Forord. April 2011 Statens vegvesen, Region vest Ressursavdelingen Planseksjonen, Sør-Rogaland distrikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. April 2011 Statens vegvesen, Region vest Ressursavdelingen Planseksjonen, Sør-Rogaland distrikt"

Transkript

1 Forord Denne rapporten som omhandler deltema risiko og sårbarhet, er en del av planarbeidet som blir gjennomført for reguleringsplan med konsekvensutredning for E134 ved Stordalen i Etne kommune, Hordaland fylke. Tiltakshaver og ansvarlig for konsekvensutredningen er Statens vegvesen Region vest. Utredningen skal både bidra til best mulig utforming av vegtiltaket, og gi planmyndighetene grunnlag for å behandle og vedta planene. Vedtatt løsning skal så legges til grunn for reguleringsplanlegging og bygging. Ansvarlig for planarbeidet i Statens vegvesen har vært senioringeniør Knut Nyland. Senioringeniør Berit Skjellerudsveen har vært ansvarlig for deltemaet ROS-analyse. Denne risiko- og sårbarhetsvurderingen av ulike alternativ til traséløsninger innen planområdet er skrevet med utgangspunkt i planprogrammet for E134 Stordalstunnelen Lauareid-Håland-Bakka og er basert på en befaring, innhentet relevant bakgrunnsdata, litteratur, lovverk, data om historiske uønskede hendelser, lokalkunnskap, erfaringsdata og sjekklister. April 2011 Statens vegvesen, Region vest Ressursavdelingen Planseksjonen, Sør-Rogaland distrikt Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ROS-analyse Bakgrunn Mål Hovedmål Målsetning for evt. ny E Beskrivelse Avgrensning Influensområde Trafikkgrunnlag Utforming av ny vegløsning Formelle krav Krav til tunnelgeometri og sikkerhetsutstyr Trafikksikkerhet Ulykkestatistikk Registrerte trafikkulykker i influensområdet Registrerte ras Dyrepåkjørsler Metode for vurdering av risiko Vanlige trafikkulykker Storulykker Gods/farlig gods transport Erfart risiko ved transport av farlig gods i Norge Tunnelulykker Frekvensberegninger Virksomhetsbasert risiko Anleggsfasen Tunneldriving Naturbasert risiko Flom og hydrologi Sårbarhet Valg av type risikovurdering Beskrivelse av risiko, sannsynlighet og konsekvens Risikovurdering av hovedalternativene Forutsetninger Fremgangsmåte Resultat Tiltak Tiltak i anleggsfasen Tiltak i driftsfasen Tiltak mot dyrepåkjørsel Planlagte forebyggende tiltak Konklusjon Kildehenvisninger Vedlegg Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 2

3 Sammendrag Metode De nye vegløsningene er gjennomgått for å finne kritiske punkt/strekninger som eventuelt vil kunne føre til alvorlig, meget alvorlig skade eller død. Faktorer som påvirker robustheten til løsningsalternativene er økning i trafikken, fart, vegutforming, konfliktpunkter mellom trafikanter, mellom trafikant og terreng og tilgjengelighet for AMK-innsats. Disse påvirker i sin tur antall og alvorlighetsgrad av forventede ulykker og sannsynligheten for storulykker (f. eks i forbindelse med transport av farlig gods, særlig i tunnel). Det er hendelser som medfører fare for at personer kan bli drept eller hardt skadd i forbindelse med trafikkulykker og storulykker som er hovedfokus og blir lagt størst vekt i den endelige oppsummeringen/ rangeringen av alternativene. I tillegg blir andre forhold som kan medføre risiko også diskutert. Statens vegvesen har i sitt trafikksikkerhetsarbeid lagt vekt på å kombinere den teknisknaturvitenskaplig tilnærming med kvantitative metoder og den samfunnsvitenskaplige, med en kvalitativ vurdering av risiko. Denne tilnærming har dannet grunnlaget for utarbeidelsen av håndbok 271, Risikovurdering i vegtrafikken (Vegdirektoratet 2007). Beskrivelse av alternative løsninger Det foreligger 2 prinsippløsninger for ny trasé mellom Lauareid og Bakka. Tre alternativ med en lang tunnel, en kort tunnel og bru over Hålandsbekken, med tilkobling til eksisterende fv. 48 ved Håland (alternativene 1, 2 og 3) og et alternativ med en lang tunnel (alternativ 4). Alternativene vises i figur 1. Figur 1. Oversikt over alternative traseér Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 3

4 Influensområdet Influensområdet for vurdering av risiko og sårbarhet omfatter de deler av vegnettet som blir berørt/påvirkes av valgt løsningsalternativ og sårbare objekt innenfor området. Områdebeskrivelse og registreringer Analysen har hatt fokus på uønskede hendelser på vegen som kan medføre fare for omkringliggende arealer og anlegg, samt uønskede hendelser i nærområdet som kan medføre fare eller ulempe for ferdsel på vegen. Registreringene som omtales i denne rapport består av en kartlegging av vanlige trafikkulykker i området, registrering av ras og av hydroligiske forhold. For storulykker er det foretatt en gjennomgang, på overordnet nivå, av transport av farlig gods og av registrerte uønskede hendelser i forbindelse med transport av farlig gods på nasjonalt nivå. Stordalsvatnet og bekkene som drenerer til innsjøen er en del av Etnevassdraget som er verna i verneplan IV. Det er ikke lokalisert andre spesielt sårbare objekter innenfor planområdet unntatt høyspent ledninger, et skiferbrudd og eventuelt noen private brønner. Vurdering av omfang og konsekvenser av uønskede hendelser En risikovurdering innebærer at det er noen som vurderer. Konklusjonene som en kommer frem til er ikke en objektiv sannhet. Derfor er det viktig at forutsetningene og avveiningene som en har valgt blir beskrevet. For å sammenligne ulike alternativ er det vanlig å tallfeste sannsynlighet og konsekvens. På dette plannivået har en valgt kun å foreta en grov rangering av ulike elementer ved løsningsalternativene. Antall kjørefelt, stigning, kryss, kurvatur, sideterreng og konfliktpunkter med myke trafikanter er med på å avgjøre hvorvidt det er møteulykker, utforkjøring, kryssulykker eller ulykker med myke trafikanter eller MC som er de største bidragsyterne til risikoen i de nye hovedvegsystemene. For storulykker er det løsninger med tunnel av en viss lengde og om det er flere tunneler som vurderes å gi størst risiko. Det er muligheten for brann i kjøretøy og de konsekvensene dette kan få i tunnel pga. vanskelige forhold for rømning, redning og brannslukning som gir størst bidrag til risikoen. I samfunnsøkonomiske kostnader anslås storulykker i nullalternativet å utgjøre ca. 1/50 av det trafikkulykkene utgjør. Nullalternativet Alle alternativene for et nytt transportsystem blir vurdert opp mot et null-alternativ i 2035, uten tiltak. Den totale trafikkmengden på den aktuelle strekningen av E134 anslås å ha økt til Resultat Rangering av risikobidraget skjer etter skalaen Reduksjon av risikoen + Ingen/liten konsekvens 0 Økning av risikoen - Risikovurderingen av alternativene vises i tabell 1. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 4

5 Tabell 1. Vurdering av alternativ basert på en gjennomgang av risikoelement Risikoparameter Alternativ 0 1 1B 2 3 3A 4 Trafikkøkning Total veglengde Tunnellengde (ubehag og mengde sprengstein) Stigning i tunnel Stigning rampe v. Håland Avstand mellom tunnelportal og bru/kryss (sikt) Logisk og lettlest trafikkbilde, kobling til lokalveg Avkjørsler Konflikt med myke trafikanter Risiko for tunnelbrann/storulykke Kryssing av bekk Risiko for konflikt med eksisterende brønner Risiko for dyrepåkjørsel Rangering av totalbilde Ved at en stor del av trafikken på eksisterende veg med dårlig standard vil bli overført til et sikrere vegsystem og ved at det blir færre avkjørsler vil ulykkesfrekvensen reduseres. Vegen vil bli utbygd etter de krav som gjelder for stamveg (S4). Konsekvensene av ferdig veg er viktigst. For trafikksikkerheten og lokalmiljøet vil det være en klar fordel at boligene blir samlet på en side av stamvegen. Det er lite som skiller alternativene fra hverandre når det gjelder trafikksikkerhet. Alternativ med lang tunnel kommer best ut når det gjelder trafikkulykker, men her trekker opplevd ubehag og muligheten for brann og storulykke noe ned. Ikke uventet kommer 0- alternativet og alternativ 1b med kortest strekning med ny ved dårligst ut. ROS-analysen viser at kombinasjonen av bru, kurve og avstand til tunnel i alternativ 2 kan gi noe flere ulykker pga faren for ising / glatt vegbane ved ugunstige klimatiske forhold. Alternativ 3 innholder også bru som ligger i kurve, men brua er kortere og kurvaturen noe bedre. Bruen bør være lang nok for å gi plass til både bekk og faunapassasje. Tunnel på hele strekningen vil kunne løse mange av utfordringene ift landskapsinngrep og kulturminner, men vil også gi en del andre utfordringer bla håndtering av tunnelmasser og avrenning. Det planlagte tiltaket har som mål å oppnå forbedret rassikring og trafikksikkerhet. Prosjektet kan føre til at vegen kommer nærmere noen private brønner, og økt trafikk kan føre til mer bruk av vegsalt. Tiltak for å beskytte brønnene under anleggs- og driftsfasen må vurderes. Ulempene og eventuelle følger for allmenne og private interesser, også på lengre sikt er blitt vurdert. For å motvirke ulemper er det lagt vekt på sikkerhet mot skade på mennesker og miljø og på en best mulig landskapsmessig tilpasning og å opprettholde det naturlige liv i vassdraget. Det vil bli satt vilkår i funksjonskontraktene for nødvendig vedlikehold. Det bør senere utarbeides en mer detaljert ROS-analyse for valgt løsning og beredskapsplan for tunnelen som grunnlag for vurderinger rundt bl.a. nødvendige installasjoner m.m. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 5

6 1 Innledning 1.1 ROS-analyse Det stilles krav om ROS-analyse/risikovurdering i forbindelse med konsekvensutredningen etter Plan- og bygningsloven fra Denne ROS-analysen er en overordnet analyse som skal vurdere 4 alternativ for veg og tunnel i Stordalen på E134. Formålet med ROS-analysen er å avdekke samfunnsrisiko og sårbarhet i forhold til det planlagte prosjektet, og foreslå avbøtende tiltak der det avdekkes forhold med kritisk risiko eller sårbarhet i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Analysen må dekke både anleggsfase og ferdig bygd veganlegg. Hovedhensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er å foreta en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer anslås etter beste evne. Analysen skal kunne vurdere hvorvidt situasjonen blir bedre eller dårligere for gods, personbil, kollektiv, syklende/gående hvis tiltaket gjennomføres. Dessuten må miljøaspektene synliggjøres. Analysen skal bidra til beslutningsgrunnlaget for å avgjøre hvilke hendelser som skal legges til grunn for dimensjoneringen av konstruksjonen og for beredskapen. Rapporten skal svare på spørsmålet om hvilke farer som kan påvirke veganlegget og hvilke farer kan veganlegget utgjøre for sårbare objekter/virksomheter og omgivelsene. Det moderne transportsystemet ivaretar ikke bare viktige samfunnsmessige interesser, men kan også gi utilsiktede skadevirkninger og bidra til økt risiko. Forbedret vegstandard kan bl.a. føre til økt ferdsel i områder som hittil har vært lite berørt av trafikk. Personer med spesiell ekspertise relevant for å vurdere risiko og sårbarheter (for eksempel TS-kompetanse, VA-kompetanse, el- kompetanse, lokalkunnskap, helse- og sosialfaglig bakgrunn, brannvesenet, m.fl.) bør involveres i neste gjennomgang. Vurderingen av mange av risikoparametrene som gjennomgås i ROS-analysen vil være de samme for alle 4 alternativene. Videre prøver en å se på de faktorene der vurderingen av risikoparametrene for de ulike alternativene er forskjellige. Det henvises til planprogrammet for kart som viser de ulike alternativene. Risikofaktorer i forbindelse med Kultur- og fornminner, Kulturmiljøer eller kulturlandskap, Friluftsliv i nærmiljøet og barnetråkk, Viltforvaltning og fiskeforvaltning blir omtalt i egne temarapporter. Støy-temaet er også tatt ut av risikovurderingen, da det forutsettes at tilstrekkelige skjermingstiltak blir gjennomført i henhold til gjeldende bestemmelser. Vurdering av støy er gjort i egen rapport som inneholder støyberegninger. Det er ingen krav til bestemt ROS-analysemetodikk i retningsliner/rundskriv, men grunnleggende for all metodikk er at sikkerhetsproblemer identifiseres gjennom å stille spørsmål om hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. En ROS-analyse skal optimalt utføres av en flerfaglig gruppe (Statens vegvesens Veileder for risikovurderinger i vegtrafikken ). Videre skal den: Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 6

7 Beskrive systemet og gi en realistisk fremstilling av risikobildet Vurdere hvorvidt den planlagte vegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø eller materielle verdier og lete etter svakheter i foreslåtte planløsninger Identifisere risikoobjekt Identifisere sårbare objekt Anslå fremtidig sannsynlighet og konsekvens basert på eksisterende statistikk og annen kunnskap og vurdere hvilken risiko mulige uønskede hendelser representerer Foreslå forebyggende, skadereduserende (og sannsynlighetsreduserende) og redningsog beredskapsmessige tiltak Kunne brukes som underlag for beslutninger og valg mellom alternativer Vurderingen av om en hendelse vil inntreffe eller ikke uttrykkes vanligvis med en sannsynlighet. Sannsynlighet er ikke en objektiv størrelse, og det kan ikke gis eksakte svar eller garantier for hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe. Kunnskapsinnhenting og - vurdering i relasjon til de(n) uønskede hendelser man ønsker å belyse er en vesentlig del av arbeidet med å komme fram til en fornuftig vurdering. Vurdringskriterier for risiko består her bl.a. av identifikasjon av avvik fra nullvisjonens krav til et sikkert vegsystem og beslutningskriterier er bl.a. ulike vegnormaler (Håndbok 017 Vegbygging, 021 Vegtunneler, 231 rekkverk osv.). Risikovurderingene baserer seg på dokumentert kunnskap fra Statens vegvesens håndbøker, rapporter utgitt av DSB, TØI og tidligere utførte ROS-analyser, analyse av ulykkesbildet og en overordnet gjennomgang av hele prosjektet og de ulike elementene. Datagrunnlaget består av bl.a. av anslag for trafikkvekst, andel tunge kjøretøy og analyse av trafikkulykker på dagens vegnett. Fordi denne risikovurderingen gjøres på et stadium hvor en fortsatt har flere alternativ gjøres det ikke noen detaljert vurdering av sannsynlighets og konsekvens av uønskede hendelser av hver enkelt variant. Dette må eventuelt gjøres når en har valgt et alternativ for å optimalisere valgt hovedløsning. Det viktigste for beslutningene i denne planfasen er den relative forskjellen i risiko slik at alternativene kan rangeres i forhold til risiko. 1.2 Bakgrunn Reguleringsplanen Det finnes en tidligere reguleringsplan for Stordalstunnelen som inngikk som del av reguleringsplan for Rv. 11 Teigland Håland. Planen ble utarbeidet i 1995 av Bruer Scandiaconsult. Den ble oversendt til sluttbehandling i Etne kommune i januar Riksvegen ble planlagd som avkjørselfri/avkjørselregulert stamveg med 8,5 meter vegbredde og dimensjonerende fart 80 km/t. Kryssene var planlagde som fullkanaliserte T-kryss. Trafikken i 1990 var 900 kjt, med ca 20 % tunge biler. En regnet med en trafikkøkning til 1200 kjt i 2010 og 1500 i Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 7

8 Haugalandspakken er navnet på en utbyggings- og finansieringsplan for mange vegprosjekt i Nord-Rogaland/Hordaland bla. på E134. E134-prosjektet var inne på listen for 2016, men er nå trukket ut og vil være utført med statlige midler og bompenger i perioden I kommuneplanen for Etne er området for ny tunnel ved Stordalsvatet vist som trafikkområde. Kommuneplanen er under revidering. I henhold til 0-visjonen skal det ikke forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren (NTP 2008). Det betyr at vegene må utformes slik at det er lett å handle riktig og vanskelig å handle feil, og at vegtrafikksystemet har beskyttende barrierer mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger (Veileder for sikkerhetsstyring i vegtrafikken, 2006). Statens vegvesen har også en miljøvisjon om at transport ikke skal gi alvorlig skade på mennesker eller miljø (NTP ). 0-visjonen og miljøvisjonen vil innebære målsettinger som er i konflikt med hverandre. Det bør derfor tas sikte på å balansere målsettingene på trafikksikkerhet og miljø slik at vi som samfunn oppnår en akseptabel måloppnåelse på begge områdene. Alternative løsninger På det nåværende planstadiet er det 4 ulike hovedalternativ som skal vurderes. Alternativ 1 ligner mest på den godkjente planen frå fra Lauareid til Håland og en ny vegløsning fra Håland langs dagens E134 med tunnel ved Bakka. Kobling til Skånevikvegen skjer med kryss ved Håland. Alternativ 1b følger eksisterende veg rundt Neset. Alternativ 2 er en kombinasjon av alternativ 1 og 3. Alternativ 3 starter som de andre alternativene, men ved Håland blir linjen hevet slik at en ikke kommer inn på eks. E134 før en kommer til Bakka. Alternativ 3a har en alternativ kryssløsning ved Håland. Alternativ 4 er en lang tunnel mellom Lauareid og Bakka. For nærmere omtale av alternativene henvises til Planprogrammet. Parametre og registreringer for alle alternativene er oppsummert i Vedlegg 1. Valg av løsning vil bli gjort med bakgrunn i en vurdering av følgende tema: trafikksikkerhet landbruk/kulturminne/kulturmiljø landskap/friluft kollektivtrafikk naturmiljø, naturressurs, nærmiljø og støy Hålandsvassdraget massedeponi/rigg anleggskostnader og anleggsgjennomføring Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 8

9 1.3 Mål Hovedmål Ved å gjennomføre handlingsprogrammet for Transportplanen for Haugalandet vil en: Få på plass et godt samordnet transportsystem som er utformet på en miljøvennlig forsvarlig måte samtidig som det gir mulighet til å redusere næringslivets transportkostnader og dermed styrke konkurranseevnen for E134. Redusere tallet på trafikkulykker og miljøproblem som følge av trafikken. Lage gode løsinger for dagens og framtidig befolknings- og næringslivsutvikling Målsetning for evt. ny E134 Hovedmålsettingene som er nevnt overfor gjelder alle prosjekt i Haugalandspakken. Under er en liste målsettinger for Etne kommune: Bedre trafikksikkerhet på strekningen E134 ved Lauareid-Håland-Neset, med færre ulykker og nestenulykker Gang- og sykkelveg, evt. kombinert samleveg i området Bedre støyforhold i nærmiljøet Forenkle anleggsabeidet/tid Ta spesielt hensyn til vassdrag, landskap og kulturminne/miljø/dyrka mark 1.4 Beskrivelse Hovedvegnettet Det eksisterende overordnede hovedveinettet i området består i grove trekk av E134 og fv. 48. I tillegg til de overordnede veiene finnes kommunale- og private veger Dagens trafikkbilde er som følger: E134 fra krysset ved Frette/Lauareid til Skånevikkrysset har en ÅDT på om lag (2008) E134 fra Skånevikkrysset til Nese ved Noreimstronda har en ÅDT på om lag (2008) Fv. 48 Skåneviksvegen har 800 ÅDT (2008). Dagens E134 er svært rasutsatt, smal, svingete, har store stigninger, mange farlige avkjørsler, og boligene ligger helt opp mot vegen. Figur 2 viser dagens E134 i bratt terreng. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 9

10 Figur 2. Rasutsatt område på dagens veg. Geometrisk utforming og standardkrav E134 langs Åkrafjorden er ombygd med lik og rimelig høy standard, god kurvatur, fullkanaliserte T-kryss, stor grad planfri krysning for lokalveger og jordbruksveger Stordalstunnelen er siste lenke i denne utbyggingen. Det er et mål at standarden skal være mest mulig lik. Forholdet til vassdraget - naturmiljø, landskap og friluftsliv Hålandvassdraget er sidevassdrag til det verna Etnevassdraget. Etnevassdraget ble vernet i 1993 som resultat av verneplan for vassdrag IV. Det vil være viktig å minimere inngrep i og ved elva, og å utforme gode avbøtende tiltak. Støy Området langs dagens E134 har i dag støybelastning. Omlegging av E134 kan utløse støytiltak der kravene i retningslinje T-1442 frå Miljøverndepartementet slår inn. Gang- og sykkeltrafikk Eksisterende veg kan brukes til gang-/sykkelveg kombinert med samleveg forutsatt at vegen skiltes med km/t. Løsningen for gang og sykkeltrafikk er ikke detaljutredet. Kollektivtrafikk Det er viktig å få til plassering av bussholdeplasser i området som er trafikksikre og som samtidig ligger rett til i forhold til passasjergrunnlaget. De skal i utgangspunktet legges til ramper eller kryssområder, ikke på fri vegstrekning, og utformes slik at ferdsel for gående sikres mot konflikt med kjørende. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 10

11 Det planlegges dobbeltsidige busslommer ved Lauareid, ved Bakka og ved kryss/avkjøring og undergang som kommer ved Håland. For Alternativ 3 vil busslommene ligge på begge sider av det gamle skolehuset. Busslommene må detaljutredes når endelig alternativ er valgt. Figur 3. Dagens bussholdeplasser Figur 4. Bussholdeplass ved avkjørsel og kryssing av høyspent ledning over dagens veg. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 11

12 Riggområde/deponi/massehandtering Planen skal vise områder for tunnelrigg og riggområde elles. Planen skal også komme med forslag til handtering av masser. Det er planlagt riggområde ved Nærnes, Håland og ved Lauareid. Riggområdet ved Håland gir de største utfordringene i forhold til kulturminner. Landbruksareal Landbruksareal på innsiden av vegen vest for Neset kan enten få tilkomst over tunnelen/portalen eller via undergang. Dette blir likt for alle tunnelalternativene. 1.5 Avgrensning I denne rapporten er det ulykkesrisikoen i trafikken på det fremtidige veganlegget som blir gjenstand for den grundigste gjennomgangen. I tillegg blir risikoen forbundet ved noen andre temaer beskrevet, men på en mer overordnet måte. Risiko i forbindelse med anleggsfasen blir også vurdert på et overordnet nivå. Det er utarbeidet egne temarapporter for veganleggets konsekvenser for landskap, nærmiljø, naturmiljø, og kulturmiljø, dvs. ikke-prissatte konsekvenser. 2 Influensområde Planområdet for ny E134 går fra området Lauareid (der Åkrafjordprosjektet blir avsluttet) til Neset. Fram til Bakka er avstanden om lag 3,5 km. Figur 5. Planområdet. Etnevassdraget Stordalsvatnet på 8,5 km² er den største innsjøen i Etnevassdraget og ligger 51 moh. I tilsigsområdet finnes diffuse forurensningskilder som dyrket mark, beite og veisalting. Belastningen vurderes som lav. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 12

13 Etnevassdraget har en livskraftig lakse- og sjøørretbestand. Fiskebestandene har vært gjenstand for en rekke granskinger, hovedsaklig av Rådgivende Biologer as Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag ble vedtatt i Retningslinjenes geografiske virkeområde omfatter følgende deler av de enkelte verneobjekt:» vassdragsbeltet, d.v.s. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse, andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi.» Korteste avstand til Stordalsvatnet på eksisterende veg (alternativ 1B) er ca. 90 m mellom Nautanes og Bruravikjo. I NVEs retningslinjer om behandling av saker etter Vassdragsloven stilles det strengere krav til tiltak i vassdrag som er vernet mot kraftutbygging enn ellers. NVE ønsker å få informasjon så tidligst mulig i planleggingen om tiltak i/langs vernede vassdrag innenfor 100-metersbeltet langs vassdraget. Med hjemmel i vannressursloven og forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann av fører NVE tilsyn med landskaps-, natur- og miljømessige forhold i prosjekter som innebærer bygging i og over vassdrag men også tiltak utenfor vassdraget som kan få konsekvenser for vannføring og vannkvalitet-/sedimentforhold. NVE fører tilsyn i byggefasen og følger opp gjennomføringen av godkjente miljø- og landskapsplaner. Gode løsinger for miljø og landskap forutsetter et godt samarbeid mellom Statens vegvesen og NVE under byggingen. NVE har en stasjon for måling av grunnvannsnivå, vannføring, vanntemperatur i den sørvestre delen av Stordalsvatnet. NVE har sikringstiltak i Stordalselva oppstrøms Stordalsvatnet. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) som gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett gjelder fra Denne forskriften setter krav til Statens vegvesen om å ha kontroll over utslipp i de ulike vannforekomster og gjøre tiltak slik at vannforekomsten tilbakeføres til naturtilstand. I området er vannforsyning basert på mindre fellesanlegg eller enkeltløsninger, basert på grunnvann eller overflatevann. I enkelte områder er vannkvaliteten mindre tilfredsstillende. Avløp fra boliger rundt Stordalen blir ført via slamavskillere til infiltrasjon i grunnen. Grunnvannsressursene er koblet opp mot informasjonsportalen til vannregionmyndighetene (Vannportalen, Vann-Nett), som koordinerer gjennomføring av vannforskriften, implementeringen av EUs Vanndirektiv i Norge. I databasen Vann-nett ligger data fra en grovkarakterisering fra 2007 og en tilstandsvurdering for grunnvann, elv og innsjø (og kystvann) gjort i 2010 ( ). Samtidig er mulig påvirkning og risikoen for ikke å oppnå en god tilstad i grunnvann, innsjø og elv i 2021 vurdert. I grovkarakteriseringen får Stordalsvatnet merkelappen mulig risiko for ikke å nå god tilstand i 2021, mens tilstanden Stordalsvatnet er satt til god i Derimot er Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 13

14 Stordalsvatnet ble fortsatt karakterisert som en mulig risiko innsjø i 2021 i vurderingen gjort pga. at en har registrert annen påvirkning i Stordalsvatnet. Det er ikke registrert påvirkning av grunnvann, men i området rundt Etne sentrum har en i grovkarakteriseringen fra 2007 ( ) satt kategorien mulig risiko for påvirkning av grunnvann i 2021 (satt ). Figur 6. Grunnvann. Området rundt Stordalsvtet er markert som område med drikkevannsvern. Innenfor blå linje er det også risiko for forurensing av privat drikkevann. E134 langs Stordalsvatnet er en strekning med bar veg vinterstrategi hvilket betyr at vegen blir saltet. I grovkarakteriseringen av elveforekomstene er elvene satt til kategorien mulig risiko. Tilstanden i elvene er satt til ikke satt/udefinert i Elveforekomstene lenger ned mot Etne er påvirket av landbrukspåvirkning (og spredt påvirkning). Her er også elver som klassifiseres som SMVF ( ). Det er ikke registrert påvirkning på elv fra punktforurensning i planområdet ( ). Det er heller ikke registrert spredt forurensning i aktuelt område, det er kun registrert lenger nede i Etneelva (mot Etne sentrum), her er det også registrert hydromorfologisk og annen påvirkning ( ). Det er mulig risiko for påvirkning av sur nedbør i elvene rundt Stordalsvatnet i Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 14

15 Data for bestand av anadrom fisk registrert i Vann-nett er fra 2006 Området omfatter Stordalsvatnet og Stordalselva. Bestandene for laks og sjøaure karakteriseres som moderat/lite påvirket og hensynskrevende. Etne-vassdraget er normalt åpent for laks og sjøørret til ca. 1 km ovenfor Frette. I år har Fylkesmannen i Hordaland stoppet fisket etter laks- og sjøaure i Etnevassdraget og Litledalsvassdraget i Etne kommune ut 2010 i samråd med Etne elveeigarlag og Sørelva Elveeigarlag. Stopp i fisket gjelder så langt opp i vassdragene som det går anadrom fisk og i 100- metersonen utenfor vassdraget. Vedtaket er gjort med heimel i 11 i lakse- og innlandsfiskelova. Det er tillatt å fiske etter innlandsfisk i innsjøer, jf. Forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøer med anadrom laksefisk i Hordaland. Bakgrunnen for vedtaket er den kritiske bestandssituasjonen for laks- og sjøaure. Det er ikke registrert vandringshinder for fisk i området (men i den lille innsjøen sør for Stordalsvatnet). Figur 7. Hålandabekken med dagens kulvert på E134. Geologi og grunnforhold Bergartene i området er i hovedsak metabasalt. I vegskjæringen like øst for mulig tunnel påhugg på Håland har bergarten en porfyrittisk struktur. I området er det også et skiferbrudd som tar ut grønnskifer. Det er utført fjellkontrollboringer både langs eksisterende E134 og langs ny trasé. Det er registrert 8 svakhetssoner i området. En svakhetssone har stor utstrekning og strekker seg fra Stordalsvannet i sørøst, gjennom skiferbruddet og videre nordvestover. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 15

16 Noen soner ble observert som søkk i terrenget, i enkelte av disse rant det små bekker. Ved Lauareid finnes det et område med urmasser anslått til ca m 3. Rasfaren i et påhuggsområde her vurderes å være stor. Figur 8. Ortofoto som viser topografien og skiferbruddet i planområdet. Eksisterende tekniske anlegg Etne elektrisitetslag opplyser at de har kiosker, høy- og lavspentlinjer spredt i området. Må kontaktes ved grave- /og anleggsarbeider. Oppfordrer til medvirkning i tidlig planfase. SKL Nett har en 66 k V kraftledning med høyspentmaster som krysser dagens E134 mellom Neset og Hustufta. Der ligger et skiferbrudd ved eksisterende E134. Her vil det oppstå betydelig massetransport som kan øke sannsynligheten for UØH/ulykker. Andre sårbare objekt I influensområdet/nærområdene finnes ingen barne-/ungdomsskoler. Det finnes skoler i Etne sentrum (Enge skule), Skånevik og Litledalen (Rygg skule). Det er ønske om å ta vare på det gamle skolehuset ved Håland. Risiko- og sårbarhetsvurdering av alternativ for E134-Stordalstunnelen 16

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25.10.2013 Tunnelsikkerhet i Rogaland

Fylkesberedskapsrådet 25.10.2013 Tunnelsikkerhet i Rogaland Sikkerheten i norske vegtunneler er styrt gjennom lover/forskrifter og håndbøker. De viktigste er: Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften). Fastsatt ved

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Region sør Prosjektavdelingen 10.12.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommundelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Vedlegg - 14 Hallvard Holtung, Asplan Viak, 2014 Dokumentinformasjon Rapporttittel:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene Eksportvegen E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen og Hjelvikbruene 1 E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen Eksportvegen gjennom Møre og Romsdal Tryggere trafikk, kortere reisetid og bedre framkommelighet

Detaljer

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Trafikk Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes TRAFIKKNOTAT Mæl Dale

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

Endringer i ny utgave av HB051

Endringer i ny utgave av HB051 Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar

Detaljer

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen

Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen - Eksempler fra Region sør Seminar ESRA 10. desember 2015 Arild Nærum, Statens vegvesen veg- og transportavdelingen region sør Plan- og byggeprosess

Detaljer

Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy

Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy Region nord 2013037619 Gunn Schultz 16.05.2014 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET...

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE

PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE Oppdragsgiver Jaasund AS c/o Bo1 as Rapporttype ROS-analyse 2011-09-22 PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE 2 (9) PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE Oppdragsnr.:

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LUNNER KOMMUNE DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 17.3.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 4 3. ANALYSE...

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Sør PLANBESKRIVELSE Rv35 GS-kulvert Nakkerud Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Side 1 av 10 Innhold: Side: 1 ORIENTERING...3 1.1 FREMLAGT PLANMATERIALE...3 2 TIDLIGERE

Detaljer

Reguleringsplan for Bygneskrysset på fv.47 på Karmøy

Reguleringsplan for Bygneskrysset på fv.47 på Karmøy Reguleringsplan for Bygneskrysset på fv.47 på Karmøy Deltema: ROS-analyse R A P P O R T Ressursavdelingen Region vest Stavanger kontorsted Planseksjonen Januar 2011 Forord Denne rapporten som omhandler

Detaljer

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) R A P P O R T Ressursavdelingen Høringsutgave Region midt Trondheim kontorsted Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 2011-09-16

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN. Statens vegvesen Region vest.

RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN. Statens vegvesen Region vest. Bare Beregnet til Statens vegvesen Region vest Dokument type Rapport Dato 2010-03-02 RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN E16 NÆRØYDALEN

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Arkiv: 201307 Arkivsaksnr: 2012/2256-11 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret PlanID 201307 - Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

Tema for risiko- og sårbarhetsvurdering er vurdert i tabell og beskrevet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig

Tema for risiko- og sårbarhetsvurdering er vurdert i tabell og beskrevet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig ROS analyse Skrevet av: Haakon Harrystad, M. Arch Sammendrag med anbefalinger og tiltak Analysen viser at støy- og støvforurensing fra trafikk og ulykker i anleggsperioden er de mest risikable hendelsene

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Revidert håndbok 017 Veg- og gateutforming g Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Status ny vegnormal Forslag til ny normal er klar til å sendes på høring så snart Samferdselsdepartementet avklarer

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge Sammendrag: Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge TØI rapport 1323/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider Ulykkesmodeller er utviklet for riks- og fylkesvegnettet

Detaljer

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning 9 9.1 Formål og metode i tråd med retningslinjer Sårbarhet skal vurderes som ledd i bybaneplanleggingen. I forbindelse med konsekvensutredningen er det derfor utført en sårbarhetsanalyse. Analysen er tilpasset

Detaljer

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 18. DESEMBER 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan 0514, del av

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsvurdering. Utførende for første temarapport: Polarporten AS, Tromsø Brann & Redning.

Risiko- og sårbarhetsvurdering. Utførende for første temarapport: Polarporten AS, Tromsø Brann & Redning. SIKKERHETSVURDERING 2011 Risiko- og sårbarhetsvurdering Oppdatering av temarapport. KU for E8 Tindtunnelen. Tidspunkt for oppdatering: 10.12.2011. Tidspunkt første temarapport: Juni 2008. Utførende for

Detaljer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Sikkerhet i vegtunneler

Sikkerhet i vegtunneler Sikkerhet i vegtunneler Tunnel, geologi og betong Teknologidagene 2009 Marius Hofseth, Trafikksikkerhetsseksjonen Hva er sikkerhet i tunneler? Fjellsikring El-sikkerhet Trafikksikkerhet Brannsikkerhet

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

5. Risikovurderinger. 5.1 Trafikksikkerhet

5. Risikovurderinger. 5.1 Trafikksikkerhet 5. Risikovurderinger Det er utarbeidet to temarapporter for risikovurderinger av løsningene som utredes i denne konsekvensutredningen. Den ene rapporten tar for seg risiko knyttet til trafikksikkerhet.

Detaljer

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Aria AS Rapporttype ROS-analyse 2013.05.15 DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Adkomst Svinesundparken Utarbeidet av: Sundt & Thomassen AS Tiltakshaver: Fredriksten utvikling AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven 4-3.)

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

NVF Tunnelutvalget Leder/sekretær møte 6.-7.mai 2014 Hva skjer i tunnel-norge.

NVF Tunnelutvalget Leder/sekretær møte 6.-7.mai 2014 Hva skjer i tunnel-norge. NVF Tunnelutvalget Leder/sekretær møte 6.-7.mai 2014 Hva skjer i tunnel-norge. 06.05.2014 Oppgradering av riksvegtunneler 2014-2019 Nøkkeltall Riksvegtunneler per januar 2013 Antall tunneler: 500 Total

Detaljer

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Jostein Ege AS Rapporttype ROS-analyse 18.06.2014 FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsnr.: 1350003075 Oppdragsnavn: Fjellveien 16 med tilgrendsende

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4 Fartsendringsfelt Tung bil i stigning Hastighet km/time 90 80 70 60 50 40 30 8 % 50000 kg 450 hk Intervall 0,6 Stigning 8 % Effekt 314338 Watt Vekt 50000 kg Hast start 80 km/time c w 0,6 Frontareal 8 m

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem?

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet

Detaljer

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland Miljøkoordinator Region midt Fagtreff 04.11.2014: Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

Eksportveien fra Møre og Romsdal

Eksportveien fra Møre og Romsdal Tresfjordbrua & Måndalen - Vågetunnelen - framtidsrettet prosjekt på stamvei E 136 (rute 6D) Ålesund Dombås Eksportveien fra Møre og Romsdal Vestnes, 19. januar 2008 Kristiansund N Molde til Trondheim

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Norwegian Outlet, gbnr 27/29, 42 m fl, Vestby kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en utvidelse av forretningsarealet

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Hva er sikkert nok? Risikoanalyse av fem konsepter for ny europaveg 18 forbi Larvik

Hva er sikkert nok? Risikoanalyse av fem konsepter for ny europaveg 18 forbi Larvik Hva er sikkert nok? Risikoanalyse av fem konsepter for ny europaveg 18 forbi Larvik Ann Karin Midtgaard, seniorrådgiver, Statens vegevesen Region sør Sammendrag I forbindelse med utredningen av fem alternative

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 SAMFUNN Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: Fv. 98 Ifjordfjellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartgrense:

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 Sak: Detaljert reguleringsplan for deler av Blakli, gnr 86, bnr. 1, 3, 4 og 6. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer