aff: Fv. 420, detaljregulering for Biesletta _ 't;filast -.> c: PRs Statens vegvesen /..Te "" gaff Q ' II KOR ' : ar,

Transkript

1 Statens vegvesen II c: PRs KOR II ' : /..Te "" gaff 11 il3 1 ar, 3. - r e rnirrti lnr- -.> ik aff: Q ' _ 't;filast ifk Fv. 420, detaljregulering for Biesletta

2 Innhold Forord 2 1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Krav om konsekvensutredning? 4 3 Planprosessen Reguleringsplanprosess Medvirkning 5 4 Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Trafikksikkerhet generelt om nullvisjonen 7 5 Beskrivelse av planområdet Lokalisering av planområdet Dagens trafikksituasjon Dagens miljøforhold 9 6 Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk og regulering Planlagt vegutforming 11 7 Virkninger av planforslaget Konsekvenser for bruker Konsekvenser, virkninger og avbøtende tiltak for miljø Konsekvenser for samfunn 18 8 Videre planarbeid Miljøoppfølging Tekniske planer 19 9 Vedlegg 19

3 Forord In T'S 30.2: ed :20.3 ryvar nr [lei 0. planerhe der De"airegaiIe`952!3'1, 31 25:5 000, I 0 207, ' Regulenngsbestermelser, dater aen cy eie ben fl ay 23.1 '.20:2. Hir De,nycc ngs ove- 12-'0 re- ).2) cgs c.e- 3-7 c 'c oi!jnijln oden var eye' -ar 5:atels,r aemarneed rnedchms:3:1 "r c"." :"2"3":,.01r.rnuneagraer: yinknn-ne rfcrsaget. Dencrr e-da a a..ajc'e se ge eteeesse' c ece, e SSY "ge' en lejelig: ein e.,rc 3/ Sin Skagestoac Sntens vegvesen Regioc Sor, 00/21028 Syencsen.135. Siarens yeaveser, I eg d23-: Drl JuHrirhj f,jr fg, 32C Bi.slntti, L :j1-\nreskrhp

4 1 Sarnrnendrag a.attn,t optsity nsti elg san: -anet ee, eq naturressurset Tiltatatat p inlaat men tiqtattpteiighet tor alca tanså t 1:» 2i, BytHi,itta, Grunstid urtmptri,t PHit.tBESKRIVE!

5 2 Bakgrunn for planarheidot 2 1 :Idrisikten in,2d dlinerd,drrmeen.enejeihre sy,r.emeri moc gode aen reder,e nr.entgrueedd 33 on JV heyediontermdrene serdrim. no:edo delor dikor.e!'m r-srad de:3ne.reir de oder,:o!c;hccer'c' ;c5 -cfr '33e-de od.:ede repdrere: 3e: mberroes,olide nt reite :or orrepedsy deoe pd de fkrogsre nniertsdrerre s'r:re mdder 3egr.ormdsor Ri*C" esetto.ser eerrom en i 3cm Jjge' ' re:re'11;22 cgqdrorcic 'Cr HiCt2 SC.C? C'.5^--;CS2Cr : 01; Tor';Ccg reerner og SHUIC:Ce sen' er totr 'eseare med 'd sys:em:ruder. si m. 420 'o' err :dormenecorience, erierdiv: eg :eyg: mogo ree Andr? romnsioner -ed coosme.:et nosr rom rer er-oljoer ce erred nr Forsideistdlor, plankonsulent, oierfordiold cone-r,.mroome- '29"..JCCHiCjinjr eene:crery.ad Aus:-.Agder Fe eskommiele og NOE. ure 2 3 Kniv om konsekvensutrodding? Irmed -ed rrecl.cmr-rc.,"e :;,. ]'!C; kedsele.e-s,:"e'c" 11; f 70 BH1e:ti, ivirn,. rriniurl PLANE3FSKRIVi!Sr.

6 tor o koperne pted innspd ti melding em uppstorr vir 1/ Stb.pg.teber _rdne:der 0 30rrin. fl.1:c ndn Ho brden og :333'Ce0;2: 13" :et:3 \13: tererre meg c.jn enk pensukt toker-, okononnske rommer. CO',33.") ops. ett nekorreyrdbgheten e o.c -Orn i Stotent, vegvesen rron: r enen cnoes 2. pros 000n: nc nn: :3;r33133C3: :1.0 01,n,3åcPenbg noung bkep ur ni et kontme meg.unspb t.prsikgiet Hr nnsc, yo' 27." )lontorsegget beenberget med nentdikk po ipp!nusppl. 2.n/e1rbs pebunihnn og uent:k 7'.3n:(33.3:3' ; 2 tb- 0133:13CE3an Oppstod ov reguleringsnianarpebdet ble kunnglort Dyien ; ebo te grbbre :g rert tonteret tuere perone -)totbge rigorgoner, nbsse skaog dktke 0 nterepert twocr pbb ssetblerde I neb PHn- on on:=3533r3 vw. qrimstad,kommune.no. 2? 1gloter De: sn-,3:3 n _3355.3n. 1n., Je torribun pg r bot koonse He di Steen nolvebsen Motet opp ene ck 0:: ot eipb tremm,ce bie den i grupper etter buor de bndde interesser. De skrev og teo.net nnsp lene :33to' He: rorraie: betpringeb ' nbcp bt b013 uer g en wee1

7 3.).Yrit;:tiii Li me e.mg om oppstart -11 mei ele ont t.);;:tst8:1kom mo 22 mnsoi tro, utt '!3 orun eeo Sann o 2).2); )ttent et tm-irig g et,ters)n. 88:e.temmtdng 3v imisomne ttr rmith) og P'_

8 4 Planstatus og rammebetingelser herunder forholdet til andre planer og retningslinjer 4.1 Overordnede planer o Fylkeskommunale planer o kommuneplanens arealdel o kommunedelplaner /Byplanen 4.2 Gjeldende reguleringsplaner o Hasseldalen, del 1 og del 2 vedtatt o Arendalsveien 95 (Bieheia) vedtatt o Bie appartment og feriesenter vedtatt o Temse Frivoll, midtrekkverk E18 vedtatt Tilgrensende planer 4.4 Temaplaner o Hovedplan for sykkel. Grimstad kommune 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer o Statlige planretningskjer lf. 6-2 pbl erstatter Rikspolitiske retningslinjer etter P konkretisering av nasjonale forventninger til planlegginga. o RPR (rikspolitisk retningslinje) som er gitt etter PBL første ledd skal gjelde inntil de eventuelt blir avløst av nye o RPRforå ivareta barn o un es interesser o RPR i lanle in en for samordnet areal- o trans ort lanl in 4.6 Trafikksikkerhet generelt om nullvisjonen Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. «REPTE VARIG SKADDE Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLANBESKRIVELSE

9 5 Beskrivelse av planområdet med fokus på dagens situasjon 5.1 Lokalisering av planområdet o Fv.420, Grimstad kommune, Aust-Agder fylke. t 1./1 o Planens avgrensing er satt ut fra hvor det er ønske om å utbedre forholdene de myke trafikantene og for 3 oppnå et helhetlig nett for gående og syklende på hovedinnfartsåren til Grimstad. Planavgrensingen ligger inntil eksisterende løsninger eller inntil andre planlagte tiltak for gående og syklende. Strekningen planområdet omfatter ca. 1,3 km. ' t g. ors:et,. 5.2 Dagens trafikksituasjon ÅDT var årsdøgntrafikken (ÅDT) 6150 på fv. 420 over Biesletta og andelen av tunge kjøretøy er 6 %. Fartsgrensen er hovedsakelig 50 km/t innenfor planområdet Ulykkessituasjon På strekningen innenfor planområdet har det vært 6 ulykker i perioden bilulykker i kryss og 1 møteulykke. 1 fotgjengerulykke ved kryssing utenfor gangfelt og 2 MC-ulykker. Totalt 9 personer ble lettere skadd og 1 alvorlig skadd i de registrerte ulykkene Trafikksikkerhet for myke trafikanter Dagens tilbud for myke trafikanter langs gang- og sykkelveg på vestsiden av fylkesveien. Gang- og sykkelvegen er skilt fra fylkesveien med en bred rabatt. Gang- og sykkelvegen er mye brukt, noe som kan skape konflikter mellom gående og syklende. Det er mange beboere på østsiden av vegen som må gå langs fylkesveien uten fortau for å komme til et krysningspunkt. Det er kryss og avlørsler på strekningen som har svært dårlig sikt og farlige situasjoner oppstår ofte Kollektivtilbud Nettbuss trafikkerer denne strekningen. Det er varierende bruk av de forskjellige busstoppene, enkelter svært lite brukt Tilrettelegging for universell utforming Det er pr. i dag ikke universell utforming på busstopp og krysningspunkt på strekningen. Stigningsforholdene på gang -og sykkelvegen tilfredsstiller kravene til universell utforming. Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLANBESKRIVELSE

10 Ddgens milloforhold ) innotho.2dolooden.o r..3.3 Nrrm ann fo'odsfo; Tire:teleoc,no or barn mme Yrr3clE og genererre.'em.se ovnom ryj usrie. ;Lee:1,..LJer 3ncs.apsregodo '.. L.,Hoc 3-r'srsrrap rso _ddjs.jho 1,2 no*orrrer Det er registreden dei )iole dcur I ororildet DIsse e ncrtfestet og bh Ldst. 1.; O; 11.; n?;;.ercse.".ns] e. - preb;;;;;; ;;;t; >2H*2-Oe' je. - Mrsrl kr..luur iro menes om.der vor Itrrminner inniirn c,orn en ':,. 0 r e he: ele. sammendeod ^)led L.Loider KLiL o oistonske henceise' erleryo.. orr-rrriro riturssirrin rirrge -9er srereererrse rc.2.,,e iesolc:2- CS,.;)i- JrTorkecogoe ionjel'oc eiser or 3.6 6ri le)m,;moolold. saltfl deo oog.$)e tc»..se-e' r.1e nar.:33er: _ oded Jed..:L3Vo'd.1. r2'. oqvlonenngene sk.3 drorg..j, av rest,:n! hrv,.,7nsomrijet 01 nywrmr,ldremjet o LaLteL i -20,2 SL]rorr,-.2de:!,',urnskaden om naturmangfolc,ll. NM. 3L basererr,rerg po ook i onol,lislosningene rimurbase -e od r:sorr:inke- no; etre rin,intor drryrrjoet viser 0o05co oom en ' na:orlyde. OmMrder ormssrster verr r\r:spr)re rrsr,:r.rd. A reen '71t?".h2; hes:ekos:an ennca Jor oi do.rer. or,c, Toyie og eo de d'aornor nd strnme ,,I, 1,1

11 se: i'2:s.-e/nen 2 00 fl HT: spes:w.ser:e ac; 2,r N;),][5.: innente olanområdet ser- so Kjemeomr ce :Crdbruk ;; et - 1 0' e' 3r--- Ti" De::e e nt?::.-you Jrreyidenng OÇ 902 ;:» 0 1*,;Ho,se;,;;ge ye3!er som syzer: luhrinn f "31,2 1,1

12 6 Beskrivelse av planforslaget med fokus på planlagt arealbruk 6.1 Planlagt arealbruk og regulering I planforslaget er det lagt inn følgende arealformål: Kjøreveg KV, Fortau F, Sykkelfelt SV, Gangveg G, Gang-/sykkelveg GS, Kollektivholdeplass KH, Leskur LP, Annet vegforrnål teknisk og grøntareal, AVT og AVG, kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer KFS. Faresone Høyspentlinjer er tegnet inn i med Fl 370_1 og 2, hensynsone grønnstruktur er tegnet inn med H_540_1. Reguleringsbestemmelsene følger plankartet og gir utdypende opplysninger om arealformål og hensynsoner. På tilgrensende områder, som ikke er regulert i annen reguleringsplan, vil byggegrensa være i hht. Vegloven 29 annet ledd. 6.2 Planlagt vegutforming Vegen er dimensjonert som S1, beskrevet i Håndbok 017. Vegbredden på strekningen fra Rådhuset til Bieheia er planlagt med 3,0 x 2 kjørefelt med sykkelfelt på 1,5 m på hver side. Rabatt mellom veg og gang -og sykkelvegen er planlagt 1,5 m. Fortau på østsiden har bredde på 2,5 m og gang- og sykkelvegen på vestsiden har lik bredde som dagensituasjon på 3,5 m. se figur prinsippskisse av typisk snitt. Figur Prinsippskisse for typisk snitt av planforslag Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLAN BESKRIVE LSE

13 Kryss inn fra Langhaveheia blir hevet shk at sikten blir tilfredsstillende for bilistene som skal inn på fylkesvegen. Avkjørslene på østsiden er i dag korte og har dårlig sikt. Ved etablering av fortau vil brukere få mer sikt og fortauet vil fungere som en slags «buffersone». 1 avkjørsel flyttes og 1 avkjørsel er planlagt stengt. Tilgjengelighet for gående og syklende Ved å etablere fortau på østsiden av fylkesveien vil behovet for kryssing av vegbanen reduseres og trygghetsfølelsen økes for fotgjengerne. Syklistene som sykler i høy hastighet kan bruke sykkelfeltet og vil komme hurtig fram samtidig som trygghetsfølelsen på gang- og sykkelvegen vil øke fordi det her blir lavere hastighet på de syklende og mer plass til gående. Felles atkornstveger og eiendomsforhold Ved bilforretningen Repstad Bil NS er det en felles adkomstveg til bohgfelt på Naxbie. Avkjørselen er lite definert og det er uklart hvordan de ulike trafikantgruppene skal forholde seg. Det er planlagt å snevre inn avkjørselen med en rabatt for å gjøre forholdene mere lesbare. Rabatten er overkjørbar for at store kjøretøy som skal inn til forretningen får en grei adkomst. Utforming og plassering av rabatten bestemmes i forbindelse med prosjektering av tekniske planer. Universell utforming Stigningsforholdene på gang- og sykkelvegen og fortauet tilfredsstiller kravene til universell utforming. Samtlige busslommer på strekningen oppgraderes til universell standard, dvs med 16 cm høy kantstein og taktil merking for blinde og svaksynte. Trabkkforhold Årsdøgntrafikken på strekningen er 6150 og er forventet å øke på grunn av forventet fortetting av boliger langs Arendalsveien i kommende år. Arendalsveien er en av hovedinnfartsårene til Grimstad sentrum. Det er ønske om å prioritere gående og syklende på denne strekningen for å gi et trygt alternativt tilbud til bilkjøring. Grunnforhold Det finnes noe kvikkleire igrunnen innenfor planområdet, men tiltaket ligger i et område med flatt terreng hvor kvikkleiren ligger stabilt mellom fjell i dagen. Prosjektet omfatter lite utfylling utenfor eksisterende veg og tiltaket vil ikke endre grunnforholdene innenfor planområdet. Geoteknisk rapport ligger som vedlegg til reguleringsplanen. 7 Virkninger av planforslaget I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Risiko- og sårbarhetsvurderingen er vist i tabell Tabell 7-1. Sjekklista er hentet fra nettsiden Fylkesmannen i Aust-Agder. I risikovurderingene det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLANBESKRIVELSE

14 I - I 1 ',NIA,,- tp. : hur her,vm (1,71»..; Eornold diler dansket hendese Vwdenng Ne, Nabrddr.e orhold td'e ro lfigi:d;fingur GMLiCet yubi h? Nauvurru hensi.1 'hr sh?nsd JCt MOn hedde sef si ved ene sorneteriindusr :'etuk Hj.;;L? GOT sa fo ders» ste' sses e,,erhser'cr :ris.531 raf; dhed X skr 1:: sh7osinsg.uson

15 derr,crerl Ce; gdr Coydgerrftnier 1 cr1 1dr drdreddi cr ure! Tirg r1c.1 rdrr kkoreibarnehage rs; br.ss:dgrg rdc rigg gmrgrge: sces ed he inirk; Tglirgere bruk vi og-gde: pargrkebiorurense: r rrhukrekrur sonclor Omgrverser vi de: regciert kannmugasrner i rïu'ncten. meg kkekreg Mre 'or nnet ing hrovirg rksomhet Skbg grkke: seg sehi et sdgorisi r X X Annet

16 7.2 Konsekvenser for bruker Reguleringsplanen viser de ulike formålene det reguleres til. Formålene er avgrenset med tanke på best mulig tilrettelegging for brukerne, nødvendig areal for å gjennomføre anlegget, samtidig som berørte grunneierer forsøkt waretatt på mest mulig skånso måte. I KV I FT I Kjø-eveg (2011) FortaL (2012) I 65 I Gany/sykkelveq (2051 Sykketvey-felt (207) Arrer veg;runn - tekniske arleg7j (2018) Arren veggrirn - grøi2re31 (2019) Leskur/:tattformlak (2026) K3nektivludep,ass (2073) KFS Parkerir) (2080) Korrhterte 'ar sarterlselsalegg oq/euer teknisk rfrastruktstraseer (2800; Grunnervervsprosessen Nødvendigrunnerverv gjennomføres etter at reguleringsplanen er vedtatt. Grunnerverver foretar befaring på hver eiendom sammen med grunneter for å kartlegge forholdene. Kjøpekontrakt eller arbeidstillatelse underskrives. Hvis ikke partene blir enige går saken videre til ekspropriasjonsvedtak, forhåndstiltredelse eller rettslig skjønn. Videre blir erstatning utbetalt og anleggsarbeidene kan starte. Helseeffekt De viktigste grunnene til mindre fysisk aktivitet i befolkningen, er stillesittende arbeid og økt bilbruk. Færre går eller sykler. Veldig få i Norge i dag oppnår anbefalingen om 30 minutter daghg aktivitet. En samfunnsøkonomisk analyse av å bygge sammenhengende sykkelnett i norske byer tyder på at nytten av dette tiltaket er minst 4-5 ganger størr enn kostnadene knyttetil utbygging og vedlikehold. Dette er en analyse som tar med virkninger både for trafikantgrupper og andre berørte parter i samfunnet enten det dreier seg om positiveffekter av fysisk aktivitet, ulykker, miljøforhold eller reisetid og arealbruk. Helsegevinstene utgjør den største nyttekomponenten. (Folkehelsearbedet veien til god helse for alle, Helsedirektoratet, 2010) En viktig målsetting med tilrettelegging for sykkel er å overføren andel av biltrafikken til økt bruk av sykkel. Bilister kjører i rushtrafikken, til de tider da vegnettet er mest belastet. Blant denne gruppen finner en også det viktigste potensialet for økt sykling. Bilistener potensielle "transportsyklister" til/fra arbeid. For å kunne nå dem, må en kunne gi et tilbud som kan konkurrere med bilreise hva gjelder tid, sikkerhet og komfort. Et mål må være å få folk til å velge miljøvennlig transport og å legge til rette for bedre helse. God framkommelighet er et sentralt kriterium for utforming av hovedsykkelnettet. Derfor er det viktig at Detaljregulenng for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLANBESKRIVELSE

17 sykkelvegnettet tilrettelegges slik at det blir oppfattet som trafikksikkert og komfortabelt å sykle til/fra arbeid. 7.3 Konsekvenser, virkninger og avbøtende tiltak for miljø Nærmiljø og frduftsliv Barn og unge Tiltaket vil gjøre at barn og unge kan ferdes trygt til fots og på sykkel mellom hjem, skole og ulike fritidsaktiviteter. Støy Ved planlegging av vegprosjekter skal man forholde seg til Retningslinje for behandling av støy og arealplanlegging (T-1442/2012)utgitt av miljødepartementet jf. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.. Det følger av kap i T-1442/ avsnitt at: og sikkerhetstiltak (se delmisjoner, kapittel 6) som ikke endrer støyforholdene ved eks/sterende virksomhet ber som hovedregel kunne gjennomføres uten samtichg utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel at støyhltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der bolger og Mstitusjoner ligger i rod sone.» Definisjon av Miljø- og sikkerhetstiltak i kap. 6 er: «Følgende typer altak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetshltak: trafikksikkerhetshitak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter p/an- og bygmhgsloven. Også større ombygginger av gater og knutepunkter Mngår dersom de er begrunnet ut fra hensyn til m418 og/eller sikkerhet Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for biz som tunneler, økt antall kjørefelt og byssutbedringer, detheres ikke som og sikkerhetstiltak» Støyvurdering I og med at gang- og sykkelvegen er et miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene (et av målene med tiltaket er å få flere til å bruke gang- og sykkelvegen istedenfor bil), har Statens vegvesen vurdert at tiltaket ikke generere mer støy enn dagensituasjon og det vil ikke være nødvendig med støytiltak Landskap Fv. 420 blir liggende som i dag. Det meste av tiltaket blir liggende innenfor eksisterende veggrunn og medfører små terrenginngrep. De negative konsekvensene av tiltaket ansees derfor som små. Innenfor arealene regulert til annen veggrunn skal fyllinger pusses til med egnet vekstmasse, eventuell tilsåing og beplanting avklares gjennom arbeidet med tekniske planer. Mot landbruksarealene er det viktig å slake ut fyllingene slik at vegen får en naturlig tilgrensing mot tilliggende arealer, og slik at mest mulig areal kan benyttes til landbruk også etter at tiltaket er gjennomført. Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune P1ANBESKRIVELSE

18 KultormiLo 21) r Hgoerge goo COVJ '60603 i '606' geogoo nir-yos og v ss,s c gong yg:m er ognot ode t2rj"j3,. 3KeTm2 'relt.e...2 j<3.1-3e;.3.3'. 3:23*:C" ccc, nees eghogr. ngscro oo".220 pigrkoing cy nourrnonog(logn!gr.:, eru ggrompl,nnil grcih og vi,riering.3\j ore vor c; r!l-p.,r Tect.ono OHegosIggisY ;no oglicoop'chg ngh Do: v Jog:::hog. ;.; hic..2 o:hno:e sc'ego se 3..ss bc13"cl'chg j'itib..3"3.2 plasierpige'3v j ritn nc; iv o'ng:yr og.oner ie.:33 ' v eveneeft rgc3 1v3:2 Jrn n : csr.

19 7.3.5 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt (som høstbar ressurs), vannforekomster, berggrunn og mineraler. I det pågående arbeidet er det vurderinger knyttet til tap av landbruksareal som er aktuelt. Kilder for vurdering av konsekvenser er hovedsakelig digitalt markslagskart, landbruksplanen for Grimstad kommune, datert og befaringer. Det aktuelle området består av noe jordbruksareal. Jordteigene som blir berørt er klassifisert som A-jord, lettbrukt, dyrka jord. Konsekvensene for naturressursene vurderes samlet sett som ubetydelige. Planforslaget medfører at 2500 m2 av det dyrkbare arealet blir beslaglagt. Det skal i de tekniske planene sørges for at jorda håndteres slik at den er dyrkbar etter anleggsfasen. 7.4 Konsekvenser for samfunn Det er gjennomført kostnadsberegning for prosjektet. Gjennom videre behandlingsprosess vil en avklarendelig hvordan progektet skal finansieres, omfang og når det skal bygges. Anbudskonkurranse vil bli utlyst når byggestart er klarert. Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLANBESKRIVELSE

20 8 Videre planarbeid 8.1 Miljøoppfølging Miljøoppfølging NM-plan) i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok 151 styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene som nevnes i kapittel 7. Det skal utarbeides en plan for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering, prosjektering og gjennomføringsfasen, jf. reguleringsbestemmelsene. 8.2 Tekniske planer Når reguleringsplanen er vedtatt, skal det utarbeides teknisk plan (byggeplan) med konkurransegrunnlag for tiltaket. 9 Vedlegg 1. Innkomne merknader i forbindelse med melding av oppstart 2. Sammendrag av innkomne merknader i forbindelse med melding av oppstart med Statens vegvesen sine kommentarer 3. Innkomne merknader i forbindelse med offentlig høring 4. Sammendrag av innkomne merknader i forbindelse med offentlig høring med Statens vegvesen sine kommentarer 5. Geoteknisk rapport, innkomne innspill 6. Tegningshefte Detaljregulering for fv. 420, Biesletta, Grimstad kommune PLANBESKRIVELSE