivisering og kvalifisering Tlf: E-post: larvik.kommune.no Styremedlemmer Lillian Tomren Sydvesten Tlf: E-post: alesund.kommune.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: kommune.no Vararepresentanter Mona Fredriksen Jorulf Harr Tlf: Trykk: Heimdal Trykkeri as ISSN Attføringsbedriftene i NHO Gratulerer ASVL Gratulerer Med Riffraff i Posene Artikkel om Eldrebølgen Nytt fra Departementet Etableringen av LAFY Lafys Brennende Hjerter Krokeide Vgs. 3

4 Landsrådet for Arbeid til Yrkeshemmede (LAFY) har en 30-årig historie. I likhet med andre organisasjoner er historien til LAFY fylt med oppturer og nedturer og tidvis en kamp for å overleve. Det er imidlertid ikke bare høflige talemåter når vi i jubileumsåret kan slå fast at LAFY er en livskraftig organisasjon som også søker impulser utenfra og som jobber ufortrødent videre til tross for begrensede ressurser. Johan Martin Leikvoll Noen stiller spørsmål om hvordan LAFY har maktet å overleve klemt som organisasjonen er mellom de to store - Attføringsbedriftene i NHO og ASVL. Det er imponerende at LAFY ikke bare overlever, men utgjør et faglig inspirasjonsmiljø til tross for at organisasjonen i hovedsak drives på frivillig basis. Kanskje finner vi livskraften i organisasjonen nettopp på grunn av at den drives av personer som er levende opptatt av og arbeider med attføring og tilrettelagt arbeid for personer som trenger bistand for å få og beholde jobb. Mange snakker om behovet for at ASVL og Attføringsbedriftene i NHO slår seg sammen. I så fall vil man kunne få en profesjonell organisasjon som ikke bare makter å sette attføring, arbeidsrettede tilbud og flere i arbeid og aktivitet på dagsorden, men som også ville få betydelig større slagkraft og bredde for saken vår vis a vis myndigheter på alle plan. Uavhengig av slike prosesser har vi behov for det personlige engasjementet og den faglige nysgjerrigheten som LAFY står for. Til og med på et så vidt kjedelig område som vedtektene har dere i LAFY fått fram det samfunnsmessige engasjementet når det for eksempel heter i 1 og 2 at dere skal arbeide for å tilrettelegge for faglig utvikling, bedre yrkeshemmedes status og retten til arbeid for alle yrkeshemmede. Det vil uansett være bruk for en organisasjon som LAFY som favner bredt og som er et korrektiv til Attføringsbedriftene i NHO og ASVL. Forutsetningen for å lykkes er imidlertid at LAFY finner sin nisje om nettopp å være den søkende og samfunnsengasjerte organisasjonen for yrkeshemmedes rett til arbeid og de virkemidler som må til for å lykkes. Så får vi bære over med myndighetene som skifter navn til det mye dårligere personer med nedsatt arbeidsevne og som vil ha attføring ut av vokabularet. Og så får dere også ha meg unnskyldt når jeg ønsker dere lykke til fremover som en amatørorganisasjon i sin beste betydning. For Amatør kommer jo fra latin som betyr å elske i dette tilfellet å bruke engasjementet og fagligheten dere besitter i jobben til beste for yrkeshemmede og attføringen! Med vennlige hilsener Johan Martin Leikvoll Attføringsbedriftene 6

5 ASVL HILSER OG GRATULERER LAFY MED 30 ÅR Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede har gjennom 30 år vært de yrkeshemmedes klare stemme for yrkeshemmedes rett til arbeid. LAFY har også arbeidet målrettet for å bedre de yrkeshemmedes status i samfunnet. ASVL har gjennom mange år samarbeidet med LAFY for å nå disse målene. Vi vil spesielt nevne samarbeid om høringer og fellesbrev til myndighetene. Det har også vært et godt samarbeid i forskjellige grupper nedsatt av departementet og direktoratet. ASVL gratulerer så mye med jubileet og vi ser frem til fortsatt godt samarbeid fremover til beste for yrkeshemmede og arbeid. Vennlig hilsen ASVL

6 Christoffer (venstre) og Rune Med riffraff i posene På VTA-bedriften ByPro på avd. Holmlia i Oslo har de begynt å produsere riffraff fyllstoff som brukes til å frakte varer trygt frem dit de skal. Tekst og bilder av David Auby Christoffer jobber på Bydelenes produksjonstjeneste AS (ByPro) på Holmlia i Oslo. Arbeidsdagen begynner han med å hente papp i nærmiljøet - hos bedriftene i området rundt. Sammen med kolegaen Rune kjører de papp gjennom en maskin, og ut på den andre siden kommer det riffraff resirkulert papp som brukes til fyllstoff for å beskytte varer under transport. Deretter pakkes riffraffet i poser og fraktes til Drammen der det selges videre til kundene. Målet fremover er at riffraffet skal produseres i nærmiljøet og at det derfor blir kort vei fra produksjon og ut til kundene. Et annet alternativ Tradisjonelt har man blant annet brukt bobleplast og isoporchips til det samme formålet. Riffraff skiller seg ut ved at det er miljøvennlig både fordi man gjenbruker papp og fordi det produseres i nærområdet og belaster dermed ikke miljøet med unødvendig lang transportdistanse. Mannen bak riffraff-konseptet heter Truls Høivik. Vi i Landsråd-nytt tok turen opp på ByPro for å snakke 6

7 med ham. Kan du fortelle litt om ideen bak riffraff? - Riffraff er et fyllstoff som er laget av papp. På mange måter er dette en vinn-vinn situasjon - dette er en jobb som passer godt i attføringsbedrifter samtidig som det er et miljøvennlig og billig alternativ til andre typer fyllstoff. - Maskinen blir laget av en fabrikk i Østerrike. De har vært veldig opptatt av maskinene, mens mitt fokus har vært på å selge selve varen. Håper flere skal henge seg på - Siden jeg jobber mye med forbruksvarer, så ser jeg at det lønner seg å konsentrere seg om selve varen - altså riffraffet. Målet er at begrepet riffraff skal bli ensbetydende med denne type produkt, forteller Høivik. - Så langt er det kun ByPro som har tatt i bruk denne type maskin, men målet fremover er at også flere arbeidsmarkedsbedrifter skal henge seg på. - Når det gjelder selve produktet er det et godt alternativ til andre typer fyllstoff. Råvaren er gratis og produktet er miljøvennlig. I tillegg blir det produsert av yrkeshemmede slik som på ByPro. Hva er målet videre med riffraff - Målet er at flere attføringsbedrifter skal begynne å ta i bruk disse maskinene og produsere riffraff. Da vil veien fra produksjon til kunder bli enda kortere og miljøfordelene enda større. Er du interessert i å ta i bruk en Riffraff-maskin på din bedrift, eller kjøpe riffraff ferdig pakket i poser? Da kan du ta kontakt med Truls Høivik. Kontaktinformasjon finner du i spalten til høyre. hva er riffraff? Riffraff er et fyllstoff som brukes ved forsendelse og frakting av varer. Produktet har høy miljøprofil og lav pris. Riffraff produseres av brukt bølgepapp som kan hentes i nærområdet. Pr i dag distribueres riffraff gjennom boxon (oslo, akershus, østfold, hedmark og oppland) og intern-logistikk as (buskerud, vestfold og telemark) - se boxon.no og intlog.no. For mer informasjon kan du kontakte truls høyvik på tlf: eller på 7

8 Eldrebølgen krever arbeidskraft Nye samfunnsendringer krever innsats fra oss som arbeider i skjermet sektor, spesielt de tilknyttet attføringsområdet. Artikkel av Audun Auby De gode nyhetene er at prognosene viser at vi går mot en stadig eldre befolkning dog med bedre helse, lengre. Det ser ut til at de fleste av oss har både råd og helse til å ha en lang pensjonstilværelse. Betenkeligheten er at på grunn av lave fødselstall i perioden etter 1980 vil tilgangen på arbeidskraft reduseres noe. Uoverensstemmelsen i forhold til behov for arbeidskraft og tilgangen vil derfor bli svært merkbar i nær framtid. Her snakker vi om behov både i privat og offentlig sektor. Det er allikevel innefor offentlig sektor prognosene for arbeidskraft er sterkest stigende. Samtidig som behovet for tjenester innen helse og omsorg øker, faller stadig flere unge ut av arbeidsmarkedet eller sliter med å komme inn i det. Et sterkt fokus på attføring og introduksjon til arbeidslivet vil bli stadig mer sentralt og metodikken i forhold til dette fagområdet står ovenfor endringer da kravet til dokumenterte varige resultater er økende. Jeg siterer fra regjeringens av 29/ nr 06 om nytt utvalg om attføringssaker: Arbeid for alle er et overordnet mål for regjeringen. For samfunnet og den enkelte er det viktig at personer med nedsatt arbeidsevne skal ha anledning til å stå i lønnet arbeid. Regjeringen har i dag nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere arbeidsmarkedstiltakene overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget skal vurdere rollen skjermede virksomheter (arbeidsmarkedsbedrifter og vekstbedrifter) har i attføringsarbeidet og alternative modeller for hvordan behovene til målgruppen kan dekkes i framtiden. Arbeidet skal være sluttført ved utgangen av En viktig utfordring for utvalget er å komme med forslag som kan bidra at flere kommer inn i arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne organiseres vanligvis innenfor rammen av skjermede virksomheter. I tillegg til å vurdere virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne, skal utvalget gjennomgå og vurdere skjermede virksomheters rolle i arbeidsmarkedspolitikken. Utvalget skal vurdere om virksomhetene leverer tjenester som er fleksible og godt tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv, samt vurdere innholdet og kvaliteten av virksomhetenes arbeid og komme med forslag til forbedringer. Utvalget skal bygge på kunnskap om skjermede arbeidsmarkedstiltak basert på forskning og erfaring både fra Norge og utlandet. Det er fristende å ta for seg både utfordringer i forhold til privat og offentlig sektors behov for arbeidskraft. Omfanget i privat sektor er vel så komplisert når det gjelder kompetansetype og størrelse som det er i offentlig sektor. Jeg vil allikevel begrense meg til utfordringen som offentlig sektor står ovenfor, men offentlig og privat sektor er godt flettet inn i hverandre og vil derfor ha gjensidig påvirkning på hverandre. Fokus blir allikevel i hovedsak satt på samfunnsendringer som i stor grad påvirker kommunale og statlige tjenester. I avsnittene nedenfor vil jeg belyse noen av de problemstillinger i sam- 8

9 funnet vi står ovenfor som gjør det helt nødvendig å lage langsiktige strategier i forhold til økt deltakelse i arbeidslivet og rekruttering inn mot offentlig sektor. Endringer i aldersstruktur Nasjonale tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall eldre over 67 har vært relativt uendret fram til Framover vil imidlertid tallet øke raskt, fra ca i dag til ca i 2020 og ca i Mens det er gruppen år som øker mest i årene fram mot 2025, vil gruppen over 80 år øke kraftig fra 2025 og utover. Til tross for at de eldres helsetilstand generelt sett bedrer seg, vil befolkningsutviklingen medføre en vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester. Fordi eldre ofte har flere lidelser, fordi eldre generelt har mindre motstandsdyktighet når sykdom inntreffer, og fordi forekomsten av kreft øker med alderen, er det også grunn til å forvente at det vil bli flere som lever med flere kroniske lidelser, og det vil bli en økende forekomst av kreftsykdommer. I følge Kreftregisteret vil antall krefttilfeller øke med om lag 30 prosent fram mot Økning i livsstilsykdommer og kroniske lidelser Helseutfordringene preges også av en kraftig økning i forekomsten av livsstilsykdommer og kroniske sykdommer. Eksempler på andre livsstilsykdommer er diabetes type II og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Forekomsten både av diabetes type II og KOLS kan reduseres gjennom økt vekt på forebyggende arbeid. Eksempler på kroniske sykdommer som øker i omfang er muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser (rus og psykiatri, depresjoner) og demens. Alle disse gruppene representerer en betydelig utfordring både for kommunene og spesialisthelsetjenesten og for samarbeidet mellom de to nivåene. Vi vil kort kommentere noen av gruppene litt nærmere nedenfor. Økning i omfanget av demens I følge Nasjonal Helseplan som nylig er vedtatt av stortinget vil antallet pasienter med demens bli doblet i løpet av de kommende 20 årene. Denne kraftige økningen skyldes ikke at andelen med demens øker, men at antallet eldre vokser kraftig. Demens forårsaker et betydelig mentalt handikap og en hjelpeløshet som har betydning både praktisk og juridisk. Samtidig som behovet for tjenester innen helse og omsorg øker, faller stadig flere unge ut av arbeidsmarkedet eller sliter med å komme inn i det. Aldersdemens er den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og som krever mest ressurser av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En kartlegging foretatt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens i 2001 viste at 60 % av de demente bor i eget hjem. De resterende 40 % bor i sykehjem og utgjør her % av langtidspasientene. Økning i omfanget av psykiske lidelser Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er det bygd opp et basistilbud som gjør at Norge langt på vei kan framvise en moderne lokalbasert psykiatritjeneste i tråd med WHOs anbefalinger. Det er i planperioden fra ansatt ca nye årsverk til psykisk helsearbeid i kommuner og helseforetak, det er etablert om lag 3400 omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser, om lag 75 distriktspsykiatriske sentre er etablert, og antall mennesker som får behandling for psykiske lidelser har økt betydelig. Selv om det har skjedd en kraftig økning i ressursinnsatsen overfor mennesker med psykiske lidelser, og kombinasjonen av rus og psykisk helse, representerer denne pasientgruppen fortsatt en betydelig utfordring for kommunene både kapasitets- og kompetansemessig. Det er utfordringer knyttet både til boliger, arbeids- og sosiale tiltak, omsorg og behandling. Jeg kommer litt mer utførlig tilbake til de utfordringer som økt bruk av rusmidler representerer nedenfor i avsnittet om sosiale ulikheter i helse. Særlig ressurskrevende tjenestemottakere Et begrep som brukes i stadig større grad de senere årene er særlig ressurskrevende tjenestemottakere. Det er grupper med sammensatte og komplekse bistandsbehov. Innenfor denne gruppen finnes et stort variasjonsmønster av mennesker med funksjonstap og manglende mestring som krever ulike tilnærminger og strategier. Eksempler på målgrupper i denne kategorien er: Trafikkskadde, personer som er født med omfattende somatiske funksjonshemminger, 9

10 personer med AD/HD diagnose, personer med utviklingsforstyrrelser i kombinasjon med psykiske vansker og rusproblematikk. Felles for de tjenestetilbud kommunen må utforme i forhold til disse målgruppene er at de må være tverrfaglige, enhetsovergripende og at de i stor grad må utvikles i et samarbeid med brukeren selv og vedkommendes nettverk dersom de skal være virkningsfulle. Ulikheter i levekår og helse Det har de senere årene blitt rettet et økt søkelys på forskjeller i levekår generelt og sosiale ulikheter i helse spesielt. Jeg vil kort kommentere noen problemstillinger knyttet til dette. Det er dokumentert betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge for en lang rekke helsemål. De sosiale ulikhetene i helse er store uansett hvilken variabel som legges til grunn: utdanning, yrke, inntekt eller ulike kombinasjoner av disse. Det er dokumentert sosiale ulikheter i helse i alle aldersgrupper og for begge kjønn. Gjennomsnittlig levealdersforskjell mellom enkelte yrkesgrupper er for eksempel opptil 12 år, ifølge SSB. Tilsvarende forskjeller i levealder finner vi mellom ulike geografiske områder eksempelvis bydeler i Oslo. Siden 1970 tallet har den andelen av befolkningen som har fra middels til høy inntekt og utdanning fått betydelig økt forventet levealder, mens forventet levealder har endret seg lite for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellen øker med andre ord med synkende sosial posisjon. De faktorene som da brukes for å måle helsestatus er følgende: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil og trygdeytelser. Spesielt urovekkende er det at barn i fattige familier opplever tilsvarende ulikheter i helsestatus som foreldrene. De har for eksempel hyppigere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter enn jevnaldrende som kommer fra bedre sosiale kår. Det er avdekket flere ulike årsakssammenhenger mellom sosial bakgrunn og helse. Forskjeller i materielle forhold, som fysisk arbeidsmiljø, ser ut til å spille en betydelig rolle. Helseatferdsfaktorer som rus, tobakk, kosthold og fysisk aktivitet bidrar også til å skape og opprettholde ulikheter i helse. Også ulike psykososiale mekanismer som ensomhet, stress og usikker økonomi eller jobbsituasjon utgjør viktige årsaker. En rettferdig og velfungerende helsetjeneste kan gjøre mye for å redusere ulikheter i helse, og omvendt: en helsetjeneste som ikke fungerer som den skal, kan bidra til å forsterke ulikheter. Enkelte forskningsresultater tyder på at mens kommunehelsetjenester er rimelig likt fordelt i ulike sosiale grupper, forbruker grupper med lang utdanning (som statistisk sett er relativt friske) mer spesialisthelsetjenester enn grupper med kort utdanning. Utfordringen er således størst når det gjelder å sikre lik tilgang på spesialisthelsetjenester, men også her vil det kommunale helse- og omsorgsapparatet ha en viktig rolle å spille ved at det er henvisende instans til spesialisthelsetjensten. I Nasjonal helseplan understrekes det sterkt at et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av sosial bakgrunn, er et sentralt mål for norsk helse- og omsorgspolitikk. Mange av de tiltakene som kan bidra til en bedre helse i befolkningen, finner naturligvis sted utenfor selve helsetjenesten. Samtidig er det viktig at helsetjenesten selv også prioriterer helsefremmende og forebyggende tiltak. Nye målgrupper og utvidet ansvar Det er i punktet ovenfor beskrevet noen viktige trekk når det gjelder endringer i helseutfordringene framover. I dette punktet vil det kort utdypes noen problemstillinger som har fått økt aktualitet de senere årene. For det første er det grunn til å understreke at målgruppen til de tradisjonelle omsorgstjenestene omfatter en stor gruppe brukere under 67 år. Målgruppen under 67 år har ofte andre behov enn de eldre, og de har ofte 10

11 behov for betydelig ressursinnsats. For det andre er det en stor og økende - gruppe av funksjonshemmede. Her er det store variasjoner i behov og utfordringer, noe som krever sterk grad av skreddersøm og individuelle tilpasninger. For det tredje er det en betydelig gruppe mennesker som faller utenfor det vanlige tjenesteapparatet og som sliter med dårlige levekår. Dette er ofte relativt unge personer som er uten arbeid, har dårlig økonomi, har lav utdanning, lever på trygd/ sosialhjelp eller en kombinasjon av dette, og som har behov for mange typer tjenester fra kommunen: bolig, miljøtjenester, hjelp til forvaltning av inntekt, hjelp til å komme i kontakt med helsevesenet osv. Felles for alle gruppene er at de har behov for et omfattende tjenestetilbud og krever betydelig grad av skreddersøm dersom innsatsen skal gi resultater. Et annet fellestrekk er at de til dels representerer nye og krevende utfordringer for kommunene i hvert fall hvis vi ser det i et litt lengre perspektiv. De nye utfordringene er både av kompetansemessig og ressursmessig karakter, og med hensyn til tverrfaglig tilnærming og samarbeid. Utfordringer i forhold til rekruttering spesielt i forhold til kommunale tjenester - Tilgang på arbeidskraft og ressurser Innbyggere og næringsliv er helt avhengig av kommunens tjenester og infrastruktur. Det er tjenesteytere i kommunen som skaper resultatene for innbyggere og brukere. Forventningene til kommunens tjenester vil øke i framtiden. Levestandarden vokser i hele befolkningen som resultat av en global økonomi som stadig leverer billigere og bedre produkter. Den samme effektivitetsgevinsten er ikke mulig å oppnå i kommunen. Når lønnsnivået øker mer enn tjenesteproduksjonen, vil dette bety at kommunen blir dyrere å drive samtidig som økt levestandard fører til at innbyggerne ønsker flere og bedre tjenester. Konkurransen med privat sektor om å utføre oppgavene kan øke som et resultat av at kommunen ikke har rom for å møte alle ønskene. 1 Felles for alle gruppene er at de har behov for et omfattende tjenestetilbud og krever betydelig grad av skreddersøm dersom innsatsen skal gi resultater. Alt dette vil medføre at kommunenes utfordringer når det gjelder arbeidskraft vil være betydelige framover. Det vil kreve innsats til å forvalte den arbeidskraften vi allerede har, og til å utnytte arbeidskraftreservene bedre. Nyrekruttering til helse, sosial og omsorgstjenestene vil være en spesiell utfordring siden tilgangen av viktige stillingstyper ikke ser ut til å holde tritt med behovene for arbeidskraft i årene framover. De demografiske endringene og det økte antallet eldre som kommer, forsterker behovet for at kommunen forbereder seg til bemanningsvekst. Utfordringene kan summeres opp til å dreie seg om å tette gapet mellom ressurser og forventninger, og mellom behov og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kommunene vil de neste årene utfordres til utvikling og nyskaping i et systematisk og langsiktig perspektiv. I Perspektivmeldingen (St.meld. nr. 9 ( )) 2, som ble lagt fram i januar 2009, fremheves knapphet på arbeidskraft som en av tre hovedutfordringer for framtiden. Omfanget av utfordringen henger tett sammen med evnen til å beholde og utvikle de medarbeiderne kommunen allerede har. Dette igjen avhenger sterkt av at vi utvikler godt lederskap, både politisk og administrativt, som evner å ha et overordnet og langsiktig perspektiv og som er utholdende i engasjement, styring og prioritering. Dette betyr at vi er helt avhengig av at all tilgjengelig arbeidskraft blir disponibel i forhold både til et offentlig og privat arbeidsmarked. Dette setter store krav til Nav, attføringsbedriftene samt alle arbeidsmarkedstiltak som er satt i gang. Regjeringens nyopprettede utvalg om attføringssaker blir helt sentral i dette arbeidet. Utvalgets mandat sier mye om hvilke utfordringer vi som er i skjermet sektor står ovenfor. Jeg siterer her et utdrag; Arbeid til alle er et overordnet mål for regjeringen. For samfunnet og den enkelte er det viktig at også personer med 11

12 nedsatt arbeidsevne skal ha anledning til å stå i lønnet arbeid. Det er et problem at mange står utenfor arbeidslivet, for eksempel på uførepensjon. Utvalgets mandat vil være å gjennomgå og vurdere hvilken plass skjermede virksomheter skal ha innenfor den samlede virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget skal foreslå begrunnete endringer med sikte på å forbedre tilbudet til brukere hvor målet er overgang til det ordinære arbeidslivet samt vurdere fordelingen av deltakere på tiltak i hhv. skjermede og ordinære virksomheter. Utvalget skal videre foreslå begrunnete endringer med sikte på å forbedre tilbudet til brukere som har behov for en varig tilrettelagt arbeidsplass. Samtidig skal det tas hensyn til sentrale mål som inkludering, trygghet og gode levekår for den enkelte. Utvalgets arbeid skal bidra til å sikre Arbeids- og velferdsetaten forutsigbare samarbeidspartnere som holder høy kvalitet og er fleksible overfor brukerne, samt å sikre kvalitet i skjermet virksomhet gjennom tydelige krav og gode forutsigbare og framtidsrettede rammevilkår. Audun Auby (Cand.mag) nestleder i LAFY. Vi utfordrer leserne våre til å delta i debatten! - Hva synes du er attføringssektorens største utfordring i det fremtidige Norge? - Hva skal vi gjøre med at antall syke og uføre stiger, mens antallet eldre og pleietrengende øker? - Hva blir løsningen? En holdningsendring, arbeidsinnvandrere eller kanskje noe annet? 12

13 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. MODERAT AUKE I ARBEIDSLØYSA I JANUAR Tekstene er hentet fra regjeringen.no - Den moderate auken i arbeidsløysa frå i haust fortsatte i januar. Utfordringa framover blir å hindre at arbeidslause blir verande arbeidslause i lang tid, seier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i ein kommentar til NAVs nye månadstal om arbeids marknaden. Utviklinga i arbeidsløysa er som vurdert i Nasjonalbudsjettet. Fremdeles moderat økning - Vi har no bak oss eit og eit halvt år med auke i arbeidsløysa. Konjunkturnedgangen vi er inne i gjer at vi framleis må vente moderat auka arbeidsløyse ei tid. Eit høgt nivå på arbeidsmarknadstiltaka er difor viktig, seier statsråden ordinære arbeidslause deltok på arbeidsmarknadstiltak ved utgangen av januar. Det er ein auke på 66 prosent frå same månaden i fjor. Det verste over? Nye tal frå NAV viser at det ved utgangen av januar er heilt arbeidslause. Ein kraftig auke i arbeidsløysa fann stad i perioden oktober 2008 til april Dei siste tre kvartala har auken i den registrerte arbeidsløysa vore meir moderat. Justert for normale sesongvariasjonar har arbeidsløysa auka med om lag 700 personar frå desember til januar. Gjennomsnittlig Nivået på den registrerte arbeidsløysa er no om lag som gjennomsnittet for dei siste tretti åra. I den konjunkturfasen vi no er i, aukar langtidsarbeidsløysa. No har 41,5 prosent av dei arbeidslause vore arbeidssøkarar ut over seks månader, mot 30 prosent på same tid i fjor. REGJERINGEN HAR NEDSATT UTVALG OM ATTFØRINGSARBEIDET En viktig utfordring for utvalget er å komme med forslag som kan bidra at flere kommer inn i arbeidslivet. Utvalget skal bygge på kunnskap om skjermede arbeidsmarkedstiltak basert på forskning og erfaring både fra Norge og utlandet. Utvalget vil bli ledet av Knut Brofoss. Brofoss er leder av Trygderetten, og har tidligere ledet Introduksjonslovutvalget og utvalget som oppsummerte forskningen på rusmiddelfeltet. Andre medlemmer av utvalget er: # Berit Brørby, Jevnaker # Toril Gogstad, administrerende direktør, representerer Attføringsbedriftene, Sandefjord # Thorgeir Hernes, avdelingsdirektør, Oslo # Helene Holand, lønn- og personalsjef, representerer Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Gol # Torill Lødemel, prosjektdirektør, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Oslo # Espen Moen, professor, Oslo # Geir Møller, forsker, Skien # Victor D. Norman, styreleder, Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Bergen # Stian Kato Oen, rådgiver, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Oslo # Steinar Olsen, administrerende direktør, Kristiansand # Astrid F. Paulsen, rådgiver, KS, Nordfjordeid # Aud Ramberg, leder, Steinkjer # Liv Sannes, rådgiver, Landsorganisasjonen i Norge(LO), Oppegård # Øystein Spjelkavik, forsker, Oslo Les mer om saken i Audun Aubys artikkel om eldrebølgen på side 8.

14 Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf

15 DIN ANNONSE HER Små annonser kr 500,- DIN ANNONSE HER Små annonser kr 500,- DIN ANNONSE HER Små annonser kr 500,- 15

16

17

18

19

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Auby Johansen LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Rabatter Annonse for ett år (3 utgaver) gir 25% rabatt (gjelder ikke småannonser). Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2010 ta kontakt med oss på telefon eller . 16

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

- Vi utvikler mennesker - Eierdokument. Vedtatt: Vikna kommunestyre 07.04.2016

- Vi utvikler mennesker - Eierdokument. Vedtatt: Vikna kommunestyre 07.04.2016 - Vi utvikler mennesker - Eierdokument 2016 Vedtatt: Nærøy kommunestyre 10.03.2016 Vikna kommunestyre 07.04.2016 Eierdokument for Ytre Namdal Vekst AS Utgangspunkt: Etter initiativ fra styret og daglig

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

KVP konferansen 2011

KVP konferansen 2011 Nyhet! Vinner av KVP prisen 2010 deltar på konferansen. Tema: Suksessfaktorer for hvordan få deltakere i KVP ut i arbeid KVP konferansen 2011 Kvalifiseringsprogrammet. Slik lykkes vi med kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

YTRE NAMDAL VEKST AS

YTRE NAMDAL VEKST AS VEKST Eierdokument 2016 Vedtatt: Nærøy kommunestyre 10.03.2016 Vikna kommunestyre.....2016 Eierdokument for Ytre Namdal Vekst Utgangspunkt: Etter initiativ fra styret og daglig leder i Ytre Namdal Vekst

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? VTA-seminaret 19.- 20. mai 2009. Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Dagtilbud mål og innhold

Dagtilbud mål og innhold Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, stormøte 19. oktober 2010 Dagtilbud mål og innhold Foto: Helén Eliassen Kirsti Buseth, rådgiver rådmannens fagstab Brukere - involvering KFU Kommunalt

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup

Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup Sagt om attføringsbedriftene: Arbeidsmarkedstiltakene er ikke gode nok Attføringsbransjen leverer

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 Oppsummering av rundbordskonferanse fra 5 grupper: SPØRSMÅL 1 Hva er bedriftene opptatt av i forhold til AFT? Hvordan selge seg inn? Rekrutering til det nye tiltaket

Detaljer

kr. 200 000.- Risør kommune 25% Tvedestrand kommune 25% Gjerstad kommune 25% Vegårshei kommune 25%

kr. 200 000.- Risør kommune 25% Tvedestrand kommune 25% Gjerstad kommune 25% Vegårshei kommune 25% Aksjekapital Eiere kr. 200 000.- Risør kommune 25% Tvedestrand kommune 25% Gjerstad kommune 25% Vegårshei kommune 25% Styre Styreleder Brynjulv Mugaas Tvedestrand Nestleder Aase S Hobbesland Risør Styremedlemmer

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Generell informasjon. Verdier

Generell informasjon. Verdier w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 Opplæring i bedrift for elever i videregående skole Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 1 Kort om Kias Kias, Krapfoss Industrier AS Drevet siden 1954 Besøk oss på www.kias.as for mer

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Vverdidokument. Vinn Industri Drammen as

Vverdidokument. Vinn Industri Drammen as Vverdidokument Vinn Industri Drammen as I innhold 1 Historikk 2 Visjon og kjerneverdier 3 Hvorfor er verdier så viktig for Vinn? 4 Hva mener vi gir menneskelig vekst? 5 Ønsker i hverdagen... 6 Brukers

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11. Oslo kommune Helseetaten Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.14 «Helsebringende frivillighet» Er dette noe vi i kommunen skal

Detaljer

SEES I MORGEN! Arbeid og psykisk helse ... ... Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer

SEES I MORGEN! Arbeid og psykisk helse ... ... Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Til arbeidstakere: Til tillitsvalgte: Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet?

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer