HØYENERGIFRAKTURER I PROKSIMALE HUMERUS HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØYENERGIFRAKTURER I PROKSIMALE HUMERUS HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER"

Transkript

1 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 329 HØYENERGIFRAKTURER I PROKSIMALE HUMERUS HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER Olga Zaikova, Olav Røise, Jan Erik Madsen Ortopedisk senter, Ullevål Universitetssykehus, Oslo. Bakgrunn. Proksimale humerusfracturer forekommer relativt sjeldent hos multitraumatiserte pasienter (1) og det foreligger få publikasjoner om behandlingsanbefalinger og resultater. Målet med undersøkelsen var å kartlegge epidemiologi, frakturtype, behandling og langtidsresultater hos pasienter med proksimal humerusfraktur som resultat av høyenergiskade i samband med multitraume. Pasienter og metoder. Multitraumatiserte pasienter med proksimal humerusfractur i perioden ble lokalisert i dataregister. Pasienter eldre enn 16 år og med Injury Severity Score (ISS) > 14 ble inkludert. Journaler og røntgenbilder ble gjennomgått. Epikriser fra andre sykehus ble innhentet. Følgende parametre ble registrert: Liggetid, antall intensiv døgn, traumemekanisme, ISS, fracturtype, behandling, tilhelingstid og komplikasjoner. Røntgenbilder ble tatt og American Shoulder and Elbow Surgeon s skulderscore (ASES) ble registrert ved etterundersøkelse. Resultater. Bare 10 pas. fylte inklusjonskriteriene. Av de 10 pasientene var 4 kvinner og 6 menn, gjennomsnittsalder var 46 år og gjennomsnittlig ISS var 27 poeng. 9 av de 10 pasientene ble etterundersøkt poliklinisk 2 til 4 år etter skaden., en pasient møtte ikke opp. Skademekanismer var: 7 bilkollisjon, 2 påkjørt av bil, 1 fall 5 m. Antall intensivdøgn var fra 1 døgn til 5 mnd, gjennomsnitt 10.9 døgn. Frakturene etter AO klassifikasjon var av typene: 1 A2 kombinert med diafysefractur, 3 A3, 1 B1, 4 B2 og 1 - ukjent. To pasienter ble operert akutt med stabil ostosyntese, 3 med lukket reposisjon og pinning og 5 ble behandlet konservativt. 3 av 10 pasienter fikk alvorlige komplikasjoner til den initiale behandlingen. Av de 5 pasientene som ble behandlet konservativt ble to senere operert, en pga pseudoarthrose og en pga leddfibrose. Av de 3 pasientene som ble pinnet primært ble en reoperert for pseudoarthrose. Ved etterundersøkelse anga alle pasienter å ha signifikante problemer med den aktuelle skulderen. Gjennomsnittlig ASES score var på 55 (35 til 80 poeng). Diskusjon. Komplikasjonsfrekvensen ved behandling av proksimale humerusfracturer hos multitraumatiserte pasienter var høy; 3 av 10 pasienter måtte opereres pga komplikasjoner. De funksjonelle resultatene etter behandling av høyenergiskadene er sammenlignbare med de som oppnås etter behandling av osteoporoserelaterte lavenergiskader (2). Tidlig, øvelsesstabil osteosyntese vil kunne lette mobiliseringen av hardt skadde pasienter, men det er usikkert om dette bedrer det funksjonelle sluttresultat. Vårt materiale inneholder for få pasienter til å kunne gi sikre anbefalinger om behandling av høyenergifrakturer i proksimale humerus hos multitraumepasienter; hvorvidt tidlig kirurgisk intervensjon kan bedre det funksjonelle sluttresultatet sammenlignet med konservativ behandling vil kreve et sterkt utvidet studiedesign. Referanser: 1. Traumeregisteret, Ullevål Universitetssykehus 2. Rees J, Hicks J, Ribbans W. Assessment and management of three-and four-part proximal humeral fractures. Clin Orthop 1998(353):18-29.

2 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 330 ACCIDENTAL HYPOTHERMIA: THE NORDIC EXPERIENCE Arne Krogstad 1, Steinar Lien 1, Gunn C. Bøen 1, Elin Nygård 1, Asbjørn Karevold 1, Lise Bjella 2, Olav FM Sellevold 2, Rafael Astudillo 1 Department of Cardiothoracic Surgery 1 and Department of Anaesthesiology 2 St. Olavs Hospital, Trondheim, Norway Objectives: Weather conditions in Scandinavian countries represent a potential hazard for accidental hypothermia. Different indications and treatment approaches have been suggested. The aim of the study was to survey the Nordic way to handle these critically ill patients. Methods: The Scandinavian Questionnaire for rewarming of patients with accidental hypothermia, was sent to twenty-two Scandinavian cardiac surgery centres (autumn 2001). It consisted of 28 questions with 87 variables to indicate differences in treatment modalities when warming patients with the help of Cardiopulmonary Bypass and non CPB-methods. The query was sent simultaneously to an anaesthesiologist, cardiac surgeon and perfusionist. Results: 13 centres answered the questionnaire. Few centres had exact records of number of patients and how treatment was performed, an estimated total number of 142 patients were active warmed with CPB during the last 20 years. Indications YES NO Circulatory arrest and deep hypothermia 13 Severe arrhythmia or circulatory failure 13 Contraindications 3 9 Submerged > 1 hour Multitrauma 4 6 Head injury 4 6 Frozen tissue 3 8 Serum K + > 10 mmol/l 5 7 Other variables Cannulation adults: femoral vessels 11 sternotomy 2 Cannulation children: femoral vessels 4 sternotomy 4 Heparinized circuits (Heparin 0 4 mg/kg) 8 Non-heparinized circuits (Heparin 3 4 mg/kg) 4 Temperature gradient 5 C 5 Temperature gradient 7 C 4 Temperature gradient 10 C 3 Temperature of priming solution: room temp. 6 Patient s core temp. 3 Patient s core temp + 3 C 2 Conclusion: There is no systematic common approach with regard to indications or techniques for rewarming patients with deep accidental hypothermia in the Scandinavian centres. A proposition to establish a Scandinavian accidental hypothermia working group for the survey of these patients will be presented.

3 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 331 INVERS T-FRACTUR I ACETABULUM Stein Øvre, Jan Erik Madsen, Olav Røise Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetsykehus Bakgrunn: Korrekt bruddklassifisering gir informasjon om 1) behandlingsopsjoner, 2) prognose og 3) grunnlag for sammenligning av behandlingsalternativ. I acetabularkirurgien er korrekt klassifikasjon viktig da den er avgjørende for riktig valg av tilgang ved operativ behandling. Ved Ortopedisk Senter (OS) er det erkjent brudd som ikke lar seg klassifisere ihh. til Letournel/AO-klassifikasjonen. Disse bruddene har fellestrekk i bruddmønster og har alle vært teknisk kompliserte å operere. Den Inverse T-fraktur presenteres. Materiale og metode: Siden mai 1993 har alle acetabularbrudd behandlet ved OS blitt registrert i en database og fulgt opp ihh. til protokoll. Frem til våren 2003 er 450 brudd inkludert. Alle brudd har blitt klassifisert initialt og kontrollklassifiseres senere hen. Bruddenes beskaffenhet, operasjonsdata og oppfølgende kontroller registreres. Resultat: 7 av 450 brudd (1,5%) klassifiseres som Invers T-fraktur. I tillegg var det 3 vanskelig klassifiserbare brudd som representerer overgangsformer mot andre typer. Alle bruddene hadde en transvers frakturkomponent og en vertikalt forløpende bruddlinje. Ingen av bruddlinjene fra den transverse komponenten gikk ned i foramen obturatrium. Den vertikale linjen forløp opp mot crista for 6 av bruddsystemene og delte seg både mot spina iliaca ant. sup. og mot crista for ett av disse. For det 7. bruddet gikk vertikale bruddlinjen inn i IS-leddet. 2 av bruddene hadde i tillegg separate bakveggsfrakturer. Diskusjon: Klassifikasjonen av acetabularbrudd er kompleks. Letournel og Judet regner med 10 hovedgrupper og 52 undergrupper i sitt banebrytende klassifiseringarbeide. Man skal vokte seg for å foreslå endringer i aksepterte konvensjoner hvis den praktiske konsekvensen ikke er tilstede. Det særegne ved den Inverse T-fraktur er at en mindre del av leddet sitter fast på inntakt ileum baktil og som blir utgangsunkt for rekonstruksjonen. Tilsvarende sees ved fremre søyle med bakre hemitransvers fraktur, men her er dislokasjonen baktil gjerne liten og operativ tilgang velges derfor vanligvis fortil ileoinguinal tilgang. For Invers T-fraktur kan det være aktuelt med både en fremre- og en bakre Kocher-Langebeck tilgang. Det fremre ileumfragmentet må fikseres forfra, mens dislokasjonen baktil i den transverse komponenten kan være så stor at denne må reponeres/fikseres bakfra. Ved en separat bakveggsfraktur i tillegg, blir dobbel tilgang enda mer påkrevet. Leournel og Judet nevner i sitt hovedverk den Inverse T-fraktur, men ingen i deres materiale tilfredstilte kravet til forløp av frakturlinjer. Konklusjon: I 10-års materialet fra våren 1993 er det registrert 7 acetabularfrakturer som ikke lar seg beskrive innenfor Letournel/AO-klassifikasjonen. Bruddene har en transvers frakturkomponent i tillegg til en vertikal bruddline som strekker seg opp mot crista eller ISleddet. Det er ingen bruddlinjer ned i foramen obturatorium. Bruddene kan være teknisk utfordrende å behandle og kan kreve både en fremre og en bakre tilgang. Referanser: 1) The comprehensive AO-classification of acetabulum 2) Letournel, Judet. Fractures of the Acetabulum, 2 nd. edition, Springer Verlag

4 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 332 OVERLEVELSE AV HARDT SKADDE PASIENTER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS. Kari Schrøder Hansen 1, Asgaut Viste 1, Lars Birger Engesæter 2 1 Kirurgisk avdeling, 2 Ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Bakgrunn: Hensikten med denne studien var å sammenligne overlevelse av hardt skadde pasienter ved Haukeland universitetssykehus med overlevelse i store internasjonale traumedatabaser som Trauma Audit Research Network (TARN) og Major Trauma Outcome Study (MTOS). Metode: I løpet av en 2-års periode i 2000 og 2001 ble 1126 pasienter inkludert i et traumeregister ved Haukeland Universitetssykehus. Ved hjelp av TRISS (Trauma and Injury Severity Score)- metoden ble W-, Ws- og Z- statistikk brukt for å sammenligne overlevelse i vårt datasett med overlevelse i de internasjonale databasene. Vi brukte M statistikk for å sammenligne distribusjonen av sannsynlighet for overlevelse i de to datasettene. Resultater: Det var signifikant flere overlevende ved Haukeland Universitetssykehus sammenlignet med TARN, med en W-verdi på 3,29 (Z = 5,42) og Ws på 2,76 (CI 1,78 3,73). Ved sammenligning med MTOS var W-verdien på 1,9 (Z = 3,51) og Ws var 2,67 (CI 1,54 3,78). Dette innebærer at Haukeland Universitetssykehus har ca. 3 flere overlevende per 100 pasienter enn i TARN og 2 flere overlevende per 100 pasient enn i MTOS. M-verdi ved sammenligning med TARN var 0,95, og 0,97 sammenlignet med MTOS hvilket tyder på at materialene stemmer godt overens med tanke på fordeling av beregnet sannsynlig overlevelse i materialet. Diskusjon: Selv om M-verdiene viste at det var en relativt lik distribusjon av sannsynlig overlevelse i vårt materiale sammenlignet med de internasjonale databasene, kan resultatet forklares ut fra forskjeller i traumepopulasjonen i de forskjellige land. Funnet kan også være tilfeldig for disse årene. Konklusjon: Ved bruk av TRISS-metoden hadde Haukeland universitetssykehus flere beregnede overlevende sammenlignet med TARN and MTOS.

5 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 333 VAC PAC - GOD METODE FOR Å LEGGE ABDOMEN ÅPEN? C Gaarder*, PA Næss**, J Pillgram-Larsen***, BA Bjørnbeth*, T Buanes* *Gastrokirurgisk avdeling, **Barnekirurgisk avdeling, ***Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Abdominalt Compartment Syndrom (ACS) er en tilstand hvor forhøyet intraabdominalt trykk kan føre til både lokal sirkulasjonssvikt i bukorganene og generell sirkulasjonssvikt. ACS kan ubehandlet føre til multiorgansvikt og død via multifaktorielle mekanismer. En mer aggressiv behandling ved manifest ACS er rapportert å gi bedre resultater. Tilstander som disponerer for utvikling av ACS er pancreatitt, retroperitoneal blødning, buksepsis og buktraumer. Den beste behandling av ACS er å unngå utvikling av tilstanden. Ved traumelaparotomi og høy risiko for utvikling av overtrykk kan man la buken ligge åpen profylaktisk. Vi anvender kirurgisk dekompresjon etter bestemte kriterier ved manifest ACS. Mange metoder for åpen buk er forsøkt, med varierende resultater. Vi har anvendt vac pac som rutinemetode ved Ullevål US det siste året med gode resultater. Vac pac er utviklet i USA og brukes ved flere traumesentra. Teknikken vil bli demonstrert i tilknytning til følgende kasuistikker. Pasient 1: 34 år gammel kvinne ble skadet i bilulykke. Pasienten pådro seg en ustabil bekkenfraktur som initialt ble behandlet med angiografi og embolisering. Pasienten var sirkulatorisk ustabil, hypoterm og ble multitransfundert. Det ble utført laparotomi og ekstraperitoneal bekkenpakking. Fordi operatøren følte at buklukningen ville bli for stram, ble abdomen lagt åpen med vac pac. Pasienten var fysiologisk korrigert etter ett døgn, bekkenet kunne pakkes ut og buken lukkes. Pasienten ble skrevet ut til videre opptrening etter 19 dager. Pasient 2: 40 år gammel mann frontkolliderte med bil. Ved innleggelse var han sirkulatorisk ustabil med pågående abdominalblødning. Det ble utført pakking av leverskade (OIS grad V) og buken ble lukket. Angiografi postoperativt avdekket miltblødning som ble coilet. Leverskaden ble pakket ut etter to døgn og det ble utført splenektomi. På grunn av uttalt ødem ble buken nå lagt åpen med vac pac. Buken kunne lukkes ukomplisert etter ytterligere 2 døgn. Pasienten ble skrevet ut etter 7 uker. Pasient 3: 35 år gammel mann ble innlagt få timer etter symptomdebut av akutt pancreatitt. Pasienten fikk asystoli under CT-undersøkelse og ble resuscitert. Han utviklet fulminant sepsis og ACS. Abdomen ble lagt åpen på vital indikasjon 28 timer etter symptomdebut. Deretter snudde den kliniske utviklingen. Vac pac ble skiftet etter 3 dager, og buken kunne lukkes etter 5 døgn. Pasienten ble skrevet ut etter 11 uker til videre opptrening. Pasient 4: 28 år gammel mann ble innlagt med alvorlig leverskade etter bilulykke. Leverskaden ble pakket og repakket som ledd i Damage Control Surgery. Angiografi med embolisering av arteriell blødning i lever stanset blødningen. Pasienten utviklet ACS i løpet av 17 timer, abdomen ble lagt åpen med vac pac. Den kliniske utviklingen snudde. Leverskaden ble pakket ut etter 36 timer, blødde ikke, men det forelå begynnende nekrose. Etter ytterligere to døgn ble det på grunn av økende levernekrose gjort høyresidig hemihepatectomi på stabil pasient, og buken kunne lukkes. Pasienten ble utskrevet etter 6 uker.

6 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 334 TRAUMATISK SYMFYSIOLYSE BEHANDLET MED INTERN FIKSASJON. Lars Marius Mørkved, Arnbjørn Rodt og Anders Mølster. Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus. Introduksjon: Ustabil bekkenringfraktur forårsaket av høyenergitraume er assosiert med mortalitet og store sequeler. Ved slike skader finner man ofte symfysiolyse. Hensikten med denne studien var å finne forhold mellom skademekanisme, behandling og posttraumatisk funksjons- og smertenivå, med spesiel fokus på selve symfysiolysen. Materiale og metode: Materialet bestod av 14 pasienter i alderen år (median 32), 12 menn og 2 kvinner operert ved Haukeland Universitetssykehus. Én pasient fikk skaden i forbindelse med fødsel, de andre ved ytre traumer. 8 var trafikkskader.. Informasjon ble hentet fra journaler og gjennom telefonintervjuer. Klassifisering av skadene ble gjort i henhold til AO/Tile-klassifiseringssystemet. Parametre som gangfunksjon, smertenivå, livskvalitet etc. ble omgjort i andre, vel brukte klassifiseringssystem. Resultater: Ifølge AO/Tile-klassifiseringssystemet var det 6 B- og 8 C-skader. 13 ble behandlet med intern fiksasjon og 1 med ekstern fiksasjon, som endelig behandling. 2 pasienter fikk operasjonskomplikasjoner, én fikk dyp infeksjon og én fikk nerveskade som følge av bentransplantasjon fra hofte i forbindelse med artrodese i symfysen. Begge disse var sene operasjoner. Ingen av pasientene har plager i fra symfysen i dag. Gjennomsnittlig gangfunksjon i dag er 4,8 ( 1-6, 6 er normal gangfunksjon ), og gjennomsnittlig smertefølelse i dag er 4,4 (0-6, 6 er ingen smerte, gjelder hele kroppen ). Konklusjon: De fleste pasienter med symfysiolyse er multitraumatiserte. Åpen reposisjon og intern fiksasjon av symfysen gir tilfredsstillende resultater. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å fjerne osteosyntesematerialet dersom det ikke er lokal smerte eller ubehag. For å unngå sequeler kan det synes viktig med behandling kort tid etter traumet. Selv om høyenergibetinget symfysiolyse representerer et stort traume, kan man unngå større sequeler, iallfall fortil, ved riktig behandling og oppfølging. Flertallet synes å få et tilfredsstillende funksjonsnivå og være fornøyd med både behandling og resultater.

7 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 335 URETERSKADE ETTER STUMPT TRAUME Utvoll, J 1),Røise, O 1), Urnes, T 2) 1) Ortopedsik senter Ullevål universitetssykehus, 2) VSS- Tønsberg Introduksjon: Ureterskader er sjeldne skader som vanligvis ses ved penetrerende traumer eller som iatrogene skader og ytterst sjelden ved stumpt traume. I litteraturen er det beskrevet noen få tilfeller. Diagnostikk av disse skadene er vanskelig og spesielt vanskelig dersom pasienten er multitraumatisert. Materiale: Sommeren 1997 ble en 14-år gammel tidligere frisk gutt utsatt for en ulykke på rulleskøyter. Han traff en buss og ble overkjørt av det ene hjulet i tillegg til å bli trukket etter bussen. Han ble først innlagt ved lokalt sykehus der man konstanterte bekkenfractur av typen åpen bok med samtidig store sårskader i begge lysker. Det ble gjort eksplorativ laparotomi og iliocoecal reseksjon samt tynntarmsreseksjoner funn på grunn av skadet tarm. Pasienten var sirkulatorisk labil og ble av denne grunn overflyttet til Ullevål universitetssykehus dagen etter ulykken der det ble gjort angio med embolisering av blødende kar. Han ble etter dette sirkulatorisk stabil. Tarmskadene og sårskadene ble kirurgisk behandlet og bekkenfracturen stabilisert med ekstern fiksasjon. Pasienten hadde et protrahert forløp med feber og infeksjonstegn. Som ledd i utredningen av mulig infeksjonsfokus ble det ved UUS blant annet gjort CT som viste væske på bakre bukvegg. Etter 3 uker ble han overflyttet tilbake til løkalt sykehus da tilstanden klinisk virket bedre, men i løpet av noen dager fikk han igjen økende temperatur og smerter i venstre del av abdomen. Ultralyd abdomen avslørte et større retroperitonealt væskelokulament som senere ble drenert og det tømte seg raskt 1 liter klar væske som mot slutten ble pussaktig. Urografi viste at pasienten hadde skade på venstre sides nyrebekken/proksimale ureter og det ble innlagt dren i nyrebekkenet på venstre side i tillegg til drenet i urinomet. Det var på det tidspunktet gått 6 uker fra ulykken. Det bla også påvist dobbelt nyreanlegg på begge sider. Det ble gjort et forsøk på rekonstruksjon av ureter, men på grunn av store arrforandringer i området var ikke dette mulig. Man forsatte derfor med nefrostomi som ble fjernet i november 97. Det tilkom ikke noen ny utvikling av urinom. Senere renografi viste en funksjonsfordeling på 73% på høyre side og 27 % på venstre side som uttrykk for at den delen av venstre nyre som ble drenert av det ekstra anlegget fortsatt fungerer. Forløpet i ettertid har vært komplikasjonsfritt med tanke på ureterskaden. Diskusjon: Diagnostikk av ureterskader kan være vanskelig da klinikken kan maskeres av andre skader hos multitraumatiserte pasienter. Hematuri er kun tilstede hos 2/3 av pasientene. Diagnosen blir derfor ofte forsinket inntil utviklingen av urinom og symptomer fra dette presenteres. Skadene kan visualiseres tidlig ved urografi eller CT med kontrast. Disse anbefales gjennomført dersom skademekanisme eller andre funn kan tyde på ureterskade. Sen oppdagelse av skaden reduserer muligheten for rekonstruktiv kirurgi og det er derfor viktig å komme til tidlig ved disse skadene. Av den grunn er det viktig at man kjenner til muligheten for at ureter kan skades ved stumpt traume og spesielt bør man være obs på dette ved større bekkenskader og samtidig skader i buken.

8 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 336 BILATERAL SUBTROCHANTÆR FEMURFRAKTUR HOS BARN- CASE REPORT OG LITTERATURGJENNOMGANG Houman Charani, Ingebjørg Strand, Karl Ivar Lorentzen, Truls Jellestad, Arvid Småbrekke. Ortopedisk avdeling Hammerfest Sykehus, HF Nora var en drøyt fire år gammel jente som ble overkjørt av naboens bil mens hun lekte på parkeringsplassen. Hun fikk bilateralt lukket subtrochantær femurfraktur med stor feilstilling. Bløtdelsskadene var betydelige, men distal status u.a.. Initialt ble hun behandlet med plasterstrekk på Brown skinne. På grunn av manglende stabilitet og smerter ved stell ble dette konvertert til plasterstrekk etter fire dager. To og en halv uke etter traume ble plasterstrekken fjernet og erstattet med femur pinnestrekk, da hennes hud ikke tålte to kilogram traksjon over så lang tid. Total strekktid ble sammenlagt seks uker. Hun ble utskrevet etter tre dagers trening med fysioterapeut ved hjelp av gåramme. På tolv ukers kontrollen bruker hun av og til krykker og har lett halting, ingen synlig feilstilling eller beinlengdeforskjell. Manglende erfaring og rutine fikk oss til å ta kontakt med andre større traumesykehus og søke i litteraturen for å finne best mulig opplegg ved behandlingen av bilateral subtrochantær femurfraktur hos barn. Det viste seg at det råder uenighet mellom forskjellige sykehus i Norge og at det finnes få studier som sammenlikner de ulike behandlingstrategier for denne type skade hos barn. Etter søk i Medline og gjennomgang av cirka 750 abstrakt som var relaterte til femurfraktur hos barn, finner man kun tre artikler fra 1980, -84 og 93 som omhandler bilateral femurfraktur. Ingen nevner spesielt helt proximale bilaterale brudd. To av disse artiklene foreslår osteosyntese av begge femur og den tredje viser dårlig resultat av kombinert strekk- og gipsbehandling. På ettårskontrollen løp Nora rundt på poliklinikken og man kan kalle det hele for en solskinnshistorie fra Finnmark. Derimot er behovet for retningslinjer ved behandling av bilaterale subtrochantære femurfrakturer hos barn fortsatt til stede.

9 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 337 KOMPLIKASJONER TIL HETEROTOP OSSIFIKASJON - EN KASUISTIKK Paolo Rossi. Ortopedisk avdeling. Sykehuset Telemark, Skien. 21årig mann skadet seg ved en motorsykkelulykke i Han pådrog seg en komplett tverrsnittslesjon i nivå Th5, samt en kraftig commotio. Ingen andre påviste skader. Langvarig respiratorbehandling. Da han våknet, konstaterte man normal cerebral funksjon, god kraft og motorikk i overekstremitetene. I forbindelse med videre gjenopptrening på Sunnaas, fikk han gradvis økende innskrenkning av bevegeligheten i høyre hofte. Røntgenbilder og CT-undersøkelse av bekkenet viste at han hadde utviklet en massiv ossifikasjon svarende til musculus iliacus på høyre side. I løpet av de følgende månedene ankyloserte hoften i semi-ekstendert stilling. Dette gav ham betydelige problemer med å sitte i rullestol. Han ble henvist til RSO for operasjon, og det ble foretatt oppmeisling av ossifikasjonen, med fjernelse av ca 2 kilo bein. Det tilkom sårinfeksjon, pasienten ble reinnlagt ca 6 uker etter med en dyp abscess. Det ble nu utført en Girdlestone-reseksjon. Infeksjonen kom ikke under kontroll, det utviklet seg en kronisk osteomyelitt, med fistel til lysken. Samtidig fikk han residiv av den heterotope ossifikasjon, slik at hoften etter hvert stivnet til igjen. Han ble derfor operert for tredje gang, Man utførte en reseksjon av proksimale 10 cm av femur, samtidig som man forsøkte å fjerne infiserte ossifikasjoner. Infeksjonen fortsatte, samtidig som ossifikasjonene på nytt blomstret op meget raskt med store polypøse granulomer i kaviteten. Det gikk ytterligere et år hvor det ble utført gjentatte lokale revisjoner uten effekt. Pasienten ble til slutt henvist til Rizzoli-instituttet i Bologna, (finansiert via utenlandsmilliarden ). Han ble her operert med hofteeksartikulasjon og en marginal bekkenreseksjon, og påfølgende behandling med hyperbar oksygen i 3 uker. Såret tilhelte primært, men han måtte tappes to ganger for et serom.. Det har senere ikke tilkommet lokalt residiv av infeksjon eller ossifikasjon. Diskusjon: Kjenner vi årsaken til utvikling av heterotop ossifikasjon? Hvorledes skal man tidsmessig planlegge reseksjon av heterotop ossifikasjon for å redusere risikoen for residiv?

10 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 338 BETYDNING AV ULTRALYD DIAGNOSTIKK VED STUMPE ABDOMINAL TRAUMER 1 Bernardshaw SV, 2 Ahmed M, 2 Schrøder-Hansen K, 2 Bolstad M, 2 Viste A. Adresse: 1 Ullevål universitetssykehus 2 Haukeland universitetssykehus. Bakgrunn Ultralydundersøkelse (UL) benytttes ved stumpe abdominaltraumer ved Haukeland universitetssykehus samt ved mange akutt avdelinger i Europa. I USA har denne diagnostikken blitt utført med peritoneal lavage (PL) og computer tomografi (CT). PL har, siden introduksjonen i 1965, vært en pålitelig og rask metode for diagnostikk av intra-abdominale skader. PL er beheftet med komplikasjoner og har derfor blitt utfordret av non-invasiv diagnostikk som CT og UL. Treffsikkerheten ved UL i påvisning abdominale lesjoner og ansamling av fri væske ved stumpe abdominaltraumer ble evaluert i 98 påfølgende pasienter iløpet av 12 måneder. Hensikten med bruk av UL var å bestemme sensitivitet, spesifisitet, nøyaktighet samt forekomst og konsekvenser av falske negative undersøkelser. Materialer og Metoder Stabil CT Fig. 1 Frivæske? : ja Stump traume pasient Klinisk mistanke om Abdominal truame / abdominal symptom Ustabil Laparotomi Ultralyd Usikker? Gjenta UL/CT, DPL eller Laparotomi Frivæske? : Nei Stabil Oppfølging Ustabil Laparotomi? I perioden februar 2001 januar 2002 ble alle pasienter meldt som multitraumer ved Haukeland universitetssykehus ble inkludert i studien. 98 av187 pasienter ble undersøkt med UL i skadestuen (fig.1) med henblikk på frivæske og organskader i bukhulen. Traumeleder kan i tillegg avgjøre om eventuell PL skal utføres. Ultralydfunn som ble bekreftet ved CT eller laparotomi ble definert som positivt funn. Falskt positivt (FP) funn er ultralydfunn som på tilsvarende måte ble avkreftet, mens falskt negativt (FN) funn ved ultralyd ble motbevist ved CT eller operasjon. 72 (73%) av pasientene var menn og 24 (27%) var kvinner, median alder var 29 år (spredning 0-84 år). Resultater Flertallet (77%) av pasientene var utsatt for trafikk ulykker og 19% ble innlagt for fall traumer. Median injury severity score (ISS) var 4 (spredning:0-41) hvorav 11% hadde ISS mer enn % av pasienter var intubert før- eller like etter innkomst. Ingen døde på grunn av alvorlig buk organ skader. Median liggetid var 3 døgn (spredning:0-121). Dvs.TP:9 pasienter; FP:4 pasienter; TN:69 pasienter og FN:4 pasienter. UL hadde en sensitivitet på 69 %, spesifisitet på 95 % og nøyaktighet på 91 % i denne studien. Konklusjon UL undersøkelse utført av erfaren radiolog i akuttstuen er en nøyaktig og sikker metode for screening av pasienter med stumpe abdominal traumer.

11 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 339 CHARACTERISTICS OF SEVERE PELVIC INJURIES NECESSITATING EMBOLIZATION Tötterman A, Madsen JE, Kløw NE *, Røise O Orthopedic Center, Ulleval University Hospital, Oslo, Norway *Radiological department, Ullevål University Hospital, Oslo, Norway High-energy pelvic fractures are associated with high mortality and early death is usually due to exsanguinating haemorrhage. We describe the clinical characteristics, management and the radiological classification of 35 patients with severe pelvic injuries necessitating arterial pelvic embolization for uncontrollable haemorrhage. P a t i e n t s a n d m e t h o d s 1005 patients with pelvic ring fractures were admitted to Ullevål University hospital during a eight year-period ( ). A prospective registration was conducted of all patients admitted for pelvic arteriography and embolization. Indications for embolization were haemodynamic instability necessitating transfusions with more than 6 units of packed red cells the initial 24 hours, or more that 4 units the next few days/24h. Thirtyfive patients underwent embolization. These patients constituted the study group. R e s u l t s 35 patients were included, comprising 3% of all patients admitted with pelvic injury in the study period. Men were overrepresented (ratio 4:1). Mean patient age was 36 years (6-82). All injuries were high-energy traumas; the majority were traffic injuries (24 patients, 69%). A delay of 140 minutes from trauma to admittance to our hospital was documented. All patients had multiple injuries and 17 (49%) were classified as multitraumatized. ISS score was 42 (18-66). The pelvic fractures were classified according to AO into stable type-a in 3 patients (9%), partially stable type-b in 15 (3 B1, 7 B2, 5 B3)(43%), and unstable type-c fractures in 11 patients (31%). One patient had an isolated sacral fracture, 5 had isolated acetabular fractures, and 4 had open fracture. Twenty fractures (57%) necessitated definitive orthopaedic fixation. The time spent in the angio suite was 210min (1.5-4h). Branches of the internal iliac artery were affected in all patients. The mean transfusion requirement was 25 units (2-156) packed red blood cells; 11 units (2-64) were given at arrival until 24 h prior to embolization and 5 units (0-27) 24 h after including transfusions during successive operations. Successful haemostasis was achieved in 32 (91%). Five patients died during hospitalization as a result of additional injuries, all more than 24 hours after admission. C o n c l u s i o n s Hemodynamic instability as a result of arterial bleeding is rare, accounting for 3% of all pelvic ring fractures. All types of high energy injuries to the pelvic ring were associated with profuse arterial pelvic bleeding. Transcatheter pelvic arterial embolization was time-consuming but highly effective in controlling the haemorrhage. R e f e r e n c e s Agnew SG. Hemodynamically unstable pelvic fractures. Orthop Clin North Am. 1994; 25: Chong, KH, DeCoster T., Osler T. Robinson B. Pelvic fractures and mortality. Iowa Orthop J

12 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 340 NYE ASPEKTER VED BEHANDLING AV LEVER- OG MILTSKADER C Gaarder*, PA Næss**, NE Kløw***, J Pillgram-Larsen****, T Buanes* *Gastrokirurgisk avdeling, **Barnekirurgisk avdeling, ***Radiologisk avdeling, ****Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. I løpet av de siste årene har det skjedd et paradigmeskifte i behandlingen av parenkymatøse bukorganskader. Ikke-operativ behandling anbefales nå hos stabil pasient med påvist lever- og/eller miltskade uten annen laparotomikrevende skade. Anbefalingen gjelder uavhengig av skadegrad og grad av hemoperitoneum. Ikke-operativ behandling bør kunne lykkes hos 80-95% av riktig selekterte pasienter med leverskade og hos 50-60% av pasienter med miltskade. Tallene antas å bli høyere ved samtidig bruk av terapeutisk angiografi. Noen pasienter forblir imidlertid ustabile etter initial væskeresuscitering, og ved påvisning av intraabdominal blødning foreligger da akutt laparotomiindikasjon. Disse pasientene skal vurderes for Damage Control Surgery (DCS) som innebærer laparotomi der man kun konsentrerer seg om kontroll av blødning og kontaminasjon. Man søker å unngå the bloody viscious circle bestående av acidose, hypotermi og koagulopati. Definitiv kirurgi utsettes til etter at pasienten er fysiologisk korrigert. Ved miltskader innebærer DCS splenectomi, ved leverskader som oftest pakking. Både pasienter behandlet operativt og ikke-operativt er utsatt for utvikling av komplikasjoner i form av senblødning, sent oppdaget hulorganskade, gallelekkasje, nekrose, abscess, abdominalt compartment syndrom (ACS) og multiorgansvikt. Vi presenterer en pasient som illustrerer alle ovennevnte aspekter. KASUISTIKK: En 28 år gammel mann kjørte av veien med bil. Ved ankomst sykehus var han sirkulatorisk ustabil med klinisk holdepunkt for bukblødning. Laparotomi avslørte milt-og leverskade. Det ble utført splenectomi og pakking av lever med umiddelbar repakking pga fortsatt blødning. Påfølgende angiografi viste arteriell blødning i lever som ble embolisert. Etter dette var det ikke tegn til blødning, men økende volum-og pressorbehov, forverret acidose, stigende luftveistrykk og blæretrykk, forenlig med ACS. Abdomen ble lagt åpen med vac pack 20 timer etter skaden med bedring sirkulatorisk og respiratorisk. Planlagt utpakking ble utført 36 timer etter dekompresjon. Det var ikke tegn til blødning, men begynnende nekrose rundt leverrift, fortsatt ødem og buken ble på nytt lagt åpen. Ved planlagt relaparotomi to dager senere var pasienten begynnende septisk med gallelekkasje på dren. Man konstaterte økende levernekroser og det ble gjort høyresidig leverreseksjon som pasienten sirkulatorisk tålte godt. Abdomen ble lukket. Forløpet etter dette var ukomplisert, og pasienten ble skrevet ut etter 6 uker til videre opptrening. KONKLUSJON: Ved parenkymatøse bukorganskader er ikke-operativ behandling med bruk av terapeutisk angiografi beheftet med færre og mindre alvorlige komplikasjoner enn operativ behandling. Det vil imidlertid fortsatt være behov for kirurgi, både akutt ved livstruende blødninger og senere, ved komplikasjoner. Utfordringen vil være å bestemme riktig tidspunkt for og type inngrep. Dette krever nitid oppfølging, kontinuitet og tverrfaglig samarbeid.

13 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 341 HARDT SKADDE PASIENTER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Kari Schrøder Hansen 1, Inge Morild 2, Lars Birger Engesæter 3, Asgaut Viste 1 1 Kirurgisk avdeling, 2 Seksjon for rettsmedisin, Avdeling for patologi, 3 Ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Bakgrunn: Skader er hyppigste årsak til dødsfall blant personer under 40 år og i Norge døde i 2001 ca personer som følge av skader. Hensikten med denne studien var å finne omfange av alvorlige skader mottatt ved Haukeland universitetssykehus, samt å gi en beskrivelse av denne gruppen pasienter. Materiale og metode: Alle hardt skadde pasienter mottatt ved Haukeland universitetssykehus ble registrert i de 3 kalenderårene Pasienter som døde prehospitalt ble inkludert ved at det ble gjort en retrospektiv registrering av personer undersøkt ved Rettsmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Data vedr. ulykken ble registrert. For pasienter som innkom i live ble i tillegg fysiologiske parametre registrert. Alle skader ble registrert retrospektivt og kodet i henhold til Abbbreviated injury Scale og Injury Severity Score (ISS) ble beregnet for alle pasientene. Pasienter med ISS > 15 ble inkludert i studien, totalt var det 578 hardt skadde pasienter hvorav 425 innkom sykehuset i live. Resultater: Total mortalitet i materialet var 223 (39%), hvorav 153 døde prehospitalt (69 % av de døde) og 70 var i live ved ankomst sykehus (31 % av de døde). Median ISS var 20 for gruppen som overlevde (16 50) og 34 for pasienter som døde (16 75). Gjennomsnittlig liggetid for de som overlevde var 22 dager (median 10 dager). Kvinner utgjorde 20 % av de skadde. Median alder var 36 år for menn og 50 år for kvinner. Menn i aldersgruppen år utgjorde 38 % av alle skadde menn og denne gruppen hadde en relativ risiko for skade på 7,5 sammenlignet med kvinner. For kvinner var aldersfordelingen mer jevn, men en større andel av de skadde var eldre kvinner over 74 år (27 % versus 8 % for menn). Trafikkulykker var årsak til skaden for 234 (41 %) av pasientene og av disse døde 85 (56 prehospitalt og 29 i sykehus). Bilulykker utgjorde 50 % av trafikkulykkene, mens fotgjengere, motorsyklister og syklister utgjorde hhv. 15, 13 % og 8 %. Fallulykker var årsak til skadene i 215 (37 %) av tilfellene og 65 av disse døde (39 prehospitalt og 26 i sykehus). For 169 (79 %) av alle fallskadene var fallhøyden mindre enn 6 meter. I alt 417 (72 %) av pasientene hadde flere enn en skade. Hodeskader dominerte skadepanoramaet idet 371 av pasientene hadde hodeskader og 331 av disse hadde hodeskaden som den alvorligste eller en av de alvorligste skadene. Thoraxskader fantes hos 257 av pasientene og hos 195 av disse var thoraxskaden den alvorligste eller en av de alvorligste skadene. Ekstremitetsskader fantes hos 209 pasienter (79 som alvorligste skade), abdominalskade hos 130 (52 som alvorligste skade), hudskade 134 (12 som alvorligste skade) og ansiktsskader hos 87 (17 som alvorligste skade). Konklusjon: 39 % av hardt skadde pasienter døde, 2/3 av disse prehospitalt. Menn skades oftere enn kvinner. Blant kvinnene er de eldste mest utsatt for skade. Trafikkulykker og fallskader dominerer som årsak. Hodeskader og thoraksskader dominerer som de alvorligste skadene.

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Lars F. Norum og Christine Gaarder, Gastrokirurgisk avdeling, Nils Oddvar Skaga, Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus

Lars F. Norum og Christine Gaarder, Gastrokirurgisk avdeling, Nils Oddvar Skaga, Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 383 TRAUMATISKE COLORECTALSKADER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS - ET TREÅRSMATERIALE T Digranes*, NO Skaga**, C Gaarder* *Gastrokirurgisk avdeling,

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat Barneortopedi Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat orthos = strak, rett paidion = barn 1741 - Nicolas Andry, fransk

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Norsk traumatologi de siste 15 år, og de neste 15. Johan Pillgram-Larsen Oslo universitetssykehus Ullevål

Norsk traumatologi de siste 15 år, og de neste 15. Johan Pillgram-Larsen Oslo universitetssykehus Ullevål Norsk traumatologi de siste 15 år, og de neste 15. Johan Pillgram-Larsen Oslo universitetssykehus Ullevål Moderne traumatologi Annen Verdenskrig Koreakrigen Viet Nam krigen 1964-1975 Viet Nam era Prehospital

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital Columnaskader Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs Hospital Brudd i ryggsøylen Brudd i thoracolumbal columna Høyenergetiske skader Tenk på brudd i ryggen!! Fall fra høyde Trafikkulykker Idrett Vær

Detaljer

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 36 år - Tidligere frisk Grav 3, Para 2 Tidligere svangerskap og fødsler ukompliserte Dette svangerskapet normalt

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling

Detaljer

Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013

Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013 Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013 1 Definisjon: Åpen eller lukket fraktur av os nasale med eller uten dislokasjon av bein eller brusk. Vanligste ansiktsfrakur og utgjør ca 40

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Behandling av hemodynamisk instabil pasient med bekkenfraktur Ullevålprotokollen

Behandling av hemodynamisk instabil pasient med bekkenfraktur Ullevålprotokollen Behandling av hemodynamisk instabil pasient med bekkenfraktur Ullevålprotokollen Olav Røise, dr. med Sjef Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Historien bak blødningsprotokollen

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus.

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Bildediagnostikk i anorectalområdet Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Benigne tilstander Perianale fistler Avføringsproblematikk Perianale fistler 10/100 000 2-4:1

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Multitraume. Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus

Multitraume. Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus Multitraume Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus The Golden hour The Golden hour Et tidsvindu etter et traume der man har muligheten til å forebygge død. Opprinnelig

Detaljer

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Hvordan finne artikler?

Hvordan finne artikler? Nyere artikler...... man finner det man leter etter En subjektiv og ikke-prioritert oversikt Mårten Sandberg Overlege, luftambulanseavdelingen, OUS Førsteamanuensis, dr. med., UiO Hvordan finne artikler?

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12.

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12. 28.12.13 Innhold l Cyster ved generell nyresykdom l Ervervet cystisk nyresykdom Cyster i nyrene l Cystiske cancere/ kompliserte cyster Line Ytterland Tveter Curato avd Lillestrøm Autosomal polycystisk

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Akutt Kompartment syndrom (AKS) Helgelandssykehuset Mo i Rana

Akutt Kompartment syndrom (AKS) Helgelandssykehuset Mo i Rana Akutt Kompartment syndrom (AKS) Helgelandssykehuset Mo i Rana 1 Innledning Def: Kritisk trykkøkning innenfor et definert kompartment, som medfører reduksjon i perfusjonstrykket til vevet. Uten tidlig diagnose

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Når traumesykehuset er evigheter unna. Når traumesykehuset er evigheter unna...og jeg vet om en god kirurg i nærheten- HVA DA? Svein Arne Monsen Medisinsk systemansvarlig Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset HF Side 1 Helse Nord har helt

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska

Detaljer

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese 1 Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese Konsensus fra en tverrfaglig internasjonal studie basert på gjennomgang av 744 fiktive pasientkasuistikker Jens

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer