varehandelsrapporten *** 2009 *** de beste overlever

Transkript

1 varehandelsrapporten *** 2009 *** de beste overlever Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til outline før du lagrer den nye logoen.

2 FORORD I gode tider er det enkelt å være god. Det er bare å slenge seg med og vente på kjøpevillige kunder. For de kommer. Nesten helt av seg selv. Når pilene plutselig peker nedover, starter kampen om de som fremdeles er villige til å handle. Og hva gjør du da? Du må vite hvem de er. Du må vite hva de har å handle for. Du må vite hvorfor de handler. Og hva de vil handle. Og hvor de ønsker å handle. Og så må du gå aktivt ut og hente dem inn. Det er kun de beste som overlever. Stikkordet er kunnskap. De beste vet ting. De vet hva som er viktig. Hva som skal til. Kunnskap i konsentrert form, om varehandelen der du bor. Det er det du får i denne rapporten. Når du har lest den, er resten opp til deg. Da vet du hva du skal gjøre. Hvordan og hvorfor. Sett i gang. Nå. BEDRIFTSUNDERSØKELSE I forbindelse med varehanselsrapporten har Asplan Viak gjennomført en spørreundersøkelse blant bedrifter innenfor varehandel og personlig service. Undersøkelsen er distribuert gjennom handelstandsforeninger og senterforeninger til bysentra og kjøpesentra i de fire fylkene. Undersøkelsen ble besvart i april 2009 av 213 bedrifter. Vi takker for sterkt engasjement og innspill fra ressursgruppe varehandel, regionale næringsforeninger og kjøpesentre. En ekstra takk til de som han kommet med egne case til rapporten. OM STATISTIKKGRUNNLAGET SpareBank 1 SR-Bank ønsker å legge ut tallgrunnlaget for Varehandelsanalysen, slik at alle som vil det kan bore seg dypere ned i tallene for egen del. Før man gjør dette, er det likevel enkelte ting man må vite om tallene. I tillegg til tall for total omsetning har vi også tall for de mest sentrale varegruppene (se egen faktaboks). Disse varegruppene utgjør normalt mellom 80 og 90 prosent av den samlede detaljvareomsetningen. Når det blir færre enn tre butikker innenfor samme varegruppe innenfor en kommune eller et sted, vil ikke tallene være tilgjengelige. Dette skyldes regelverket til SSB, og er begrunnet med at resultat fra enkeltbedrifter ikke skal kunne spores i offentlig statistikk. Tallet for samlet detaljvareomsetning i en kommune eller et handelsområde vil som regel omfatte mer enn tre virksomheter, og gir derfor et dekkende tall for området. For å gjøre statistikken mer interessant for aktørene innenfor detaljvarehandelen, har vi valgt å dele inn enkelte kommuner i handelsområder. Det nærmeste vi kommer en riktig geografisk avgrensing av disse områdene, er gjennom bruk av postnummerområder. Vær oppmerksom på at denne inndelingen noen ganger gjør områdene større enn den lokale geografiske definisjonen av de enkelte områder. KILDER: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Institutt for fremtidsforskning. INNHOLD Detaljvarehandelen vokser fortsatt 4 Markedsgrunnlag og forbrukeradferd 6 Fremtidens detaljhandel 8 Regionale analyser 12 Bergensregionen 12 Hordaland for øvrig 15 Haugalandet 18 Stavangerregionen 21 Jæren, Ryfylke og Dalane 24 Vest Agder 27 Aust Agder 30 Tips til selvhjelp 33 Varehandelsrapporten 2009 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra SpareBank 1 SR-Bank. SpareBank 1 SR-Bank sin intensjon er å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen. SpareBank 1 SR-Bank Kundesenter bedrift Telefon 0 sr-kundesenter@sr-bank.no side 2 Kamilla Lilleland Mai i Modern Design AS, Søregata i Stavanger. Bedriften ble etablert i side 3

3 detaljvarehandelen ** vokser fortsatt ** Finanskrise og økonomiske nedgangstider har fått konsekvenser også for detaljhandelsnæringen. Siste termin viste nullvekst sammenlignet med samme periode. Året sett under ett har næringen likevel hatt en omsetningsvekst på fire prosent. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre økonomiske utviklingen, men en undersøkelse gjennomført blant detaljhandelsbedrifter i Rogaland, Hordaland og Agder viser at rundt 40 prosent hadde vekst i omsetningen også for 1.kvartal Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI mener at nedgangstidene vil føre til nødvendig omstilling i næringen. ENDRET FORBRUKSMØNSTER I løpet av høsten ble norsk og internasjonal økonomi utsatt for kraftige rystelser. Krise i finansmarkedene ble overført til realøkonomien etter hvert som krisen førte til fall i etterspørselen etter varer og tjenester. Innenfor bygg og anlegg, deler av industrien og transportnæringene oppleves dramatiske endringer i etterspørsel og omsetning, investeringer legges på is og arbeidsledigheten er stigende for første gang på fem år. Også varehandelen har blitt påvirket av de økonomiske nedgangstidene. Forbrukerne opplever situasjonen som svært usikker, og mange reagerer med å utsette kjøp av større kapitalvarer, møbler, elektro og hvitevarer. Luksusforbruket har også blitt rammet, og enkelte trendanalytikere mener at kombinasjonen av finanskrise og klimakrise vil føre til varige endringer i folks forbruksmønster. Likevel er det grunn til å tro at de økonomiske nedgangstidene vil ramme varehandelsnæringen i mindre grad enn andre næringer. Lønnsveksten har vært høy i flere år. Store lønnstillegg i sikrer mange et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå i 2009 enn i fjor. Samtidig har lavere rente gitt økt kjøpekraft for svært mange husholdninger. På den annen side tyder økende sparerater på at husholdningene har innstilt seg på et lavere forbruk enn det vi har sett de siste årene. AVTAGENDE VEKST I VAREHANDELEN De fire fylkene som omfattes av varehandelsrapporten hadde en detaljvareomsetning på 82,2 milliarder kroner i, en vekst på fire prosent fra. Året ble innledet med to gode måneder, med en omsetning som lå 10 prosent over omsetningstallene fra samme termin. De påfølgende terminene avtok veksten til et gjennomsnitt på fire prosent helt fram til 6. termin, da internasjonal finanskrise og stor uro i økonomien slo ut i tilnærmet nullvekst for omsetningen i detaljvarehandelen. Det er særlig innenfor kapitalvarer, byggvarer og møbler/hvitevarer man har sett den største nedgangen. Omsetningen av klær og sko har også hatt en svak negativ endring, mens det innen dagligvarehandelen har vært en økning også i siste termin av. VEKST INNEN SPORT OG FRITID Asplan Viak har gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant aktørene i detaljvarehandelen i Rogaland, Hordaland og Agder. Den gir indikasjoner på hvordan omsetningen har utviklet seg i 1.kvartal Rundt 40 prosent av bedriftene som har svart på undersøkelsen melder om vekst i omsetningen for 1.kvartal 2009, mens 30 prosent melder om nedgang. Effektene av økonomisk turbulens og nedgangkonjunktur er tilsynelatende minst for aktører innenfor sport og fritid og frisering/personlig velvære. Innenfor disse gruppene melder hele 60 prosent om vekst i omsetningen i 1.kvartal FINANSKRISE + MILJØKRISE GIR ENDRET FORBRUKSMØNSTER Institutt for fremtidsforskning i København mener at kombinasjonen av finanskrise og miljøkrise vil gi varige endringer i holdninger til forbruk og hvordan vi bruker pengene våre. Fokus vil være færre varer, men av høyere kvalitet og helst med miljøvennlig profil. Samtidig vil forbrukerne i større grad søke billigere produkter, uten å måtte kompromisse med kvaliteten. Dette betyr store muligheter for lavpriskjeder med kvalitetssterke produkter. Luksusforbruket forventes særlig å bli påvirket, og flere av dagens luksusmerker kan risikere å fremstå som suspekte på grunn av høye priser. Diskret og nedtonet luksus blir viktigere, og det å kjøpe tid til seg selv eller familien vil for mange fremstå som det ypperste signal på luksus. ROGALAND VOKSER MEST Rogaland skiller seg ut som fylket med best omsetningsutvikling. I dette fylket melder halvparten av bedriftene i undersøkelsen om omsetningsvekst i 2009, mens bare 30 prosent av bedriftene i Agderfylkene gjør det samme. I Hordaland meldte rundt 40 prosent av bedriftene om positiv utvikling i omsetningen. KJØPESENTRA I BY UTVIKLER SEG BEST Kjøpesentra i by har andelsmessig flest bedrifter med omsetningsvekst. I slike kjøpesenter melder nærmere 55 prosent om omsetningsvekst 1. kvartal. Blant bedriftene lokalisert i handelsparker og frittstående kjøpesentra er andelen med omsetningsvekst rundt 40 prosent, mens det blant bedrifter som opererer fra frittstående butikklokaler bare er 35 prosent som kan melde om omsetningsvekst. OFFSHORENÆRINGEN AVGJØR VIDERE UTVIKLING SSB s prognoser for befolkningens konsum baserer seg på at veksten i detaljhandelen vil nå et bunnpunkt i 2009, for så å ha en positiv utvikling fra Andre analytikere er mer skeptiske, og mener at en også må vente ut 2010 før utviklingen igjen blir positiv. For Agder, Rogaland og Hordaland vil det særlig være utviklingen innenfor olje- og gassnæringen som er avgjørende også for utviklingen innenfor detaljvarehandelen. Dersom vi får en vedvarende lav oljepris og et betydelig fall i investeringsnivået på norsk sokkel, vil dette gi seg utslag i negativ omsetningsutvikling i de fleste landbaserte næringene, detaljvarehandelen inkludert. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Bevertning og overnatting Frisør/skjønnhetspleie/ personlig velværetjenester Nedgang Interiør Uendret Klær og sko Økning Bedriftenes vurdering av 1.kvartal 2009, sammenlignet med samme kvartal. Kilde; bedriftsundersøkelse til varehandelsanalysen møbler, elektro, hvitevarer Sport/fritid Øvrige utvalgsvarer BEHOV FOR KAPASITETSTILPASNING Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI er betinget optimist på varehandelsnæringens vegne. Han peker på at detaljhandelen rammes vesentlig mindre enn andre næringer av finanskrisen og påfølgende nedgangstider. Lav rente har gitt økt disponibel inntekt for mange, og vi har lagt bak oss flere år med sterk lønnsvekst for de fleste yrkesgrupper. Han påpeker at krisen likevel har ført til adferdsendringer blant mange forbrukere, og at dette 0,8 0,7 på sikt vil påvirke en rekke aktører 0,6 i næringen. Kjøp av kapitalvarer utsettes, og luksusforbruket reduseres kraftig. 0,5 Bevertning og overnatting Frisør/skjønnhetspleie/ personlig velværetjenester Interiør Klær og sko Krise gir strategiske muligheter Nedgangstider gir også nye strategiske muligheter, påpeker Reve, som viser til at strategiske oppkjøp, offensive konkurransetrekk og interne omstillinger gjerne lykkes best i krisetider. -Aktørene Nedgangmed best Uendretlokalisering Økning og merkevare vil 4 alltid klare seg. Men også de aktørene med best kompetanse og sterkest ledelse vil kunne gå styrket ut av nedgangskonjunkturen, sier Reve TORGEIR REVE, HANDELSHØYSKOLEN BI 0,4 -Nedgangskonjunkturen vil føre til tilpasninger også innenfor varehandelen. Det er for høy 0,3 kapasitet innenfor deler av bransjen, og det 0,2 er nødvendig med kapasitetstilpasning og effektivisering. De svake og useriøse aktørene vil 0,1 forsvinne, og de sterke og seriøse vil vinne, 0,0 sier Reve. Han peker på at kostnadssiden innenfor varehandelen har vokst raskt de siste årene, og at personal- og logistikkkostnadene må ned på lavere nivå. Dette er viktig for å møte tider der konkurransen skjerpes og marginene blir mindre Stavanger sentrum 2003 Forus Aust-Agder 11 Rogaland Lura 2005 Sandnes sentrum 2006 Utvikling i omsetning Tall i millioner kroner. Kilde SSB 2009 møbler, elektro, hvitevarer Hillevåg/Mariero 10 Vest-Agder 12 Hordaland Madla Sport/fritid Hinna Øvrige utvalgsvarer Sola side 4 side

4 Aust-Agder 11 Rogaland Vest-Agder 12 Hordaland markedsgrunnlag og ** forbrukeradferd ** Markedsgrunnlaget for detaljvarehandelen påvirkes av mange faktorer. Vekst i befolkningen er en av disse, men også hvordan befolkningsveksten fordeler seg på ulike aldersgrupper og husholdningstyper. Befolkningsveksten forventes å bli på mellom 1,0 og 1,6 prosent per år i Rogaland, Hordaland og Agder i perioden fram mot Prognosene antyder at aldersgruppene over 45 år vil stå for rundt 60 prosent av befolkningsøkningen, noe som forventes å føre til en fortsatt vekst i husholdningstypene aleneboere og par uten hjemmeboende barn. De siste 20 årene har norske husholdninger hatt en inntektsvekst på 44 prosent. Mesteparten av denne veksten har kommet de siste 10 årene. Best inntektsutvikling finner man i de eldre befolkningsgruppene, noe som blant annet kan forklares ved at flere mottar tilleggspensjon og at antall minstepensjonister har gått ned. Det årlige gjennomsnittsforbruket har hatt en realvekst på 16 prosent fra 2000-, og ligger nå på et gjennomsnitt på kroner per husholdning. Den sterke inntekstveksten er først og fremst blitt brukt til utgifter knytte til bolig og transport. SSB s forbrukerundersøkelse gir oversikt over hvordan husholdningenes forbruk fordeler seg på ulike varegrupper. Utgifter til bolig, lys og brensel og transport (inkludert bilhold) utgjør de største gruppene, og står til sammen for 47 prosent av husholdningenes samlede forbruk. Mat og drikke har tidligere utgjort den tredje største utgiftsgruppen, men er nå forbigått av utgifter til kultur og fritid. HØYT FORBRUK AV KLÆR OG SKO I ROGALAND OG AGDER Det er store forskjeller i forbruksmønster, både geografisk og i forhold til enkelte husholdningstyper. Husholdningene i Rogaland og Agder brukte i gjennomsnitt rundt kroner per år i perioden Dette er en vekst på 14,3 prosent fra perioden , og rundt halvparten skyldes vekst i boutgifter. Sterkest vekst i utgiftene utenom bolig har vært innenfor gruppene klær og sko og helsepleie. Her er forbruket økt med 20 prosent de siste årene. Sør-vestlendingene brukte i gjennomsnitt kroner på mat, kr på kultur og fritid og på klær og sko i. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har denne landsdelen hatt en sterkere forbruksvekst innenfor gruppene klær og sko, helsepleie og hotell og restauranttjenester. I gjennomsnitt ble det brukt kroner til hotell og restaurantbesøk, mens utgifter til helsepleie i denne landsdelen ligger på et gjennomsnitt på kroner. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Andre varer og tjenester Forbrukets sammensetning Prosentvis fordeling mellom vare- og tjenestegruppe. Kilde SSB. MAT: mat og drikke kjøpt til hjemmet BOLIG: boutgifter, reparasjon og avgifter knyttet til bolig TRANSPORT: Kjøp og drift av egne transportmidler og transporttjenester (ikke feriereiser) KULTUR OG FRITID: Audiovisuelt utstyr, sport, hobby, aviser, kulturtjenester, bøker og annet lesestoff og feriereiser ANNET: Møbler, klær og sko, alkoholholdige drikker og tobakk, hotell- og restauranttjenester, helsepleie, utdanning, postog teletjenester, andre personlige tjenester FORBRUK OG HUSHOLDNINGSTYPER Aleneboere er den husholdningsgruppen som vokser raskest, og utgjør ved inngangen til 2009 om lag 30 prosent av husholdningene i Rogaland, Hordaland og Agder. Gruppen utgjør rundt 18 prosent av befolkningen i de fire 10 fylkene, tilsvarende om lag personer. I gjennomsnitt brukte denne gruppen rundt på forbruk knyttet til detaljhandelsvarer i. Par uten barn hadde et gjennomsnittlig forbruk av detaljhandelsvarer på rundt , mens enslige forsørgere med hjemmeboende 4 barn hadde et forbruk på Husholdninger med barn bruker mellom kr på samme 2 typen forbruk. BEFOLKNINGSPROGNOSER 12 SSB % lager prognoser for utvikling i folketall fordelt på geografi og aldersgrupper. Prognosene lages med utgangspunkt i befolkningsframskrivninger, der det gjøres alternative forutsetninger om de fire 6 komponentene % som inngår i fremskrivningen; fruktbarhet, forventet levealder, inn- 3 og % utvandring samt innenlands flytting. Basert på tidligere års utvikling lages det både lave, 0 høye % og middels anslag for utvikling innenfor disse komponentene. Vi har lagt til grunn et middelalternativ i denne analysen. Karmøy kommune Karmsund BEFOLKNINGSUTVIKLING På landsbasis forventes folketallet å øke, og det forventes at landets befolkning vil overstige 5 millioner i Det er Rogaland som kan forvente den største befolkningsveksten i perioden fram mot Her forventes folketallet å øke med 35 prosent til nærmere innbyggere i Hordaland og Vest-Agder kan forvente en befolkningsveks på 25 prosent, mens Aust-Agder har en forventet vekst på rundt 20 prosent. Etter denne prognosen vokser innbyggertallet i Agderfylkene med gjennomsnittlig 2900 personer per år. I Rogaland forventes den tilsvarende årlige veksten å bli 6500 og i Hordaland 5400 per år. BYOMRÅDENE FORVENTES Å VOKSE MEST Det er særlig områdene rundt de større byene som forventes å få størst befolkningsvekst i prognoseperioden. Bergens befolkning forventes å øke med godt over personer fram mot 2030, en tilvekst på nærmere 30 prosent. Storbyområdet rundt Stavanger og Sandnes forventes å vokse med innbyggere i den samme perioden, og Kristiansands befolkning forventes å vokse med innbyggere. STADIG FLERE ELDRE Det er gruppen år som får den sterkeste økningen i antall personer. I Rogaland er denne gruppen forventet å øke med et gjennomsnitt på 2300 personer per år fram mot 2030 Straume Bergen sentrum Åsane Arna Fana Fyllingsdalen Veksten i de eldre aldersgruppene går på bekostning av utviklingen i de yngre aldersgruppene, noe som er spesielt tydelig i Aust-Agder. Her forventes nærmere halvparten av befolkningen å være eldre enn 45 år i ENDRING I HUSHOLDNINGSTYPER Aleneboende utgjør den klart største husholdningstypen, og er også den kategorien som har Loddefjord Karmøya (Åkerhamn og Skudeneshamn) Nesttun Søndre bydel (Bergen) Koppervik og Avaldsnes Laksevåg Sandviken -17 % vokst mest de siste årene. Eldre over 66 år utgjør rundt 30 prosent av denne gruppen. Emty nesters, eller par uten hjemmeboende barn er den andre husholdningstypen som øker mest i perioden fra Rundt 60 prosent av husholdningene i Rogaland, Hordaland og Agder er uten barn i Dette er trolig også den husholdningstypen som vil vokse mest i tiden som kommer jfr befolkningsprognosene som viser at den største veksten forventes å komme i aldersgruppene over 45 år. Disse gruppene finner man stort sett igjen i husholdningstypene aleneboende eller par uten hjemmeboende barn. KONSEKVENSER FOR DETALJVAREHANDELEN Befolkningsprognosene bør være hyggelig lesning for aktørene i detaljvarehandelen. Vekst i antall innbyggere gir større marked og økt kundegrunnlag i årene som kommer. Prognosene antyder en årlig vekst i befolkningen på 1,6 prosent i Rogaland, 1,2 prosent i Vest-Agder og Hordaland og 1,0 prosent i Aust-Agder. Selv om det forventes vekst i alle aldersgrupper, vil det være aldersgruppen over 45 år som står for størstedelen av veksten. Særlig interessant er den sterke veksten i gruppen over 70 år. Både i Rogaland og Hordaland forventes denne gruppen å øke med rundt 1500 personer i året. Inntektsutviklingen har vært god for mange innenfor denne gruppen, og de har også hatt en sterkere forbruksvekst enn mange andre grupper (se faktaboks Det grå gullet ). DET GRÅ GULLET Tall fra SSB viser at eldre over 65 år har hatt den sterkeste veksten i inntekt de siste 20 årene. Det økende inntektsnivået til pensjonister skyldes i stor grad at flere i denne gruppen har vært yrkesaktive og hatt høye yrkesinntekter. Stadig færre pensjonister er rene minstepensjonister. Mens denne gruppen tradisjonelt har vært opptatt av å spare for å etterlate midler til senere generasjoner, går trenden i retning av økt forbruk også for disse gruppene. Trendanalytikere peker på at dette er en kundegruppe som er opptatt av god mat, reiser, kulturelle opplevelser og helse. Opplevelse og service vil ha stort fokus, og vil gjerne etterspørres i et annet format enn det som er tilpasset en ung målgruppe. side 6 på flere steder rikt (filialer) av min bedrift til annet sted) remix/sortiment dret åpningstid ustning av egne nære omgivelser v fellesområder av egne lokaler markedsføring - i egen regi øring - gjennom eller lignende r i tilknytning delsopplevelsen side 7

5 ULIKE GENERASJONER ULIKE FORBRUKSMØNSTER GENERASJON X (FØDT ) Gruppen er den første generasjon som er oppvokst og oppdratt med fokus på den enkelte og på de individuelle utfordringer. Som forbrukere særpreges de ved å være opptatt av å kjøpe produkter som signaliserer personlig og økonomisk overskudd. Mange i denne generasjonen er merkevarebesvisste, både med hensyn til klær og sko, bil, bolig og møbler. De er ikke digitalt innfødte, men er gode til å bruke internett i sin jakt på de riktige merkene. GENERASJON Y (FØDT ) Generasjon Y er den første generasjonen med barnehagebarn, og har trenet sitt sosiale talent helt fra barnsben av. De mestrer mange valg på samme tid, og kan chatte, se på TV og sende SMS samtidig. Også som forbrukere preges de av zapping, og beveger seg ubesværet inn og ut av stilperioder. De er de første ekte situasjonsbestemte forbrukere, som kjøper fordi de får lyst her og nå. Mange innenfor denne gruppen er evige tenåringer, og vil etterspørre varer som passer til dette imaget. GENERASJON Z (FØDT ) Denne gruppen er vesentlig større enn de to foregående, og er preget av individer som har vært vant til å være familiens midtpunkt. Når barna er glade er vi alle glade. De har vært inkludert i beslutninger knyttet til forbruk helt fra de var små. De kalles også for de første digial nativs fordi de er den første generasjon som vokser opp med internett og dets tilgang til kommunikasjon, spill, musikk, innkjøp og sosiale nettverk. De har et stort personlig nettverk som kan nås på svært kort varsel. De er kyniske shoppere, som vet når de blir snytt og som straks gir beskjed til resten av verden om de blir det! Gruppen har relativt mange penger tilgjengelig, og bruker dem gjerne på mat, klær og sko. De er på vei vekk fra merkevarer, og søker heller en personlig stil. Nettverket er en viktig informasjonskilde. Gruppen er begeistret for kjøpesentrenes konsentrasjon av menneskestrømmer og blanding av ulike aktiviteter, og kjennetegnes ved et tilfeldig, situasjonsbestemt forbruk. GENERASJON NEW MILLENNIUM (FØDT ETTER 2001) Denne generasjonen er de første barn av globaliseringen de første generasjon verdensborgere. De vil også vokse opp med muligheten til alltid å være oppkoblet til nettet. De oppfatter digital teknologi som en selvfølgelighet - og det reelle og det virtuelle flyter over i hverandre. De har større søsken som ikke har vært merkebevisste, og er også den første anti-overvekt generasjonen. VIL DU VITE MER? På finner du prognoser for befolkningsutviklingen frem mot 2030, fordelt på fylker og regioner. fremtidens ** detaljhandel ** HVOR GÅR FORBRUKEREN KJEDER SKAPER KJEDSOMHET De siste årenes kraftige vekst i disponibel inntekt har ført forbrukerne over fra et behovsstyrt til et lystbetont forbruk. Stadig større andel av forbruket skjer på impuls, styrt av tilfeldigheter, innskytelser eller iscenesettelser som får kjøpslyst til å oppstå der og da. Den situasjonsbestemte forbruker gjør det mer viktig enn noen gang å være plassert der hvor kundestrømmen finnes, og ha et butikklokale som iscenesetter den riktige historien. Totalinnredning blir fremtidens butikkstil, og medarbeiderne blir skuespillere som inngår i historieformidlingen. Moderne forbrukere mangler ikke penger de mangler tid og oppmerksomhet. Og skal de lokkes til å forbruke mer, må de lokkes av butikker som er inspirerende og legger til rette for impulshandel. Fremveksten av de store, internasjonale kjedene har gjort at man tilbys den samme handelsopplevelsen uansett hvor man befinner seg i verden. Konseptmakernes harmonisering av alt fra butikkinnredning til vareutvalg er kostnadsbesparende og effektivt, men truer også med å gjøre forbrukeropplevelsen kjedelig og forutsigbar. MAKELIGE, MEN LITE LOJALE FORBRUKERE Den moderne forbruker handler fremdeles i stor grad av sedvane og innenfor kort reiseavstand fra hjem eller arbeid. Reisevaneundersøkelser viser at halvparten av alle innkjøpsreiser er under tre kilometer, og at mye av handelsreisene utføres i kombinasjon med arbeidsreiser. Samtidig er forbrukerne vesentlig mindre lojale, og kan raskt skifte handelsmønster dersom det oppstår nye tilbud innenfor komfortsonen. PRODUKTSEGMENTERING HELLER ENN BRANSJEORIENTERING Den tradisjonelle bransjeinndelingen er heller ikke like forenlig med det lystbetonte forbruket. Oppdeling i ulike bransjer setter fokus på produktet, men ikke i like stor grad på hva forbruker skal bruke produktet til. Og bransje- inndelingen hindrer også en kombinasjon av produkt som sender de samme typer signaler til forbruker. IKEA tar tak i dette når de samler alle typer produkter som angår boliginnredning og hage under samme tak og gjerne med utstillinger bygget opp rundt ulike stiltyper. Utfordringen blir å etablere butikker som tilbyr sine kunder å kunne søke rundt mellom ulike konsepter, og bli inspirert til kjøp under veis. OPPLEVELSE IKKE BARE HANDEL Detaljvarehandelens aktører konkurrerer ikke bare med hverandre om forbrukernes tid og oppmerksomhet, de ligger også i skarp konkurranse med andre tilbud i form av kultur, sport, kafeer og uteliv. Forbrukerne skal fristes og det vil kreve at detaljhandelen går lenger inn på kultur- og begivenhetsområdet for å lage arrangement som tilterekker forbrukernes interesse. Og det vil være et økende krav til at opplevelsen er relatert til det butikken har å tilby forbrukeren. HVA ER FREMTIDENS BUTIKK-TYPER? I den siste delen av Varehandelsrapporten finner du et par sider med praktisk informasjon og hjelp til selvhjelp -tips. Bruk kunnskapen fra rapporten til å starte en strategiprosess i egen virksomhet. ULIKE LOKALISERINGSVALG - ULIKE FORDELER KJØPESENTERETS FORDELER Kjøpesenterets sterkeste fortrinn er først og fremst knyttet til organisering og styring. Dette gir dem anledning til å drive effektiv lokaliseringsplanlegging og målrettet rekruttering av sentrale butikk-konspet, og dermed etablere en butikkmix som oppleves som mest mulig attraktiv både for kunder og for senterets leietagere. Kjøpesentrene jobber også mer målrettet med konseptutvikling, og har som regel et tettere grep om sentrale målgrupper som ungdom og småbarnsforeldre. De kan enklere fremstå som foretrukket møteplass og etablere den kundestrømmen som skal til for å generere situasjonsbestemt forbruk. Den tette organiseringen gjør det også enklere å lage arrangement som tiltrekker interesse og som oppleves som relevant. BYKJERNEN SEILER I MEDVIND På tross av mangelfull organisering, spredt eierskap og interessemotsetninger, holder de sterke bysentrene seg relativt godt i konkurransen med eksterne kjøpesentra og handelsparker. Byene er kollektivknutepunkt, viktig møtepunkt og ikke minst vertskap for mange arbeidsplasser. Bysentrene har også med seg historie, tradisjon og variert arkitektur, og fremstår for mange som tilbyder av mer genuine og attraktive handelsopplevelser. Særlig dette siste kan vise seg å være en viktig faktor blant forbrukere som søker noe mer enn uniformerte kjedebutikker. Det kan også virke som bykjernene har et mer lojalt kundegrunnlag enn sine konkurrenter i de eksterne kjøpesentrene og handelsparkene. Grunnen til det er å finne i bykjernens store nærmarked, generert av boliger og arbeidsplasser, og at sentrum nyter godt av forbrukernes makelighet og lave reisevilje for de fleste innkjøpsreiser. Mange bysentra står likevel i fare for å tape terreng i forhold til de nye trendene som vokser fram, fordi de mangler plass og attraktive lokaler. Mye av veksten utenfor kjøpesentrene de siste årene har oppstått i randsonen til de tradisjonelle bykjernene, der det fremdeles finnes utviklingsrom for nye aktører. Større samordning av sentrums grunneiere vil være en viktig nøkkel for videre utvikling av bykjernene. VESENTLIGE LOKALISERINGSFAKTORER Nærhet til parkering kommer på topp, men områdets omdømme og samlede attraksjonskraft i forhold til sentrale målgrupper betyr like mye for lokalisering av varehandelsvirksomhet. Dette fremkommer av bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i tilknytning til varehandelsanalysen, der 85 prosent av virksomhetslederne som deltok i undersøkelsen opplever områdets omdømme som en vesentlig lokaliseringsfaktor. Kvaliteten på nabolaget i form av butikkog varemix kommer også høyt opp i undersøkelsen, og fremholdes som vesentlig av nærmere 80 prosent av de svarende. Opplevelsestilbudet i området scorer også høyt. Derimot er det færre som er opptatt av estetikk og nærhet til kollektivknutepunkt når de skal vurdere hva som er en attraktiv lokalisering av egen virksomhet. Minst vekt har respondentene lagt på tilgang til fellestjenester som renhold, vakthold m.m. Bare hver fjerde virksomhetsleder i undersøkelsen syns dette er vesentlig for sitt lokaliseringsvalg. HANDELSAKTØRENE TILPASSER SEG I takt med at lokaliseringsmulighetene blir større, ser man også konsepttilpasninger blant handelsaktørene. Mange lokale butikker har valgt å etablere filialer i nye kjøpesentra side 8 side 9

6 09 Aust-Agder 11 Rogaland 10 Vest-Agder 12 Hordaland for å møte konkurransen, og flere av de store butikkjedene har utviklet spesialkonsept tilpasset ulik lokalisering. Mye av dette er tilpasset fremveksten av kjøpesentra, både innenfor og utenfor bykjernene. Myndighetenes regulering av handelsetableringer utenfor de etablerte bysentrene fører også til tilpasninger. I Storbritannia har IKEA åpnet et nytt varehus i Southampton, helt inne i den gamle bykjernen. De søkte opprinnelig om lokalisering i randsonen til byen, men fikk avslag på grunn av myndighetenes krav til at all handel skal være lokalisert innenfor bykjernen. Dette førte til at IKEA søkte nye veier, og etablerte seg i det gamle kaiområdet. Det ferdige varehuset rommer kvadratmeter salgslokaler fordelt på fire etasjer. OPPLEVELSER STYRKER KONKURRANSEPOSISJONEN Nærmere 60 prosent av handelsaktørene mener at utbygging av en opplevelsesdimmensjon i tillegg til selve handelsopplevelsen vil være viktig for å opprettholde og styrke sin konkurranseposisjon. Andre faktorer som fremholdes som vesentlige er økt markedsføring og fysisk opprustning av egne lokaler og fellesarealer i nærheten av egen virksomhet. Undersøkelsen tyder på at det er stort behov for fellesskapsløsninger, og både i forhold til markedsføring og fysisk opprusting gis det tilnærmet like høy score for samarbeidsløsninger som for tiltak i egen regi. Bare en tredjedel av utvalget opplever relokalisering som et relevant tiltak i forhold til å styrke sin konkurransesituasjon, mens nærmere halvparten opplever at filialisering eller åpning av flere utsalgssteder innenfor samme region kan være et aktuelt tiltak. NÆRHET TIL MARKEDET Den gjennomsnittlige handelsreisen er ikke lenger enn 3 kilometer. Det betyr at publikums vilje til å reise langt for å gjøre sine innkjøp ikke er stor. Og reiseviljen er kortere jo høyere frekvens vi har på innkjøpet. Kortest reisevilje har vi i forhold til innkjøp av dagligvarer, noe som gjenspeiler seg i dagligvarebutikkenes etablering sentralt i større boligområder. Også i forhold til innkjøp som gjøres ofte så som klær og sko og de fleste utvalgsvarer, har vi en relativt lav reisevilje. Fremveksten av bydelssentra og andre lokalsentra må forstås innenfor en slik ramme. Lengst reisevilje har vi i forhold til varer med lav kjøpsfrekvens, så som møbler, hvitevarer, byggvarer og bil. Stadig flere virksomheter innenfor disse varegruppene har samlet seg i regionale handelsparker, sentralt plassert i forhold til et større regionalt marked. En x-faktor i dette regnestykket er at mange av våre handelsreiser gjennomføres i forbindelse med arbeidsreiser. Dette innebærer at områder med stort innslag av arbeidsplasser også får større innslag av detaljvarehandel. Forusområdet i Stavangerregionen er et godt eksempel på dette. Her viser reisevaneundersøkelser at arbeidsreiser er utslagsgivende for mye av varehandelen i området. For utvikling av vitale handelsdestinasjoner, det være seg i bysentra, bydelssentra eller eksterne kjøpesentra, er det viktigste kriteriet derfor å sikre et godt nærmarked, gjennom en god miks av bolig og arbeidsplasser i det sentrale omlandet. LOVPÅLAGT SAMARBEID Den største utfordringen for de fleste bysentrene er knyttet til mangel på samarbeid og forpliktende avtaler om utvikling av felles løsninger. Der kjøpesenteret henter inn store beløp fra sine leietakere til bruk på felles renhold, vedlikehold, vakthold og markedsføring, sliter de fleste bysentrene med lite penger til denne typen fellesløsninger. Utfordringene er knyttet til at mange sentrumsaktører velger å stå utenfor fellesskapsløsninger, og dermed skaper et gratispassasjerer-problem. Byer i Storbritannia og USA har over lang tid hatt stor suksess med etablering av forpliktende samarbeidsløsninger for å stanse forvitring av bykjernene, gjennom etablering av Business Improvement District (BID). BID dukket opp i USA i slutten av 1970-tallet, for å stoppe en katastrofal nedgang i sentrumshandelen. På hjemmesiden til nettverket av BID s i New York City, fremkommer det at byens 60 BID s har bidratt med over 830 millioner dollar til sentrumsutvikling de siste 20 årene. Begrepet kan oversettes til et næringsområde med forbedringspotensiale, og er et presist definert geografisk område hvor alle næringsdrivende er pålagt å investere kollektivt i lokale forbedringer for å effektivisere sitt næringsmiljø. Ordningen er regulert ved lov, og omfatter samtlige kommersielle aktører innenfor det aktuelle området. Til gjengjeld er det aktørene selv som beslutter hvordan midlene skal forvaltes og fordeles på ulike oppgaver. MER ENN BARE HANDEL De eksterne kjøpesentrene og handelsparkene har fremdeles en god vekst, men sliter med dårlige rammevilkår for utvikling på grunn av lovmessige begrensninger. Internasjonalt er det en klar trend at slike sentra utvikler seg til destinasjoner som tilbyr opplevelser, overnatting og fritidstilbud. På Vinterbro utenfor Oslo sysler kjøpesentergiganten Steen og Strøm med planer om utvikling av en opplevelsesdestinasjon som inneholder innendørs alpinbakke, skitunnel og et stort hotell i tillegg til det tradisjonelle shoppingsenteret. På kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes ønsker de også å supplere shoppingsenteret med andre tilbud som innendørs klatrevegger, surfebølger og andre fritidstilbud. SANDNES SENTRUM; BYMAGASIN FOR DE UNGE -Etableringen av Amfi Vågen og Maxi storsenter har hatt stor betydning for utviklingen av Sandnes som handelsby, sier daglig leder for Sandens Sentrum AS, Arne Idland. Etableringene har ført til at tyngdepunktet i byen har forskjøvet seg, samtidig som de har gitt viktig fornyelse og utvidelse av det samlede varehandelstilbudet i byen. I disse dager arbeides det med etablering av et bymagasin i den historiske delen av sentrum. Sandnes Sentrum er i aktiv dialog med utbygger, og håper det nye magasinet får en tydelig ungdomsprofil. Vi har gjennomført en undersøkelse som viser at Sandnes er for lite attraktiv for de yngre kundegruppene. Gjennom denne etableringen håper vi at ungdomsprofilen i byens samlede butikkmiks styrkes, sier Idland, som legget til at aktive grunneiere er det viktigste verktøyet for å styrke byen som foretrukket handelsarena. -Passive huseiere og en fragmentert eierstruktur er vår største utfordring, sier Idland, som er fornøyd med at trenden går i retning av flere profesjonelle eiendomsforvaltere i sentrum. I årene som kommer vil også byens største grunneier - Sandnes kommune - gjøre sitt for å oppgradere bymiljøet i Sandnes. Det skal investeres i nytt gategulv, samtidig som det jobbes med felles strukturer for skilting, belysning og oppgradering av fasader. Vi har stor tro på de positive effektene av dette, sier Idland. SESSION.NO Session er en spesialbutikk som har utviklet seg til en institusjon for alle som driver med brett, det være seg skatere eller surfere. Daglig leder og grunder Bjarne Bergsaker er selv aktiv brettkjører, og legger vekt på at konseptet vokser og utvikler seg fordi det har troverdighet i målgruppen. Vi kunne gjerne butikker i løpet av. Nå Kultur har og de fritid 16 butikker fordelt på 11 norske byer. Andre varer og tjenester Lokalisering på flere steder i mitt distrikt (filialer) Relokalisering av min bedrift (flytting til annet sted) Endret varemix/sortiment Ikke relevant Endret åpningstid Fysisk opprustning av egne lokaler og nære omgivelser Fysisk opprustning av fellesområder i nærhet av egne lokaler Økt markedsføring - i egen regi Mindre vesentlig Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ha økt omsetningen vår ytterligere gjennom å satse tyngre på kleskolleksjonen Bolig, lys og vår, brensel men det er først og fremst brettene vi ønsker Transport å eksponere, sier Bergsaker, som åpnet 4 nye -Vi jobber svært bevisst med valg av lokalisering for våre butikker. Først og fremst er vi avhengig av at det finnes et aktivt skatemiljø i området; det er vårt viktigste utgangspunkt for å lykkes godt. I valget mellom lokalisering i bykjerne eller i kjøpesentra er vi mer åpne. God lokalisering i en aktiv gågate fungerer like bra som et eksternt kjøpesenter. Men vi går ikke på kompromiss med våre krav til utsalgslokale. Kan ikke utleier møte våre behov, leter vi etter alternative forretningspartnere, sier Bergsaker, som det siste året har hatt en rekke frierier fra ulike kjøpesentereiere. Bergsaker ser fram til en tid med mer slingringsrom på utleiesiden. De siste fem årene har det vært selgers marked i denne næringen. Nå håper vi det blir bedre pusterom, og mer sirkulasjon i handelslokalene. Økt markedsføring - gjennom sentrumsforeninger eller lignende Bygge ut opplevelser i tilknytning til handelsopplevelsen Vesentlig Bedriftenes vurdering av ulike faktorers betydning for styrket konkurranseevne. Kilde: Bedriftsundersøkelsen til Varehandelsrapporten, side 10 side 11

7 Jø Kleppe E Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland ** bergensregionen ** I var veksten i detaljvarehandelen lav i Bergensregionen. Dagligvarehandelen har den største veksten i, mens sports- og fritidsutstyr og møbler og elektro har lavere omsetning enn året før. Butikkene i Os taper markedsandeler til Bergen. Kjøpesentrene i Bergen sentrum og Åsane har en svakt nedadgående andel av omsetningen innenfor disse områdene. SVAK VEKST I BERGEN SENTRUM OG ÅSANE Matvarer og alkoholfrie Detaljvarehandelens omsetning drikkevarer i Bergensregionen var på 25,1 milliarder kroner i, en økning Bolig, lys og brensel på 750 millioner kroner fra. Dette tilsvarer en omsetningsvekst Transport på bare tre prosent, og dermed den laveste veksten på flere Kultur og fritid år. På landsbasis var omsetningsveksten i på knappe fire prosent. Andre varer og tjenester Omsetningen i Bergen sentrum var på 5,3 milliarder i, og utgjør drøyt en femtedel av den samlede omsetningen i Bergensregionen. Den mest positive veksten finner vi på Straume, Kleppestø, Nesttun, Arna og Fyllingsdalen, som alle hadde mer enn fem prosent vekst. Åsane, som er bydelen med størst handel etter sentrum, hadde en vekst på 3 prosent tilsvarende 100 millioner i. Veksten i var på samme nivå, mens omsetningen årene før vokste vesentlig mer. Fana, med en omsetning på om lag to milliarder, hadde en tilsvarende prosentvis vekst som Åsane i. Det er en betydelig lavere vekst enn foregående år. LAV OMSETNINGSVEKST FOR FLERE VAREGRUPPER I ble det solgt klær og sko for tre milliarder i Bergensregionen. Denne varegruppen har hatt en gjennomsnittlig vekst på drøyt fem prosent fra 2004 til, mens det for ble en null-vekst i omsetningen. Prisene har gått nedover for denne varegruppen siden 1995, på grunn av stadig økende import fra lavkostland. Dagligvarehandelen hadde den største prosentvise veksten i, noe som kan forklares både av prisøkning og at denne typen varer i svært liten grad er konjunkturavhengige. Veksten var på 7,5 prosent og på samme nivå som på landsbasis. Karmøy kommune Karmsund Omsetning i for utvalgte varegrupper og handelsområder Karmøya (Åkerhamn og Skudeneshamn) Endring i omsetning fra -, for utvalgte handels-områder (basert på postnummersoner). Kilde SSB/Asplan Viak Koppervik og Avaldsnes Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/ Asplan Viak Av de kapitalkrevende varene er det særlig varegruppen møbler og elektro som sterkest har fått føle nedgangstidene. Innenfor denne gruppen ble omsetningen redusert med to prosent i. Dette i skarp kontrast til hvor veksten var rundt 10 prosent. Varegruppene bygg- og jernvare, interiør og andre utvalgsvarer hadde vekst på et par prosent i. Dette er betydelig lavere enn foregående år. Omsetning innenfor varegruppen fritids- og sportsutstyr er betydelig mindre i enn den var i. Nedgangen er Kommune Omsetning på hele 15 prosent. De siste årene har det vært en svært stor omsetningsvekst i denne varegruppen, og i var veksten på nesten 30 prosent. Den reelle omsetningen i på drøyt en milliard er derfor høyere enn den var i Denne varegruppen omfatter også salg av fritidsbåter, og trolig skyldes den negative endringen svikt innenfor dette markedet. OS TAPER, STRAUME VINNER Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Det er bare Bergen og Fjell kommuner som har en dekningsgrad over 100 prosent, mens Os ligger noe under. Både Bergen og Os har en nedgang i dekningsgrad i. Utviklingen i Bergen i er preget av lavere vekst i omsetningen enn tidligere år og en litt større befolkningsøkning enn foregående år, noe som gir nedgang i dekningsgrad. I Os er det en reell nedgang i omsetning i, samtidig som befolkning og sysselsetting øker. Fjell kommune har høyest dekningsgrad, og har også styrket sin posisjon fra. KJØPESENTRENE TAPER ANDEL Kjøpesesentrenes andel av samlet handel viser en svak tilbakegang både i Bergen sentrum og Åsane de siste årene. I Bergen sentrum er snaut to milliarder av omsetningen knyttet til kjøpesentra. Dette tilsvarer drøyt en tredjedel av den samlede omsetningen i sentrum. I perioden har omsetningsveksten utenfor sentrene i Bergen sentrum vært 15 prosent, mens den på sentrene har vært på knappe sju prosent. Også i Åsane har veksten vært større utenfor sentrene enn på sentrene. Selv om Åsane Storsenter ble etablert i 2006, er kjøpesetrenes andel av total handel tilnærmet uendret. Dekningsgrad Gj. snittlig oms. pr innb. Bergen , 114, -1,4 % Os ,8 % 95, -6,4 % Sund ,1 % 28,4 % 2,7 % Fjell ,8 % 121,5 % 1,2 % Askøy ,1 % 70,5 % -0,1 % Øygarden ,2 % 37,8 % 0,7 % side 12 side 13 e steder ilialer) bedrift et sted) ortiment ningstid av egne givelser sområder lokaler dsføring gen regi gjennom lignende knytning levelsen Straume Bergen sentrum Åsane Arna Fana Fyllingsdalen Loddefjord Nesttun Søndre bydel (Bergen) Laksevåg Sandviken -17 %

8 I Fana har omsetningsveksten på kjøpesentrene vært litt større enn for Fana for øvrig, men for begge parter har veksten vært over 20 prosent i fireårsperioden. Omsetningen ved Nesttun Senter gikk betydelig ned fra , og har deretter hatt en svak vekst. Nesttun for øvrig har hatt en god vekst i hele perioden. G-SPORT, BERGEN TRENINGSTREND GIR GODE RESULTAT FOR G-SPORT G-Sport er den største sportskjeden i Norge, med en markedsandel på 25 prosent og en omsetning i på 2,5 milliarder. Kjeden er inndelt i ni regioner. Region Bergen består av 15 butikker i Bergen, Stord og Haugesund med totalt 192 ansatte og en omsetning på nesten 300 mill. kroner. Konsernsjef i G-Sport Bergen AS Atle Svendal forteller at G-Sport har en positiv utvikling fordi trening er blitt en sentral del av folks livskvalitet. - Spørsmålet er ikke lenger om du har treningskort, men hvor du har treningskort. Vi opplever at trening ble enda mer trendy i løpet av fjoråret. Blant annet viser det på fjorårets sykkelsalg. Salgstall fra tyder på at nær sju prosent av Norges befolkning kjøpte seg ny sykkel, sier Svendal. Etter 25 år i bransjen har Svendal vært gjennom flere krevende økonomiske tider, som likevel har vært gode for sportsbransjen. I økonomiske nedgangstider blir fokus rundt familie, helse og trening større, og derfor strammer man ikke like mye inn på forbruk tilknyttet dette. -Kundenes kjøpsadferd endret seg i fjor. Det er markant nedgang i salget av de dyreste jakkene og folk er mindre villige til å betale ekstra for merkevarer enn før. Folk er nå blitt mer beviste på funksjonalitet når de handler sportsklær og utstyr. I stedet for å kjøpe ett dyrt plagg, kjøper folk nå flere rimeligere plagg, forteller Svendal har vært et godt år så langt for G-Sport Bergen, og det er ingen ting som tyder på en nedgang i omsetningen. HSHs detaljhandelsprognoser for 2009 anslår en vekst på fem prosent for sportsbransjen, og dette er den eneste bransjen i tillegg til dagligvarer som HSH anslår vekst for. Svendal er optimistisk, men samtidig spent på hvordan høsten vil utvikle seg. ovrige ** hordaland ** Omsetningen i detaljvarehandelen i regionen økte betydelig i. Av de stedene i regionen med omsetning over en halv milliard, er det Kvinnherad, Voss, Bømlo og Stord som har hatt den største veksten. Regionen har hatt en stor omsetningsvekst for interiør og klær og sko. Både i Leirvik og Knarvik har kjøpesentrene vokst mer de siste årene enn handelen utenfor sentrene. GOD OMSETNINGSUTVIKLING I hadde denne regionen en detaljvarehandel på rundt åtte milliarder. Dette var en økning på drøyt syv prosent fra året før, og rundt tre prosent mer enn på landsbasis. Regionen er sterkt preget av dagligvarehandel, og utviklingen i dagligvarehandelen bidrar i stor grad til å forklare den positive utviklingen. Dagligvarer er i liten grad konjunkturutsatt og dagligvareomsetningen har vokst betydelig de fleste terminer i denne regionen sammenlignet med tilsvarende terminer året før. Omsetningen av klær og sko i regionen var på 650 mill. kroner i, mens omsetningen av sport og fritidsutstyr var på 46 mill. kroner. Det ble omsatt møbler og elektro for drøyt 450 mill. kroner, byggvarer og jernvarer for 750 mill. kroner og interiør for 280 mill. kroner. Omsetningen for annen utvalgshandel var om lag 1,1 milliard kroner. De største handelsområdene i regionen er Leirvik og Heiane på Stord med henholdsvis 600 og 500 mill. kroner i omsetning, Voss med en omsetning på rundt en milliard og Knarvik med en omsetning på 800 mill. kroner. Leirvik hadde en nullvekst i, mens omsetningen på Heiane økte med fire prosent. For detaljvarehandelen på Voss ser ut til å ha vært et godt år, med en vekst på nesten åtte prosent. Etter å ha hatt stor vekst i 2006 og, økte omsetningen i Knarvik bare med to prosent i. Odda hadde en vekst på vel fire prosent i, mens omsetningen i Norheimsund var uendret fra. På Husnes var veksten drøyt fem prosent, mens den for kommunen samlet sett var noe høyere. Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/ Asplan Viak STOR OMSETNINGSVEKST FOR INTERIØR, KLÆR OG SKO I alle terminer i var det en positiv omsetningsvekst i regionen sammenlignet med fjoråret. Veksten i julehandelen var på nærmere tre prosent, vesentlig bedre enn landsgjennomsnittet. Med unntak av siste termin var veksten mellom 6,5 og 11,5 prosent sammenlignet med tilsvarende terminer året før. Veksten i regionen var for alle terminer i godt over landsgjennomsnittet. Omsetningsveksten for byggvarer og jernvarer har vært svært høy de siste årene, noe som kan forklares av gode tider i byggenæringen og god privatøkonomi. Som en følge av konjunkturendringene vi nå ser, følger en lavere vekst i etterspørsel etter slike varer. Likevel økte omsetningen med fem prosent også for denne gruppen i. Varegruppene interiør og klær og sko hadde størst omsetningsvekst i, og økte med hele 18 prosent. Andre utvalgsvarer har hatt en omsetningsvekst på om lag seks prosent de siste årene. Varegrupper som preges av skjeldenkjøpsvarer er mest utsatt for konkurranse fra de større byene. Omsetningen av sport- og fritidsutstyr har gått ned i regionen de siste årene, mens side 14 side 15

9 % det på landsbasis har vært en sterk vekst i denne varegruppen. Den samlede omsetningen av sport- og fritidsutstyr i regionen er mindre i enn den var i 2004, og handelslekkasjen til Bergen og Haugesund er trolig stor. Møbler og elektro hadde samme omsetning i som i. ØKENDE HANDEL I MELAND, ETNE OG AUSTEVOLL Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Meland er den kommunen som i har hatt størst vekst i omsetning sett i forhold til befolkning og sysselsetting. Omsetningsveksten var på femti prosent fra til, og skyldes etablering av nye butikker i kombinasjon med utvidede åpningstider. Den økte veksten i Meland gir seg utslag i redusert dekningsgrad i Radøy og Lindås. Etne har også hatt en betydelig vekst i omsetningen de siste årene og en økning i dekningsgrad på åtte prosent i. Også i Austevoll er omsetningen og dekningsgraden økende, og forklaringer er økt kjøpekraft og redusert handelslekkasje. Lindås, Voss, Odda og Stord har en faktisk omsetning som er høyre enn forventet i forhold til det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Med unntak av Lindås har disse kommunenes dekningsgrad vokst ytterligere i, og deres rolle som regionale handelssentre er ytterligere styrket. Den betydelige veksten Jondal har i dekningsgrad, skyldes først og fremst en negativ utvikling i både folketall og sysselsetting i. KJØPESENTRENE VOKSER I Leirvik har omsetningsveksten primært kommet i kjøpesentre. Senteret på Heiane åpnet i, og det er dermed for tidlig å måle hvilken effekt dette senteret vil ha for øvrig handel i området. Også i Knarvik har det de siste årene vært størst vekst i omsetning i kjøpesentre. Men skiller seg ut, gjennom at veksten har vært litt større utenfor sentrene. Om det er en vedvarende trend, eller bare et utslag av at Knarvik samlet sett har tapt markedsandeler til andre områder er vanskelig å si noe om enda. Lokalisering på flere steder i mitt distrikt (filialer) Relokalisering av min bedrift (flytting til annet sted) Endret varemix/sortiment Ikke relevant Endret åpningstid Fysisk opprustning av egne lokaler og nære omgivelser Fysisk opprustning av fellesområder i nærhet av egne lokaler Økt markedsføring - i egen regi Mindre vesentlig Økt markedsføring - gjennom sentrumsforeninger eller lignende Bygge ut opplevelser i tilknytning til handelsopplevelsen Vesentlig Omsetning i per kommune for utvalgte varegrupper Kilde SSB/Asplan Viak HUSNES STORSENTER, HUSNES BUTIKKER OG KUNST SKAL TREKKE TIL HUSNES Husnes Storsenter åpnet i mai og har nesten 50 butikker samlet i tre bygg. I mai 2009 åpner Møbelringen, og da er alle detaljvarebransjer representert ved senteret. Om lag 320 personer jobber i handlesenteret. Geir Jakobsen, senterleder for Husnes storsenter, kan rapportere om en god utvikling i 2009 og omsetning i detaljvarehandelen som forventet. Vi ser ingen betydelige endringer i handelen ved senteret på tross av konjunkturnedgang og permitteringer i nærmiljøet, selv om butikker som selger elektro og hvitevarer er inne i litt tøffere tider. Senteret vårt er godt besøkt, og særlig i helgene er handelen stor, forteller Jakobsen. De merker økende trafikk både fra Halsnøy og Odda. Knarvik Norheimsund Øystese Kleppestø Endring i omsetning fra -, for utvalgte handelsområder Vegg i vegg med storsenteret skal det åpnes en park i juni. Målet er å få til et familievennlig friområde som også kan bli en turistattraksjon. Parken skal utsmykkes av kunstneren Kjell Nupen, og er et samarbeid mellom kjøpesenteret og kommunen med en ramme på 16 millioner kroner, forteller Jakobsen. -Vi tror at dette vil styrke Husnes sin posisjon som et attraktivt sted å besøke både for handel og rekreasjon, sier Jakobsen. Utviklingen på Husnes går ikke på bekostning av Rosendal, mener Jakobsen. Gjennom å styrke Husnes og redusere handelslekkasjen til Stord og Haugesund, gir det rom for vekst også i Rosendal. Leirvik Heiane Bremnes Husnes Kommune Omsetning (tall i 1000) Dekningsgrad Gj. Snittlig oms. pr. innb. Etne kommune ,7 % 83,1 % 7,8 % Bømlo kommune ,5 % 73,4 % 2,1 % Stord kommune , 103,7 % 2,4 % Fitjar kommune ,2 % 58,5 % 1,2 % Tysnes kommune ,1 % 69, 3,4 % Kvinnherad kommune , 84,5 % 5, Jondal kommune ,2 % 105,1 % 8,2 % Odda kommune ,5 % 106,2 % 2,5 % Ullensvang kommune , 42,7 % 1, Eidfjord kommune ,8 % 76, 2, Ulvik kommune ,1 % 44, 2, Granvin kommune ,8 % 38,5 % 2, Voss kommune , 108,1 % 4,7 % Kvam kommune ,7 % 85, -2, Fusa kommune ,2 % 40,5 % 3, Samnanger kommune , 42,8 % 3,7 % Austevoll kommune , 75,1 % 6,2 % Vaksdal kommune , 43,8 % 1,7 % Modalen kommune ,2 % 57,8 % 5,4 % Osterøy kommune ,1 % 51,1 % 0, Meland kommune ,4 % 53,8 % 15,7 % Radøy kommune , 46, -5,5 % Lindås kommune , 115, -0,8 % Austrheim kommune , 86,7 % 2,8 % Masfjorden kommune , 42,5 % 6,8 % side 16 side 17

10 Haugalandet ** haugalandet ** siste årene, mens veksten i var betydelig redusert og nede i drøyt to prosent tilsvarende landsgjennomsnittet. Detaljvarehandelen på Haugalandet økte omsetningen med kun tre prosent i. I Haugesund sentrum gikk omsetningen nedover, mens Karmøy og Karmsund har god vekst. For samtlige varegrupper er omsetningsveksten lavere enn fjoråret. Tysvær, Suldal og Karmøy har hatt god omsetningsutvikling. Det er ingen vesentlige endringer i styrkeforholdet mellom kjøpesentrene i Haugesund og Karmøy og deres omland. SVAK VEKST I OMSETNING I var omsetningen for detaljvarehandelen på Haugalandet rundt 7,3 milliarder kroner. Det var en økning på snaut tre prosent fra året før. Etter å ha hatt vekst godt over landsgjennomsnittet både i 2006 og var veksten på Haugalandet en prosent lavere i. Den siste fireårsperioden har gjennomsnittlig årlig vekst vært nesten to prosent høyere for Haugalandet enn landet samlet sett. Veksten på Karmøy og i Haugesund er på til sammen tre prosent i, og utviklingen her skiller seg ikke fra Haugalandet for øvrig hvor veksten er på knapt tre prosent. Dagligvarehandelen utgjør om lag 40 prosent av regionens omsetning i, akkurat som på landsbasis. I størrelsesorden er annen utvalgshandel nest størst med en omsetning på 1,1 milliarder kroner. Det ble solgt sportog fritidsutstyr for 200 mill. kroner, klær og sko for 870 mill. kroner og interiør for om lag 350 mill. kroner. Omsetningen av både byggog jernvarer og møbler og elektro var på 750 mill. kroner. STØRST OMSETNINGSVEKST I KARMØY KOMMUNE De største handelsområdene Raglamyr, Haugesund sentrum, Karmsund, Åkrehamn og Skudeneshamn samt Kopervik og Avaldsnes står for om lag 60 prosent av omsetningen i detaljvarehandelen på Haugalandet. Raglamyr hadde en omsetning i på 1,9 milliarder kroner, drøyt to prosent mer enn året før. Omsetningen i Haugesund sentrum gikk ned med om lag en prosent, og ble på rundt 1,1 milliard. Haugesund sentrum er det handelsområdet som har hatt den svakeste veksten siden 2004, på vel en prosent i året i snitt. Omsetning i for utvalgte varegrupper og handelsområder Samlet sett i Karmøy kommune har det vært en omsetningsvekst på drøyt seks prosent i. Den største veksten hadde Kopervik og Avaldsnes med vel åtte prosent, og en samlet omsetning på 750 mill. kroner. Omsetningen i Åkrehamn og Skudeneshamn var også 750 mill. kroner, og økte med snaut fem prosent fra fjoråret. Karmsund har i snitt hatt den største årlige veksten fra 2004 til på nesten åtte prosent. I var omsetningen 500 mill. kroner, noe som er en økning på fem prosent fra året før. OMSETNINGSVEKST MELLOM NULL OG TRE PROSENT Både tredje og sjette termin i var det nullvekst i omsetning på Haugalandet sammenlignet med fjoråret. Sammenlignet med landsgjennomsnittet skiller tredje og fjerde termin seg ut med lavere omsetningsvekst på Haugalandet. Endring i omsetning fra -, for utvalgte handelsområder Aust Agder Omsetningen av dagligvarer er i liten grad konjunkturutsatt, og omsetningsveksten både på Haugalandet og på landsbasis var rundt fire prosent i. Dagligvareomsetningen i regionen har hatt en stabil vekst de fleste terminer sammenlignet med tilsvarende terminer i fjor. De siste årene har omsetningsveksten for byggvarer og jernvarer vært høy, noe som kan forklares av gode tider i byggenæringen og god privatøkonomi. Fra til er veksten svært mye lavere enn foregående år, og under tre prosent. Veksten i omsetningen av møbler og elektro har vært stor når lønnsveksten har vært god og sysselsettingen høy. Denne veksten er også betydelig mindre i enn foregående år, og er på drøyt tre prosent. Andre utvalgsvarer har også hatt en høy omsetningsvekst de Veksten i omsetningen innen varegruppen sportog fritidsutstyr har variert mye de siste årene, og i er det en nedgang på tre prosent. Denne varegruppen omfatter også salg av fritidsbåter, og trolig skyldes nedgangen svikt innenfor dette markedet. Klær og sko har hatt en gjennomsnittlig vekst på drøyt seks prosent fra 2004 til, mens det for ble en null-vekst i omsetningen i regionen. Varegruppen interiør hadde stor omsetningsvekst i 2006 og, mens omsetningen i økte med kun to prosent. HAUGESUND TAPER TERRENG Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunenes innbyggere og arbeidsplasser representerer. Haugesund sentrum er et viktig handelssted for kommunenes innbyggere, arbeidstakere og for sitt omland, og har en dekningsgrad på 168 prosent. I gikk dekningsgraden ned med drøyt fem prosent. Dette har også vært en trend over flere år. Karmøy har en omsetningsvekst på vel seks prosent, og en positiv utvikling av dekningsgraden. Tysvær og Suldal har god vekst i omsetning i, og dekningsgraden økte med et par prosent. Sveio er den kommunen som har hatt den største veksten, men med såpass lite handel som Sveio har, utgjør dette bare om lag 10 mill. kroner. Vindafjord har en nedgang i både dekningsgrad og omsetning. Samtidig har Etne hatt en betydelig vekst, og vinner markedsandeler på bekostning av Vindafjord. Kommune Omsetning (tall i 1000 kr) Dekningsgrad Gj. snittlig oms. pr innb. Vest Agder Haugesund kommune ,4 % 168 % -5, Suldal kommune , 7 2, Haugesund sentrum Sauda kommune , 87 % -3, Bokn kommune ,7 % 44 % 3,5 % Tysvær komune ,5 % 4 1,8 % Lillesand Karmøy kommune ,1 % 77 % 1, Vindafjord kommune Grimstad Raglamyr Stoa Karmsund Arendal Åkrehamn og Skudesneshavn Tvedestrand Kopervik og Avaldsnes Risør ,4 % 6-1,7 % Sveio kommune , 28 % 1,8 % side 18 ristiansand sentrum Sørlandsparken Vågsbygd Søgne Mandal Lyngdal Farsund Flekkefjord Kvinesdal side 19

11 ØKT OMSETNING I KJØPESENTER PÅ KARMØY På Raglamyr foregår vel halvparten av omsetningen på kjøpesenteret, og kjøpesenterandelen har vært stabil over flere år. De siste årene har omsetningen utenfor likevel vokst litt mer enn på senteret. Senteret hadde ingen omsetningsvekst, mens omsetningsveksten for øvrig på Raglamyr var fem prosent. Heller ikke i Haugesund sentrum er det vekst i omsetningen ved kjøpesentrene i. Drøyt en fjerdedel av omsetningen i sentrum er på kjøpesentrene, og andelen har vært omtrent uendret de siste årene. På Karmsund foregår handelen i all hovedsak på kjøpesenteret. I økte omsetningen med om lag to prosent, noe som er betydelig mindre enn i. Amfi Åkrehamn står for om lag en femtedel av den samlede omsetningen for Åkrehamn og Skudeneshamn, og hadde sterk vekst i. Kjøpesenteret i Kopervik står for om lag fem prosent av samlet omsetning i Kopervik og Avaldsnes og har hatt en uendret andel av omsetningen de to siste årene. O.P RISØE, KARMØY ÅPNER NYE KLESBUTIKKER Risøe-konsernet har 34 butikker, en omsetning i på 125 mill. kroner og om lag 200 ansatte. O.P.Risøe er ett av Norges eldste tekstilforetagender og ble etablert for nesten 50 år siden. Perioden var vanskelig for konsernet, og det var betydelige underskudd. I 2005 kjøpte Asbjørn Fjeldheim og Jonas Simonsen selskapet, revitaliserte det og flyttet hovedkontoret til Karmøy. Deretter har selskapet hatt betydelig vekst. -I november og desember i fjor var vi bekymret for hvilken vei det ville gå for klesbutikkene våre. Det var salg, hard konkurranse og et kortsiktig perspektiv i bransjen. Men fra og med romjula har situasjonen normalisert seg, forteller Fjeldheim har til nå vært et godt år og vi har tosifrede veksttall. -På tross av den internasjonale konjunkturnedgangen er det ikke blitt betydelige endringer i innkjøpsprisene våre. Generelt har prisene på klærne vi importerer steget, fordi mange produsenter i Asia har lagt ned i tillegg til at myndigheter i Asia nå setter strengere krav til produksjonen. Men dette oppveies av lavere fraktkostnader, forklarer Fjeldheim. -Vi opplever at folk kjøper like mye klær i år som tidligere år. Klær er rimelig, og det er derfor noe folk unner seg. De tre siste årene har vi åpnet tjue nye butikker. I år planlegger vi å åpne to til fire nye butikker. Det er ikke etterspørsel eller markedssituasjon som begrenser veksten vår, men tilgang på gode butikklokaler, avslutter Fjeldheim. ** stavanger ** Omsetningsutviklingen har vært omtrent som for landsgjennomsnittet i Stavangerreigonen det siste året. Stavanger og Sandnes sentrum taper terreng, mens bydelen Madla er den store vinneren i handelskonkurransen. Etter flere år med kraftig vekst innenfor alle varegrupper, har veksten i vært avtagende. Innenfor møbler og elektro gikk omsentingen ned med to prosent fra. NEDGANG I STAVANGER SENTRUM Stavangerregionen hadde en omsetning på 17,1 milliarder kroner i, en økning på 4,5 prosent fra året før. Dette er en klar nedgang fra de tre foregående årene, der regionen har hatt en gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst på 10 prosent. Stavanger sentrum, Lura og Sandnes sentrum er de tre største handelssentrene, og står samlet for nærmere halvparten av detaljvarehandelen i regionen. Samtlige av disse handelsområdene har hatt en svak omsetningsutvikling det siste året. Stavanger sentrum endte opp med en samlet omstening på 2,78 milliarder i, en nedgang på 1,5 prosent fra. Lura og Sandnes sentrum hadde begge en vekst på 1,9 prosent, en utvikling som er langt svakere enn tidligere år. Omsetning i for utvalgte varegrupper og handelsområder Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/ Asplan Viak 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Det er Madla og Hillevåg/Mariero som er regionens klare vinnere. Madla står alene for halvparten av omsetningsveksten i regionen i. Også Sola har hatt en markert vekst det siste året. Inkludert i disse tallene ligger også tall for deltaljvareomsetning på Sola flyplass. OMSETNINGSFALL INNENFOR MØBLER OG ELEKTRO Regionens samlede omsetning innenfor varegruppen møbler og elektro endte på 2,5 milliarder i, en nedgang på to prosent sammenlignet med. Også gruppen fritidsutstyr og sport hadde en kraftig nedgang, etter flere år med en svært god omsetningsutvikling. Samlet omsetning innenfor denne Bevertning og overnatting Frisør/skjønnhetspleie/ personlig velværetjenester Interiør Klær og sko gruppen var på 0,8 milliarder i, en nedgang på seks prosent fra året før. Salg av fritidsbåter inngår i denne varegruppen, og den negative utviklingen skyldes nok i stor grad sviktende båtsalg. møbler, elektro, hvitevarer Sport/fritid Øvrige utvalgsvarer Stavanger sentrum Forus Lura Sandnes sentrum Endring i omsetning fra -, for utvalgte handelsområder Hillevåg/Mariero Madla Hinna Sola side 20 Nedgang Uendret Økning side 21

12 Det ble solgt klær og sko for 2,1 milliarder kroner og utvalgsvarer for 2,6 milliarder. Dette betyr en vekst på mellom tre og fire prosent det siste året, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på åtte prosent de tre foregående årene. Varegruppen bygg- og jernvare har hatt en gjennomsnittlig årsvekst på 20 prosent i perioden fra , mens veksten fra til ble på beskjedne 3,2 prosent. Samlet ble det omsatt byggog jernvarer for rundt en milliard i denne regionen. Dagligvarehandelen er i liten grad berørt av økonomiske nedgangstider, og bransjen omsatte for 6,3 milliarder i Stavangerregionen i. Dette innebærer en omsetningsvekst på ni prosent i løpet av, noe som er tre prosentpoeng over den gjennomsnittlige omsetnings-veksten de siste tre årene. STAVANGER OG SANDNES TAPER MARKEDSANDELER Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Stavanger kommune har hatt en omsetningsvekst på 4,6 prosent det siste året, men har likevel ikke klart å ta en større andel av den regionale handelen. Kommunen har en dekningsgrad på 102 prosent, en svak nedgang fra. Sandnes kommune har fremdeles regionens høyeste dekningsgrad, men har tapt markedsandeler hvert år siden Sandnes utfordres først og fremst av den kraftige handelsveksten i Klepp og Time i den samme perioden. Særlig har Time kommune stanset mye handelslekkasje fra Jæren de siste årene. Kommune Omsetning (tall i 1000 kr) Endring fra STAVANGER SENTRUM TAPER TIL BYDELENE Stavanger sentrum er særlig store på klær og sko og annen utvalgshandel, men har det siste året tapt andeler innenfor begge disse varegruppene. Utvidelsene av bydelssenteret på Madla har gitt denne bydelen økte andeler innenfor disse varegruppene, og tallene tyder på at de først og fremst har tatt andeler på bekostning av Stavanger sentrum. Også Hillevåg/Mariero har hatt klar vekst innenfor de tradisjonelle varegruppene for sentrum. SANDNES TAPER TIL KLEPP OG BRYNE Luraområdet med IKEA og Kvadrat står for over halvparten av regionens omsetning innenfor møbler og elektro, men er også store innenfor de andre varegruppene. Området har tapt andeler av omsetning både innen klær og sko og utvalgsvarer, men har en andelsmessig økning innenfor interiør. Sandnes sentrum er store innenfor de tradisjonelle sentrumsvaregruppene, men har tapt andeler det siste året. Samtidig har Kleppekrossen og Bryne hatt kraftig vekst innnenfor disse varegruppene, både prosentvis og i faktisk omsetning. KJØPESENTRA STAGNERER Kjøpesentrene i Stavangerregionen hadde samlet en omsetningsvekst på 3,1 prosent i, men det er store variasjoner mellom de enklete sentrene. I Stavanger er det Amfi Madla og Kilden som står for den sterkeste veksten, mens det i Sandnes er de dagligvaredominerte sentrene Maxi og Bruelandsenteret som vokser mest. Også Amfi Vågen har hatt en klar vekst i, etter utvidelse av senteret i mai. Dekningsgrad Endring fra Gj. snittlig oms. pr innb. Sandens kommune ,8 % 14-3,1 % Stavanger kommune , 102 % -0, Sola kommune , 6 5, Randaberg kommune ,5 % 6-0,5 % Rennesøy kommune , 44 % 1, Kvitsøy kommune , 34 % 0,2 % Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/ Asplan Viak Kjøpesentrenes andel av den samlede handelen er uendret i Stavanger og Sandnes sentrum, mens den er avtagende i handelsparkområdene på Lura og Forus. I Stavanger sentrum står kjøpesentrene for rundt 30 prosent av den samlede handelen, mens den tilsvarende andelen i Sandnes sentrum er på 53 prosent. På Lura står kjøpesenteret Kvadrat for i overkant av 55 prosent av den samlede omsetningen. Kjøpesenteret hadde en omsetningsnedgang på nærmere to prosent det siste året, mens handelen på resten av Lura økte med rundt syv prosent. Også på Forus taper kjøpesenteret andeler på bekostning av omkringliggende handelsvirksomheter. RANDABERG FÅR BREDERE VARETILBUD Både Sola og Randaberg har hatt en kraftig vekst innenfor detaljvarehandelen de siste fem årene. Det er særlig innenfor dagligvarehandelen at veksten har vært stor, men i Randaberg har det også vært en sterk vekst innenfor varegruppene klær og sko og andre utvalgsvarer. I reduseres den kraftige veksten, og innenfor klær og sko hadde Randaberg en nedgang på 10 prosent det siste året. Det er grunn til å tro at effekten av utbyggingen på Madla syns igjen også i disse tallene. SYVENDE HIMMEL, STAVANGER DESIGN I FOKUS Syvende himmel er en spennende nisjeforretning, lokalisert i fargerike Holmegata, Stavangers svar på Grünerløkka. Unikt design er det bærende stikkordet for forretningskonseptet, som tilbyr dameklær fra 17 forskjellige Skandinaviske designere. Fra starten i mars, har butikken bygget opp en stabil kundekrets. Vi har mange faste kunder, men opplever stadig at nye kommer til etter anbefalinger fra andre, sier Inger Johanne Rodvelt, som sammen med Eva Risa både eier og driver konseptet. Syvende himmel har også en egen second-hand avdeling, men det er på ingen måte snakk om en Fretex-fillial! Plaggene i denne delen av forretningen er håndplukket av oss, og kommer fra hele Europa. Vi ser etter de rette snittene, den gode kvaliteten det som er med å gjøre en kjole unik og evigvarende, sier de to partnerne, som var opptatt å etablere noe nytt og eksotisk når de startet opp. Og det har de klart. -Flere av våre kunder kommer fra andre byer, og besøker oss hver gang de er i Stavanger på forretningsreise. Disse kundene har satt fart i arbeidet med å bygge opp en web-shop, sier Rodvelt. Forretningen har også et eget smoothies-utsalg, der partner Eva Risa også får brukt sitt andre fagfelt ernæringsrådgivning. Damene har ikke opplevd svikt i salget på grunn av urolige økonomiske tider. Det kan virke som publikums handlevarer har endret seg noe, og at man er mer bevisst nytteverdien av kjøpet som gjøres. I et slikt perspektiv ligger vi godt an, med varer som er unike og eksklusive, men likevel til en pris som kan forsvares. side 22 side 23

13 dalane, jaeren ** og ryfylke ** var et svært godt år for detaljvarehandelen i regionen, og veksten er størst i Egersund og på Jæren. Men også Ryfylke har en vekst over landsgjennomsnittet. Kleppekrossen har hatt stor vekst, særlig innenfor varegruppene dagligvarer, bygg- og jernvarer, møbler og elektro. Med unntak av Egersund hvor det åpnet kjøpesenter i, er det gjennomgående bare små endringer i kjøpesentrenes andel av omsetningen. STØRST VEKST FOR EGERSUND OG KLEPPEKROSSEN Omsetningen i detaljvarehandelen i denne regionen endte på 5,25 milliarder kroner i, en øktning på over åtte prosent fra. Dermed kan regionen vise til en vesentlig sterkere vekst enn både landsgjennomsnittet og veksten i den øvrige delen av Rogaland, som var på fire prosent den samme perioden. Dette er et omslag fra årene før, hvor omsetningsveksten i detaljvarehandelen i fylket for øvrig gjennomgående har vært høyere enn i denne regionen. Dette kan tyde på at Egersund, Jæren og Ryfylke samlet sett styrker sin posisjon som handelsområder. Egersund og Dalane hadde den største omsetningsveksten på nesten ti prosent, og samlet omsetning var på 1,3 milliarder kroner. Jæren rundet tre milliarder i omsetning, og veksten var på nesten ni prosent fra året før. Ryfylke hadde en omsetning på nesten 900 millioner, og en vekst på vel fem prosent fra fjoråret. Alle disse områdene har dermed en vekst godt over snittet for landet samlet sett i. Sammenlignet med fjoråret er det likevel litt nedgang i veksten. Regionen er sterkt preget av dagligvarehandel, og andelen dagligvarer er 50 prosent av samlet omsetning, noe som er ti prosent mer enn landsgjennomsnittet. Dagligvarer er i liten grad konjunkturutsatt, og omsetningen i dagligvarehandelen har vokst med over sju prosent i samtlige terminer sammenlignet med tilsvarende terminer i fjor. Dette kan forklare noe av den positive utviklingen vi ser i regionen. Omsetningen av klær og sko var på drøyt 450 mill. kroner i, mens omsetningen av sport- og fritidsutstyr var på kun 33 mill. Omsetning i per kommune for utvalgte varegrupper Kilde SSB/Asplan Viak kroner. Det ble omsatt bygg- og jernvarer for 450 mill. kroner, interiør for vel 200 mill. kroner og møbler og elektro for drøyt 450 mill. kroner. I tillegg ble det omsatt andre utvalgsvarer for 725 mill. kroner. Viktige handelsområder i regionen er Egersund, Nærbø, Bryne, Kleppekrossen og Jørpeland, og alle disse hadde vekst i omsetningen i. Den største omsetningsveksten var i Egersund og Kleppekrossen, med vekst på over ti prosent. Egersunds omsetning var i i underkant av en milliard, og Kleppekrossen hadde en omsetning på 600 mill. kroner. Bryne er det stedet med størst omsetning. I var den på drøyt 1,1 milliard, noe som er en vekst på vel sju prosent. På Nærbø vokste omsetningen med drøyt fem prosent, og kom opp i 330 mill. kroner ved årsslutt. Jørpeland hadde svakest omsetningsvekst med vel to prosent. Omsetningen på Jørpeland var på drøyt 500 mill. kroner. Kleppekrossen er det eneste stedet som har større omsetningsvekst i Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/ Asplan Viak enn i, og det kan tyde på at Kleppekrossen tar markedsandeler fra Sandnes og Hå. GODT ÅR FOR KLÆR OG SKO I alle terminer i var det en positiv omsetningsvekst sammenlignet med fjoråret Veksten i julehandelen var på fem prosent. Sammenlignet med året før er dette et par prosent mindre vekst, men i forhold til landet samlet sett, med nullvekst i julehandelen, var utviklingen i regionens julehandel svært god. Egersund er det området med størst vekst i julehandelen, og julemarkedet i byen er nok en sentral drivkraft. Det var nullvekst og nedgang i omsetningen av møbler og elektro fra og med tredje termin sammenlignet med tilsvarende terminer i. Størst er nedgangen i siste termin, med et fall på vel sju prosent. Fra og med tredje termin har omsetningsutviklingen vært samsvarende med utviklingen på landsbasis. Omsetningsutviklingen for klær og sko sammenlignet med fjoråret i regionen er ikke som forventet. Den beste utviklingen har vært fra og med tredje termin med vekst mellom sju og tretten prosent. For landet og fylket samlet sett er det derimot svært lav omsetningsvekst for klær og sko fra og med andre termin. HANDELEN I STRAND VOKSER MINST Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Eigersund er den kommunen som i har størst vekst i omsetning sett i forhold til befolkning og sysselsetting. Omsetningsveksten var på vel ti prosent. Det er ingen tydelige tegn på at Eigersund tar markedsandeler fra omkringliggende kommuner i fylket, siden både Soknadal, Lund og Bjerkreim har en positiv utvikling i omsetning og dekningsgrad i. Det tyder på at handelslekkasjen fra regionen er redusert fra tidligere år. For både Klepp, Time og Gjesdal vokser dekningsgraden med om lag tre prosent i. Time har en dekningsgrad høyere enn forventet i forhold til det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Samtlige Jærkommuner hadde også en god omsetningsvekst i, og økt varetilbud på Jæren ser ut til å gi resultater i form av redusert handelslekkasje til Stavangerregionen. Generelt er turismen viktig for Ryfylke, og fjerde termin var bedre både i forhold til omsetning og solskinnsdager enn året før. Det er i løpet av sommermånedene at Ryfylke har høyest omsetning. I Ryfylke har Finnøy størst omsetningsvekst og økning i dekningsgrad i, men utviklingen i kommunen har svinget mye de siste årene så det er ingen klar trend å se. Strand har hatt svakt negativ utvikling av dekningsgrad de siste årene, og ser ikke ut til å greie å styrke sin posisjon som handelssentrum i Ryfylke. KLEPP SENTRUM TAPER OMSETNING TIL KJØPESENTERET I mai åpnet Eikunda Senter i Egersund. Omsetningen ved senteret utgjorde omtrent en femtedel av den samlede omsetningen i Egersund fra det åpnet og ut året. Det nye senteret kan være en del av forklaringen på den gode omsetningsutviklingen byen har hatt det siste året. side 24 side 25

14 Kjøpesentrene på Nærbø, Bryne og Jørpeland har hatt en svakt nedadgående andel av den totale omsetningen på disse stedene de siste par årene. Endringen har vært størst for Nærbø, hvor omsetningen på senteret gikk ned med bortimot ti prosent og økte nesten tilsvarende i prosent for sentrum for øvrig. Stavanger sentrum Jørpeland Forus Lura Kleppekrossen Sandnes sentrum Av handelsområdene Egersund, Nærbø, Bryne, Kleppekrossen og Jørpeland, er det på Kleppekrossen at omsetningen på kjøpesenteret utgjør størst andel av den totale omsetningen. Der er 60 prosent av omsetningen knyttet til Jærhagen, og andelen har økt noe fra. Bryne Endring i omsetning fra -, for utvalgte handelsområder Hillevåg/Mariero Madla Nærbø Hinna Egersund Sola BOHUS AS, BRYNE SATSER PÅ JÆREN 19. mars åpnet Bohus en 4000 kvm stor møbelbutikk på Bryne, etter å ha vært lokalisert på Varhaug i 50 år. Bohusbutikken på Bryne er et av seks varehus som Stubo Gruppen driver i Rogaland og Vest-Agder. Einar Danielsen er daglig leder for Bohus på Bryne og forteller om gode resultater i og hittil i 2009 for Bohus-butikkene i Rogaland og Vest-Agder. -Store overskrifter om krise i fjor høst satte folks kjøpelyst på vent en kort tid. Men så fant de fleste ut at rentenedgangen gav dem mer penger igjen til forbruk enn før. Derfor kom kjøpelysten raskt tilbake, forteller Danielsen, som forventer at omsetningen i 2009 vil vokse litt sammenlignet med fjoråret. -Folks villighet til å betale for kvalitet har vært økende de siste årene, og dette ser ikke ut til å ha endret seg nå. Den siste tiden har vi merket at kundene er litt mer fokusert på pris enn før,sier Danielsen. Det er naturlig at det blir noen korrigeringer i markedet når omsetningsveksten i en bransje avtar. Bohus har tatt markedsandeler den siste tiden og nyåpnede varehus både på Bryne og i Kristiansand i år, tyder på en offensiv satsing. Vi satser stort her på Bryne, og har god tro på framtiden, avslutter Danielsen. ** vest agder ** Omsetningsveksten for detaljvarehandelen i Vest-Agder er mer enn halvert i sammenlignet med året før. Kristiansandområdet står for mesteparten av handelen, men taper markedsandeler til andre kommuner. Etterspørselssvikten går først og fremst utover omset- ningen for sport- og fritidsutstyr og bygg- og jernvarer. LAV OMSETNINGSVEKST I KRISTIANSAND Vest-Agder omsatte detaljhandelsvarer for 11,85 milliarder i. Ser vi tilbake til 2004 har omsetningen økt med 27 prosent, tre prosentpoeng over landsgjennomsnittet. I var omsetningen ni prosent høyere enn året før, men fra bremset veksten opp. Omsetningsutviklingen i fylket fulgte resten av landet og økte kun med fire prosent fra til. Med en årlig omsetning på nærmere 6,5 milliarder sto Kristiansand kommune for 54 prosent av detaljvareomsetningen i Vest-Agder. Omsetningsveksten var derimot lav og kun på tre prosent fra til. Mandal kommune omsatte for en milliard i, noe som kun utgjorde en svak vekst fra året før. Kommunens andel av regionens detaljvareomsetningen var åtte prosent. Vennesla, Farsund og Lyngdal står for seks prosent av omsetningen, mens Songdalen og Søgne har en andel på fem prosent. har for de fleste kommunene gitt lavere omsetningsvekst enn året før. Farsund er den eneste kommunen med omsetningsnedgang. Flere av de mindre kommunene har hatt en positiv omsetningsutvikling. LAV VEKST FOR DE FLESTE VAREGRUPPER Finanskrise og begynnende nedagangskonjunktur resulterte i liten eller negativ vekst for flere varegrupper i. Sport- og fritidsutstyr som tidligere år har hatt en veldig god Aust Agder omsetningsvekst, hadde en nedgang på seks prosent fra året før. Svikt i fritidsbåtsalget er en sentral forklaringsfaktor for dette. Haugesund sentrum Også bygg- og jernvarer hadde i samme periode en reduksjon på nesten fem prosent, mens omsetningen for klær og sko var to prosent lavere enn i. Dagligvarer og andre utvalgsvarer holdt seg derimot oppe i med en vekst på henholdsvis åtte og seks prosent. Interiørvarer har generelt hatt lav vekst de to siste årene, mens møbler og elektrovarer gikk fra en vekst på 11 prosent i til en oppgang på kun én prosent i. Motorkjøretøyrelaterte bedrifter i Vest-Agder hadde en vekst på 12 prosent i, men svikt i etterspørselen medførte en omsetningsnedgang på tre prosent i. Lillesand Grimstad Raglamyr Stoa Karmsund Arendal Åkrehamn og Skudesneshavn Tvedestrand Kopervik og Avaldsnes Risør Vest Agder Kommune Omsetning (tall i 1000 kr) side 26 Dekningsgrad Gj. snittlig oms. pr innb. Eigersund kommune ,4 % 10 5,8 % Soknadal kommune ,2 % 55 % 1,2 % Lund kommune ,7 % 57 % 2,1 % Bjerkreim kommune , 3 2,2 % Hå kommune , 5 0,4 % Klepp kommune , 65 % 3, Time kommune ,4 % 11 3,5 % Gjesdal kommune ,7 % 7 3, Forsand kommune ,1 % 3 1, Karmøy kommune Karmsund Karmøya (Åkerhamn og Skudeneshamn) Koppervik og Avaldsnes Strand kommune , 88 % -0,4 % Hjelmeland kommune , 4 1,5 % Finnøy kommmune ,2 % 6 4, Omsetning i for utvalgte varegrupper og handelsområder Kristiansand sentrum Sørlandsparken Vågsbygd Søgne Endring i omsetning fra -, for utvalgte handelsområder Mandal Lyngdal side 27 Farsund Flekkefjord Kvinesdal

15 MØBLER OG ELEKTRO MERKET NEDGANGEN GODT 1. termin gav god omsetningsvekst sammenlignet med 1. termin, men allerede fra andre termin endret veksten seg radikalt. Med unntak av dagligvarer som er mindre utsatt for konjunktursvingninger, ble veksten mer enn halvert for de fleste varegrupper. Sportog fritidsutstyr, klær og sko og byggog jernvarer merket etterspørselssvikten spesielt. Disse varegruppene slet med negativ vekst stort sett ut hele året. Sport- og fritidsutstyr hadde derimot en oppgang i november og desember på ti prosent. For kapitalintesive varer som møbler og elektroprodukter medførte disse månedene en omsetningreduksjon på ti prosent. VEKST FOR KJØPESENTRE I BY Sørlandsparken står for nærmere halvparten av Vest-Agders kjøpesenteromsetning, og er det desidert største kjøpesenterområdet i regionen. Fra til har kjøpesentrenes omsetning økt med fem prosent, mens handel utenfor sentrene er redusert med syv prosent. Totalt har detaljvareomsetningen i Sørlandsparken hatt en svak nedgang i, og handelsparken ser ut til å miste markedsandeler til nærliggende handelsområder. Samtidig har Kristiansand sentrum hatt en ørliten omsetningsøkning. Det er særlig kjøpesentrene i sentrum som har styrket sin posisjon. Disse har økt omsetningen med 24 prosent det siste året, mens resten av sentrumsområdet har hatt en reduksjon på nesten tre prosent. Lillesand, som regnes som en del av Kristiansandregionen i denne sammenheng, har også hatt en økning i detaljvareomsetningen det siste året. Kjøpesenteret har økt omsetningen med 13 prosent fra og, mens resten av butikkene også har hatt en svak økning. Også kjøpesentrene i Mandal har hatt en god vekst, med 15 prosent høyere omsetning enn året før. Handelen utenfor sentrene er derimot redusert med to prosent. Kristiansand kommune har en sterk markedsposisjon, men dekningsgraden er redusert med seks prosent siden 2004 og fylkeshovedstaden mister stadig markedsandeler. Nabokommunen Sogndalen, som har fylkets høyeste omsetning per innbygger, har mye grunnet høy postordrehandel styrket sin markedsposisjon de siste årene. MØBELMILJØ AS, SØRLANDSPARKEN NØKTERNT BUDSJETT Møbelmiljø AS har eksistert i over 30 år. De er i dag lokalisert i Sørlandsparken og sysselsetter 9 personer i 7 årsverk. De siste ti årene har andre generasjon Hallvard Nilsen drevet forretningen sammen med Kjetil Torgersen. Vi er en frittstående møbelforretning og kan derfor tilby møbler i flere prisklasser fra ulike leverandører, hvorav Studio Slettvoll er vår hovedleverandør. Til tross for finanskrise og røde bransjetall har Møbelmiljø AS nettopp åpnet en helt ny butikk på over 2000 kvm i det nye handelsområdet Avenyen i Sørlandsparken. I tillegg er det investert i en shop in shop, det vil si en egen Studio Slettvoll avdeling på over 600 kvm. Kommune Omsetning Det er flere i bransjen som nå opplever sviktende etterspørsel. Vi har et bredt kundegrunnlag og omsetningen økte med nærmere ni prosent fra til. Også hittil i år har vi hatt høyere ordreinngang enn i samme periode i fjor, og vi anslår til nå en omsetningsvekst på ti prosent, opplyser Nilsen fornøyd. - Det er likevel et uoversiktlig landskap vi opererer i, og selv om vi ennå ikke har opplevd finanskrisen i hverdagen, så budsjetterer vi nøkternt resten av året. I 2010 åpner IKEA ny butikk kun et steinkast fra Møbelmiljø AS. Dette er vi kun positive til. IKEA vil trekke flere kunder til området, og dette vil medføre et økt kundegrunnlag for oss som opererer i noenlunde samme bransje. Dekningsgrad Gj.snittlig omsetning pr innb Kristiansand ,4 % 109,5 % -1,7 % Mandal ,4 % 98,4 % -3,7 % Farsund ,8 % 103,7 % 1, Flekkefjord ,1 % 84,5 % -1, Vennesla , 79,4 % 0,8 % Songdalen ,1 % 138,4 % 8,5 % Søgne ,7 % 80, 3, Marnadal ,7 % 35,2 % 1,7 % Åseral ,2 % 33, -1,2 % Audnedal , 38, -2, Lindesnes , 57,5 % -2, Lyngdal , 125,8 % 4,4 % Hægebostad ,8 % 38, 2,7 % Kvinesdal ,2 % 79,8 % 4, Sirdal ,8 % 55,1 % 3, SOGNDALEN VOKSER Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/Asplan Viak side 28 side 29

16 ** aust agder ** CUBUS ODDEN-SENTERET Detaljvarehandelen i Aust-Agder har økt med 32 prosent i perioden 2004-, og utgjorde nærmere 7,6 milliarder i. Arendal har den sterkeste veksten, og er også den kommunen som i minst grad har blitt påvirket av nedgangskonjunkturene. Kjøpesentrene dominerer varehandelen både i Arendal og Grimstad. ARENDAL SENTRUM VOKSER KRAFTIG Etter flere år med kraftig vekst endte detaljhandelsomsetningen i Aust-Agder på nærmere 7,6 milliarder i. Tilbakeslag i verdensøkonomien har bidratt til aktivitetsfall i norsk økonomi og omsetningstallene viser et skifte i veksthastighet i. Fra en vekst på nesten ti prosent i, økte omsetningen kun med 4,5 prosent siste året. Denne tendensen viser seg for alle varegruppene unntatt for dagligvarehandelen. Omsetningsveksten på landsbasis var i samme periode på nesten fire prosent. Arendal kommune står for nærmere halvparten av detaljvarehandelen i Aust-Agder, og omsatte for nesten 3,6 milliarder. Arendal sentrum hadde en omsetningsvekst på 10,7 prosent fra til. I Grimstad ble det omsatt for nærmere 1,4 milliarder, noe som utgjør rundt 20 prosent av detaljhandelen i fylket. FORTSATT VEKST FOR KLÆR OG SKO Omsetningsveksten for klær og sko, annen utvalgshandel og interiørvarer er fremdeles positiv, men den er halvert i sammenlignet med året før. Bygg- og jernvarer har i samme periode gått fra en vekst på 15 prosent til en reduksjon i omsetningen på nesten tre prosent. Omsetningen innen møbler og elektro er redusert fra en vekst på 12 prosent i til en vekst på under en prosent i. Tidligere har rundt halvparten av detaljvareomsetningen kommet fra dagligvarer. Etter 2005 er denne andelen årlig gått ned og var i på 45 prosent. Forklaringen ligger i at selv om omsetningen innen detaljhandel øker, så er etterspørselen etter dagligvarer relativt stabil. Gjennomsnittlig årlig vekst i denne bransjen har ligget på rundt fem prosent fra 2004 til. Omsetning i for utvalgte varegrupper og handelsområder SVIKTENDE OMSETNING FRA 4.TERMIN I Aust Agder var omsetningsveksten hele 13 prosent høyere 1. termin sammenlignet med 1. termin i. Det var spesielt varegruppene sport- og fritidsutstyr og klær og sko som trakk opp veksten. Fra andre termin falt omsetningsveksten og stabiliserte seg på et lavere nivå både i fylket og i landet for øvrig. Enkelte konjunktursensitive varegrupper som bygg- og jernvarer og interiørvarer merket etterspørselssvikten allerede denne terminen. Fra 4. termin var det svak eller negativ vekst innenfor flere varegrupper, og i sjette termin var det kun dagligvarer og klær og sko som kunne skilte med positive veksttall sammenlignet med samme termin året før. Totalt endte detaljhandelsomsetningen i sjette termin med en nullvekst. GRIMSTAD TAPER MARKEDSANDELER Dekningsgraden beskriver kommunenes markedsinngrep ved å se på forholdet mellom faktisk omsetning og forventet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Arendal kommune har en sterk markedsposisjon og har økt dekningsgraden med seks prosent siden Dekningsgraden var omtrent uendret i sammenlignet med året før. Grimstad kommune har hatt en reduksjon i dekningsgraden på 1,5 prosent det siste året. Avstanden er kort til andre byer og det er nok en del handelslekkasje til Arendal og Kristiansandsområdet. Tvedestrand har gjennom flere år hatt et godt markedsinngrep og økte dekningsgraden med nesten seks prosent i. Dekningsgrad per kommune,. Kilde SSB/ Asplan Viak Den høye dekningsgraden i Bykle må sees i lys av turismen i området. I Gjerstad ser man resultater av økende handel på Brokelandsheia, mens høy dekningsgrad i Åmli skyldes stort innslag av postordresalg fra denne kommunen. HØY KJØPESENTERANDEL I ARENDAL I Arendal sentrum står kjøpesentrene for over 40 prosent av detaljhandelsomsetningen. Kjøpesentrenes omsetning har mangedoblet seg fra 2005 til, mens omsetningen utenfor kjøpesentrene har gått ned med nesten 20 prosent. Også på Stoa har kjøpesentrenes omsetning hatt en formidabel vekst, mens øvrige butikker så vidt har hatt en liten positiv vekst. De siste tre år har kjøpesentrene i Grimstad stått for 40 prosent av detaljhandelsomsetningen. I perioden har omsetningen i kjøpsentrene vokst med nærmere 60 prosent, mot beskjeden fem prosent for handelen utenfor kjøpesentrene SENTER GIR VEKST Kjøpesentrenes betydning i Grimstad har økt betydelig siden I samme periode har omsetningen på Odden-senteret økt med 15 prosent. På tross av finanskrisens inntreden i kan senterleder Erik Mørland fortelle at senterets omsetning i var omtrent identisk med året før. Mørland er også eier av Cubus på Odden-senteret. For å møte markedsnedgangen vi hadde regnet med, nedjusterte vi forventet omsetning i 2009 med tre prosent sammenlignet med fjoråret, forteller han. Heldigvis har det ikke blitt den store nedgangen. I løpet av årets fire første måneder ligger vi omtrent på nivå med i fjor, kanskje en liten nedgang på en prosent, men høyere enn budsjettert. Cubus på Odden-senteret åpnet i 1996 og er, avhengig av sesong, rundt 16 ansatte. Av 50 Cubus - butikker i Norge har vi den niende høyeste omsetningen, forteller Mørland og legger til at Cubus i Grimstad har hatt en høyere vekst i løpet av de fem siste årene enn kjeden nasjonalt. Det er nok ingen tvil om at Odden-senterets vekst har bidratt til vår suksess. Den gode utviklingen vi har hatt de siste årene kombinert med markedsurolighetene vi ser i dag gjør at vi har en mer avventende holdning til utviklingen i resten av side 30 side 31

17 Haugesund Åkrehamn og Sku Kopervik og Aust Agder Omsetning innenfor ulike handelsområder i Aust Agder fordelt på varegrupper (tall i tusen kroner). Kommune Omsetning Dekningsgrad Gj.snittlig omsetning pr innb Vest Agder Risør % 96, 2,2 % Grimstad , -1,5 % Arendal % 121, 0,2 % Gjerstad % 79,4 % 2,7 % Vegårdshei % 56,2 % -1,5 % Tvedestrand , 5,8 % Froland % 47,1 % -2, Lillesand , -0,8 % Birkenes ,8 % 2, Åmli % 121,1 % -2,8 % Kristiansand sentrum Lillesand Sørlandsparken Grimstad Vågsbygd Søgne Stoa Mandal Arendal Lyngdal Iveland % 36, 2,8 % Evje og Hornes , 2, Bygland ,8 % 1,5 % Valle % 71, 3,4 % Bykle % 140,8 % -6,4 % Omsetning og dekningsgrad pr kommune i og endring fra året før. Farsund Tvedestrand Flekkefjord Risør Kvinesdal tips til ** selvhjelp ** SpareBank 1 SR-Bank ønsker at Varehandelsrapporten også skal være et verktøy for egen utvikling i den enkelte butikk, i sentrumsforeninger og bransjeforum og for andre som jobber aktivt med utvikling av detaljvarebransjen. Derfor er grunnlagsdata for rapporten lagt ut på og kan hentes ut til bruk i egne utviklingsprosesser. FINN TALL FOR DITT OMRÅDE Varehandelsrapporten baserer seg på omsetningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og har omsetningstall per termin for årene 2004, fordelt på sted og ulike varegrupper. Disse tallene ligger nå tilgjengelig for videre analyse og fordypning for dem som ønsker å trenge dypere ned i tallmaterialet. HVORDAN BRUKE STATISTIKKEN For hvert fylke finnes det omsetningstall på kommunenivå og på postnummernivå. Det er viktig å merke seg at tall på postnummernivå bare er tilgjengelig for enkelte av kommunene eller deler av kommuner. De overordnede tallene kan brukes til å vurdere om det er endringer i de større kundestrømmene i regionen, og om eget handelsområde vinner eller taper i den regionale konkurransen. I tillegg til totale omsetningstall, gir statistikken informasjon om utviklingen innenfor syv ulike varegrupper, som normalt står for mellom 80 og 90 prosent av den totale omsetningen innenfor detaljvarehandelen. I tillegg er postordresalg tatt med som en egen gruppe. Dette gir deg som butikkeier et verktøy for å sammenligne egen omsetningsutvikling med den generelle omsetningsutviklingen i varegruppen. Du kan også finne tall for de enkelte terminene i året. Også på varegruppenivå vil det være relevant å sammenligne eget handelsområde med konkurrerende handelsområder i regionen. HVA INNGÅR I DE ULIKE VAREGRUPPENE? Innholdet i de ulike varegruppene er basert på SSB s inndelingssystem i NACE-koder. Følgende koder inngår i de ulike varegruppene: DAGLIGVARER: handel med nærings- og nytelsesmiddel, unntatt alkohol. Gjelder også butikker med bredt vareutvalg der nærings- og nytelsesmiddel utgjør hovedvekten, f.eks OBS KLÆR OG SKO: handel med klær, sko og tekstiler, Omfatter også reiseeffekter av lær og lærvarer BYGG- OG JERNVARER: handel med byggevarer, jernvarer og fargevarer (maling) ANNEN UTVALGSHANDEL: handel med bøker, papir, aviser, blader, gull og sølvvarer, ur, foto og optiske artikler, apotekvarer, kosmetikk og toalettartikler, musikk og video, musikkinstrumenter, og butikkhandel med bredt vareutvalg ellers. INTERIØR: handel med tekstil- og utstyrsvarer, belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, glass og stentøy, blomster, tapeter og gulvbelegg, tepper og andre innredningsartikler MØBLER OG ELEKTRO: handel med hvitevarer og brunevarer, belysningsutstyr, møbler og datamaskiner, kontormaskiner og telekomutstyr Sport og fritidsutstyr handel med sportsog fritidsutstyr, spill og leker. Omfatter også salg av fritidsbåter og utstyr til disse. BEFOLKNINGSUTVIKLING GIR FRAMTIDENS KUNDEGRUNNLAG Omsetningstallene fra SSB gir viktig informasjon om utviklingen de siste årene, men hvordan se inn i krystallkulen og si noe om fremtidig markedsutvikling? Utviklingen i kundegrunnlaget, i form av fremtidig befolkningsutvikling er en viktig del av dette. Derfor har vi også lagt ut prognoser for befolkningsutviklingen, fordelt på kommuner, regioner og ulike aldersgrupper. Dette verktøyet kan du bruke til å beregne forventet utvikling innenfor dine sentrale målgrupper i årene som kommer. Hvor mange flere ungdommer vil det være i ditt handelsomland i 2015? Er det andre aldersgrupper som vokser sterkt de kommende årene? Har du et varetilbud som virker attraktiv for disse gruppene? side 32 side 33

18 NYE GENERASJONER NYE HANDELSVANER? Ulike generasjoner har også ulikt handelsmønster. I 2020 er dagens tenåringer blitt foreldre. Disse er også kalt de første digital natives, som oppfatter internett som en naturlig kjøpskanal. Hvordan er din forretning tilpasset en slik utvikling? Befolkningstallene viser også en klar vekst i de eldre deler av befolkningen. Dette er en gruppe som har hatt en sterk inntektsutvikling de siste årene, og som også viser en stadig økende vilje til å bruke sine penger på eget forbruk. Denne kundegruppen har mange valgmuligheter når de skal bruke penger, og deltajhandelsnæringen må kanskje gå nye veier for å lokke dem til butikkene. Hvordan er din butikk forberedt på å møte denne kundegruppen? ER VI I KUNDESTRØMMEN? I en situasjon der stadig mer av kjøpsbeslutningene tas på impuls såkalt situasjonsbestemt forbruk, blir det stadig mer viktig å være lokalisert sentralt i forhold til de store kundestrømmene. Og de store kundestrømmene vil gå dit hvor vareutvalget er størst og butikkmiksen best. Derfor blir det enda mer viktig for aktørene i varehandelen å samle seg og løfte i flokk. Hvordan skape mer aktivitet i eget handelsstrøk? Hvordan påvirke butikkmix og vareutvalg for å øke kundestrømmen? Hva bør gjøres med eget butikk-konsept og vareutvalg? Diagnose strategiske valg handlingsplaner TRINN 1: Bruk informasjonen fra Varehandelsanalysen til å stille en diagnose for din bedrift i forhold til markedsutvikling, trender og konkurrenter TRINN 2: Vurder hvilke strategiske retninger som er viktige og riktige for din virksomhet. TRINN 3: Lag deg mål for kva du vil oppnå, og bryt målet ned i delmål og gjennomførbare enkeltaktiviteter Knut O. Taranger i K.O.T. Elektro AS, Stavanger. Bedriften ble etablert i side 34 side 35

19 OKTAN APROPOS Nye generasjoner nye handelsvaner? Er vi i kundestrømmen? Hva er fremtidens butikktyper? Last ned detaljert informasjon fra ditt nærområde. Varehandelsrapporten 2009 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra SpareBank 1 SR-Bank. SpareBank 1 SR-Bank sin intensjon er å utarbeide en rapport til bruk Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. for For mer og info av om varehandelen. bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til outline før du lagrer den nye logoen.