Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr Kr. 39,-.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-."

Transkript

1 POSITIV Nr Kr. 39,-. Elton John: Jeg skulle vært død Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker RETURUKE 47 1 INTERPRESS NORGE positiv NR foto: scanpix/sara De Boer/Retna Ltd./Corbis

2 CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU

3 POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gt Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness Johan Hougen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjona- le symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids i n n h o l d 4 Livsnyter i Meråker Robert Strøm er på fornavn med hele bygda, hele Meråker kommune. Da han og kjæresten var utsatt for en bilulykke for noen år siden havnet han på forsiden av lokalavisa med overskriften Robert på fote igjen. Som åpen homse og hivpositiv har Robert vært en integrert del av bygda i over 25 år. Når kommer hivvaksinen? 9 Helt siden hiv ble oppdaget tidlig på åttitallet har forskere forsøkt å fremstille en vaksine. Utfordringen har vært å finne fram til en vaksine som kan bekjempe viruset i dets utallige varianter. Hiv er et virus som hele tiden skaper nye varianter som gjør tradisjonell vaksine vanskelig om ikke umulig. Men forskerne er på sporet. 16 En av de aller mest prominente gjestene ved årets store AIDS 2012-konferanse i Washington var nok Reginald Kenneth Dwight, langt bedre kjent som Sir Elton John, med en lang karriere som hivaktivist. SIDE 20: Barna ingen vil ha SIDE 22: Hiv for helsepersonell, ny bok SIDE 28: Legen svarer SIDE 30: Spør psykologen SIDE 34: Spørsmål om hiv og juss positiv NR

4 4 positiv NR

5 Tekst og foto: olav andré manum Livsnyter i utkantnorge ET LIV MED HIV Robert Strøm er på fornavn med hele bygda, hele Meråker kommune. Alle kjenner Robert. Alle hilser. Da han og kjæresten Glenn ble utsatt for en alvorlig bilulykke for noen år siden, havnet Strøm på forsiden av lokalavisa Meråkerposten der han fikk snakke ut om møteulykken. Overskriften på det helsides intervjuet var Robert på fote igjen. Robert innrømmer at ja, jeg kjenner alle her, og alle kjenner mæ! Vi får med selvsyn merke at det stemmer. Vi sitter på balkongen hans og prater og folk går forbi på veien utenfor. Alle hilser og Strøm hilser blidt tilbake. Han gliser litt og tar inn alle blomstene på balkongen: Det er lett å se hvor homsene bor, sier han og ler. Her er hortensia og begonia og stemorsblomster (som passende nok heter pansies på engelsk) og en rekke andre fargerike planter jeg ikke kan navnet på. Rent ut trivelig. Det er ikke første gang Robert Strøm skaper overskrifter i Meråker. Allerede i 1986 kom homoavisa Blikks forløper Fritt Fram på besøk til Meråker for å snakke om Gay på landet. Også da var Strøm forsidestoff, den gangen sammen med kjæresten Carlos, som hadde flyttet fra Spania til Meråker via New York for å være sammen med Robert. Den gangen vakte det litt oppsikt at to urbane homser slo seg ned i en utkantkommune med noen få tusen og i byhomsers forestillingsverden fordomsfulle mennesker og levde åpent som kjærestepar er nærmest som et annet land å regne når det gjelder homofrigjøring og selv i Oslo skortet det på homofile og lesbiske som ROBERT STRØM (51) MERÅKER «Da meldingen om en positiv hivtest kom, tenkte Robert, da som nå ikke på døden, men på livet.» valgte å være åpne om sin livsstil og kjærlighetsevne. Så hva da med Meråker? Strøm sider det samme i dag som han sa til Fritt Fram den gangen: Vi valgte åpenhet. Det var det beste middelet mot folkesnakk. Og det at vi var et par var nok med på å ufarliggjøre oss og livsstilen vår. Kan hende var det at de så alminnelig maskuline ut også med på å bryte ned fordommer og forestillinger om homser som feminine menn med knekk i håndleddet. De gled inn i kommunefellesskapet på lik linje med andre selv om folk nok var nysgjerrige i begynnelsen. Men hva fikk to byhomser med klonesveis og homsebart til å slå seg ned i en utkantkommune som Meråker tross alt både var og er? Strøm, som er født i Trondheim i 1961, ville drive med hester. Carlos ville være sammen med Robert. På det meste hadde Robert 24 islandshester, 15 av dem i aktiv bruk. Carlos fikk seg raskt jobb i bygda som kjøkkensjef på Teveltunet hotell og restaurant, og de to åpnet også sin egen butikk og restaurant i grensetraktene mot Sverige. Hensikten var å selge billige varer til svenskene. For på den tiden fantes det ennå varer som var billigere i Norge enn i Sverige: smør, sukker og slikt. Men da svenskekrona ble devaluert på begynnelsen av positiv NR

6 ET LIV MED HIV 1990-tallet forsvant næringsgrunnlaget for både butikken og restauranten. Nedleggelse var det eneste alternativet. I tillegg til hestene fikk Robert seg en rekke ulike jobber, blant annet som bartender og servitør på Teveltunet. I tillegg så reiste de, både han og Carlos. Reiser har alltid vært en viktig del av Roberts livsstil. Han ville sørover, oppleve varme, sol og lidenskap ikke minst lidenskap. Spania og Gran Canaria ble et favorittreisemål, men egentlig var store deler av verden hans tumleplass. I begynnelsen, etter å ha avsluttet et forhold til en kvinnelig samboer, etter at Robert Strøm hadde kommet ut av skapet, i det minste i forhold til seg selv, var det mye ulevd liv som skulle tas igjen. Kanskje var det derfor Roberts livsstil ble det noen velger å kalle hedonistisk? Det var poppers, hasj og halleluja, sier Strøm i dag. Han angrer ikke, selv om aids hadde begynt å snike seg inn i homofile menns bevissthet og kanskje påvirket deres levesett, så la hiv ikke noen demper på livsutfoldelsen i de kretsene hvor Strøm vanket. Den bevisstheten vi hadde, handlet om at vi skulle passe oss for amerikanere: sex med en amerikaner ble betraktet som risikoatferd, ellers var det fritt frem, sier han. Og Strøm tok for seg av godene i alle land og flere kontinenter. Han opplevde seksualiteten som en livsbejaende kraft og en berikelse. Han var ikke alltid like påpasselig med ikke å ha sex med amerikanere heller. Blant annet hadde han et kortvarig forhold til en amerikansk homoporno-stjerne fra San Francisco. Ham karakteriserer Strøm med ett eneste ord: Uimotståelig. Men manglende bevissthet om hiv og aids, manglende kunnskap om hvordan man skulle beskytte seg mot smitteoverføring samt en stor dose ren og skjær uflaks bidro alt sammen til at både Strøm og kjæresten testet positivt på en hivtest i I dag er Strøm sikker på at han ble smittet to år før, men tenker at det ikke spiller så stor rolle. Det viktige var at både han og Carlos levde i 11 år med hiv uten å bli syke. De levde sunt og Strøm mener Carlos kunnskaper om sunt kosthold kom dem begge til gode. Sunn kost bidro til å holde helseplagene unna, det mener han den dag i dag. De to fikk stilt diagnosen på et tidspunkt da alle regnet med at en positiv hivtest var en ren dødsdom. Sunt levesett kunne nok utsette slutten, men døden ville uunngåelig komme for de fleste etter en seks, sju år. Men han angret ikke da, og han angrer ikke nå på sin bejaende livsstil. Det er bortkastet tid. Jeg står for hvert eneste knull, sier han og gliser. Robert snakker direkte også når han snakker om sin egen seksualitet og seksualpraksis. Det er liksom ikke noe å lage noen hemmelighet av. Han ser også erotiske over- og undertoner i mye og mangt og liker å le av sine egne observasjoner. For eksempel kjører vi langs en av landets, i det minste ifølge Strøm, beste lakseelver mellom Stjørdal og Meråker. Laksefiskerne står til livet i vann i sine gummibukser og Strøm assosierer raskt til fetisjmiljøer i inn- og utland og hvordan mannfolk liker å leke med stanga overalt Vi ler godt av det begge to. Da meldingen om en positiv hivtest kom, tenkte Robert Strøm da som 6 positiv NR

7 Til venstre: Robert Strøm har skapt overskrifter før: Øverst til venstre er homoavisa Fritt Fram på besøk i Meråker. I 1986 var det en overskrift verdt at to urbane homser slo seg ned på landsbygda og var åpne om at de var kjærester. Under til venstre er klæringen Robert kom med da magasinet Sorgenfri var på besøk og til høyre intervjuet lokalavisa hadde med Robert etter at han og kjæresten hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke. Til høyre: Robert liker å skape trivsel rundt seg og verandaen til han og Glenn bugner av blomster: -- Det er lett å se hvor homsene bor, sier Robert og ler. nå, ikke på døden, men på livet: Jeg fant ut at vi måtte levva, sier Robert, det ligger ikke for meg å sette meg ned å tenke på å dø! Vi må fremover, fremover i livene våre, stadig oppleve nye ting. Adelante det spanske ordet for fremover har han gjort til et slags motto for livet sitt. Og igjen valgte Robert å satse på Meråker og åpenhet. For å forebygge folkesnakket gikk han offensivt ut med diagnosen sin og mener det var klokt gjort. Han har aldri opplevd noen stigmatisering eller diskriminering verken på grunn av sin hivstatus eller fordi han er homo. Kanskje er det fordi innbyggerne i Meråker er mer åpne, tolerante og vidsynte enn man vanligvis forbinder med landsbygda her til lands. Kanskje har de lært noe av å ha flere ulike outsidergrupper i bygda. Blant annet huser kommunen et behandlingssenter for stoffbrukere, og kommunen har ført en aktiv integreringspolitikk i forhold til asylsøkere som har fått innvilget asyl i Norge. Under krigen i eks-jugoslavia søkte mange bosniske familier seg til kommunen, i dag er det en rekke eritreere som forsøker å skape seg et nytt liv der. En aktiv integreringspolitikk har gitt gode resultater og Meråker er en bygd i harmoni med seg selv. Robert mener at innbyggerne har vært åpne og inkluderende i forhold til asylsøkerne, og har en følelse at han som homo og hivpositiv kan ha nytt godt av denne toleransen. På den annen side skal vi ikke utelukke at Robert Strøm med sin åpenhet og generøse livsstil har bidratt til å gjøre meråkerværingene mer mottakelig for annerledeshet. Robert kan ha hjulpet dem et skritt på veien ved å vise at man kan være både ulik og likeverdig på samme tid, og uansett ha noe å bidra med. Robert og Carlos bidro blant annet med å gjøre kommunens innbyggere mer åpne for nye og uvante matretter, for bare å nevne et eksempel. Da vi flyttet hit, fantes det ikke engang hvitløk å få kjøpt på kooperativen, forteller Robert. Nå er den smaksrike lille knollen nærmest like selvskreven i butikken som melk og brød. Etter hvert ebbet imidlertid forholdet mellom Carlos og Robert ut. Etter 20 år som kjærester valgte de å avslutte samlivet og Carlos flyttet til Berlin der han fant seg ny kjæreste og nå jobber i eiendomsbransjen. Men de to opplever seg fortsatt som nære venner. Carlos har fremdeles bolig i Meråker, og han velger fremdeles å gå til kontroll på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er årsaken til at han er på besøk i Meråker sånn omtrent hver tredje måned. I tillegg til ha et ønske å opprettholde den nære kontakten med Robert, selvsagt. Robert og hans nye kjæreste, på sin side, har flyttet til en mer lettstelt og lett-tilgjengelig bolig i første etasje i en boligblokk. Robert er nemlig dårlig til beins. De vet ikke hva det skyldes, sier han, men det har sannsynligvis ikke noe med hiv å gjøre. Og det er ikke et resultat av bilulykken. Jeg var sånn før den, og det var Glenn som ble hardest rammet av den front mot front kollisjonen. Jeg går rart, men har ikke vondt selv om det kan se sånn ut, forteller han. Men det var greit å flytte fra en bolig med soverom i tredje og toalett i underetasjen. Det ble rett og slett for slitsomt for Robert å gå i så mye positiv NR

8 ET LIV MED HIV Robert Strøm på gamle trakter. På Teveltunet Fjellstue har han vært både bartender og servitør mens kjæresten den gang, Carlos, var kjøkkensjef. trapper. Det at han er dårlig til beins og avhengig av stokk for å klare seg til daglig var også en medvirkende årsak til at Strøm bestemte seg for å slutte med hester til tross for mye og langvarig suksess i hestemiljøet. Han har blant annet trent en rytterske som er blitt verdensmester på islandshest i to ulike disipliner. Det er jeg veldig stolt av, sier Robert, naturlig nok. Men da beina ikke samarbeidet lenger, måtte han uførepensjonere seg. Han har vært ufør i ti år nå, og synes det er greit. Han sper på inntekten ved å selge tidsskriftet Sorgenfri til innbyggerne i Meråker og med sitt meget brede kontaktnett i bygda selger han lett 250 stykker i løpet av et par dager. Det gir en kjærkomme støtte til reisebudsjettet, for både Robert og Glenn har stadig mange steder de ønsker å oppleve. Sorgenfri er Trøndelags variant av =Oslo. Sorgenfri har presentert Robert og dessuten hatt en større reportasje om Meråker, stoffbrukerne på behandling, Robert og toleranse. Mannen fortsetter å skape overskrifter Etter at Carlos hadde flyttet til Berlin var Robert fri og frank igjen en periode og fortsatte med det han alltid hadde likt best og som han og Carlos hadde gjort masse av: nemlig å reise, skaffe seg nye erfaringer, nye opplevelser. Robert omtaler seg selv som livsnyter og tar for seg av det livet har å by på, mat, vin og opplevelser (inkludert seksuelle) uten å skamme seg. Men han er krystallklar på at han alltid praktiserte sikrere sex, han har alltid vært bevisst på at han ikke skulle være med på å smitte andre så sant det kunne unngås. Og ønsket han å innlede et forhold til noen, opplyste han alltid om egen hivstatus. Men selv om han søkte både erfaringer og kjærligheten, så fant han aldri helt sistnevnte. Det var nok et og annet tilløp, men det utviklet seg aldri til noe mer. I stedet var det kjærligheten som kom til ham på julaften for fem år siden. De møttes på Aksept i Oslo. Glenn satt der og viste meg nøklene til hybelen på Aksept, forteller Robert, jeg skjønte hva han mente og ble med. Så kom Glenn på besøk til jul noen uker etterpå og siden har han blitt. Det setter Robert pris på. Det er godt å være to. Ikke minst fordi det for en bohem som Robert kan være vanskelig å følge opp medisinene godt nok og ta dem med den nødvendige regelmessigheten som kreves for at de skal fungere. Jeg har vært så slapp med dette i perioder at jeg har utviklet resistens overfor enkelte medikamenter, forklarer han, for eksempel skulle jeg på en to ukers tur til India. Men jeg ble så forelsket i landet at jeg ble i to måneder uten å ha tatt med meg nok medisiner til hele perioden. Det var ikke så lurt sett fra en behandlingsmessig synsvinkel. Så nå vet Glenn at Robert må være ekstra påpasselig og sørger for at han tar medisinene som han skal. Det hjelper også på helsa og borger for gode fremtidsutsikter for begge de to byhomsene som har valgt å gjøre bygda til sitt hjemsted og stortrives med det, både som åpne homser og åpne hivpositive. Jeg har aldri hatt det bedre enn nå, sier Robert. 8 positiv NR

9 VAKSINE Hiv er et smart virus. Det er i stand til hele tiden å skape nye varianter av seg selv. På den måten nøytraliserer viruset effekten av en klassisk vaksine. Utfordringen for de medisinske forskerne er derfor å finne frem til en vaksine terapeutisk eller forebyggende som kan bekjempe viruset i dets utallige varianter. Vaksine mot et smart virus >>> Reportasje ved Olav André Manum positiv NR

10 Det jobbes intenst mange steder i verden for å sette menneskeheten i stand til å snu hivepidemien. En vaksine vil spare utallige mennesker for lidelser og den vil spare et stort antall menneskeliv. På den siste internasjonale aidskonferansen i Washington i juli i år gjentok en rekke forskere enda en viktig grunn til at det er nødvendig med å finne en vaksine og en kur: Hiv og aids hemmer utviklingen av verdenssamfunnet og binder opp ufattelige summer i forebygging og medisinsk behandling. Paradoksalt nok blir epidemien dyrere jo bedre behandlingen blir, ganske enkelt fordi de smittede lever lengre og bedre liv, og jo lenger de lever, jo lenger må de ta en kostbar medisin. Dessuten blir stadig nye mennesker smittet med viruset slik at antallet mennesker som lever med hiv øker samtidig med at flere lever lenger. Det er kostbart og kanskje ikke bærekraftig i det lange løp. Det er derfor sannsynlig at verdens politikere vil sette alt inn på å få utviklet en vaksine. Norsk forskning og vaksineutvikling ligger helt i frontlinjen i verden. I de følgende artiklene ser vi nærmere på noe av det som skjer på den medisinske forskningen på dette området. Veier mot og en foreb vaksine Professor Dag Kvale sier til Positiv at den medisinske forskningen gjør fremskritt i jakten på en vaksine og en kur mot hivinfeksjon. Han understreker imidlertid at det fremdeles er langt frem til disse foreligger. Det er to hovedstrategier som den medisinske forskningen når ser på, sier Kvale. Kvale er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Oslo universitetssykehus. Han er aktiv forsker i feltet, og sitter dessuten i Bionor Pharmas kliniske fagråd som følge av at sykehuset og Bionor har samarbeidet i lengre tid, vesentlig støttet av Globvac, Norsk forskningsråds program for global forskning på vaksiner. Hiv stiller oss overfor flere utfordringer som gjør bruk av en klassisk vaksine vanskelig, for ikke å si umulig, forklarer Kvale. En klassisk forebyggende vaksine mot virus trener opp immunforsvaret til å kjenne igjen inntrengeren det skal bekjempe, vanligvis ved at kroppen danner såkalte spesialiserte antistoffer mot viruset i blodet. Antistoffer mot hiv som pasienter lager selv, er imidlertid til liten hjelp. Hiv har den egenskapen at det raskt muterer og derved skaper utallige varianter av seg selv. Det gjør det vanskelig for antistoffer å kjenne igjen nye virusvarianter og for immunapparatet å gjenkjenne og drepe de hivinfiserte cellene som lager nye virus. Et annet problem er at hiv nettopp smitter de immuncellene som skal holde infeksjoner i sjakk. Virusets biologi er også såpass finurlig at særlig de immuncellene som gjenkjenner hiv 10 positiv NR

11 VAKSINE en mulig kur yggende og skal bekjempe hiv, drepes tidlig. Så selv om immunsystemet noen uker etter smitte får en viss kontroll på infeksjonen, er immunapparatet mot nettopp hiv selv svekket og ikke veldig effektivt. Heldigvis er immuniteten mot alle andre organismer fortsatt bra. Syntetiske kopier av virusproteiner Denne svake immuniteten mot hiv er grunnlaget for hele ideen om behandlende hivvaksiner. En mulig vei å gå, og den veien som i dag ser ut som den mest effektive i forhold til en vaksine og en mulig kur, altså en full eradikasjon eller utslettelse av viruset i pasientens kropp, fortsetter Kvale, vil være på en eller annen måte å styrke det apparatet som skal angripe og tilintetgjøre en inntrenger som hivviruset. For å lage nye eller gjøre immuncellene mot hiv mer effektive kreves at man forstår hivinfeksjonen, og det har tatt lang tid. Men vi har nå fått mer og mer data som tyder på at dette faktisk vil kunne være mulig. Det var vi ikke så sikre på for endel år tilbake. Det norske selskapet Bionor Pharma (se egen artikkel side 13) har tatt utgangspunkt i det faktum at selv om viruset muterer og endrer sin struktur finnes det likevel en del byggeklosser som er konstante for alle hivvarianter, forklarer Kvale videre. Disse konstante, naturlige byggesteinene (peptider) vet vi hvordan er satt sammen og vi kan lage syntetiske kopier av dem til bruk i en vaksine. Det vi har sett er at de fleste med hiv ikke lengre har immunceller igjen som gjenkjenner disse byggeklossene. Vi har lært oss å vaksinere på en helt annen måte i forhold de fleste vanlige vaksiner, for å lære opp nye T-celler til å angripe og tilintetgjøre infiserte celler hvor virus lager også disse byggeklossene. Dette kan effektivisere immunsystemet til å raskt finne og drepe T-celler som lager nye hivkopier. En effektiv vaskine vil derved også redusere virusmengden i kroppen til nivåer hvor pasienten ser ut til å klare seg uten antiretroviral behandling for lengre perioder ad gangen. Men viruset utslettes ikke, slår Kvale fast, det har evne til å gjemme seg bort i dvale inne i noen av T-cellene og i svært lang tid. Immunstyrkende behandling kan etter hvert vise seg også å være nyttig for de som bruker medisiner, og vil sannsynligvis være en avgjørende komponent dersom man får behandlinger som fjerner hiv helt. Mange forskere har ideer om hvordan dette kan gjøres. Virusets festemekanismer Det finnes imidlertid også andre måter å bekjempe hiv på. For at virus skal kunne trenge Hiv stiller oss overfor flere utfordringer som gjør bruk av en klassisk vaksine vanskelig, for ikke å si umulig, forklarer proifessor Dag Kvale. Likevel, en mulig vei å gå, og den veien som i dag ser ut som den mest effektive i forhold til en vaksine og en mulig kur, altså en full eradikasjon eller utslettelse av viruset i pasientens kropp, vil være på en eller annen måte å styrke det apparatet som skal angripe og tilintetgjøre en inntrenger som hivviruset. inn i en celle og starte reproduksjonen av seg selv må viruset kunne hekte seg på T-cellen. Klarer den ikke det, vil pasienten ikke bli smittet. Viruset kan bare hekte seg på og invadere en T-celle dersom denne T-cellen har mothaker, forklarer Kvale. Hiv må bruke to slike mothaker for å smitte, først CD4-reseptoren og deretter en mothake som kalles CCR5. Mens CD4 er uttrykt i alle medlemmene av denne T-cellefamilen, kommer CCR5-reseptoren først på overflaten hos kampklare T-celler, såkalt aktiverte T-celler. Hivmedisinen Maraviroc er helt spesiell ved å blokkere CCR5. Så har det vist seg at enkelte, ellers friske mennesker har en genetisk variant av T-celler som har en mutert positiv NR

12 VAKSINE og ineffektiv variant av CCR5. Disse unngår oftest smitte helt selv om de blir eksponert, og hvis de en sjelden gang blir det, får de et meget fredelig forløp uten virus i blod. Det viser seg at i alle fall at nordeuropeere kan ha meget god helse og velfungerende immunsystem ellers uten CCR5, mens CCR5 kanskje er nyttigst i forsvaret mot store parasitter? CCR5 ble for alvor kjent for allmennheten da den tyske pasienten fikk behandling for leukemi med en beinmargstransplantasjon med en beimargsgiver som hadde defekt CCR5. Den tyske pasienten vurderes nå som hivfrisk. Hans immunsystem har erstattet hivhjelpende T-celler med T-celler uten CCR5. Når hiv reproduserer seg selv og møter de nye T-cellene vil den ikke finne noen mulighet for å trenge inn i disse cellene og ha et sted til å reprodusere seg selv. Dermed blir viruset sårbart for T-cellenes angrep. En mulig vei som det nå forskes på, forklarer Kvale, er altså å ta stamceller i beinmargen fra en pasient, rense dem, ødelegge CCR5-genet i stamcellene og så injisere disse tilbake i pasienten. Dette gjøres i øyeblikket eksperimentelt på noen få personer med hiv, og så langt kan det se ut som om disse lager seg et helt nytt sett av T-celler som hiv ikke kan smitte, og som derved får en vekstfordel og «tar over» hos forsøkspersonen. Tarmsystemet, hiv og betennelse Professor Kvale understreker at det fortsatt er langt frem før vi vet om dette faktisk være nyttig og enda lengre før mange eventuelt kan få et slikt tilbud. Parallelt med dette mener Kvale at det er viktig å forstå det som skjer i tarmen etter hivsmitte. 75 prosent av tapet av T-celler skjer faktisk her. Her har vi lært mye de siste sju, åtte årene og han har selv prosjekter rundt dette. Det var lenge klart at ikke alt som går galt i en naturlig hivinfeksjon skyldtes hiv direkte, og Kvale og andre har lenge forsket på en unaturlig høy grad av lavgradig betennelse. Vi har lenge visste at en slik kronisk betennelsestilstand stresser immunapparatet og faktisk over tid skader immunsystemet kanskje vel så mye eller mer enn at hiv kopierer seg. Derfor har vi i en ferdig og en pågående studie prøvd ut betennelsesdempende medisiner, og ser at vi antagelig hjelper immunsystemet med dette. Det vi nå omsider har lært, er at det som antagelig «trigger» denne formen for betennelse ikke er hiv, men er slaggstoffer fra døde bakterier i tarmen. Og jo mer tidlig tap av T-celler i tarmen, jo mere lekker disse slaggstoffene over til blodet. Dette er også antagelig en hovedårsak til at hivpositive er mer noe utsatt enn sine jevngamle for hjerte/ karproblemer, høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og diabetes. Frivillige hivpositive Tarmens immunsystem repareres dessverre ikke helt hos alle som starter med hivmedisiner. Dette er en medvirkende årsak til at Kvale mener at man fortsatt må prøve ut terapeutiske hivvaksiner, som kanskje i kombinasjon Den aller viktigste innsatsen som kreves er faktisk frivillige hivpositive som sier ja til å bli med på nye studier... med andre tiltak kan bidra til å styrke immunforsvaret og for eksempel bedre forholdene i tarmslimhinnen. Kvale mener det er grunn til å være optimistisk med hensyn til dette arbeidet, men sier at det er mange uløste spørsmål. Men den aller viktigste innsatsen som kreves er faktisk frivillige hivpositive som sier ja til å bli med på nye studier. Deltagere ved vår klinikk og ellers gir et uvurderlig bidrag som faktisk er forutsetningen for å komme videre. Så lenge vi har gode hivmedisiner i bakhånd så er heldigvis oftest risikoen ved å være med liten, og det er aller viktigst for oss. Kvale legger til at utprøving av terapeutiske hivvaksiner antagelig også er den viktigste veien i utviklingen av en forebyggende hivvaksine. Klarer man å få til en vaksine som vil fungere for alle? Det ville jo være den beste og rimeligste løsningen. Men vi må også være forberedt på å finne individuelt tilpassede løsninger, slår professor Kvale fast. Heldigvis har vi lært utrolig mye smart biologi de siste 20 årene, så også det kan bli mulig i stor skala, avslutter han. T-celler T-celler er hvite blodlegemer som identifiserer og angriper inntrengere i kroppen. Det er også disse cellene som infiseres og ødelegges av hiv. Kalles også CD4 og CD8-celler. CD4-reseptor CD4-reseptor er et molekyl på overflaten av en T-celle som hiv binder seg til. CCR5-reseptor CCR5-reseptor er et molekyl på overflaten av aktiverte eller kampklare T-celler som hiv er avhengig av å feste seg til. Har T-cellen ikke denne reseptoren vil hiv ikke klare å feste seg. 12 positiv NR

13 Norsk gjennombrudd med vaksine? Det våre forskere har klart å gjøre er å finne frem til stabile områder som finnes på alle hivvirusvariantene, forklarer administrerende direktør Steen Krøyer i Bionor Pharma. Disse små områdene, såkalte peptider på et av virusets proteiner, vil alltid være til stede uansett mutasjoner. Det som er viktig er at vi har klart å fremstille disse syntetisk. 34 millioner mennesker lever med hiv. Tre millioner nye smittes hvert år. I 2011 hadde 15 millioner hivpositive behov for antiretroviral behandling (engelsk: antiretroviral therapy ART) på verdensbasis. Bare åtte millioner hadde tilgang til den livsforlengende medisinen ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Men ART som er den behandlingsmåten verden i dag kan tilby hivpositive er ingen kur. En hivpositiv må ta medisinen hver dag så lenge han eller hun lever. Viruset holdes i sjakk, men blir værende i kroppen. Behandlingsformen er svært kostbar for samfunnet, og for den enkelte kan den ha store og varige bivirkninger. I tillegg vil et avbrekk i behandlingen kunne føre til at viruset utvikler resistens og ikke lar seg behandle med de samme medisinene. Tvingende nødvendig Å finne en kur og en forebyggende vaksine vil derfor etter hvert bli tvingende nødvendig. Det norske vaksinefirmaet Bionor Pharma jobber med terapeutiske eller behandlende vaksiner. Dette er vaksiner som blant annet styrker kroppens evne til å bekjempe en hivinfeksjon, og ser ut til å kunne utvikles til en supplerende eller alternativ behandling for pasienter som får konvensjonell hivbehandling. Om vi bare tenker økonomi, vil dette alene kunne spare samfunnet for store summer. Men kanskje det viktigste er den positive effekten det vil ha for den enkelte pasienten. Hun eller han vil for eksempel få redusert bivirkningene av medisininntaket. En rekke forskere mener nå at veien mot en forebyggende vaksine og/eller en kur vil gå gjennom en terapeutisk vaksine. Bionor Pharma er helt i frontlinjen i verden i dette arbeidet og regner med å ha ytterligere svar fra de pågående studiene allerede i løpet av Positiv har besøkt Bionor Pharma i selskapets kontorer i Oslo hvor administrerende direktør Steen Krøyer og kommunikasjonssjef Hilde Aalling Syvertsen forklarer hvordan selskapet jobber. Bionor Pharma utvikler terapeutiske vaksiner mot en rekke infeksjonssykdommer, positiv NR

14 Ikke der skoen trykker? VAKSINE En vaksine mot hiv vil reise en rekke spørsmål av både etisk og politisk art. Noen vil være relevant for hele verden, andre vil angå enkelt land: Hvem skal vaksineres først? Hvem skal få vaksinen i det hele tatt og hvem skal ikke få den? Blir dette et økonomisk spørsmål? Hvem skal i det hele tatt betale? Hvordan bør fordelingen mellom det rike Nord og det fattigere Sør være og hvordan vil den i realiteten bli? Hvilke utfordringer vil en hivvaksine stille oss overfor i forhold til andre seksuelt overførbare infeksjoner, og hvordan skal vi takle eventuelle nye epidemier i forbindelse med disse. Hvordan skal vi sørge for at alle også marginaliserte grupper får tilgang til vaksinen og ikke utelukkes av moralistiske og religiøse grunner. For her vil det være viktigere enn noen gang å inkludere alle om vi virkelig skal utrydde viruset. Vi har forsøkt å stille noen av disse spørsmålene til norske helsemyndigheter, men de ønsker ikke å uttale seg ennå. Det er for tidlig, er svaret vi får, vi har ikke tatt stilling. Dette er et arbeid som krever grundige forberedelser og nøye overveielser. Vi kan ikke si noe nå som kan forplikte oss. Vi må vente til vi er nærmere en reell vaksine. Omtrent slik ordlegger norske helsemyndigheter seg. Det har Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder i Helseutvalget for bedre homohelse, stor forståelse for: Jeg har tillit til at norske helsemyndigheter vil takle dette på en god og forebredt måte når det er nødvendig, sier Angeltvedt. Men slik situasjonen er per i dag føler jeg ikke at det er der fokus er, eller at det er der det er nødvendig å ha fokus. Tvert imot, jeg har forståelse for følelsen av at skoen trykker helt andre steder, sier lederen for Helseutvalget. For øyeblikket føler Angeltvedt at det er mer nødvendig å diskutere Truvada, altså medikamentet som en underkomité av den amerikanske Food and Drug Administration godkjente som et forebyggende hivmedikament tidligere i år. Det er på tide med noen gode diskusjoner rundt PEP (altså forebyggende medisin som tas etter at man har vært utsatt for mulig hivsmitte) og PreP (medisin som man tar før en mulig smittesituasjon oppstår). Her er det viktig å drøfte hvem som skal få disse medisinene, hvem bør prioriteres, hvem skal betale, hvem er de mest sårbare gruppene osv. Dette er ikke enkelt, men det er på tide å ta fatt på denne diskusjonen. Når en eventuell vaksine måtte foreligge mener Angeltvedt det vil være naturlig å begynne der smittepresset er størst og ta i bruk erfaringer fra tidligere epidemier. Jeg tror ikke vi er helt der ennå at en hivvaksine vil forandre epidemien, men det er nødvendig at noen gjør dette arbeidet, og jeg er glad for at det skjer, understreker Angeltvedt. Heller ikke generalsekretæren i HivNorge, Evy-Aina Røe, har noen problemer med å forstå at norske helsemyndigheter har en avventende holdning i spørsmålene rundt en vaksine. Det er for tiden ingen aktuell problemstilling, sier hun. Røe mener imidlertid at norske myndigheter kan og bør bidra økonomisk til at den medisinske forskningen kan fortsette. Det er viktig at dette ikke stopper opp, sier Røe, og det kan virke som om myndighetene fremdeles har en vei å gå før de prioriterer denne forskningen høyt nok. Hun minner også om at det er seriøse norske aktører på dette feltet og håper at myndighetene her til lands bruker sine forbindelser og nettverk til å promovere denne aktiviteten. Der det er relevant å gjøre det, sier generalsekretæren. Også Røe mener det er tvingende nødvendig med, som hun sier, mange diskusjoner rundt PEP og PreP. Her er det en rekke uavklarte spørsmål som vi er nødt til å ta stilling til, slår hun fast. Jeg registrerer for eksempel at sterke krefter i både Danmark og Sverige har stilt spørsmål ved nytten av og behovet for Truvada. Dette må vi også gjøre i Norge, slår hun fast. som for eksempel influensa, i tillegg til hivinfeksjon forklarer Hilde Aalling Syvertsen, og de er alle basert på den samme teknologiske plattformen. Utfordringen i forhold til hiv er at viruset har en evne til å mutere og skape utallige ulike varianter av seg selv. Det gjør at en klassisk vaksine ikke klarer å få immunforsvaret til å se viruset, noe som kreves for at det skal bli gjenkjent og kunne bli bekjempet. Viruset vil klare å lure immunforsvaret gjennom mutasjoner. Vacc-4x Det våre forskere har klart å gjøre er å finne frem til stabile områder som finnes på alle hivvirusvariantene, forklarer Steen Krøyer. Disse små områdene, såkalte peptider på et av virusets proteiner, vil alltid være til stede uansett mutasjoner. Det som er viktig er at Bionor Pharma har klart å fremstille disse syntetisk. Ved hjelp av disse syntetiske peptidene har vi fremstilt en vaksine som altså kan lære immunapparatet å kjenne igjen virus og de virusproduserende cellene, og sørge for at de blir drept og fjernet. Virusmengden vil dermed synke som følge av vaksinen, som har fått navnet Vacc-4x. Det er dette som er den avgjørende forskjellen på den behandlingen Bionor Pharma er i ferd med å forske frem og behandling med ART: Antiretrovirale medisiner klarer ikke drepe virusproduserende celler, men setter dem i sovende modus. Hiv er satt ut av spill, men forsvinner ikke fra kroppen. Det vil hele tiden finnes virus i den hivpositives kropp. Stopper pasient med ART-medisinen vil virusproduserende celler igjen bli aktivert til og produsere virus, og på sikt føre til at 14 positiv NR

15 Teorien har altså holdt i forsøk med hivpositive pasienter... immunforsvaret kollapser og dermed forårsake aids. I tillegg vil viruset også kunne utvikle resistens mot medisinene som er brukt og dermed bli enda vanskeligere å behandle. Teorien er altså at immuncellene kan læres opp til å gjenkjenne de sårbare områdene på en infisert celle og drepe dem. Teorien har også holdt i forsøk med hivpositive pasienter, forklarer Krøyer. En fase II-studie med Vacc-4x viste svært oppløftende resultater. Studien ble gjennomført med pasienter fra fem land (USA, England, Italia, Spania og Tyskland). En gruppe pasienter fikk Vacc-4x i tillegg til ART. En kontrollgruppe fikk placebo og ART. Et liv uten ART? Det viste seg at pasientene som fikk Vacc-4x reduserte virusmengden med 64 prosent mer sammenlignet med dem som fikk placebo, forklarer Syvertsen. Disse pasientene klarte seg også uten antiretroviral behandling i de 24 ukene vi fulgte dem etter at de var immunisert. Studien varte totalt i 52 uker. Både Syvertsen og Krøyer antar at noen ville kunne klare seg lenger uten ART, men etter at studieperioden er over er det opp til den enkelte pasient og pasientens lege å avgjøre videre behandling. Resultatet vil i seg selv kunne utgjøre en funksjonell kur fordi virusmengden eventuelt vil kunne holdes i sjakk uten antiretrovirale medisiner, sier Krøyer, men målet på lengre sikt er likevel full utryddelse eradikasjon av hiv i pasientenes kropp. Derfor skal forsøket med en andel av de 135 som deltok i denne studien gjentas for å se om reboost med Vacc-4x vil bringe virusmengden ytterligere ned. Bionor Pharma er dessuten i ferd med å Vi utvikler terapeutiske vaksiner mot en rekke infeksjonssykdommer, som for eksempel influensa, i tillegg til hivinfeksjon forklarer kommunikasjonssjef Hilde Aalling Syvertsen i Bionor Pharma, og de er alle basert på den samme teknologiske plattformen. utvikle en kombinasjonsbehandling for hivpasienter som ikke får opp T-celletallene etter å ha startet med antiretroviral behandling. Dette gjelder mellom ti og femten prosent av alle hivpositive som behandles med ART. Her er det snakk om å benytte Vacc-4x i kombinasjon med den kreftbehandlende medisinen Revlimid, forklarer Krøyer. Ett av målene med Revlimid i denne studien er å hjelpe til med å åpne de reservoarene hvor hiv gjemmer seg, slik at viruset kan angripes og tilintetgjøres. Det andre målet er å gi immunforsvaret en ytterligere boost. Dette skal nå undersøkes nærmere i en ny studie som gjennomføres ved fire klinikker i Tyskland i samarbeid med amerikanske Celgene. Vacc-C5 skal testes på mennesker Selskapet jobber også med en hivvaksine som skal danne antistoff mot et område på hiv som kalles C5. Det spesielle med dette antistoffet er at de som har dette naturlig ikke blir syke selv om de blir smittet. C5-antistoffene fungerer på den måten at de leter opp og dreper hivvirus. Gjennom vaksinering med C5 ser det ut til at antistoffene klarer å kontrollere produksjonen av hiv. C5-området på hivviruset er antatt å være årsak til hyperaktiveringen av immunforsvaret. Målet med en vaksine rettet mot C5, Vacc- C5 i Bionor Pharma terminologi, er derfor å kunne holde en hivinfeksjon i sjakk, forklarer Syvertsen og Krøyer legger til: Vi har allerede gjennomført dyreforsøk med denne vaksinen og har fått de svarene vi ønsker. Det neste nå er å gjennomføre kontrollerte studier på mennesker, hvor den første studien er godkjent i Norge og starter ved Oslo universitetssykehus denne høsten. Kjernen i dette arbeidet er å hjelpe immunapparatet på to måter, noe Bionor Pharma planlegger å studere ved å bruke en kombinasjon av Vacc-4x og Vacc-C5, fortsetter Syvertsen. Det kan være veien mot en kur. Og altså allerede i 2013 vil vi vite mye mer. Men Krøyer legger også til at det er en annen side ved dette arbeidet. Det er kostbart å drive frem nye medisiner. Bionor Pharma er et norsk selskap eid av norske investorer og får blant annet støtte til forskningsarbeidet fra Norges Forskningsråd (Globvac). I tillegg skaffet selskapet seg ekstra kapital gjennom en emisjon tidligere i sommer. På lang sikt ønsker selskapet seg en partner med større økonomiske muskler slik at det viktige arbeidet kan fortsette. Foreløpig har vi imidlertid ikke inngått noen kommersielle avtaler om partnerskap, slår Krøyer fast. positiv NR

16 Ekstravaganse og veldedighet Av Olav André Manum En av de aller mest prominente gjestene ved årets store AIDS 2012-konferanse i Washington var nok Reginald Kenneth Dwight. Han strålte kanskje enda mer enn vår egen kronprinsesse Mette-Marit eller den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton. Dwight, langt bedre kjent som Sir Elton John, har en lang karriere som homo- og hivaktivist. Han har hatt en egen evne til å gjøre utstrakt bruk av sitt nettverk av superrike artister, filmstjerner, kongelige og politikere i kombinasjon med kronerullingsevenementer av den mer ekstravagante sorten. Eksempelvis inviterer han årlig Hollywood-fiffen på en større middag han kaller The White Tie and Tiara Ball. Det har han gjort siden slutten av 1990-tallet. I 2007, under det niende evenementet av denne sorten besto menyen av trøffelsufflé, filet mignon med hummer samt Knickerbocker Glory, en isdessert. Kuvertprisen ligger på britiske pund og ulike former for effekter fra hans liv og sceneshows blir solgt under hammeren. Auksjonene resulterer i millionbeløp. Disse midlene og mer til har Elton John Aids Foundation brukt til hivarbeid i mer enn 55 land. Elton Johns engasjement for hivsaken henger sammen med at han er personlig berørt. Han kom ut av skapet som homo i 1988, da han endelig fikk sagt det alle visste, nemlig at han var homo. Det hadde han ikke alltid vært. Etter et skandaleintervju i 1976 med det amerikanske rockemagasinet Rolling Stone der han innrømmet å være biseksuell, giftet han seg i 1984 med Renate Blauel. Ekteskapet varte i tre år. I denne perioden var han utslitt, ulykkelig og langt nede på grunn av stoffmisbruk. Jeg skulle ha vært død, sa han blant annet i sin tale på konferansen i Washington. Der sa han også at det som reddet ham var kjærligheten, det at selv mennesker som han ikke engang kjente stilte opp for ham. Derfor markerte han også sterk motstand mot kriminalisering som forebyggende virkemiddel: Et samfunn hindrer ikke hiv å spre seg ved å sperre hivpositive inne, sa han, det eneste vi oppnår er at de gjemmer seg og lar være å teste seg. Et samfunn blir ikke kvitt hiv ved å nekte mennesker tilgang på kondomer, uansett hva den katolske kirken måtte mene, sa rockestjernen til høylytt applaus fra salen. Og han fortsatte: Et samfunn forebygger ikke hiv ved å fengsle homofile menn, dette er tross alt det 21. århundret. Som homse ble han stående tett på hivepidemien og allerede i 1992 etablerte han sin Elton John AIDS Foundation. Freddie Mercury, sanger i gruppa Queen, døde i Vennen Ryan White døde samme år. White var en amerikansk tenåring som bidro sterkt til å endre Amerikas oppfatning av hvem som ble smittet av hiv. White var bløder og ble smittet gjennom blodoverføring som guttunge og måtte blant annet kjempe en hard kamp mot fordommer for i det hele tatt å få lov til å gå på skolen. Han døde som nittenåring samme år som Mercury. Elton John opptrådte i begravelsen. Disse erfaringene hadde han med seg da han i Washington sa at det er et virus som forårsaker hiv og aids, men det er ikke et virus som driver epidemien. Det er det hat, diskriminering og stigmatisering som gjør! Elton John og White var venner, men allerede før den nære vennenes død hadde artisten engasjert seg i hivsaken, for eksempel ga han ut hitsangen That s what Friends are For med blant andre Dionne Warwick i Inntektene fra denne hiten gikk til det amerikanske instituttet for aidsforskning. Elton John og partneren David Furnish som han giftet seg med i 2005 forsøkte i 2009 å adoptere en hivpositiv ukrainsk gutt, men ble nektet. Elton Johns høye alder og sivilstand ble oppgitt som årsak. Men både Elton John og Furnish har i ettertid slått fast at de ville fortsette å støtte Lev den ukrainske gutten og broren hans økonomisk, selv om de ikke fikk adoptere. Elton John som ble adlet av dronning Elisabeth i 1998 har opplevd både selvforakt, om kokainog alkoholproblemene på sytti- og åttitallet er noen målestokk diskriminering og hivrelaterte tragedier på nært hold. Han har selv sagt at hans engasjement for hivsaken er en lidenskap. Elton John Aids Foundation er etablert både i Storbritannia og USA med lignende programmer, men som to ulike organisasjoner. Hensikten er å forebygge hivsmitte, redusere stigmaet forbundet med hiv og aids og ivareta både rettigheter og livsmuligheter til mennesker som lever med hiv. Stiftelsen har i løpet av de 20 årene organisasjonen har eksistert rukket å bli en av de største og kanskje også mest effektive veldedighetsorganisasjonene på dette feltet i verden. Dette skyldes ikke minst Elton Johns bemerkelsesmessige evne til å skaffe seg økonomiske allierte og hans evne til å tiltrekke seg pengegaver fra pengesterke og høyt profilerte givere. Sin posisjon og ikke minst formuen, som i 2011 ble anslått til rundt 195 millioner pund, kan Elton John takke sin musikalske begavelse for. Han debuterte med albumet Empty Sky i 1969, mens det store gjennombruddet kom med albumene Honky Chateau i 1972 og dobbeltalbumet Goodbye Yellow Brick Road i Ikke minst bidro samarbeidet med tekstforfatteren Bernie Taupin til kvalitetshevningen på låtene Elton John gav ut. Totalt har det blitt mer en 30 album, filmusikk og utallige sceneopptredener på de mest prestisjefylte arenaer. Og selv om kreativiteten har beveget seg i bølgedaler, så viser artisten som nå går i sitt 65. år, stadig ganske høy form. 16 positiv NR

17 foto: UPI/BIGPICTURESPHOTO.COM/scanpix PROFILEN ELTON JOHN, ARTIST (65) positiv NR

18 BILDET Stor stemning og tjåka fullt i Spikersuppa da Ingrid Bjørnov ledet til allsang i Spikersuppa under Skeive dager. Alt fra Anita Skorgan via Kari Diesen og Dollie de Luxe til Julie Andrews slo godt an hos publikum denne sommerkvelden. Til akkompagnement hadde hun med seg trommeslageren Ole Petter Hansen på bøtte, en blå plastbøtte fra Biltema. [Foto: Arne Walderhaug]

19

20 Barna ingen vil ha Foreldreløse og hivpositive. De aller mest sårbare barna blir utstøtt og forsøkt usynliggjort. De mangler alt, ikke minst hudkontakt og kjærlighet. Ingen vil vite av dem. Av Olav André Manum De skal dø og i buddhistisk tradisjon er det livet de får som fødte med hiv bare ett av mange liv. Det er derfor ikke så farlig om man dør ung eller gammel. Store kulturforskjeller og ulikheter i livsanskuelse gjør hjelpearbeidet utfordrende. Det er Bente Wikman som forteller. Hun har brukt 20 år av sitt liv på å hjelpe foreldreløse barn i Thailand og har spesielt tatt seg av hivpositive småbarn på et statlig barnehjem i Bangkok. Nå har hun skrevet bok om opplevelsene sine Barnen som ingen vill ha og om barna hun har kjempet sammen med. Hun skriver på svensk, for til tross for at hun er oppvokst i Bergen, har hun bodd mesteparten av sitt voksne liv i Sverige. Jeg skrev boka for å hedre ungene mine og for å fortelle andre om hvor lite det skal til for å gi viktig, livsbejaende hjelp, sier Wikman til Positiv og legger til: Og jeg skrev den for å inspirere andre til kanskje å gjøre en innsats, stor eller liten. Selv små bidrag kan skape utrolig mye glede, også for den som gir. Hun begynte så smått da hun dro til Thailand første gangen i Som nyskilt skulle hun og sønnen vokse seg sammen i spennende nye omgivelser. De forelsket seg begge i landet og har vært tilbake en rekke ganger. Det begynte med at vi ble venner med gatebarn som vi hjalp litt med mat og leketøy, bare for å gi dem noen gode opplevelser i en forferdelig vanskelig hverdag, forteller Wikman. Men gatebarnas liv er risikofylt og omskiftelig og de fant ikke alltid igjen de barna de hadde blitt venner med på forrige reise. Det var da noen tipset mor og sønn om barnehjemmet hvor barn trengte hjelp og oppmuntring. Barnehjemmet foto: privat foto: privat huset rundt 420 barn totalt. Omtrent 50 av dem var hivpositive. Disse barna var blitt overlatt til barnehjemmet enten fordi foreldrene selv var døde eller fordi familiene ikke ville eller ikke maktet å ta seg av dem. Halvparten lå i babysenger, de var små helt fra fødselen av og ble aldri sterke nok til å gå eller løpe rundt slik barn skal gjøre. De andre sov alle rett på gulvet, ble aldri stimulert på noe vis og fikk utrolig lite stell så vidt Wikman klarte å oppfatte. De andre hivnegative barna ble prioritert. De hivpositive barna hadde ingen leker og 2 1) Opplevelser er viktig i enhver barndom, barnehjemsbarna på tur med Bente Wikman. 2) Mange barn og fattigslige omgivelser, det er vanskelig for ikke å si umulig å gi barna den oppmerksomheten de trenger. 3) Hiv kan ikke holde livsgleden tilbake. Det er ikke ofte ungene får bade i basseng. 4) Bente Wikman har et brennende engasjement for hivpositive barn. sovesalen de hadde til disposisjon var fattigslig. Gulvet var rent, men veggene var skitne. Sengene var også rene og barna ble alltid vasket og hadde alltid rene klær. Betjeningen på hjemmet nærmet seg aldri disse barna uten munnbind og plastikkhansker. Noe slikt kom ikke på tale for Wikman når hun kom på besøk. Hun fryktet ikke smitte. Hun visste hva som skulle til, og så drastiske tiltak var det ikke behov for. Det triste var at barna ikke en gang først og fremst hadde behov for leker. Det de kjempet aller mest om var min oppmerksomhet. De ville bli sett, både i konkret betydning og som menneske, som enkeltindivid positiv NR

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-.

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-. POSITIV Nr. 3-2012 Kr. 39,-. Elton John: Jeg skulle vært død Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker RETURUKE 47 1 INTERPRESS NORGE foto: scanpix/sara De Boer/Retna

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Bionor Pharmas studie av HIV-vaksine med nasal administrasjon - alle pasienter er fullt innrullert. Sammendrag

Bionor Pharmas studie av HIV-vaksine med nasal administrasjon - alle pasienter er fullt innrullert. Sammendrag MeldingsID: 296272 Innsendt dato: 04.01.2012 10:00 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: SOLON Solon Eiendom ASA XOSL

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha) BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvor

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL 1 BOKMÅL Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan dere

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og så er Gud glad og snill. Inger

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Jeg tror at Gud er snill. Gud er villig til å ofre seg for hvem som helst. Jeg tror at hun (eller han) er en som er glad i alle mennesker, uansett hvordan

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene Max Håndvaskeskole Håndhygiene 2 Nå har jeg lært meg masse om å vaske hendene, så jeg tenkte jeg skulle dele det med deg. Jeg håper du kommer til å synes det er like gøy som jeg gjorde! Hei, jeg heter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith Hilde Lindset Avskjeder med Judith VICTORIAS AVSKJED Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville vært å kjenne henne før hun ble som hun ble. Før verden ble for skremmende. Pappa sier at hun elsket livet.

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer