STRATEGI FOR LOKALMAT OG RESSURSGRUPPE MAT MATOPPLEVELSER I NORDLAND. Utkast 6 Ressursgruppe Mat

Transkript

1 RESSURSGRUPPE MAT STRATEGI FOR LOKALMAT OG MATOPPLEVELSER I NORDLAND Utkast 6 Ressursgruppe Mat

2 INNHOLD Innledning og bakgrunn... 2 Visjon og mål... 4 Målgrupper for strategien... 4 Nordlands fortrinn... 4 Hovedmål... 5 Delmål... 6 Bedre tilgjengeligheten av lokalmat og matopplevelser fra Nordland... 6 Øke forbruket av lokalmat og matopplevelser fra Nordland... 6 Prosessen... 6 Oppdraget / mandat... 7 Overordnede utviklingstrekk/trender... 7 Status Nordland... 8 Mat- og opplevelsesnæringen i Nordland... 9 Kompetanse Avgrensninger og begrepsavklaringer Hva er lokalmat Hva er matopplevelser Offentlig mat Kritiske suksessfaktorer Ytre forhold Samspill mellom strategi, prosjekter og aktører Helhetlig gjennomføring og oppfølging Oppfølging/gjennomføring

3 INNLEDNING OG BAKGRUNN Mat er noe som opptar alle samtidig er lokalmat og matopplevelser et område hvor vi i Nordland har de beste forutsetninger for å ta en internasjonal posisjon. Dette kan vi få til ved og ytterligere styrke koblingene mellom mat, opplevelse og reiseliv. Nordland leverer mange gode matprodukter basert på fylkets råvarer og tradisjoner. Mange produsenter er knyttet opp mot landbruk og mange utnytter og videreforedler råvarer som er produsert på egen gård. Noen av disse har også gode opplevelsesprodukter med basis i gårdens historie og mat produsert på gården. Samtidig er Nordland en av de største fiskeri- og havbruksfylkene i landet, men over 90 prosent av det som produseres eksporteres ut av landet. Det er imidlertid en økende tendens til at de tradisjonelle råvarer, som for eksempel tørrfisk og lutefisk, serveres på flere restauranter her i landet. Samtidig er interessen økende hos befolkningen i forhold til å utvikle og å ta i bruk disse råvarene. Mat er mer eller mindre altomfattende og noe som alle har et forhold til. Mat har med tradisjoner, helse, religion, kultur, historie, personlige preferanser og status å gjøre, bare for å nevne noe. Mat sier noe om hvem vi er og hvordan vi ønsker å være, både som enkeltindivid og som grupper, kulturer og nasjoner. Mat er en viktig del av vår felles identitet og historie. Lokalmat og mattradisjoner forteller oss noe om hvilke ressurser vi har hatt tilgjengelig og hvordan vi har nyttiggjort oss disse i matproduksjon. Det er viktig å ta vare på og formidle mattradisjoner og matkultur fra Nordland, men også tørre å være innovative og presentere nye opplevelser basert på disse. Ved å kombinere gode råvarer med lokale tradisjoner kan vi skape gode matopplevelser for både lokal- befolkning så vel som til våre tilreisende gjester. Strategien vil derfor bygge videre på hva og hvem nordlendinger er og hvilke tradisjoner og historier knyttet til mat vi har med oss. Nordland fylkeskommune bidrar gjennom de prioriteringer og valg som fattes av politikerne både direkte og indirekte til utviklingen innen blant annet lokalmat og opplevelsesnæringen. Dette skjer gjennom at fylkeskommunen foretar prioriteringer om hvilke prosjekter og initiativ som skal støttes gjennom partnerskap Nordland (Fylkesmannen i Nordland og Innovasjon Norge, Nordland). Bedriftene er sjelden selv i direkte kontakt med fylkeskommunen, men i større grad gjennom støtte og kontakt hos Innovasjon Norge og til dels gjennom tiltak og prosjekter i regi av Fylkesmannen. Det er ønskelig å ytterligere bedre samordningen mellom de offentlige aktørene. En del av dette er gjort gjennom etableringen av Ressursgruppe mat (Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Nordland) i

4 Fra 2008 til 2010 hadde man en strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland. I tilknytting til dette ble prosjektet Nordland en kulinarisk opplevelse gjennomført. Både strategien og prosjektet er nå avsluttet og man har gjennomført en rekke aktiviteter som har gitt nyttig kunnskap og områder å jobbe videre med. Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Innovasjon Norge ønsker å videreføre dette arbeidet i partnerskapet. I desember 2011 fikk Nordland fylkeskommune, som hovedpartner, godkjent et Interreg IVC prosjekt om lokal mat, LOCFOOD. Prosjektet har en prosjektperiode på tre år ( ), hvor hovedmålet er å påvirke regional politikk og strategier knyttet til lokal matproduksjon og opplevelser for å fremme entreprenørskap, bedriftsutvikling, konkurransekraft og økonomisk vekst. Prosjektet har 13 partnere fra 9 ulike land i Europa. Prosjektet skal bidra til erfaringsutveksling og kunnskapsinnhenting knyttet til småskala matproduksjon. Prosjektet har vært en viktig leverandør inn i arbeidet med denne strategien for lokalmat og matopplevelser i Nordland. Matstrategien vil også støtte opp om fylkets innovasjonsstrategi "Et nyskapende Nordland" som ble vedtatt av fylkestinget i oktober. I innovasjonsstrategien er det satt fokus på opplevelsesbasert reiseliv som en av tre næringer. For at Nordland skal lykkes med sin målsetting om en økt verdiskaping innen opplevelsesbasert reiseliv er det viktig å støtte opp rundt lokalmat som en sentral ressurs i opplevelsesproduksjon. Det er flere gode samarbeid innen lokalmat og matopplevelser på nordnorsk nivå, både på Grüne Woche og sist under Matstreif i Oslo. Vi ønsker fortsatt å delta i nordnorske satsinger hvor dette er naturlig og hvor dette samsvarer med prioriteringene som blant annet er satt i denne strategien. 3

5 VISJON OG MÅL For å kunne utforme en god og hensiktsmessig strategi for lokalmat og matopplevelser er det nødvendig å foreta noen valg og prioriteringer. Dels for å kunne gjennomføre strategien på en god måte men også for at strategien skal henge sammen med andre prioriteringer som gjøres internasjonalt, nasjonalt og ikke minst regionalt. Som tidligere nevnt er mat noe alle har et forhold til og som omfatter store deler av vår tilstedeværelse. Vi skal i det følgende avsnittet forsøke å avgrense og fokusere rammen for strategien. MÅLGRUPPER FOR STRATEGIEN Aktører innen opplevelsesbasert lokalmat produksjon og salg, herunder primærprodusenter innen marin- og landbruksektoren, reindriftsutøvere, og foredlingsbedrifter som baserer sin produksjon på lokale råvarer og tradisjoner fra Nordland, samt aktører innen reiselivs-, opplevelses- og serveringsbransjen, detaljhandelen (matbutikk/fiskedisk/gardsmatutsalg/markeder m.m.). Offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og veiledningstjeneste. NORDLANDS FORTRINN En god strategi bør ta utgangspunkt i det man anser for å være ens styrke og fortrinn. Nordland har flere sterke sider knyttet til produksjon av lokalmat. Vi har gode naturgitte betingelser for produksjon av mat. Ren og urørt natur, land så vel som hav og mange soltimer (lystimer) i sommersesong. I tillegg har vi gode tradisjoner for å foredle og bruke våre matressurser. Vi er også stolt av våre ressurser og tradisjoner. Men alt dette er vi ikke alene eller unike på. Nordland har i de senere årene bygget opp en meget god kompetanse innen opplevelsesøkonomi, både på bedriftsnivå og ikke minst i forskningsmiljøet rundt Novadis (ett samarbeid mellom Universitetet i Nordland, Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning). En av aktivitetene som har bidratt til denne posisjonen er Arenaprosjektet innovative opplevelser, som med nesten 30 bedrifter involvert har bidratt til å løfte frem nye og bedre opplevelser. I reiselivsstrategien for Nordland er opplevelse et sentralt element, blant annet gjennom en visjon som sier at Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse. Mat er et viktig element i utviklingen av gode opplevelser. Matopplevelser er ikke noe som bare er forbeholdt våre besøkende gjester fra inn og utland. Matopplevelser kan like gjerne finne sted i våre egne hjem, i butikken under ukens handel eller på besøk hos produsenten av lokalmaten. Vi tror det ligger et stort potensial i å tenke opplevelse både opp mot det tradisjonelle reiselivsmarkedet, men også i det å skape matopplevelser for forbrukerne gjennom distribusjon i butikk noe 4

6 som dagligvaregrossistene allerede har begynt å ta tak i. Gjennom å skape opplevelser kan man tilføre produktet økt verdi både for produsent og forbruker. Derigjennom bedres lønnsomheten for bedriftene og man bygger opp mer bærekraftige foretak og lokalsamfunn. Strategien har valgt å fokusere på opplevelser i og rundt mat. Produksjonssiden knyttet til primærproduksjon og fiskeri blir i det vesentlige ivaretatt av andre strategier og andre offentlige aktører både på nasjonalt og regionalt nivå. Herunder ligger det å sørge for nyetableringer / tilvekst av nye aktører og produkter, styrke eksisterende virksomheter, samt sikre mangfoldet i matvaretilbudet. Opplevelsesbegrepet vil derfor være det sentrale elementet i denne strategien. Visjonen for strategien ; Nordland matopplevelser i verdensklasse langs verdens vakreste kyst - Med de beste råvarene fra sjø, land, vann og fjell HOVEDMÅL Det er valgt to hovedmålsettinger; Bedre tilgjengeligheten av lokalmat og matopplevelser fra Nordland. Øke forbruket av lokalmat og matopplevelser fra Nordland. Med økt tilgjengelighet av lokalmat og matopplevelser vises det her til flere aspekter og utfordringer knyttet tilgjengelighet. Som beskrevet i avsnittet om opplevelser, er det mange elementer som må være på plass for å skape gode opplevelser. Så også matopplevelser. Det blir ingen matopplevelser uten gode råvarer, enten det er kjøtt, fisk, frukt, bær eller grønnsaker. Gode råvarer er en forutsetning for gode opplevelser, men det er ikke tilstrekkelig. Interessante historier knyttet råvarene vil ytterligere forsterke produktenes opplevelsespotensial. Generelle markedstrender peker mot at vi som forbrukere jakter på produkter som har verdier utover grunnproduktet eller opplevelsen (Added value). Dette er ofte verdier av immateriell karakter. Overordnet for de valgte hovedmålene ligger et klart ønske om å bygge opp under den nordlandske identiteten gjennom lokalmat og matopplevelser. 5

7 DELMÅL PROSESSEN Arbeidet med utarbeidelsen av en ny strategi for lokalmat og matopplevelser gjennomføres gjennom ressursgruppe mat. Sekretariat funksjonen ivaretas av Nordland fylkeskommune. Fylkesrådet er styringsgruppe for arbeidet. I juni 2012 ble det arrangert et miniseminar med aktører fra Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Nordlandsforskning og næringslivet. Målet med dette miniseminaret var å gjøre opp status samt å gjøre noen valg i forhold til veien videre. Høsten 2013 ble det gjennomført et møte med aktører fra ulike deler av næringen som produsenter, grossister, dagligvarehandelen, restaurant og reiseliv, ulike bedrifts og næringsnettverk og kokker / kokkelaug. Målet var å fremskaffe mer kunnskap om aktørene og avdekke deres ønsker og behov i forhold til en matstrategi for Nordland og eventuelt hvilke satsinger som er viktige å ivareta frem til en slik strategi er på plass. Denne gruppen fungerer som referansegruppe for arbeidet. Som en del av Locfood prosjektet er det gjennomført en survey blant noen lokalmat og opplevelses aktører i Nordland. Denne surveyen har sammen med identifisering av best practice i Nordland og de øvrige deltakerregionene vært et viktig bidrag til strategien. I tillegg er det som del av arbeidsprosessen gjennomført samtaler og møter med flere viktige ressursmiljøer innen næringsliv og FoU. 6

8 OPPDRAGET / MANDAT Det er et ønske om å videreutvikle satsingen på småskala mat - Nordland en kulinarisk opplevelse. Dette skal gjøres i et bredt perspektiv med fokus på landbruk, sjømat og opplevelsesproduksjon hvor lokale råvarer og matopplevelser er en viktig verdidriver. Få fram en god og troverdig satsing knyttet til mat og matopplevelser basert på Nordlands ressurser. Satsingen skal peke ut noen sentrale innsatsområder. Innsatsområdene skal følges opp av Ressursgruppe Mat med Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune i spissen. Det betyr at satsingen må være knyttet opp mot arbeidsoppgaver/roller og virkemidler som sikrer gjennomføringen og bidrar til gode resultater. Satsingen må være godt forankret hos næringen og i virkemiddelapparatet. Verdiskapingen ligger hos servicenæringen, reiseliv/opplevelsesnæringen, småskala matprodusenter, næringsmiddelindustrien og dagligvarehandel. Målet er å kunne utforme en strategi som kan bidra til å øke verdiskapningen og lønnsomheten innen småskala mat og matopplevelsesproduksjon. Herunder ligger også sikre og øke innhøsting / produksjon med basis i råvarer fra Nordland, og bidra til økt kvalitet, mangfold og utvalg av matprodukter. Videre er målet at strategien skal se nærmere på foredling, omsetning og forbruk av lokalproduserte matprodukter og hvordan denne kan bedres. OVERORDNEDE UTVIKLINGSTREKK/TRENDER Innen mat og opplevelser er det en rekke trender som gjør seg gjeldende. Flere av disse trendene knytter seg til elementer som er relevante i forhold til en strategi for lokalmat og matopplevelser. Den generelle interessen for mat er økende og har vært det i de senere år. Dette skyldes forhold som: Økt velstand, økt krav til kvalitet og unike matprodukter og opplevelser Større medieeksponering, de fleste tv-kanaler har ett eller flere matprogrammer, i tillegg til omtale i aviser, radio og ukeblader. Økt fokus på matsikkerhet. Helse og ernæring er også en trend som gjør seg gjeldende i forhold til mat. Det er i dag langt større bevissthet rundt matens ingredienser og hvilke helsemessige virkninger disse har. Herunder ligger det et visst fokus på at man ønsker rene produkter, altså så lite tilsetninger som mulig. Opprinnelse, tradisjoner og tilhørighet er andre forhold som er med å påvirke etterspørselen etter mat. Nordmenn er blitt mer opptatt av norsk mat, til tross for større utvalg av utenlandsk mat. (jfr. SIFO "Tillit til mat"). Med økt velstand følger økt forbruk. Innen reiseliv og turisme er det jakten etter nye destinasjoner og etter hvert opplevelser som er den store trenden. Det skal ikke bare sees, 7

9 smakes og betraktes, det skal også oppleves. Det innebærer at flere elementer kobles sammen for å skape noe større en summen av enkeltelementene. Mat, historie, musikk, lys, natur med mer kobles sammen og blir regissert for å skape unike produkter. En konsekvens av dette er at vi ikke lengre tar med oss suvenirer men opplevelser hjem. På tilbudssiden ser vi også at det er et økt fokus på lokalmat, «rene» og ekte produkter. Hurtigruten, som en av de store reiselivsaktørene, har igangsatt en egen lokalmat program ombord på sine båter. Her skal maten gjenspeile det landskapet man seiler igjennom. Også de store dagligvaregrossistene har økt fokus på lokalmat. I fremste rekke her er Norgesgruppen, Norges største dagligvaregrossist med blant annet kjeder som Meny, Spar, Kiwi og Joker i sin portefølje. Der har man i kjedene Meny og Ultra mer enn 400 lokalmatprodusenter inne i sitt sortiment. Interessen for norsk lokalmat er økende blant forbrukere. Andelen som sier de legger vekt på dette har økt siden 2009, fra 36% til 44%. Det er nå nesten like mange som er opptatt av opprinnelse som av pris (Ipsos MMI Norske Spisefakta 2014). STATUS NORDLAND Innenfor lokalmat-sektoren har vi en rekke aktører i Nordland. Det er hele spekteret fra primærproduksjon og fangst til restauranter og opplevelsesproduksjon. Det er dessverre ikke noen god statistikk eller oversikt som kan si noe om hvor mange aktører som totalt finnes innen lokalmat sektoren i Nordland. Vi antar at det er en plass mellom 350 og 500 aktører totalt sett. Utfordringen er å definere hvilke aktører som faller innenfor lokalmat definisjonen. Dette gjelder spesielt innenfor servering og opplevelse. Samtidig er det mange aktører som er svært små og dermed ikke registret noe sted. En del av arbeidet med underlaget til strategien har vært å forsøke å få en bedre oversikt over aktørene og hvor mange disse er. Landbruket er en svært viktig næring i Nordland, dog med store variasjoner i betydning i den enkelte kommune. Det drives jordbruksproduksjon i 42 av de 44 kommunene i Nordland. I følge tall fra SSB var det i august landbruksforetak i Nordland som hadde søkt om produksjonstilskudd. Det finnes en rekke gode produsenter innen lokal mat som har utgangspunkt i landbruksdrift, og det er god tilvekst av nye aktører som ønsker å komme inn på dette markedet. Fiskeriene i Nordland er best beskrevet som råvareprodusenter mer enn matprodusenter. Dette er nok et resultat av høy eksport grad og etterspørsel etter uforedlede fiskeprodukter. Norge er i dag et av våre største markeder for norsk sjømat. I 2011 kjøpte det norske markedet norsk sjømat for 5,25 milliarder kroner. Trenden har dreid mot et høyere 8

10 konsum av rene fiskeprodukter som er ferdigpakket, fremfor salg i løs vekt. Samtidig kjøpes det mindre hel fisk og mindre farseprodukter. (Norges Sjømatråd) Verdien av eksport av fisk fra Nordland utgjorde i 2013 nærmere 8,5 mrd kroner. Til tross for at fiskeri og havbruksnæringen tradisjonelt har vært fokusert på eksport ser vi en viss tilvekst av aktører som produserer matprodukter basert på marine råvarer. 9

11 MAT- OG OPPLEVELSESNÆRINGEN I NORDLAND Som begrep er opplevelsesnæringen i Nordland relativt ny. Gjennom prosjektet «Innovative opplevelser» samt forskningsprosjektet «Opplevelser i Nord» er kunnskapen og bevisstheten økt hos en rekke sentrale aktører i næringen. Da opplevelsesnæringen ikke er en næring i tradisjonell forstand, er det vanskelig å tallfeste omfanget av denne. Den er imidlertid betydelig, og i sterk vekst. KOMPETANSE En av de store utfordringene for en næring som er i sterk utvikling, er å sikre nødvendig kompetanseutvikling hos aktørene. I utgangspunktet er dette en sammensatt næring med ulike kompetansebehov. Næringen kan deles inn i to hovedkategorier 1) matprodusenter og 2) matopplevelsesprodusenter. Samtidig befinner mange av aktørene seg innenfor begge kategoriene. Innenfor matprodusentkategorien har man gjennom kompetansenettverket for lokalmat, som er en del av Innovasjon Norges program for Lokalmat og Grønt reiseliv, etablert et kompetansenav for Nord-Norge. Her gis det kompetansehevende kurs og opplæring av ulik karakter. Hovedfokus har frem til 2012 vært på opplæring knyttet til produksjonsteknikk, metode og hygiene. Fra og med 2012 er økonomi og markedskompetanse med som en del av tilbudet gjennom kompetansenettverket. Årlig tilbys det cirka 20 ulike kurs. Innenfor matopplevelsedelen av næringen har spesielt arenaprogrammet «Innovative opplevelser» og forskningsprogrammet «Opplevelser i Nord» bidratt til økt kunnskap om opplevelsesproduksjon hvor mat er en viktig ingrediens. Gjennom «Opplevelser i Nord» har man også fått tilegnet seg ny viten og forståelse om opplevelser. 10

12 AVGRENSNINGER OG BEGREPSAVKLARINGER HVA ER LOKALMAT Lokalmat er et begrep som ikke har noen klar definisjon. Vi tar derfor utgangspunkt i noen elementer som er benyttet i andre sammenhenger hvor lokalmat er forsøkt beskrevet. Lokalmat blir i større eller mindre grad knyttet til flere av følgende elementer; Nærhet mellom produsenter og forbrukere Råvarer stammer fra et begrenset geografisk område/nærhet (kortreist mat) En særegen smak og kvalitet (egenskaper ved jordsmonn/flora/fauna o.l.) Tydelig stedsforankring - fokus på særegenhet relatert til distrikt Særegen produksjonskunnskap og prosess (håndverksmessig produksjon og tilberedning) Småskala produksjon - små volum Dersom vi skal oppsummere alle disse elementene, er geografi sentralt. Lokalmat er noe som har opphav fra et nærmere angitt geografisk område - innenfor en viss radius eller innen en region eller spesifikt område. Med opphav ligger det at matproduktet bygger på råvarer fra dette geografiske området og at produksjonen finner sted innenfor denne geografiske avgrensningen. Videre skal helst produktet bære preg av særegen vekst / produksjons vilkår, jordsmonn, temperatur, lysforhold, etc. Til slutt er det viktig at produktet er produsert basert på lokale tradisjoner og/ eller oppskrifter. I forhold til denne strategien er det viktig å benytte en definisjon av lokalmat som gir grunnlag for å nå overordnet visjon og målsetninger. Derfor legger vi vekt på at høsting og foredling i hovedsak bør finner sted i Nordland. Med dette mener vi at hovedingrediensene bør ha sitt opphav fra Nordland og / eller hoved produksjonen skjer i Nordland og/eller bygger på lokale tradisjoner. Vi har derfor valgt å definere vi lokal mat for å være produkter som innfrir minst to av følgende tre kriterier; Mat og drikke foredlet og produsert i Nordland. Mat og drikke som i hovedsak er produsert basert på råvarer som er dyrket eller produsert i Nordland. Mat og drikke produkter som baserer seg på tradisjoner fra Nordland 11

13 HVA ER MATOPPLEVELSER Det snakkes stadig om at man må kunne gi gjestene gode matopplevelser, men hva ligger i begrepet matopplevelse? De senere årene har det vært gjennomført mye forskning innenfor opplevelse og opplevelsesøkonomi. Opplevelsesindustri er blitt et eget begrep og man snakker om en dreining fra produkt og kundeorientering til opplevelsesfokus. I dette ligger det at «produktet» skal gi noe mer enn bare tilfredstillelse av et behov eller løsning på et problem. I følge Pine og Gilmore (1999) kan en opplevelse defineres som noe minneverdig som engasjerer oss på en personlig måte. En opplevelse er satt sammen av forskjellige elementer som påvirker vår opplevelse av kvaliteten. Noen av disse elementene er mulige å måle og til en viss grad standardisere. Mye av det som inngår i en opplevelse er individuelt og avhenger av forhold knyttet til kunden. Disse er vanskelig å standardiser og kontrollere. Opplevelsesproduksjon må derfor i større grad tilpasses den enkelte kunde for oppnå ønsket tilfredshet. Dette krever igjen samspill mellom ulike elementer som blant annet omfatter individenes humør, kunnskap, tidligere erfaringer, holdninger etc. En ting er det å ha en viss kontroll over egne ansatte, de velger man tross alt selv, noe annet er det «kontrollere» kundene. På den annen side «velger» man sine kunder gjennom den informasjon og kommunikasjon man selv som bedrift formidler ut i markedet. Det er derfor viktig å huske at en opplevelse ikke bare skapes der og da, men er et resultat både av det arbeidet som gjøres i forkant og etterkant av selve produksjon. Elementer som er avgjørende for å skape gode matopplevelser og som er relevante i forhold til en strategi for Nordland; Markedskommunikasjon. o Hvilke forventninger skaper vi i forkant av selve opplevelsen. Klarer vi å innfri, eller lover vi mer enn vi kan levere. Kompetanse. o Produkt kompetanse, herunder tilberedning. o Opplevelsesproduksjon, design av opplevelser. o Service og servicekvalitet o Markedsføringskompetanse God kvalitet på råvarene. Råvarer og tradisjoner med lokal tilhørighet og formidling av dette som en del av opplevelsen 12

14 Generelt er det et potensial for å øke verdiskapingen ved å styrke fokuset på opplevelsene rundt lokalmat og vilje og evne til å formidle den lokale matens styrker, herunder historie, tradisjoner, næringsinnhold med mer. OFFENTLIG MAT Med offentlig mat viser vi til mat som blir presentert, solgt eller tilbys i regi av offentlige aktører. Det dreier seg her om alt fra mat på sykehus, skole, eldrehjem, omsorgsboliger til mat servert i offentlige møter og konferanser. Det offentlige er en stor forbruker av mat og matprodukter og har derigjennom en stor innvirkning på hva som blir profilert ovenfor «forbrukeren». Det finnes ingen statistikk over hvor stor andel av matomsetningen som offentlige institusjoner og aktører står for, men at denne er betydelig er det ikke tvil om. Den posisjonen som offentlige aktørene har i forhold til promotering og innkjøp av lokal mat fra Nordland er unik og kan i langt større grad utnyttes. I dag er situasjonen at fylkeskommunen har ansvaret for å drifte eller sørge for drift av kantiner og servering på de videregående skolene, ferjer langs fylkesveiene, på hurtigbåter og lokalbåtruter og på kantiner på offentlige arbeidsplasser. I tillegg arrangeres det en rekke møter, seminarer, konferanser og andre aktiviteter i regi av eller støttet av fylkeskommunen hvor mat og drikke inngår som en del av den totale «pakken». Det offentlige har en unik posisjon til å være med å påvirke forbruket av mat, herunder hvilken type av mat. Ved å ta beviste valg kan man dermed styrke forbruket av både sunnere og mer lokalmat. Virkningen av en slik prioritering vil kunne gi effekt på mange områder; miljø, helse, lokal stolthet osv. 13

15 KRITISKE SUKSESSFAKTORER YTRE FORHOLD For å skape god lokalmat og gode matopplevelser er det en forutsetning at det eksisterer produsenter og fiskere for å kunne tilby de nødvendige råvarene til produksjon av lokalmat og matopplevelser. Her er det mange aktører som er med å bidra til rammebetingelsene for mat og matopplevelsesproduksjonen. SAMSPILL MELLOM STRATEGI, PROSJEKTER OG AKTØRER Lokalmat og matopplevelses «næringen» er svært sammensatt og det er en rekke aktører og prosjekter som må samordne seg for at man skal kunne lykkes. Det er viktig med god forankring og koordinering mellom de sentrale aktørene slik at man legger felles innsats og forståelse bak de prioriteringer som fremkommer i strategien. Samtidig må strategien være retningsgivende for de prioriteringer som blir foretatt i de kommende år. HELHETLIG GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING For at strategien skal lykkes må det være aktører som tar tak i strategien og følger opp at de prioriteringer som er fattet blir fulgt opp. OPPFØLGING/GJENNOMFØRING Strategien skal være retningsgivende for de prioriteringer og vurderinger som skal gjøres av de offentlige aktørene i fylket. Fokuset er her å få til en bedre samordning av ressursene og på den måten få bedre effekt av tilgjengelige midler i forhold til de prioriterte aktivitetene. Den viktigste oppgaven blir dermed å signalisere utad hvilke prioriteringer som er fattet og følge dette opp mot aktørene i lokalmat næringen. Ressursgruppe mat er en slik arena hvor strategien skal følges opp. Strategien må formidles til alle relevante aktører, spesielt gjelder dette innenfor de definerte målgruppene for strategien. Primærprodusenter innen marin- og landbruksektoren og foredlingsbedrifter som baserer sin produksjon på lokale råvarer og tradisjoner fra Nordland. Aktører innen reiselivs-, opplevelses- og serveringsbransjen, detaljhandelen (matbutikk/fiskedisk/gardsmatutsalg/markeder m.m.) og forbruker. Offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og veiledningstjeneste. 14

16 Ansvaret for oppfølging av strategien tillegges ressursgruppen for mat 15