ÅRSMELDING OG ÅRSBERETNING 2015 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 1 ÅRSMELDING OG ÅRSBERETNING 2015 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

2 2 INNHOLD Innledning... 3 Utdanning. 4 Kultur og regional utvikling 10 Samferdsel 22 Tannhelse 28 Folkehelse 32 Administrasjon.. 35 Om bildene 44 Årsberetning 45

3 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune har i mange år hatt god økonomistyring og økonomiske muskler til å drifte tjenester på en god måte for befolkningen i Nord- Trøndelag. Vi har også hatt økonomi til å gjøre betydelige investeringer i skolebygg og fylkesveger. Slik vitner årsmeldingen om en fylkeskommune med høy aktivitet. Vi gjør en forskjell på en lang rekke områder som er viktige for folks liv som skole, samferdsel, næringsutvikling, tannhelse og kultur. I 2015 ble det gitt utdanningstilbud til 6400 elever og 1350 lærlinger. Det ble kjørt 7,66 millioner vognkilometer i vårt kollektivtilbud og personer fikk sine tenner undersøkt og behandlet. Dette er bare noen konkrete eksempler på informasjon du finner i denne årsmeldingen, som gjennomgår aktiviteten i detalj på hvert enkelt tjenesteområde Jeg vil også bruke denne anledningen til å takke våre 1700 ansatte som hver dag sikrer nordtrønderen gode tilbud og tjenester i tråd med fylkestingets bestilling. Anne Marit Mevassvik, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag

4 4 UTDANNING

5 5

6 6 Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenesteområde. Vi har elleve videregående skoler med til sammen 5600 elever med ungdomsrett og 800 med voksenrett. Vi har 1350 lærlinger og 120 lærekandidater. GJENNOMFØRING Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider kontinuerlig med en rekke tiltak for å øke andelen ungdommer som fullfører og består videregående opplæring. Det er likevel utfordrende å få en stabil positiv utvikling når det gjelder andelen ungdommer som har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de begynte opplæringen. Denne figuren viser utviklingen for andelen som har fullført og bestått av årskullene med oppstart i videregående opplæring fra 2004 til 2009: 78,0 % 76,0 % 74,0 % 72,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 69,0 % 70,0 % 67,2 % kullet Fullført og bestått vgo etter fem år kullet kullet 71,1 % 71,5 % 70,0 % kullet kullet kullet 76,0 % Måltall 2015 Vi har også fokus på ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Oppfølgingstjenesten har oversikt over alle ungdommer mellom år utenfor opplæring og arbeider målrettet for at alle skal ha et tilbud. UNGDOMSPROSJEKTET Nord-Trøndelag fylkeskommune er tildelt totalt 15 millioner kroner (5 millioner over tre år) fra Arbeids- og sosialdepartementet for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten får midler til å kjøpe tjenester fra attføringsbedrifter eller andre med tilsvarende kompetanse.

7 7 Målet med Ungdomsprosjektet er: 1) Å identifisere ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som har høy risiko for å bli stående utenfor opplæring og arbeid, og gi et tilpasset tilbud om arbeidsrettede og/eller helsefremmende aktiviteter i en attføringsbedrift eller hos annen tjenesteleverandør. 2) Tilbakeføring til videregående opplæring påfølgende skoleår for å oppnå studie-, yrkes- eller grunnkompetanse innenfor perioden med ungdomsrett. Høsten 2015 ble det kjørt en dialogbasert anbudsprosess forut for kontrakt med leverandør(er) av tjenester. Prosjektet starter i FLERE LANDSLINJEPLASSER VED MERÅKER VGS. I statsbudsjettet for 2016 ble tilskuddet til landslinjen for skiidrett ved Meråker videregående skole økt med 20 elevplasser. Nord-Trøndelag fylkeskommune har arbeidet for en økning av kapasiteten på landslinjen siden våren AKSET PÅ INDERØY Det er bestemt at samlebetegnelsen på den overordnede organiseringen i kultur- og skolesamfunnet på Inderøy skal være AKSET. Sentrale partnere i AKSET er Inderøy videregående skole, Inderøy ungdomsskole, Sakshaug barneskole, Inderøy kulturskole, Inderøy bibliotek og Inderøy kulturhus. Byggetrinn 2, som omfatter videregående skole, bibliotek og kulturhus, er påbegynt. FORMIDLINGSKOORDINATORER Prosjektet Formidling til læreplass skal videreutvikle et godt system for formidling til læreplass med mål om økt formidlingsprosent slik at flere yrkesfagelever fullfører med fagbrev, svennebrev eller kompetansebevis. Vi etablerte fra august seks stillinger som formidlingskoordinatorer ved de videregående skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram. Stillingene er fordelt på følgende videregående skoler: Ole Vig, Verdal/Steinkjer, Olav Duun/Grong, Ytre Namdal og Leksvik.

8 8 Formidlingskoordinatorene skal: være pådrivere og bidra til økt formidling av lærlinger og lærekandidater koordinere oppfølging av søkere som ikke er formidlet til læreplass bistå skolene i arbeidet med å rekruttere flere bedrifter og systematisere perioder med opplæring i bedrift for elevene bidra til å øke kunnskapen om fagopplæring ved den enkelte videregående skole videreutvikle nettverk og samarbeid mellom videregående skole, opplæringskontorene og arbeidslivet bidra til partnerskapsavtaler med bedrifter og opplæringskontor AVTALE MELLOM NTE OG NTFK OM FLERE LÆREPLASSER NTE har inngått avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune om flere læreplasser. Fra og med 2015 skal det inngås 20 % flere lærekontrakter enn i 2011 i NTE-konsernet. NTE har stort sett tatt inn ca. 15 lærlinger i året. Nå skal de ta inn mellom lærlinger i energifag. Dette er et løp som går over to og et halvt år, så det blir lærlinger som til enhver tid er ansatt hos NTE. ÅRETS LÆREBEDRIFT OG ÅRETS LÆRLING Leksvik kommune ble kåret til årets lærebedrift. Leksvik kommune har en positiv innstilling til alternative og tilpassede løp, og bedriftens veiledere viser stor vilje og faglig styrke i arbeidet. Leksvik kommune har vel 3500 innbyggere, og kommunen har ni lærlinger i helsearbeiderfaget og åtte i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er langt over KS sine minimumstall med en lærling pr innbyggere. Leksvik kommune har vært medlemsbedrift i Opplæringskontoret for kommunal sektor siden 1996.

9 9 Bjørnar Trebostad ble årets lærling. Han har hatt sin læretid som industrimekaniker ved Folla Tech AS i Verran kommune. Juryen viste til at Trebostad har vist stor interesse og nysgjerrighet for faget han jobber i og at han har lagt ned en innsats og arbeidsvilje som er langt over det normale. Alle oppgaver i læretiden ble utført godt fagmessig og med god dokumentasjon. Fagprøven ble vurdert til «Bestått meget godt». Årets lærling deltok i Yrkes-NM i Der vant han en sølvmedalje.

10 10 KULTUR OG REGIONAL.UTVIKLING

11 11 Avdeling for kultur og regional utvikling (KRUA) ble opprettet i 2015 da kulturavdelingen og regional utviklingsavdeling ble slått sammen. Regional utvikling er en viktig oppgave for fylkeskommunen, både som arbeidsområde og i partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene i fylket. Fylkeskommunen tar initiativ til, og legger til rette for, næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor plan, miljø- og arealsaker, bosetting og sysselsetting, næringsutvikling. Nord-Trøndelag fylkeskommune har også ansvar for å legge til rette for kulturlivet i fylket. Arbeidet blir gjort i samarbeid med kommuner, organisasjoner og institusjoner. Vi gir faglige råd og veiledning innenfor hele bredden av kunst- og kulturområdet. Avdelingen forvalter ulike lovverk, slik som Lov om kulturminner, og vi har en rekke tilskuddsordninger. REGIONAL PLANSTRATEGI Fylkeskommunen, som regional planmyndighet, utarbeider regional planstrategi en gang hver valgperiode. Planstrategien gjør rede for viktige utviklingstrekk, utfordringer og utviklingsmuligheter og tar stilling til hvilke spørsmål som skal prioriteres i videre regional planlegging. Etter oppdrag fra begge fylkesting ble det i 2014 satt i gang en prosess som skal føre til en felles planstrategi for Trøndelag. Et utkast til planstrategien ble ferdigstilt sommer 2015 og lagt ut på høring fram til jul Fylkestingene får dokumentene nå i vår og vedtak er på sommertingene. Regional portal for statistikk og analyse Fylkesmannen og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag samarbeidet i 2015 om utvikling av en portal for formidling av regional statistikk og analyse. Portalen skal videreutvikles som en åpen tilgjengelig nettside. Målgruppa er i første rekke egne virksomheter og kommunene i fylket. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) utarbeides årlig og er et verktøy for en helhetlig utviklingspolitikk for Nord-Trøndelag. Gjennom RUP disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige virkemidler til regionale utviklingsoppgaver.

12 12 Programmet hadde i 2015 fire innsatsområder: tilrettelegging for næringsutvikling innovasjon og entreprenørskap rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Fylkeskommunen utarbeider programmet i et partnerskap med kommunene og RUPpartnerskapet (NHO, LO, KS, NAV, Norges Forskningsråd, Trøndelag Forskning og Utvikling, HiNT, Fiskeridirektoratet, Ungdomsutvalget i Nord-Trøndelag, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune). Fylkeskommunen har ledelse og sekretariat. Programmet ble utarbeidet med grunnlag i føringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regional planstrategi, politisk plattform for Nord-Trøndelag, møter med alle kommuner/regionråd og innspill fra RUP-partnerskapet. Samlet virkemiddelbruk gjennom programmet i 2015 var på ca. 109 millioner kroner. En betydelig andel av pengene er disponert av andre aktører/program: Kommunene, gjennom kommunale/regionale fond Kommunene, gjennom omstillingsprogram Innovasjon Norge Interreg Disse aktørene er underlagt de samme føringene i RUP. De rapporterer årlig til fylkestinget om bruken av de regionale utviklingsmidlene VRI OG REGIONALT FORSKNINGSFOND VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er inne i sin siste 3-års periode, og skal avsluttes i desember For siste periode blir det viktig å utvikle en «exit-strategi» for tiden etter at programmet er avsluttet. VRI Trøndelag er et samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag, og ledes av en bredt sammensatt styringsgruppe der både næringsliv, FoU og offentlige aktører er representert. Forskningsrådet, fylkeskommunene sammen med Fylkesmennene og Innovasjon Norge i begge fylkene finansierer VRI Trøndelag sammen. I siste programperiode har det blitt utviklet nye innsatsområder og det har vært stor aktivitet innenfor alle de prioriterte innsatsområdene: bioøkonomi opplevelsesøkonomi anvendt teknologi klynger og bedriftsnettverk

13 13 Nord-Trøndelag fylkeskommune har prosjektansvaret, og prosjektleder er tilknyttet KRUA. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner. Fondet disponerer en årlig økonomisk ramme på millioner kroner. Satsingsområdene er: marin sektor mat (blå og grønn) maritim sektor olje/gass fornybar energi og miljøteknologi innovasjon i offentlig sektor. UTBYGGING AV BREDBÅND OG MOBIL Fylkeskommunen er en pådriver for å bygge ut digital infrastruktur i Nord-Trøndelag, og målet er å bidra til utbygging av digital infrastruktur som bredbånd og mobil over hele fylket. I Nord-Trøndelag er situasjonen slik at kommersielle markedsaktører i mange områder ikke bygger ut digital infrastruktur alene. Finansiering av infrastruktur som fiber og mobilsendere skjer derfor i stor grad som spleiselag mellom lokale initiativtakere, kommuner, fylkeskommune, stat og utbyggere. I 2015 fikk tre prosjekt i Nord-Trøndelag statlig bredbåndsstøtte på til sammen 7,65 millioner: Fosnes kommune 2,7 millioner Steinkjer kommune, Henning 3,75 millioner Inderøy kommune 1,2 millioner I tillegg bevilget Fylkestinget i NT en ekstra satsing for bredbåndsutbygging til næringslivet i fylket. Gjennom denne ordningen fikk 5 prosjekter støtte på til sammen 8 millioner kroner. NTFK har også i 2015 lagt trekkrør for fiber langs nord-trønderske fylkesveger i forbindelse med forsterkning og asfaltering av disse veiene.

14 14 MARIN SEKTOR Satsinger på marin sektor (fiskeri og havbruk) ivaretar fylkeskommunen i hovedsak gjennom Marin Strategi Trøndelag (MST) og Regionalt utviklingsprogram NTFK deltar også i ulike partnerskap med andre offentlige aktører og med fiskeri- og havbruksnæringenes organisasjoner i utviklingen av disse sektorene i Trøndelag. Tredje generasjons strategi (MST) ble vedtatt i de to fylkestingene i juni De to fylkeskommunene har i samarbeid sekretariatsfunksjonen. Se for øvrig for fullstendig årsrapport Av viktige saker i 2015 var bl.a. arealplanlegging i sjø/sonetenking, makroalger (tare), og fiskerirelaterte utfordringer. Styringsgruppen for MST har status som innovasjonsteam i VRI-programmet. LANDBRUK Fylkeskommunens fokus på landbruk, mat og bygdenæringer er videreført i Det foreligger ambisiøse målsettinger på vegne av landbruket: Matproduksjonen i Trøndelag skal økes med 1,5 % årlig fram mot Avvirkningen av tømmer skal økes med 25 % i løpet av 3 år fra 2011-nivå. Dette skal gi vekst og økt verdiskaping med basis i naturressursene våre. Fylkeskommunen deltar i ulike partnerskap med andre offentlige aktører og med næringens organisasjoner. Dette for å gi utvikling av landbruk og bygdenæringer i Nord-Trøndelag en bredere plattform. Det er lagt stor vekt på både politisk og faglig kontakt med Allskog, Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukerlag.

15 15 Oppfølgingen av Landbruksmelding for Trøndelag og dens regionale handlingsplan foregår kontinuerlig. Videreførte satsinger er bla skogpådriverprosjektene i Namdalen og Innherred og Fjellandbruk i Nord-Trøndelag. Satsingene Kompetanseløft Trøndersk landbruk, Grønn forskning og Grovforbasert melk- og kjøttproduksjon ble videreført i Alle disse er knyttet til målsettingen om økt mat- og skogproduksjon. Flere strategiske grep er tatt for å legge til rette for kunnskapsutvikling, som skal styrke næringa framover og som grunnlag for næringsutvikling. NTFK har i 2015 gitt faglige og økonomiske bidrag til en rekke prosjekter for utvikling av kompetanse og forbedret produksjonsteknikk innen plante- og husdyrproduksjon. Mære landbruksskole ble tildelt Norsk Landbrukssamvirkes nyetablerte pris «Grønn innovasjon fra gårdens ressurser» i Mære fikk prisen for over tid å ha jobbet systematisk og strategisk med fornybare, lokale energikilder. Arbeidet for økt verdiskaping i den nordtrønderske skognæringa er videreført i 2015, og kanaliseres nå gjennom samarbeidet i Skognæringa i Trøndelag. Skognæringa Trøndelag har i lengre tid jobbet for en Arenasøknad, som ikke ble innvilget i 2015 men som mest sannsynlig går igjennom i OLJEBRANSJEN Det er i dag 79 felt i produksjon på norsk sokkel. Dette er lønnsomme felt der staten og selskapene tjener penger, selv om oljeprisen synker ytterligere. I Norskehavet er en rekke felt i produksjon: Heidrun, Draugen, Åsgard, Tyrihans, Kristin, Morvin, Njord, Norne, Mikkel, Ormen Lange, Yttergryta, samt en rekke andre mindre felt som er knyttet opp mot eksisterende felt i produksjon. Det er gjort seks nye funn i Norskehavet i En undersøkelse viser at omsetningen for Trøndelag er omlag 16 milliarder kroner/år, med over 150 bedrifter innenfor næringa. Antall årsverk er rundt Norskehavet vil være en viktigste motor for industri- og næringsutvikling i regionen. Fylkeskommunen er høringsinnsats i oljerelaterte spørsmål og har hatt mange møter med aktører i næringa i MILJØ OG KLIMA Fylkestinget vedtok nye klima- og energistrategier for Nord-Trøndelag fylkeskommune i Med det har vi satt klare mål for det interne arbeidet med å redusere utslippene. Fylkestinget gikk samtidig bort fra å sette mål for utslippsreduksjon i hele fylket, ettersom vi har svært liten påvirkning på disse.

16 16 Målene for Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt arbeid i gjennom disse strategien er: Utslippene av klimagasser fra Nord-Trøndelag fylkeskommune sin virksomhet, utenom samferdsel, reduseres med 30 % i 2020 i forhold til utslippene i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ikke ta reduksjoner i klimagassutslipp innen samferdsel ved å redusere tilbudet. Det skal videreutvikles et effektivt kollektivtilbud, der vi skal søke å ta i bruk miljø- og klimavennlig materialbruk og teknologi. Det er ført opp konkrete tiltak for å nå målet. Klima og miljø er løftet høyt på den politiske agenda i Nord-Trøndelag. Hele strategien kan du lese her. Nord-Trøndelag fylkeskommune har støttet utbygging av nettverk av ladepunkter for hurtiglading av elbil gjennom et prosjekt i regi av EV Power. Dette er et viktig tiltak for å øke bruken av elbil, noe som er nødvendig for å bidra til å redusere utslippene fra veitrafikken på sikt. Det er etablert flere hurtigladestasjoner gjennom denne satsingen, med støtte fra Enova. I 2015 støttet vi en oppgradering av de allerede etablerte ladepunktene med en ny ladestandard, slik at alle typer elbiler kan lade der. REISELIVSUTVIKLING Reiselivsstrategi for Trøndelag ligger til grunn for arbeidet med reiselivsutvikling i landsdelen. Strategien har som mål at Trøndelag skal ha en vekst større enn landsgjennomsnittet og framstå som et bærekraftig reisemål. Ansvarlig for gjennomføring er Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Fylkeskommunene har ledelse og sekretariat for forumet. Fylkeskommunen tar, sammen med Sør- Trøndelag fylkeskommune, finansielt ansvar for overordnet reiselivsprofileringen av Trøndelag. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for dette markedsarbeidet. Fylkeskommunene fikk i 2015 gjort en ekstern evaluering av Trøndelag Reiseliv AS. Konklusjonen var at markedsarbeidet bør spisses ytterligere, og at Trøndelag Reiseliv er viktig for næringen, har legitimitet og får mye ut av begrensede ressurser. I tillegg til bevilgningen til Trøndelag Reiseliv AS, ble det i 2015 gitt tilskudd fra fylkeskommunen til flere reiselivsrelaterte prosjekter. Her er noen eksempler: reiselivsutvikling langs aksen Værnes-Bodø, samarbeid med Nordland Slow Travel langs Kystriksveien utviklingsprosjekt destinasjon Bjørgan

17 17 IDRETT OG FRIVILLIGHET Fylkeskommunen er delegert myndighet til å fordele spillemidler til idrett i Nord- Trøndelag. I 2015 ble det delt ut totalt millioner kroner i spillemidler til idrettsanlegg. Fylkeskommunen fikk for første gang fordele midlene på både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Av rammebeløp tildeles millioner kroner til ordinære anlegg og millioner kroner til nærmiljøanlegg. Vi ser at offentlige eieres satsing på større regionale idrettsanlegg i form av store idrettsbygninger, samt større ski/skiskytteranlegg eid av lag bidrar til ny bestenotering mht. tildeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg i Nord- Trøndelag. Det er snakk om en økning fra 2014 til 2015 på ca. 3,8 millioner kroner. Oppjustering av tippenøkkelen til 64% bidrar også til økningen. Fylkeskomiteen for Frivillighetsprisen har i mange år nominert en kandidat fra fylket til den Nasjonale Frivillighetsprisen, men i 2015 ble det uten forvarsel gjort en endring på dette. Frivillighet Norge, som har ansvaret for den nasjonale prisen, skulle heretter dele ut den nasjonale prisen uten innspill og nominering fra fylkeskomiteene. Resultatet av dette var at det ble etablert en ny pris i Nord-Trøndelag; «Frivillighetsprisen i Nord- Trøndelag 2015». Prisen var på kr kroner og ble delt ut under middagen på «Frivillighetskonferansen». Historiens første vinner ble Liv Anne Gjetvik. Hun fikk prisen for sitt langvarige arbeid med varmestua i Steinkjer. KUNST OG KULTURFORMIDLING Fylkets grunnskoleelever har fått en konsertopplevelse hver og en opplevelse innen et annet kulturuttrykk. Elever i Vrimmel-området, Indre Namdal i 2015, har fått en konsertopplevelse hver samt to opplevelser innen andre kunstuttrykk. Til sammen leverte funksjonsområdet for turne- og kulturproduksjon 30 produksjoner fra Den kulturelle skolesekken (DKS) i På Møteplassen for DKS ble det vist 9 produksjoner som skal ut til skolene i 2015/ skoleansatte og kunstnere utvekslet informasjon med hverandre. Musikk i Nord-Trøndelag (MINT) arrangerte 425 konserter for skoleelever (som en del

18 18 av DKS) og barnehagebarn i fylket. 82 av konsertene var i regi av Rikskonsertene med produsenthjelp fra Musikk i Nord-Trøndelag. Det ble levert 34 ulike egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner, støttespill eller oppdrag. Til sammen var det ca. 70 konserter. BIBLIOTEK 2015 ble året da fylkesbiblioteket gikk opp en ny vei for fjernlån og litteraturforsyning her i fylket. Vi har avsluttet et mangeårig samarbeid med vårt vertsbibliotek om lokaler og bibliotektjenester, og gått inn i nye avtaler med de fem største kommunene for fortsatt å sikre et bredt litteraturtilbud og fjernlån til alle innbyggerne i Nord-Trøndelag. Aktivitetsnivået har vært høyt i prosjektet «Nord-Trøndelag leser». Det handler om å skape leselyst og være en inkluderende møteplass. Det betyr blant annet utdeling av «Den første boka mi», eventyrstunder for barn med ordførere og andre leseambassadører, lesefester, bokprat i klasser, litteraturformidling i foreldremøter og sommerleseaksjoner. Litteraturhus Nord-Trøndelag er videreført i samtlige av fylkets kommuner, og vi har skapt 9 produksjoner og til sammen 67 arrangement med fylkesbiblioteket som koordinator. 31 av disse arrangementene var for barn. Satsingen på oversettelse av barnebøker til sørsamisk er videreført. Arbeidet som startet i 2013 har så langt gitt 16 løsblad-oversettelser, 8 trykte billedbøker og 3 lydbøker. Dette er gjort mulig med finansiering fra Sametinget og et stort nettverk av sørsamiske oversettere Fylkesbiblioteket tilbød 14 kurs, emnedager og møter med til sammen 372 deltakere. Det ble lånt ut 159 klassesett med til sammen 3290 bøker. E-bokutlånet utgjorde bøker. Prosjektet «Nye kommuner bibliotek i nye roller» er opprettet i samarbeid med Sør- Trøndelag fylkesbibliotek. Nettstedet kommunereformogbibliotek.no ble åpnet. KULTURMINNEVERN Det er i 2015 utført arbeide på 6 bergkunstlokaliteter i fylket i samarbeide med Bergkunstmuseet, Stjørdal og NTNU. På Hoset i Lånke, Stjørdal er kulturminneområde og sti åpnet. Tilrettelegging av Skeisnesset og Herlaugshaugen på Leka er under arbeide. I 2015 har arkeologene i fylkeskommunen behandlet ca. 300 saker, og det er gjennomført 127 større og mindre registreringer, med varighet på alt fra noen få timer til flere uker.

19 19 Av spesielle funn dette året nevner vi: Flere graver som trolig har ligget under tidligere flatjevna gravhauger er oppdaget. Disse gravene ble funnet i Steinkjer i en trasé for ny vann- og avløpsledning, og på Frosta i en bredbåndstrasé. Denne sommeren påviste vi også en boplass fra 600-tallet i Sør-Gjæslingan. Funnet bekrefter teorien om at fiskeværet har vært i bruk i lang tid. I forbindelse med en reguleringsplan i Verdal ble det påvist et langhus fra ca. 500 e.kr.. Vi kontrollregistrerte også et middelaldersk palisadeverk ved Steinvikholmen. Arkeolog Frode Kristiansen ved tørrmur fra 1800-tallet ved Steinkjer kirke. UNGDOM Ungdom i Nord-Trøndelag var og er et viktig punkt både i den gamle og den nye politiske plattformen til fylkesrådet. Det gjennomføres en rekke tiltak for og med ungdom i fylket og KRUA er delaktig i mange av disse tiltakene; både på medfinansiering, samarbeidssiden og/eller som veileder.

20 20 Ungdomskonferansen 2015 ble avviklet på Stiklestad oktober. Ca. 116 personer, både ungdommer og politikere, fra 18 kommuner deltok. Også i år var konferansen todelt, hvor første dag var kun for ungdom. Prosessen gikk ut på å lage spørsmål til fylkesrådet og oppstart med ungdommens spørretime til fylkesrådet. Siste del av konferansen var en prosess med politikere og ungdommer involvert. Temaene var: Hva må til for å gjøre Nord-Trøndelag mer attraktivt for ungdom? Mer fremtidsrettet skole Nord-Trøndelag som del av verden Av fylkets 23 kommuner var det bare en kommune som ikke arrangerte egen UKMlokalmønstring i Fire kommuner samarbeidet om to lokalmønstringer sammen. Totalt deltakerantall i Nord-Trøndelag for 2015 var 1812 deltakere fordelt på 765 innslag. Fylkesmønstringen ble arrangert i Verdal april og ca. 400 ungdommer deltok med til sammen 92 sceneinnslag, 86 kunstbidrag, 10 filmer og unge arrangører. I 2015 var KRUA representert med medlemmer i styringsgruppa for Ung Tiltakslyst (UT), samt som ansvarlig avdeling for tiltaket. Ung Tiltakslyst er med på å virkeliggjøre ungdommers ideer og visjoner, og er et verktøy for ungdommelig skaperkraft. UT er en klar satsing i Nord-Trøndelag med et overordnet mål om mer ungdomsstyrt aktivitet innenfor samfunns- og næringsutvikling. Fondet som UT forvalter er et viktig virkemiddel for at ungdommer i fylket skal kunne gjennomføre sine prosjekter, og det er ungdommene i styret som har hovedansvar for behandlingen av søknader. UT har i 2015 behandlet 46 søknader fra ungdommer i Nord-Trøndelag. Tilbakemeldingene som har kommet fra søkerne viser at den økonomiske støtten og veiledningen de har fått har vært svært viktig for gjennomføringen av prosjektene. Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd (NTBUR) er paraplyorganisasjon for 42 frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og eies av disse. Det tette samarbeidet med NTFK og KRUA reguleres av en partnerskapsavtale. NTBUR forvalter de Fylkeskommunale kulturmidlene til barn og ungdom og i 2015 ble kr ,- fordelt på 19 søkerorganisasjoner Fullstendige årsrapporter for Ung Tiltakslyst og NTBUR med resultater, statistikk og regnskap finnes i egne årsrapporter.

21 21 FILMOMRÅDET I 2015 er det i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune utviklet en strategi for framtidig filmsatsing i regionen. Med grunnlag i filmmeldinga er Filminvest AS (tidligere Midtnorsk Filmfond) konsolidert med Film3 AS (filmfond for Innlandet) til Filminvest 3 AS. FYLKESKOMMUNENS KULTURPRIS Fylkets kulturpris 2015 gikk til rockebandet Motorpsycho, der to av tre bandmedlemmer er fra Nord-Trøndelag.

22 22 SAMFERDSEL

23 23 Nord-Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for både lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester). Vi har også ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av rundt kilometer fylkesveg. Disse tjenesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes hovedsakelig av lokale ruteselskaper, mens tjenester knyttet til fylkesvegene forvaltes av Statens Vegvesen, som er fagmyndighet for fylkeskommunen. BILRUTETJENESTER Til denne posten hører skoleruter, bybusser og lokalruter/personruter. Det kjøres i underkant av 7,66 millioner vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,05 millioner km produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør over 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bestillingstransport utgjør en stadig økende del av kollektivtilbudet i fylket. Bilruteproduksjon i NT i vognkilometer Skoleruter Bybusser Andre ruter (stamruter og lokalruter) Ruter uten offentlig kjøp ekspressbuss mv Sum Herav produksjon med offentlig/kjøp/driftstilskudd Tilbudet om bestillingstransport finnes i 22 av 23 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. For mer informasjon, les på

24 24 Nord-Trøndelag ble tildelt kr i 2015 til prosjekt for videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlige transporter. Disse midlene blei brukt til å etablere et servicerutetilbud i Stjørdal kommune slik at 2015 var det første året med tilbud om bestillingstransport i samtlige kommuner i fylket. For 2015 er det ca reisende som har benyttet bestillingstransporttilbudet i Nord-Trøndelag. BÅTRUTER Fylkeskommunen har ansvaret for følgende ferjesamband: Levanger Hokstad (FosenNamsos Sjø AS) Ølhammeren Seierstad (FosenNamsos Sjø AS) Hofles Geisnes Lund (FosenNamsos Sjø AS) Skei Gutvik (Torghatten Trafikkselskap AS) Lokalbåt/ferje Eidshaug Gjerdinga (Fosen Namsos Sjø AS) Borgan Ramstadlandet (Fosen Namsos Sjø AS) For Levanger Hokstad var det oppstart på den nye kontrakten med FosenNamsos Sjø AS, fra 1. januar Fylkeskommunen har to hurtigbåtsamband, begge med Fosen Namsos Sjø AS: Namsos Rørvik Leka inkludert Sør-Gjæslingan og Nordøyan i sommersesongen Trondheim Vanvikan, et delt ansvar med Sør-Trøndelag fylkeskommune TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE Antall brukere av ordningen ligger stabilt på samme nivå i 2015 som i personer er godkjent som brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Samferdselsdepartementet tildelte kroner for 2015 til Nord-Trøndelag fylkeskommune for videre deltakelse i prosjektet - «Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov». Prosjektet ble startet i 2012 i kommunene Steinkjer, Verdal, Verran, Snåsa og Frosta. Dette er kommuner som har jobbet med samordning av bestillingstransport og TTtransport. I 2014 utvidet vi prosjektet til å gjelde ytterligere 3 kommuner; Levanger, Overhalla og Nærøy. Prøveprosjektet er begrenset til å gjelde brukere som er blinde/svaksynte og rullestolbrukere avhengig av spesialbil. Disse brukerne fikk et tilbud om 5 turkort (20 turer x 5 kort) halvårlig. Prosjektet skulle opprinnelig løpe ut 2014, men NTFK fikk godkjennelse fra Samferdselsdepartementet om å videreføre prosjektet ut 2015.

25 25 LØYVER NTFK er løyvemyndighet for behovsprøvde løyver (selskapsvogn, drosje- og ruteløyver) iht. Lov om yrkestransport og tilhørende forskrifter. 17 selskap innehar i dag ruteløyve for motorvogn og ett selskap innehar ruteløyve for fartøy. I tillegg kommer ca. 50 undertransportører som utfører rutetransport etter avtale med hhv. Indre Namdal Trafikk AS, Namdalsbussen AS og Trønderbilene AS. 102 enkeltmannsforetak har bostedsløyve for taxi og 12 selskaper har løyve for taxi. Totalt er det utstedt 210 taxiløyver og 5 selskapsvognløyver i fylket. FYLKESVEGER I årsmeldingen deles omtalen av aktiviteten på fylkesvegene inn i «drift og vedlikehold» og «investeringer». Drift og vedlikehold kan defineres som tiltak som ivaretar standarden og holder vegen framkommelig, mens nybygging og tiltak som øker standarden på vegen er investeringer. Drift og vedlikehold Bevilgning netto Justering netto Til disp. netto Moms Til disp. brutto Regnskap brutto Avvik Tall i kr. Driftsbudsjettet for veg ble redusert med 11,131 millioner kroner som følge av merforbruk i Budsjettet ble justert to ganger i løpet av året, 0,7 mill. kr i mai, og 4,6 mill. kr i desember (ras og flom). Regnskapet for 2015 viser et merforbruk på 11,7 mill. kr. Dette er et avvik på 3 % i forhold til disponible midler. I 2015 ble vintervedlikeholdet dyrere enn antatt de to siste av årets måneder. Det førte til et merforbruk på nær 11 millioner kroner. Det ser ut til at kostnadene til vintervedlikehold har blitt underestimert, og omfanget av flom og ras gjentar seg årlig, noe en bør ta konsekvensen av i framtidige budsjetter.

26 26 Netto budsjettet på 285,1 millioner kroner ble fordelt slik (i millioner kroner): Driftskontrakter Ras og flom Asfalt og oppmerking Bru- og ferjekaivedlikehold Trafikksikkerhet Andre kontrakter (skilt, veglys, grøntanlegg) Kjøp av strøm til veglys Vilt, rein, trafikk 186,0 4,6 66,4 24,2 6,0 9,1 2,7 0,4 Driftskontrakter På driftskontraktene fikk vi et merforbruk på 15,2 mill. kr. i forhold til forutsetninger som er innlagt i kontraktene. Merforbruket var per 1. mai på 10,6 mill. kr. Av dette ble 7,2 mill. kr. oppdekket fra bru, asfalt, rekkverk og strakstiltak. Øvrige kostnader ble dekket opp ved reduserte sommeraktiviteter med blant annet grusing, rensk av grøfter og skogrydding. Flere perioder med uvær resulterte ras og flomskader. Det har vært i alt 11 hendelser fordelt på store deler av fylket (Indre Namdal, Ytre Namdal, Namsos, Steinkjer og Stjørdal). Kostnadene for utbedring er til sammen på 11,5 mill. kr. Investering Regnskapet viser investeringer for 333,4 mill. kr. Dette er et mindreforbruk på 5,8 mill. kr. i forhold til disponible midler.

27 27 Investeringsmidlene er hovedsakelig brukt til følgende prosjekt: strekningsvis omlegging mindre utbedringer forsterket bæreevne og asfalt punktvis forsterkning bruer 194,2 millioner kroner 13,0 millioner kroner 41,1 millioner kroner 4,7 millioner kroner 29,2 millioner kroner flaskehalser/andre tiltak 0 gang- og sykkelveger trafikksikkerhet miljø- og servicetiltak kollektivtiltak, tiltak for planlegging Totalt 41,2 millioner kroner 12,7 millioner kroner 2,3 millioner kroner 1,3 millioner kroner 3,9 millioner kroner 330,6 millioner kroner Asfalt og oppmerking Det er lagt asfalt på 138 km fylkesveg. Kostnaden er 97 mill. kr. inkludert fornyingsprosjektet. 72,2 mill. kr er brukt over drift- og vedlikeholdsbudsjettet. Våre 6 asfaltkontrakter håndteres av to entreprenører. Vegoppmerking har kostet 7 mill. kr. Vedlikeholdsetterslepet på vegdekker og vegfundament forventes å øke. Det er grunn til å være bekymret over utviklingen og behovet for midler til dekkevedlikehold er stort. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsmidlene er hovedsakelig brukt til utbedring av rekkverk, totalt er det brukt 7,4 mill. kr i 2015.

28 28 TANNHELSE

29 29 Fylkeskommunen har ansvar for å samordne all tannhelsetjeneste i fylket og å organisere en offentlig tannhelsetjeneste. TJENESTETILBUDET Tannhelsetjenesten undersøkte og behandlet personer i Det er ca færre enn i I gruppene psykisk utviklingshemmede, pasienter i hjemmesykepleie og rusmiddelmisbrukere var andelen undersøkt og behandlet uendret fra 2014 til I alle de andre gruppene var det en nedgang. Størst nedgang var det i gruppen 19- og 20-åringer. Da denne gruppen i Nord- Trøndelag fikk gratis tannbehandling fra 2011, kom mange flere av dem til behandling. Fra og med 2015 må de igjen betale en egenandel på 25 %. Dette resulterte i betydelig lavere oppmøte. Det var også en nedgang i andel voksne, betalende pasienter som ble undersøkt og behandlet, selv om honorarinntjeningen økte med 16 % sammenliknet med % av barn og unge i alderen 3-18 er undersøkt og behandlet, mot 74 % i Det er fortsatt mulig å bruke litt mindre ressurser på denne gruppen i kommende år for å frigjøre kapasitet til andre som trenger det mer. Diagrammet under viser utviklingen i andel undersøkt og behandlet i de enkelte grupper de siste årene: 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% gr a 3-18 år gr b psykisk utviklingshemmede gr C1 eldre/uføre i institusjon Gr c2 eldre/uføre i hjemmesykepleie gr d åringer gr e rusmisbrukere i kommunal omsorg gr f voksne betalende

30 30 SAMMENLIGNING MED RESTEN AV NORGE 83 % av 5-åringene har aldri hatt hull i tennene Det er litt dårligere enn de foregående fem årene. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet, som var 82 %. 59 % av 12-åringene har aldri hatt hull i permanente tenner det er bedre enn noen gang tidligere og det samme som landsgjennomsnittet. 20 % av 18-åringene hadde aldri hatt hull det samme som i 2014, som var det beste resultatet til da. Landsgjennomsnittet var 22 %, altså litt bedre enn Nord-Trøndelag. Gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger: DMFT 18-åringer DMFT 12-åringer DMFT 5-åringer åringene har i gjennomsnitt hatt hull i 0,6 tenner. Det er det samme som i Resultatet er enn landsgjennomsnittet, som var tenner. 12-åringene har i gjennomsnitt hatt hull i 0,9 tenner. Det er bedre enn noen gang tidligere, og landsgjennomsnittet. 18-åringene har i gjennomsnitt hatt hull i 4,4 tenner. Det er litt dårligere enn i 2014, men bedre enn alle år tidligere. Landsgjennomsnittet er tenner. Også i 2015 har vi i det helsefremmende og forebyggende arbeidet hatt særlig fokus på prosjektet Vannvittig godt. Hovedbudskapet er at vann er den beste tørstedrikk. Målgruppen er alle elever i 8. klassetrinn, og målsetningen er å forebygge utviklingen av hull og syreskader. Statistikken viser at ungdom mellom 12 og 18 år er en utsatt gruppe. 18-åringene i 2015 hadde i gjennomsnitt fått 3,1 hull siden de var 12 år.

31 31 TANNLEGEVAKT OG KLINIKKER Tannlegevakten i Nord-Trøndelag, som er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag tannlegeforening og fylkeskommunen, har nå vært i drift i SJU år. Rapporter fra tannlegene som har hatt vakt, viser at de hver har hatt i gjennomsnitt 2,4 telefonhenvendelser pr. vaktdag. Av disse kom 1,2 personer til behandling på klinikk. Det betyr at ca. 544 personer tok kontakt med tannlegevakten i 2015, og at nesten halvparten av dem fikk klinisk behandling. Antall henvendelser var litt lavere enn tidligere år. Inderøy tannklinikk ble totalrenovert i 2015.

32 32 FOLKEHELSE

33 Fylkeskommunen har ansvar for å drive folkehelse i alle sine oppgaver. Vi er også koordinator og pådriver for det regionale folkehelsearbeidet i fylket. «Regional plan for folkehelse i Nord-Trøndelag », som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2015, er styrende for fylkeskommunens folkehelsearbeid. Den regionale planen blir fulgt opp gjennom en handlingsplan som rulleres årlig. VEGVALG I regional plan for folkehelse vektlegges strategier og handlinger som: retter seg mot påvirkningsfaktorene for helse når hele befolkningen har både helsefremmende og forebyggende tilnærminger retter seg mot samfunnsarenaene retter seg mot forhold som det er mulig å påvirke og gjøre noe med er grunnet på beste tilgjengelige kunnskap på området MÅLET FOR FOLKEHELSEARBEIDET I NORD-TRØNDELAG Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller i Nord-Trøndelag. AKTIVITET I 2015 Arbeidet med Regional plan for folkehelse ble sluttført i 2015, og planen ble vedtatt av fylkestinget i juni Gjennom planprosessen har fylkeskommunen lagt vekt på å få til god forankring og medvirkning. Kultur- og helsesatsinga i «Program for kultur og helse» videreføres i Regional plan for folkehelse og via arbeidet i det nyetablerte Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger. En intern prosjektgruppe på tvers av sektorer har arbeidet med kunnskapsbasert folkehelsearbeid. I 2015 avsluttet gruppen sitt arbeid, og har lagt til rette for et mer systematisk og felles kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet i fylket. I dette arbeidet inngår også "Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Nord-Trøndelag". I 2015 har rådgivende folkehelseteam hatt dialogmøter med en rekke kommuner som et bidrag til et mer systematisk og kunnskapsbasert lokalt folkehelsearbeid. I teamet inngår representanter fra fylkesmannen, KS, fylkeskommunen og HUNT forskningssenter NTNU. Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag ble stiftet 1. oktober Dette er et forum for regionale ikke-kommersielle aktører i fylket som ønsker å

34 34 samarbeide om bedre folkehelse. Alliansen har i det første året 29 medlemsorganisasjoner. Fylkeskommunen er sekretariat for Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag. Fylkestinget vedtok å delfinansiere ny helseundersøkelse i Nord- Trøndelag (HUNT4) med til sammen 7 millioner kroner fordelt over årene Fagstaben har i løpet av året bidratt i både regionale og nasjonale møter, kurs og konferanser. I tillegg deltar fagstaben i en rekke viktige tverrsektorielle råd, utvalg og prosjekter. Vi har også hatt ansvar for/vært med på flere folkehelseprosjekter: FoU-prosjekt om innovasjon i offentlig sektor. Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Hvordan utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet? Kommunehelseforskning Nord-Trøndelag. Prosjektet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidet om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid i kommunene i Nord-Trøndelag. Fiskesprell. Et nasjonalt kostholdsprogram initiert av Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og kystdepartementet og Norges sjømatråd. Hovedmålet for Fiskesprell er å øke sjømatkonsumet blant barn og unge gjennom kursing av de ansatte i barnehagene. ØKONOMI Fylkeskommunen brukte ca. 11,6 millioner kroner til definert folkehelsearbeid i Av dette var ca. 1,4 millioner kroner statstilskudd/forskningsmidler og 0,2 millioner kroner fra bundne driftsfond. Omtrent 6,8 millioner kroner ble brukt som stimulerings-, prosjekt- og driftstilskudd til kommuner, frivillige organisasjoner, HUNT forskningssenter NTNU og prosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap".

35 35 ADMINISTRASJON

36 36 Administrasjonsavdelingen har ansvar for de gjennomgående administrative funksjonene i Nord-Trøndelag fylkeskommune. I tillegg har avdelingen ansvar for politisk sekretariat, intern drift av Fylkets hus, fylkesjurist og controllerfunksjonen (internkontroll, intern styring og sikkerhet). ØKONOMI Vi ivaretar vi alle sider av den sentrale økonomiforvaltningen i fylkeskommunen. Vi nevner budsjett, økonomiplan, økonomistrategi, regnskap, årsberetning, fakturering, fakturahåndtering med inn- og utbetalinger, momshåndtering, låneforvaltning m.m. Dessuten har vi forankret systemansvaret for det sentrale økonomisystemet her. Fordi vi håndterer pengefordeling og pengedisponering, er vi selvsagt involvert i svært mange aktiviteter i fylkeskommunen. Det gir en hektisk hverdag. Så er det også slik at flere tunge prosesser faller sammen i tid. Det gjelder økonomistrategi, budsjett og økonomiplan, driftsrapportering med budsjettendringer og årsoppgjør (årsregnskap og årsberetning). Disse oppgavene involverer mange medarbeidere i hele fylkeskommunen. Det setter kapasiteten i organisasjonen på prøve, noe som fordrer rolleforståelse hos alle. Fylkesrådet legger tidsløpet tidlig på året, styrt av når sakene skal behandles i fylkestinget. Vi har gjennomført økonomiarbeidet som planlagt, og overholdt alle frister. Vi har samlet spisskompetanse og kapasitet i den sentrale økonomifunksjonen. Medarbeiderne fungerer derfor både som rådgivere og tjenesteytere, overfor medarbeidere og ledere på alle nivåer og i alle sektorer. Det siste året har vi også bidratt med samarbeid i og utredninger til trøndelagsutredningen. Vi arbeider kontinuerlig med forbedring av rutiner og prosesser, for eksempel automatisering av avstemminger og tilpasning av rapporter. Vi har intensivert arbeidet med overgang til elektronisk faktura, bl.a. gjennom en aksjon rettet mot elever i den videregående skolen. En medarbeider bidrar til økonomiforvaltningen ved Grong videregående skole, og erstatter slik en delstilling ved skolen. INNKJØP Innkjøp skal arbeide strategisk for å sikre og forbedre fylkeskommunens innkjøp på alle nivå. Innkjøp administrerer sektorovergripende avtaler for kjøp av varer og tjenester, gir faglig veiledning internt, og bistår virksomhetene med gjennomføring av større anskaffelser.

37 37 Funksjonen har også ansvaret for samkjøpsløsningene gjennom Fylke- Nord-samarbeidet og ansvar for rådgivning og faglig bistand til 22 kommuner og andre offentlige institusjoner i fylket. Vi har videreført utviklingsarbeidet med å realisere gevinster gjennom bedre innkjøpspraksis og økt fokus på innovasjon og leverandørutvikling. Samarbeidsprosjekt med fylkesmannen og KS-Nord-Trøndelag ble fullført og det er laget en egen sluttrapport med anbefalinger for videre oppfølging. Det regionale programmet for leverandørutvikling i samarbeid med NHO Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Innovasjon Norge fortsetter i første omgang tom Det ble gjennomført flere piloter basert på innovativ anskaffelsesmetodikk. Økt samhandling med næringslivet i planleggingsfasen gir bedre anskaffelsesprosesser og bedre kontrakter. I samarbeid med DIFI ble det gjennomført flere desentraliserte kompetansetiltak for kommunenivået i Midt-Norge. Dette innrettes mot øverste ledernivå, mellomledere og fagpersoner. POLITISK SEKRETARIAT Politisk sekretariat har sekretariatsfunksjonen for det politiske nivå i fylkeskommunen og hovedansvar for nasjonale og lokale valg. Sekretariatet har i 2015: Bidratt med støttefunksjoner for fylkestingets og fylkesrådets medlemmer (godtgjørelser, saks- og møteforberedelser o.l.) Etablert nytt publiseringsverktøy og egen webside for alle utvalgene. Vært fagansvarlig for en lærling i kontor- og administrasjon, som gjennomførte læretid, inklusiv fagprøve, på ett år Tatt ansvar for deler av fylkeskommunens arbeid med ungdomssatsing i Nord-Trøndelag Deltatt aktivt i ulike samarbeidsfora, både internt og eksternt, innenfor områder som programutvikling, saksforberedelse, Trøndelagsfylke m.m. Bidratt til gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalg 2015 Kunnskapsutvikling i form av formell etter-/videreutdanning av medarbeidere Fornying av reglementer og oppgradering/forbedringer i vårt saks- og arkivsystem er fortsatt løpende oppgaver ARKIV Arkivets hovedoppgave er å være en oppdatert og tilgjengelig informasjonsbase for saksbehandling og offentlig innsyn. Arkivet skal

38 38 sørge for at rettslig og historisk dokumentasjon blir tatt vare på for ettertiden. Arkivet gir råd og veiledning til virksomhetene i arkivspørsmål, samt står for opplæring og brukerstøtte til brukere av sak-/arkivsystemet 360. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester har vært et av fokusområdene i Det er jobbet videre med integrasjon mellom 360 og fagsystem på videregående skole. Dette for å oppnå en automatisk overføring av arkivdokumenter. Det er også jobbet med arkivrelaterte prosesser i prosjektet VFS (VismaFlytSkole). I sak/arkivsystemet er det implementert en modul for digital utsendelse, SvarUt. I forbindelse med Trøndelagsutredningen, ble det i starten av 2015 satt ned arbeidsgrupper for å utrede muligheter og eventuelle utfordringer som ligger i en fylkessammenslåing. Arkivfunksjonen har samarbeidet med arkiv i Sør-Trøndelag fylkeskommune når det gjelder tjenester knyttet til arkiv, post, dokumentsenter, saksbehandlingsverktøy mv. Kontroll og kvalitetssikring av elektronisk arkiv sikrer at den skjer i samsvar med forutsetningene i arkivloven med forskrifter. INTERN DRIFT Intern drift ivaretar den daglige driften av Fylkets hus. Driften av kontorbygget krever servicefunksjoner som renhold, vaktmestertjenester, post, kantine og sentralbord. Sentralbordet på Fylkets hus er fast sentralbord også for Olav Duun videregående skole og Verdal videregående skole samt for de andre videregående skolene ved behov. Funksjonsområdet Intern drift bidrar til at fylkeskommunen kan lykkes som IA-bedrift, både gjennom å ta inn lærekandidater og ved å ta imot personer til arbeidsutprøving, praksisplasser osv. Dette skjer i nært samarbeid med NAV. I 2015 ble det opprettet et eget kantinenettverk for kantinene i fylkeskommunen. Kantinenettverkets formål er å fremme kunnskap og kompetanse om et sunt mattilbud, hvordan gjøre kantinene attraktive og generelt dele erfaringer om kantinedrift. I tillegg skal nettverket styrke kunnskapen om helse, miljø, sikkerhet og avtaler med hensyn til innkjøpsordninger. Funksjonsleder Intern drift leder dette arbeidet. Huset er fullt utleid og intern drift administrerer utleie fra Fylkets hus A/S. Det er gjennomført flere interne flytteprosesser i løpet av året. Målet med

39 39 dette har vært å få til best mulig utnyttelse av arealene i huset samt samlokalisering av funksjoner, som kan gi muligheter for synergier. I 2015 ble alle ventilasjonsaggregat i Fylkets hus skiftet ut. Det gir mer energieffektiv drift og vil gi en bedre varmegjenvinning. Det er montert nytt lysanlegg (led) og akustisk demping med lydplater i kantina, noe som gir mer fleksibel styring av lys og lavere støy. Rampen for varemottak er blitt større for å få til bedre tilgjengelighet. Tidligere utførte tiltak som vindusutskifting, etterisolering og lysstyring har ført til en reduksjon i energiforbruket med 40kwh/m2 (21%) fra 2014 til Vannbåren varme er varmekilden i huset. Det ble innført en ordning med parkeringsoblater på parkeringsplassen som tilhører Fylkets hus i november Det ble gjort for å bedre parkeringsforholdene for ansatte og besøkende til Fylkets hus. STAB/INTERN KONTROLL Fylkescontroller og fylkesjurist utreder juridiske spørsmål, reglement og interne styringssystem. Staben er sekretariat/saksutreder for klagenemda. LØNN OG PERSONAL Personalavdelingen ivaretar fylkeskommunens overordna personalfunksjoner. Avdelingen har faglig ansvar for utvikling og implementering av personalog lønnspolitikken og skal sørge for å følge opp tiltak som kan bidra til at politikken blir tatt i bruk i hele organisasjonen. Avdelingen samarbeider med virksomhetene og har en rådgivende støttefunksjon på personalområdet. I 2015 er vi a jour med de viktigste reglementene. Lønnsoppgjøret ble gjennomført våren Det er arrangert IA- skole med deltakere fra virksomhetene. Lønnsfunksjonen har også innarbeidet nye rutiner i forbindelse med innføring av den nye A-meldinga. IKT Nord-Trøndelag fylkeskommune er i økende grad avhengig av effektive og driftssikre IKT-løsninger, og det pågår et kontinuerlig arbeid med å

40 40 tilpasse seg økende krav fra organisasjonen, samt nye utfordringer fra omgivelsene. Fra sentrale myndigheter er det gitt føringer for at en samordnet kommunal sektor skal levere digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. NTFK forholder seg til dette når nye systemer tas i bruk, blant annet i forbindelse med ekspedering av postforsendelser til innbyggere, bedrifter og samarbeidspartnere. De videregående skolene i fylket besitter driftsressurser på IKT-siden, og IKT-ansatte herfra ivaretar enkelte funksjoner på vegne av fellesskapet. Sentral IKT-funksjon har et ansvar for koordinering og faglig samordning, mens den enkelte virksomhet ivaretar personalansvaret for disse ressursene. IKT-funksjonen har tatt i bruk nye systemer og ny metodikk for å øke kvaliteten på de tjenestene, og har i dag tilgang til systemer som understøtter virksomhetenes tjenesteproduksjon på en effektiv måte. Fylkeskommunen har i løpet av året tatt i bruk en ny telefoniløsning basert på Microsoft Skype for business. I dag bruker alle fylkeskommunale virksomheter denne løsningen, noe som gir oss høyere kvalitet til en lavere kostnad. Det er satt i gang utvikling av en ny utskriftsløsning for hele konsernet der brukere kan hente utskrifter på en hvilken som helst skriver som er tilknyttet nettet. Utskrift skjer først når bruker har indentifisert seg med adgangskort. Dette sikrer at utskrifter skal komme på avveie, samt gir miljøgevinster ved at ikke unødvendige eller feilsendte utskrifter blir skrevet ut NTFK har et stort fokus på informasjonssikkerhet og har iverksatt tiltak for å sikre personopplysninger vi har et forvaltningsansvar for, men også for å sikre at virksomhetssensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Det er gjort for at alle brukere av fylkeskommunale tjenester skal føle seg sikre på at personopplysninger blir forvaltet i henhold til lovverkets krav. EIENDOM Eiendom forvalter ca m2 bruttoareal fordelt på 11 videregående skoler, 3 tannklinikker og 1 administrasjonsbygg. I tillegg kommer skoleanleggene Øvre Nauma på Namsos og Barlia på Overhalla, som begge skal selges. I 2015 har Eiendom hatt 9,1 årsverk, fordelt på 10 ansatte: 3 kvinner og 7 menn. Det er gjennom flere år satset på energi- og miljøinvestering som fylkeskommunen nå begynner å høste fruktene av. Gjennom reduksjon i

41 41 energiforbruk og tilnærmet 100% bruk av fornybar energi, har vi oppnådd 42% reduksjon av skadelige klimagasser (CO2-ekvivalenter) fra 2007 til Når det gjelder energiforbruket til virksomhetene ser vi en jevn nedgang med ca. 3 % pr. år. Det er gjort en kartlegging av tilstanden til eiendomsmassen i Se nivåene for virksomhetene her: KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN Avdelingen gir råd om kommunikasjon både til politikere, fagavdelinger og administrasjonen utfra vedtatt kommunikasjonsstrategi (2012). I tillegg til rådgivning tar vi oss av pressekontakt, layout og profil, produksjon av trykksaker, språkvasking av tekst og salg av gaveartikler. Vi har også ansvaret for fylkeskommunens kommunikasjon i sosiale medier, nyheter på internett og ansattportalen. Vi har fortsatt å vokse i sosiale medier. Rett før jul hadde vi 2800 følgere på Facebook og er den fylkeskommunen med flest følgere sett på folketall

42 42 (1 av 45 følger oss). Selv uten å ta folketallet med i beregningen er vi blant de fem fylkeskommunene med flest følgere og mest aktivitet på Facebook. På Twitter passerte vi 1500 følgere i 2015 og på Instagram 1000 følgere. UngiNT opprettet en egen konto på Snapchat før skolevalget. I 2015 har vi bistått personal med flere digitale annonser på Facebook og leser av søkertallene at det har hatt stor effekt. Vi har også hjulpet noen av skolene med å få til bedre synlighet og kommunikasjon i sosiale medier. Aktiviteter ellers i 2015: pressehåndtering og deling av nyheter i sosiale medier/nettet under alle fylkesting prosjektledelse og en av møtelederne på Trøndelagsmøtet. prosjektansvar for og arrangerte skolevalgdebatter ved alle videregående skoler bidro med tilrettelegging av tekst og layout til fylkesbibliotekets sørsamiske barnebokutgivelser. produserte årsmeldingen, samt en kort animasjonsfilm. produserte brosjyrer og annet materiell. bidro i KS sitt pilotprosjekt om klarspråk for kommunal sektor bisto fylkesmannen og distriktssenteret i arbeidet med skrivegrupper for ungdom om kommunereformen avdelingen deltok i flere arbeidsgrupper arrangerte interne workshops og kurs avdelingen bisto før og under Vrimmel deltagelse på lærlingesamlinger rundt om i fylket stand på jobbmesse Namsos var til stede og leverte tekst og bilder fra oljemessa i Stavanger og Grüne Woche i Berlin Drift av nettstedet ungint.no Publiserte 103 innlegg i sidevisninger, besøkende. De fleste går også dette året via Facebook og inn på ungint.no. På Facebook hadde vi rett under 1600 følgere per 31.12). Aktiviteter 2015 Organiserte nettredaksjoner under UKM fylkesmønstring og Ungdomskonferansen

43 43 Ulike reportasjer fra forskjellige arrangement som gründercamper og skolekonkurranser. Brukt ungdommer mer til å medvirke, og levert artikler, bilder og videoer Med på Vrimmel i Indre Namdal med egen nettredaksjon. Dette ble publisert på ungint.no og Namdals-Avisa Mer bruk av film, og annonsering på Facebook for bedre å nå våre målgrupper. Ansvar for medvirkningsgruppa, bestående av ungdommer fra ungdomsråd. Har hatt møte med dem annenhver måned og i tillegg planlagt ungdomsrådssamling 2016.

44 44 Fotografer: Side: Inga F. Rossing 1, 4, 10, 17, 22, 28 Bjørn Tore Hals 9, 21 Inger Marie Kimo 19 Mona Lindsetmo Jønvik 43 Steinar Johansen 14 Andreas Buarø 3

45 Årsberetning 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune 1

46 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Tone Mediaas Reitlo 15/ Innledning Økonomi anskaffelse og anvendelse av midler Økonomiutvikling i drift Økonomiutvikling i investering Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Finansforvaltning Framtidsutsikter Organisering Etikk Likestilling og diskriminering Klima Intern kontroll KOSTRA utvalgte nøkkeltall

47 1 Innledning Nord-Trøndelag fylkeskommune gir i dette dokument sin pliktige årsberetning for Årsberetning gis iht. kommuneloven 48, 5.ledd, Regnskapsforskriftens 10 og KRS nr. 6 Foreløpig standard. Årsberetningen er en redegjørelse for fylkeskommunens virksomhet gjennom året, spesielt de faktorer som påvirker det økonomiske resultat, utvikling og stilling. Årsregnskapet 2015 er eget dokument og avlagt Årsberetningen skal være overordnet og ment å utfylle den informasjon som gis i årsregnskapet. Finansrapport var ikke tatt inn i årsregnskapet, og har fått et eget kapittel i dette dokument. I tillegg er det tatt inn egne kapitler om likestilling/diskriminering, framtidsutsikter, klima, etikk og internkontroll. Bevilgningsregnskapet i Nord-Trøndelag fylkeskommune viser en omsetning i 2015 på 3,3 milliarder kroner, hvorav 2,8 milliarder kroner i driftsregnskapet og 0,5 milliarder kroner i investeringsregnskapet. I balanseregnskapet viser sum eiendeler en kapital på 10,48 milliarder kroner hvorav finansiering med egenkapital utgjør 53 %. 2 Økonomi anskaffelse og anvendelse av midler Fylkeskommunens samlede forvaltning i drift og investering i form av tilgang til og bruk av eksterne midler, har hatt følgende utvikling (beløp i mill. kroner): Tilgang Brukt i drift Brukt i invest Finansutg Netto avsetning 3

48 3 Økonomiutvikling i drift Regnskapsskjema 1A og B Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet i mill. kr Frie disponible inntekter Regnsk 2015 Budsj 2015 Rev.bud 2015 Avvik 2015 Regnsk 2014 Regnsk Skatt på inntekt og formue -605,6-598,3-598,3 7,3-577,6-569,7 2 Ordinært rammetilskudd , , ,1 13, , ,1 5 Andre generelle statstilskudd -14,0-15,3-15,3-1,3-14,6-10,5 6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) , , ,6 19, , ,2 Netto finansinntekter/-utgifter 7 Renteinntekter og utbytte -188,5-193,8-193,8-5,3-190,5-196,2 8 Gevinst finansielle instrumenter (OM) -0,2 0,2-0,7-1,9 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 63,9 78,3 78,3 14,4 69,1 64,9 11 Avdrag på lån 106,3 106,3 106,3 0,0 103,6 94,1 12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) -18,6-9,2-9,2 9,4-18,4-39,1 Netto avsetninger 14 Til ubundne avsetninger 44,1 36,7 44,1 0,0 66,0 106,3 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige -29,9-29,9 0,0-62,0-53,7 17 Bruk av ubundne avsetninger -40,9-21,2-40,9-34,7-94,2 19 Netto avsetninger Sum (L13:L18) -26,7 15,5-26,7-30,7-41,5 20 Overført til investeringsregnskapet 95,4 95,4 95,4 61,0 128,8 21 Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L , , ,1 28, , ,1 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 997, , ,1 81, , ,1 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk (L22-L21) -110,7 0,0 0,0 110,7-29,9-62,0 Regnskapsskjema 1B i mill. kr Regnsk 2015 Budsj 2015 Rev. bud 2015 Avvik 2015 Regnsk 2014 Regnsk 2013 Fordelt slik Fylkesordfører og fylkesting 19,5 18,7 19,4-0,1 17,8 18,5 Politisk virksomhet, ledelse og stab 116,8 123,3 125,6 8,8 125,2 123,5 Utdanning 1 045, , ,4 29, ,3 966,6 Tannhelse og folkehelse 96,4 94,2 97,0 0,6 93,0 91,0 Fagskolene 24,5 25,3 28,8 4,2 23,7 22,3 Samferdsel 705,4 705,9 714,4 9,0 680,3 671,5 Kontroll og tilsyn 5,2 5,5 5,5 0,2 4,8 5,1 Regional utvikling 53,5 48,9 58,0 4,5 53,8 57,5 Kultur 73,7 71,8 76,6 2,9 68,5 71,7 Fylkestingets enekompetanse, finans -143,2-109,5-120,5 22,7-79,0-181,6 Sum netto drift 1 997, , ,1 81, , ,1 Driftsregnskapet for fylkeskommunen viser i 2015 et mindreforbruk på 110,7 mill. kroner. I 2014 var mindreforbruket 29,9 mill. kroner og i 2013 på 62 mill. kroner. Av mindreforbruket i 2015 var 81,9 mill. kroner innenfor sektorene, herav 22,7 mill. kroner innenfor Fylkestingets enekompetanse, finans hvor vi fører fellesutgifter/- inntekter som ikke kan føres i regnskapsskjema 1A iht. regnskapsregler. Dette gjelder bl.a. motpost avskrivninger og pensjonsjusteringer. Regnskapsskjema 1A med de vesentligste avvik: Skatt på inntekt og formue med 7,3 mill. kroner i mere inntekter. 4

49 Ordinært rammetilskudd er 13,3 mill. kroner høyere enn budsjettert hvorav rammetilskudd ble 15,5 mill. kroner høyere enn budsjettert og inntektsutjevning ble 2,2 mill. kroner mindre enn budsjettert. Andre generelle statstilskudd har en lavere inntekt på 1,3 mill. kroner. Dette gjelder sum lavere rentekompensasjon enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte har lavere inntekt på 5,3 mill. kroner. Selv om det budsjetteres med forsiktighet på renteområdet ble renteinntekter inkl valutagevinst på innveksling valutakonto i bank og garantiprovisjon fra NTE, til sammen 6,4 mill. kroner lavere. Utbytte ble 1,1 mill. kroner høyere enn budsjettert og gjelder utbytte fra Innovasjon Norge. Gevinst finansielle instrumenter er ført med 0,2 mill. kroner og budsjettet inngår i renteinntekter og utbytte. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter er 14,4 mill. kroner lavere enn budsjettert. Ved budsjettering legger vi inn en margin for å ta høyde for eventuell renteoppgang. Regnskapsskjema 1B med avvik innen sektorene: Fylkesordfører og fylkesting har et merforbruk på 0,1 mill. kroner Politisk ledelse og stab har et mindreforbruk på 8,8 mill. kroner. Av dette var 2 mill. kroner udisponerte midler på fylkesrådets disposisjonspost. Innen Administrasjonsavdelingen var mindreforbruket 5,6 mill. kroner som i hovedsak skyldtes korrigeringer fra 2014 samt mindre forbruk personalmidler. I tillegg ble planlagt innkjøp av utstyr utsatt. Utdanning som den største sektoren har et mindreforbruk på 29,1 mill. kroner. Herav utgjør AVGO 7,7 mill. kroner og skolene 22,1 mill. kroner. Størst avvik er på Ole Vig vgs, Levanger vgs og Olav Duun vgs. Meråker vgs har merforbruk på 0,7 mill. kroner. For skolene bevilges bl.a utstyrsmidler for hele skoleåret og inntektsføres ved mottak mens noe brukes først etter årsskiftet. Halvparten av mindreforbruket kan tilskrives utstyrsmidler. I tillegg er en del prosjektmidler bevilget for hele skoleåret og benyttes først i Tannhelse og folkehelse har samlet et mindreforbruk på 0,6 mill. kroner. Innen sektoren har tannhelse merforbruk på 0,5 mill. kroner som skyldes merforbruk innen flere poster. Folkehelse har mindreforbruk på 1,1 mill. kroner som i hovedsak er sektorovergripende prosjektmidler som brukes over flere år. Iht. forskrift om atskillte regnskaper for tannhelse er det i årsregnskapet og note 20 resultatoppstilling for betalende pasienter. Fagskolene har et mindreforbruk på 4,2 mill. kroner. Dette skyldes at bruk av utstyrsmidler og utviklingsmidler er forskjøvet i tid. 5

50 Samferdsel har et mindreforbruk på 9 mill. kroner. Det er mer og mindreforbruk innen de forskjellige tjenesteområder hvor fylkesveger drift/vedlikehold har merforbruk på 11,7 mill. kroner, mens administrasjon, bilruter, båt/ferje og tilrettelagt tilbud for funksjonshemmede har et mindreforbruk på 20,6 mill. kroner. Kontroll og tilsyn har et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner. Regional utvikling har et mindreforbruk på 4,5 mill. kroner. Forskyvning av aktivitet innen trafikksikkerhetsutvalget utgjorde 0,7 mill. kroner, Mindreforbruk innen lønn og enkeltposter utgjorde 1,3 mill. kroner. Innen regionalt utviklingsfond er mindreforbruk 2,5 mill. kroner som gjelder udisponerte midler i opprinnelig budsjett samt delannuleringer av tilsagn som ble rimeligere enn antatt. Kultur har et mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. 2,6 mill. kroner av dette er innen ordinær drift og er redusert utbetaling av tilskudd. 0,3 mill. kroner er innen prosjekt og som går over flere år. Fylkestingets enekompetanse, finans har en merinntekt på 22,7 mill. kroner. Innen dette område føres avregning av pensjonskostnader. Pensjon budsjetteres og avsettes på de enkelte sektorer. Avregningene førte til at pensjonene i SPK fikk et avvik på 20,6 mill. kroner i form av inntekt på sektor 9, mens KLP førte til en utgift på 0,1 mill. kroner. I tillegg kom arbeidsgiveravgift på dette med 2,4 mill. kroner i avvik og som inntekt. Forøvrig vises til omtale i Årsregnskapet. For alle sektorer gjelder gjenbevilgningsprinsippet såfremt det er mindreforbruk totalt i årsregnskapet. Dette betyr at det som er brukt for mye et år må innarbeides neste år. Hvis de har brukt mindre enn innvilget ramme får de med seg dette til neste år. Tiltak settes inn gjennom året hvis driftsrapporteringen viser merforbruk. Sektorene får i budsjett tildelt netto driftsramme. I regnskapet 2015 er sektorenes netto driftsutgifter 1997,2 mill. kroner som fordeler seg slik i mill. kroner i sektordiagram: 6

51 Brutto og netto driftsresultat og mindreforbruk i driftsregnskapet Økonomisk oversikt - drift i mill. kr Driftsinntekter Regnskap 2015 Rev. budsj 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Brukerbetalinger -25,3-24,9-22,3-18,9 Andre salgs- og leieinntekter -66,4-61,6-75,3-72,4 Overføringer med krav til motytelse -514,8-415,9-496,4-598,1 Rammetilskudd fra staten , , , ,1 Andre statlige tilskudd -19,2-16,0-15,6-11,4 Andre overføringer -0,3-6,1-0,5-12,1 Inntekts- og formueskatt -605,6-598,3-577,6-569,7 Sum driftsinntekter , , , ,5 Driftsutgifter Lønnsutgifter 849,2 824,5 825,3 820,2 Sosiale utgifter 212,8 230,2 218,5 210,8 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. 694,6 678,8 673,9 707,9 Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. 528,6 522,9 512,7 481,2 Overføringer 380,7 384,5 478,8 373,4 Avskrivninger 121,5 121,5 110,5 99,2 Fordelte utgifter -74,0-50,3-68,3-75,8 Sum driftsutgifter 2 713, , , ,0 Driftsresultat -56,7 64,2 109,7-41,5 Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og garantiprovisjon -172,0-179,6-176,6-182,1 Utbytte -21,2-20,0-20,6-21,0 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -0,2-0,7-1,9 Sum eksterne finansinntekter -193,4-199,6-197,8-205,0 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 63,9 78,3 69,2 64,9 Avdrag på lån 106,3 106,3 103,6 94,1 Sum eksterne finansutgifter 170,2 184,6 172,8 159,1 Resultat ekst. finanstransaksjoner -23,2-15,0-25,1-46,0 Motpost avskrivninger -121,5-121,5-110,5-99,2 Netto driftsresultat -201,4-72,3-25,9-186,7 Interne finansieringstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år -29,9-29,9-62,0-53,7 Bruk av disposisjonsfond -58,1-58,1-46,2-129,4 Bruk av bundne fond -64,1-64,4-129,0-129,7 Sum bruk av avsetninger -152,1-152,5-237,2-312,8 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 101,4 102,0 71,6 141,5 Avsatt til disposisjonsfond 62,1 62,1 86,1 142,8 Avsatt til bundne fond 79,3 60,6 75,4 153,2 Sum avsetninger 242,9 224,7 233,1 437,5 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) -110,7 0,0-29,9-62,0 Til inndekning senere år (underskudd) Resultat etter int. finanstransaksjoner 7

52 Sentrale resultatbegrep i det fylkeskommunale regnskapet: Brutto driftsresultat viser resultatet av den ordinære drift inkludert avskrivninger på varige driftsmidler. Resultatet gir uttrykk for fylkeskommunens evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Netto driftsresultat viser resultatet av den ordinære, løpende drift innenfor det finansielt orienterte regnskapssystemet. Vi korrigerer for virkningen av avskrivninger og erstatter dette med avdrag på lån. I tillegg er netto renteutgifter trukket fra brutto driftsresultat. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk er bunnlinja som viser om det er disponert mere/mindre enn eller i samsvar med det innvilgede budsjett gitt av fylkestinget. Brutto driftsresultat i 2015 var positivt med 56,7 mill. kroner. Til sammenligning var det budsjettert med negativt driftsresultat -64,2 mill. kroner og at driftsutgiftene skulle være høyere enn driftsinntektene. I 2014 var brutto driftsresultat negativt med 109,7 mill. kroner da driftsinntektene var høyere enn driftsutgiftene. I 2015 har vi bl.a. høyere driftsinntekter enn budsjettert med 122,2 mill. kroner. Overføringer med krav til motytelse og rammetilskudd fra staten har de største positive avvik med hhv. 98,9 og 13,3 mill. kroner. Av overføringer med krav til motytelse er størsteparten av merinntekten innen momskompensasjon, øremerka tilskudd og sykelønnsrefusjon. Andre overføringer er eneste hovedpost som har en svikt på 5,7 mill. kroner. Driftsutgiftene er 1,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. Innen driftsutgiftene er det økning innen lønnsutgifter, kjøp av varer som inngår i og erstatter egenproduksjon. Sosiale utgifter har samlet en lavere kostnad jfr regnskapsskjema 1B og omtale pensjoner. Hovedpost for overføringer har mindre utgift på 3,7 mill. kroner. I tillegg fortsetter trend med at det er større andel fordelte utgifter internt enn budsjettert. Lønn og sosiale utgifter er den største posten innenfor driftsutgiftene og utgjør 39,1 % av driftsutgiftene. Lønnsutgiftene i % av driftsutgifter peker oppover igjen etter at det siden 2012 har vært en nedgang. I 2014 utgjorde dette 37,9 %, ,4 % og i ,2 %. Budsjettering med negativt brutto driftsresultat ( utgifter større enn inntekter) må ses i sammenheng med eksterne finansieringsposter som renteinntekter på ansvarlig lån til NTE. Uten dette ville budsjetteringen av driftsutgifter måtte reduseres tilsvarende. Når brutto driftsresultat avviker fra budsjett kan noe forklares med at nye prosjekt kommer inn og utgift/inntekt ikke alltid budsjetteres når det skal dekkes av eksterne midler. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett finansieres av fonds, kan vi for analyseformål korrigere brutto driftsresultat slik: Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap mill. kr Brutto driftsresultat -56,7 64,2 109,7-41,5 19,3 34,3-16,0 Bruk av bundne fonds -64,0-64,4-129,0-129,7-136,1-163,0-143,9 Bruk av disposisjonsfond -58,1-58,1-46,2-129,4-142,9-80,8-20,2 Korrigert brutto driftsresultat -178,8-58,3-65,5-300,6-259,7-209,5-180,1 8

53 Korrigeringen forbedrer brutto driftsresultat for 2015 fra -56,7 mill. kroner til et resultat på -178,8 mill. Dette er det korrigerte brutto driftsresultatet før en trekker inn eksterne finansieringsposter. Utviklingen gjennom år i brutto driftsresultat som regnskapsført i mill. kroner: 120, ,0 80,0 60,0 40,0 20, , ,0-40,0-60, Netto driftsresultat: I 2015 var inntektene høyere enn utgiftene. Dette ga et netto driftsresultat på -201,4 mill. kroner og som var 129,2 mill. kroner bedre enn revidert budsjett for samme. I 2014 var tilsvarende -25,9 mill. kroner og 18,5 mill. kroner svakere enn revidert budsjett. Hovedårsaken til avvik i 2015 var for uten avvik i brutto driftsresultat, lavere finansinntekter, mens renteutgifter er budsjettert med en viss margin og ble lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var på 7,3 % i 2015 mot 1 % i 2014, og 7 % i KS sin anbefaling for dette forholdstall er endret fra 3% til 4% i 2014 etter anbefaling og gjennomgang fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi. Anbefaling gjelder først og fremst i makro - alle fylkeskommuner sett under ett og ikke den enkelte fylkeskommune. Anbefalingen bygger på en tenkning om absolutt kommunal formuesbevaring. Det er en teoretisk størrelse som bl.a. inkluderer kapitalslit/avskrivninger (istedenfor avdrag), deflatering av gjeld og bompengeinntekter og andre inntekter i investeringsregnskapet. Dette er nødvendig for å kunne opprettholde et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Årsak til at det var lavt prosentvis netto driftsresultat i 2014 var pga. endringer i rutiner ift. kulturbygg- og spillemidler samt et tilskudd til investering i Inderøy kommune. Gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2015 er til sammenligning på 4,5 %. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår slik: 8 7 6,8 7 7, , Netto driftsres i % av driftsinntekter

54 Fylkeskommunen skal iht Kommunelovens 46, 6, oppfylle balansekravet mellom inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Det vil si at brutto driftsresultat foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/bundne avsetninger. For å se om balansekrav er oppfyllt og hvor stor andel av driftsresultatet vi har til fri disposisjon kan vi analysere netto driftsresultat. Vi korrigerer netto driftsresultat for bruk av tidligere års overskudd, frie og bundne fond og setter av til pliktige/bundne fond. Det korrigerte netto driftsresultat viser etter dette hva vi har til fri disposisjon ved at inntektene er større enn utgiftene. Vi oppfyller da balansekravet i regnskap og budsjett for 2015: Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap tall i mill. kroner Brutto driftsresultat -56,7 64,2 109,7-41,5 19,3 34,3-16,0 Tilbakeførte avskrivninger -121,5-121,5-110,5-99,2-84,4-71,7-59,1 Netto finansposter eks. avdrag -129,5-121,2-128,7-140,0-117,7-151,2-144,1 Avdrag på lån 106,3 106,3 103,6 94,1 83,9 79,0 65,3 Netto driftsresultat -201,4-72,2-25,9-186,6-98,9-109,6-153,9 Bruk av bundne fond -64,0-64,4-129,0-129,7-136,1-163,0-143,9 Bruk av disposisjonsfond -58,1-58,1-46,2-129,4-142,9-80,8-20,2 Bruk av tidligere års overskudd -29,9-29,9-62,0-53,6-62,9-110,2-80,1 Avsetning til bundne fond 79,3 60,6 75,4 153,2 137,4 149,8 127,0 Korrigert netto driftsresultat -274,1-164,0-187,7-346,1-303,4-313,8-271,1 Regnskapsmessig mindreforbruk i 2015, var på 110,7 mill. kroner. Tilsvarende i 2014 var 29,9 mill. kroner. Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (mill. kroner): ,9 110,2 109, ,8 53,7 186, ,9 29,9 201,4 110, Netto dr.res Regnskapsmessig mindreforbruk 10

55 4 Økonomiutvikling i investering Investeringsregnskap/-budsjett er iht. gjeldende regler ettårig og skal ha et realistisk budsjett med finansiering. Detaljer om investeringer i 2015 framgår av årsregnskapets kapittel 2 og kapittel 4 med kommentar til investeringsregnskapet. De samlede investeringer i 2015 var på 486,1 mill. kroner og 20,9 mill. kroner mindre enn revidert budsjett. Investeringene i 2015 var 82,7 mill. kroner høyere enn i Låneandelen for finansiering av anleggsmidlene var på 55 % i Tilsvarende var 61 % i 2014 og 65 % i Økonomiplanen for fylkeskommunen rulleres hvert år og endringer i investeringstakten forsøkes innarbeidet når dette er kjent. I økonomiplanen for 2016 beregnes at investeringene er nede på 364,7 mill. kroner, i ,7 mill. kroner og økning til 688,6 mill. kroner i Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet i mill. kr Årets finansieringsbehov Regnsk 2015 Budsj 2015 Rev.bud 2015 Avvik 2015 Regnsk 2014 Regnsk Investeringer i anleggsmidler 478,4 464,9 488,1 9,7 395,8 443,2 2 Utlån og forskutteringer 0,8 3 Kjøp av aksjer og andeler 7,5 4,1 7,5 6,4 9,1 6 Avsetninger 0,3 8,0 11,5 11,1 1,3 9,0 7 Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) 486,2 477,0 507,0 20,9 403,5 462,0 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler -262,3-258,7-262,3 0,0-241,1-290,1 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler -8,9-8,0-22,3-13,3-2,7-14,3 11 Tilskudd til investeringer 1,6 12 Kompensasjon for merverdiavgift -82,2-93,0-95,1-12,9-74,7 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -13,4-7,8-7,7 5,6-2,5-8,2 14 Andre inntekter 0,0 0,0-0,1 15 Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) -366,8-367,5-387,4-20,6-319,5-312,7 16 Overført fra driftsregnskapet -101,4-95,4-102,1-0,6-71,6-141,5 18 Bruk av avsetninger -17,6-14,1-17,6 0,0-12,5-7,9 19 Sum finansiering SUM (L15:L18) -485,8-477,0-507,0-21,3-403,5-462,0 20 Udekket/udisponert L7 - L19 0,4-0,4 Regnskapsskjema 2B i mill. kr Regnsk 2015 Budsj 2015 Rev. bud 2015 Avvik 2015 Regnsk 2014 Regnsk 2013 Fordelt slik Fylkesordfører og fylkesting 0,1 Politisk virksomhet, ledelse og stab 122,3 138,3 136,3 14,0 44,0 65,7 Utdanning 7,9 9,0 1,1 14,9 9,3 Tannhelse og folkehelse 6,5 11,4 6,4-0,1 1,3 9,5 Fagskolene 0,1 Samferdsel 341,7 315,2 336,4-5,3 335,4 358,3 Regional utvikling 0,3 Sum investering i anleggsmidler 478,4 464,9 488,1 9,7 395,8 443,2 11

56 De vesentligste avvik innenfor Regnskapsskjema 2A og B er innenfor: Investeringer i anleggsmidler i 2015 var samlet på 478,4 mill. kroner med en økning på 82,6 mill. kroner fra Dette er 9,7 mill. kroner mindre enn revidert budsjett for Politisk virksomhet, ledelse og stab hvor eiendom med bygg og anlegg inngår, har mindreforbruk med 14 mill. kroner. I driftsrapport 1/2015 ble opprinnelig budsjett innen sektoren økt med 24,8 mill. kroner inkludert gjenbevilgning fra 2014 med 20,9 mill. kroner. I driftsrapport 2/2015 ble budsjettet nedjustert med 26,8 mill. kroner. Avviket i 2015 skyldes i hovedsak at tidsplan i prosjektene er forskjøvet, noe som medfører lavere forbruk i 2015, men arbeidet videreføres i Samferdsel med investeringer i fylkesveger hvor merforbruket er 5,3 mill. kroner. Vegbudsjettet i 2015 er totalt økt med 21,7 mill. kroner. Av dette er 18,2 mill. kroner gjenbevilgning av mindreforbruket fra 2014 i rammen til Statens Vegvesen, 3 mill. kroner til nye fylkesveg 17 og 0,5 mill. kroner er endret finansiering av fordring vedr gang/sykkelveg fra tidligere år. I årsrapport fra Statens Vegvesen opplyses et mindreforbruk på 5,8 mill. kroner. Forskjellen på 11,1 mill. kroner forklares med at vi i fylkeskommunen sitt regnskap som er ført etter fylkeskommunale prinsippet har periodisert utgifter med 9,2 mill. kroner, tapsføring med 0,3 mill. kroner, ompostering av refusjoner som var nettoført på utgiftskonto med 1,6 mill. kroner. Hovedårsaken til merforbruket er innen Strekningsvise omlegginger. Steinfjelltunnelen hadde en kostnadsøkning på 10 mill. kroner ift. meldt i driftsrapport 2 samtidig som det var forsinkelser og mindre utgifter til fv. 774 Hokstad ferjekai. I tillegg er det besparelser på områder for forsterkning 10t asfalt og gang- og sykkelveger. Kjøp av aksjer og andeler er iht. budsjett Avsetning i 2015 er 11,1 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Dette har sammenheng med at eiendommer som er budsjettert solgt, ikke er omsatt. I tillegg har det sammenheng med at det ved avslutning investeringsregnskapet ikke var ledige midler til finansiering av alle utgifter slik at avsetning til ubundne fond måtte utgå. Dette iht. gjeldende regnskapsregler. Bruk av lånemidler er iht. budsjett. Ubrukte lånemidler 23 mill. kroner fra 2014 inngår i dette. Inntekter fra salg av anleggsmidler har en svikt på 13,3 mill. kroner. Dette har samme årsak som forklart under avsetning. Kompensasjon for merverdiavgift har en inntektssvikt på 12,9 mill. kroner som følge av lavere investeringer. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 5,6 mill. kroner høyere enn revidert budsjett. 4,5 mill. kroner av dette er innen vegområdet hvor det største beløp 2,8 mill. kroner er forskuttering av gatelys fra Levanger kommune vedr Åsen-Hopla. 0,5 mill. kroner skyldes forskyvelse i prosjekt EMI ved Mære landbruksskole hvor refusjon utbetales i takt med framdrift. 0,2 mill. kroner er refusjon vedr bussoppstillingsplass ved Steinkjer videregående skole og rest 0,3 mill. kroner gjelder utstyr yrkessjåfør ved Ole Vig videregående skole. 12

57 Overført fra driftsregnskapet er 0,6 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Dette er i hovedsak investering i utstyrsmidler som er forskjøvet i tid og hvor det ikke overføres fra driftsregnskapet før investeringen er foretatt. Beløpet gjelder Utdanningssektoren. Bruk av avsetninger er iht. budsjett. Udekket i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er avsluttet med udekket finansiering 0,4 mill. kroner. Dette etter at det er gjort korrigeringer slik at budsjetterte avsetninger ikke er foretatt. I Årsregnskapets note 19 er vist prosjekter med merforbruk. 5 Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap Regnskap Økning fra 2014 til 2015 Eiendeler Anleggsmidler 9 518, ,9 433,3 Omløpsmidler 959,7 874,8 84,9 Sum eiendeler , ,8 518,2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) , ,6-302,5 Årets resultat -110,7-29,9-80,7 Sum egenkapital , ,5-383,2 Pensjonsforpliktelser , ,9 23,5 Langsiktig gjeld , ,6-132,8 Kortsiktig gjeld -572,5-546,8-25,7 Sum egenkapital og gjeld , ,8-518,2 Arbeidskapital Omløpsmidler (OM) kortsiktig gjeld 387,2 328,1 59,2 (KG) Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 14,0 % 12,4 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,7 1,6 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 53% 52% Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 26,1 % 22,4 % Regnskapsmessig viser oversikten at fylkeskommunens finansielle status er på et tilfredstillende nivå. Likviditet Likviditeten er fylkeskommunens evne til å møte løpende forpliktelser og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, uttrykt som arbeidskapital. Det er også av interesse å se denne i forhold til fylkeskommunens samlede driftsinntekter. 13

58 Utvikling i arbeidskapital/likviditet kan illustreres som følger (beløp i mill. kroner): , ,7 13,6 12, Utv. arbeidskapitalen Arb.kapital i % av driftsinntekter Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,7 ved utgangen av 2015 og en økning fra 1,6 ved utgangen av Dette oppfattes som tilfredsstillende, men burde ifølge teori vært >2. En strengere vurdering av likviditetsgrad gjøres gjennom likviditetsgrad 2. Denne viser forholdet mellom de mest likvide omløpsmidler som kasse, bankinnskudd og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 er 1,0 mot 0,93 i Likviditetsgrad 2 har vist en nedgang de siste år, men økte i Ifølge teori bør likviditetsgrad 2 være > 1. At likviditetsgraden går opp kan ses i sammenheng med at anskaffelse av midler i 2015 er større enn anvendelse av midler. Likviditeten vil variere noe over året og vil være under noe press i enkelte måneder. Dette har bl.a. sammenheng med tidspunkt for låneopptak, måneder uten utbetaling rammetilskudd, avdragsbetaling vedrørende lån samt at eieruttak fra NTE skjer først medio desember måned. Egenkapital Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets mindreforbruk samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggs-midler, inklusive å være motpost til aktivasidens eierinnskudd i og ansvarlig lån til NTE. Egenkapitalen pr var på 5556,7 mill. kroner. Tilsvarende ut 2014 var på 5173,5 mill. kroner. Av endringen hadde disposisjonsfond en nedgang på 2,3 mill. kroner. Bundne fond til driftsformål økte med 15,2 mill. kroner. Ubundne investeringsfond hadde en nedgang på 11,1 mill. kroner og bundne investeringsfond økte med 0,2 mill. kroner. Udekket i investeringsregnskapet var i ,4 mill. kroner. Kapitalkontoen hadde en økning på 300,9 mill. kroner. 14

59 Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var pr årsskifte på 53 % og økte med 1 % fra Egenkapitalandelen eller soliditeten anses å være betydelig. Hovedpostene i balansen er nærmere omtalt i årsregnskapets kapittel 5. Vi viser også til etterfølgende avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. Andre opplysninger Eierandeler i selskaper inngår i balansens aktivaside og er bokført til kjøpsverdi. Ved avleggelse av regnskap 2015 er eierandel i selskapet Lifandis AS oppgitt. Selskapet er under avvikling og aksjeposten er høyst usikker. Nedskriving av verdi gjøres først når selskapet er endelig oppløst. 6 Finansforvaltning Innledning Fylkeskommunens finansforvaltning er regulert av gjeldende finansreglement, fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32, i medhold av Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av , gjeldende fra Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2. Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Finansrutiner ble utarbeidet i løpet av 2012, og gjennomgått av sakkyndig instans (KomRev Trøndelag IKS). Fylkesrådet har i sak 14/13 vedtatt endelige finansrutiner. Kravet til rapportering fra låneporteføljen er hjemlet i "forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning". Forskriften inneholder omfattende bestemmelser om rapporteringsgrad. På denne bakgrunn er det innledningsvis laget et kort sammendrag, som ikke oppfyller kravet i forskriften, men som gir leseren en grei og rask oversikt over hovedlinjene i fylkeskommunens innlånsportefølje. 15