Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 14 Nummer 1 Mars 2010

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 14 Nummer 1 Mars år med fjellvett! Så tidlig som på 1920-tallet startet Norges Røde Kors med tiltak for å sikre tryggheten for folk som gikk på ski i fjellet. 90 år etter er opplæring og forebyggende arbeid i fjellvett like aktuelt. 330 skvadronen kurses av Tromsø Røde Kors Hjelpekorps side 12 Hjelpekorps på tvers av landegrensene, samarbeid med Cuba og Libanon side 20 Finnsnes Hjelpekorps, et lite korps med stor aktivitet side 28

2 Innhold Når minuttene teller 4 Vinterfestival for barnas Røde Kors (BARK) 6 Et område i vekst, stor vinterøvelse i Sikkilsdalen 8 Røde Kors informasjonssentral på Gol 9 Rustet til vintertjeneste 10 Tromsø lærer opp redningsmannskaper 12 Ettersøkingsledelse Vinter i Åseralsheiene 14 ORKH hjelper til på Prøve-VM i Kollen 15 Kurs, seminar og samlinger Hva skjer med Hjelpekorpsstrategien? 18 Blodig alvor 19 Internasjonalt samarbeid 20 Stolt og rørt over prisutdelingen 24 Røde Kors Førstehjelp AS 25 Hva skjer med Nødnett? 27 Korpsstafetten: Finnsnes Røde Kors Hjelpekorps 28 Hvem svarer på hva? 30 Severin Suveren i ny drakt Hvem husker ikke alle de utallige påskene med kvikklunsj og appelsin i sekken labbene i føttene til mor og far. Kvelden besto av Roald Øyens påskenøtter og NRK viste rett som det var en artig fyr som gjorde alt mulig galt i fjellet. Men han klarte seg alltid flaks? Med Severin Suveren fikk vi prentet inn viktigheten av å si ifra hvor vi går, ha med ekstra tøy i sekken, ikke legge ut på langtur uten trening, lytte til vær og føreforhold og for all del alltid ha kart og kompass i sekken. Severin begynner å dra på årene, men det vil ikke si at budskapet om å ha vett i fjellet er utdatert. Hvert år må flere hjelpekorps ut for å hente eller lete opp påsketurister som ikke har lært av Severin. Fjellvettreglene strekker seg lenger tilbake enn NRK tv-kanalens glansdager. Alt på 1920-tallet startet Norges Røde Kors med tiltak for å sikre tryggheten for folk som gikk på ski i fjellet. Bakgrunnen var alvorlig nok: Stadig flere folk som ikke var fjellvante dro til fjells og satte livet til fordi de gikk tynnkledde, manglet orienteringsevne og annen nødvendig kunnskap om naturen. Fra slutten av 1940-åra ga den såkalte «Fjellsikringsnemnda», som var satt sammen av folk fra 20 organisasjoner blant andre Norges Røde Kors, Den Norske Turistforening og NSB, ut årlige brosjyrer om hvordan folk skulle oppføre seg i fjellet. Brosjyrene ble distribuert til gjester på hotell og pensjonat i fjellet, samt blant reisende på jernbanestasjoner og til skoleelever. Påsken 1967 omkom hele 18 personer i påskefjellet. I etterkant av denne påsken satte Christine Ursin Steen Lunde Redaktør Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Kampanjen «Aksjon fjellvett» med mottoet «Velkommen til fjells men ta ansvaret selv» ble lansert. Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og man fikk spredd kunnskap om fjellvett gjennom media og trykksaker. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, selv om enkelte kritiserte organisasjonene for å skremme folk fra fjellet. Siden den gang har de samme fjellvettreglene fått mang et utseende og i dag kan du få de i en hendig liten brosjyre som ikke er større enn en fyrstikkeske. Denne har du garantert plass til i sekken, og det har påsketuristene og! Påsken 2010 skal vi igjen fokusere på viktigheten av å te seg riktig i fjellet, og vi oppfordrer med dette alle hjelpekorps til å skaffe fjellvettreglene fra Røde Kors butikken i god tid for å ha med på påsketjenesten. Dere kan jo for eksempel stå i løypa og dele ut appelsiner samtidig som dere deler ut fjellvettreglene. På den måten får påsketuristene både noe innad i både mage og hjerne for ikke å glemme hjerte... og det er det dere i Røde Kors Hjelpekorps som står for! God Påske alle sammen og nyt et blodferskt nummer av Hjelpekorpsbladet i solveggen! 2

3 Kjære Hjelpekorpsvenner! De fleste årsmøter er gjennomført og derfor vil jeg benytte anledningen til å ønske alle nyvalgte ledere rundt hele landet velkommen som tillitsvalgte i Norges Røde Kors Hjelpekorps. Jeg håper å treffe flest mulig av dere på korpsledersamlingen helgen mai i Bergen. Påsken står for døren og mange hjelpekorps har de siste ukene hatt forberedelser til den årlige påskevakten. Dette er en tradisjon i mange av hjelpekorpsene rundt om i landet, og de fleste av våre distrikt har egne distriktssentraler. Landsrådet vil som vanlig være lokalisert på Golsfjellet hvor vi også i år vil bemanne Norges Røde Kors sin informasjonssentral. Påsken er en tid hvor hjelpe korpset historisk sett har fått mye fokus fra media, og vi prøver å være bevist på vår rolle som beredskapsorganisasjon. Dette betyr at vi må formidle at vi ikke bare er tilstede i påskefjellet, men at vi også har en betydelig beredskap knyttet til de bynære områdene og ikke minst til sjøen. For båtfolket så starter sesongen ofte med sjøsetting av familiens båt til påske. Og da er det viktig at alle våre korps som sokner til sjø er klar med sin tjeneste. I 2010 vil landsrådet satse på kompetanseheving i hjelpekorpsene. Det er utrolig viktig at folk prioriterer å reise på kurs, og at korpsene legger til rette for at dette kan skje. Det er ingen investering som er viktigere en den vi gjør når vi utdanner våre medlemmer. Scootere, biler, tilhengere, båter og radioer, ja nær sagt alt som har med utstyr å gjøre kommer etter utdanning. Hvis vi ikke har utdannet personell da trenger vi heller ikke alt utstyret, så jeg håper at alle handlingsplaner og budsjetter gjenspeiler dette. Landsrådet ønsker at alle som vil skal få delta på kurs. Det kjøres regionkurs over hele landet sam men med distriktenes egne utdanningsprogram. Prosjektet vannrespons vil fokusere spesielt på utdanning ved de fire etablerte ressurssentrene i året som kommer, slik at flere hjelpekorpsere kan få C og B kurs i vannredning. Hvorfor er utdanning viktig? jo fordi samfunnet stoler på at vi kan den jobben vi skal gjøre når alarmen går. Hvem skal reise ut for å redde de som har gått seg bort hvis ikke vi kan? Vi har et stort ansvar med å være forberedt! Det er dette det handler om når vi velger å være hjelpekorpsere. Vi er til for å kunne hjelpe til når det trengs. Og da må vi være forberedt best mulig til akkurat det. Vi har mange dyktige hjelpekorpsere rundt om i landet, og det er også grunnen til at vi kan være med å bidra med vår kompetanse ut over landegrensene. Ikke bare bidra men også i aller høyeste grad lære. I den anledning har vi vært på besøk hos Cuba Røde Kors og Libanon Røde Kors. Det er besluttet at vi skal sette i gang to program med utveksling av kunnskap mellom Norges Røde Kors Hjelpekorps og disse to landene. Det vil i første omgang bli gjennomført kurs her i Norge med deltagelse fra Cuba Røde Kors, og det er meningen at vi skal sende instruktører og veiledere fra Norge til disse landene for å hjelpe med kursgjennomføring der. Dette er et veldig spennende prosjekt som vil medføre at vi trenger flinke hjelpekorpsere som kan delta i dette arbeidet. Vi vil rekruttere personer som har gjennomført våre nasjonale kurs (A-sommer /vinter) samt skred og brattlende, og sist men ikke minst hjelpekorpsere med kompetanse fra Sjø/ Strand og elv. Så det er bare å melde seg på kurs så vil det komme spennende utviklingsmuligheter både Nasjonalt og Internasjonalt. Jeg ønsker dere alle en riktig god påske og lykke til med arbeidet utover våren. Vennlig hilsen Jahn Petter Berentsen Landsrådsleder Røde Kors Hjelpekoprs Om bidragsyterne i dette nummer: Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps. Yngve Tørrestad er tidligere medlem av Landsrådet og regionleder Øst. Han var mange år redaktør for dette bladet. Yngve jobber til daglig i NRK Østafjells. Elin Bratthole er medlem av Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps. Emilia Kongbäck er ansatt i hjelpekorpsteamet, som er Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps sitt sekretariat. Ingeborg Ørslien er medlem i Gausdal RKH. Rune M Bjørkheim er medlem i Sør-Fron RKH. Karina Spilde er d-rådsleder i Oslo RKH. Alfred Georg Klausen er med i ressursgruppe informasjon under landsråd for hjelpekorps. Silje Nilsen er journalist i bladet Vesterålen. Jahn Petter Berentsen er landsrådsleder i hjelpekorps. Henning A. Hellebust er tilrettelegger for beredskap og hjelpekorps i Sogn og Fjordane Røde Kors. Fredrik Aasebø er daglig leder i Røde Kors Førstehjelp AS. Renate Leiknes er korpsleder i Finnsnes RKH. HJELPEKORPS

4 Tema: Når minuttene Organisert redning vil ytterst sjelden være på plass etter et skred har gått. Det tar tid å mobilisere mannskaper og å frakte de ut til s kredområdet. Derfor er kameratredningen ekstremt viktig. Den har vist seg å redde menneskeliv ved flere ulike tilfeller... sist i Bjorli i vinter hvor skipatruljen og heispersonell ved Bjorli skisenter reddet livet til en ung gutt fordi de visste hva de skulle gjøre. Ressursgruppe skred har utviklet noen greie huskeregler i forhold til kameratredning. Kameratredning i Skred n Merk deg medrivings- og forsvinningspunkt n Hvor mange ble tatt? Hvor forsvant de? Hvor ble de ført? n Varsle redningstjenesten: Ring 112. n Hvis det ikke er mobildekning må du søke minst en halv time før du forlater skredet for å hente hjelp. n Prioriter søkeområde n Hvor er det mest sannsynlig å finne den skredtatte? n Hvor er medrivingspunkt, siste sett, forsvinning. n Skredbane, hindre, bakevjer, oppstuvning, skredtunge. n Hurtigsøk n Skaff oversikt. Gå raskt over hele skredet. n S/M på mottak. Se etter godt synlige gjenstander. n Rop og hør etter lyder. Se etter spor inn. n Søk med sende/mottaker (S/M). n Gå gjennom hele skredet, 30 meter avstand mellom søkene. n Gjenta flere gang hvis skredtatte har S/M. n Kjøres parallelt med hurtigsøk. Sjekk S/M-funn med sonding. n Grundig overflatesøk n «Manngard» over hele skredet. Se etter småtteri i overflaten. n Vær rask men også metodisk og nøye. Gjenta flere gang. n Søk med sondestenger n Opptil 6 personer pr søkelinje: handflate mot handflate. n Tre stikk for hvert «søk!»: mellom, til høyre og til venstre for føttene. Gå 75cm frem for hvert søk. Maks 2 meter dypt. Førstehjelp i Skred n Funn og utgraving n La sondestangen stå i funnet, bruk gjerne flere sondestenger for å bestemme kroppens posisjon. n Start graving på nedsiden av stangen, halvannen gang dybden, og grav på skrå frem mot tuppen av stangen. n Grav bredt nok til at to kan grave samtidig, la andre fjerne snøen de to fremste graver løs. n Grav frem rundt hodet først n Se etter luftlomme, dvs fravær av snø i nese/munn. n Finn og frigjør hodet og overkroppen først. n Kontroller luftveier n Hvis den skredtatte puster selv: Forsiktig videre fremgraving og frigjøring n Stabilt sideleie. Beskytt mot ytterligere nedkjøling. n Hvis den skredtatte er bevisstløs: Sørg for frie luftveier ved å løfte underkjeven frem og rette hodet opp i normalstilling. n Start hjerte/lungeredning 30:2 n Hvis den skredtatte ikke puster selv: Start med hjerte/ lungeredning umiddelbart. n 30 kompresjoner - 2 innblåsinger n Rask fremgraving. Fortsett til lege kan overta n Hindre ytterligere nedkjøling n Dekk til pasienten under fremgraving husk lue. n Fjern våte klær hvis enkelt mulig. Copyright Norges Røde Kors Hjelpekorps - Tor André Skjelbakken - torandre@me.com (GNU FDL) 4

5 teller Lå under snøen i 30 minutter «Den ene personen som ble tatt av snømengdene kom seg ut ved egen hjelp, mens mannen, som i følge lokalavisen GD, nettutgaven til avisa GD fra Molde, ble liggende i om lag 30 minutter før redningsmannskapene fikk han ut. Han var bevisstløs da han ble funnet, men skal nå være i rimelig god behold, opplyser politiet.» hentet fra NRK.no Fakta om saken: Den skredtatte ble funnet av mannskaper tilknyttet skisenteret (skipatrulje og heispersonell). Det var mye personell i skisenteret da det ble avviklet VM runde i Telemark denne dagen. Funn ble gjort under overflatesøk da ca cm av snowboardet l den savnede var synlig over snøen. Usikkert om dette ble gjort av kamerater eller av personell fra skisenteret. Fjellvett Værforholdene i fjellet endrer seg raskt og det er viktig å være forberedt på det. Derfor kan man aldri få understreket viktigheten av fjellvettreglene. I år blir disse en viktig del av påskekampanjen, og vi ønsker at dere alle skal vise påsketuristene hvor viktige de er når man skal på tur i fjellet! Legg ikke ut på langtur uten trening Du bør være godt trent før du legger ut på langtur i fjellet. Tren helst med sekk utenfor løype, og gjennomfør treningsturen selv om vær og føre er dårlig. Kanskje er det nettopp da du får den erfaringen du trenger til fjellturen. Fjellturens lengde må tilpasses din fysiske og psykiske form, din erfaring og det utstyret du har med. Meld fra hvor du går Mange turisthytter, hoteller og pensjonater har spesielle kasser der du kan legge skriftlig beskjed om hvor du har gått. Dette kan være til hjelp for rednings- mannskaper hvis det blir aktuelt. Vis respekt for været og værmeldingene En gammel regel sier at man alltid skal respektere en dårlig værmelding, men ikke ubetinget stole på godværsmeldinger. Uansett værmelding bør du være rustet mot været. Husk at selv frisk bris kombinert med sludd eller kulde kan gi forfrysninger. Værmeldingen gir ingen detaljerte varsler om alle de lokale værvariasjonene i våre fjellområder. Ta derfor hensyn til værvarslene også i tilgrensende strøk og følg selv nøye med i værutviklingen. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Når du ser uværet komme, eller det blir kaldere, bør du straks ta på deg godt med klær. (Ytterst en vid anorakk, lange vindbukser, vindvotter og et varmt hodeplagg.) Det er viktig at du gjør dette i tide! Stå med ryggen mot vinden og hjelp også de andre med å få klærne på. En vindsekk kan være til god hjelp. Lytt til erfarne fjellfolk Erfarne fjellfolk kan ofte gi deg opplysninger om skredfarlige steder, om vind- og snøforhold og om hvilken rute du bør velge. Bruk kart og kompass Ha alltid med kart og kompass, og lær deg å bruke det. Studerer du kartet før turen og tegner inn ruten du skal gå, har du lagt grunnlaget for en sikker gjennomføring av turen. Følg godt med på kartet også når det er klarvær og god sikt, så vet du til enhver tid hvor du er. Når været først tjukner til, kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor du står. Les kartet fremover, og merk deg punkt som du kan kjenne igjen. Stol på kompasset. Bruk kartmappe festet rundt halsen og livet. Et løst kart kan lett bli tatt av vinden. Gå ikke alene Går du alene, kan ingen gi deg øyeblikkelig hjelp eller få varslet redningsmannskaper hvis du har kommet i vanskeligheter. Vend i tide, det er ingen skam å snu Hvis du ikke er sikker på om du vil nå målet på grunn av dårlig vær eller føre, snu og gå tilbake. Forsøk ikke å trosse været, andre kan sette livet på spill under forsøk på å redde ditt liv. Legger du om turen, husk å gi beskjed til den hytta som venter på deg. Legger du ut på tur i friskt og usikkert vær, så gå helst mot vinden. Da er det lettere å gå tilbake. Spar på kreftene og grav deg inn i tide Sterk vind gjør påkjenningene større. Avpass farten etter den svakeste i følget, og unngå å bli svett. Hvis dere går bak hverandre i rekke, bør du stadig snu deg for å se at de andre følger med. Husk å spise og drikke ofte. Ved anstrengelser trenger kroppen mer drikke enn du føler behov for. For lite drikke og mat gjør deg slapp, og du kan miste motet. Vent ikke med å grave deg inn i snøen til du er utslitt, noen timer i en snøhule klarer du godt. En vindsekk kan også være et brukbart nødly. Den skredtatte ble gravd frem samtidig med at luftambulanse fra Dombås landet. Han var under snø i ca 20 minutter. Ved utgraving var han blå i ansiktet, men trengte ikke HLR og startet å puste normalt selv. Han var oppegående etter noen få minutter og gikk selv til ambulansen. Av Norsk Luftambulanse (NLA) sin lege ble han vurdert som legevakt pasient. Pasienten ble dimmitert av legevakten på Dombås etter kontroll ca 1,5 time etter utgraving. Det ble IKKE søkt med hjelpekorps i skredet, da ikke andre var savnet. Det ble søkt med redningshund da denne var med i helikopteret til NLA. Bjørn Midtskog HJELPEKORPS

6 På vestlandet skal man tidlig krøkes i fjellvett og vinteraktiviteter. Vossestrand RKH arrangerte helgen februar en vinterfestival for barn i alderen år hvor både snørekjøring og skredsøk sto på menyen. Vinterfestivalen er et samarbeid mellom Vossestrand som er et fjellkorps, og sjøkorpset Arna og Åsane sin ungdomsgruppe 13-16, som ved flere anledninger har arrangert aktiviteter for hverandre. Denne gangen var også selveste landsrådslederen til stede for å leke med barna. Vinterfestival for Barnas Røde Kors (BARK) Tekst: Elin Bratthole Foto: BARK, Vossestrand 33 barn i alderen år har i helgen ( februar) vært samlet på Vossestrand til lek og moro i et fantastisk vinterlandskap. Fra Arna og Åsane Røde Kors kom 21 barn og 3 voksne fulle av forventning og spenning til denne fredagen. På Vossestrand hadde Hjelpekorpset si BARK- gruppe gjort bakker og løyper klare til en helg full av lek og moro i puddersnø. 12 barn og et stort antall voksne var spente og klar til å vise hva de pleide å gjøre om vinteren. 4 snøscootere, sleder, tuber og lange tau stod oppstilt og bare ventet på spenningshungrige barn. Ski og staver kom i bruk ganske snart og det ble snørekjøring fra første stund. Moro å sitte på snøscooteren i full fart. 6

7 Små og store samlet til vinterfestival i Vossestrand. Selv landsrådslederen var med! Om fredagskvelden var over 40 stykker med og gikk i fakkeltog. Før alle samlet seg nede på skoleplassen hvor det vart det tent opp bål og gjort klar for grilling. Å få være ute, spise stekte pølser med pinnebrød og drikke kakao, er en fantastisk måte å avslutte dagen på. Helgen ble en perlehelg for liten og stor. Himmelen var blå og sola hang høgt hver dag. Sledeturer etter snøscooter, tuben har svingt fra side til side og snørekjøringen var kjempe gøy. Litt faglig innhold hadde hjelpekorpset fra Vossestrand også lagt opp til. Alle fikk være med å lære om skred og skredsøk. Sigurd Sundsvoll hadde demonstrasjon med lavinehunden «Tussi». Barn og voksne fikk se en flott oppvisning av hvordan hunden er til god hjelp å finne savnede etter snøskred. Sina og Amalie brukte to timer på å bygge en fin snøhule. I denne vart de få timer senere begravd, slik at alle fikk se hunden i aksjon. «Det var kjempegøy, men og litt spennende å bli gravd frem av en hund». barna ikke hadde slikt. Derfor hadde han og konen sett i gang med innsamling lørdagskvelden. Barna var ikke sene med å komme med kommentarer under utdelingen av disse: Får vi hvert vårt par? Jeg har aldri hatt slike sokker! Dette setter vi pris på! Tusen takk!! Ellen Raknes, Sven Erik Mjelde (Arna og Åsane Røde Kors) og Elin Bratthole, Hege R. Lundarheim (Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps) har vært ildsjeler bak denne Vinterfestivalen. I fjor sommer var Vossestrand på besøk til Arna og Åsane. Da var det sjø som var temaet. Mange gode ideer, lysten til å gjøre noe for de yngste i Røde Kors, og utvikling av godt vennskap mellom lederne er med på å prege samarbeidet mellom disse to foreningene. Avslutningskommentaren var: «Gleder oss til neste gang!!!» Medlemmer frå Vossestrand sin ungdomsgruppe Røde Kors Junior var med oss heile helgen. De har hjulpet oss med mange praktiske oppgaver og har tatt mange flotte bilder. Søndagen var det pakking og avreise som stod på programmet, men litt scooterkjøring var det likevel tid til. Vi fikk også celebert besøk denne siste dagen. Landsrådsleder for Hjelpekorps, Jahn Petter Berentsen, tok turen innom og var imponert over aktiviteten og arbeidet som blir lagt ned for å gi unge et slikt unikt tilbud. Spesielt moro syns han det er med den store interessen for å drive Hjelpekorpsrelaterte aktiviteter. Han fikk snakke med åringer som gleder seg til den dagen de kan kalle seg en ekte hjelpekorpser. Før barna fra Arna reiste hjemover fikk de hver sitt par gode strikkelabber. Scooterfører, Steinar Herheim (Vossestrand RKH korpsleder?) hadde fått med seg at mange av Hunden Tussi graver frem de tøffe ungene som lot seg grave ned. De andre ungene følger spent med og lærer litt om snøskred og hvordan søke i skred. HJELPEKORPS

8 Område Sør- Gudbrandsdal Et område i vekst, stor vinterøvelse i Sikkilsdalen Hjelpekorpsene i Sør-Gudbrandsdal har gjennomført tidenes største områdeøvelse i Oppland sin historie. Helga februar var 90 deltagere samlet til en kombinert vinterøvelse med både leteaksjon og skredsøk i Sikkilsdalen. Tekst: Ingeborg Ørslien, Gausdal RKH og Rune M Bjørkheim Sør-Fron RKH Foto: Gausdal RKH, Sør Fron RKH og Anton Bakken En stor gruppe spente hjelpekorpsere møtte opp fredagen på Åkremoen ca 12 km fra Sikkilsdalen. Derfra bar det innover med 29 scootere. Vel fremme i Sikkilsdalen ble deltagerne delt opp i grupper. De som skulle ha Vinter-C kurs hadde en gjennomgang på kart og kompass, samtidig fikk lagførere informasjon om geografi og eventuelle farer i området. De fire personene som skulle sitte i KO, fikk repetisjon i KO arbeid i tillegg til at de fikk utdelt ``casen`` til øvelsen neste dag. Lørdagen startet med en liten kjentmannsrunde for de som skulle rett på øvelsen. C-kurs deltagerne startet på en ringløype som besto av snørekjøring, snøhulegraving og søk i skred. I tillegg fikk de prøve ut et nytt moment, praktisk bruk av truger. Etter at C-kurset var ferdig, ble deltagerne herfra innlemmet i den store fellesøvelsen. Øvelsen besto av en reell leteaksjon med hovedfokus på lagledelse, kart og kompass og bruk av GPS. I tillegg fikk deltagerne øvd seg i pasientbehandling om vinteren. Søndagen stod en fullskala skredøvelse på programmet. Like før øvelsen kom Norsk luftambulanse på besøk og hadde en leksjon i hypotermi, et veldig interessant og aktuelt tema!! Skredøvelsen besto av søk i et reelt skred etter minst tre savnede personer. Det var observert skispor inn i skredet fra begge sider. Først ble det sendt inn 10 letemannskaper for å foreta et raskt overflatesøk. De fant to bevisst løse personer ganske fort, som måtte taes hånd om. Flere mannskaper kom til for å frakte pasientene ned fra det krevende rasområdet. Det ble brukt pulk, noe som både var fysisk tungt og mannskapskrevende. Etter litt tid kom luftambulansen inn med lavinehund fra Norske Rednings hunder. Den fant raskt en person som lå begravd på ca. 160 cm dybde. Pasienten var bevisstløs og mannskapene sørget for å ta godt vare på pasienten ved å hindre videre varmetap. Etter øvelsen fortalte piloten på luftambulansen litt om hvordan de samarbeider med Røde Kors Hjelpekorps under redningsaksjoner. Hvordan de ulike aktørene skal forholde seg til hverandre, og ikke minst hvordan vi tar ned helikopteret under landing. Dette besøket ga stor motivasjon og iver hos alle sammen. Helga ble avsluttet med evaluering på Sikkilsdalsetra. Vi sitter alle igjen med inntrykk fra en godt gjennomført helg, med flott vær, blide og flinke hjelpekorpsere, mye nyttig lærdom og evig vennskap på tvers av korpsene. 8

9 Røde Kors informasjonssentral på Gol Tekst: Christine Ursin Steen Lunde Hver påske flyttes Røde Kors sin informasjonsberedskap til informasjonssentralen på Gol. Sentralen er ledet av Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen og er bemannet av Landsrådet for Hjelpekorpset april. Informasjonssentralen vil hver dag forsøke å skaffe seg en oversikt over Røde Kors Hjelpekors aktivitet over hele landet. Det er derfor viktig at alle Hjelpekorps som blir utkalt på aksjon umiddelbart melder fra til sin distriktssentral (også om forvarsel), og at distriktssentralen rapporterer til informasjonssentralen på Gol. Distriktssentralene har ansvar for å holde lokal- og distriktsmedia i eget distrikt opp datert, mens informasjonssentralen på Gol håndterer alle riksmedier. Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver natt sover vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er det også minst en informasjonsansvarlig fra Landsrådet og en presseansvarlig fra kommunikasjonsavdelingen på sentralen. For andre året på rad skal Informasjonssentralen daglig oppdatere Røde Kors VG blog med oppdateringer fra Påskefjellet, og sende ut SMS til de som abonnerer på dette. Dette trengs det godt samspill med distriktssentralene for å få til. Fjellskikkprisen 2010 Hvert år har hjelpekorpset en påskekampanje for å sette fokus på fjellsikkerhet og beredskap, og i den forbindelse deles Fjellskikkprisen ut. Mange kandidater har blitt foreslått og vinneren vil få tildelt prisen under den årlige pressekonferansen rett før påske. Kontaktinformasjon til informasjonsentralen: Telefonnummer: E-postadresse: Golsfjellet@redcross.no Hvordan abonnere på Informasjonssentralens sms-tjeneste? Send sms til 2221 med kodeord paske (med a) Les oppdateringer fra påskefjellet hver dag på vår blogg HJELPEKORPS

10 Rustet til vintertjeneste Alle godkjente hjelpekorpsmedlemmer som skal utføre vintertjeneste (på snødekket mark) må godkjennes og følgelig gjennomgå grunnkurs for dette. Alle hjelpekorps som opererer under vinterforhold er etter lovverket til Røde Kors hjelpekorps pålagt å ha en ettersøkningsgruppe som behersker vinterforhold. Det handler om å ta «Vinter C». Tekst og foto: Yngve Tørrestad Det formelle navnet på kurset er «Ettersøkning redning vinter (C)» vanligvis betegnet som «Vinter C» som er det tidligere navnet på kurset. Vinter C er enkelt sagt en kunnskap i å redde folk når det er snø ute og samtidig være i stand til å ta vare på egen sikkerhet. Et slikt kurs er meget enkelt sagt «Fjellvettreglene i praksis». Målsetting og målgruppe I kursplanen står det om målsettingen: «Etter endt opplæring skal mannskapene til hjelpekorpset være i stand til å løse oppdrag gitt av politiet gjeldende ettersøking og enkle redningsoppdrag på vinterstid. Medlemmene skal også være i stand til å kunne utføre ulike typer vaktoppdrag under vinterforhold i regi av hjelpekorpset.» Om målgruppen står det: «Alle som har gjennomført ettersøking/redning barmark kan starte på opplæringen innen tillegg for ettersøkning/ redning vinter. Medlemmene må være fylt 18 år før de er ferdige med opplæringen og kan ta del i aksjoner. Medlemmene bør ha interesse for fagområdene som blir gjennomført.» Korpskurs Et C-kurs er et «korpskurs» altså et kurs som normalt arrangeres på korpsnivå. Korpsene kan selv avgjøre om de ønsker å gjennomføre undervisningen som et sammenhengende kurs, eller som kortere undervisningsbolker. Dette må tilpasses de lokale forholdene. Men, det er en del korps som har et begrenset antall medlemmer som skal gjennomgå denne opplæringen pr. år. Derfor er det blitt mer vanlig at flere korps slår seg sammen i ett distrikt og ofte lager kurs i samarbeid med distriktet. Distriktssamarbeid Det er også vanlig at distrikter samarbeider om distriktskurs («B-kurs»), som for eksempel distriktene i «Region øst» (Buskerud/Telemark/Vestfolk/Akershus/Oslo/Østfold). Der er det meget lang tradisjon med «regionkurs» på forsommeren. I fjor begynte region øst også med en samordning av vinterkursene. Og for å dra nytte av hverandre, ble også «Vinter C» lagt inn i kurstilbudet. Det var en klok avgjørelse, årets «Vinter C» i Region øst talte 27 deltagere. 38 var påmeldt, men noen falt fra innen kurset startet. 10

11 Kurs på Rjukan Årets vinterkurs i Region øst ble holdt med Rjukan fjellstue som utgangspunkt. «Vinter C» ble i sin helhet holdt utendørs. Deltagerne bodde i lavvo, laget sin egen mat og gjennomførte all undervisning ute under vinterforhold. - Det ble litt kaldt i lavvoen selv om det ble fyrt i ovnen, men det gikk veldig bra, sier noen av deltagerne. I ett av teltene fikk en av guttene heltestatus fordi han alltid våknet tidlig, sørget for varme i ovnen og en morgen kokte havregrøt til de andre i lavvoen. - Det var utrolig god mat på dette kurset, sier tre ivrige deltagere fra Røde Kors Hjelpekorps i Nome i Telemark. Maten tilberedte de selv, men når det som ble levert som utgangspunkt for måltidet var av god kvalitet, var resten en lek. Omfattende fagplan Hele fagplanen som blir gjennomgått er svært omfattende. Det vil ikke være riktig å nevne alt her. Som hovedelementer bør vi nevne for eksempel grunnleggende kunnskap og praksis i redning i skred, viktige friluftsferdigheter om vinteren som å gå på ski med oppakning på ryggen, fyre opp primus/stormkjøkken, kle seg riktig, overnatte i telt. Det inngår også gjennomgang og trening i redning, herunder søkemetoder, transport, provisorisk skikjelke, metode for redning av person som har gått gjennom isen. Kunnskap i kart og kompass er også med i fagplanen. Under årets vinterkurs i Region øst ble det samtidig arrangert «Snøskuter grunnkurs C», «Redning skred B» og «Ettersøkningsledelse vinter B». For uten deltagere fra distriktene i region øst, deltok også korpsmedlemmer fra Tynset og Grimstad. Selv om ikke alle fjellvettreglene inngår som praktiske øvelser i Vinter C, er flere av dem med i kursplanen som for eksempel kunnskap i å grave seg ned (i tide). Snøhule (nødbiuvak) var veldig populært. HJELPEKORPS

12 Tromsø lærer opp redningsmannskaper Forsvarets profesjonelle bruker hjelpekorpset når de skal utdanne sine redningsmenn. I uke 9 og 12 avholdt Tromsø Røde Kors Hjelpekorps kurs i «organisert redning i snøskred» for alle redningsmenn i 330 (seaking) og 337 (lynx) skvadronene. 15 deltakere fra den profesjonelle redningstjenesten deltok på hvert av kursene som varte fra mandag til fredag begge ukene. Tekst: Christine Ursin Steen Lunde Foto: Tromsø Røde Kors Hjelpekorps Dette er 3 gang vi avholder redningskurs for profesjonelle redningsmannskaper. I 2006 ble det avholdt redningskurs i bratt snø og is og i 2008 kurs i organisert redning i snøskred for redningsmenn i luftambulansen (Lufttransport AS), forteller Jan Grimsrud Davidsen. I tillegg har korpset hatt flere en og to dagers skredkurs for legene på 339 skvadronen (bell helikopter) på Bardufoss, fortsetter Davidsen, faglig kursleder. 330 SKV har nå mye raskere beredskap enn de tidligere har hatt, derfor skal de brukes mer aktivt i skredredningssammenheng. Alle redningsmenn skal derfor re-sertifiseres. For å bli bedre på rask beredskap til skredredning kontaktet de før jul Tromsø Røde Kors Hjelpekorps for å høre om vi kunne arrangere et slikt kurs for dem, avslutter Davidsen. 330 skvadronene fornøyd med samarbeidet - Vi benytter oss av Tromsø Røde Kors Hjelpekorps fordi Tromsø er et område som har mange skred i løpet av sesongen. Det er et svært skredutsatt område, sier Lasse Coucheron redningsmann i 330 skvadronen. - Tromsø miljøet er godt skolert og har en høy kompetanse på skred i nærmiljøet så gruppa er annerkjent i redningsmiljøet. Flere av instruktørene er også med i alpine redningsgrupper i Røde Kors og de er godt lokalkjent noe som er en klar fordel når vi har kurs, fortsetter Coucheron. Det er dermed ingen tilfeldighet at vi bruker Tromsø Røde Kors Hjelpekorps når vi skal utdanne våre redningsmenn. Og i tillegg er det gode treningsfasiliteter for øvelse med helikopter og på bakken, avslutter han. Redningsmenn fra 337 og 330 samlet med skredinstruktører og kurs-stab fra Tromsø Røde Kors Hjelpekorps Skredgruppe

13 SeaKing fra 330 skvadronen gjøres klar for søk etter S/M. Noen av temaene som ble gjennomgått på kurset: Tor André Skjebakken (leder ressursgruppe skred) instruerer redningsmenn fra 330 i RECCO-søk. n Gjennomgang av tiltakskort for «organisert redning i skred» n Fremgraving av skredtatte (V-utgraving) n Intro søk med analog S/M n Intro søk med digital S/M n Førstehjelp til skredtatte n Bruk av elektroniske søkemidler i skred (S/M og RECCO) n Søk med underhengene S/M n Søk etter flere skredtatte n Søk etter dypt begravde skredtatte (Pinpoint in a circle)/søk med RECCO n Skredfarevurdering: måling av bratthet; terrengformasjoner n Vurdering av terrengformasjoner fra helikopter og bakken (S/M står for sender/mottaker utstyr red.anm.) t Ragnar Glomseth i Tromsø RKH Skredgruppe instruerer redningsmenn fra 330 i S/M søk. HJELPEKORPS

14 Ettersøkningsledelse Vinter i Åseralsheiene, Vest-Agder Lagene på vei ut i tåke og løssnø. Tekst og Foto: Alfred Georg Klausen Vest Agder RKH Deltakerne på vinter-b i Åseralsheiene fikk brynt seg på orientering i tett tåke på vinterfjellet. I tillegg til at de fikk prøvd ut ulike ledelsesteknikker i søk, litt utstyrstesting, og en god del ulike søkemetoder. Ivrige tilhørere under teoriundervisningen. Torsdag 4.februar møtte 8 spente deltakere opp på Bortelid i Åseral for å være med på årets Ettersøkningsledelse Vinterkurs (Vinter-B). Litt over 3 dager med utfordringer både i klasserommet og ute i vinterfjellet var det som sto på plakaten. Sammen med resten av kursstaben hadde kursansvarlig Øyvind Andersen, D-rådsleder i Vest-Agder Røde Kors Hjelpekorps, lagt alt til rette for at det skulle bli en bra helg for de ivrige deltakerne. Den første kvelden gikk stort sett med til teori om ledelse og aksjonsarbeid, i tillegg til litt oppfriskning om hvordan man ferdes og oppfører seg til fjells. I tillegg ble deltakerne innlosjert på et av overnattingsstedene på Bortelid, med en egen gang hvor deltakerne ble lagt lagvis på rommene. Lagene ble fordelt allerede ved kursstart, og fikk tildelt hver sin veileder som fulgte dem resten av kurset. Ettersøkningsledelse Vinter er et kurs i ledelse av søkelag på aksjon. Dette betyr at deltakerne får en god innføring i ettersøkningsteori i klasse rommet, før de gjennomfører det i praksis ute i terrenget. Etter hvert som kurset skred fram ble de ulike deltakerne testet og prøvd i ulike ledelsesoppgaver, både inne i klasserommet med gruppeoppgaver og under øvelsene ute i terrenget. Hver deltaker fikk en oppgave de skulle lede sammen med laget, og ble rullert etter hva veilederne anså som gunstig. Undertegnede fikk være med for å overvære kurset på fredagen og deler av lørdagen, men gikk dessverre glipp av det de fleste gledet seg mest til, nemlig snøskredøvelsen på lørdagen. Da fikk kurset besøk av noen medlemmer fra Kristiansand og Oppland Turistforening (KOT) som ønsket å se hvordan Hjelpekorpset underviser og trener på søk og redning i snøskred. Men etter å ha kontaktet noen av kursdeltakerne i etterkant av kurset har jeg fått vite at skredøvelsen ble en suksess. Pedagogisk øvelse I motsetning til vanlig ble skredøvelsen gjort noe mer pedagogisk med stopp i øvelsen og forklaring om hva som er tankegangen bak de ulike elementene av selve øvelsen. Det være seg forskjellen på kameratredning og overflatesøk kontra mer grundige søk gjennom skredet med søkestenger. I tillegg fikk deltakerne demonstrert bruken av sender/mottakerutstyr. De 8 frammøtte deltakerne vendte hjem søndag ettermiddag med et gjennomført kurs bak seg, og noen erfaringer rikere. Kursleder Øyvind Andersen var særdeles fornøyd med at alle gjennomførte, og at hele kurset ble gjennomført uten de store endringene eller logistikkproblemene. Korpsene som var representert på kurset var Kristiansand RKH (x3) og Mandal RKH (x5). 14

15 ORKH hjelper til på Prøve-VM i Kollen Tekst: Karina Spilde (D-rådsleder i Oslo Røde Kors Hjelpekorps) Endelig er det tid for ny sesong i Holmenkollen, og hjelpekorpset gleder seg. Oslo Røde Kors Hjelpekorps har en årelang tradisjon med å være på vakt i Holmenkollen, og i mars måned skal vi være på plass tre helger ifm COC hopp, World Cup og World Cup Skiskyting. I skrivende stund er det et år til Ski-VM i Oslo. Dette blir det tredje Ski VM vi er med på. Prøve-VM 2010 arrangeres som en tradisjonell World Cup-helg i Holmenkollen 12. mars 14. mars, bortsett fra at det blir flere konkurranser enn vanlig. Det skal være ca 50 mannskaper på vakt, pluss flere ambulanser og snøscootere som skal bemanne sanitetsstasjoner i hopparena, på stadion og ute i løypene. Det blir nok lange dager for de fleste, men en folke fest med verdens beste utøvere er en opplevelse verdt å få med seg. Været og eventuell tåke får ikke hjelpekorpset gjort noe med, men vi skal uansett sørge for at det blir levert gode førstehjelpstjenester denne gangen også! HJELPEKORPS

16

17

18 Hva skjer med Hjelpekorpsstrategien? Tekst: Christine Ursin Steen Lunde Arbeidshefte Har arbeidet med implemen teringen av Hjelpekorpsstrategien stoppet opp? Hva skjer videre, og står resultatet i forhold til ressursbruk; personer, økonomi og tid som er brukt? For et år siden omtalte vi i Hjelpekorpsbladet oppstarten av arbeidet med denne implementeringen, her kommer fortsettelsen. Best på søk og redning fra fjord til fjell Hjelpekorpsstrategi Identifiseringsøvelse fra strategi til aksjon Hvordan utvikle deg og ditt distriktsråd Hvordan utvikle deg og ditt lokalråd Formålet med strategien er at hjelpekorpsene skal kunne etterleve de forventingene samfunnet har til oss. Det er Ole Gladsø sammen med ressursgruppe strategi som har stått i spissen for utviklingen av ny Hjelpekorpsstrategi. I 2009 ble mye av tiden fra ressursgruppen brukt på utvikling av verktøy som hjelpemidler i strategiarbeidet i tillegg til opplæring av veiledere. Verktøyene er laget med tanke på strategiarbeidet, men det har samtidig vært et klart mål for gruppen at verktøyene skal kunne brukes som hjelpemidler i en kontinuerlig virksomhetsstyring i utarbeidelse av lokale handlingsplaner. Nyttige verktøy - Hverken strategien eller verktøyene må bli målet i seg selv, understreker Ole Gladsø. Vår ambisjon er at strategien skal være styrende for aktivitetsplanlegging, og at verktøyene skal bidra til at denne planleggingen går lettere, som en naturlig prosess i et årshjul. Verktøyene skal samtidig hjelpe oss med å utarbeide tiltak som er enkle å gjennomføre, måle og rapportere resultater fra, fortsetter han. Fremdeles stort behov for opplæring - Det skal etter hvert bli naturlig å bruke strategiverktøyene i planarbeidet, men dette er noe som tar tid. Det er derfor naturlig at ikke alle D-råd eller lokalråd har kommet i gang ennå. Derfor vil det fortsatt være behov for opplæring, veiledning og at noen er pådrivere underveis i arbeidet i tiden fremover, understreker han. Alle distrikter har ikke fått opplært sine veiledere ennå, og noen distrikt trenger flere veiledere enn de som hittil er opplært. I 2010 satser landsråd for hjelpekorps i Norge stort på opplæring og kompetanseheving i korpsene. Korpsledersamlingen 2010 samkjøres med en samling for opplæring av nye strategiveiledere, en erfaringssamling for de veilederne som har kommet i gang, samt en samling for landsrådets ressursgrupper. - Her vil det være gode muligheter for erfaringsutveksling på tvers av korpsene, og i invitasjonen til opplæringssamlingen for nye veiledere, er det tatt høyde for distriktenes behov så benytt dere av denne muligheten, oppfordres det av Gladsø. - Storsamlingen er en god anledning til å sette strategien på dagsordenen, som et av de viktigste styrings verktøyene vi har fremover, men igjen; verktøyet er ikke selve målet. Avslutningsvis sier Gladsø at ressursbruken hittil står godt i forhold til de resultat som er oppnådd, både mht utvikling av verktøy og bruk av disse i det praktiske korpsarbeidet. Fellessamlingen for korspledere, ressursgruppe ledere og strategiveiledere finner sted i Bergen mai. Det vil bli sendt ut invitasjon på mail til hjelpekorpsene i disse dager

19 16 Lørdag 20. februar 2010 Blodig alvor HADSEL: Er du min type? spør Øksnes Røde Kors. Blodbanken på Stokmarknes sykehus trenger flere blodgivere, og foreninga har tatt initiativ til en regional vervekampanje. S I L J E N I L S E N s i l j b l v. n o «Tapperom», står det på døra til Blodbanken på Stokmarknes sykehus. Uten å nøle forsvinner hun inn, Marita Annfinnsen fra Øksnes, for å gi bort nær en halv liter livsviktig væske. Jeg har selv fått blod, og vet hvor viktig det er, sier Annfinnsen, som ikke lar seg distrahere av at bioingeniør Anders Lauritzen stikker hull på henne. Trenger flere Røde Kors har på nasjonalt nivå benyttet valentinsdagen 14. februar til å sette i gang en nasjonal kampanje for å skaffe landet flere blodgivere. Blod kan ikke lages, det må gis, minner foreninga om, og blodgiversituasjonen i Norge er ikke god nok. I dag er det ifølge Røde Kors cirka blodgivere i landet, og det burde vært i alle fall flere. Også på Stokmarkens sykehus trengs flere blodgivere: Blodbanken ønsker 100 nye blodgivere. Fem minutter Tilbake til tappestolen. 450 milliliter blod blitt tappet ut av Annfinnsen i løpet de drøyt fem minuttene som har gått. Det er rundt 15 prosent av blodet, forteller Lauritzen. En voksen person har normalt mellom 4 og 5 liter blod i årene. For å veie opp for væsketapet forsynes Annfinnsen med en flaske brus, som hun må få i seg mens hun tappes. Et lite stikk. Blodgiver Marita Annfinnsen har selv fått blod, og vet hvor viktig det er. (Foto: Silje Nilsen) Blodposen kobles av, og sendes deretter til laboratoriet, der den sentrifugeres og hvor blodet «deles opp» i forskjellige blodkomponenter. Deretter fryses det ned, og i løpet av 2 til 3 dager er det klart til bruk. Bør ha 60 enheter Holdbarheten er 35 dager, og Blodbanken på Stokmarknes har i dag rundt 60 enheter i fryseren, fordelt på ulike blodtyper. Det bør ligge på 60 enheter, men av og til havner vi nede på 35 til 40, forteller fagansvarlig for Blodbanken, Dorit Holdø. Trenger alle typer Det er spesielt blodgivere med blodtype 0, både rhesus minus og rhesus pluss, Holdø ser at det er behov for, men alle kan melde seg som blodgivere. Hva kreves for å bli blodgiver? Du må i utgangspunktet være frisk, sier hun. Aldersgrensen for å melde seg som blodgiver er 18 til 60, Å gi blod er å hjelpe andre. Øksnes Røde Kors og Blodbanken på Nordlandssykehuset Vesterålen drar nå i gang en vervekampanje. Bak ser vi John Lien, Jostein Johansen, Magne Mortensen, Ole Wallstad, Anders Lauritzen og Dorit Holdø. Foran: Marita Annfinnsen, Anita Annfinnsen og Janne Dreyer. (Foto: Silje Nilsen) men er du først blitt blodgiver, kan du gi til du er 70. Smitte På grunn av smitterisiko må alle blodgivere fylle ut et spørreskjema med til dels personlige spørsmål. Reglene er myket noe opp de siste årene, spesielt i forhold til reiser. Men utsetter du deg for smitterisiko, som ved å skifte seksualpartner, ta piercing, tatovering og lignende, er karantenetida et halvt år, forteller Holdø. Vervekampanje Øksnes Røde Kors har på eget initiativ tatt på seg å verve blodgivere i Vesterålen, og torsdag formiddag besøkte en gruppe fra foreninga Holdø og Blodbanken for å få informasjon og for å planlegge vervekampanjen. Å gi blod er å hjelpe andre. Vi håper å komme i gang så snart som mulig, sier John Lien, som selv har vært blodgiver i 10 år. Holdø både tror og håper at pågangen blir stor, og forteller at Blodbanken vil gjøre sitt beste for å ta imot alle. De må ikke miste motet hvis det tar tid etter at de har meldt seg, sier hun, for Blodbanken har ikke kapasitet til å ta imot alle nye på en gang. Bengt Eidem kommer I tillegg til at Øksnes Røde Kors blir å finne på stands rundt i Vesterålen i tida framover, blir det i løpet av mars også foredrag med den kjente beinmargs-mottageren og politikeren Bengt Eidem. 9. mars blir det foredrag med Eidem på Sortland, forteller Holdø. Er du interessert i å gi blod kan du kontakte Blodbanken, eller registrere seg på Kronerulling for tappestol HADSEL: Blodbanken på Stokmarkens sykehus har i dag bare én godkjent tappestol, og Øksnes Røde Kors setter nå i gang en kronerulling for å få kjøpt inn en til. En stol koster cirka kroner, og vil gjøre arbeidet mye mer effektivt, fordi det vil gjøre at flere kan gi blod samtidig. Vi som kommer fra Øksnes kan kameratkjøre i én bil, og i løpet av en time kan vi alle ha gitt blod, sier John Lien, som håper bedrifter og privatpersoner vil bidra. Donasjoner kan settes inn på Øksnes Røde Kors sin konto: Det er viktig at bidrag merkes med «Tappebenk». HJELPEKORPS

20 Libanon Tekst: Emilia Kongbäck og Jahn Petter Berentsen Foto: Jahn Petter Berentsen og Endre Grønlund I 2005 var 2 representanter fra Libanon Røde Kors deltagere på fjellredningskurs i Hemsedal. Dette besøket skulle vise seg å bli grunnlaget for et godt samarbeid de to hjelpekorpsene imellom. I 2007 var en representant fra Norges Røde Kors Hjelpekorps og hadde kurs i snøscooterkjøring for libaneserne. Et samarbeid mellom Norges Røde Kors og Libanon Røde Kors var i gang. Samarbeidet innebar både opplæring av instruktører fra Libanon Røde Kors innenfor fjellredning (metoder innenfor krevende lende og skredredning) og snøskuterkjøring. Instruktørene som ble lært opp den gangen tok med seg kunnskapene hjem og har lært opp andre interesserte medlemmer i Libanon Røde Kors. Libanon har en økende tilstrømning av turister som ønsker å stå på ski og kjøre snøskuter, mange helt uten erfaring med snø og fjell. Per i dag er medlemmene i Libanon Røde Kors meget dyktige i avansert førstehjelp og de står i stort sett for hele ambulansetjenesten i Libanon. Landet har en konfliktfylt historie og som ambulansepersonell er det nødvendig med kunnskaper om hvordan håndtere våpenrelaterte skader. To felter der de på den andre siden mangler kunnskap og kapasitet, er avansert fjellredning og ettersøkning og det er noe Hjelpekorpset i Norges Røde Kors kan hjelpe dem med å utvikle! Libanon Røde Kors demonstrerer redning i krevende lende. Derfor har samarbeidet fortsatt å utvikles de siste to årene. I mai 2009 drog Henrik Bøe (da landsrådssekretær), Endre Grønlund og Arild Himle (kursleder Finsekurset) (frivillige fra Hjelpekorpset og eksperter innenfor redning i krevende lende respektive skredredning) til Libanon for å gjøre en feltstudie og kartlegge behov for opplæring og organisasjonsutvikling. Det var interessant å se hvor mye de hadde lært i Hemsedal i 2005 for så og ha videreført til sin egen redningsgruppe. Under besøket fikk våre norske representanter møte representanter fra denne gruppen og ulike ambulansestasjoner i fjellområdene. Libanon Røde Kors har ønsker om i første omgang å etablere en stasjon/hytte i det mest besøkte området, Målet for den første utdanningen er å utdanne ambulansepersonell i fjellredning for når det kreves og kunne sikre rask respons. Under høsten har en norsk delegat vært plassert i Libanon og jobbet dedikert med dette prosjektet, men har nå blitt erstattet av en lokalt ansatt. Det er ønskelig at dette skal være et prosjekt som går begge veier - det vil si at rådgivning og kompetanseoverføring går begge veier. Vi ønsker å bidra i prosjektet med rådgivning og kompetanseoverføring, men på sikt kan prosjektet utvikles slik at også hjelpekorpset får kunnskaper i fagområder der vi har mangler. Her i Norge skal det nå settes sammen en referansegruppe bestående av frivillige som kan bidra med anbefalinger til fjellredningstjenesten i Libanon. Til å begynne med er dette et samarbeid som går over tre år, så får vi se hva dette kan utvikles til. 20