Detaljert reguleringsplan for Rortunet Røyken Kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Detaljert reguleringsplan for Rortunet Røyken Kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Salto Eiendom AS Mai 2013

2 FORORD Forslag til planprogram er første fase i arbeidet med en detaljregulering for Rortunet. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal beskrive tiltaket og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskriften krever også at planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Etter at planprogrammet har ligget ute på høring, vil alle innkomne merknader bli vurdert og kommentert. Eventuelle endringer vil bli innarbeidet før endelig planprogram fastsettes. Fastsatt planprogram vil danne grunnlag for det videre arbeidet med detaljreguleringen. Forslag til planprogram er utarbeidet av Halvorsen & Reine AS på vegne av Salto Eiendom AS, i samarbeid med rådmannen i Røyken kommune. Uttalelser til planprogrammet kan sendes i brev til: Halvorsen & Reine AS Sivilarkitekter MNAL Pb Drammen Eller på e-post til lian@heras.no 2

3 Innhold FORORD INNLEDNING Bakgrunn Krav om konsekvensutredning Planprosess Fremdriftsplan Informasjon og medvirkning BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Dagens situasjon Alternativet Planområdet/Planavgrensning Tidligere prosesser FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER Statlige føringer Regionale føringer Kommuneplan og andre kommunale dokumenter Gjeldende reguleringsplaner BESKRIVELSE AV TILTAKET UTREDNINGSPROGRAM Metode Utredninger som foreligger i dag Rammer og føringer Utbyggingsalternativer Handel Trafikk Forurensning Energi og miljø Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturens mangfold Barn og unges interesser/oppvekstvilkår Estetikk og landskap Grunnforhold og annen teknisk infrastruktur RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det ønskes å fremme en reguleringsplan som gir mulighet for å videreutvikle Rortunet i Slemmestad i samsvar med den driften som er der i dag. Rortunet er i dag et kjøpesenter med detaljhandel. Driften går godt, men bygningsmassen begynner å bli nedslitt og lite hensiktsmessig i forhold til videre drift. Det er derfor et ønske om en ombygging av eksisterende bygningsmasse, en videre utbygging av selve Rortunet og tilrettelegging for boliger. Dette er en prosess som har gått over lang tid. Tiltaket var i tråd med formål satt i tidligere kommuneplan, og i gjeldende reguleringsplan. Det foreligger en rammetillatelse på en utvidelse av senteret, som fremdeles har gyldighet. I denne er det gitt flere dispensasjoner, blant annet i forhold til byggegrenser mot vei og Bøbekken. Da gitte tillatelse anses å kun dekke en del av det fremtidige behovet, vil man nå se på mulighetene for en større utvidelse enn det som tillates i gjeldende rammetillatelse. I løpet av den prosessen som har pågått med planlegging av utvidelse av Rortunet, har det blitt vedtatt en ny kommunedelplan for Slemmestad, med vedtaksdato I denne planen er det gjort endringer i planforutsetningene for eiendommen til Rortunet og enkelte av disse har ganske store konsekvenser som begrenser mulighetene for en ønsket videre utvikling. Det er derfor nødvendig med en omregulering av området, for å sikre en utvikling som gjør at Rortunet kan opprustes og utvikles som ønsket, samtidig som man legger til rette for en boligutvikling på eiendommen. Planarbeidet skal belyse om dette vil være i konflikt med den planlagte sentrumsutviklingen i Slemmestad. 1.2 Krav om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert ihht plan-og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. På bakgrunn av føringer gitt i disse, er det vurdert at planene utløser krav til konsekvensutredning. 1.3 Planprosess Saksgangen for en detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i Plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Planprogrammet skal beskrive tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke tema som skal konsekvensutredes. Programmet skal også angi videre prosess for planarbeidet og beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. Planprogrammet sendes på høring samtidig med kunngjøring av oppstart av planarbeidet, med en høringsfrist på 6 uker. Planprogrammet skal så fastsettes av Røyken kommune, som ansvarlig planmyndighet. 4

5 Detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides med basis i Røyken kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Forslagsstiller sammenstiller innkomne merknader og Røyken kommune lager en saksframstilling for politisk behandling. Kommunen som planmyndighet fastsetter om og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før detaljreguleringen kan vedtas. Eier av Rortunet, Salto Eiendom AS, vil være tiltakshaver/forslagsstiller, og Halvorsen & Reine AS vil være rådgiver under utarbeidelse av planforslaget. 1.4 Fremdriftsplan Milepæl Tidsrom Ansvar Oppstartsmøte for planarbeid RK Kunngjøring om oppstart av planarbeid samt Mai 2013 SE/HR fremlegging av forslag til planprogram Høring og offentlig ettersyn av (min 6 uker) SE/HR planprogram/periode for innspill/uttalelser av varsel Presentasjon av planer i Planforum, Juni 2013 RK/SE/HR Fylkeskommunen Fastsettelse av planprogram August/September 2013 RK Innsendelse av reg.plan med KU Januar/februar 2014 SE/HR Førstegangsbehandling av reg.plan med KU Mars/april 2014 RK Høring og offentlig ettersyn av reg.plan med (6 uker) RK KU Andregangsbehandling og vedtak av reg.plan med KU Høsten 2014 RK Byggestart 1.5 Informasjon og medvirkning Kravet om informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart samtidig med høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved brev til berørte parter, annonse i avisa og materialet blir i sin helhet lagt ut på Røyken kommunes nettsider. De som varsles ved brev og får tilsendt forslag til planprogram er: grunneiere og rettighetshavere, naboer, etater i kommunen og andre offentlige organer. Planprogram legges ut på kommunens nettside etter vedtak om fastsatt planprogram. Planprogram sendes også til alle som har gitt uttalelse til forslag om planprogram. Offentlig ettersyn/høring av reguleringsplan med konsekvensutredning etter politisk 1.gangs behandling. I høringsperioden legges det opp til et åpent møte, alternativt stand-dager på senteret. Planforslaget fremmes til politisk 2.gangs behandling og deretter for endelig vedtak i Kommunestyret. Melding om vedtak offentliggjøres på kommunens nettside. 5

6 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Dagens situasjon Figur 1: Dagens situasjon (kilde: Stine Engebretsen) Planområdet er avgrenset av Fv165, Slemmestadveien mot vest, Fv 6 Sundbyveien og Odalsveien mot sør, og Kirkealleen mot nordøst, samt delt i to av et grøntdrag med en bekk, Bøbekken. Området består i dag av bygninger med varierende karakter; Rortunet ligger på vestsiden av Bøbekken, mens på østsiden ligger noen frittliggende forretning, -kontor og boligbygninger, heriblant bo -og servicesenter og en dagligvarehandel. Det er generelt hardt dekke rundt Rortunet og dagligvare. I nordøstre hjørne av området er det mer grønt rundt byggene. I et grøntområde nord for Kirkealleen ligger Heimen, en boligbygning i to etasjer. Rortunet ligger meget synlig til ved innfarten til Slemmestad og er lett tilgjengelig med kjøreadkomst fra Odalsveien i sør og Kirkealleen i nord. Det er flere bussholdeplasser langs Slemmestadveien og Sundbyveien. Langs Fv 165, Fv 6 og Odalsveien går det gang og sykkelvei. Rortunet inneholder i dag virksomheter for detaljhandel, med 45 store og små forretninger på til sammen kvm regnet med dagligvaren på østsiden. Bebyggelsen bærer preg av å være bygget ut i flere etapper, og den eldste bebyggelsen ble oppført når Rortunet var en industrieiendom ca Bebyggelsen fremstår som slitt og er 6

7 preget av forfall både utvendig og innvendig. Til tross for dette er Rortunet en populær destinasjon da det er det eneste handelsstedet med et bredt spekter av tilbud i omegn. Rortunet dekker både et lokalt og regionalt marked. Rortunet har i dag atkomst fra Slemmestadveien via Sundbyveien. Det er tilrettelagt for bakkeparkering langs Slemmestadveien, mot bekken og langs Sundbyveien. Rortunet har ca 300 parkeringsplasser. Eiendommen er knyttet sammen med østsiden av Bøbekken via en overbygget gangbro. I planområdet inngår også dagligvarebutikken på østsiden av Bøbekken, Heimen på nordsiden av Rortunet, og eiendom avsatt til innfartsparkering i kommuneplanen sørøst for Sundbyveien Alternativet Det foreligger en rammetillatelse datert med tilhørende endring datert , som tillater en utvidelse av senteret fra kvm handelsareal til kvm handelsareal. Tiltaket innebærer, etter kommunens vurdering, en vesentlig økning i bebyggelse ut over rammene i gjeldende reguleringsplan, og tillatelsen er derfor gitt med krav til vesentlig opprustning av utearealer og trafikkarealer inne på tomta. Dette gjelder også i forhold til tomta og områdene rundt. Disse kravene er stilt som vilkår til gitte dispensasjoner. Det er gitt dispensasjoner for følgende forhold: 1)byggegrense mot vei, 2) takform og gesimshøyde, 3) utnyttelsesgrad på eiendommen, 4) formål og formålsgrense, og fra 5) (tidligere) kommuneplanens bestemmelse 7 om Byggeforbud mot vassdrag. Som vilkår forutsettes blant annet følgende: Dispensasjoner gis med vilkår i at det må lages reguleringsplan så fort reguleringsplan for Slemmestad er vedtatt (her menes kommunedelplan for Slemmestad). Grøntareal rundt Bøbekken og Rordammen må opparbeides parkmessig. Det må plantes allé langs Slemmestadveien og Sundbyveien. Rundkjøring i kryss Slemmestadveien/Sundbyveien må opparbeides med høy kvalitet i materialbruk og beplantning. Det må opparbeides fortau langs Kirkealléen. Gang-/sykkelvei langs Bøbekken må opparbeides. I forbindelse med søknad om rammetillatelse ble det utført flere analyser/rapporter som begrunner valgte løsninger, og disse forutsettes fortsatt å være gjeldende slik at de danner grunnlaget for det videre utredningsmaterialet. 1) Rapport utarbeidet av Asplan Viak, datert Tar utgangspunkt i en økning i areal fra kvm(dagens situasjon) til kvm (fremtidig situasjon). Arealet inkluderer handelsareal og varelevering. Konkluderer med en trafikkøkning på ca 15%, eller opp mot kj.t på hverdager. Uten tiltak vil fremkommeligheten i Slemmestadveien reduseres i betydelig grad, og fotgjengerkryssing ved Skolebakken forverres. Det er angitt forslag til tiltak i rapporten, som må vurderes nærmere i utredningsarbeidet. 2) Geoteknisk rapport utarbeidet av Multiconsult, med en vurdering av grunnforhold og stabiliteten til elveskråningen. 3) Støyrapport datert , utarbeidet av Asplan Viak AS. Beregninger av vegtrafikkstøy før og etter en utbygging av Rortunet viser at den økte trafikkmengden gir en ubetydelig teoretisk støyøkning, ca ½ db, ved de nærmeste boligene. Forskjellen i støy 7

8 før og etter utbygging er ikke hørbar. Vegtrafikkstøy er derfor ikke til hinder for utbygging av Rortunet. 4) Undersøkelse ad Radon, utarbeidet av Radonlab. 8

9 PERSPEKTIV FRA SUNDBYVEIEN PANORAMA FRA SLEMMESTADVEIEN H A L V O R S E N & R E I N E S I V. A R K. A S R O R T U N E T K J O P E S E N T E R - S L E M M E S T A D R A M M E S Ø K N A D I L L U S T R A S J O N E R Figur 2: Illustrasjon 0-nivå (mulig utvidelse i hht gitte rammetillatelse) NY ILLUSTRASJONSPLAN kommer 2.3 Planområdet/Planavgrensning Planområdet omfatter eiendommene med gnr 40/95 og 38/176 som eies av Salto Eiendom AS, samt deler av eller hele eiendommene gbnr. 38/147, 38/178, 40/337, 40/1, 40/368, 1165/1 og 2006/1, 38/84, 39/77 39/86. Til sammen er planområdet om lag 70 mål. Planavgrensning for detaljreguleringen er vist på figur 7. Det kan bli nødvendig å justere avgrensningen i den videre prosessen, ut fra hva som er hensiktsmessig i forhold til trafikksystemet. Det kan bli aktuelt å endre krysstype til rundkjøring ved Smedstadveien/Slemmestadveien, samt å endre trasé/flytte adkomst Kirkealléen mot Slemmestadveien. Eventuelle oppgraderinger på dagens veinett (Slemmestadveien) skal også vurderes og arealer for dette og en vurdering av en annen profil på Slemmestadveien må derfor tas med i planavgrensningen. Hvor planens grense mot boligdelen i nordøst vil gå, er også under vurdering og endelig planavgrensning vil følgelig være en del av den videre prosessen. Eiendommene eies av: Gbnr. 38/176 Salto Eiendom AS 40/95 Salto Eiendom AS 40/368 Røyken Eiendom AS 38/147 Heimen Stiftelsen 1165/1 (Slemmestadveien) Buskerud Fylkeskommune 9

10 38/453 Slemmestad KFUK-KFUM speidere 38/178 (Sundbyveien) Røyken kommune 2006/1 (Rundkj Sundbyveien) Buskerud Fylkeskommune 40/337 (Odalsveien) Røyken kommune 38/84 Kjendlie Eiendom 39/77 Kjendlie Eiendom 39/86 Statens Vegvesen 10

11 SKOLEBAKKEN KIRKEALLÈEN SLEMMESTADVEIEN BØBEKKEN SUNDBYVEIEN PLANENS AVGRENSNING Horisontal skala 1 : 1000 Figur 3: Avgrensing av planområdet (kilde: Halvorsen & Reine AS/kartunderlag: Røyken kommune) 11

12 2.4 Tidligere prosesser Det har, i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen for Slemmestad, vært avholdt seminar for å drøfte alternative forslag til arealbruk, samt egne møter med uvikler av Rortunet og kommunen. Seminar Slemmestad 2030 : Drøfting av alternativer forslag til arealbruk. Møte i formannskapet o Det ble presentert to prinsipper for funksjonsdeling: Alternativ 1: Fri flyt av funksjoner markedet bestemmer hvor etableringer kommer, ikke for mye styring, mest tilrettelegging. Alternativ 2: De tre porter der man styrker allerede etablerte tyngdepunkter. Delingen var Nyporten næring langs Slemmestadveien, Rortunet handel og priv/off service, Sentrum ved havna kultur og opplevelse. o Kommunedelplanen ble utarbeidet med fokus på alternativ 2. Dokument som følger kommunedelplanen for Slemmestad: Utbedringsforslag til gater og vegstrekninger i Slemmestad og omegn datert o Forslaget prioriterer ikke ubedring av kjørefelt i Slemmestadveien. Foretrukket løsning er å legge til rette for kollektivfelt i begge kjøreretninger, samt en løsning for fotgjengere og syklister med en kombinert sykkelfelt/fortau/tursti. Regulert bredde er foreslått til 27 m. Møte mellom Røyken kommune (RK) og Rortunet v/centura og Halvorsen & Reine AS, informasjonsmøte ad prosess og fremdrift for kommunedelplan Slemmestad avholdt medio juni Møtereferat er datert o I møtet ble det opplyst om at RK ønsker Slemmestadveien som en bygate og skal sees i sammenheng med Skolegata. Byggegrenser bør ligge ved veikanten, og gangtrafikk skal prioriteres. Vegvesenet har gitt uttrykk for at T-kryss er å foretrekke fremfor rundkjøring. o Rortunet anses som innfallsport til Slemmestad, og RK ønsker høy kvalitet på bebyggelsen og høy utnyttelse på eiendommen. 3. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER Nedenstående er en oversikt over lovverk, retningslinjer og planer som regnes som aktuelle og premissgivende for tiltaket. Tiltakets forhold til disse skal synliggjøres i konsekvensutredningen, og omtales særskilt under de temaene der dette er aktuelt. 3.1 Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å: Redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging. Klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen. Peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til rette for redusert utslipp av klimagasser. Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringers trussel mot liv, helse og materielle verdier, og samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Fortetting og 12

13 arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen, samt gode regionale helhetsløsninger Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Formålet med planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Målet med retningslinjene er å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser, og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok egnede arealer for lek og utfoldelse. Kommunene henstilles om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innarbeide mål for styrking av oppvekstvilkår i kommuneplanarbeidet. Eventuelle interessekonflikter som følge av fortetting og arealøkonomisering må komme barn og unge til gode. Det skal ved en omdisponering av eksisterende fellesarealer og friområder, sikres gode erstatningsarealer Rikspolitisk retningslinjer for universell utforming Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. Formålet med retningslinjene er å: a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning RPB for kjøpesentre Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som bidrar til å redusere klimagassutslippene. Bestemmelsen skal ligge til grunn for fylkenes retningslinjer, og dermed også for kommunens planlegging. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser kan ikke gis i strid med den rikspolitiske bestemmelsen. Fylkesmannen har myndighet til å fravike bestemmelsen. 13

14 Bestemmelsen gjelder for all lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Dersom det er gjort definisjoner av plasskrevende varer i godkjent fylkesdelplan skal disse følges. Kjøpesentre kan kun etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 kvm bruksareal ikke være tillatt Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel Den europeiske landskapskonvensjonen Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere samarbeid på disse områdene. Konvensjonen omfatter alt landskap, både verdifulle landskap, ordinære landskap og landskap som kan trenge reparasjon. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskap der folk bor og arbeider, og der barn vokser opp. 3.2 Regionale føringer Regional Planstrategi for Buskerud , vedtatt Regional planstrategi for Buskerud erstatter på mange måter Buskerud fylkesplan Det er et strategisk plandokument der fylkestinget beslutter hvilke planoppgaver som nå skal prioriteres for å fremme en best mulig utvikling i Buskerud. Visjonen i planstrategien er Et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst Fylkesdelplan for handel-, service og senterstruktur, vedtatt Fylkesdelplan er ikke juridisk bindende, men vil kunne være grunnlag for innsigelse til kommunale arealplaner. I Fylkesdelplanen for handel er Slemmestad definert som lokalsenter. I fylkesdelplanens vedlegg er det angitt sentrumsavgrensning for Slemmestad. I denne er det angitt: Kriterium: Eksisterende handelsområde i sentrum. Registreringer: Sentrum er delt i to med Gamle Slemmestad sentrum og Rortunet kjøpesenter. Det er lagt opp til en gangforbindelse mellom de to sentrene. 14

15 Figur 4: Utsnitt av sentrumsavgrensninger, Fylkesdelplan for handel-, service og senterstruktur (kilde: Buskerud fylkeskommune) Klimaplanen Lier/Røyken/Drammen For at Norge skal nå sine klimaamålsettinger som det fremgår av Regjeringens Klimamelding, må Lier, Røyken og Hurum kommune bidra til å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslippene på et lokalt nivå. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et grunnlagsdokument til en felles Energi- og klimaplan for de tre kommunen. Energi- og klimaplanen vurderer ikke bare lokale tiltak innenfor kommunegrensen, men også tiltak som strekker seg utover disse. Dette fremgår tydelig gjennom transportsektoren, der transportmønsteret i de tre kommunene har mye felles. 15

16 Felles visjon for kommunene er: Kommunal planlegging og virksomhet i Lier, Røyken og Hurum skal innrettes etter energi- og klimastrategien slik at våre lokalsamfunn ikke belaster kloden mer enn det som er bærekraftig. Felles målsetting for kommunene er: Kommunene skal redusere lokale klimagassutslipp og samlet energiforbruk med 20% innen 2020 i forhold til 1991-nivå. Kommunenes egen virksomhet skal redusere klimagassutslippene med 50% og sitt energiforbruk med 20% innen 2020 i forhold til 2007-nivået. Felles utfordringer for Lier, Røyken og Hurum kommune vil være: Redusere transportbehovet og øke bruk av kollektivtransport. Bedre kollektivtilbud utenom rushtiden. Sørge for bærekraftig utvikling med hensyn til arealplanlegging, transporttilgang og energiforbruk. Forvaltning av kommunale aktiviteter og bygningsmasse. Redusere energiforbruket i kommunene, både gjennom private, næring og industri, samt offentlige tiltak. For Røyken kommune nevnes spesielt: Det er store utfordringer pga begrensninger i dagens veisystem i første rekke inn til E18, Asker sentrum og i retning Drammen, der deler av denne strekningen er av dårlig standard med stor trafikk. Disse veiene er viktige pga en høy andel utpendling fra kommunen, bl.a. mot Oslo. Røyken har en utfordring knyttet til et sterkt utbyggingspress som følge av beliggenheten i storbyregionen. Det framkommer av kommunestyrets analyse at en god og målrettet arealplanlegging og byggesaksbehandling er viktig for å kunne håndtere disse utfordringene. Konsentrasjon av boligbyggingen kan bidra til økt areal- og energieffektivitet i utbyggingspolitikken. Kollektivtilbud i kommunen har fokus på rushtid med begrenset tilbud utenom de viktigste pendlingstimene. 3.3 Kommuneplan og andre kommunale dokumenter Kommuneplan for Røyken kommune Kommuneplanen ble vedtatt med endring Intensjon og hensikt/virkeområde med planen er at den med bestemmelser skal bidra til å utvikle Røyken i tråd med målsetting i kommuneplanen. Tilgjengelighet til frilufts og naturområder samt marka, skal sikres. Det skal i tillegg utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) som vedlegg til planforslaget eller tiltaket, med særlig vekt på klima, transport og miljøvennlige løsninger. Sammenhengende grøntstruktur skal bevares. 16

17 Figur 5: Utsnitt av gjeldende kommuneplan for Røyken kommune/kommunedelplan for Slemmestad (kilde: Røyken kommune) Planområdet er i kommuneplanen avsatt til følgende formål: Kjøpesenter nåværende Naturområde nåværende Grønnstruktur - framtidig Boligbebyggelse nåværende Parkeringsplasser framtidig Turvegtrasé nåværende Gang- og sykkelvei på bakke nåværende Hovedveg nåværende Følgende hensynssoner er angitt: Slemmestadveien Båndlegging for regulering etter PBL framtidig Heimen Bevaring kulturmiljø Kantsone Bøbekken Hensyn grønnstruktur 17

18 3.3.2 Kommunedelplan Slemmestad i Røyken kommune Planområdet ligger i sone 2 i Kommunedelplan for Slemmestad i Røyken kommune , vedtatt , og er avsatt til Offentlig formål, grønnstruktur samt bolig og næringsområder Formål i kommunedelplan for Slemmestad sammenfaller i hovedsak med formål gitt i kommuneplanen for Røyken. En vesentlig forskjell er bestemmelse om kjøpesenter se pkt Utdrag fra kommunedelplanen som anses å være relevant for Rortunet: Visjon for Slemmestad 2030: o Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. 1. Intensjon og hensikt med planen (pbl 11-6) o Planens hensikt er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling i Slemmestad, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme. Arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Slemmestads sentrumsområde skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. 1.2 Soner og delområder o Slemmestadplanen er inndelt i tre områder, sone 1, sone 2 og sone 3. Under disse er det egne underområder gitt bokstaver. Soner og delområder fremkommer på kartet. Formålet med inndeling i soner og delområder er å gi klare signaler om hvor man vil bygge ut først og hvor tett man vil bygge ut i de ulike områdene Utbyggingsrekkefølge o Rekkefølgen på utbygging i planområdet er sone 1, deretter sone 2 og sist sone Sikring av innfartsparkering o Utvidelse av eksisterende eller nye handelstilbud i sone 2, 2-N01 og 2-N02 kan ikke skje før innfartsparkering er opparbeidet eller sikret Utbyggingstakt o Det kan bygges ut med høy utnyttelse for boenheter i sone 1. Inntil 50 boenheter kan bygges ut i sone 1D. Inntil 50 boenheter kan bygges ut i sone 2 og 3 samlet. Før videre utbygging kan skje innenfor planområdet må det være bygget ut minst 700 enheter i sone 1A, fortrinnsvis i delområdene: S01 Vaterland, S02 Fabrikktomta ved havna og S03 Fabrikktomta. Deretter må nye løsninger for samferdsel i Spikkestadkorridoren være vurdert i samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner. 4.5 Næring og handel (merk: under endring, se pkt ) o Dette omfatter Sone 2-N01 og 2-N02. Områdene tillates benyttet til forretning /offentlig tjenesteyting/trafikkareal, herunder innfartsparkering. I 2-N02, tillates også bolig (Rortunet). o I disse områdene tillates handel med plasskrevende varer som møbler, biler, motorkjøretøy, trelast, salg fra planteskoler/ hagesentre. 18

19 o Parkering skal foregå i kjellerplan, parkeringshus, og inntil 25 % av det totale antallet parkeringsplasser skal plasseres på bakkeplan. o Det tillates næringsvirksomhet i 1. etasje på parkeringshus, innfartsparkering. o Den ubebygde del av tomta tillates ikke benyttet til lager, restvarer eller avfall generelt. 8.1 Bestemmelser for byggeforbudssonen langs vassdrag o Langs Bøbekken settes en generell byggeforbudssone på 20 meter fra kant vassdrag på begge sider (ved normal vannføring) fra utløpet og opp til Rordammen. Fra Rordammen og videre opp til grensen for planområdet er forbudssonen på 30 meter. o Ved utreging av BYA på enkelttomter kan arealet innenfor byggeforbudssonen mot bekken regnes med. o Innenfor forbudssonen kan det tillates mindre tiltak som fasadeendringer, boder, lekehus etc. Langs hele Bøbekken anlegges turvei på begge sider. Kantvegetasjon ivaretas. o En helhetlig plan for området skal utarbeides og ivareta forhold som allmennhetens tilgjengelighet til bekken, biologisk mangfold, skjøtsel av kantvegetasjon, etablering av mindre parkområder og lekeplasser samt legge til rette for kryssing av Bøbekken der det er ønskelig. o Detaljtegninger for tiltak som berører Bøbekken, skal oversendes Fylkesmannen og NVE for vurdering etter vannressursloven. Tiltak som direkte berører bekken krever også behandling etter lov om laksefisk og innlandsfisk Kommunedelplan Slemmestad, endring bestemmelser Bestemmelse til Kommunedelplan for Slemmestad 4.5 omfatter handel og næring. Pr dags dato har kommunen til behandling et forslag til endring av denne. Endringen har ligget ute til høring, og frist for merknader var 11. januar En konsekvens av foreslått endring er at det tillates forretning/kjøpesenter med detaljhandel i området tilsvarende det som er tillatt for dagens situasjon og 0-alternativet Andre kommunale planer/vedtekter/forskrifter Vei og gatenorm Røyken kommune VA-norm 3.4 Gjeldende reguleringsplaner Slemmestad Butikksenter dato : Planområdet er regulert til byggeområder for forretning, bolig, kontor, allmennyttig, offentlig og/eller kombinasjoner av disse. Deler av området er også regulert til ulike trafikkområder, samt spesialområde parkbelte i næringsområde og friområder. Grad av utnytting er satt til BYA= 30-40%. Husene skal ha skråtak/ saltak med takvinkel mellom 17 og 34 grader og maks gesimshøyde 8,0 meter regnet fra ferdig planert terreng. På tak/loft kan det bygges arker Reguleringsendring for Slemmestad Butikksenter dato : Planområdet er regulert til byggeområder med kombinasjoner bolig/forretning og forretning/kontor, samt offentlig friområde, friområde i vassdrag, felles lekeplass og gang- /sykkelvei. (Grand av utnytting er satt til BYA= 30-40%. Husene skal ha saltak eller liknende 19

20 med takvinkel mellom 17 og 34 grader og maks gesimshøyde 8,0 meter regnet fra ferdig planert terreng. Taket kan bygges med arker og takoppløft.) For kombinertområdet bolig/kontor gjelder: Mønehøyden skal ikke overstige 23,5 m o h. Ved nybygging eller rehabilitering skal bygningsmyndighetene innhente uttalelser fra fylkeskonservatoren. Figur 6: Gjeldende reguleringsplan, Slemmestad butikksenter (kilde: Røyken kommune) 20