8/08 PLANLEGGING AV BARN OG UNGES NÆRMILJØ

Transkript

1 8/08 Pstbks 7004, St. Olavs plass 0130 Osl ISSN juni årgang PLANLEGGING AV BARN OG UNGES NÆRMILJØ Miljøverndepartementet har nylig sendt ut rundskriv T-2/08 hvr det signaliseres at Regjeringen ønsker at Riksplitiske retningslinjer fr barn g unge skal håndheves strengere g at i de tilfeller der det er interesseknflikter, så bør barns behv fr aktivitetsfremmende arealer veie tyngre enn de hittil har gjrt. Generelt gjelder følgende: Riksplitiske retningslinjer g riksplitiske bestemmelser fastsettes av Regjeringen med hjemme i plan- g bygningslven. De riksplitiske bestemmelsene er generelle mål g rammer på bestemte mråder sm skal legges til grunn fr planlegging etter plang bygningslven. Riksplitiske retningslinjer brukes fr å settes fkus på bestemte plitikkmråder. Riksplitiske bestemmelser er bindende bestemmelser sm gjelder i bestemte gegrafiske mråder eller fr bestemte typer tiltak. Bestemmelsene gjelder fr alle sm skal gjennmføre tiltak i de gegrafiske mrådene bestemmelsene gjelder eller sm skal gjennmføre de typer tiltak det er gitt bestemmelser fr. Riksplitiske bestemmelser gjelder fr et tidsrm på inntil 10 år. Nedenfr gjengis miljøvernministerens frrd i det nye rundskrivet ledsaget av teksten i de riksplitiske retningslinjene: Frrd Hvrdan det er der barn vkser pp, er avgjørende fr deres mulighet fr en trygg ppvekst mtrisk utvikling g gd helse. Å planlegge fr et samfunn der trygge ppvekstmiljø har gde møtesteder, muligheter fr lek, g aktivitetsfremmende mgivelser er ne av det viktigste vi kan gjøre. Barns hverdag blir mer g mer stillesittende. Manglende fysisk aktivitet gir uheldige knsekvenser fr stadig flere barn g unges helse. Å skape mgivelser sm gir rm fr fantasibasert lek, samvær g fysisk utfldelse blir stadig viktigere. Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen ble iverksatt i 1989 fr å ivareta interessene til de yngste i samfunnsutviklingen. En evaluering av kmmunenes anvendelse av disse retningslinjene fra 2006 viser at selv m kmmunene kjenner til retningslinjene g frmålet med dem, er det fte andre hensyn sm vinner frem når det ppstår knflikt mellm ulike interesser der barn g unge er en av dem. Dette rundskrivet presiserer kmmunens ansvar fr at all plan- g byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn g unges behv fr gde ppvekstvilkår g nærmiljø. Det er kmmunens ansvar uavhengig av hvem sm initierer g utfører planleggingen. Regjeringen ønsker at Riksplitiske retningslinjer fr barn g unge skal håndheves strengere g mener at i de tilfeller det er interesseknflikter bør barns behv fr aktivitetsfremmende arealer veie tyngre enn de hittil har gjrt. Hensynet til barn g unges ppvekstvilkår må kmme på dagsrden igjen! Erik Slheim Dette rundskrivet (T-2/08) erstatter rundskriv T-4/98 g ntat fra Miljøverndepartementet til kmmunene g fylkesmennene datert 29.august Det er ikke gjrt endringer i selve retningslinjene. Vi gjør ppmerksm på ny plandel av plan- g bygningslven sm ble lagt frem fr Strtinget 15. februar 2008, g ny bygningsdel av plan- g bygningslven sm ble lagt frem 5.april Frslaget til ny plandel viderefører intensjnene knyttet til hensynet til barn g unges interesser, g viktigheten av kmmunens ansvar fr barn g unge ppvekstvilkår. Frslaget frsterker kmmunens ansvar fr medvirkning fra beflkningen generelt g fra barn g unge spesielt. Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen, vedtatt i statsråd 1. september Nasjnale mål fr barn g unges ppvekstmiljø Viktige nasjnale mål er å: a. Sikre et ppvekstmiljø sm gir barn g unge trygghet mt fysiske g psykiske skadevirkninger, g sm har de fysiske, ssiale g kulturelle kvaliteter sm til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap m barn g unges behv. b. Ivareta det ffentlige ansvar fr å sikre barn g unge de tilbud g muligheter sm samlet kan gi den enkelte utfrdringer g en meningsfylt ppvekst uansett bsted, ssial g kulturell bakgrunn. 2. Frmålet med riksplitiske retningslinjer (RPR) fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen Frmålet med disse riksplitiske retningslinjene er å: a. Synliggjøre g styrke barn g unges interesser i all planlegging g byggesaksbehandling etter plan- g bygningslven. b. Gi kmmunene bedre grunnlag fr å integrere g ivareta barn g unges interesser i sin løpende planlegging g byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag fr å vurdere saker der barn g unges interesser kmmer i knflikt med andre hensyn/interesser. 3. Ansvarsfrhld Ansvaret fr å ivareta intensjnene g kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser: a. Miljøverndepartementet har verrdnet ansvar fr generell ppfølging, utvikling g veiledning i frhld til disse retningslinjene. Ansvaret skal utøves i nært samarbeid med andre berørte departementer 1

2 b. Fylkeskmmunene skal, i samråd med fylkesmannen, så langt det er mulig veilede g gi kmmunene nødvendig støtte til å sikre barn g unges interesser i kmmunens planarbeid i henhld til pkt. 4 g 5 i disse retningslinjene. Fylkeskmmunen g fylkesmannen skal, der det er nødvendig fr å ivareta frmålet med pkt. 5, gi uttalelse g eventuelt framsette innsigelser til kmmuneplan g reguleringsplan/bebyggelsesplan. Fylkesmannen skal ved utøvelse av sin virksmhet etter plan- g bygningslven påse at kravene til behandling i pkt. 4 er ivaretatt. c. Kmmunene skal sikre at pkt. 4 g 5 i retningslinjene blir ivaretatt g klargjøre hvr i kmmunen ansvaret med å følge pp retningslinjene skal ligge. 4. Krav til den kmmunale planleggingsprsessen Kmmunen skal: a. Vurdere knsekvenser fr barn g unge i plan- g byggesaksbehandlingen etter plan- g bygningslven. b. Freta en samlet vurdering av barn g unges ppvekstmiljø fr å innarbeide mål g tiltak i kmmuneplanarbeidet. c. Utarbeide vedtekter, bestemmelser g retningslinjer m mfang g kvalitet av arealer g anlegg av betydning fr barn g unge, sm skal sikres i planer der barn g unge er berørt d. Organisere planprsessen slik at synspunkter sm gjelder barn sm berørt part kmmer fram g at ulike grupper barn g unge selv gis anledning til å delta. 5. Krav til fysisk utfrming Følgende skal vies spesiell ppmerksmhet: a. Arealer g anlegg sm skal brukes av barn g unge skal være sikret mt frurensning, støy, trafikkfare g annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvr barn kan utflde seg g skape sitt eget lekemiljø. Dette frutsetter blant annet at arealene: - er stre nk g egner seg fr lek g pphld - gir muligheter fr ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, g gir muligheter fr samhandling mellm barn, unge g vksne. c. Kmmunene skal avsette tilstrekkelige, stre nk g egnet areal til barnehager. d. Ved mdispnering av arealer sm i planer er avsatt til fellesareal eller frimråde sm er i bruk eller er egnet fr lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal gså skaffes ved utbygging eller mdispnering av uregulert areal sm barn bruker sm lekeareal, eller dersm mdispnering av areal egnet fr lek fører til at de hensyn sm er nevnt i punkt b venfr, fr å møte dagens eller framtidens behv ikke blir ppfylt. 6. Endringer i retningslinjene Mindre vesentlige endringer i retningslinjene kan fretas av departementet. Red. kmmentar: Hele dkumentet er tilgjengelig på emnebiblitek samfunnsmedisin g flkehelse. Referansekde: HPL Stikkrd: Riksplitiske retningslinjer. Barn g unge. Oppvekstmiljø. VELKOMMEN TIL NOK ET EMNEBIBLIOTEK: EMNEBIBLIOTEK LEGEMIDLER Helsebibliteket ( har gleden av å kunne presentere sitt fjerde emnebiblitek, Emnebiblitek legemidler. Farmasøyt Åse Sfie Skjerdal er redaktør fr nyetableringen. Åse Skjerdal håper at det nye emnebibliteket vil være til hjelp i hverdagen, ikke bare fr farmasøyter g leger, men gså fr andre grupper helsepersnell. Nyttig, pålitelig g effektivt - Først g fremst ønsker vi å frmidle nyttig g pålitelig infrmasjn til dere sm jbber innen fagfeltet, sier Skjerdal. - Målet er at man skal kunne finne det man trenger på ett nettsted. Ved å samle g tilgjengeliggjøre nyttige ressurser, håper vi å bidra til at helsepersnell ver hele landet får lik tilgang til kunnskap. Vi skal ha ne å tilby både når man trenger et raskt svar på et knkret spørsmål g når man ønsker å frdype seg innen et spesielt felt. Emnebiblitek legemidler ønsker først g fremst å priritere tilgang til gde kilder framfr et vell av dem. Kildene skal gså være presentert på en slik måte at man både raskt g enkelt finner det man er på jakt etter. Innhld Emnebiblitek legemidler frmidler det viktigste av ffentlig legemiddelinfrmasjn gjennm kilder sm Legemiddelhåndbken g Legemiddelverket. Andre mye brukte kilder sm Felleskatalgen g DRUID vektlegges gså. - Våre brukere vil i tillegg kunne dra nytte av de ressursene sm allerede finnes på Helsebibliteket g slik se legemidlene i en større kntekst, sier Skjerdal. - Fra Helsebiblitekets rikhldige tidsskriftssamling plukker vi ut g presenterer de tidsskriftene vi mener er mest relevante fr våre brukere. Vi løfter gså fram retningslinjer fra Helsebiblitekets retningslinjedatabase, gir tilgang til databaser sm MEDLINE g EMBASE g lenker til kilder sm EMEA, FDA, Natinal Library f Health, Clinicaltrials.gv m.m. Innganger til innhldet Til venstre på emnebiblitekets frside ligger en meny bygd pp rundt sykdmsgrupper. Ved et klikk på en av disse finner man lenker til bl.a. retningslinjer, legemiddelmtaler, ppsummert frskning g nyttige nettsteder sm mhandler et tema innen den valgte sykdmsgruppen. I midtfeltet kan du klikke deg frem til legemiddelmrådets mer generelle emner sm legemiddelsikkerhet eller legemiddeletikk. Her har en gså via lenker mulighet til å finne mtale av preparater sm brukes i Nrge, men sm ikke har markedsføringstillatelse i landet g sm det dermed ikke finnes nen ffentlig infrmasjn m. Emnebiblitek legemidler inn i framtiden - Den siden sm freligger i dag er en førsteversjn, frteller Skjerdal. - Flere ressurser er under utvikling. Dette gjelder bl.a. Cytstatikabken. En gjennmrevidert utgave av denne ventes i løpet av de neste månedene. Ny antibitikaveileder fr allmennpraksis vil gså være å finne på Helsebibliteket fra ca. 1. september I tillegg vil vi gså etter hvert kunne tilby et spesialsøk fr legemidler. Her vil man kunne søke mer presist på enkelttemaer i flere sentrale kilder samtidig. Internasjnale ressurser er gså under frhandling g Emnebiblitek legemidler håper å kunne tilby et utvidet utvalg av ppslagsverk, tidskrifter g databaser. Dette er en gd grunn til å følge med videre framver! Ønsker tilbakemeldinger - Vi håper på en utvikling av nettstedet i tråd med brukernes behv g ønsker, sier Åse Skjerdal. - Gi ss derfr gjerne tilbakemeldinger g frtell ss hva dere synes! På neste side er vist det nye emnebiblitekets frside. Referansekde: RED Stikkrd: Emnebiblitek. Legemidler. Skjerdal Åse. 2

3 3

4 ER DAGMAMMA GODKJENT? Bærum kmmune har nylig laget en nyttig, liten brsjyre til bruk fr freldre g dagmammaer sm har behv fr å vite ne m regelverket knyttet til dagmamma-rdningen. Brsjyren er gjengitt nedenfr. Mer infrmasjn finner du her: B RUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET Miljørettet helsevern (søknadsskjema gdkjenning av dagmamma) (søk på dagmamma) (søk på dagmamma) Er din dagmamma gdkjent? Ta kntakt med ss fr mer infrmasjn: Bærum kmmune Flkehelsekntret Miljørettet helsevern tlf e-pst: mhv@baerum.kmmune.n internett: Illustrasjnene er laget av Lars Blmberg Referansekde: MHV Stikkrd: Dagmamma. Bærum. 4

5 NORSK RETNINGSLINJEBASE Helsebibliteket ( sm er en del av Nasjnalt kunnskapssenter fr helsetjenesten, har sm mål å tilby en mest mulig fullstendig versikt ver gde nrske retningslinjer. Helsepersnell skal kunne finne de retningslinjene de har behv fr til enhver tid g slippe å lete på mange ulike nettsteder. Fr alle sm lager retningslinjer, er versikten gså en måte å reklamere fr g tilgjengeliggjøre retningslinjene, sier Anne Hilde Røsvik sm er prsjektleder i Helsebibliteket (ar@helsebiblkiteket.n). - Helsebibliteket skal være et pålitelig nettsted sm synliggjør kvaliteten på innhldet fr sine brukere. Frdi det kan være varierende kvalitet på retningslinjene, har vi tatt i bruk et eget verktøy, Agree-verktøyet. Det er det internasjnalt mest anerkjente verktøyet fr å kvalitetsvurdere ret ningslinjer. Fr helsepersnell skal dette gi en trygghet med tanke på retningslinjenes kvalitet. Agree-verktøyet fungerer gså sm et hjelpemiddel fr alle sm lager retningslinjer, både ved ppstart av arbeidet med en ny retningslinje g fr å frbedre kvaliteten på eksisterende. På neste side vises hvrdan man får tilgang til retningslinjebasen fra Helsebiblitekets frside. (Til Jan: klikk på dette pdf-dkumentet. Så får du vist det. Dette dkumentet, uten frminskelse, skal fylle en hel side. Derfr må denne artikkelen begynne nederst på siden før selve pdf-dkumentet). Referansekde: RED Stikkrd: Retningslinjer. Helsebibliteket. Røsvik Anne Hilde. VET DU HVOR DU FINNER OPPDATERTE RETNINGSLINJER? 5

6 KONFERANSE: FOLKEHELSE I KOMMUNEPLAN På de t neste sidene er gjengitt pplysninger m den knferansen m flkehelse i kmmunal planlegging sm finner sted i Mlde september i år. I prspektet står det at påmeldingsfristen er 16. juni, men knferanseledelsen pplyser at denne fristen er utsatt til 8. august. Så det er frtsatt anledning til å melde seg på! Referansekde: HPL Stikkrd: Kmmunal planlegging. Mlde. HELSERÅDET Nytt fra emnebiblitek fr samfunnsmedisin g flkehelsearbeid Helsebibliteket, Nasjnalt Kunnskapssenter fr helsetjenesten Pstbks 7004 St. Olavs plass, 0130 Osl Redaktør: Anders Smith Telefn Internett: e-pst: smi@helsebibliteket.n 6

7 Ft: Berit Barlaup Nasjnal Flkehelseknferanse er erfaringsknferanse ein er faringsknferanse m det lkale flkehelsearbeidet dei siste åra. Utgangspunktet er Par Partnerskapsrdninga, tnerskapsrdninga, ei tilskttsrdning sm vartt etabler var etablertt i 2004 g Helse i plan pr plan prsjektet, rsjektet, utprøvingsprsjekt eit utprøvingspr rsjekt m frankring av flkehelse i kmmunale planar planar. r. IINFORMASJON NFORMASJON Knferansen ver vertt arranger arrangertt på Rica Seilet htell i Mlde, i samarbeid d med Quality Alexandra ht htell tell g Thn htel Mldefjrd. Knferanseavgift: K nferanseavgift: kr 2500,2 knferanseprgram, vernatting Inkluderer knferanseprgra am, kst, festmiddag g ver natting Knferanseavgift: K nferanseavgift: kr 1800,1800,Inkluderer knferanseprgra knferanseprgram, am, kst g festmiddag juni Påmeldingsfrist: 16. ju ni 2008 Påmeldingsadresse: www. rfylke.n f høgremargen Sjå kurs/knferanse i høgre emargen på mrfylke.n mrfylke.n NB: Husk påmelding p g parall parallelle p elle sesjnar j SPØRSMÅL SPØR SMÅL OM PÅMELDING PÅMELDING KAN KA AN RETTAST RETT TAST TIL: TIL: Kjellaug Finnøy, Finnøyy, tlf: Kjellaug.finny@mrfylke.n Prgramkmité Prr gramkmité g kntaktpersnar kn ntaktpersnar fr knferansen: Asle Mltumyr, Mltumyr, senirrådgivar, senirrådgivvar, Helsedirektratet, tlf: asle.mltumyr@shdir.n asle.mltumyr@s shdirr.n. Vigdis Vigdis Rtlid Vestad, Vestad, e rådgivar, rådgivvar, Møre g Rmsdal fylke, Helse- g ssialavdelinga, tlf: t vigdis.rtlid.vestad@fmmr.n vigdis.rrtlid.vest tad@fmmrr..n Ann Helene Skare, Skare rådgivar rådgiva ar Møre g Rmsdal fylke, fylke Kulturavdelinga, tlf: ann.helene.skare@mrfylke.n ann.helene.skarre@mrfylke.n Arne-Dag Arne-Dag Gjærde, veringeniør veringe eniør Møre g Rmsdal fylke, Areal- g miljøavdelinga arne-dag.gjarde@mrfylke.n arne-dag.gjarde e@mrfylke.n Svein Neerland, fagsjef flkehelse flkkehelse g levekår, levekår, Møre g Rmsdal fylke, kulturavd. kulturavd. svein.neerland@mrfylke.n N NASJONAL KONFERANSE KONFERANSE m de mlde sept ssept. ept pt FOLKEHELSE FOLKEHE ELSE I KOMMUNEPLAN K OMMUNEP PLAN KORLE I S SIKRE KORLEIS K S I KRE I KO KOMMUNEN MMU NE EN SITT S ITT V VI K TIG AS T E S T RA T E GID OK UM U EN T: VIKTIGASTE STRATEGIDOKUMENT: universell utfrming fysisk aktivitet fr alle innbyggjarar fr begge kjønn fr alle aldrar gd ernæring hindre ssiale skilnader ein ansvarleg rusplitikk gde møteplassar g trygge e lkalsamfunn helsefremjande sklar, arbe eidsplassar g bmiljø arbeidsplassar

8 Terje Rakke/Nrdic Life AS/Fjrd Nrge Terje Rakke/Nrdic Life AS/Fjrd Nrge Tema Knferansen vil rette fkus på: arbeidet med frvaltningsrefrma g ny plandel i plan- g bygningslva erfarings- g kunnskapsdel m kmmunale g reginale stryringsmakter si rlle i det lkale flkehelsearbeidet prblemstillingar knytta pp mt arbeidet fr betre helse sm investeringsfaktr i kmmunane Deltakarar Alle kmmunar er målgruppe. Spesielt inviterte er kmmunar sm deltek i: partnarskap m flkehelse helse i plan-prsjektet piltar fr universell utfrming livskraftige kmmunar nrsk nettverk av helse- g miljøkmmunar Plitisk g administrativ leiing g planleggjarar er g ei viktig målgruppe. Samarbeidspartnarar Knferansen er eit samarbeid mellm Helse- g msrgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Helsedirektratet g Møre g Rmsdal fylke. (MRfylke) Fasilitetar Knferansen er lagt til Mlde, fjrdbyen med panramautsikt til 222 alpine fjelltppar. Hvudarena fr knferansen er Rica Seilet htell g det tilknytta Bjørnsnhuset. Til Mlde kan du reise enkelt med: Fly, 10 min frå flyplassen til htellet Hurtigruta Tg til Åndalsnes g vidare med buss Ulike bussruter Innkvartering på Rica Seilet htell, Quality Alexandra htell eller Thn htell Mldefjrd sm alle ligg i sentrum g i gangavstand frå kvarandre. PROGRAM TORSDAG 18. SEPTEMBER Kl Registrering g kaffe Kl Kulturinnslag Kl Velkmmen ved Fylkesrdførar ØKT 1 Nye virkemidlar i flkehelsearbeidet Kl Flkehelsearbeidet sett ut frå frvaltningsrefrma Representant frå plitisk leiing i Helse- g msrgsdepartementet Kl Pause Kl Ny planlv eit nyttig verkty i flkehelsearbeidet Representant frå Miljøverndepartementet Kl Nye verkemiddel sett i eit reginalt perspektiv Ottar Brage Guttelvik, Fylkesdirektør Møre g Rmsdal fylke g Jørgen Amdam, prfessr i kmmunal planlegging g administrasjn. Kl Lunsj ØKT 2 Erfarings- g kunnskapsdel Kl Frivillege rganisasjnar si rlle i samhandling m flkehelse Nrske Kvinners Sanitetsfrening ved rganisasjnsleiar, Sølvi Lundgaard Kl Pause Kl Flkehelse sm sjølstendig verksemdsmråde Flkehelse i planlegginga Erfaringar frå Vestfld g Møre g Rmsdal: Elisabeth Vestbakke Haugen, rådgivar, Fylkesmannen i Vestfld Svein Neerland, fagsjef flkehelse, MRfylke Arne-Dag Gjærde, veringeniør, MRfylke Kl Pause m/kaffe Parallelle sesjnar sjå versikt Kl Middag med kulturinnslag PARALLELLE SESJONAR Kafedialg tar utgangspunkt i at det fte er i dei ufrmelle møta ein pplever viktige nye samtalar g utviklar gde idear. På krt tid kan ein få fram mange knkrete innspel g idear til tema. Alle kan delta i debatten. Metden har g ein ssial g nettverksbyggjande effekt. Grupper på 8-10 frdeler seg i salen. Det vil vere ein vert ved kvart brd sm utfrdrar deltakarne til diskusjn. Deltakarane får 15 min. ved kvart brd fr å drøfte g kmme med idear, før det blir åpna fr at dei skal bytte til nytt gruppebrd. 1 Kafedialg Ulstein kmmune Bruk av plan fr betre msrgsløysingar, Marit Btnen, pleie g msrgssjef Lindesnes kmmune flkehelse i partnarskap, Kmmuneplanen Den nye vegen Vlda kmmune, ksthald i Helse i plan, Berit Ken, flkehelsekrdinatr 2 Kafedialg Helsetenesta si rlle i flkehelsearbeidet, Vigdis Rønning, senirrådgivar Helse- g msrgsdepartementet Ssiale skilnader i helse g bruk av kmmuneplana sm verkty, Asle Mltumyr, senirrådgivar, Helsedirektratet 3 Kafedialg Fysisk aktivitet g planarbeid i kmmunen, Mns Otnes, rdførar i Surnadal, Rune Sjåhlm, rganisasjnssjef, MR idrettskrets Vegar Bellingm, fagsjef fysisk aktivitet, MRfylke Kjetil Håve, rådgivar fysisk aktivitet, MRfylke Amfi plenum Kriminalitetsførebygging g planarbeid, Philip Tlczk, plitiførstebetjent, Justisdepartementet Kmpetanseutvikling m Helse i plan, Høgsklen i Vestfld, Eyvind Bjørnstad, førstelektr Kmmunehelseprfilar sm beslutningsgrunnlag fr flkehelse g planarbeid, Michael Kaurin, prsjektleiar, Helsedirektratet PROGRAM FREDAG 19. SEPTEMBER Kl Parallelle sesjnar ØKT 3 Helse sm investeringsfaktr reginalt g lkalt Kl Helse i plan i Gran kmmune Slik har vi arbeidet med flkehelse i vår samfunns- g arealdel av kmmuneplanen Anders Paulsen, samfunnsplanlegger Kl Pause med utsjekk kaffe/frukt Kl Flkehelse sm investering fr individet g samfunnet si øknmiske utvikling Per Olf Östergren, prfessr i ssialmedisin, Universitetet i Lund Kl Lunsj Kl Evaluering av bustadmråde/fellesareal Kr står vi i dag? NIBR Kl Visjnar fr flkehelseperspektiv i blig g eigedmsutvikling i privat sektr Olav Thn gruppen Kl Kaffe Kl Filsfisk hrisnt Helse kva g krleis i plan? Per Fuggeli, prfessr i samfunnsmedisin Kl Slutt vel heim Kl Avgang flybuss, fr dei sm skal ta fly kl frå Mlde lufthavn Årø PARALLELLE SESJONAR Kafedialg Å planlegge fr/med ungdm Prsjektet Kaihuset - Ørsta, Jstein M, kultursjef Rusførebygging i samhandling, Rita Valkvæ, Midt Nrsk Kmpetansesenter fr rusfaget 2 Kafedialg Helsetenesta si rlle i flkehelsearbeidet, Vigdis Rønning, senirrådgivar, Helse-g msrgsdepartementet Ssiale skilnader i helse g bruk av kmmuneplana sm verkty, Asle Mltumyr, senirrådgivar, Helsedirektratet 3 Kafedialg Transprtplanlegging g flkehelse, Kjartan Sælensminde, senirrådgivar, Helsedirektratet Helse-knsekvensutgreiingar, døme frå Larvik kmmune, Bjørn Evensen, helsesjef Amfi plenum Miljøretta helsevern i planlegginga, Finn Martinsen, senirrådgivar, Helsedirektratet g Øystein Slevåg, Naturvernfrbundet Helseverdiar g blyst sm knkurransefrtrinn, Gert Rietmann, leiar av firma fr tilflytning, Placent AS