FOR MANGE DROPPER UT AV HELSEFAG SIDE 10. Rådmenn på topp lederkurs SIDE 32 Tar utdanning med stipend fra Fagforbundet SIDE 4.

Transkript

1 Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJON KONTOR < SEKSJON OG ADMINISTRASJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet FOR MANGE DROPPER UT AV HELSEFAG SIDE 10 Rådmenn på topp lederkurs SIDE 32 Tar utdanning med stipend fra Fagforbundet SIDE 4

2 INNHOLD Reviderer utdanning for helsesekretærer Dagens helsesekretærer mangler kunnskap i grunnleggende ferdigheter, ifølge arbeidsutvalg som reviderer helsesekretærenes utdanning. Kjenner faget sitt Norge trenger flere fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning, viser en rapport. Møt voksne fagarbeidere som stortrives som deltidsstudenter ved høgskolen. Foto: Titti Brun 4 Fra reklame til omsorg 10 TEMA: Frafall i helsefag 16 Prøysen i hundre 18 I kø for et sted å bo 20 PORTRETTET: Sara Bell KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Sti for øye 46 Fikk kreft etter et liv i giftig røyk 48 EU til kamp mot sosial dumping 60 Israelske raketter drepte kvinner og barn FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Advarer mot kommunereformen 38 Seksjonslederen 51 Debatt 54 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 56 Oss 60 Kryssord 61 Gullfeber og Petit 62 ETTER JOBB: Kunstreisen 64 EN AV OSS: Balsam for hår og sjel Tema VELGER VEKK HELSEFAG Hjertevarm og høyrøstet 20 Sara Bell var opprører, anarkist og husokkupant. I dag er hun fagforeningsleder, barnevernsarbeider og tobarnsmor. 10 Foto: Helge Hansen Topplederprogram for rådmenn Fagforbundet har opprettet et topplederprogram for å øke bevisstheten rundt rådmannens rolle som forvalter av samfunnstjenester. 32 Helsefag er den mest populære retningen på videregående skole, men mange hopper av før de er i mål med utdanningen. Bare én av tre begynner i lære. Foto: Anita Arntzen Ny kommunereform 36 Venter på bosted 18 Er det sant at en kommunesammenslåing vil styrke velferdsproduksjonen? spør fokusforfatter Terje Carlsen sosiolog og skribent. ISSN Når mange norske kommuner er tilbakeholdne med å ta imot flyktninger, hoper det seg opp i mottakene. I dag sitter 5500 flyktninger og venter på fast bosted. Foto: Lars Åke Andersen 2 < Fagbladet 8/2014

3 Ta godt vare på nye helsefagarbeidere Det er skolestart, og nesten 9000 nye elever har valgt helsefagutdanning på videregående. Det er bra, for Norge trenger hvert år framover 4500 nye medarbeidere i helseog sosialsektoren for å dekke behovet. Det som ikke er så bra, er at så få av dem 1100 ender opp med det yrket de i utgangspunktet hadde tenkt seg. Det er flere grunner til dette. Noen velger å ta påbygging til studiekompetanse, og blir for eksempel sykepleiere. Men mange hopper av etter to år på skolen, i overgangen fra skole til læreplass. En av årsakene til at elever velger seg bort fra helsefagutdanningen, er at de tror det blir vanskelig å få jobb når de er ferdig med skolen. Det harmonerer dårlig med tallene på hvor mange som trengs i sektoren framover. Vi burde jo forvente at kommunene står i kø for å kapre disse verdifulle medarbeiderne, og tilbyr dem god lønn og gode arbeidsbetingelser. Foreløpig ser det ikke slik ut. Altfor mange nyutdannede helsefagarbeidere blir tilbudt deltidsstillinger, der de må jakte vakter for å få en inntekt de kan leve av. Selv en tidligere norgesmester i faget har problemer med å få full stilling. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om retten til utvidet stilling er de siste årene «Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare.» styrket, men vi har ennå ikke fått en lovfestet rett til full stilling her i landet. Det fikk fagbevegelsen ikke til under den rødgrønne regjeringen, og det er vel ingen grunn til å tro at dette blir noe lettere under den nåværende. Snarere tvert imot, skal vi tro utspillene om det såkalte nye fleksible arbeidslivet. Et flertall av elevene på helsefagutdanningen er jenter. Og dagens unge kvinner ønsker ikke en utdanning som fører til at de ikke kan forsørge seg selv. Mangel på tilbud om hele stillinger er et historisk problem. Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare. At denne gammeldagse og uproduktive praksisen videreføres til unge som ser fram til å bidra i helsesektoren, er skammelig. Skal vi få flere til å velge disse viktige jobbene, må det endringer til. Å lovfeste retten til hel stilling, er et godt skritt på veien. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Redaksjonen avsluttet 13. august 2014 Fagbladet 8/2014 < 3

4 Stipend fra Fagforbundet: FRA REKLAME TIL OMSORG Hvert år deler Fagforbundet ut over 20 millioner kroner i studiestipend. Reklamemannen Øyvind Nordlie skaffer seg nå helt ny utdanning. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT Da den nyutdannede reklamedesigneren tilfeldigvis fikk jobb på en omsorgsbolig for enslige, mindreårige asylsøkere, ble Øyvind inspirert til å legge om kursen og ta en annen utdanning kroner Så vidt i gang med studiene i konsekvenspedagogikk, traff Øyvind et annet Fagforbundmedlem i klasserommet som tipset om at han kunne søke stipend fra forbundet. Jeg fikk meg en gledelig overraskelse da pengene tikket inn på konto tre uker etter innsendt søknad, sier Øyvind og smiler. Etter hvert har han bygget på med flerkulturell pedagogikk, og rett før sommeren tok han eksamen i spesialpedagogikk. Nå er han halvveis til en bachelor i pedagogikk, godt hjulpet fram av årlige pengedryss fra Fagforbundet på kroner. Jeg har tipset mange klassekamerater om Fagforbundets stipendordning, sier Øyvind. Motiverer Øyvind vet mye om å sjonglere jobb, studier og familie. Deltidsstudiene er klemt inn mellom pass av sin toårige sønn på dagtid og jobb på kveldstid. Det er et slit. Stipendet gjør i hvert fall bekymringen rundt økonomien mindre, sier han. Etter omsider å ha fått nedbetalt lånet for designstudier han aldri har brukt i jobbsammenheng, var motivasjonen lav for å ta opp nytt studielån. Med knappe 80 prosents stilling og familie å forsørge, kommer tusenlappene fra Fagforbundets stipendordning godt med. Jeg føler virkelig at jeg har et forbund som tar vare på meg, sier Øyvind. 4 < Fagbladet 8/2014

5 Deler ut millioner Hvert år får tusenvis av yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet støtte til etter- og videreutdanning. Utdanningene varierer fra fagbrev til universitetsutdannelse. En stor andel av stipendmidlene går til medlemmer som ønsker å ta fagbrev innenfor Fagforbundets største yrkesgrupper, som renhold, barne- og ungdomsarbeid eller helsefag. Det er stor variasjon i studiene. I løpet av ett år deles det ut penger til rundt 150 ulike studier. Utdanningen trenger ikke være relatert til jobben. Du kan få stipend for å studere hva du vil, sier Kjetil Aastrøm, som har heltidsjobb med å behandle stipendsøknader i Fagforbundet. Yrkesaktive medlemmer kan få dekket halvparten av dokumenterte utgifter, opptil kroner i året. Aastrøm oppfordrer alle til å lese retningslinjene før de søker. Over halvparten av søknadene mangler nemlig dokumenter, og det forsinker behandlingstida, sier han. Fagforbundets stipendordning Som medlem kan du få stipend til både grunn-, etter- og videreutdanning og kortere yrkesfaglige kurs. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter maks kroner per kalenderår. Dette kan du få stipend for: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopplæring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter, semesteravgift Lærebøker, materiell og kopiavgifter Eksamensutgifter Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Engangsstøtte til datatekniske hjelpemidler: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner. Engangsstøtte til dokumentert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner. Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Lese- og skrivevansker? Medlemmer med lese- og skrivevansker kan søke Fagforbundet om å få dekket utgifter til AOFs lese- og skrivekurs med inntil kroner per kalenderår. For å søke dette stipendet, må du være yrkesaktiv og ha en spesifikk lese- og skrivevanskelighet, for eksempel dysleksi. Slik søker du: Finn informasjon og søknadsskjema på Fagforbundets hjemmesider, Søk før utdanningen er avsluttet. Oppgi utdanningens/kursets navn, utdanningssted, utdanningens/kursets studiepoeng eller varighet, og legg ved kopi av tilbud om studieplass. Legg ved originaldokumentasjon på alle utgifter. Søknadene behandles fortløpende. Alminnelig saksbehandlingstid er tre uker. Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner, behandles ikke. Fagbladet 8/2014 < 5

6 AKTUELT Regelbrudd ved hver femte bedrift LOs sommerpatrulje besøkte i år nesten 6000 bedrifter over hele landet. Ved én av fem bedrifter fant de brudd på lover og regler. Som oftest var bruddene ikke så alvorlige, men noen tilfeller var graverende, blant annet fullstendig mangel på kontrakter og trusler mot ansatte. Det ble også funnet tilfeller av svart arbeid og sosial dumping, ifølge LO. PF Takker Frp for nye medlemmer Leder i Fagforbundet Bergenhus, Rita Jordal, takker arbeidsministeren for det hun kaller et velregissert PR-stunt på Ladegården sykehjem i Bergen. Dementavdelingen på sykehjemmet fikk i vår mye oppmerksomhet fordi to av forbundets medlemmer meldte seg ut for å få lov til å jobbe vakter på 13 timer. Dette har arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) brukt som et av argumentene for å endre arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Jordal skriver at Arbeidstilsynet ikke godkjente den turnusavtalen som Fagforbundet sa nei til, men sa senere ja til en plan som var justert på flere punkter. Da hadde forbundets medlemmer allerede VERVER: Robert Erikssons utspill om langturnus har sørget for mange nye medlemmer i Fagforbundet. meldt seg ut, og Fagforbundet hadde dermed ingen mulighet til å ta stilling til den. Etter at Eriksson sørget for å gi saken stor oppmerksomhet, fikk Fagforbundet i løpet av 24 timer 230 nye medlemmer. I et leserbrev i Klassekampen takker Jordal arbeidsministeren for den vellykkede «vervekampanjen». PF Foto: Scanpix Stopp lidelsene i Gaza Jeg er i Jerusalem. Det er første gang jeg er i Midtøsten. Meningen var at jeg skulle gjøre meg kjent med prosjektene våre i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Krigen stoppet disse planene. På kort tid har jeg med egne øyne sett den systematiske diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av palestinere og israelere. Det gjelder en rekke områder som arbeidslivet, rett til vann, rett til å bygge eller beholde boliger. Dersom Israel ønsker å ta boligen din, så gjør de det. I masterplanen «Jerusalem i 2020» har israelerne bestemt seg for å lage en fornøyelsespark i et palestinsk boligområde, og da tar de seg bare til rette. Til tross for at det bor mange palestinske familier der. Det er spesielt å se israelske bosettinger inne i Øst-Jerusalem, med israelske flagg på bygningene. Vi har vært på Vestbredden og snakket med en av partnerne vi støtter gjennom Norsk Folkehjelp. De hjelper småbønder og fattige familier med å produsere olivenolje og grønnsaker. Mette Nord, forbundsleder «Krigen må stoppes umiddelbart, blokaden av Gaza oppheves og muren rives.» Det var sterkt å høre om forholdene for de palestinske småbøndene. På Vestbredden har Israel tatt kontroll over ca. 65 prosent av området, hovedsakelig den mest fruktbare jorda. Palestinske bønder hindres både i å utvikle jordbruket og i å eksportere varene. Målet er at landbruket skal dø sakte men sikkert, så de kan overta. Krigen må stoppes umiddelbart, blokaden av Gaza oppheves og muren rives. Fagforbundet støtter ikke Hamas, men det rettferdiggjør ikke slaktingen av sivile palestinere. Er du et barn i Gaza på fem år, har du allerede opplevd tre kriger! Våre partnere i Gaza forteller om ufattelige menneskelige og materielle skader. Som de sa til oss: Vi ønsker å leve, vi ønsker et liv! Sivilbefolkningen trenger ro og humanitær hjelp. Fagforbundets ledelse har vedtatt å gi en krone per medlem som et bidrag til partnerne våre i Gaza. Det sterke engasjementet i forbundet ellers, har sammenheng med den store jobben palestinaambassadører har gjort siden landsmøtevedtaket i Å se urettferdigheten og grusomhetene med egne øyne har forandret mange, også meg. 6 < Fagbladet 8/2014

7 Ber unge velge yrkesfag Det er urovekkende at andelen nordmenn som tar mastergrad, fortsetter å øke, mener Norges fire store arbeidsgiverorganisasjoner. Utviklingen bekymrer NHO, Spekter, Virke og KS. For det arbeidsgiverne trenger, er ikke først og fremst flere jobbsøkere med mastergrad. PROTESTERTE: Mange mennesker over hele landet har i sommer protestert mot de israelske angrepene mot Gaza, blant annet utenfor Stortinget 23. juli. Gaza engasjerer medlemmene Fagforbundet var en av mange organisasjoner som støttet den store Gaza-demonstrasjonen utenfor Stortinget i slutten av juli. Over hele landet har medlemmer engasjert seg. Både i de store byene og mange tettsteder har folk engasjert seg og protestert mot Israels angrep på Gaza, og okkupasjonen av palestinske områder. Ønsker boikott Bildene fra Gaza er grusomme. Det største ansvaret hviler på Israel som selv har isolert Gaza. De har bedt sivile om å evakuere, men hvor skal de gå? Menneskene i Gaza lever i et fengsel de ikke kommer ut fra, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin appell utenfor Stortinget. LO krever at norske myndigheter tar initiativ til en internasjonal boikott av varer fra ulovlige israelske bosettinger. Kirkelig støtte Også mange kirkelig ansatte støtter palestinernes sak. I sommer har et titalls prester og en biskop i Norge støttet et opprop fra kristne kvinnelige religiøse ledere i Palestina som mener Israel bør dømmes internasjonalt for folkemord. En av dem er sokneprest i Paulus kirke, Grete Hauge, som er medlem i Fagforbundet teologene. Oppropet berørte meg sterkt. Jeg er opptatt av at kvinner blir hørt i konflikter og når det diskuteres hvordan konflikter kan løses. Her var det for første gang kvinnelige religiøse ledere som tok ansvar og sendte ut et opprop. Jeg har vært sammen med flere av disse kvinnene, og jeg har fått stor tillit til dem. De trenger en ropert ut i verden, sier Hauge til Klassekampen. Viktig å være engasjert Helt fra Fagforbundet teologene ble etablert har vi vært medlem av Fellesrådet for Palestina, og det er liten tvil om hvilken holdning organisasjonen har, så får vi heller tåle at ikke alle mener det samme, sier leder Stig Jørund B. Arnesen. Han mener det er viktig at kirkelig ansatte engasjerer seg i et bredt spekter av samfunnssaker, og at de skal følge sin egen samvittighet. Kirken har tradisjonelt støttet Israel, men dette bildet er ikke så entydig lenger. Olav Fykse Tveit, generalsekretær for Kirkens verdensråd, forklarer det slik: Mange innad i kirkemiljøene har sett hva som skjer, enten ved å ha besøkt området selv, eller gjennom kontakt med kirkene fra konfliktområdet. Vi ser at mange lider under konflikten, ikke minst på palestinsk side, sier han til NRK. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Én krone per medlem til Gaza Fagforbundet har besluttet å gi én krone per medlem til Norsk Folkehjelps arbeid på Gazastripen etter sommerens angrep. Med bakgrunn i medlemstallet i juli, gir forbundet kroner til gjenoppbygging i Gaza. Bluesstøtte til Gaza Norsk Folkehjelp fikk inn kroner til Gaza etter gratiskonserten «Somliga går med trasiga skor» med Anne Grete Preus og Reidar Larsen under årets bluesfestival på Notodden. 19 av 22 LO-forbund, deriblant Fagforbundet, er representert på lista over bidragsytere og støtter aktivt opp ildsjelene som står bak festivalen var medlemmer i Fagforbundet 1. august. Det er 5533 flere enn på samme tid i fjor. Arkivfoto: Kari-Sofie Jenssen Fagbladet 8/2014 < 7

8 AKTUELT Neglisjerer innspill LO mener at regjeringen ikke bryr seg om fakta og forskning når den nå vil endre arbeidsmiljøloven. LO, Unio og YS fikk også nei til utsatt høringsfrist om midlertidige ansettelser. VANT ANBUD: Rusavhengige og ansatte har endelig fått ny avtale som sikrer fortsatt drift ved Phoenix Haga. Foto: Terje Turøy 52,4% av LO-medlemmene ville stemt på Ap dersom det hadde vært valg nå. Rett etter stortingsvalget i fjor oppga 45,7 prosent av LO-medlemmene at de stemte på Arbeiderpartiet. I målinger utført i perioden fra april til juni oppgir 52,4 prosent at de ville stemt Ap. 11,7 prosent ville stemt Fremskrittspartiet, og 18,8 av LOs med lemmer hadde gitt sin stemme til Høyre. Ønsker ikke krav til innbyggertall Flertallet av rådmennene vil ikke at det skal stilles krav til innbyggertall når vi får ny kommunestruktur. 56 prosent svarer nei på dette spørsmålet i Kommunal-Rapport.nos landsomfattende spørreundersøkelse. colourbox.com Phoenix Haga reddet Behandlingsinstitusjonen for rusavhengige, Phoenix Haga, får ny avtale om behandlingsplasser etter flere år med usikkerhet. Helse Sør-Øst er klar for å undertegne en ny avtale med Phoenix Haga i Eidsberg om kjøp av 26 behandlingsplasser for rusavhengige. 26 av de 60 behandlingsplassene som er blitt borte i løpet av de to siste åra, er nå på plass igjen. Dette er en gledens dag for rusavhengige og deres pårørende, sier direktør ved senteret, Terje Turøy. Felles engasjement Fagforbundet har engasjert seg i saken, sammen med lokale politikere og fagfolk. Ikke minst har de ansatte, brukerne og pårørende stått på, ifølge hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Eidsberg, Anne-Jorunn Nilsen. Brukerne og de ansatte har frontet saken og bidratt til å holde den varm. Det er helt utrolig at de har klart å stå i dette hele tida uten å gi opp håpet, sier Nilsen. Verdig liv Etter to år uten driftsavtale kan nå Phoenix Haga opprettholde tilbudet til rusavhengige som ønsker et verdig liv uten rusmidler. Helse Sør-Øst gikk ut med en ny anbudsrunde om innkjøp av behandlingsplasser i vår. Phoenix Haga la inn tilbud og vant konkurransen. Anbudet kom som en konsekvens av politiske føringer fra Stortinget og regjeringen, sier Turøy. Både i forslaget til statsbudsjett fra den forrige regjeringen og i budsjettet fra den nåværende regjeringen ble det lagt inn midler til en kapasitetsøkning langtids rusbehandling. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN SITATER FRA NETT Må få velge bosted Integreringen kan styrkes hvis flyktningene selv får velge hvor de vil bo, mener direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI). Hvis midlertidig ansettelse gjør det lettere for noen å jobbe, vil det bli tilsvarende vanskeligere for andre. Halvard Bakke i Klassekampen Det må være et rimelig forhold mellom kutt i formuesskatt og lettelsene som kommer vanlige folk til gode. Gjermund Hagesæter (Frp) i Dagens Næringsliv Hva hadde verden sagt hvis det var palestinerne som hadde gjort dette mot det israelske folket? Lege Mads Gilbert i Dagbladet 8 < Fagbladet 8/2014

9 Flertallet vil ikke gå 13-timers vakter Lange vakter øker faren for alvorlige feil i helsevesenet, og det er ikke noe krav fra flertallet av de ansatte om å få jobbe langvakter. Illustrasjonsfoto: Per Flakstad Dette er konklusjonen i en studie som Fagforbundet presenterte i juli. Studien er laget av markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio. Lange vakter gir flere feil Spørsmålet om langvakter er aktuelt etter at arbeidsminister Robert Eriksson i vår varslet endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet å åpne for å jobbe lengre vakter og å fjerne regelen om at ansatte i turnusstillinger skal ha fri minst annenhver helg. Arbeidsministeren burde ta en prat med helseminister Bent Høie og resten av regjeringen før han gjennomfører endringene. Forslaget vil gi flere feil og feilbehandlinger i sykehus og på sykehjem, sier Fagforbundets leder, Mette Nord. I tillegg er det svært få i undersøkelsen som sier at de ønsker slike arbeidstidsordninger, legger hun til. Bekreftes av Stami Sentio har spurt 2200 av forbundets medlemmer som jobber ved sykehus eller på sykehjem, om de opplever at det gjøres flere feil når de jobber lange vakter. Over halvparten, 51 prosent, svarer at de har opplevd dette i svært stor eller i stor grad. Bare 14 prosent har svart i liten eller svært liten grad. Resultatene i undersøkelsen bekreftes også av en rapport som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, laget tidligere i år. En gjennomgang av mange arbeidstidsstudier viser at risikoen for feil øker med lengden på vaktene. Når vi med stor sikkerhet kan si at faren for feil øker, er det da riktig å innføre slike vakter som en del av den normale arbeidsuka til dem som skal pleie oss? Svaret vårt er nei, sier Mette Nord. Langvakter ikke et folkekrav Undersøkelsen viser også at et stort flertall av medlemmene ikke ønsker langvakter på inntil 13 timer. Bare 15 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de ønsker slike vakter, blant menn er prosentandelen noe høyere. Totalt sett sier 70 prosent av de som har svart at de ikke ønsker 13-timers vakter i sin ordinære turnus. Det er ikke noe folkekrav å jobbe langvakter, snarere tvert imot, sier Mette Nord. Tekst: PER FLAKSTAD IKKE LANGVAKTER: Et stort flertall av medlemmene ønsker ikke vakter på inntil 13 timer. Langvakter øker også risikoen for alvorlige feil, ifølge undersøkelsen som er laget for Fagforbundet. Vil kjempe mot et privatisert velferdssamfunn I sommer kom arbeidsminister Robert Eriksson i et VG-intervju med en rekke tiltak som han mener vil gjøre Norge til et «velferdssamfunn» og ikke en velferdsstat. Med det mente han at private, og ikke nødvendigvis staten, skal drive alle velferdstiltakene. Vi vil kjempe med nebb og klør for velferdsstaten skal bestå, svarte Fagfor - bundets leder, Mette Nord, i Klassekampen. Hun mener Erikssons forslag gi til større forskjeller blant folk, og at det er de som har det verst fra før som vil få det enda vanskeligere. Også informasjonssjef i attføringsbedriftene i NHO, Per Christian Langseth, sier han er imot forslagene fra arbeidsministeren. PF Svenske sykepleiere vil til Norge En tredel av alle sykepleiere nesten 1300 som ble uteksaminert i Sverige i fjor, fikk norsk sykepleierautorisasjon. Ifølge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i Norge har nivået ligget ganske jevnt siden Fagbladet 8/2014 < 9

10 TEMA: FRAFALL I HELSEFAG HVEM SKAL UT? Nesten 9000 elever begynner i disse dager på første år av helsefagutdanningen. Bare 1100 av dem blir helsefagarbeidere. Det trengs mange, mange flere. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN 10 < Fagbladet 8/2014

11 Fagbladet 8/2014 < 11

12 TEMA: FRAFALL I HELSEFAG 44% % 3% 4% 39% Slik velger elevene i Vg2 Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Fotterapi og ortopediteknikk hadde ingen studenter. Kilde: Utdanningsdirektoratet tenfor vinduene på Nannestad videregående skole frister sommersola, og elevene i klasse 2HAA vil helst ut. Snart kan de gå ut de store glassdørene og forlate skolen for godt. Men hvor går de? Mange muligheter Helse- og oppvekstfag er det absolutt største utdanningsprogrammet i videregående skole, og nesten en av fire elever velger denne retningen. Valgmulighetene videre er mange: helsefagarbeider, ambulansefagarbeider eller barne- og ungdomsfagarbeider er bare noen av yrkene elevene kan velge mellom (se diagram over). Hopper av All utdanning i videregående skole skal føre fram til studie- eller yrkeskompetanse, men mange elever hopper av før de kommer så langt. Svært mange slutter etter to år, i overgangen fra skole til læreplass. På helsefag er det bare en av tre elever som begynner direkte i lære etter to års yrkesfag, de resterende hopper over til andre utdanningsløp, mange av dem tar påbygging til studiekompetanse for å studere videre. Hvorfor slutter de? Ifølge Nifu/Fafo-rapporten Å bli helsefagarbeider, som ble lagt fram i 2013, er det bare rundt 1100 elever som hvert år begynner i lære og blir helsefagarbeidere velger påbygging til studiekompetanse. Det er ikke misnøye med selve faget som gjør at mange forsvinner ut, påpeker forskerne, som oppsummerer tre årsaker til at elevene velger seg bort: Lære oppfattes som en blindvei. Påbygg derimot, holder mulighetene åpne. Planen har hele tida vært å utdanne seg videre, for eksempel til sykepleier. De har hørt at det er vanskelig å få jobb etter læretida. Dramatisk underskudd Det trengs mange nye hender i helse og omsorg i årene som kommer. Hvert år framover trenger helse- og sosialsektoren 4500 nye helsefagarbeidere for å dekke arbeidskraftbehovet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan helse- og omsorgssektoren mangle så mange som helsefagarbeidere i Frykter for rekruttering Det er i hovedsak kommunene som vil måtte kjempe om ferske helsefagarbeidere i årene framover. Sju av ti norske kommuner frykter at de ikke vil klare å rekruttere nok helsepersonell, viser en undersøkelse fra kommunesektorens organisasjon KS. Kommuneledelsen ville kanskje sove litt bedre om natta hvis resten av landets skoleelever valgte som helsefagklassen fra Nannestad videregående. Her skal altså ni av de femten elevene ut i lære og sannsynligvis søke seg videre til jobber i kommunene. Seks av elevene skal ta påbygging til studiekompetanse og planlegger å utdanne seg videre. 12 < Fagbladet 8/2014

13 DETTE VELGER helsefag elevene på Nannestad VGS Renate Tollefsen (17) Jeg skal ta påbygging, etter det vet jeg ikke. Planen var å bli helsefagarbeider, men jeg har ombestemt meg underveis. Lene Meistad (17) Vant fylkesmesterskapet for helsearbeidere tidligere i år. Jeg skal begynne i lære på A-hus. Jeg har vært veldig heldig! Cecilie Ødemark (18) Jeg skal begynne i lære i Nannestad kommune og ta fagbrev som helsefagarbeider. Hanna Aamold (18) Jeg skal ta påbygging og har planer om å studere videre til psykolog. Dette har jeg hatt planer om hele veien. Med påbygging og studiekompetanse har jeg flere muligheter. Minda Fjeldstad (18) Jeg skal ta påbygging og studere videre, sannsynligvis til vernepleier. Opprinnelig hadde jeg tenkt å bli lærling, men jeg rakk ikke å søke. Ole Ludvig Tveit (17) Jeg skal bli lærling, men det er ikke helt avklart hvor. Dette har vært planen hele tida etter at jeg begynte på helsefag. Jeg vil gjerne bli psykolog, men vil gjerne ha litt erfaring før jeg går videre. Dette er den beste måten å lære på. Melissa Midtskogen (17) Jeg skal bli lærling i Hurdal kommune. Jeg begynte på helsefag fordi jeg hadde lyst til å bli helsefagarbeider og den planen har jeg fortsatt. Miranda Kelmendi (18) Jeg skal ta påbygging, og deretter har jeg planer om å studere videre til sykepleier eller jordmor. Jeg kunne tenkt meg å ta fagbrev, men jeg vil gjerne ha flere muligheter og tror det kan bli vanskelig å gå tilbake til skolebenken etter to år i lære. Mona Dahl (18) Jeg skal bli lærling i Eidsvoll kommune. Å bli helsefagarbeider har vært planen min hele tida. Marita Hansen (18) Jeg blir lærling, men vet ennå ikke hvor jeg får læreplass. Jeg vil ta fagbrev og bli helsefagarbeider. Ada Kristine Vågen (17) Jeg skal bli lærling på Nannestad sykehjem. Det var førstevalget mitt. Senere vil jeg gjerne begynne i militæret. Fagbladet 8/2014 < 13

14 TEMA: FRAFALL I HELSEFAG Står jobbene og venter? Med skrikende behov for arbeidskraft skulle vi tro at kommunene konkurrerte om å gjøre seg lekre for nyutdannede helsefagarbeidere. Slik er det absolutt ikke. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det bare åtte av ti nyutdannede helsefagarbeidere som har jobb et halvt år etter at de tok fagbrev og det er en svak nedgang fra tidligere år. Til sammenligning har det på andre områder som bygg og anlegg og elektrofag vært en økning i sysselsettingen. For dem som får jobb, er hele og faste stilinger fortsatt mangelvare. Ifølge Fafos tall fra 2012 jobber seks av ti ansatte i pleie og omsorg deltid. Flere skoler starter i høst et utdanningsprogram i helse- og oppvekstfag der elevene får både fagbrev og studiekompetanse etter fire år. På Lier videregående skole starter 15 elever på den nye utdanningen. For å komme inn, må elevene ha et karaktersnitt på minst 4, og i tillegg har skolen, gjennom intervjuer med søkerne, sørget for å plukke de mest motiverte av dem. Praksis er integrert i skolehverdagen helt fra starten av første år, en modell som rektor Anne Johanne Guldvik har stor tro på. Jeg er sikker på at dette får flere til å stå gjennom hele utdanningsløpet, sier rektoren. Hun tror mye av frafallet i dagens hovedmodell for helsefag skyldes at elevene er for lite forberedt på hva som møter dem i praksis. Nå vil elevene ha praksis allerede andre uke i skoleåret og videre gjennom hele utdanningen. I første og andre skoleår har elevene to dager praksis og tre dager teori hver uke. De to siste årene er det enda mer; tre dager praksis og to dager teori. At de ikke skal få hel stilling når de kommer ut som ferdige fagarbeidere, inngår ikke i planene til elevene på Nannestad videregående skole: Det har vi ikke en gang tenkt på, kommer det unisont fra jentene på vei ut døra. En mann inngår jo i framtidsplanene, men ikke at vi skal bli forsørget av ham! JA TAKK, BEGGE DELER ET NYTT UTDANNINGSLØP GIR ELEVENE BÅDE FAGBREV OG STUDIEKOMPETANSE ETTER FIRE ÅR. FAGBREV OG FAGARBEIDER VALGENE: Ni av de femten elevene vil bli helsefagarbeidere. De andre vil studere videre. HØYERE UTDANNING HELSEARBEIDERFAG STUDIE- KOMPETANSE HELSE- OG OPPVEKSTFAG Disse elevene må også regne med å jobbe i høstferier, vinterferier og sommerferier. På den måten «teller den ned» noe av læretida samtidig som de gjør unna en utdanning som normalt er fem år opplæring (to år i skole, to år i lære og et år påbygging til generell studiekompetanse) på fire år. Framtidas skole Et regjeringsoppnevnt utvalg skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i framtida. Utvalget, ledet av professor Sten Ludvigsen (Ludvigsenutvalget), skal levere sin endelige innstilling innen 15. juni Dårlig rykte ødelegger Du hører bare negative ting om å jobbe i helsesektoren, sier Kristin Jordalen, nyutdannet helsefagarbeider med hel, fast stilling i Vik kommune. Hun møtte mange motforestillinger da hun fortalte om yrkesvalget sitt: Mange sier de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi du bare jobber med gamle, og at alle som jobber der er gamle husmødre på deltid. Men slik er det ikke, sier Kristin Jordalen. 14 < Fagbladet 8/2014

15 husforsikring 100% ditt eget hjem - Null bekymring Som LO-medlem er du en av grunner til at vi kan tilby deg en helt unik husforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «HUS + postnummer» til eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti Sopp- og råteforsikring Kollektiv hjemforsikring + husforsikring ett skadeoppgjør en saksbehandler en egenandel Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet. Fagbladet 8/2014 < 15

16 Alf Prøysen var felleseie for dagens foreldre og besteforeldre. I år markeres den allsidige kunstnerens hundreårs jubileum, og nye generasjoner er med på feiringen. Det er trangt i den vesle husmannsstua der Alf Prøysen bodde til han var 25 år. Ekstra trangt er det i dag, når femten femåringer fra Gjøvik barnehage har tatt turen over Mjøsa. I Prøysenstua har barna, eller unga, som det heter på prøysenmål, benket seg på stoler langs veggen og rundt bordet, og noen har krabbet helt opp i senga der n Alf ble født for 100 år siden. Kan sin Prøysen Femåringene er godt forberedt. Gjennom hele barnehageåret har de lest, sunget og snakket om Prøysen. Snart er det tid for høydepunktet: Framføring av Geitekillingen som kunne telle til ti med hele barnehagen og foreldrene som tilskuere. Men i dag altså Prøysenstua. Er dere flinke til å synge? spør Mary Kristine Hagen Olsen. Hun er omviser, grandniese av Alf Prøysen og selv oppvokst i Prøysenstua. Når hun stemmer i med Soltrall, er unga med fra første til siste strofe. «Heisan! Og dudliatten tei! For sola og deg og meg,» låter det fra glade barnestemmer mellom de grønnmalte tømmerveggene. Prøysenår hvert år Hundreårsjubileet har skapt fornyet interesse for Alf Prøysen i brede lag av Norges befolkning. Både besteforeldre- og foreldregenerasjonen er vokst opp med ham, ikke minst gjennom Barnetimen for de minste. Sanger og fortellinger bringes nå videre til nye generasjoner. Prøysen blir aldri gammeldags, sier Anne Grethe Berntsen, pedagogisk leder i Gjøvik barnehage og ildsjelen bak barnehagens Prøysen-satsing. Jubileum eller ikke, i Gjøvik barnehage har femårsgruppa Prøysen som tema hvert år. Vi finner noe nytt hele tida, og det er mye unikt når vi går i dybden. Ta for eksempel fortellingen om Geitekillingen som kunne telle til ti. Først vil de andre dyra ta geitekillingen fordi han kan telle, men så ender det med at han blir helten. Her er det mye vi kan bruke i arbeidet med barna, sier Berntsen. For høy og lav Gjennom sin kunstnerkarriere glemte Alf Prøysen aldri hvor han kom fra, og han tok konsekvent de svakestes parti. Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa dette om sitt forhold til Alf Prøysen da han la ned grunnsteinen til det nye Prøysensenteret: Jeg har som mange andre nordmenn et personlig forhold til Alf Prøysen. Jeg har vokst opp med tekstene hans, og han formidlet verdier som står meg veldig nær. Stoltenberg pekte på at Prøysen formidlet verdier om sosial rettferdighet, om småkårsfolk og om at det ikke er forskjell på folk enten de er fattige eller rike. Alf Prøysen ga respekt og stolthet til dem som tidligere hadde stått med lua i hånda. Den formidleren av verdier må vi hylle. «Graset er grønt for alle» er en enkel strofe med et enormt politisk budskap. Jeg har lest politiske programmer på mange sider som sier langt mindre om politikk. Mange av dem har jeg skrevet selv, sa Stoltenberg Nytt senter Nå står det nye Prøysenhuset ferdig i skogholtet bak Prøysenstua. Foruten en teatersal med plass til 200 personer, inneholder huset bibliotek for barn og voksne, skriveverksted, snekkerverksted og kafé. Nå får vi samlet Prøysens rike og har et godt landskap å formidle ham i, sier Hogne Moe, 16 < Fagbladet 8/2014

17 NYE FANS: Gjennom hele barnehageåret har unga fra Gjøvik barnehage hatt Alf Prøysen som tema. Besøket i Prøysenstua gir både glede og ettertanke for femåringene. daglig leder av Prøysen huset. Besøkstallene på det gamle Prøysensenteret har vært mellom og i året. Nå håper han et større publikum vil finne veien til Rudshøgda, og satser på minst besøkende. Med det nye huset har vi fått nye muligheter til å gå i dybden i forfatterskapet og i tillegg har vi fått utearenaen Sirkus Mikkelikski med lekeområder og plass til å spille både egne og andres forestillinger. Men hjertet i det hele vil fortsatt være Prøysenstua, sier Moe. Inni er vi analoge Hogne Moe er overbevist om at Alf Prøysens univers vil leve videre i nye generasjoner. Han skrev om mellommenneskelige ting som er like aktuelle i dag som da de ble skrevet. Vi lever i en digital verden, men inni oss er vi analoge. Nesten hver dag opplever jeg at både barn og voksne som kommer hit, blir rørt til tårer i møte med Prøysens tekster, sier Prøysensenterets leder som ikke er bekymret for framtida: Prøysen vil leve i 100 år til. Alf Prøysen ble født 23. juli 1914 på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker. Debuterte i 1948 med novellesamlingen Dørstokken heme. Gjennombruddet kom året etter med Lillebrors viser og Musevisa. På og 1960-tallet ble han folkeeie gjennom flere radioprogrammer, ikke minst Barnetimen for de minste. Hans største suksess var fortellingene om Teskjekjerringa som er utkommet på 23 språk. Gjennom hele forfatterskapet tok Alf Prøysen konsekvent de svakestes parti, både når han skrev om barn, husmenn og storbønder. 100-årsjubileet feires med flere nasjonale markeringer, og mange mindre arrangementer over hele landet. Det nye Prøysenhuset ble innviet på 100-årsdagen. Dette skal være et nasjonalt formidlingssenter for Prøysens forfatterskap. Foto: Scanpix/Ivar Aaserud Fagbladet 8/2014 < 17

18 5500 flyktninger bor i mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Nå presses kommunene enda hardere for å ta imot flere. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN I kø for et sted å bo På asylmottaket i Kvæfjord sitter til enhver tid opp mot 200 mennesker og venter. I en stor stue sitter fire gutter i en enslig sofa og ser på tv. Mange av de som bor her deler rom, andre bor alene på hybel. Ingen av dem har eget kjøkken. Rundt en tredel av beboerne på Borkenes mottak venter på å bli bosatt i en kommune. De andre er asylsøkere som venter på at saken deres blir avgjort, eller beboere som har fått avslag og skal returneres. Det er mye frustrasjon blant dem som venter på å bli bosatt, sier mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen. De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv. Mange vil også søke familiegjenforening. Propp i kommunene Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) er det statlige organet som skal sørge for at flyktninger som får opphold i Norge, kommer videre i livet, at de får etablert seg og kommet i gang med skolegang eller jobb så snart som mulig. Når mange norske kommuner er tilbakeholdne med å ta imot flyktninger, hoper det seg opp i mottakene. Tallet på bosettingsklare som venter i mottak, har økt med 40 prosent siden utgangen av Må ta imot flere Da Imdi tidligere i år ba alle landets kommuner om å bosette et konkret antall flyktninger, sa 26 kommuner nei, 199 kommuner svarte at de ikke kunne ta imot så mange som de ble bedt om, og 73 kommuner hadde ikke bestemt seg. 130 kommuner sa ja til å ta imot det antallet de var anmodet om. «De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv.» Svein Robert Guttormsen, mottaksarbeider Totalt har kommunene hittil i år sagt ja til å bosette totalt 7600 flyktninger. Det er en vesentlig økning sammenlignet med tidligere år, men ikke nok til å dekke behovet, som er For at alle som venter i mottakene skal få starte sitt liv i Norge, må kommunene ta imot flere, sier assisterende direktør i Imdi, Bjørn Holden. Ulike begrunnelser Imdis anmodning om bosetting er i hovedsak basert på folketallet i den enkelte kommune. Men det er store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner når det gjelder hvor mange flyktninger de tar imot. Hva er årsakene til de ulike prioritereringene? Det er vanskelig å se noe mønster i dette. Kommunene er opptatt av tre ting: boliger, kvalifisering til arbeid og at tilskuddene dekker utgiftene. Om det er forskjeller i politisk vilje fra kommune til kommune, har ikke Imdi gjort noen analyse av, sier Holden. Felles trøkk Situasjonen er uholdbar for flyktningene, men også for kommunenorge. Dagens modell for bosetting er basert på frivillighet, og landsstyret i kommunesektorens organisasjon, KS, har i en enstemmig uttalelse sagt at «KS mener beste måten å unngå statlig tvang vil være at kommunene i praksis viser at de kan løse behovet for bosetting basert på gjeldende avtale». Nå har KS og Imdi i fellesskap henvendt seg til kommunene på nytt i håp om at de skal finne plass til flere flyktninger. «KS vil anmode kommunene om å vur- SKAPER FRUSTRASJON: Det er mye frustrasjon blant dem som har fått opphold, men som venter på å bli bosatt i en kommune, forteller mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen ved Borkenes asylmottak i Kvæfjord. 18 < Fagbladet 8/2014

19 Bosetting av flyktninger kommuner tar imot færre enn anmodet 130 kommuner sier ja til anmodningen 26 sier nei 73 er uten vedtak Bosettingsklare i mottak (pr ) Til sammen: 5327 Hvorav enslige voksne: 3933 Hvorav enslige mindreårige: 122 Hvorav barn i familier: 663 Gjennomsnittlig ventetid i mottak Totalt: 7,4 mnd Enslige mindreårige: 2,6 mnd Barn i familier: 7,6 mnd Enslige voksne: 7,5 mnd KILDE: IMDI dere muligheten for å ta et ekstra antall i disse to årene. Kun på den måten kan vi løse problemet med de lengeventende, og sikre bosettingsmodellen,» heter det blant annet i brevet fra KS. Denne henvendelsen retter seg spesielt til de kommunene som har sagt ja til færre enn vi har bedt om, sier Bjørn Holden. Kommunenes frist for å melde tilbake til Imdi er satt til utgangen av august. Ber om mer penger Kommunene får i dag kroner i integreringstilskudd for hver flyktning de bosetter. KS har parallelt med henvendelsen til kommunene også gått til Stortinget i håp om å få mer penger som kan motivere kommunene ytterligere. KS har bedt Finanskomiteen om å midlertidig øke integreringstilskuddet med kroner per person, og gi en ekstra gulrot til dem som bosetter flere enn Imdi ber om. For disse kommunene foreslår KS en påplusning på ytterligere kroner. Penger er viktig Vidar Veseth, leder for Norsk forening for asylmottaksarbeidere, tror penger vil motivere kommunene til å bosette flere flyktninger. Penger er alltid viktig, og jeg tror det spesielt kan motivere kommuner som allerede tar imot flyktninger til å ta imot flere. Hovedproblemet er at mange kommuner tar imot færre flyktninger enn Imdi ber om, sier Veseth. Han tror kommuner som ikke tar imot flyktninger, eller kun noen få, kanskje er vanskeligere å påvirke med penger. Det handler litt om kommunen har en kultur for å ta imot flyktninger, tror Veseth. Ved Arna mottak, hvor han jobber, er det beboere som har ventet halvannet år på å bli bosatt. Mange av dem spør oss når de kan flytte, men det er umulig for oss å anslå. Noen kommuner gjør vedtak om å ta imot flyktninger før de har boliger klare, og da kan det ta lang tid, sier Veseth. Fagbladet 8/2014 < 19

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN Hun tilbrakte barndommens sommerferier sammen med tungt narkomane, og ungdommen som husokkupant. I dag leder hun fagforeningen med stødig og tatovert hånd. Sara Rebella Sara Bell Alder: 38 Familie: Samboer med Mikkel, barna Bella (4) og Falk (7) Bakgrunn: Har studert i England, Australia og Danmark. Bachelor i kultur- og språkmøtestudier. Uavsluttet master i kommunikasjon, språk og kultur. Jobb: Miljøarbeider på Bergen Akuttsenter ungdom (Bufetat), leder Fagforbundet Bergen. Initiativtaker til Rødstrømpeaksjonen i Fagforbundet. Jeg liker å spille med pistolene på bordet, sier Sara Bell. Hun har vært politisk aktiv siden 13-årsalderen og foretrekker klar tale framfor politisk spill og taktikeri. Det er mye tåkelegging og bullshit. Skal du engasjere folk, må du spille med åpne kort. Blir det for mye taktikeri og gravalvor, våkner opprøreren i meg. Sara Bells opprørsinstinkt er veltrimmet etter mange års trening. Som 14-åring ble hun arrestert under en aksjon mot Frp-leder Carl I. Hagen på Torgallmenningen, hun flyttet hjemmefra da hun var 15, sluttet på videregående og ble husokkupant i København da hun var 17. Og det har stått mange slag siden den gang. «Hun er tøff og sjefete, men har et stort, varmt hjerte,» sier en som kjenner henne bedre enn de fleste. Fra barndommens borgerlige borettslag husker Sara Bell hvordan faren åpnet vinduet hver 1. mai for at lyden av kampsangene skulle flyte ut til naboene i gata. Demonstrasjonstog for fritt Palestina og kvinnefrigjøring var en naturlig del av oppveksten, og lørdagsformiddagene ble ofte tilbrakt sammen med far som sto på gata og solgte Klassekampen. Far jobbet i utekontakten i Bergen, og når sommeren kom, tok psykologen med sitt eneste barn på sommerferie til Selbukollektivet. Jeg ble godt kjent med de rusavhengige som bodde i kollektivet, og husker det som veldig kjekt å være sammen med dem. Snakke med jenta som solgte seg på Strandkaien eller med de heroinavhengige. Hver fredag fikk jeg fem kroner av hver av dem, og så syklet de meg ned til bensinstasjonen. Kontakten med de rusavhengige etablerte verdier som fortsatt danner bunnplanken for Sara Bells engasjement: Jeg følte ingen avsky eller redsel for dem som var annerledes. Derimot en grunnleggende respekt og kjærlighet til menneskene. En tillit til at folk selv kunne avgjøre hva som var et godt liv for dem. Dette er et grunnleggende prinsipp i alle sosiale bevegelser, fagforeninger og i partipolitikk. Hva drømte du om den gangen? At jeg skulle bli advokat og hjelpe de fattige. Siden den gang har Sara Bell stått opp mot urett uten stans og uten forbehold. Ungdomstida var turbulent. Etter å ha kuttet ut videregående, dro hun til Danmark for å gå på ungdomshøjskole. Da skolens svakeste ble mobbet av en nynazist, handlet unge Bell resolutt: Jeg helte øl over hodet hans, og da slo han meg rett ned. Jeg ble rasende, og hentet et motorsykkelkjede som jeg truet ham med. Dessverre hadde jeg ingen troverdige vitner som kunne fortelle hva som hadde skjedd før jeg hentet motorsykkelkjedet, så jeg ble kastet ut av skolen. Jeg syntes det var ekstremt urettferdig å bli kastet ut, så jeg tømte kontoen, haiket til 20 < Fagbladet 8/2014