VeST-SAHArA Afrikas siste koloni Profilen Erna Solberg om Norge i verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VeST-SAHArA Afrikas siste koloni Profilen Erna Solberg om Norge i verden"

Transkript

1 Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 01/2012 kr. 79 ISSN RETUR UKE 24 VEST-SAHARA Afrikas siste koloni Profilen Erna Solberg om Norge i verden KVINNER KJEMPER KVINNERS sak Stadig flere kvinner deltar i internasjonale fredsoperasjoner for å sikre bedre beskyttelse av kvinner.

2 LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt medlemmer i 22 fagforbund. LO har et bredt internasjonalt engasjement og samarbeider med fagorganisasjoner i over 20 land. I felleskap arbeider vi for anstendige arbeidsvilkår og rettferdige samfunnsformer. LO samarbeider med internasjonal fagbevegelse for rettferdig internasjonal verdenshandel hvor arbeidstakerrettigheter står sentralt. LO arbeider for at ILOs kjernekonvensjoner følges og at retten til fri organisering respekteres. Alle arbeidstakere har krav på anstendige arbeidsvilkår.

3 Innhold 0112 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN PROFILEN: ERNA SOLBERG Hun kan bli vår nye statsminister. Hva tenker den reggae-inspirerte 51-åringen om Norges rolle i verden? VEST-SAHARA I 20 år har stormaktene og FN nektet saharewiene retten til selv å bestemme over sin fremtid. Afrikas siste koloni venter fortsatt på sin frigjøring. TURKMENISTAN Håp om endring svinner hen i et av verdens mest korrupte og undertrykkende land. EUROPAS SKITNE HEMMELIGHET Europeiske land har bidratt til ulovlige fangetransporter. Sterke indisier peker også på at Norge har bidratt til grove menneskerettighetsbrudd. PUTINS RUSSLAND Folket i Russland velger på ny Vladimir Putin som president og setter sosial og økonomisk trygghet foran demokrati. ARVEN ETTER PINOCHET Den nye generasjonen chilenere ønsker å kvitte seg med arven etter Pinochet, men de møter hard motstand. 10 KVINNER I KRIG Kvinner kan bidra til å beskytte kvinner i krig og konflikt, men er ingen reddende engler. Foto: Aubrey Wade/Panos Pictures/ Felix Media NR PERSPEKTIV 0 3

4 Leder Ingen reddende engler n Før FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 for snart 12 år siden hadde kvinners ve og vel under og etter krig og konflikt nærmest vært et privat anliggende. Det som før var en feministisk idé var nå blitt til et normativt rammeverk FN-systemet som stater måtte ta hensyn til. Mange var entusiastiske og resolusjonen skapte store forventninger. I kjølvannet av 1325, er ytterligere fire resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet vedtatt. n Fokusendringen på disse resolusjonene representerer i seg selv er et langt skritt fremover for kvinners situasjon i krig. Likevel er det fortsatt langt igjen før vi ser reelle resultater, i form av færre overgrep mot kvinner og økt deltagelse i fredsprosesser. n Å bli enige om en resolusjon i New York er en ting, men å få til endring på bakken har vist seg å være langt vanskeligere. FN har vært langt flinkere til å vedta endring enn å følge opp i praksis. Tallene taler for seg: I 1993 var 1 prosent av FNs fredsbevarende styrker kvinner. I 2010 var 3 prosent av militært personell og 9 prosent av politistyrkene kvinner. n Fredsprisvinner og president Ellen Johnson Sirleaf i Liberia er unntaket. Alt for ofte reduseres kvinner til ofre, som det ikke er plass til ved fredsforhandlingsbordet. Kun 10 prosent av dem som har sittet ved forhandlingsbordet i fredsprosesser de siste 20 årene har vært kvinner. Kun 3 prosent av dem som har signert fredsavtaler er kvinner. n Til tross for et økt fokus på bekjempelse av seksualisert vold de siste årene er beskyttelsen av kvinner og barn i krigsområder ikke blitt bedre. Amnesty International mottar flere rapporter og dokumenter om overgrep nå enn for ti år siden. n Nå må vi heller ikke bli forledet til å tro at kvinner som deltar i fredsoperasjoner i regi av FN ønsker eller kan gå inn i rollen som reddende engler. I enkelte tilfeller kan de med eget mandat ha økt fokus på kvinners rettigheter og behov, men som regel deltar de i disse operasjonene på samme premisser som sine mannlige kollegaer. n n Det aller viktigste er hva som finnes av tankegods inne i de blå hjelmene. n Det finnes lite forskning på hvilken på dette feltet, og det finnes ikke noe belegg for å slå fast at kvinner er bedre enn menn til å beskytte kvinner. Dersom vi anerkjenner kvinners rett til beskyttelse i krig og konflikt, må vi gjøre dette uavhengig av om FN-soldatene er kvinner eller menn. Det aller viktigste er hva som finnes av tankegods inne i de blå hjelmene. n Det største problemet er de ulike landenes manglende vilje og evne til å bidra med robuste fredsstyrker, som har den nødvendige ballasten til å oppfylle intensjonene i de vedtatte FN-resolusjonene. Her er ikke Norge blant de beste i klassen. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen, som ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring Produksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Rolf A. Vestvik Linda Jeanette Gresslien Ragnhild Holmås Distribusjonsansvarlig: Annonsesalg Linda Jeanette Gresslien Tlf Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag Forsidefoto: Scanpix For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik Perspektiv er trykket på LWC 65 gram, som står på l isten over miljømerket papir og er EMAS-godkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. 0 4 Perspektiv NR

5 TAKK FOR HJELPEN! Tusenvis av speidere over hele landet er involvert når Norges speiderforbund i samarbeid med Flyktninghjelpen arrangerer den årlige Speideraksjonen. Under fjorårets aksjon aksjon ble ble det det samlet samlet inn over 1,4 millioner kroner til Flyktninghjelpens arbeid for utdanning i Liberia. Fordi vi bryr oss! Vi ønsker å takke alle som bidro i årets aksjon, og håper enda flere vil bidra når speidere nok en gang arrangerer Speideraksjonen april Gjennom Speideraksjonen viser speidere selvstendighet og at de aktivt tar ansvar. Interessert i å vite mer om speiding? På speiding.no kan du lese mer om oss. NR Perspektiv

6 Kronikk Elisabeth Rasmusson er generalsekretær i Flyktninghjelpen Myanmar Frihet til endring Den arabiske våren førte til et politisk jordskjelv og påfølgende maktskifter. I Myanmar har det også vært store politiske endringer, men mer i det stille. ike etter det første valget på 20 år, i november L 2010, ble opposisjonslederen Aung San Suu Kyi løslatt. Fire måneder senere byttet generalene ut uniformsjakkene med dressjakker og overlot formelt styringen av landet til en sivil regjering. Kritikken mot det nye styret var at generalene kun hadde foretatt et hamskifte. Men i ettertid har vi sett at reformene har økt i hastighet, og de tidligere generalene har vist vilje til genuin forandring. På områder som pressefrihet, miljøreguleringer, arbeidslover, utdanningsreformer og politiske partier har utviklingen gått fortere enn noen våget håpe på. Ved inngangen til 2012 ble mange politiske fanger løslatt og våpenhvileavtaler ble inngått på nye inkluderende vilkår. Til tross for den positive utviklingen står befolkningen og dens ledere overfor store utfordringer, som å skape varig fred, gjennomføre frie politiske valg, dekke humanitære behov, sikre retur av flyktninger og hindre negative konsekvenser av enorme investeringer. I tillegg til å gjennomføre frie og rettferdige valg i april, er den viktigste utfordringen å skape varig fred og løse de mange etniske konfliktene i ulike deler av landet. De siste 20 årene har det vært flere forsøk på våpenhvileavtaler, men ingen av dem har ført til varig fred. I Kachin-staten i nord brøt eksempelvis en 17 år lang våpenhvile sammen i fjor sommer. Resultat ble nye kamphandlinger og mer enn mennesker drevet på flukt. Men også på dette området har vi de siste månedene sett positive fremskritt. I fjor høst innledet myndighetene fredssamtaler med alle de viktigste opprørsgruppene basert på en ny tilnærming. Det ble gitt løfter om politisk deltakelse og en anerkjennelse av at minoritetsgruppene har legitime krav. Dette har ført til at blant annet den viktigste opprørsgruppen, Karen National Union, har undertegnet en våpenhvileavtale om videre fredsforhandlinger, og at flere liknende avtaler er på vei. Som alltid er det sivilbefolkningen som lider mest i slike konflikter. Bare i grenseområdene i sørøst er det flere hundre tusen internt fordrevne. Svært mange lever i dyp fattigdom med begrenset tilgang til helse, utdanningstilbud og arbeid. Landminer er også et stort problem. Her arbeider Flyktninghjelpen med å bygge hus, skoler og helsesenter, men det er langt fra nok. Økt humanitær innsats i disse områdene, preget av tiår med konflikt, er svært viktig for å oppnå varig fred og sosial og økonomisk utvikling. Innsatsen er spesielt viktig i grenseområdene på thailandsk side, hvor mer enn mennesker har bodd i flyktningleirer over lang tid. Med muligheten for en fredsavtale, kommer også muligheten for retur av disse flyktningene. Det viktigste grunnlaget for en slik retur er at den skjer frivillig og med verdighet. Det er også viktig at flyktningene har noe å vendte hjem til, at områdene blir ryddet for miner, og at retur ikke fører til ny spenning og nye humanitære behov. n n Økt tilgang er avgjørende for at vi skal kunne bidra til å dekke humanitære behov og sikre varig fred. Flyktninghjelpen har siden 2008 arbeidet i noen av de vanskeligste områdene i sørøst, som har vært preget av væpnede konflikter i mer enn 60 år. Vi har fulgt de positive endringene på bakken og sett konkrete forandringer. I delstaten Kayin, på grensen mot Thailand, har de nye sivile myndighetene gitt oss, som eneste internasjonale hjelpeorganisasjon, tillatelse til å arbeide i områder tett opp mot grensen, som militæret tidligere nektet oss tilgang til. Økt tilgang er avgjørende for at vi skal kunne bidra til å dekke humanitære behov og sikre varig fred. En siste utfordring er å redusere mulige negative konsekvenser av investeringer og økonomisk utvikling. Myanmar opplever nå en enorm økning i investeringer fra utlandet, men mange av disse investeringene går til næringer som ikke nødvendigvis fører til økonomisk vekst og sosial utvikling, og som er forbundet med alvorlige menneskerettighetsbrudd. Myanmar ligger i grenselandet av det nye Asia, midt mellom Kina og India, en region som vil bli svært viktig i tiden som kommer, både økonomisk og geopolitisk. Landet kan bli et viktig eksempel på demokratisk reform innenfra, men dette er også avhengig av at ulike interesser ikke overkjører vanlige menneskers liv og behov. Utfordringene er mange, men håpet er tent. Og om det er noe 2011 har vist, så er det hvilken selvforsterkende kraft håp om forandring kan bringe. Og døren til forandring er åpnet i Myanmar. n 0 6 Perspektiv NR

7 NR Perspektiv 0 7

8 Brennpunkt Mali: Tuareg-opprør Sør-Sudan: Fare for ny krig Nigeria: Islamister på krigsstien Senegal: President-protester MALI Tuareg-opprør Tuareger i Niger viser fram flagg med opprop om fred. Flere grupper tilhørende tuaregfolket har med støtte fra islamistgrupper gjennomført en rekke angrep på regjeringsstyrker i byer nord og nordøst i Mali. Mange tuareger har tidligere tjenestegjort i hæren til Libyas avdøde diktator Muammar Gaddafi. Et mindre antall opprørere og regjeringssoldater skal være drept under angrepene i januar og mellom og mennesker har flyktet over grensen til nabolandet Mauritania. SØR-SUDAN Krigsfaren øker Foto: Scanpix Foto: Scanpix Soldater fra Sør-Sudan overvåker nedstengingen av et oljeanlegg som tidligere sikret stabil oljetransport til Sudan. Den nye nasjonen har anklaget nabolandet Sudan for urettsmessig å tilegne seg større andel olje enn det de to statene har avtalt. Da Sør-Sudan skilte lag med Sudan i fjor sommer tilfalt to tredeler av oljeforekomstene det krigsherjede landet i sør, men for å selge oljen er Sør- Sudan avhengig av naboen i nord. Det siste året har vært preget av sporadiske kamper i grenseområdene mellom de to landene i den oljerike regionen Abyei og Sudan er blitt anklaget for å bombe sivile mål. FN har stått hjelpeløse på sidelinjen og sikkerhetssituasjonen har gjort det vanskelig å hjelpe de mange tusen som er drevet på flukt. 0 8 Perspektiv NR

9 syria. Syria har gått fra vondt til verre siden protestene mot president Bashir al-assad startet i mars i fjor. Ifølge FN skal over mennesker være drept i voldshandlinger. Opposisjonsgrupper har varslet boikott av nye folkeavstemninger og krever umiddelbart regimeskifte. Russland og Kina fortsetter å blokkere vedtak om presidentens avgang i FNs sikkerhetsråd. Landet er på randen av borgerkrig. myanmar. Det siste året har Myanmar (tidligere Burma) gjennomgått en positiv endring i mer demokratisk retning. President Thein Sein har løslatt flere hundre politiske fanger, endret lovverket til å bli mer demokratisk, fjernet mye av sensuren og åpnet for at opposisjonsleder Aung San Suu Kyi kan stille til valg i april. Flere land har lettet på den internasjonale boikotten. senegal Presidentprotester Foto: Scanpix Tusenvis av demonstranter har protestert i forkant av det annonserte valget 26. februar. Uroen startet etter at høyesterett hadde godkjent kandidaturet til sittende president Wade. Opposisjonen har erklært at den vil gjøre det umulig for den 85 år gamle presidenten å regjere, om han går inn en tredje periode som landets president. Det vestafrikanske landet er det eneste i regionen som ikke har vært utsatt for militærkupp etter uavhengigheten fra Frankrike i NIGERIA Islamister på krigsstien Sivile løper i sikkerhet etter at islamistgruppen Boku Haram har angrepet politistasjonen i Kano, landets nest største by. Nigeria har vært herjet av religiøst og etnisk motivert vold det siste året og regjeringen har i perioder vært tvunget til å innføre unntakstilstand i de hardest rammede områdene nord i landet. Her er det også Boku Haram har sitt utspring. I følge nyhetsbyrået Associated Press er Boku Haram anklaget for å stå bak drapene på 286 mennesker så langt i år. Angrepene er rettet mot kirker, politistasjoner og offentlige bygninger. Tusenvis av kristne er drevet fra sine hjem i de muslimskdominerte områdene nord i landet. Foto: Scanpix NR Perspektiv 0 9

10 tema kvinner i krig og fred reddende engler i uniform Økt kvinneandel i fredsbevarende operasjoner er en sentral strategi for å bedre beskyttelsen av kvinner i krig. Er det blitt kvinners jobb å beskytte andre kvinner? Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media foto: Felix/Media 1 0 Perspektiv NR

11 LIBERIA: Medlemmer av en ren indisk kvinnestyrke under FNkomando i samtale med en lokal kvinne i hovedstaden Monrovia. Foto: Felix Media/ Aubrey Wade. NR Perspektiv 1 1

12 Afghanistan, høsten Den norske soldaten Elisabeth (25) er på landsbybesøk i den urolige og etnisk blandede Faryab-provinsen nordvest i Afghanistan. Siden 2005 har norske soldater hatt et spesielt ansvar for sikkerheten i provinsen, der konfliktbildet er sammensatt. Området preges av etnisk rivalisering og kamp om land, ressurser og maktposisjoner. I tillegg herjer opprørsgrupper. I kryssilden står en presset lokalbefolkning. Dagens oppdrag for Elisabeth og hennes medsoldater, er å finne ut mer om situasjonen i en bestemt landsby. Elisabeths mannlige kolleger er midt i en samtale med landsbyens eldste. Det er ingen kvinner å se. «Vi vil gjerne høre hvordan kvinnene har det også», sier de. «Kan våre kvinnelige kolleger få ta en prat med dem?». De eldste nikker. Elisabeth og kollega Kristina blir invitert inn i husene, bak forhengene som skjermer kvinnene fra de fremmede mennenes blikk. Kvinnene fortalte oss at de var fornøyde med politiet i landsbyen, men at det var et problem for dem at det ikke fantes kvinnelige politi. I Afghanistan betyr det at kvinnene i praksis ikke har mulighet til å oppsøke politiet og melde fra om problemer, forteller Elisabeth. Av sikkerhetsgrunner har Forsvaret bestemt at soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner kun skal identifiseres med fornavn. AFGHANISTAN: Norske Elisabeth (t.v) med sin makker Kristina på patrulje i den urolige Faryab-provinsen. Foto: Privat. I 2011 var Elisabeth stasjonert i Meymaneh, som lagfører for et såkalt «Female Engagement Team» som har som hovedoppgave å opprette kontakt med nettopp kvinner på den afghanske landsbygda. Vi kunne ta med oss landsbykvinnenes ønske om kvinnelig politi tilbake til politihovedkvarteret i Meymaneh, og dermed fungere som bindeledd mellom kvinnene og de som bestemmer, forklarer Elisabeth, og legger til at dette var et typisk eksempel på en situasjon der hun som kvinnelig soldat fikk tilgang til mennesker og informasjon hun ikke ville fått som mann. Jeg tror absolutt det har noe for seg å få flere kvinner inn i fredsbevarende operasjoner. Kvinner og menn, vi ser samme ting på forskjellige måter, og kan utfylle hverandre, mener Elisabeth. Jakter på kvinner I kjølvannet av fns resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra 2000, jakter den norske regjeringen land og strand rundt etter flere kvinner som Elisabeth. Å øke antallet kvinner i fredsbevarende operasjoner omtales som en «sentral prioritering» i en fremdriftsrapport fra 2011, som beskriver Norges arbeid med å leve opp til målene satt i Resolusjon 1325, samt de påfølgende resolusjonene om seksualisert vold i krig og kvinners interesser og deltagelse i fredsprosesser. Jeg er sikker på at økt kvinneandel i FN-operasjoner kan utgjøre en positiv forskjell, sier statssekretær Gry Larsen i Utenriksdepartementet, som holder i regjeringens arbeid med 1325-resolusjonen. Fokuset på økt kvinneandel er helt i tråd med både ideen bak og ordlyden i Resolusjon 1325, som i klartekst ber FNs medlemsland om å: «utvide kvinners oppgaver og medvirkning innen FN-baserte feltoperasjoner, særlig blant militære observatører, sivilt politi og menneskerettighets- og humanitært personell.» Norge er derfor ikke alene om å legge stor vekt 1 2 Perspektiv NR

13 militær kjønnsfordeling i fns fredsbevarende styrker i % 10% 91% kun 10 prosent Av dem som har sittet ved forhandlingsbordet i fredsprosesser de siste 20 årene har vært kvinner. 3 % politi kun 3 prosent Av dem som har signert freds- AvTAler er kvinner. 3%15 menn kvinner Kilder: UN Women, UN Peacekeeping, Forsvaret, Politidirektoratet per februar 2012 har politiet 60 personer ute i internasjonale operasjoner. Av disse er 30% kvinner. 30% 9% kvinner menn 9% på behovet for å øke kvinneandelen i fnoperasjoner. får lettere innpass at kvinner lettere får tilgang til kvinner i et mannsdominert samfunn, som det afghanske, er lett å se fornuften i. Men i den internasjonale diskursen rundt behovet for økt kvinneandel, tillegges kvinnelige soldater og politi i internasjonale fn-operasjoner langt flere og ambisiøse forhåpninger om positiv effekt for kvinners ve og vel lokalt, ifølge fafo-forsker Kathleen Jennings, som i 2011 publiserte rapporten Women s participation in Un peacekeeping operations: agents of change or stranded symbols? Der beskriver hun hvordan mange argumenterer for at flere kvinner i fns rekker i seg selv vil gi kvinner og barn lokalt økt beskyttelse, fordi de bringer med seg en økt sensitivitet for deres situasjon og behov. tanken er også at kvinner kan gi bedre assistanse til ofre for seksuell vold, samt faktisk bidra til økt beskyttelse mot for eksempel voldtekt i krig fordi de har en «siviliserende» effekt, særlig på sine mannlige soldat- og politikolleger. fn-personell har også vært blant overgriperne i krigsherjede områder, og dermed tar noen til ordet for det faktum at mer kvinnelig fn-personell faktisk også betyr færre overgripere i egne rekker. det finnes Tre rene kvinnestyrker india liberia BAnglAdesh liberia samoa Timor ni prosent Av norske soldater i internasjonale operasjoner var kvinner. per i dag leder fn 15 fredsoperasjoner. i Tillegg støtter fn den nato-ledede internasjonale operasjonen i AfghAnisTAn. n n Jeg er sikker på at økt kvinneandel i FN-operasjoner kan utgjøre en positiv forskjell. GRY LARSEN, statssekretær i UD 9% A na kvin NR PersPektiv 1 3

14 LIBERIA: En ren indisk kvinnestyrke under FN-komando på patrulje i hovedstaden Monrovia i Foto: Felix Media/ Aubrey Wade. Sist men ikke minst mener mange at økt kvinneandel i FN-operasjoner vil inspirere kvinner lokalt til økt deltagelse når freden skal forhandles og fredssamfunnet bygges. Usikker kvinne-effekt Kathleen Jennings mener at strategien isolert sett er både god og naturlig, men at premissene bak og forventningene til resultater er problematiske. Det er hun ikke alene om. Fra et rent demokratisk synspunkt, er det enkelt å argumentere for at FN-operasjoner ikke bare bør være rene mannsbastioner. At det er rett og rimelig å slippe flere kvinner til, slik det er på alle samfunnsområder. Men det bærende argumentet i den internasjonale diskursen er operasjonelt. Det vil si at hovedargumentet er at flere kvinner er nødvendig for å lykkes i oppdraget med å gjøre målene i 1325-resolusjonen til virkelighet. Og det er per i dag bare en antagelse, påpeker, Jennings, Hun får støtte av PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad: Vi har ikke noe forskning på, eller belegg for, at kvinnelige soldater og politi ivaretar kvinners interesser i krig mer effektivt enn menn, påpeker Tryggestad. Begge mener at strategien med økt kvinneandel blant uniformert personell har fått for mye fokus, i forhold til andre mulige strategier for å nå målene i FNs kvinneresolusjoner som for eksempel det å involvere kvinner mer aktivt i fredsforhandlinger, og integrere kvinners interesser og behov i utarbeidelsen av fredsavtaler og strategier for fredsbygging. De peker på at økt kvinneandel i fredsbevarende styrker er lett å måle, et punkt man kan krysse av og si «vi nærmer oss» noe de fleste andre parametrene i den brede og omfattende Resolusjon 1325 ikke like lett tillater. Problemet er bare at å vise til at man har lykkes i å øke antallet ikke sier noe om effekten disse kvinnene har hatt, påpeker Jennings. Liberia som case Det har vært altfor stort fokus på å telle kvinnelige hoder, og på antagelsen om at bare kvinneandelen øker, så vil vi få bedre sikkerhet for kvinner. Men vi har bare anekdotiske fortellinger om effekten. Nå må anekdoter erstattes med forsking, sier Torunn L. Tryggestad, og peker på Liberia som et interessant case. Den 14 år lange borgerkrigen i landet var en av Afrikas blodigste. Da freden kom i 2003, ble store fredsbevarende styrker utplassert i landet. Blant annet en indisk politikontingent som kun bestod av kvinner. I Liberia har både rene kvinnekontingenter, rene mannlige kontingenter og blandede kontingenter tjenestegjort. Det hadde vært svært interessant å studere effekten av de ulike personellkonstellasjonene i felt, sier Tryggestad. Vi er for mer kunnskap, så vi får vite mer om hva som funker og hva som ikke funker, sier statssekretær i Gry Larsen i UD, og legger til: Men jeg føler at bevisbyrden faktisk burde gå andre veien. Fortell meg empirisk hvorfor det er sånn at militære operasjoner gjennomføres best av bare menn? Krysspress Mangelen på empirisk bevis for at kvinnelige FN-soldater og FN-politi faktisk bidrar med noe mer, noe annet enn menn, som er positivt for kvinner lokalt, er én svakhet ved strategien med økt kvinneandel. En annen er selve premisset. Mange mener det baserer seg på et utdatert kvinnesyn en tanke om at kvinner er fredligere og mer omsorgsfulle enn menn. 1 4 Perspektiv NR

15 n n Det har vært altfor stort fokus på å telle kvinnelige hoder, og på antagelsen om at bare kvinneandelen øker, så vil vi få bedre sikkerhet for kvinner. TORUNN L. TRYGGESTAD, forsker ved PRIO. Da resolusjon 1325 ble vedtatt i 2000 var nok den holdningen mer utbredt enn den er i dag, sier Torunn L. Tryggestad. Hun påpeker at premisset blir utfordret av flere kritiske røster. Samtidig argumenterer gjerne folk som fredsprisvinner Ellen Johnson Sirleaf, president i Liberia, for at vi kvinner har mer respekt for liv fordi vi er mødre og gir liv. Dette perspektivet kan virke belastende på kvinnene som rekrutteres til FN-operasjoner, sier Tryggestad. Kvinnelige soldater og politi blir på mange måter utsatt for et krysspress. På den ene siden skal de integreres inn i svært maskuline miljøer, og først og fremst være soldater eller politi. På den andre siden legger premisset for strategien om å rekruttere flere kvinner opp til at de skal utvise «tradisjonell» kvinnelighet og «mykere» verdier i felt. Det synes ikke jeg er fair, sier Tryggestad. Logisk brist Kathleen Jennings er på sin side særlig skeptisk til premisset om at økt kvinneandel i fredsbevarende operasjoner automatisk gir økt beskyttelse av kvinner særlig mot seksuell vold brukt som krigsvåpen. En av resolusjonens hovedantakelser er at kvinner er best rustet til å beskytte kvinner. Problemet er at argumentet har en logisk slagside. Underforstått innebærer det nemlig at menn ikke evner å beskytte kvinner tilstrekkelig. Jeg synes det er dypt problematisk å ta utgangspunkt i et premiss om at bare kvinner kan gi adekvat beskyttelse til kvinner, sier Jennings. Tryggestad legger til at dette premisset i praksis pålegger kvinner en rolle som «reddende engler», noe som legger et enormt press på hva man som kvinnelig soldat eller politi i FN-oppdrag skal oppnå og bidra med. Ansvaret for å oppnå målene i resolusjon 1325 kan ikke bare legges på kvinnene, sier Tryggestad. Det er statssekretær Gry Larsen helt enig i: Det kan ikke være slik at kvinner skal rekrutteres inn i militære operasjoner fordi de skal ha hovedansvaret for å ivareta 1325-agendaen, påpeker hun. Menns ansvar Dersom man fokuserer for mye på at dette er noe kvinner skal utrette alene, er det en fare for at menn bare fortsetter å leve i den verdenen de alltid har gjort. Men skal vi ivareta kvinners sikkerhet er det avgjørende at også menn tar ansvar, sier Kari Marie Kjellstad, og etterlyser større fokus på bevisstgjøring av menn. I 2008 og 2009 tjenestegjorde hun som FN-politi i Liberia. Man burde heller fokusere på å finne den rette personen til å jobbe med spørsmål som berører kvinner og barn. Dersom vi hele tiden fokuserer på kvinner, kan det slå negativt ut, fordi mange dyktige menn ikke får komme til sin rett. Og dem trenger vi, for å få til endring, fortsetter hun. Kjellstad var med å bygge opp såkalte «Women and Children Protection Sections» egne etterforskningsenheter i det lokale politiet, som skulle ha særlig fokus på kvinner og barn. Tanken var at kvinner og barn skulle ha en egen avdeling å gå til for å rapportere overgrep, forteller Kjellstad. Et viktig og riktig initiativ, men som Kjellstad opplevde led av for lite fokus på resten av politistasjonen. Fokuset lå nesten utelukkende på de separate etterforskningsenhetene. Dersom man vil endre situasjonen for kvinnene, må menn være med, sier Kjellstad. Torunn L. Tryggestad etterlyser større fokus på ansvarliggjøring av ledere. En FN-studie, publisert i forbindelse med 10-årsmarkeringen av Resolusjon 1325, viser at selv etter over et tiår med Resolusjon 1325, varierer ledelsesforståelsen for kjønnsperspektivet i sikkerhetsarbeidet stort mellom de 16 fredsbevarende operasjonene i verden i dag. Det er fortsatt FN-operasjoner der kvinners behov blir oversett og hvor man jobber som man alltid har gjort. Det er riktig å fortsette å rekruttere kvinner, men vi kan ikke fortsette å legge så mye underforstått ansvar på de kvinnene som rekrutteres inn. Det må satses enda mer på opplæring av menn, mener Tryggestad. Norge er blant landene som har satset mye på opplæring i hva et kjønnsperspektiv innebærer, både her hjemme og i samarbeidsland der ute. Kjønnsperspektivet er integrert i alt vi gjør, påpeker Gry Larsen. Mangler kvinner i uniform Strategien med å øke kvinneandelen i fredsbevarende FN-operasjoner møter også en vesentlig praktisk utfordring: Man har rett og slett ikke lykkes. I 1993 var én prosent av FNs fredsbevarende styrker kvinner. I 2010 var fortsatt bare tre prosent av mili- AFGHANISTAN: Afghanske politikvinner i samtale med en amerikansk soldat i det de skal delta på et 8. mars arrangement i Helmand-provinsen i Arrangementet er i regi av USAID. Foto: Scanpix/ BEHROUZ MEHRI NR Perspektiv

16 tært personell og ni prosent av politistyrkene kvinner. En årsak er at rekrutteringsbasen hos medlemslandene er for liten også i land som Norge. Det kryr ikke akkurat av kvinner i uniform, selv etter over 20 år med aktiv innsats for å tiltrekke seg det annet kjønn. En gang var målet å få 15 prosent kvinner i det norske forsvaret innen Det klarte man ikke. Nå er målet 20 prosent innen Ved utgangen av 2011 hadde imidlertid forsvaret bare 9 prosent militært ansatte kvinner i internasjonale operasjoner. I politiet, som også danner rekrutteringsbasen for internasjonale operasjoner, er tallene bedre: Ved utgangen av 2011 var 30 prosent av norsk politi i internasjonale operasjoner kvinner. Torunn L. Tryggestad i PRIO har lenge advart mot for ambisiøse mål, fordi rekrutteringsgrunnlaget er for lite: Særlig i lys av at hovedbidragsyterne til FN-operasjoner er land i sør, som Bangladesh, Pakistan, India, Etiopia og Jordan. Land med liten erfaring med kvinner i politiet og forsvaret, og som ikke akkurat er fyrtårn for likestilling, sier Tryggestad. Norge bidrar aktivt til å øke særlig afrikanske lands kapasitet til å stille kvinnelige styrker til internasjonale operasjoner, blant annet gjennom Training for Peaceprosjektet. Man må jobbe bredt, påpeker statssekretær Gry Larsen. For hindrene som står i veien for kvinnedeltagelse kan være ganske basale i mange land i sør. Som å mangle sertifikat. For å delta i en fredsbevarende FN-operasjon, må man bestå en kjøretest. Vi finansierer derfor et program som gir kvinnelige afrikanske kandidater kjøreopplæring, forklarer Gry Larsen, og legger til: Det sier noe om utfordringene vi står ovenfor. Afghanistan: En kvinne fra Female Engagement Team (FET) prater med en afghansk kvinne. FET er sammensatt av frivillige kvinner fra alle avdelingene i US Marines, og er ansvarlig for å tette det kulturelle gapet i Sør-Afghanistan ved å bygge relasjoner med afghanske kvinner. Foto: Philip Cheung/Corbis/Scanpix FN Resolusjon 1325 Før 2000 var ikke kvinners ve og vel en del av verdenssamfunnets sikkerhetsbegrep. Hvordan kvinner hadde det under og etter krig og konflikt var nærmest et privat anliggende, som ikke hadde noe med fred og sikkerhet å gjøre. Da FNs resolusjon 1325 ble vedtatt i 2000, ble det som før var en feministisk idé til et normativt rammeverk FN-systemet må ta hensyn til, sier PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad. I kjølvannet av 1325, er ytterligere fire resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet vedtatt. Resolusjonene 1820 fra 2008, 1888 fra 2009 og 1960 fra 2010 tar spesifikt for seg seksualisert vold i krig, mens resolusjon 1889 fra 2009 fokuserer på ivaretakelse av kvinners interesser og deltagelse i fredsbyggende prosesser. Tryggestad mener fokusendringen disse resolusjonene representerer, i seg selv er et langt skritt fremover for kvinners situasjon i krig og når freden skal bygges. Men det er fortsatt langt igjen før vi ser reelle resultater på bakken, i form av færre overgrep mot kvinner og økt deltagelse i fredsprosesser. 1 6 Perspektiv NR

17 Stor fallhøyde FAFO-forsker Kathleen Jennings tror det er lite sannsynlig at FN i overskuelig fremtid klarer å få en kritisk masse kvinnelige fredsbevarere, som effektivt kan påta seg alle disse forventede beskyttelses- og inspirasjonsrollene. Hun er bekymret for at kvinner nå løftes frem på en måte som gir dem utrolig stor fallhøyde, og som på sikt kan være skadelig for «1325-prosjektet» som helhet. Kvinnene der ute er så få, at selv om de virkelig ønsker å utgjøre en betydelig forskjell i kraft av sitt kjønn, har de små muligheter, mener Jennings. Og hva med kvinner som ikke ønsker denne «tilleggsjobben», spør hun. De som først og fremst vil jobbe side om side med menn, på like betingelser og med like forventninger? Vil de bli straffet? Og hva skjer, dersom mer forskning viser oss at kvinner faktisk ikke bidrar med noe fundamentalt forskjellig fra sine mannlige kolleger? Vil det, til syvende og sist, slå negativt tilbake på det rent demokratisk riktige målet om å øke kvinneandelen i FNs operasjoner? n IRAK: Irakiske kvinner i kø like utenfor Bagdad for å slutte seg til en lokal sikkerhetsstyrke. Styrken består av kvinner mellom 18 og 45 år. Foto: Scanpix/Marcus Castro n n Skal vi ivareta kvinners sikkerhet er det avgjørende at også menn tar ansvar. KARI MARIE KJELLSTAD, tidligere FN-politi i Liberia. NR Perspektiv 1 7

18 Verden i dag MEDIA Tintin frikjent for rasisme «Tintin i Kongo» er ikke rasistisk. Det har byretten i Brussel avgjort. Dommen blir anket. SAKSØKER: Bienvenue Mbutu Mondondo tapte saken om å få stemplet tegneserie Tintin som rasistisk: Foto: Birgit Vartdal. Som Perspektiv skrev i siste nummer var det en kongoleser bosatt i Belgia som, sammen med den franske anti-rasisme organisasjonen CRAN, saksøkte rettighetshaver Moulinsart og utgiver Casterman for rasisme. Nå har byretten bestemt at man ikke kan dømmes etter belgisk rasismelovgivning uten at man har til hensikt å diskriminere. Retten mener at om man legger til grunn sammenhengen tegneserieheftet ble skapt i, kan man ikke tillegge Hergé slike hensikter. CRAN kaller rettens argumentasjon absurd. Retten burde ikke ta stilling til en død manns hensikter, men til om heftet har et rasistisk budskap i dag, noe man vanskelig kan argumentere seg bort fra, skriver organisasjonen på sin nettside. «Tintin i Kongo» ble første gang utgitt i 1931, en tid preget av europeisk kolonisering i Afrika. En revidert utgave kom i SIKKERHETSRÅDET i fn Nye medlemmer 1. januar ble Aserbajdsjan, Guatemala, Marokko, Pakistan og Togo tatt inn som nye medlemmer i FNs sikkerhetsråd. De nye medlemmene overtar for Bosnia, Brasil, Gabon, Libanon og Nigeria. De fem landene er valgt inn som halvparten av Sikkerhetsrådets totalt ti ikke-faste medlemmer. Disse ti landene sitter i rådet for to år, og det velges fem nye hver høst. Det er ikke ventet at de nye medlemmene vil medføre noen store endringer i Sikkerhetsrådets holdning til store saker som for eksempel palestinernes søknad om FN-medlemskap. De fem faste medlemmene Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA kan uansett legge ned veto mot resolusjoner. Den arabiske våren, og spesielt uroen i Libya og i Syria, har vært omdiskutert og har skapt utfordringer for rådet. Økt spenning rundt Iran skaper også bekymringer. VANN Vannforbruket øker Vannforbruket øker raskere enn befolkningsveksten. Ferskvann kan bli like viktig for det 21. århundret som oljen var i forrige århundre, melder NTB. Men med 7 milliarder mennesker på jorden øker urbaniseringen og utviklingen i enorm fart. Det samme gjør etterspørselen etter vann. Vannforbruket økte over dobbelt så raskt som befolkningsveksten i forrige århundre, sier Kirsty Jenkinson ved den Washington-baserte tenketanken World Resources Institute. Forskere har beregnet at vannforbruket i utviklingsland vil øke med 50 prosent i perioden 2007 til 2025, mens forbruket i industriland vil øke med 18 prosent i samme periode. Det meste av økningen vil skje i de fattigste landene, fordi her flytter flere og flere fra landsbygda og inn til byene, forklarer Jenkinson. 1 8 Perspektiv NR

19 n n Jeg tror vi snakker om et oppkonstruert palestinsk folk som egentlig er arabere, og som historisk sett var del av det arabiske samfunn. De hadde sjansen til å dra mange steder, og av ulike politiske grunner har de opprettholdt krigen mot Israel siden 1940-tallet. Det er tragisk. En av de republikanske presidentkandidatene, Newt Gingrich, til den israelske fjernsynskanalen Jewish Channel INDIA Utryddet polio India har gjennom et storstilt vaksinasjonsprogram klart å utrydde polio. Fra å være landet med mest polio i verden kan India nå vise til et helt år uten nye tilfeller. VAKSINASJON: Vaksinering av barn i Pakbara Town i delstaten Uttar Pradesh, som regnes som et høyrisikoområde for polio. Foto: Tom Pietrasik/UNICEF Indias kjempeinnsats mot polio har ført til at landet nå leder an i kampen mot den livsfarlige sykdommen, som fremdeles tar livet av små barn. Så sent som i 2009 var det flere barn med polio i India enn i noe annet land i verden. I januar var det ett år siden siste nye tilfelle. Gjennom en systematisk og omfattende vaksinasjonskampanje har indiske myndigheter klart å nå ut til millioner av barn selv i de mest avsidesliggende fattige strøk av landet. Dette viser at polio kan utryddes for godt dersom det jobbes målrettet, sier generalsekretær Bernt Apeland i UNICEF. Unicef mener det er Indias handlekraftige regjering som har vært avgjørende. Tusenvis av frivillige har reist rundt i verdens nest mest folkerike land for å nå selv de fattigste barna. De har gått fra dør til dør, vaksinert barn på toget, stasjoner og på markedsplasser - totalt med en milliard vaksinasjonsdoser årlig drepte journalister i journalister og medieansatte ble drept i Det er 12 flere enn året før. Volden mot mediene er verst i Pakistan, Irak og Mexico. Kilde: Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) flere drepte i 2011 RELIGIONSFORFØLGELSE Nord-Korea verste land AFGHANISTAN sivile drept i 2011 For tiende gang topper Nord- Korea listen over land som forfølger kristne. Organisasjonen Open Doors anslår at det finnes mellom og kristne i Nord-Koreas beryktede fangeleirer. Hvert år rangerer organisasjonen de 50 landene i verden der forfølgelsen av kristne er størst. Nord- Korea topper nok en gang listen World Watch List som landet med den mest brutale undertrykkelsen av kristne. Videre på listen finner vi land som Afghanistan, Saudi- Arabia, Somalia, Iran, Maldivene, Usbekistan, Jemen, Irak og Pakistan. 38 av de 50 landene på World Watch List 2012 er muslimske. Open Doors mener det er fire viktige faktorer som står bak økningen i den verdensomspennende forfølgelsen: Islamsk ekstremisme, religiøs nasjonalisme, autoritære ledere og organisert korrupsjon. Sivile i Afghanistan fortsetter å betale en høy pris for kampen mot terror. Til sammen ble sivile drept i krigen i Afghanistan i fjor, viser tall fra FN. Det er femte året på rad at tapstallene øker, ifølge statistikken. De fleste blir drept av fjernutløste veibomber eller selvmordsangrep. Også tapstallene hos de militære stiger. Til sammen 565 utenlandske soldater ble drept i Tapstallet er det nest høyeste siden krigen i Afghanistan startet i 2003, viser tall fra den NATO-ledede ISAFstyrken i Afghanistan. Kun i 2010 mistet flere utenlandske soldater livet, hele 711. Blant dem var fem nordmenn. Av de utenlandske soldatene som ble drept i Afghanistan i år var det klart flest amerikanere, 417, mens britene led det nest største tapet med 45 falne soldater. NR Perspektiv 1 9

20 profilen Bistandsmottagere som bryter menneskerettighetene skal få merke det og flere flyktninger skal få hjelp der de kommer fra, hvis Erna Solberg (51) blir statsminister. Tekst: Hanne Eide Andersen foto: Ken Opprann Ingen kjære mor Jeg deler aldri ut noen verv, jeg, sier Erna Solberg. Det er en tidlig vintermorgen på kontoret på Løvebakken. Stabssjef Haakon Dagestad skjenker kaffe, mens Solberg selv gnir søvnen ut av øynene ved møtebordet. Hun skal rett på trening etter intervjuet og er usminket, men langt i fra uskjerpet. Hun nekter plent å si noe om hvem som kan bli utenriksminister hvis hun selv ender opp som statsminister i en Høyre-dominert, borgerlig regjering etter neste års stortingsvalg. Ha! Det er så mange som spør om sånne ting, sier Solberg, uten å skjule en viss tilfredshet over at spørsmålet i det hele tatt er aktuelt. Utenrikspolitisk vil ikke det innebære store omveltninger, slår hun fast. Et lite land kan ikke ha en utenrikspolitikk som hopper mellom ulike regjeringer. De store stolpene i norsk utenrikspolitikk har hele veien vært formet fra Ap til Høyre, og slik vil det også være under en eventuell Høyre-dominert regjering. Men når det gjelder bistandspolitikk og enkelte menneskerettighetsspørsmål har vi litt andre prioriteringer og holdninger, innrømmer hun. De neste minuttene snakker Solberg seg varm og våken over dilemmaer knyttet til ulike typer bistand. Det er ikke så mange som tror det, men bistand var faktisk grunnen til at jeg begynte med politikk. Og så likestilling. Året er 1979, og 18 år gamle Erna Solberg er leder for Operasjon Dagsverk. Den samfunnsengasjerte vestkantjenten fra Bergen sitter også i Unge Høyres Arbeidsutvalg. Året etter skal hun bli formann i Bergen Unge Høyre, og så skal hun jobbe Fakta Erna Solberg FØDT 24. februar, 1961 AKTUELL I sin sjette stortingsperiode er hun statsministerkandidat for Høyre i medvind. i to år som sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Nå pakker hun shorts og sandaler, og drar til Jamaica for å se på et bistandsprosjekt Operasjons Dagsverk driver der. Blant de mange politiske debattene som blomstrer sent på 70-tallet, er hun spesielt opptatt av bistand. Dette er hennes første reise til et fattig land. På den karibiske øya ser hun for første gang de humanitære konsekvensene av skjevfordelingen av jordens ressurser på nært hold. Hun møter den karismatiske, sosialdemokratiske presidenten, Michael Manley. Og hun hører på reggae. Masse reggae. Det er godt for ungdom å tidlig se hvordan ungdom i andre land har det. Se utfordringene deres. Og ikke minst, erfare at vi ikke er så forskjellige. Denne tiden var jo reggaens høydepunkt, smiler hun lurt. Som de fleste andre på den tiden, trodde den unge Erna at tradisjonell bistand, og helst så mye som mulig, kunne få slutt på det meste av verdens urettferdighet. Drøyt tre tiår senere irriterer hun seg over at «i Norge dreier altfor mange debatter seg om størrelsen på bistanden». Det er et problem at vi ikke i større grad diskuterer effekten av det vi gir. Jeg er for å gi mye hvis jeg vet at det virker. Men jeg er imot hvis det kun gir oss selv tilsynelatende god samvittighet, mens det i realiteten gjør folk mer bistandsavhengige og støtter opp under undertrykkende regimer. Budsjettstøtte bør kun gis etter visse prinsipper. 2 0 Perspektiv NR

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge Foto: Frontlinjer Krig, krise og rasisme Reza Rezaee, Rødts ordførerkandidat i Oslo og leder av Fredsinitiativet. Foto: Rødt Nytt. Rødts mål er et flerkulturelt

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Innkomne forslag Internasjonalt Forums årsmøte 2011

Innkomne forslag Internasjonalt Forums årsmøte 2011 Innkomne forslag Internasjonalt Forums årsmøte 2011 Forslag 1: Norge må si ja til klageordning for Barnekonvensjonen... 2 Forslag 2: Internasjonale reaksjoner når det begås massedrap på egen befolkning...

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Bakgrunn: Kongos vonde historie

Bakgrunn: Kongos vonde historie Bakgrunn: Kongos vonde historie Kongo har i lange tider vært preget av konflikter og krig. Her får du en kort historisk oppsummering og en forenklet framstilling av bakgrunnen for dagens situasjon. Området

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon 14. mars 2008 Pressemelding fra Fafo Feilslått bistand? Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon Fafo gjennomførte

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn.

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn. Landsmøte 2015 Tittel: Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. Forslagsnr: 307 Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. 135 land har allerede anerkjent Palestina som egen

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Internasjonal uttalelse

Internasjonal uttalelse Internasjonal uttalelse s verdigrunnlag er tuftet på frihet, solidaritet, likeverd, likestilling og folkelig medbestemmelse. Det preger vår politikk både hjemme og ute. Med en verden i rask endring er

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer