Fylkes-ROS for Finnmark
|
|
- Ingve Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkes-ROS for Finnmark Risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark fylke
2 FORORD... 2 KAPITTEL 1 INNLEDNING... 3 KAPITTEL 2 FINNMARK GEOGRAFI OG DEMOGRAFI NATUR OG MILJØ KLIMAENDRINGER: FINNMARK MOT ÅR VARMERE, VÅTERE, VILLERE? RISIKO OG SÅRBARHET I FINNMARK KAPITTEL 3 SVIKT I KRITISK INFRASTRUKTUR SVIKT I KRAFTFORSYNINGEN SVIKT I TELEKOMMUNIKASJON BRUDD I TRANSPORTNETTET KAPITTEL 4 ULYKKER MED MASSESKADE ULYKKER TIL SJØS FLYULYKKER STORULYKKE PÅ LAND Storbranner Store trafikkulykker KAPITTEL 5 UØNSKEDE NATURHENDELSER FLOM OG ISGANG SKRED EKSTREMVÆR DAMBRUDD KAPITTEL 6 SYKDOMMER SOM RAMMER MENNESKER PANDEMISK INFLUENSA SMITTE FRA DRIKKEVANN KAPITTEL 7 UTBRUDD AV SMITTSOMME DYRESYKDOMMER MUNN- OG KLAUVSJUKE (MKS) FUGLEINFLUENSA (AVIÆR INFLUENSA) KAPITTEL 8 ATOMHENDELSER HENDELSER/ULYKKER VED SIVILE KJERNEKRAFTVERK HENDELSER/ULYKKER MED REAKTORDREVNE FARTØY UHELL VED LAGRING AV BRUKT BRENSEL RADIOAKTIVE KILDER PÅ AVVEIE ANDRE ATOMULYKKER KONSEKVENSER KAPITTEL 9 UØNSKEDE HENDELSER KNYTTET TIL PETROLEUMSAKTIVITET AKUTT FORURENSNING STORULYKKE VED PETROLEUMSINSTALLASJON LITTERATURLISTE Fylkes-ROS for Finnmark 1
3 Forord Finnmark er et trygt fylke å bo i. Men også våre innbyggere og samfunn opplever økte utfordringer i forhold til at samfunnet blir stadig mer sårbart. Selv om vi er spart for hendelser knyttet til store bo-konsentrasjoner, er vi mer avhengig av og utsatt for brudd i kritisk infrastruktur enn andre, vi har et barskere klima og vi står overfor en næringsutvikling i fylket som vil utfordre vår sårbarhet og stille økte krav til beredskap på alle plan. Framtidige klimaendringer vil ytterligere kunne forsterke slik utvikling. Det er derfor viktig at vi i all samfunnsaktivitet legger til grunn at det usannsynlige kan inntreffe. For å redusere virkningene for innbyggere og samfunnsliv, er det viktig å møte slik økt sårbarhet både ved forebygging gjennom god og forutseende samfunnsplanlegging generelt, og gjennom godt planverk og god krisehåndteringsevne hos beredskapsaktører på alle plan. Fylkesmannen har i oppgave å være regional pådriver, rettleder og samordner for arbeid med sikkerhet og beredskap i fylket, og sørge for kartlegging av viktige utfordringer i fylket knyttet til arealbruk og uforutsette risikohendinger. Fylkesmannen i Finnmark har derfor utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Finnmark, med mål å avdekke og forebygge uønskede, utilsiktede hendelser i samfunnet. I foreliggende ROS-analyse er det fokusert på større uønskede, utilsiktede hendelser som går utover det som regnes som normal påkjenning på et samfunn og som håndteres av nødetatene og enkeltkommuner i en normalsituasjon. Det er fokusert først og fremst på utfordringer og i noe mindre grad på nye forebyggende og skadeavvergende tiltak. Vi har også på enkelte områder hatt vansker med å anslå sannsynlighet for at ulike risikoer inntreffer, og omfang av konsekvenser. Denne Risiko- og sårbarhetsanalysen er en førsteutgave av Fylkes-ROS for Finnmark, som skal utvikles og utvides løpende i forhold til ny kunnskap om og utvikling i aktuelle utfordringer. Vi håper likevel at foreliggende versjon skal bli til nytte for kommuner, regionale myndigheter og virksomheter med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg vil takke eksterne og interne bidragsytere til analysen og ønske alle aktører lykke til i det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen i Finnmark, desember 2008 Gunnar Kjønnøy Fylkes-ROS for Finnmark 2
4 Kapittel 1 Innledning Samfunnssikkerhet er et begrep som siden slutten av 90- tallet er mer og mer brukt. De fleste forholder seg til følgende definisjon, gitt i Stortingsmelding nr 17 ( ): Den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Hvor sårbare er vi når uønskede hendelser oppstår? Kan vi planlegge oss bort fra usikkerhet og ukjente risikoer? Et samfunn fritt for farer og påkjenninger er ikke mulig, men vi kan gjøre noe for å minske farene for at noe uønsket skulle inntreffe, og vi kan gjøre noe for å redusere konsekvensene av disse hendelsene. Embetsoppdraget fra Justis- og politidepartementet/direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) angir Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap. I embetsoppdraget heter det blant annet at fylkesmannen skal holde oversikt over de viktigste samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer i fylket. Denne oversikten skal knyttes til: Særskilte risikoområder Aktuelle risikovirksomheter Klimaforhold Samfunnskritiske funksjoner Mål for Fylkes-ROS i Finnmark Målene for Fylkes-ROS for Finnmark sammenfattes i følgende punkter: Gi en oversikt over de viktigste utfordringene Finnmark står overfor når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap Skape bevissthet omkring ansvar og oppgaver til viktige beredskapsaktører Være et grunnlag og/eller hjelpemiddel for kommunale ROS-analyser Være et redskap for planlegging av Fylkesmannens krisehåndtering Være et planleggingsgrunnlag for Beredskapsrådet 1 og regionale, fylkeskommunale og statlige etater og myndigheter Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) En risiko- og sårbarhetsanalyse er et metodeverktøy for analyse og vurdering av risiko samt beskrivelse av relevante forebyggende og skadebegrensende tiltak. I NOU 2000:4, Et sårbart samfunn, er begrepene satt opp slik: Risiko: uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en hendelse. Matematisk kan en utrykke det slik: Sannsynlighet X konsekvens = risiko. Sårbarhet: utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. En ROS-analyse gir oss et risikobilde, det vil si oversikt over: Hva som kan gå galt Sannsynligheten for at det går galt Konsekvensene dersom det går galt 1 Beredskapsrådet i Finnmark erstatter det tidligere Fylkesberedskapsrådet. Sammensetningen er som følger: Fylkesmannen, Politimestrene i Østfinnmark og Vestfinnmark, Forsvaret, Helse Finnmark, Mattilsynet, Kystverket, Sivilforsvarsdistriktene i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark og Fylkeskommunen. Fylkes-ROS for Finnmark 3
5 Sannsynlighet og konsekvens er en sentral del av ROS-analyser. DSB opererer med følgende kriterier for sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet: Begrep Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mer enn en gang hvert år Å beregne sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe i en ROS på Fylkesnivå gir ikke alltid like mye mening. Sannsynlighet i en risikoanalyse lar seg lettere beregne i en virksomhet hvor en har konkrete parametre å forholde seg til. Videre er sannsynlighet ofte beregnet ut i fra historisk erfaring. Vi har få erfaringer med hendelser i en størrelseskategori av de som inngår i vår Fylkes-ROS, dvs. at det statistiske grunnlaget for beregning av sannsynlighet er dårlig på mange områder. Det er problematisk å fastsette sannsynlighet for hendelser som enda ikke har inntruffet, særlig gjelder dette hendelser og konsekvenser hvor klima er en ukjent faktor. I en del ROS-analyser på nasjonalt nivå er sannsynlighet gitt med tallverdi. I Fylkes-ROS for Finnmark er disse innlemmet, med vurderinger i forhold til nedskalering på fylkesnivå. Konsekvens: Begrep Liv og helse Samfunnsviktige viktige Miljø funksjoner Ufarlig Ingen personskader Ingen eller kortvarlig stans Ingen skade på miljøet En viss fare Få og små personskader Stans < 6 timer Ubetydelig skade Farlig Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Stans 6 24 timer Miljøskader som krever tiltak Kritisk 1 3 døde Stans timer Omfattende og langvarige skader på miljøet Katastrofalt Mange døde og alvorlig skadde Stans > 48 timer Varige skader på miljøet Konsekvenser kan utredes for flere områder. I Fylkes-ROS for Finnmark er følgende konsekvensområder interessante: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Selv om sannsynligheten for en hendelse skulle være usikker eller lav, kan konsekvensene av en hendelse kunne bli så store at en analyse av hendelsen samt identifisering av tiltak er nødvendig. Dette innebærer at vi vektlegger konsekvenser tyngre enn sannsynlighet. Like viktig som identifisering av risiko og sårbarhet er tiltak som kan iverksettes på bakgrunn av analysen. Tiltakene kan være: Forebyggende har til hensikt å redusere sannsynligheten for hendelsen Skadebegrensende har til hensikt å minske skadevirkningene ved en uønsket hendelse og raskest mulig komme tilbake til normalsituasjonen Fylkes-ROS for Finnmark 4
6 I Fylkes-ROS for Finnmark vil nye forebyggende og skadereduserende tiltak bli foreslått. Imidlertid vil det være andre etater og instanser som vil være ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene. Det er vanlig å skille mellom uønskede utilsiktede hendelser ( Safety ) og uønskede tilsiktede hendelser ( Security ), Tilsiktede hendelser vil eksempelvis være kriminalitet, terrorhandlinger etc., og vil ikke bli behandlet nærmere her på grunn av at dette er taushetsbelagte problemstillinger. Fylkes-ROS for Finnmark skal være et åpent og tilgjengelig dokument, og vil følgelig kun omhandle uønskede utilsiktede hendelser i fredstid. Gjennomføring av analysen Arbeidet med Fylkes-ROS har vært prosjektorganisert, med arbeidsgruppe i beredskapsstaben hos Fylkesmannen. Styringsgruppa har bestått av: Fylkesmann Gunnar Kjønnøy Assisterende fylkeslege Bjørn Øygard Seksjonsleder forurensning Evy Jørgensen Fylkesberedskapssjef Henry O. Søderholm Prosjektleder har vært rådgiver Kjersti Solvoll fra Fylkesmannens beredskapsstab. Det har vært knyttet en referansegruppe til prosjektet bestående av viktige etater med beredskapsansvar i fylket og på statlig nivå: Politiet Sivilforsvaret Statens strålevern Helse Finnmark Mattilsynet Heimevernsdistrikt 18 Norges vassdrags- og energidirektorat Statnett Kystverket Kraftberedskapsorganisasjonens distriktssjef Finnmark fylkeskommune Fylkesberedskapssjef i Troms Alta kommune Sør-Varanger kommune Lebesby kommune Rullering av Fylkes-ROS Risiko og sårbarhet er ikke en statisk gitt størrelse. Risiko utvikler seg over tid, i takt med blant annet læring fra ulykker, feil og suksesser, anvendelse av ny teknologi, utvikling av arbeidsmetoder, oppdatering av regelverk og oppfølgingsaktiviteter både i næringenes og myndighetenes regi 2. Fylkes-ROS for Finnmark er ikke en endelig oversikt over hvor sårbart fylket er, men et redskap for å arbeide videre med sårbarhetsidentifisering og forebygging. Fylkes-ROS skal rulleres jevnlig, og hvert fjerde år skal oppdatert versjon av ROS foreligge. Uønskede hendelser i Finnmark En rekke uønskede hendelser som har inntuffet og som kan inntreffe ble identifisert i oppstartfasen av prosjektet. Gjennom møter internt med fagavdelingene hos Fylkesmannen 2 Håndtering av risiko for akutt forurensning i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med dagens aktivitetsnivå og scenario for aktivitet i Rapport fra arbeidsgruppe på oppdrag fra Miljøverndepartementet, 2005 Fylkes-ROS for Finnmark 5
7 og med referansegruppa til prosjektet ble om lag 65 ulike mulige hendelser identifisert. Dette er hendelser som spenner vidt, fra ulykker på lekeplasser til store atomulykker. Noen av hendelsene var også konsekvenser av andre hendelser. Ikke alle hendelser egner seg for analyse på fylkesnivå. Kommunene og ulike virksomheter er ansvarlige for ROS-analyser på et mer detaljert nivå enn en Fylkes-ROS vil være. Fylkes- ROS for Finnmark er en grovanalyse og en analyse på overordnet nivå. I en Fylkes-ROS er det hendelser som går utover det som regnes som normal påkjenning som vil være gjenstand for analyse. Helsetjenestene, kommunene og nødetatene skal kunne håndtere mindre hendelser i en normalsituasjon. For at en hendelse skal være interessant på overordnet nivå, må en hendelse berøre flere enn en enkelt kommune. Hendelsene er gruppert i ulike områder, og danner grunnlaget for de 7 analysekapitlene i rapporten: Svikt i kritisk infrastruktur Ulykker med masseskade Uønskede naturhendelser Sykdommer som rammer mennesker Utbrudd av smittsomme dyresykdommer Atomhendelser Uønskede hendelser knyttet til petroleumsaktivitet Oppbyggingen av rapporten Kapittel 2 består av en generell beskrivelse av Finnmark sett i et sårbarhets- og beredskapsperspektiv. Geografisk beliggenhet, demografisk struktur, natur og miljø er faktorer som påvirker analysen av ulike uønskede hendelser. Videre er forventede klimaendringer og mulige konsekvenser av disse omtalt her. I svært mange av hendelsene som er vurdert, er klima en usikkerhetsfaktor som påvirker sårbarheten. I analysekapitlene 3 9 tar vi for oss ulike mulige hendelser. Kapitlene er bygd opp med en generell innledning, med påfølgende vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Forebyggende og skadereduserende tiltak er foreslått til mot slutten av hvert kapittel. Fylkes-ROS for Finnmark 6
8 Kapittel 2 Finnmark 2.1 Geografi og demografi Finnmark er i utstrekning like stort som Danmark, og har en befolkning på rundt mennesker 3. Fylket, med sine 19 kommuner, dekker 15 % av Norges totale landareal, men har bare vel 1,5 % av folketallet. Fylket er preget av grisgrendt punktbosetning og har få store sentra. Det er lange avstander mellom deler av bygdesamfunnene i fylket og mellom større tettsteder i fylket. Lange avstander er tidvis en beredskapsmessig utfordring; når været er dårlig og veiene og flyplassene stenger stopper trafikken både av personell og forsyninger. Samtidig er spredt bosetning og lange avstander noe som gjør Finnmark mindre sårbart enn andre fylker ved for eksempel faren for spredning av smittsomme sykdommer på mennesker og dyr. Som eneste fylke i landet grenser Finnmark mot Russland. I sør har Finnmark også grense mot Finland. Finnmark er et flerkulturelt fylke med en befolkning sammensatt av norske, samiske, finske/kvenske og russiske innbyggere. Andelen russere er økende og utgjør nær 10 % av innbyggerne i Sør-Varanger kommune. Finnmark har i de senere årene også fått en stor andel innbyggere fra andre deler av verden. Befolkningstallet har vært jevnt synkende siden 1976, og de siste årene har fraflyttingen også har vært tiltagende. Liten befolkning, lav folketetthet og begrenset tilgang på materielle ressurser ved en hendelse, svekker beredskapen i fylket ytterligere. Samtidig har vi ikke lenger en hær med sine ressurser tilstede i fylket. Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) har ivaretatt et tungt beredskapsfokus, og hatt godt samarbeid med sivile myndigheter og instanser. LDKN legges 3 Pr juli 2008 var folketallet Fylkes-ROS for Finnmark 7
9 ned fra 1. august 2009 når Forsvarets Operative Hovedkvarter etableres i Bodø. Det er usikkert hvorvidt ny struktur vil kunne ivareta nordområdefokuset slik LDKN var i stand til å gjøre. Finnmark befinner seg geografisk sett i Norges periferi. Samtidig er Finnmark i sentrum for det som nå benevnes som nordområdene, de nye ressursområdene for landet. Vi velger derfor å snu kartet på hodet. I regjeringens nordområdestrategi poengteres det at det er Nord-Norge som vil oppleve den sterkeste utviklingen, og erkjennelsen av nordområdenes betydning for landet som helhet er økende. Barentssamarbeidet er en del av denne politikken. Barentsregionen omfatter 13 fylker i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samarbeidet mellom regionene er forankret i det euro-arktiske Barentsrådet og omfatter en rekke konkrete samarbeidsområder innenfor blant annet miljøvern, atomsikkerhet, nød- og redningstjenester utdanning og forskning etc. 6 7 Kartet over viser Norge, sett fra nord. Kilde: Statoil. Jakten på polare lavtrykk Uvær i nord er vanskeligere å varsle enn uvær i Sør-Norge. Arktiske fronter og polare lavtrykk er så små at de ikke alltid fanges opp av modeller og satellittbilder. I februar og mars 2008 startet jakten på polarstormen. Forskere fløy høyt og lavt over Barentshavet på jakt etter ekstremvær. Målet er å utvikle bedre værvarsel. Et lavtrykk sett fra innsiden. Foto: Erik Kolstad, Bjerknessenteret for klimaforskning Fylkes-ROS for Finnmark 8
10 En mer presis værvarsling vil være av betydning for å varsle og håndtere beredskapssituasjoner. 1. mars 2007 åpnet det internasjonale polaråret, som skal vare i 2 år. Forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å bedre kunnskapen om Arktis og Antarktis. Dette er det fjerde polaråret i løpet av de siste 125 årene. Tidligere har naturvitenskapene stått i sentrum, denne gang er også samfunnsvitenskapene med. Virkninger av klimaendringer, miljøpåvirkninger og næringsaktivitet vil bli sett nærmere på. Klimaendringer vil gjøre det mulig å ferdes over polhavet om sommeren og om høsten. Deler av skipstransporten til og fra Østen vil gå gjennom polbassenget, og gjennom Nordøstpassasjen. Dette vil komme til å utfordre beredskapen i nordområdene, Norge forventes med sin beliggenhet å bli tillagt betydelig ansvar. Nordøstpassasjen Strekningen mellom Rotterdam og Yokohama: nautiske mil. Suez-ruten strekningen mellom Rotterdam og Yokohama: nautisk mil Natur og miljø Finnmark er Norges største fylke og har store uberørte naturområder med ren luft og lite støy. Noen av landets største vassdrag ligger i Finnmark. Det er store naturverdier langs vassdragene, og mange av dem i er i mindre grad enn i resten av landet preget av bosetting og inngrep. Det er iverksatt omfattende sikringstiltak mot flomskader og erosjon langs disse vassdragene. Fokuset på miljø har økt i de senere år, og utfordringene på dette området er mange. Klima og geografi gjør fylket spesielt sårbart i forhold til ulike typer miljøforurensning. Den økologiske sårbarheten er stor av to grunner. For det første er den generelle evnen til å oppta og bryte ned forurensende materiale dårlig på grunn av lave temperaturer. For det andre har vi sårbare næringskjeder på grunn av næringsfattige økosystemer. Næringsfattig økosystem er en betegnelse på fjell-økosystemer, dvs. at vi bruker fjell og utmark som beiteland, og ikke gjødsla mark. Økosystemene er prega av generell artsfattigdom, korte næringskjeder og effektivt opptak og oppkonsentrering av næringsstoffer i mange arktiske 4 Kilde: International Sea Route Programme, INSROP Fylkes-ROS for Finnmark 9
11 plante- og dyrearter. Dette innebærer at næringsfattige økosystemer er spesielt sårbare for forurensning. Forurensninger vil ikke bare utgjøre en trussel for det biologiske mangfoldet, men kan ha alvorlige konsekvenser for næringslivet. Spesielt fiskeri- og landbrukssektoren er utsatt, noe kostnadene etter Tsjernobylulykken i 1986 har vist. Totalkostnadene for mottiltak i Norge knyttet til rein og sau, inkludert forskning og utvikling av mottiltak og målinger, er over en 15 års periode er beregnet til ca 565 millioner kroner 5. Mindre alvorlige utslipp som ikke har helsemessige konsekvenser, kan likevel få stor markedsmessig betydning. Det skal i noen sammenhenger lite til før markedet reagerer følelsesmessig på hendelser en tror kan ha innvirkning på matkvalitet, for eksempel forurenset fisk eller bær. Lokal luftforurensning i form av støv og kjemiske komponenter anses for å være et mindre problem i Finnmark, dersom vi ser bort fra forurensningen fra Nikel i Russland, rett øst for Kirkenes. Status for miljøtilstanden i Pasvikområdet er nylig rapportert etter en omfattende miljøovervåking 6. I arktiske områder er det dokumentert høye nivå av miljøgifter på grunn av langtransportert forurensning. Over tid gir dette opphoping av miljøgifter i næringskjeden og dermed forhøyet nivå i fisk og sjøfugl. Dette er ikke et utbredt problem for Finnmark. Det pågår kontinuerlig overvåkning som sikrer oppdatert kunnskap om miljøtilstand. Barentshavet er et av sokkelhavene som omgir Polhavet, og er det desidert varmeste av randhavene. Økosystemet i Barentshavet er et at de rikeste, reneste og mest produktive havområdene i verden. Barentshavet er fortsatt relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet. Men interessen for oljevirksomhet er stor, og aktiviteten er økende både på norsk og russisk side. Transporten av olje langs Finnmarkskysten har allerede nådd et meget stort omfang og forventes å utvikle seg raskt videre, noe som medfører skjerpede krav til sjøsikkerhet og beredskap. Økt sjøtransport kan medføre utfordringer knyttet til havrett og ansvarsspørsmål i forbindelse med eventuelle ulykker og utslipp. Fylket kan også representere mulig basevirksomhet for funn i vestlig del av russisk sektor. Miljøet i nord og dermed også i Finnmark er under et stadig økende press. Eksterne faktorer som langtransportert forurensning og klimaendringer så vel som påvirkninger fra fiske og fangst, industri og turisme bidrar til å øke dette presset. 2.3 Klimaendringer: Finnmark mot år varmere, våtere, villere? Klimaet på jorden er i endring. Hvorvidt klimaendringene er menneskeskapt eller ikke er ikke tema her. Selv om tiltak for utslippsreduksjoner kommer i gang i utstrakt skala, vil klimaendringene likevel komme, viser rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Globalt, nasjonalt, regionalt og også delvis lokalt forsøker en nå å beregne hvordan kommende klimaendringer vil kunne slå ut. Det finnes ikke et klart svar på hvordan klimaet blir i framtiden, men klimaendringene er her og vil komme til å berøre alle. Som samfunn må vi tilpasse oss både gradvise endringer og mer ekstreme hendelser. 5 Statens Strålevern, Stråleverninfo nr 5/01: Femten år siden Tsjernobylulykken konsekvenser i Norge 6 Pasvikprogrammet Oppsummeringsrapport, miljøtilstanden i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Fylkesmannen i Finnmark, Rapport nr 7, 2008 Fylkes-ROS for Finnmark 10
12 En rekke forskningsprogrammer er igangsatt for å se på hvordan klimaendringene vil slå ut hos oss 7. Endringene vil sannsynligvis bli merkbare på temperatur, nedbør og havnivå. Temperatur: 7 Se bla. sidene til Cicero, Meteorologisk Institutt, Polarinstituttet, Forskningsrådet etc. Fylkes-ROS for Finnmark 11
13 Som kartet over viser forventes den største temperaturøkningen i Norge å finne sted i Finnmark og indre Troms. I Finnmark er det antydet en temperaturøkning mellom 2,8-4 C. Innad i fylket vil vi finne store lokale forskjeller. Temperaturen vil øke mest om vinteren, det vil si at vintrene blir mildere og mer snøfattige. Vinterstid vil finnmarkinger flest merke en nedgang i snømengde. Nedbør Fram mot år 2100 vil nedbørsmengden mest sannsynlig øke og den vil komme som regn. Vi vil få store lokale forskjeller, mest langs kysten. I følge RegClim 8 vil ekstremnedbør opptre oftere i hele landet. Langs kysten av Troms og Finnmark antydes mengder tilsvarende nåværende årsmaksimum å forekomme 2,5 3 ganger per år. Vind Dataene som angår vind er litt mer usikre enn det som angår temperatur og nedbør, men sannsynligvis vil ikke endringene være særlig store. En kan i Norge forvente opptil om lag 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling. Havstigning Grunnen til at havet stiger er økende havtemperatur og smelting av is på land og ved polene. Hittil har vi kun hatt tall for den globale havstigningen, og lite data for hvordan dette vil 8 RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden, omliggende havområder og deler av Arktisk ved en global oppvarming. Deltagende institusjoner: Meteorologisk Institutt, Institutt for geofag (UiO), Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen ved: Havforskningsinstituttet, Geofysisk institutt og Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling. Finansiert gjennom Norklima i Norges forskningsråd. Fylkes-ROS for Finnmark 12
14 påvirke norskekysten. Bjerknessenteret for klimaforskning har i oktober 2008 på oppdrag fra DSB ved klimasekretariatet utarbeidet en rapport over stigning i havnivå langs norskekysten. Tallene for kommunene i Finnmark ser slik ut 9 : Flo og fjære skyldes i hovedsak månens tiltrekningskraft, men også solen spiller en rolle. Omkring nymåne og fullmåne vil månen og solen ligge på en rett linje i forhold til jorden og trekke i samme retning, noe som gir ekstra høy flo, såkalt springflo. Dette er ikke den høyeste mulige vannstand, for i tillegg spiller værforholdene en betydelig rolle. Under værforhold med lavt lufttrykk (eksempelvis storm og uvær) vil havnivået øke som følge av redusert trykk mot havflaten. I tillegg kan sterk pålandsvind føre til at vannet langs kysten blir stuet opp mot land, og vi får stormflo. Sett i lys av stipulert havstigning, vil ekstraordinære værforhold (som springflo kombinert med pålandsvind), gi nye utfordringer for samfunn som fra før av ligger nært eksisterende havnivå. Økt forekomst av ekstremvær Definisjonen på ekstremvær er situasjoner der været er en fare for liv, helse, miljø og materielle verdier 10. Økningen i temperatur vil føre til et mer ustabilt klimasystem, noe som trolig vil føre til flere ekstreme værsituasjoner. Hendelser som i dag anses for å være ekstreme, vil sannsynligvis bli mer vanlig i de neste 50 årene. Vi vil måtte forvente en økning av de mest ekstreme nedbørs- og vindepisodene i Nord-Europa 11. I framtiden kan vi forvente at disse ekstreme værsituasjonene inntreffer opptil dobbelt så ofte. 9 Bjerknessenteret: Havnivåstigning. Estimat av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. 10 Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) Samfunnets sårbarhet overfor naturutløste katastrofer, DSB 11 Klimaendringer i Barentshavet. Harald Loeng. Rapportserie Norsk Polarinstitutt, nr Fylkes-ROS for Finnmark 13
15 Ising er et vinterfenomen som skyldes at sjøsprøyt fryser på installasjoner og skip på havet. Med økt vind og bølger om vinteren vil dette problemet sannsynligvis øke. Konsekvenser av et endret klima i Finnmark hva kan vi forvente? Det som er interessant i denne sammenhengen er konsekvenser i form av uønskede hendelser som har preg av å inntreffe plutselig, og som vil komme til å utfordre beredskapen, altså ikke de endringene vi kan observere over tid. Dersom klimaendringene slår til slik de er beskrevet til nå, vil beredskapen kunne bli utfordret i forhold til: Vassdragene vil i store deler av fylket få økt vannføring, særlig i vinterhalvåret. Tidligere isgang og et endret flommønster vil være mulige konsekvenser Økt forekomst av erosjon Flere ras kan gjøre at ferdselsårer må stenge oftere enn nå Hyppigere tilfeller av kloakkutslipp fra overløp gir økt risiko for at avløpsvann trenger inn i drikkevannsnettet. Hyppigere linjebrudd innen kraftforsyningen pga. store snøfall (tung, våt snø), ising, skred og flom. Dette vil gi større vedlikeholdsbehov, økte krav til beredskap og skjerpede designkrav for nye anlegg Økt havnivå vil gi større skader ved ekstremvær Økt turisme i kombinasjon med høyere frekvens av ekstremvær vil kunne føre til økt beredskapsbehov Vestlandsforskning publiserte i 2006 en regional klimasårbarhetsanalyse for Nord-Norge 12. Formålet med analysen var å vurdere variasjon i klimasårbarhet mellom kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Klimasårbarhet deles her inn i tre kategorier, framstilt i modellen under: 12 VF-rapport 4/06. Regional klimasårbarhetsanalyse for Nord-Norge. Norsk oppfølging av Arctic Climate impact Assesment (NorACIA) Fylkes-ROS for Finnmark 14
16 Naturlig sårbarhet er sårbarhet overfor naturlige prosesser som er påvirket av klimaendringer. Eksempel er skred, erosjon, flom etc. Samfunnsøkonomisk sårbarhet sier noe om samfunnsmessige egenskaper og prosesser som påvirker den lokale sårbarheten for klimaendringer. Her ligger også endringer i klimapolitikken (eksempelvis innføring av avgifter på utslipp) noe som gir grunnlag for å definere enkelte samfunn som dobbelt klimasårbare; altså sårbare overfor både klimaendringer og klimapolitikk. Eksempel på samfunnsøkonomisk sårbarhet er andel sysselsatte innenfor klimasårbare næringer, lengde på veinett etc. Institusjonell sårbarhet er i dette tilfellet den kapasitet lokale institusjoner har til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg klimaendringer. Eksempelvis om en kommune har nødvendig faglig kunnskap til å analysere klimautfordringene, og om de har tilstrekklig økonomisk grunnlag for å gjennomføre tilpasningstiltakene. Vestlandsforskning samlet inn data fra kommunene i de tre nordligste fylkene, sammenstilte indikatorene og veide institusjonell sårbarhet opp mot kombinasjonen av samfunnsøkonomisk og naturlig sårbarhet og rangerte kommunene ut fra en samlet lokal sårbarhet. Alle kommunene er vurdert i forhold til 22 indikatorer som favner om naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet. For 7 av indikatorene var det ikke mulig, på grunn av kunnskapsmangel eller datamangel, å beregne sårbarheten. Tabellen nedenfor viser oversikt over de antatt mest sårbare finnmarkskommunene i forhold til indikatorer knytta til naturlig sårbarhet 13 : Sårbarheitstema Indikator Naturleg sårbarheit Flaum km vassdragsstrekning prioritert for flaumsonekartlegging Antatt mest utsette kommunar 1. Alta 5. Kárásjohka / Karasjok 10. Deatnu Tana 11. Guovdageaidnu/ Kautokeino 12. Sør-Varanger Leirskred Tal historiske skadeskred 4. Porsanger Tørrsnøskred Tal historiske skadeskred 4. Loppa 5. Hammerfest Nordkapp Skred generelt Andel av riks- og fylkesvegane gjennom potensielt skredfarlig område Tettstadareal innafor potensielt skredfarlig område 2. Loppa 3. Loppa 5. Nordkapp 6. Alta Det understrekes i rapporten at resultatene er kommet fram gjennom en metode som er under utvikling. Videreutvikling av indikatormodellen, bedre datagrunnlag og ny innsikt i sammenhengene rundt klimasårbarhet vil senere kunne føre til en endret rangering av kommunene. Siden rapporten ble publisert i 2006, kan noe av datagrunnlaget være endret. Loppa kommune er i denne undersøkelsen den mest klimasårbare kommunen i Nord-Norge, med treff på 5 sårbarhetsindikatorer: Tørrsnøskred: Tall historiske skadeskred (5) Skred generelt: Del av riks- og fylkesveger gjennom potensielt skredfarlig område (2) 13 Nummereringen av kommunene viser til deres rangering i forhold til de 89 Nordnorske kommunene, som var gjenstand for Vestlandsforsknings undersøkelse av klimasårbarhet Fylkes-ROS for Finnmark 15
17 Skred generelt: Tettstedsareal innafor potensielt skredfarlig område (3) Levende lokalsamfunn : Folketallsprognoser (2) Levende lokalsamfunn : Arbeidsløshet (2) Institusjonell sårbarhet er noe en i kommunene kan gjøre noe med; ved eksempelvis å styrke proaktiv og reaktiv evne, kan en redusere klimasårbarheten i sin kommune. Ved en rekke instanser og fagetater pågår det nå et omfattende arbeid for å kartlegge sårbarhet og konsekvenser av et endret klima. Resultatene av arbeidet som nå pågår vil være svært nyttig for å etablere tiltak for å minske klimasårbarhet. Særlig vil dette være nyttig for kommunene. Allerede nå er kommunene Nesseby og Hammerfest med i forskningsprosjekt NORADAPT som er ledet av CICERO Senter for klimaforskning, og finansiert av Norges Forskningsråd. Samarbeidspartnere i prosjektet er Vestlandsforskning, Østlandsforskning og Meteorologisk institutt. Formålet med prosjektet er å kartlegge kommuners sårbarhet og utarbeide tilpasningsstrategier for hver enkelt kommune. Prosjektet varer fram til utgangen av Risiko og sårbarhet i Finnmark Finnmarks geografi, demografi, klima og klimasårbarhet er til en viss grad bestemmende for hvor sårbart fylket er når uønskede hendelser inntreffer. Svikt i kritisk infrastruktur, og da særlig strøm, er et svært sårbart område. Mister vi strømmen stopper de fleste funksjonene i samfunnet opp. Deler av strømnettet er gammelt og sårbart for klimaendringer. Mange kommuner i Finnmark har ikke gjennomført detaljerte ROS-analyser hvor sårbarhet og konsekvenser av strømbrudd er vurdert. Hos enkelte nødetater i Finnmark finnes det heller ikke nødstrøm. Kun tre kommuner i Finnmark har i følge kommuneundersøkelsen til DSB oppgitt at de har gjennomført ROS-analyser innen elektrisitetsforsyning i perioden For å redusere egen sårbarhet bør kommunene se nærmere på hvilke tiltak som kan settes i verk ved strømbrudd. Det er også kun tre kommuner som oppgir at de har en beredskapsplan for strømbrudd i kommunen. Kvaliteten på veinettet i Finnmark er på noen strekninger god, andre steder er kvaliteten mindre bra. Det trengs en grundig vurdering av veinettet i forhold til trafikksikkerhet, og i forhold til effekter av et endret klima. Økt forekomst av ekstremnedbør, flommer og ras vil gjøre veinettet mer sårbart. Store ulykker med masseskade har ikke inntruffet i Finnmark. Skulle uhellet være ute, har Finnmark begrensede ressurser, og må støtte seg på ressurser utenfra. Redningsarbeid i Finnmark kan være svært utfordrende, særlig dersom hendelsen skulle finne sted på vinteren med kulde og mangel på dagslys. En ulykke med masseskade vil ikke bare utfordre redningsmannskaper og sykehusene, men også kommunene. Det er derfor viktig med fokus på den helsemessige og sosiale beredskapen i kommunene. Samordning mellom etater som skal håndtere en hendelse er et kritisk punkt i håndteringen av en hendelse; mange etater er involvert, men planverk, rutiner og oppgavefordelinger er ikke godt nok kjent mellom aktørene, noe som kan få konsekvenser for håndteringen av krisen. Hvor er det trygt å bygge og bo i Finnmark? Rutinene for systematiske ROS-analyser i kommunene i fylket er stedvis mangelfulle eller fraværende. Med klimaendringer kan en Fylkes-ROS for Finnmark 16
18 oppleve ras og flom der det ikke har vært ras eller flom tidligere, ekstremvær kan opptre oftere og konsekvensene kan bli mer alvorlige enn tidligere. Kommunene er ansvarlige for å gjennomføre risikovurderinger i forhold til utbygginger. Et nytt lovforslag om kommunal beredskapsplikt er nå ute på høring 14. Her skjerpes kravene til ROS-analyser både i forhold til arealplanlegging og krisehåndtering. Datatilfanget innen samfunnssikkerhet og beredskap er økende. Dette gjelder særlig innen klimaforskningen. Statlige etater arbeider også for å redusere sårbarhet i forhold til å utrede konsekvenser og se på samarbeidsforhold ved større hendelser, eksempelvis ved pandemi og atomulykker. Implementering av nye GIS-løsninger kan være et tiltak som kan bidra til å redusere sårbarhet. Ett eksempel på dette er Nordatlas, som er et samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Sametinget 15. Her legges det ut datasett som skal være et hjelpemiddel for planleggere og saksbehandlere i fylket. Fylkesmannen håper at kommunene og andre etater og instanser nyttiggjør seg dette i sine analyser og beredskapsplanverk for å redusere sårbarheten i fylket og i egne kommuner. Restrisiko og beredskap Uønskede hendelser kan til en viss grad forebygges, men det vil alltid være en restrisiko. For å håndtere hendelser trengs gode beredskapsplaner og en adekvat beredskap. For å lage gode planer bør man ha en ROS-analyse i bunn. Selv om alle kommunene i Finnmark har en plan for kommunal kriseledelse er ikke alle disse bygd på en lokal ROS-analyse. Kommunene bør ha oversikt over trusselbildet lokalt, sette i verk tiltak, lage planer og dimensjonere sin beredskap deretter. 70 % av alt arbeid ved krisehåndtering handler om informasjonshåndtering 16. Det er svært viktig at dette punktet kommer med både i ROS-analyser, som tiltak og at beredskapen på området øves. Ikke minst er det et sentralt punkt at den enkelte instans har kjennskap til hvilke felt de har et informasjonsansvar på, og at dette er kjent med de etater de samarbeider med. 14 Justisdepartementet, juni 2008: Høring: utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskytelsestiltak og Sivilforsvaret. 15 Se 16 DSB:Sammen om krisa! Om informasjonsberedskap i regionale kriser. Fylkes-ROS for Finnmark 17
19 Kapittel 3 Svikt i kritisk infrastruktur Definisjonen på kritisk infrastruktur er gitt i NOU 2006:6 Når sikkerhet er viktigst. Her heter det at: Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Det skilles mellom kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget som utarbeidet NOU 2006: 6, satte opp skillet mellom disse på denne måten: Kritisk infrastruktur Kraftforsyning Telekommunikasjon Vann og avløp Transport Olje og gass Satellittbasert infrastruktur Kritiske samfunnsfunksjoner Bank og finans Matforsyning Helse-, sosial-, og trygdeytelser Politi Nød og redningstjeneste Kriseledelse I ROS-analysen oppfattes det naturlig å fokusere på kritisk infrastruktur som ved svikt vil være årsak til at det oppstår svikt i kritiske samfunnsfunksjoner. Felles for all kritisk infrastruktur er at ved alvorlig svikt vil det raskt kunne oppstå massive forstyrrelser i samfunnet. Svært mange av samfunnets vitale funksjoner stopper opp. I Fylkes- ROS for Finnmark har vi valgt å fokusere på tre områder som analyseres nærmere i dette kapitlet: kraftforsyning, telekommunikasjon og transport/vei. Analyse av vann og avløp er delvis dekket opp gjennom analyse av drikkevann i forhold til drikkevannsforskriften i kapittelet om sykdommer som rammer mennesker (kapittel 6). I Norge er tilgangen på råvann såpass rikelig at det sjelden utgjør noen begrensninger for vannforsyningen 17. Olje og gass er en egen del av Fylkes-ROS for Finnmark. I 1998 ble telemarkedet avmonopolisert i Norge, og deler av kraftforsyningen ble deregulert på begynnelsen av 1990-tallet. Flere av de tjenestene som baserer seg på kritisk infrastruktur blir nå utviklet ut fra rene kommersielle kriterier. Dagens nett for mobiltelefoni er eksempelvis ikke laget for å møte store sikkerhetsutfordringer, men for å gi en tilstrekkelig leveringskvalitet i hverdagen 18. Staten og andre må i stigende grad forholde seg til private aktører i beredskapsarbeidet, noe som er en stor utfordring i beredskapssammenheng. I 17 Folkehelseinstituttet; Leveringssikkerhet i vannforsyningen 18 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI): FFI-fakta, mars 2006 Fylkes-ROS for Finnmark 18
20 tillegg skjer det en sterk spesialisering, og drift av tjenester som ligger utenfor virksomhetenes kjerneområde blir satt ut til andre leverandører. Kritisk infrastruktur eies i økende grad av private aktører, og det er kun systemeierne som vil ha god nok kompetanse til å se hvordan sårbarhet kan reduseres. 3.1 Svikt i kraftforsyningen Kommuner som kan bli berørt: Alle Beskrivelse Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket pr innbygger er rundt ti ganger høyere enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes blant annet mye kraftkrevende industri, og at elektrisitet er en mer vanlig kilde til energi enn i andre land. Husholdninger i innlandsfylkene på Østlandet, Nord-Norge og Trøndelag har høyere energiforbruk enn landsgjennomsnittet, dette på grunn av kaldere klima 19. Kraftforsyningen i Norge er et integrert sammenbundet system av sentralt, regionale og lokale nett. Statnett er systemansvarlig for kraftforsyningen i Norge, men har ikke ansvar for energidekningen. Produksjon av kraft og kraftomsetning er markedsbasert. I Finnmark har vi 7 kraftselskap som hver har sitt konsesjonsområde. De respektive selskapene har ansvar for sine regionale og lokale nett og har leveringsplikt innenfor sitt konsesjonsområde. Statkraft og Pasvik Kraft er de største produsentene og i tillegg eier og driver de øvrige 6 kraftlagene mindre produksjonsanlegg. Det er etablert 2 vindmølleparker; en på Nordkynhalvøya og en på Havøygavelen i Måsøy kommune. For forsyning til Snøhvitfeltets LNG-fabrikk er det etablert et eget gasskraftverk. Sentralnettet kommer inn i Finnmark i vest over fylkesgrensa fra Troms fylke og har utstrekning til Kirkenes i øst. Sentralnettet har nedtransformeringer til regionalt nivå i to lokasjoner i Vest-, en i Midt- og fire i Øst-Finnmark. De største produksjonsenhetene er tilknyttet sentralnettet. Sentralnettet har videre forbindelse til Finland og Russland i henholdsvis Varangerbotn og Pasvik. Med sine mange tilknytningspunkt og begrensede kapasitet har sentralnettet i Finnmark struktur som et regionalnett. Det har imidlertid funksjon som sentralnett og er svært viktig for å opprettholde stabil forsyning i fylket. Finnmark har i dag positiv energibalanse over året. At de største produksjonsenhetene er elvekraftverk med redusert vinterproduksjon gjør at det jamt over er effektunderskudd i vinterperioden. Det gjør at driftsforstyrrelser og hendelser utløst 1000 km lengre vest og sør og som begrenser eller stopper energiflyten inn til Finnmark kan få store konsekvenser for forsyningen i fylket, som for eksempel under stormen Narve. Utenlandsforbindelsene til Russland og Finland bidrar til energi og effektdekning, men har begrensninger. I forbindelse med Fylkes-ROS ble det gjennomført en spørreundersøkelse i kommunene. Svikt i strømforsyningen er den uønskede hendelsen som har inntruffet oftest. Årsakene som oppgis er værmessige forhold og brann. Forsyningssikkerhet er sikkerhet mot avbrudd. Kraftforsyningen til Finnmark og nærliggende områder oppfattes som ustabil og utsatt under ekstreme værforhold. Sårbarheten er økende i og med at infrastrukturen delvis er av eldre årgang og vi kan forvente et endret klima som vil være en ytterligere belastning på denne strukturen ved ulike tidspunkter dersom ikke noe blir 19 Data fra SSB Fylkes-ROS for Finnmark 19
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerBjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.
1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerNasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er
DetaljerHelhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerSamfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?
Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerVeiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen
Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerOmrådereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I
Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres
DetaljerEnergiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE
Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen
DetaljerForord. Bodø, Hill-Marta Solberg
1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse
DetaljerHelhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerHordaland Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer. 23. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell
FylkesROS Hordaland 2009 Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer 23. oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning:
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerSamfunnssikkerhet i arealplanleggingen
Dagskurs nov. 2014 Norge digitalt Nordland Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - hva sier plan- og bygningsloven? - risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - sjekkliste Karsten Steinvik, seniorrådgiver,
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerHva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet
DetaljerOppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerVedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15
Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4
DetaljerForsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv
Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes
DetaljerVarslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB
Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerVestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN
Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS VIV er ett interkommunalt selskap som leverer drikkevann til de10 kommunene Sandefjord,
DetaljerEr Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?
Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En
DetaljerKraftoverføring og elektronisk kommunikasjon
fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerRevisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune
Arkivsak-dok. 19/06632-1 Saksbehandler Lise-Lotte Torp Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.09.2019 Bystyret 2015-2019 26.09.2019 Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerFylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell
FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder
DetaljerROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver
ROS Trøndelag Selbu 16. oktober 2018 Henning Irvung seniorrådgiver https://tv.nrk.no/serie/valkyrien Styringsgruppe Dag Otto skar, Mari Mogstad, Gerd Janne Kristoffersen, Odd Inge Mjøen Prosjektleder Henning
DetaljerGIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven
GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som
DetaljerHvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?
Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerFelles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør
Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerFylkesROS Østfold Rammer for prosess
FylkesROS Østfold 2017 Rammer for prosess 2016-2017 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og
DetaljerRisiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske
DetaljerStrømbrudd i kommunen som varer i flere dager
Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm
DetaljerEn nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB
En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.
DetaljerAnalysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.
Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner
DetaljerFagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerBeredskapsseminar 2014
Beredskapsseminar 2014 Elisabeth Danielsen 12. og 13. februar Akkerhaugen Orienteringer oversikt Dag 1 Administrativt Kommuneundersøkelse «Selvangivelsen 2013» FylkesROS Handlingsplan Øvingsnettverk Krisekommunikasjonsnettverk
DetaljerFylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?
Beredskapskonferanse Thon Nordlys, Bodø 11. og 12. desember 2018 Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles? Karsten Steinvik,
DetaljerROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato:
ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato: 30.10.2015 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse
Detaljer1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.
Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger
DetaljerKommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet
Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerNy lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerAUGESTADVEIEN 3 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
0217-2013010 Plannavn Plantype: Detaljregulering Arkivsak: 15/3919 Planvedlegg nr.: 4 Analyse utført av: Datert: 16.09.2015 1. Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerJustert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1
Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging 05.01.15 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, ROS ANALYSE 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3
DetaljerKlima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk
Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerBortfall av elektrisk kraft
Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,
DetaljerByborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse
ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerDialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver
Dialogkonferanse Overvann som samfunnsutfordring - fra strategi til handling Guro Andersen seniorrådgiver 18. juni 2019 Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015
ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerFylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.
Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerFORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7
Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen
ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, skal det ved utarbeidelse av alle planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerGIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerSikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet
Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet
DetaljerFylkesROS for Finnmark
FylkesROS for Finnmark RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR FINNMARK 2014-2017 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1 Innledning... 4 1.1 Mål for FylkesROS i Finnmark... 4 1.2 Sentrale begreper... 4 1.3 Risikovurderinger
DetaljerVelkommen til Fagseminar om Klimatilpasning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef
Detaljer