Statens vegvesen. Fv. 108 Rød, kryssutbedring - Krysset fv. 108 x fv. 491, Asmaløy. Hvaler kommune

Transkript

1 Statens vegvesen Fv. 108 Rød, kryssutbedring - Krysset fv. 108 x fv. 491, Asmaløy Hvaler kommune Region øst Østfold

2 1 BAKGRUNN PROBLEMBESKRIVELSE 4 2 OVERORDNET PLANSTATUS RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR BARN OG UNGE KOMMUNEPLANENS AREALDEL GJELDENDE REGULERINGSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN HVALER KOMMUNE STATENS VEGVESENS HANDLINGSPROGRAM BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - EKS1STERENDE FORHOLD EKSISTERENDE FUNKSJON OG STANDARD LANDSKAPET KULTURMINNER NATURFORHOLD GRUNNFORHOLD 7 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET TRAFIKK- OG ULYKKESTALL VEGSTANDARD OG VEGSYSTEM VALG AV TRASE' FOR GANG- OG SYKKELVEG KOLLEKTIVTRAFIKK RIGG - MIDLERTIDIG ANLEGGSOMRÅDE GJENNOMGANG AV PLANFORSLAGET - SPESIELLE HENSYN OG LØSNINGER FORSTØTNINGSMURER REKKVERK OVERVANN OG DRENERING EKSISTERENDE OG NYE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER KABLER, LINJER OG NETTSTASJONER BELYSNING MASSER ANDRE VURDERTE LØSNINGER 10 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET PLANLAGT GJENNOMFØRING KONSEKVENSER FOR NATUR OG MILJØ SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 12 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK SPESIFISERING/TILTAK 15 7 SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS KUNNGJØRING AV IGANGSATT PLANARBEID 16 8 INNSPILL I OPPSTARSFASEN MED TILTAKSHAVERS KOMMENTAR 16 9 VIDERE ARBEID GRUNNERVERV EIENDOMSINNGREP 21 2

3 1 BAKGRUNN Denne planbeskrivelsen er for kryssutbedring av krysset mellom fylkesveg 108 og fylkesveg 491 ved Rød på Asmaløy i Hvaler kommune. Planen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst. Det skal gjøres en utvidelse av vegen i kryssområdet for å få plass til et fullkanalisert kryss, dvs, kryss med venstresvingefelt for biler som svinger fra fylkesveg 108 inn på fylkesveg 491. Utvidelsen av vegen gjøres over en strekning på ca. 200 meter. Bussholdeplassene utforrnes i henhold til kravene for universell utforming", og det vil bli bygget ca. 70 meter ny gang- og sykkelveg blir på østsiden av fylkesveg 108 og sør for fylkesveg 491. Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten i kryssområdet for alle trafikantgrupper. I ti yv n Figur I. Planområdet er markert med stiplet svart linje. Tabell 1. Oversikt over berørte grunneiere på strekningen. Gnr Bnr Fnr Hjemmelshaver/fester Ole-Johan Pettersen/Fredrikstad Energi Nett AS Ole-Johan Pettersen/Wenche Eden og Finn Karlsen 39 5 Ole-Johan Pettersen 39 7 Alfhild Andersen Reidar Jul Reinertsen Aud Berby Lars Petter Hansen Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kani brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. 3

4 1.1 Problembeskrivelse Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak for alle trafikantgrupper. Dette med bakgr unn i at det i krysset har vært registrert trafikkulykker med påkjørsel bakfra som har resultert i lettere skade på de involverte. Statens vegvesen ønsker å anlegge et kryss med venstresvingefelt. Det betyr at trafikk som skal svinge til venstre fra fylkesveg 108 og inn i fylkesveg 491, og som må bremse og eventuelt stanse på grunn av motgående trafikk, ikke vil hindre biler som kommer bakfra og skal rett fram i krysset. Tiltaket er forventet å bedre trafikksikkerheten i krysset. Begge de eksisterende bussholdeplassene vil bli berørt av tiltaket. Det vil bli utvidelse i lengderetning av begge busslommene for å bedre siktforhold og overholde krav til universell utforming. Det vil bygges ny gang- og sykkelveg i ca. 70 meters lengde på østsiden av fylkesveg 108, fra fylkesveg 491 og sørover, for tilknytning til busslomme vest for vegen. 2 OVERORDNET PLANSTATUS 2.1 Rikspolitiske retningsbnjer for barn og unge Retningslinjene er blant annet ment å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging etter plan- og bygningsloven. 2.2 Kommuneplanens arealdel Minst 90 % av boligbyggingen på Hvaler skal skje i lokalsentra. Rød er definert som lokalsenter. Pr. 1. januar 2009 var det 333 innbyggere på Rød. Hvaler kommune antar en muhg økning med 300 innbyggere på Rød på 10 år. Foruten boliger er Hvaler ungdomsskole, Hvalerhallen, Frivillighetssentralen og Kulturskolen lokalisert her. Figur 2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel (Kilde: Hvaler kommunes nettsider) Gjeldende reguleringsplan Kryssområdet er regulert i eksisterende reguleringsplan. Reguleringen for denne planen vil erstatte eksisterende regulering for Rødkrysset. 4

5 Reguleringen vil delvis erstatte følgende plan: Rød med endringer, vedtatt Figur 3. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området (Kilde: Hvaler kommunes nettsider) Trafikksikkerhetsplan Hvaler kommune I trafikksikkerhetsplanens kapittel 5.2 prioriteres trafikkfarlige punkter. Langs fylkesveg 108 ved Rødkrysset står det: "Forslag til langsiktig tiltak er å bygge undergang under rv. 108 for sikker kryssing til/fra østgående." 2.5 Statens vegvesens handlingsprogram Det er i handlingsprogrammet for fylkesveger satt av 6,4 millioner kroner til prosjektet. Kostnadsoverslaget for prosjektet er beregnet til 8,2 millioner kroner (2010-kroner). Kostnadsoverslaget er basert på erfaringstall. Totalkostnaden inkluderer også byggeplankostnader, byggeledelse samt uforutsette kostnader.,1 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Eksisterende funksjon og standard Fylkesveg 108 er hovedveg til Hvaler og kommunesenteret Skjærhalden. Vegen har en bredde på ca. 6,0 7,0 meter med varierende skulderbredde. Fylkesveg 491 er atkomst til lokalsenteret Rød på Asmaløy, med boliger, skole, idrettsanlegg og butikk. Krysset er delvis kanalisert med trafikkøy ("dråpeøy") i sidevegen. Fartsgrensen er 80 km/t på fylkesveg 108. I løpet av de siste ti år er det registrert &1ulykke med lettere skader. Det rapporteres 5

6 også om nestenulykker og ulykker med materielle skader som ikke er meldt politiet. Kryssornrådet er noe uoversiktlig på grunn av fjellskjæring i området. Vegvisningsskilt tar også noe av sikten. Bussholdeplassen i retning Skjærhalden ligger for nærme krysset og det er dårlig sikt når man skal krysse vegen til fots. Det er heller ikke fortau eller gang- og sykkelveg, slik at fotgjengere må gå i vegbanen eller på vegskulder som er svært smal eller mangler helt. Kryssområdet er delvis belyst, men standarden på belysningsanlegget er for dårlig. Figur 4. Bildet viser krysset sett fra nord. Det er uoversiktlig å krysse vegen fra bussholdeplassen på høyre side. (Kilde: Google Maps) Det er mange brukere av området på Rød. I tabell 2 under er en oversikt over brukerne. Tabell 2. Oversikt over brukere av skole og idrettsanlegg i løpet av en uke. Organisasjon Antall pr uke Ungdomsklubben 80 ungdommer og 30 juniorer 110 Hvaler IL 400 medlemmer trener 2 ganger pr uke 800 Hvaler ballklubb 60 barn/ungdom 3 ganger pr uke 180 Kulturskole/korps 130/ SUM ,2 Landskapet Kryssområdet bærer preg av inngrep i det naturlige landskapet ved blant annet fjellskjæringer. Ytterligere inngrep i forbindelse med utvidelse av vegen for venstresvingefelt og justeringer av holdeplassen vil ikke ha betydning for landskapet for øvrig. 3.3 Kulturminner Det er ingen kjente automatisk fredede kulturminner i planområdet. 3.4 Naturforhold I naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning ( er det ikke markert registreringer innenfor planområdet. 6

7 unsikn hoid Det er gjennomført grunnundersøkelser og gjort en geoteknisk vurdering av den planlagte kryssutbedringen. Rapporten er utført av Statens vegvesen Region øst, ressursavdelingen, seksjon for veg- og geoteknikk, rapport nr , datert Det er tykke lag av løsmasser i området sørvest for krysset. Løsmassene er av marin avsetning. De marine avsetningene kan bestå av sensitiv leire. Ellers er det bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke i kryssområdet. Kart generert fra viser ikke faregrad og skredrisiko i forbindelse med kvikkleire for prosjektområdet. Dette betyr ikke at det ikke finnes sensitiv leire i området, men er en indikasjon på at risikoen er lav. Dette vil bli nærmere undersøkt og beskrevet etter utførelse av geotekniske grunnundersøkelser i byggeplanfase. Ut fra de undersøkelsene som er utført i denne planfasen og utførte geotekniske beregninger, trengs ikke geoteknisk tiltak for å bygge selve vegen (punkt og i rapporten datert ). Sprengning av fjell på venstre side av profil må planlegges slik at det blir skånsomt mot løsmasselagene på høyre siden av strekningen. Da kan det være aktuelt med tiltak for å sikre dette. Mulig tiltak kommer vi til å forklare nærmere i byggeplanfasen etter at vi supplerer med tillegg undersøkelser i byggeplanfasen. Når det gjelder geologisk del av rapporten blir det ikke større sikringsbehov etter ferdigstillelse av veganlegget, mens det må regnes med sikringskostnader under anlegg. Sikring i driftsfasen skal vurderes av geolog etter sprengning av fjellskjæring. 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Trafikk- og uhikkestaii Årsdøgntrafikk2 (ÅDT) på strekningen er ca Andel lange kjøretøy (ÅDTT) er 7,7 % (2007-tall). Skiltet hastighet er 80 km/t. Det er i løpet av perioden registrert 3 ulykker i kryssområdet totalt sett. De involverte ble kun lettere skadet. Tallene er for politirapporterte ulykker. Ulykker med kun materielle skader er ikke en del av tallene. Se figur 5 for fordeling av ulykkene. Figur 5. Kart som viser ulykkene på strekningen i løpet av perioden De grønne prikkene indikerer ulykkespunktene. Det er to ulykker registrert i det sydlige punktet. 2 Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i året dividert på årets dager. 7

8 Vegstandard og vegsvstem Krysset er dimensjonert for 80 km/t, med kjørefeltbredde på 3,0 meter og skulder på 0,75 meter. Krysset utformes som kanalisert T-kryss med venstresvingefelt. Kanaliseringen deler konfliktområdet og gjør det enklere for trafikantene å ferdes gjennom kryssområdet. Valg av trase for gang - og sykkelveg I eksisterende reguleringsplan for kryssområdet er det regulert inn gang- og sykkelveg øst for vegen. Gang- og sykkelvegen blir videreført i denne planen. Alt som blir regulert vil imid lertid ikke bli bygget som en del av denne planen, men det vil bli sikret atkomst til busslomme vest for vegen med gangog sykkelveg. 4.4 Kollektivtratikk Det er to bussholdeplasser i tilknytning til krysset, innenfor planområdet.. Bussholdeplassene blir utformet etter kravene til universell utforming. Det er i dag flere bussruter og busselskap som betjener strekningen og har holdeplass i kryssområdet ved Rød. Skolebussene leverer og henter elever rett ved skolen og bruker ikke bussholdeplassene ved fylkesveg Rigg midiertidig anleggsom rade Rigg til anleggsarbeidet forutsettes ordnet av entreprenør. Midlertidig anleggsområde er vist på reguleringsplanen. Dette området kan brukes til lagring av gravemasser, materia ler, utstyr og lignende. Når anleggsarbeidene er ferdige, skal området ryddes og tilbakeføres til opprinnelig tilstand/formål, se punkt 6.1 i reguleringsbestemmelsene. 4.6 Gjennomgang av planforsiaget spesielle hensyn og In sninge r Krysset er dimensjonert og utformet for 80 km/t. Utvidelsen av krysset vil hovedsakelig skje på østsiden av fylkesveg 108. Nytt kjørefelt fra Hvaler mot nord, vil beslaglegge eksisterende bussholdeplass for busser mot Fredrikstad. Ny bussholdeplass kommer enda lenger mot øst og fjell må sprenges. Bussholdeplassene på hver side av krysset blir utbedret og utformet etter kravene til universell utforming. Kryssing til og fra holdeplassen vest for vegen blir bedre erm i dag, ved at holdeplassen flyttes sørover. Krysningspunktet legges på en oversiktlig strekning og området skal ha ekstra belysning (som punktbelysning). Siktforholdene i kurven vil bli bedre enn dagens etter ny utforming av krysset. Dette vil gi bedre oversikt for kryssende fotgjengere. Figur 6. Ny bussholdeplass bygges til høyre for eksisterende lehus. 8

9 Reguleringsplanen inneholder en videreføring av gang- og sykkelvegen som er regulert i gjeldende regulering for kryssområdet. Det blir bygget gang- og sykkelveg fra fylkesveg 491 og sørover, på østsiden av fylkesveg 108, i ca. 70 meters lengde som en del av dette prosjektet. Figur 7. Bildet viser området hvor ny bussholdeplass vil avsluttes. På østsiden av vegen (høyre side av vegen på bildet) vil det bli bygd ny gangveg fram til vegen opp til Rød. (Kilde: Google Maps) 4.7 Forstotningsmurer Forstøtningsmurer eller tilsvarende konstruksjoner er ikke aktuelt i dette prosjektet. 4.8 Rekkverk Det bør vurderes å sette opp rekkverk i innerkurven ved fjellskjæringen. Avstanden til fjellskjæringen bør være minst 6 meter, men dette er ikke oppfylt. Sikring med rekkverk kan bli vurdert i byggeplanfasen. 4.9 Overvann og drenering Det er planlagt å benytte eksisterende anlegg med behov for noen justeringer og suppleringer av kummer og rør Eksisterende og nye vann - og avlopsledninger Det er ikke registrert vann- og avløpsledninger i området. Det er mottatt informasjon om private brønner i området. Disse brønnene må registreres og tas hensyn til under anlegget. Det anbefales å ta vannprøver av brønnvannet for å registrere kvaliteten før anleggsstart. Dette for å kontrollere at kvaliteten ikke forringes etter anlegget, spesielt er dette aktuelt i forbindelse med sprengning. 4,1 i Kabler, linjer og nettstasjoner Det er registrert kabler og linjer i området. Disse er vist på egen tegning i teknisk detaljplan. Tiltaket fører til omlegginger av kabler og linjer samt flytting og utskifting av enkelte master. 9

10 =1 12 Beivsning Det vil bli etablert veglys fra Asmalsund-brua (som er belyst), forbi kryssområdet og holdeplass for buss. Eksisterende lysstolper erstattes med nytt anlegg. Tilrettelagt krysningspunkt skal ha intensivbelysning. 4,13 Masser Området består i hovedsak av fjell, men berører også dyrket mark ved bussholdeplassen på vestsiden. Det vil bli overskudd av fjellmasser i forbindelse med anlegget. 4,14 Andre vurderte losninger Fartsgrense Det er vurdert å redusere fartsgrensen i krysset fra 80 km/t til 70 km/t eller 60 km/t. Det er imidlertid valgt å beholde dagens fartsgrense i krysset og på strekningen med begrunnelse i følgende: De generelle fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk. Andre fartsgrenser kalles særskilte fartsgrenser. Fastsettelse av særskilte fartsgrenser baseres på kriterier som danner grunnlaget for en totalvurdering av forholdene på en vegstrekning. I denne sammenhengen kan det blant annet nevnes at avkjørselstetthet, virksomhet for øvrig, trafikkmengder og ulykkessituasjonen er ting det blir sett nærmere på. Differensieringen av fartsgrensene skal i utgangspunktet fremstå som logiske, og lette å forstå og forholde seg til, for dermed og oppnå mest mulig respekt for offentlige trafikkskilt. Det er viktig at det er god respekt for fartsgrensene slik at det reelle fartsnivået samsvarer med den skiltete fartsgrensen. Hvis fartsgrensene derimot blir brukt på en måte trafikantene ikke oppfatter som naturlig, vil de skiltete fartsgrenser ikke bli overholdt, respekten for dem undergraves og vil dermed ikke gi ønsket effekt. Resultatet blir at beboere og myke trafikanter får en falsk trygghetsfølelse. Fylkesveg 108 ved Rød oppfyller ikke kriteriene for særskilt fartsgrense. Automatisk trafikkontroll ATK Etablering av automatisk trafikkontroll (fotobokser) dukker ofte opp som et ønsket trafikksikkerhetstiltak. Dette krever også at strenge kriterier er oppfylt fordi bruken av ATK skal være relativt begrenset. Av kriteriene kan nevnes at ulykkesfrekvensen3 skal være høyere enn gjennomsnittet for tilsvarende vegstrekninger for 4 år. Forventet skadegradstetthet4 skal være 2,0 eller høyere, og samtidig skal en eller flere ulykker involvere drepte eller hardt skadete. Gjennomsnittsfarten skal i tillegg være høyere enn skiltet fartsgrense. Alle disse kriteriene skal være oppfylt for å etablere ATK. Fylkesveg 108 ved Rød oppfyller ikke kriteriene for etablering av automatisk trafikkontroll. Gangfelt Mange av innspillene som har kommet i forbindelse med varsel om oppstart har gått på kryssing av fylkesveg 108 for de myke trafikantene. Det blir etablert et tilrettelagt krysningspunkt til holdeplass vest for fylkesvegen. Det er ikke aktuelt med oppmerket gangfelt, fordi kriteriene for oppmerket gangfelt ikke kan overholdes. Gangfelt skal normalt ikke merkes der fartsgrensen er over 50 km/t. 3 Ulykkesfrekvensen fremkommer ved å se antall ulykker i trafikken i forhold til trafikkmengden på stedet. 4 Skadegradstetthet er et uttrykk for hvor mange og hvor alvorlige ulykker som inntreffer pr. kilometer og år. Jo større andel av det totale antallet ulykker som er dødsulykker, meget alvorlige eller alvorlige ulykker, desto høyere blir skadegradstettheten. 10

11 Bru/undergang I Trafikksikkerhetsplanen for Hvaler kommune er undergang nevnt som et mulig tiltak for å sikre myke trafikanter. Planskilt kryssing i form av bru eller undergang er vurdert, men er ikke aktuelt her. Det er ikke mulig å plassere bru eller undergang slik at det blir det naturlige valget eller korteste veg. Rundkiøring Spørsmål om å bygge rundkjøring i krysset er stilt, blant annet for å få ned hastigheten i kryssområdet. Dette er ikke aktuelt da fylkesveg 108 er en hovedveg, hvor kriteriene for anleggelse av rundkjøring ikke er til stede. Rundkjøringer brukes helst i kryss med større trafikk hvor det er problemer med avvikling og sikkerhet. 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1 Planlagt gjennomforing Prosjektet har planlagt byggestart tidligst høsten Dette forutsetter imidlertid vedtak i Hvaler kommune i løpet av høsten/vinteren 2011/ Konsekvenser for natur og miljo støv Det er utført støyberegninger i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging, T Dette prosjektet er definert som et trafikksikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene. Hovedregelen i T-1442 er derfor at prosjekter som øker trafikksikkerheten skal kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Statens vegvesen følger allikevel en egen strengere praktisering av T-1442 ved miljø- og sikkerhetstiltak etter rundskriv av fra Vegdirektoratet. For trafikksikkerhetstiltak skal det etter Staten vegvesens praktisering gjennomføres støytiltak dersom støynivået utendørs på fasaden er over Ld 565 db (rød sone6). Støynivået på uteplass skal da helst bringes under Lden 55 db (gul sone') eller så godt det lar seg gjennomføre etter hva som er økonomisk og teknisk forsvarlig. Det skal gjennomføres innendørs tiltak dersom støynivået utendørs er over Ldep 65 db og innendørs støynivå samtidig er over LpAeq24h8 db. Nivået innendørs skal bringes under LpAeq24h30 db etter tiltak. Dersom boligen er bygget etter 1987, da kravene i teknisk forskrift om 30 db innendørs støynivå ble satt i verk, tilbys ikke støytiltak ved utbedring av eksisterende veg. Ld er et A-veiet støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night). Ved bruk av Lder, får all støy i en fire timers kveldsperiode et tillegg på 5 db og støy om natten (8 timer) et tillegg på 10 db. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, bruker man et filter, dbaveiefilteret. Ved bruk av dette filteret summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Vi sier at støynivået er A-veiet. 6 Rød sone er der Lden er 65 db eller mer. 7 Gul sone er der Ld er mellom 55dB og 65dB. 8 Det ekvivalente lydnivået LpAeq24h er et mål på det gjennomsnittlige nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode, i dette tilfellet er det 24 timer (24h). 11

12 Det er ingen boliger i dette prosjektet som vil ligge i rød sone 20 år frem i tid og det vil ikke bli utført støytiltak langs strekningen. Omdis onerin av arealer Følgende arealer blir omdisponert til trafikkformål: Dyrket mark: ca. 320 rn2 Skog: 0 m2 Tomtegrunn: ca m2 5.3 Samfunnsmessige konsekvenser Trafikksikkerhet I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel står det følgende om trafikksikkerhet: Ved utarbeidelse av reguleringsplan og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til virkningene for trafikksikkerhet, forhold til kollektivtransport samt framkommelighet på berørt vegnett og tilgjengelighet for gående og syklende. Trafikksikkerhet skal prioriteres ved valg av løsninger. Prosjektet antas å gi en bedring av trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper med bakgrunn i dette; kanalisering/venstresvingefelt i krysset etableres, busslomme øst for vegen flyttes mot sør og etablering av ca. 70 meter gang- og sykkelveg fra krysset og sørover for sikrere ferdsel langs veg til busslomme. I tillegg utformes holdeplassene for kollektivtrafikken slik at disse tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er i kap. 3 (tabell 2) dokumentert at det er ca personer, i hovedsak barn og ungdom, som benytter de ulike tilbudene i og rundt Hvalerhallen på kveldstid. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som benytter buss til og fra disse aktivitetene. Avstanden fra bussholdeplassene ved hovedvegen (fylkesveg 108) og opp til Hvalerhallen er ca. 600 meter og tilsvarer omtrent 8 minutters gange. Kostnader Prosjektets kostnad er beregnet til 8,2 millioner kr (2010-kroner). 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for kryssutbedring mellom fylkesveg 108 og fylkesveg 49, er det krav til å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal kartlegge uønskede hendelser knyttet til den foreslåtte arealbruken som kan representere en fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier. I henhold til plan- og bygningsloven 4-3 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), skal planmyndigheten påse at ROSanalyse gjennomføres som en del av planforslaget. Dette er også et krav fra fylkesmannen. 12

13 ROS-analysen baserer seg på foreliggende kunnskap om planområdet, og det er i denne sammenheng ikke foretatt noen spesielle undersøkelser eller analyser utover det som er gjennomført i forbindelse med reguleringsplanen. 6.1 Uonskete hendelser, 1<onsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Tabell 3. ROS-analysen i tabellformat. Hendelse/Situasjon Kons Kons Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak NATUR- OG MIUØFORHOLD Ras/skred/flom for planen av planen Masseras/-skred Ja Ja 1 1 Gry,,nn Geoteknisk rapport datert Snø-/isras Flomras Elveflom Tidevannsflom Radongass Vær, vindeksponering Vindutsatte områder Nedbørutsatte omr. Natur- og kulturområder Sårbar flora Sårbar fauna/fisk Verneområder Vassdragsområder Fornminner Kulturminne/-miljø Område for idrett/lek Park; rekreasjonsomr. Vannomr. for friluftsliv MENNESKESKAPTE FORHOLD Risikofylt industri mm. Kjemikalie/eksplosiv Olje- og gassindustri Radioaktiv industri Avfallsbehandling foreligger. Elforsyning Ja Ja 4 1 Gul Trafo. Omlegging av nett. Strategiske områder Veg, bru, knutepunkt Havn, kaianlegg Kabelpåvisning og sikkerhetsmann. 13

14 Hendelse/Situasjon Sykehus/-hjem, kirke Brann/politi/SF Forsyning kraft, vann Forsvarsområde Tilfluktsrom Spesialindustri Forurensningskilder Industriforurensning Boligforurensning Landbruksforurensning Akutt forurensning Støv og støy; industri Støv og støy; trafikk Støy; andre kilder Forurensning i sjø Forurenset grunn Kons for planen Andre farlige/spesielle områder/forhold Kons av planen Industriområde Høyspentlinje og Ja Ja 4 trafostasjon Oljekatastrofeområde Spesielle forhold ved Ja Ja 1 utbygging/gjennomfør ing ØVRIGE FORHOLD; STEDSSPESIFIKKE HENDELSER Transport Ulykke med farlig gods Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 Ulykke med Ja 2 gående/syklende 48. Andre ulykkespunkter SannsKons RisikoKommentar/Tiltak 1 Gul Trafo. Omlegging av nett. Kabelpåvisning og sikkerhetsmann 1 -GrØmt= Trafikk på veg under byggefase. 3 Gul Stor trafikk under sommermånedene. Forholdene vil bedres i forhold dagens situasjon ved bl.a ved vegetasjonsrydding Kryssing av veg fra holdeplass til gangveg. Holdeplass på vestsiden flyttes sørover og det bygges ny gangveg på østsiden. 14

15 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: "Billige" tiltak gjennomføres Tabell 4. Oppsummeringstabell av uønskede hendelser. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig Usannsynlig 1, 43 22, Spesifisering/tiltak Gjennomgangen av risikofaktorene viser at aktiviteten i planområdet kan være noe risikopreget med hensyn på blant annet trafikkulykker, spesielt i anleggsperioden. Trafikksikkerhetstiltakene som ligger i planen vil bidra til å redusere det teoretiske risikonivået. Risikoforebyggende tiltak for slike hendelser forutsettes ivaretatt av Statens vegvesen. Videre forutsettes at spesielle forhold knyttet til selve utbyggingen (forurensning, anleggstrafikk mm.) kan håndteres gjennom foreliggende regelverk og rutiner. Under er spesifisert og kommentert hendelser i gul og rød sone. For hendelser i grønn sone, se kommentarer i tabell 3. Hendelse nr. 22 Elfors nin Det er en trafo i nærheten av anleggsområdet. Ved kabelpåvisning forventer man en rimelig god oversikt over eventuelt nedgravde kabler, men det er en svak mulighet for at anlegget kan komme i konflikt med dette. Konsekvensen kan være at trafoen settes ut av spill i en periode. Tiltak Kabelpåvisning og eventuelt sikkerhetsmann Hendelse nr. 41 Hø s entlin'e Samme som hendelse nr. 22. o trafostas'on Tiltak Som nr. 22 Hendelse nr. 47 Ul kke med ående s klende Tiltaket medfører at holdeplass på vestsiden flyttes sørover og det bygges ny gangveg på østsiden. Dette kan medføre en konflikt ved kryssing av veg i fremtiden. Tiltak Kryssområde belyses fra brua og ned forbi krysningspunktet. Både holdeplass og krysningen blir bedret i forhold til dagens situasjon. 15

16 7 SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 7.1 Kunngjoring av igangsatt planarbeid Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet i henhold til plan- og bygningsloven 12-8 i Fredriksstad Blad den , på nettsidene til Statens vegvesen vesen.no ve ros'ekter og med brev til direkte berørte og naboer, datert INNSPILL I OPPSTARSFASEN MED TILTAKSHAVERS KOMMENTAR Datert 12. 'uli 2010 fra Anne-Marie Br nhildsen eier av Brynhildsen mener at hovedproblemet på strekningen er at farten er for høy. Reduksjon av fartsgrensen til 60 km/t og fotobokser vil etter hennes mening løse problemet. Hun ønsker også fotgjenger-/sykkelfelt da strekningen er hovedveg til Kirkøy. Ulykkene og nestenulykkene fra hennes avkjørsel og sydover burde vært nevnt. Hun utfordrer vegmyndighetene til å ta ansvar for hele strekningen fra broen mot Åsebu når det skal igangsettes et så omfattende prosjekt. Hun opplyser også om dyretråkk bl.a. ved deres avkjørsel. Hennes eiendom er i tillegg spesielt plaget av trafikkstøy i ferietiden, dette er mye relatert til hastighet. Statens vegvesen kommentar: Det er ikke aktuelt med senking av fartsgrense på strekningen og i krysset. Dette begrunnes med bl.a. følgende: Fastsettelse av fartsgrenser baserer seg på en totalvurdering av forholdene på en vegstrekning, som bl.a. avkjørseistetthet, trafikkmengder, virksomhet på stedet og ulykkessituasjon. Det er videre viktig at fartsgrensen på stedet er respektert slik at det reelle fartsnivået samsvarer med den skiltede fartsgrensen. Undergraves dette kan resultatet bli falsk trygghet, både for de myke og harde trafikantene. (Se kap for mer informasjon). Ønsket om tiltak for de myke trafikantene langs fylkesveg 108 er ikke en del av dette prosjektet. Det er fylkeskommunen som gjør de endelige prioriteringene for fordeling av budsjett til nye prosjekter. Gang- og sykkelveg langs fylkesveg 108 er ikke en del av disse planene de nærmeste årene. At ulykkene og nestenulykkene syd for prosjektet ikke er nevnt er med bakgrunn i at prosjektet er avgrenset til kryssområdet. Ulykkene og strekningen utenfor kryssområdet må i så tilfelle ses på i en annen sak. Det er utført støyberegninger for planområdet. Etter reglene i støyretningslinjen T-1442 vil ingen boliger i dette prosjektet ligge innenfor rød sone 20 år frem i tid, og det vil derfor ikke bli utført støytiltak i forbindelse med prosjektet. Datert 19. 'uli 2010 fra F Ikesmannen i stfold Fylkesmannen minner om at kommunen må registrere arealendringer i KOSTRA. Arealbruksformålene bør derfor fremgå i planbeskrivelsen. Fylkesmannen har stor forståelse for ønsket om å utbedre krysset og ber om at det samtidig arbeides for å gi myke trafikanter en sikker tilgang til kollektivtilbudet. Det må vurderes en mulighet for etablering av undergang. Fylkesmannen presiserer at prinsippet om universell utforming og barn og unges interesser skal i varetas i planleggingen. Skoleungdom er hyppige brukere av kollektivtransport og bør således involveres i planleggingsprosessen. 16

17 Statens vegvesen kommentar: Holdeplassen vil bli utformet etter prinsippene for universell utforming, og det vil bli etablert et tilrettelagt krysningspunkt til holdeplass vest for fylkesvegen. Dette innebærer at bussholdeplassen utvides i lengderetning, og at det bygges gang- og sykkelveg i en lengde på ca. 70 meter sørøst for krysset for å koble systemet sammen. Undergang er vurdert, men er ikke aktuelt. Datert 28. 'uli 2010 fra Ole-Johan Pettersen Rød søndre 1684 Vesterø Pettersen har vanskelig for å forstå at forslaget fremmet vil løse stedets trafikale problemer da det kun er bilistene som blir hensyntatt. Pettersen mener Statens vegvesen i tillegg har plikt til å fokusere på de myke trafikantene. Å krysse vegen slik den er i dag, bør kalles risikosport, og det er mange aktuelle brukere i området, skoleelever, mødre med vogn, småbarn, eldre/uføre. Som minste tiltak bør det forventes at fartsgrensen senkes til 60 km/t som den er ca. en kilometer øst for Rød, og at det anlegges fotgjengerfelt. Pettersen nevner også et stort antall rådyr som har blitt påkjørt i området i det siste. Statens vegvesen kommentar: Fartsgrensen blir ikke senket. Det vil imidlertid bli etablert et tilrettelagt krysningspunkt. Det er ikke lov etter reglene i Statens vegvesen håndbøker og rutiner å anlegge nye oppmerkede fotgjengerfelt i fartssoner over 50 km/t. Datert 3. au ust 2010 fra Oladammen borettsla v stein M. Lande Borettslaget er positive til bedring av trafikksikkerheten i Rødkrysset, men mener imidlertid at det ikke er bra nok å flytte holdeplassen vest for vegen. De ønsker primært over-/undergang, sekundært redusert fart og større holdeplass. Tiltaket som blir etablert for bilistene, gir bilistene visshet om at det ikke lenger er fare for påkjørsler i krysset og dermed er det sannsynlig at farten til bilistene vil øke. Statens vegvesen kommentar: Holdeplassen som blir etablert, vil være større enn dagens og utformes etter krav til universell utforming. Datert 5. au ust 2010 fra Wenche S. Edén o Finn R. Karlsen eier av De ser det slik at vegen nå vil komme enda nærmere deres bolig. Dette vil medføre mer støy for dem enn tidligere, noe som gir nedsatt trivsel og helseplager i form av bl.a. søvnproblemer. Det må være en forutsetning at utkjørsel fra eiendommen til fylkesveg 108 blir tryggere, og de ser for seg en type akselerasjonsfelt. De mener det er trafikkfarlig å kjøre til venstre ut på fylkesveg 108 pga. den høye trafikkmengden og de nye tilbudene som har blitt etablert ved Rød. De mener at tiltaket med kryssutbedring vil kvalifisere til en eller annen form for støyskjerming og foreslår en befaring i den forbindelse for å avdekke det som menes er i ferd med å gi en nedsatt livskvalitet i deres hjem. Nytt vegdekke på Asmaløybrua er flott å kjøre på, men de nye skjøtene gir en dunkel og høy lyd som høres godt. Statens vegvesen kommentar: Det er påregnelig med trafikkøkning langs en veg som fylkesveg 108, og dette vil påvirke eiendommene langsmed vegen. Det er imidlertid utarbeidet støykart for prosjektet. Ingen boliger har for høye verdier i forhold til støyretningslinjen T-1442 og vil dermed ikke få tiltak. 17