Nye Narvik havn. SG- møte Kommuneplanens arealdel Forretningsutvikler Ragnar Krogstad NARVIK HAVN KF

Transkript

1 Nye Narvik havn SG- møte Kommuneplanens arealdel Forretningsutvikler Ragnar Krogstad

2 Nasjonal havnestrategi Kommuner med stamnetthavn som legger frem planer for havneutvikling og havneprioritering vil bli vurdert i forbindelse med rullering av NTP. Målet er å stimulere til proaktive havner og havneeiere, og prioritere statlige infrastrukturmidler der det er lokalt engasjement.

3 Mål for offentlige godsterminaler Effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport «Langsiktig arealbruk som støtter opp om å lokalisere denne type virksomheter (industri og/eller logistikkbedrifter samt service for tungtransport og de øvrige aktørene som bruker terminalene) nær havner og jernbaneterminaler bidrar til å styrke sjø- og banetransporter.» «Sjø og banetransporter er mest konkurransedyktig der brukerne er samlokalisert eller nærlokalisert med terminalen. Det er vanskelig å få aksept for at terminaler trenger arealer utover behovet til omlasting og kortsiktig mellomlagring av gods. I mange tilfeller er bakarealet helt avgjørende for terminalens konkurranseevne og økonomi.»

4 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Økt satsing på konkurransedyktig godstransport og bærekraftig transportmiddelfordeling. Et nasjonalt mål med større andel av godstransporten på sjø og jernbane. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar i samarbeid med statlige fagmyndigheter for at godsterminaler og havner prioriteres i planleggingen. Godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkter, og farledene for skipstrafikken tas hensyn til. Virksomheter som skaper tungtransport bør søkes lokalisert til områder med god tilgjengelighet til jernbane, havner og hovedveinett.

5 Kommuneplan Samfunnsdel

6 «Barents-havn» Regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens Vegvesen: Nord-Norge mangler en havn som er så god at den kan spille en «Barents-rolle.» Næringsrapport Nr

7 Narvik & Göteborg Vända godsflöden Narvik ett komplement till Göteborg

8 Hvorfor Nye Narvik Havn? Narvik-terminalen knapt 200 mål Bygd ut i perioden Narvikterminalen Fullt utbygd- kun plass til godshåndtering

9 Trafikkvekst Malm (eksport) Sverige og Finland Tilsatsmidler (import) LNG Dagligvarer og forbruksvarer Fersk fisk Forsvaret Prosjektlaster Cruise LKAB

10 Nye Narvik Havn Søk etter arealer i hele Narvik kommune Prosjektet Igangsatt i september 2012 Et samarbeidsprosjekt mellom: Narvik Havn, Futurum og Narvikgården Samarbeid med NFK, NK og statlige fagetater: KV, JBV og SVV Kommunen beslutter Vi har gjennomført: To fokusmøter med næringslivet To offentlige møter- dialogmøter Vi har invitert alle til å si sin mening!

11 «Logg» Nye Narvik havn Narvik Bystyre vedtok retningslinjer for arbeidet med utvikling av ny mineral og multimodal havn (containerhavn) i BYST-055/13. Fokusmøter, 22. og Møter med sentrale næringslivaktører og representanter for store samlastere - totalt 20 personer. Dialogkonferanse 1, (åpen konferanse). Til sammen 111 personer fra fylkeskommune, kommunene i Ofoten og bosatte i Narvik kommune deltok på konferansen. Det ble fremmet forslag om 22 steder for containerhavn og malmhavn. Narvik Bystyre behandlet resultatet Dialogkonferanse 1 den i BYST 003/14. Dialogkonferanse 2, (åpen konferanse). 80 personer deltok i konferansen Narvik Bystyre behandlet resultatene fra Dialogkonferanse 2 den , BYST 057/14. Narvik Bystyre ble orientert av Narvik Havn KF den om overordnede vurderinger av steder prioritert i Dialogkonferanse 2 Berørte grunneiere i Håkvik/Skjomnes orienteres om NNh Havnestyrets vedtak om Nye Narvik havn oversendes Narvik kommune Berørte grunneiere orienteres om sluttrapporten «Nye Narvik havn- overordnede infrastrukturløsninger

12 Resultat fokusmøter 22. og 23. april 2013 Overordnet mål: Lokalisere Ny Narvik Havn for å gagne Narvik-samfunnet mest, og tilby den beste utskipningshavn på Nordkalotten Fokusspørsmål malmhavn: Hvordan utvikle et konsept som kan være operativt fra ca og som skal vare i minst 100 år? (Med konsept menes havnens lokalisering og hovedfunksjoner) Fokusspørsmål havneterminal: Hvor bør ny havn lokaliseres for å ha tilstrekkelig areal til en multimodal terminal og relaterte industri- og næringsarealer i et hundreårsperspektiv?

13 Dialogmøte D1 Resultat: 67 forslag/ideer fordelt på 21 steder

14 Dialogmøte D2 med overordnede vurderinger Kriterier: Ulike arealinteresser Infrastruktur Utviklingsmuligheter Steder som er med i de videre vurderinger av helhetlige løsninger/konsepter Nye Narvik Havn: Grindjord Håkvik/Skjomnes Narvikterminalen Grunstadvika Lokaliteter i sentrum/sør understøtter eksisterende planer og løsninger

15 Utredningstema Nye Narvik Havn Innspill til kommuneplanens arealdel (KPA) 1 Terminaler/Arealer 1.1 Mineralhavn - Grunnstadvika 1.2 Mineralhavn - Grindjord 1.3 Containerhavn - Håkvik/Skjomnes 3 Samordning - Faggruppemøter: KV, JBV, SVV, NFK og NK - Krav/kriterier for dimensjonering - Merknader/innspill fra etater/organ 1.4 Arealbehov/-vurderinger 2 Strekninger/traséer Veitilknytning til Grunnstadvika Veiutløsing Håkvik/Skjomnes Veitilknytning Grindjord Jernbane Grunnstadvika Jernbane Narvik-Grindjord-Håkvik Sjøveien-Farled/dybder/bølger/ankring

16 Sluttrapport Steder/ infrastrukturtilknytninger som er utredet

17 Sluttrapport Anbefalte løsninger 1. Narvikterminalen container/gods og malm 2. Grunstadvika Mineraler-/malm 3. Håkvik/Skjomnes-, containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer 4. Grindjord Mineraler-/malm 5. LKAB malmterminal (inngår ikke i prosjektet «Nye Narvik havn.») Stedene er ikke i prioritert rekkefølge!

18 Vind og bølger Grønn og blå farge: Akseptable bølgeforhold

19 Containerhavn Håkvik/Skjomnes Havn kan etableres innenfor akseptable grenser Flere kaier kan etableres Containerskip opp til dwt Ekstrem vind vil være den dominerende årsak til avbrutte operasjoner

20 Tidligere havdekte områder

21 Håkvik Geotekniske undersøkelser/dybdeforhold/-grense forbelastet område (dekt av is- og jordmasser) Gjennomførte geotekniske undersøkelser i Håkvik: Geoteam: Også mulig å fylle opp ved trinnvis oppfylling. Nærmere grunnundersøkelser tilrådes. Geoteam: Overkonsolidert/- forbelastet (is og jord) område som er mulig å fylle opp små setninger 1. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Kvartærgeologiske grunnundersøkelser i Narvik kommune I Håkvik er det angitt forskjellige strandsoner ettersom isen trakk seg tilbake. 2. Geoteam AS 1983 Oppfyllingsprosjekt Grunnundersøkelser med vurdering av stabilitet og fundamenteringsforhold. Merknader: Kvikk/kvikkaktig leire opptrer i Håkvik i hovedsak ved eksisterende og tidligere strandsoner (områder der sjø møter land). Slike soner er f. eks. langs strandkanten i Nordre Håkvik, i bakkant av Lille Sveveien/Ånesveien, i bakkant av Sveveien

22 NGU Kvartærgeologiske registreringer utsnitt av deler av kart for Håkvik Eksisterende og tidligere strandsoner Merknader: Kvikk/kvikkaktig leire opptrer i Håkvik i hovedsak langs eksisterende og tidligere strandsoner (områder der sjø møter land). Slike soner er f. eks. langs strandkanten i Nordre Håkvik, i bakkant av Lille Sveveien/-Ånesveien, i bakkant av Sveveien

23 Grunnlag for vurdering av havnivåstigning, vind, bølger, stormflo, m.m. MODELLER / KILDER FOR ESTIMATER PÅ HAVNIVÅSTIGNING: NOU : Klima i Norge 2100 (2009), Norsk Klimasenter, Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning; offisiell veileder/håndbok for klimatilpasning, inneholder tabeller for alle kystkommuner i Norge med scenarier (100 års returperiode) for 2050 og J.E.Ø. Nilsen, Drange, H., Richter, K., Jansen, E., Nesje, A. (2012): Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten. NERSC Special Report 89, Bergen, Norge. 48 s; reviderte anslag på havnivåstigning (kun denne) for norske kystkommuner for 50 og 100 år fram i tid (antatt hhv 2062 og 2112), gitt med 68 % og 95 % konfidensintervaller. M.J.R. Simpson, J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H.P. Kierulf, H. Steffen,E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl (2015): Sea Level Change for Norway NCCS report no. 1/2015; reviderte anslag på effektiv havnivåstigning i norske kystkommuner og estimater på stormflo Havnivåstigning er angitt for tre globale utslipp-scenarier RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5, der RCP8.5 er mest dramatisk og gir høyest stigning

24 Malm- mineralhavn Grindjord Det er mulig å etablere inntil 3 mineral-/malmkaier i Grindjord-området Plass til 2 kaier anbefalt av Narvik Havn Gode vind-, bølge,- og dybdeforhold Skip opptil dwt

25 Nautiske forhold Håkvik/Skjomnes Kystverket: Gode forhold med ukomplisert innseiling

26 Nautiske forhold Grindjord Kystverket: Innseiling/utseiling er navigasjonsmessig ukomplisert Tilstrekkelig med manøverareal foran kaiene Vindforhold/kastevinder?

27 Havnestyrets vedtak (1) Narvik Havnestyre ber kommunen ta inn sluttrapporten «Nye Narvik Havn overordnede infrastrukturløsninger», i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Håkvik/Skjomnes er det eneste arealet i Narvikregionen som kan tilknyttes jernbane, havn og hovedveinett og som i tillegg har tilstrekkelig areal til containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer. Håkvik/Skjomnes er en forutsetning for utvikling av Narvik som logistikkknutepunkt. Kommunen bes prioritere infrastrukturtilknytningen til «Nye Narvik havn» i NTP

28 Havnestyrets vedtak (2) Mineral-/malmterminal på Narvikterminalen, Skarveneset Mineral-/malmterminal på Grindjord ved behov for økt kapasitet utover maksimal kapasitet på Narvikterminalen, Skarveneset. Mineral-/malmterminal i Grunstadvika opprettholdes som alternativ til Grindjord i kommunedelplanen. Malmterminal kan etableres enten på Grindjord eller i Grunstadvika. Containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer i området Håkvik/Skjomnes.

29 Kostnadsoverslag Infrastruktur Jernbane alt 5 Infrastruktur vei alternativ 2 Opparbeiding Håkvik, alt 1, byggetrinn 1 Opparbeiding Grindjord Opparbeiding Grunstadvika terminal og adkomst kaier og adkomst kai og adkomst Kostnadskalkyler- grunnlag fra år Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad (NOK) ex mva (NOK) ex mva (NOK) ex mva (NOK) ex mva (NOK) ex mva Felleskostnader (rigg og drift) kr kr kr kr kr Opparbeidelseskostnader kr kr kr kr kr Uspesifiserte kostnader kr kr kr kr kr Delsum, entreprisekostn., eks. avgift. kr kr kr kr kr Uforutsette kostnader kr kr kr kr kr Delsum, netto anleggskostnader, eks. avgift kr kr kr kr kr Planlegging, prosjektering kr kr kr kr kr Byggherrekostnad kr kr kr kr kr Byggelånsrenter, basert på 3,5% rente kr kr kr kr kr Grunnkjøp - tomtekostnader, grunnlagsinv., etc. kr kr kr kr kr Basiskalkyle - prosjektkosntader, avrundet kr kr kr kr kr Eventuelle korrigeringer til 2015 priser* kr - kr - kr kr - kr - Basiskalkyle - prosjektkostnader 2015 priser ex mva kr kr kr kr kr Basiskalkyle - prosjektkostnader 2015 priser ex mva AVRUNDET kr kr kr kr kr Forventet byggetid i antall år Prisstigning frem til byggestart Malmhavn på Narvikterminalen, Skarveneset: kr??

30 Kostnadssammenligninger Narvikteminalen, Skarvenes Håkvik/Skjomnes 1.byggetrinn Merknader Areal 29,5 daa 600 daa Beregnede kostnader Sjeté + innfylling kr/kvm kr/kvm Prosjektregnskap Sjeté + innfylling kr/kvm - Beregnede kostnader Sjeté + innfylling + 1 kai kr/kvm kr/kvm Beregnede kostnader Molo + innfylling + 2 kaier kr/kvm Kai og molo inngår ikke Tilskudd og billige masser gjorde utslaget Molo inngår Håkvik/Skjomnes Molo inngår Håkvik/Skjomnes Utbyggingsform førende for kostnader og konkurranseevne

31 Kleiva/ Indre havn Søkte etter: 40 da Begrenset utfyllingsmulighet selv med omfattende motfyllling Maks utfylling grunnet grunnforhold, Kleiva 8,1 da Bredde mellom 18 og 21 m Generelt dårlige grunnforhold i havnebassenget Ytterligere utvidelser i sjø medfører at motfyllingene kan berøre seilingsleden til kai 3 &4

32 Eksempel på utfylling i sjø Manila

33 Soft values of Seaports Övelgönne, «strandperle», Hamburg

34 NTP godsanalyse «På lang sikt vil økt fokus og ressurser til samordnet areal-, logistikk- og transportplanlegging for gods og næring kunne bidra til mer effektive og miljøvennlige transporter»

35 Kommunen vil i arbeidet med kommuneplanens arealdel avveie Narvik Havn sitt faglige innspill mot andre hensyn En kommuneplan etterfølges av mer detaljerte planer som godkjennes av kommunen (f.eks. områdereguleringsplan)

36 Narvik: Arctic Hub Vil vi bruke våre muligheter?