ROLF ENBUSK: ØSTSAMENE l NEIDEN. Utgitt av Samenes landsforbund (SLF)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROLF ENBUSK: ØSTSAMENE l NEIDEN. Utgitt av Samenes landsforbund (SLF)"

Transkript

1 ROLF ENBUSK: ØSTSAMENE l NEIDEN Utgitt av Samenes landsforbund (SLF) Trykkeriservice A.S., Lakselv, 1984

2 FORORD «Skoltesamene i Neiden» er skrevet av Rolf Enbusk, dattersønn av Marie Enbusk, som omkom ved en bilulykke i Rolf har fått god støtte og hjelp av andre østsamer (skolter) i Neiden. Han var akkurat ferdig med sin utdannelse (landbrukshøyskolen på Ås) da ulykken skjedde. Vi, familien til Rolf, tror ikke at det var hans mening at dette arbeidet skulle bli lagt i en skuff. Derfor har vi bestemt at folk må få lov til å lese dette. Vår advokat Wahl-Larsen arbeider med å få klarlagt om hvem som har retten til heitene omkring Neiden. Dette har man holdt på med i over 7 år. Det er utrolig lenge og vi har mistanke om at myndighetene her driver uthalingspolitikk. Fylkesmannen har gjort svært lite for oss østsamer. Riktignok har han i begynnelsen av 1960 åra sendt noen påbud til Fosshaug og bedt han flytte til et annet beiteområde, eller slakte ned flokken. Hverken han eller de øvrige myndigheter har påsett at Fosshaug har etterkomme! disse påleggene. Vi mener at Fosshaug driver ulovlig på skoltenes gamle beiteområder. Dette har jo fylkesmannen egentlig bekreftet i og med at han har sendt påleggene. Fosshaugs far, Ole Anders Magga, ble i 1929 ansatt som gjeter i Vestre Sørvaranger reinbeitelag. Han eide da bare 2 simler. I dag eier hans familie hele flokken. Dette som fra gammelt av var en kollektiv reindrift for skoltesamer i Neiden og senere for Vestre Sørvaranger reinbeitelag, drives og eies av en familie i dag. Manntallslista for 1983 kan bekrefte dette. Vi har kjempet lenge for vår sak uten at kverken fylkesmannen, reindriftsadministrasjonen eller NSR har gjort noe for å rette opp den uretten som er begått mot oss. NSR som roper om at de skal ta vare på urbefolkningen og som har fått tilsendt våre dokumenter for mange år siden, har ikke gitt oss den hjelpen vi mener å ha krav på som den eldste urbefolkningen. 4

3 Tvertimot ser det ut for at de støtter denne illegale reindriften som Fosshaug idag driver på våre beiteområder. En kan jo spørre seg seiv om hva slags lov og rett en er beskyttet med? Kan den som er stor, sterkest og frekkest bare ta annen manns eiendom og atpå til få myndighetenes og folks velsignelse? En hører endog at det er synd på stakkars Fosshaug hvis han må flytte frå Neidendistriktet med flokken sin. Var det noen som syntes synd på oss da vårefedre så brutalt ble avsatt og jaget frå sin egen flokk? Det var jo nettopp hovednæringen til skoltene. Mange måtte ty til fattigkassen og noen døde av underernæring. Dette kan virke ufattelig. For bare år siden kan slikt skje i vårt opplyste samfunn. Finnes det ikke rettferdighet? Hvor er det blitt av alle de som husker dette og kan bevitne det? Hvor er myndighetene som skal påse at lov og orden overholdes? Vi kan stille mange flere spørsmål uten at noen svarer. Som nok leserne skjønner er vi bitre over en slik skjebne. Hva må de to skoltereingjeterne ha følt når finske og norske innvandrere laget lover over hodet på de og nektet adgang til sin hevdvundne rettmessige reinflokk? Hva ville samer sagt idag hvis noen gjorde slikt mot de? Vi håper at folk leser det som Rolf Enbusk skrev for år siden og tenker litt over dette. Vi stanger fortsatt hodet mot veggen, og er ikke kommet stort lengere. Nå lar vi Rolf tale vår sak. Med hilsen etterkommere etter østsamer (skolter) i Neiden 5

4 Østsamene i Neiden De siste par vintre har det vært store stridigheter om hvem som har retten til reinbeitene i Neidenområdet i Sør- Varanger. Det er blitt stridet om det er det såkalte Vestre Sør- Varanger Reindriftslag som har denne retten, eller om det er de nåværende eiere av flokken, noen sjøsamer fra Bugøyfjord som har retten til reinbeiteområdet. Likeså har det nå i mange år vært strid om fiskeretten i Neidenelven. For tiden er det et lag av alle fastboende i Neiden, Neiden Fiskefellesskap, som mener å ha retten til og som bestemmer hvordan fisket skal drives i hele Neidenelven. Der blir for eksempel solgt fiskekort til utenbygdsboende, mens alle fra Neiden får fiske fritt i elven. Enhver form for garnfiske er blitt nektet de siste årene. Dette er det noen som har sått seg i mot, og det er nå satt i gang rettsak mellom disse garnfiskere og Neiden Fiskefellesskap. Vi undertegnede vil nå på vegne av de gjenlevende skoltesamer i Neiden sende dette skriv til opplysning, for at dette kan klarlegge vår sak. Vi skoltesamer anser oss som de rette berettigede til reinbeiteområdet i Neidendistriktet. Reindriften i Neidendistriktet har opprinnelig tilhørt skoltesamene og bare dem. l flere hundre år da våre forfedre bodde i Neiden levde de av reindriften. De hadde reinene som et felles eie. Det var ingen grenser her oppe. Skoltesamene fikk ferdes fritt med reinene både på norsk og finsk side. Disse Neidenskoltene hadde sine små gammer oppe på vidda hvor de bodde om vinteren. Om sommeren kom de ned til Neiden, hvor de hadde sine jordgammer eller hytter, og hvor familiene deres levde. De bodde alle i et område på statens grunn på omkring 50 mål jord som la nedenfor Skoltefossen i Neiden, og som de eide i lag. De dyrket denne jorda i lag, og de delte all avlingen omhyggelig mellom seg helt til minste gram. Om sommeren drev de også laksefiske i Neidenelven. De eide fiskeretten fullstendig enerådende i en strekning på omkring halvannen kilometer. 6

5 Skoltene i Neiden ernærte seg av laksefiske og reindrift. Käpäläfisket eller livjelakguelle i Skoltefossen var av stor betydning for skoltenes økonomi, men også dette fisket ble fratatt ved myndighetenes og rettsvesenets hjelp. l Skoltefossen, som er oppkalt etter Neidenskoltene, drev de en sort laksefiske med kastegarn, som etter at kvenene innvandret, ble kalt «Kæpælæfisket». Alle skoltesamer som var i stand til det deltok i fisket, og den oppfangede fisk ble delt likt mellom alle skoltesamene liksom også høyet ble delt til siste gram. Skoltene bekjente seg til den gresk-ortodokse kirke i Russland, og helt fra midten av 1500-tallet har det stått et gresk-ortodoks kapell ved Neidenelven. Men de hadde ingen private eiendommer, eiendommene var felles og følgelig hadde ikke boplassen for seg noen rett til elven. Det var folket skoltesamene som hadde denne retten, liksom de også sammen hadde reinbeiteretten. Så vil vi i det følgende etter Väinö Tanners bok «Skoltelap-parna» gi en redegjørelse over hvilke rettigheter, både til laksefiske og til reindrift, Neidenskoltene har hatt helt fra de tidligste tider og fram til for noen år siden. Allerede så tidlig som år 1598 ser en hvor sterke rettigheter skoltene har hatt. l den svenske fogden Oluf Burmans intinerarium av år 1598 Danica Grenshandlinger, Lappland mot Norge S.R.A. leses: «Eene Øø ligger Uthan føre Neudama fierd heetter Salem, och strecker then Eene Enda sig till Raffuas Wono och ær en mæctig stoor Øø Wæll tre store milor om kringh. Om Sommer tid haffua lapparna alle sine Renor ther på gangendes. 7

6 Desse renortillhørende just Neidenlapper». Videre heter det hos samme fogden samme år om vår andre næring laksefisket i Neidenelven: «Neidama fors ther som Neudama lappar bruka effter lax ther ær en vakker platz som rydzerna haffua och bruka theris Handling om Sommertiidh Med Ståttlige hus opbygde». Etter Tanner beretter hr. Lillienskiøld år 1690 om Neiden- og Petsamo området: «Fra Varanger til Neiden første Bye efter Landesens Måde at tala, som af de Østhavs Finner ryske undersåtter besiddes». Den samme beretningen skriver hr. Lillienskiøld at hele 18 Neidenskolter yder full skatt til den norske stat. «Næringen søges ude i Hans kongl. Mayeestæts Land og Strømme hvorfor de og Landens Commerce undergives mens hviier dog under rusisk Lærdom og Ret». Han skriver også at i slutten av 1600-tallet «begangades Skogerøen av Neiden lapparna som reinbetsland». Våre forfedre og fedre har altså årlig hatt reinene på sommerbeite på Skogerøya, mens vinterbeitet har vært på fastlandet. Deretter kan en nevne noe av det som finnes i hr. Schnitlers eksaminationsprotokoll. Der omtales at «Neidenfinnene betaler til den Norske-stad i skat 4 rdl. og til den russiske 22 rubler». Dette og det foran siterte viser at skatten har våre forfedre alltid betalt. Selv om de har måttet betale skatt til to riker, har de klart sine forpliktelser ofte bedre enn den øvrige befolkningen i landet vårt. Konservator Ø. Vorren skriver om samene i «Reindrift og nomadisme»: «Det ser imidlertid ut som fjellsamene i vest og sør-vest iallfall fra midten av det 18. årh. stadig har trengt fram i østlig retning. Videre omtaler Schnitler om reindriften omkr at man regnet Varangerfjellsamene som de østligste av de egentlige norske fjellsamer. Varangerfjellsamer og skoltesamer hadde før delvis brukt beitemarker om hverandre. 8

7 Dog var Bugøyfjord «råmerke» mellom dem ved kysten. Sør- og østsida av denne fjord skulle således brukes bare av skoltene mens Varangerfjell-samene skulle holde seg på vestsida av den». Dette skriv skulle tydelig utelukke sjøsamer fra Bugøyfjord eller fra andre steder å drive med rein på Neidenskoltenes område. l professor K. Lems beskrivelse over Finnmarkens lapper he-ter det om Neidenelven: «Paa den østhavske side af Varangerfjorden befindes en temmelig god lax-elv kaldet Neidens elv. Oppe i elven forekommer fos, hos hvilken bemelte lapper fanger lax med kastegarn og oven for samme med stængsler». Følgende viser så hvilke mengder laks Neidenskoltene har fått, slik at de har kunnet leve godt av sine næringer før disse ble frarøvet dem. Hr. Berdal omtaler år 1789 «att Neidenlapparna det året intill 25. juli hade fått 400 Vaager é 20 kg lax. Jacob Fellmann vet og å berette i 1820 om Neidenskoltene: «Laxfangsten i Neiden fjord eller ælv har en del somrar upp-gått til 400 lispund» (3200 kg). Finnmarksposten nr. 13 for 1881 inneholder en artikkel om laksefisket i Finnmarks elver Der står imidlertid om Neidenelven bare at «Skoltelapparne sætter seg i mot at gjøre fossen farbare for laxen». Dette skulle igjen vise at det er skoltesamene som har hatt den fulle og hele retten til laksefisket i Neidenelven, og når disse en gang har satt seg i mot å gjøre fossen farbar for laksen, så har ingen kunnet gjøre noe ved det. Det er vanskelig å tenke seg etter alle disse øvrighetspersoners bindende uttalelser, hvorav noen til og med er tatt med i domsavsigelser, at skoltenes velervervede enerett til reindriften og til laksefisket er kunnet bli fratatt dem. Men dette er dessverre like fullt skjedd. Her vil vi nevne noen utdrag fra 1930-dommen som også fastsetter våre rettigheter, selv om denne dommen nok av og til gjør seg skyldig i enkelte feilvurderinger. 9

8 Skoltene hadde i sitt samfunn sine egne innbyrdes lover. Det kunne hende at de tok en ikke-skolt inn i sitt samfunn, slik som en ser et eksempel på nedenfor, men flere kunne de aldri tillate å ta. På et sted i dommen fra 1930 om fiskerettighetene i Neiden heier det: «l begynnelsen av det 18. århundre begynte innvandringen av kvener til Neiden. Den første var Peter Riesto, som antakelig kom i 1811 eller Der bodde da bare skolter. Paul Ekdahl som er nevnt under rettsaken av 1930 kom etter egen forklaring til Neiden i Efter oppmålinger avholdt av lensmann Arestrup okt ble der 30. jan utstedt amtssedler til Paul Ekdahl og 6 skolter på jordstykker ved Neidenelven mellom Kobholmen og Skoltefossen. Samtlige er tinglyst 21. juli Amtsedlene er bortsett frå grensebeskrivelsen likelydende og tillegger blant annet erhververen. Rett til i forening med naboene at drive laksefiskerier i Neidens elv fra Kobfossholmen oppad til en ovenfor falende fors». l dommen av 1848, angående samme sak, er det ikke opplyst hvorfor der i Ekdahls og skoltesamenes amtssedler var inntatt en uttrykkelig uttalelse om laksefisket i Neidenelven. Dette forhold skyldes at det var skoltene alene som innehadde beite- og fiskeretten, og som hadde med seg fra den gang de var under Russland. De enkelte eiendommene i seg sjøl hadde ingen fiskerett, det var kun skoltene som i fellesskap utøvde rettighetene, og derfor kunne det ikke stå noe om en felles fiskerett i kvenenes amtssedler. l 1930-dommen står det at: «Kastnotfisket i fossen har ingen hjemmel i amtssedlene». Det påståes at: «Det er en bruk som man har tillatt seg på statens grunn. Fellesfisket er i det hele ikke en rettstilstand, men en faktisk tilstand, bygget på fri overenskomst og det omfatter bare statens grunn. Man ser da også at oppsitterne for hvert år har måttet bli enige om fellesfiske og formene for det». Men her må bemerkes at rettens oppfatning er feilaktig. 10

9 All fiske av skoltene har helt fra begynnelsen lenge før grensereguleringen vært drevet likeså har de bosatt seg på statens grunn. Kastenotfisket (Kæpælæ) er den første fiskemåten som skoltene benyttet, allerede midten av år 1500, og er nettopp et av de virke som skoltenes særrett bygger på. Videre heter det i 1930-dommen: «Vad laksefisket i Neiden angar finner retten, at skoltelappene i 1775 var et etter tidens forhold et avgrenset bygdelag, som faktisk øvet rådigheten over laksefisket i Neidenelven. Det var intet i resolusjonen av som sto i strid hermed. Da skoltelappene i 1834 helt kom under Norge og bygdelaget blev øket ved innvandring særlig fra Finnland, var det vel helt i resolusjonens ånd, at laksefisket i elven blev et felles gode. Dette felles gode har befolkningen under øvrighetens medvirkning senere nytt godt av». Her fastlegger 1930-dommen først våre rettigheter til laksefisket, men fortsettelsen viser at ikke engang retten har hatt noen respekt for disse rettighetene. For skoltenes avgrensede bygdelag ble da ikke øket da kvenene innvandret. Så sent som i 1906 er en klar over at skoltenes livsopphold er fisket i Neidenelven og reindriften i Neidendistriktet. Den 3. juli 1906 uttaler Sør-Varanger herredstyre til Landbruksdepartementet enstemmig bl.a. følgende: «Neidens innvånere har en gammel og velbegrunnet hevdsrett til dette fiske, staten derimot har aldri gjort noget for dets utvikling, og har fra gammel tid ikke hatt nogen anpart i utbyttet. Fisket i Neidenelven har sammen med andre rettigheter på den såkalte statens grunn dannet betingelsen for at dalen overbodet ble befolket. Dette tilhørte skoltelappene lenge før denne del av landet kom under norsk administrasjon, og når disse lapper efter grensereguleringen i 1826 valgte å bli boende i Norge, var det vel forutsetningen at de måtte få beholde de kilder til livsopphold de hittil hadde hatt». 11

10 Det er her nevnt at Neidens innvånere har hevdsrett til det omtalte fiske. Disse innvånere er uten tvil skoltene da det er de som har bodd her fra gammel tid og fordi hevdsretten ble opphevd i l amtmann Urbyes utredning til Landbruksdepartementet av 1. juni 1909 heter det: «Forholdet i Neiden inntil grensen fastsettes mot Russland antages at ha været dette, at de norskrussiske finner i Neidenbyen har søkt at hævde for seg eneret til laksefisket i elven og at dette er lykkes dem». Dette støttes også av uttalelser i forarbeider til protokollen av 7. aug om grenseavtalen. l dommen av 1930 heter det derimot: «Retten er enig med amtmann Urbye i at Neidenskoltene ikke i 1826 eller 1834 ble tilsikret noen traktatmessig rett til laksefiske i Neidenelven». Deretter nevnes det noe om at en slik traktat ble laget for Pasvikskoltenes vedkommende. Hva som forundrer oss Neidenskolter er hvordan amtmann Urbye før grensefastsettelsen har vært klar over vår enerett til fisket og hvordan han etter grensefastsettelsen har fratatt oss denne retten. Det er nemlig en vesentlig forskjell i Neiden- og Pasvikskoltenes situasjon. Om amtmann Urbye ikke har vært klar over denne forskjellen eller om han med vilje har forandret mening slik, er uvisst for oss. Men i alle tilfelle har han oppfattet Neiden- og Pasvikskoltenes rettigheter som like. Etter vår mening måtte Pasvikskoltene nødvendigvis bli tilsikret traktat til deres fiske siden de seiv ble boende på russisk side, mens deres fiskeplasser skulle ligge på norsk side av grensen. Neidenskoltene derimot ble værende på sin boplass ved Neidenelven hvor de hadde sitt kapell og sin fiskeplass. Vi forstår det derfor slik at Neidenskoltene ikke skulle behøve noen traktat for å bevise sin eldgamle rett. l 1930-dommen blir da dette også påpekt: «Tinget i Vadsø 22. august 1663 viser at kong Christian IV også har krevet skatt og lydighet, og Neiden ble regnet til kronens strømme. - Neiden var allerede før 1826 en bygd. 12

11 Hverken grænseoppgangen i 1826 eller protokollen av 1834 kunde krenke velervervede rettigheter. Selv om det var riktig at bygdens enerett til fiske skyltes forholdet til Russland, kunde eneretten ikke fratas invånere derved at de blev norske undersåtten». l Væinø Tanners bok «Skoltlapparna» heter det: «Pontopidan framhållar år 1790 att De saa kalade Russiske Finner i Peisen, Pasvig og Neiden kunne existera utan kredittgivning fra Vardø handelsfaktori ehnru de enligt upplysning på tinget i Vadsø, betala 10 rubel i rysk skatt och framhållas de såsom ett exempel på att æven den norska befolkningen borde komma tillrætta utan kredit». Så godt stilt har våre forfedre vært dengang. Men i de neste 130 år har skoltene mistet sin velstand. Det synes for oss skolter som om kvenene og myndighetene har gått sammen om å innskrenke våre rettigheter og for å la skoltene bli dårligst i samfunnet. Hvor dårlig skoltene fikk etter hvert viser et utsnitt av Tanners bok fra 1926: «Skoltesamholdet i Neiden besto 1. jan av 5 familier med sammenlagt 27 personer. Av dem var 15 ublandede skolter, 1 familiefar var kven, 1 husmor finsklapp, 10 barn kvenskolter. Skoltesamholdets samlede renantal anslåes till 50 a 100 dyr, men blott 2 familier eigde nu mere avlsren, de tre ovrige var nesten helt utblottade på renar. Det økonomiske tillståndet ær i alla fall dårlig, tre familien drage helt eller delvis på fattigunderstød». Det synes ganske klart at skoltesamene er blitt diskriminert. l hvert fall viser følgende noe merkelig ved 1930-dommen. 13 Jogar Ivanowitz var en ivrig talsmann for skoltenes rettigheter. Han døde i 1981 og fikk aldri oppleve at norske myndigheter ga hans folk oppreisning for rettighetstapene.

12 Et sted står det: «Den enerett som opprinnelig var hos Varangerfinner og senere gikk over på Neidenfinnene skyltes utøvelsen i alders tid. Senere er denne utøvelsen gått over til hevdsutøvelse. Også den tid som ligger før 1826 må således tas med». Her viser altså dommen frå 1930 klart at Neidenskoltene hadde visse særrettigheter. Men et annet sted i dommen står det: «Heller ikke hadde de (dvs. skoltesamene) i 1834 adgang til å påberope seg noen særrett til Neidenelven hjemlet i alders tids bruk, i det noen sådan særrett dengang iallfall ikke besto for andre norske borgere som nedsatte seg i distriktet, alle norske borgere skulle etter grenseoppgjøret stå likt. En alders tids bruk kan heller ikke ha utviklet seg i tiden etter 1826 eller Dertil er tiden for kort og utviklingen dessuten kjent. Heller ikke ved hevd kan en særrett stiftes for en ubestemt og vekslende krets av personer». Den siste domsavsigelsen synes ganske uklar. Skoltene har plutselig etter at grensen er blitt regulert ikke noen som helst slags rettigheter, seiv om disse rettighetene er blitt klart påpekt tidligere i ene og samme domsavsigelse. Skoltene kunne da vel i hvert fall umulig uten noen som helst slags begrunnelse frarøves sine særretter selv om grensen ble fastsatt. Hvorfor skulle plutselig våre særretter forsvinne selv om en grensetraktat ble laget? Skoltene skulle da vel i 1826 eller 1834 forlengst ha vunnet sine særretter som en heydbunden rett, og dette er da også påpekt i dommen. Pasvikskoltene fikk traktat på sitt laksefiske på den norske siden av grensen. Hvor sterke deres rettigheter var ser en ved at den norske stat rett og slett måtte løse ut disse fiskeplasser av skoltene da etter den første verdenskrig Pasvikskoltenes område kom under Finnland. 14

13 Den norske stat kjøpte i 1925 pasvikskoltenes hevdvunne rettigheter til laksefiske i de norske fjordene Bøfjord og Jarfjord for gullkroner. På dette dokumentet fraskriver skoltene i Pasvikdalen sine rettigheter, både for seg selv og sine etterkommere. Også skoltene i Neiden mistet sine fiskerettigheter, men de fikk ikke noen erstatning av myndighetene. Hvordan det så skulle forklares at Neidenskoltene og bare dem skulle miste alle sine rettigheter ved grensereguleringen, er svært vanskelig å forstå. l vårt land har altså skoltenes rettigheter etterhvert blitt tilintetgjort, mens de av skoltesamene som ble værende på den finske siden av grensen fremdeles uinnskrenket får drive sine gamle næringer. Finnland mistet det område der skoltene opprinnelig bodde, men det ble sørget for at skoltene fikk nye boplasser hvor de fikk rikelige områder som var velegnt til å drive reindrift, fiske og fangst som har vært skoltenes næringar gjennom alle tider. Selv om Finnland ble mer utarmet under krigen enn Norge, ble det sørget for at alle skoltefamilier fikk hus å bo i, slik at de fikk en sjanse til å starte på nytt. Det viser seg også i dag at skoltesamene i Finnland er kommet seg bra, selv om disse områdene nord for Enaresjøen som de er blitt tildelt har vært mindre givende enn deres gamle land. De aller fleste familier har i dag en så stor reinflokk at de har et tilfredsstillende økonomisk grunnlag av reindriften. Vi som derimot ble boende på den norske siden av grensen ble litt etter litt frarøvet våre rettigheter og er nå en liten gruppe folk som har måttet ty til andre næringer for å kunne livberge oss. 15

14 Således er skoltene etterhvert en etter en flyttet bort frå Neiden, og i hivert fall bort frå «Skoltebyen» for å skaffe seg noe å leve av, istedenfor å bli boende der forfedrene har holdt til i hundreder av år. l 1930-dommen heter det og at «En særrett ikke kan stiftes for en ubestemt og vekslende krets av personer». Denne folkegruppen som Pontopidan omtaler som et folk som ikke trenger kredittgivning og som blir statuert som et eksempel for nordmennene, vil retten ha til å være en ubestemt og vekslende krets av personer. For oss skolter lyder slik omtale som en fornærmelse, vi blir kalt for omstreifere eller for noe bortimot tatere, Olli Ivanowitz var bror til Jogar. I likhet med sin bror fikk han aldri oppleve noen form for oppreisning fra de norske myndigheter. og vi er forundret over at slikt kan ha blitt stående som en gjeldende dom. Da er det kan hende ikke så rart at de slu kvenene gjorde alt for å undertrykke skoltene, når også myndighetene og retten klart viser likegyldighet når det gjelder vår eldgamle rett. Deretter vil vi nevne at betegnelsene skolt, skoltesame, skoltelapp, russefinn og Neidenfinn ofte er blitt forvekslet i de forskjellige domsavsigelsene f.eks. i 1930-dommen. Vi vil minne om at alle de nevnte betegnelser gjelder for det ene og det samme, nemlig «nuortalazzak». De nevnte betegnelser er ofte blandet sammen med betegnelsen finn, som en i eldre tid kalte for kven. Når en har ment skoltesame har en sagt finn, som noen har folket som finnlender, mens andre har folket det som skolt. Av den grunn er det oppstått mye uriktig i mange domsavsigelser, som en må være oppmerksom på, og som en bør gjøre alt for å rette på. Det som er nevnt ovenfor om 1930-dommen mener vi er et eksempel på dette. Først sies det klart at Neidenfinnene har visse særretter. Men et annet sted sies det at Neidenskoltene ikke har noen særretter. l det hele syntes vi denne overgangen fra finn til skolt har vært et hardt slag for oss. 16

15 Straks våre forfedre kom i kontakt med nordmennene og kvenene, fikk vi betegnelsen skolter. Det var en betegnelse som våre forfedre sikkert ikke likte å høre, men like fullt er den blitt stående. Da vi fikk denne betegnelsen syntes alle å begynne å motarbeide oss, og ta fra oss våre levevilkår. Som en ser ovenfor var dessverre også retten med på dette. Vi ble kalt for skolt som ikke betyr noe penere enn skalle. Det var vel ingen som likte å bli kalt for en skalle, seiv om nok også våre forfedre av og til kunne være skallete. Men kvenene holdt trofast på skallebetegnelsen, og til sist begynte til og med skoltene selv å bruke betegnelsen. Av denne betegnelsen og av hvordan vi ellers ble behandlet Boris Ivanowitz var en av skoltenes, som ble avsatt som hovudvokter fra sin egen reinflokk. av den øvrige befolkningen, kan vi nok ha fått ikke så rent få mindreverdighetskomplekser. Skoltene i Neiden har etter siste krig gjort alt for å skjule sin eksistens, noen har til og med flyttet bort fra «skoltebyen» for å unngå å bli kalt for skolter. Kvenene røvet nok til seg fellesfisket i Neidenelven ved hjelp av sitt fiskefellesskap, og utvisket dermed skoltenes særrettigheter. Men allikevel har de utallige ganger måttet støtte seg til vår urgamle rett når de senere har villet bevise sine rettigheter. Et eksempel er protesten av 1955 fra Neiden Fiskefellesskap mot sprengningen av skoltefossen. Det står der: «Møte av samtlige oppsittere i Neiden, som er eiere av fiskeretten i Neidenelven anmoder herr fylkesmannen om å foranledige at departementet straks stepper de planlagte sprengningsarbeider i skoltefossen i Neiden. Vi vil presisere at vår eiendomsrett til fisket i Neidenelven i det vesentlige grunner seg i det eldgamle fellesfiske som bygdefolket driver i kæpælækulpen. Vi hevder at enhver unaturlig forandring i elvene soleklart vil gå ut over vår hevdmessige måte å drive fiske på.» 17

16 Først sies det her at samtlige oppsittere i Neiden er eiere av fiskeretten i Neidenelven. Disse samtlige er nettopp de innflyttere som dannet Neiden Fiskefelles-skap, og som røver til seg våre rettigheter. Så blir det presisert at deres eiendomsrett til fisket grunner seg i det eldgamle fellesfiske, og at enhver unaturlig forandring i elvene vil gå utover deres hevdmessige måte til å drive fiske på. Dette er uten tvil ganske selvmotsigende og skulle vise hvilket svakt grunnlag kvenenes rettigheter bygger på. I det øyeblikket kvenene røvet til seg vårt fellesfiske, så mistet også dette fisket enhver form for hevdrettigheter. Da det ble dårlige tider i Finnland, kom det i begynnelsen av det 19. århundre en masse innflyttere fra Finnland til Neiden. Disse fikk utmålt jord ved elvene, og noen av jordene fikk da antakelig fiskerett utenfor eiendommene. Men den strekningen hvor skoltesamene hadde rådighetsretten over fisket i Neidenelven fikk ikke innflytterne fiskerett ved utmålingen. Da innflytterne så hvilke fordeler skoltesamene hadde av sitt «Kæpælæfiske» og sitt fellesfiske ellers i elven, ville også de gjerne komme med på dette. Skoltenes rådighetsområder var nemlig det beste lakseområdet langs hele Neidenelven. Kvenene, som hadde fått utmålt jord ovenfor og nedenfor skoltenes rådighetsområde, fikk i stand en sammenslutning, hvor de etter sigende ville fiske i lag. Men denne sammenslutningen var bare et skalkeskjul for å røve til seg skoltenes hevdbundne fiske. De kloke og slu finnlendere fikk etter konstant press narret skoltene til å tro at det var jorda som hadde fiskeretten og ikke folket. Kvenene fikk dermed skoltene til å tro at det var de, siden noen av jordene deres antakelig hadde fiskerett, som også hadde retten til å drive skoltenes hevdvundne fellesfiske. Skoltene måtte til slutt etter de utallige overtalelser og trusler tro på disse, som for dem tross alt syntes å være så lærde. Innflytterne overtalte til og med noen av skoltene til å bli med på en rettssak i 1930 for å skaffe fellesområdet deres grunnrett. På grunn av myndighetenes passivitet fikk kvenene rotet seg til at de til slutt overtok skoltenes fellesfiske. 18

17 Da myndighetene var særdeles passive, måtte skoltene til slutt gi etter for overmakten, og skoltene ble rett og slett jaget bort fra «Kæpælæfisket». l dag har vi ikke noen rettigheter. Dette fisket som i flere hundre år har vært skoltenes næring blir i dag oppdelt til ca. 60 såkalte parthavende. Det er til og med gått så langt at mange av skoltene hvert år må søke om såkalte gavepart for i det hele å få delta i sitt Kækælæfiske, så hvis de er heldige kanskje få opptil 10 kg laks. Da kvenene så at myndighetene ikke gjorde noe med at de overtok skoltenes fellesfiske, ville de gjerne prøve å røve til seg reindriftsnæringen også. Myndighetene kontaktet i begynnelsen to av våre forfedre for at de skulle ha skysstasjon og at de samtidig skulle passe de fastboendes kjørerein. På den måten kom de fastboendes rein inn i skoltesamenes flokk. Da skoltene var ærlige øktes kvenenes reintall etter hvert. De sluttet seg også sammen i et lag under navnet Neiden fisker- og gårdbrukerforening. Denne foreningen brukte så dette navnet til skalkeskjul for i årene som fulgte bare å beskjeftige seg av reindriftssaker. Der ble til og med arbeidet instrukser for reindriften, som visstnok er de første som utenforstående har sått opp for eiere av reinen i sin egen flokk. Den spesielle østsamiske sledetypen - saan, ble bare brukt på Kola og i Sør-Varanger. Da dette fikk skje uten at myndighetene grep til, begynte kvenene etterhvert å betrakte skoltene mer som leide reinvoktere enn som eiere av sin egen hjord. Og til slutt var de frekke nok til å betrakte seg som eiere av hele flokken. 19

18 l 1928 ble Neiden fisker- og gårdsbrukerforening rekonstruert og fikk navnet Vestre Sør-Varanger Reindriftslag. Nu syntes kvenene å være sikre i sin sak. Det blir nemlig samtidig med rekonstruksjonen utarbeidet lover. Disse presiserer i sin første paragraf lagets formål: «a) at reinholdet skjøttes på en forsvarlig måte så at det kan bli av størst nytte for de fastboende. b) at reinhold ikke ble gjenstand for de enkeltes spekulasjon men er en binæring for distriktets fattige befolkning». l 1929 blir så de to nevnte skoltesamer rett og slett oppsagt av fylkesmannen etter henstilling frå reindriftslaget. Samtidig blir vår reinflokk omdøpt frå skolteflokken til Vestre Sør- Varanger Reindriftslags flokk. Nu blir altså reinflokken helt røvet fra våe slekts hender. De to av våre som hadde fått være som tjenere i sin egen flokk på sitt eget beiteområde, ble også bortjaget. Det var vel som belønning for at vi skolter hadde påtatt oss å bevokte de innflyttede kveners kjørerein og lære utenforstående reindriftens kunster. Dermed var også den andre næringen, reindriften, frarøvet oss på samme måte som laksefisket. Heller ikke da grep myndighetene inn for å verne om våre rettigheter, men tvertimot syntes de bare å velsigne kvenenes uriktige handlinger. Reindriftslaget fikk fritt leide av myndig-hetene til å lage i stand de nevnte lovvedtak. Disse viser tydelig at det er kvenene og bare dem som skal ha alle rettigheter. Det står nemlig at reinholdet skal være en binæring for distriktets fattige befolkning (kvenene). Da vil det si at skoltene fullstendig ble utestengt frå reindriften ved at kvenene begynte å nytte for seg skoltenes siste hovednæring som sin egen binæring. Da skoltene var avsatt, ansatte reindriftslaget en sjøsame til passer for reinen. Denne mannen satte seg til reindriftslagets disposisjon. Han var dermed med på å dokumentere riktigheten av lagets dannelse og at det nå var lagets som eide skolteflokken. 20

19 l 1958 sa denne mannen opp stillingen som Vestre Sør- Varanger Reindriftslags reinvokter. Og etter de mange år han hadde hatt stillingen fikk han av reindriftslaget et minne som for oss skolter synes som en belønning for den urett laget og passeren sammen hadde klart å begå mot skoltene. Disse handlingene mener vi er meget urettferdige og uriktige. Begge våre næringer ble fratatt oss, et urgammelt kulturfolk ble rett og slett utestengt fra sine næringer som de har drevet i hundrevis av år. Det høres ganske utrolig at slikt kan ha skjedd i vårt velutviklede land for ikke mange årene siden. l dag strides uvedkommende og utenforstående om hvem som skal arve mest av våre rettigheter til laksefiske og til reindriften, mens vi skolter selv er avskrevet blandt de levende. En kan spørre seg seiv om hvem det er som er ansvarlig, og hvem som skal erstatte det vi har måttet lide og bringe tilbake det vi har tapt de siste årtiene! SLUTT NB! Mikit Ivanowitz har skannet heftet Østsamene i Neiden. Heftet har familien satt sammen av Rolf Enbusks notater til et hovudfag om skoltenes reindrift. Dessverre omkom Rolf i en bilulykke (1968) og rakk aldri å gjennomføre sitt planlagte hovedfag. 21

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran

Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran Sedvane i bruk av utmark i Verran Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning Sedvane i bruk av utmark i Verran CENTER FOR LAND TENURE STUDIES Utgangspunkt for masteroppgave:

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2009/579-68 Arkiv: L12 SAKSFRAMLEGG Dato: 02.05.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4581 3.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4581 3.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4581 3.3.2003 REISEGODS Bagasje borte etter flytur svik identifikasjon FAL 8-1, jfr. 4-11. Forsikringstaker med familie hadde vært på ferie i Tunisia, hvor de opprinnelig

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2647-30.9.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2647-30.9.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2647-30.9.1996 KOMBINERT - Tyveri fra bolig - Brudd på FAL 4-10 - Ikke sannsynliggjort

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Spørsmål 1. Drøft og ta standpunkt til om virksomheten kan etableres som enkeltmannsforetak?

Spørsmål 1. Drøft og ta standpunkt til om virksomheten kan etableres som enkeltmannsforetak? Oppgave 1) Organisering av næringsvirksomhet. Peder Ås og Lars Holm ønsket å starte opp virksomhet som maskinentreprenører. De var i tvil om hvilken organisasjonsform som skulle velges for virksomheten.

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Vedlegg 1 Fastsatt ved Kgl. res. av 4. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz En kortversjon av Neidenskoltenes kulturelle- og historiske skjebne i Sør-Varanger etter grensesettingen i 1826 og frem til i dag av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz FORORD Skoltene som er en liten minoritet

Detaljer

VEDR. KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENASJON TIL GAMMEERKLÆRING FOR EKSISTERENDE BYGGVERK VED NJUORGGÀNVUOPMI

VEDR. KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENASJON TIL GAMMEERKLÆRING FOR EKSISTERENDE BYGGVERK VED NJUORGGÀNVUOPMI Besøksadresse Postadresse Arne M. Holdens vei 2 Postboks 298 9700 Lakselv 9711 Lakselv Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA Telefon: 78 46 19 40 Telefaks: 78 46 19 41 Epost: Internett: Organisasjonsnr.:

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

UTDRAG FRA: Russiske Aktstykker FRA DET 17DE ÅRHUNDREDE TIL FINNMARKS OG KOLAHALVØENS HISTORIE AV OLAF BROCH OG CHR. S. STANG OSLO

UTDRAG FRA: Russiske Aktstykker FRA DET 17DE ÅRHUNDREDE TIL FINNMARKS OG KOLAHALVØENS HISTORIE AV OLAF BROCH OG CHR. S. STANG OSLO UTDRAG FRA: Russiske Aktstykker FRA DET 17DE ÅRHUNDREDE TIL FINNMARKS OG KOLAHALVØENS HISTORIE AV OLAF BROCH OG CHR. S. STANG OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 6 CO (W. NYGAARD) 1961 I. Sak angående skatteoppkreveren

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008

Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008 ry TOLL CUSTOMS Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 15.10.10 I Deres dato: 07.07.10 Toll- og merverdiavgiftseksjonen

Detaljer

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Et dukkehjem (utdrag fra akt 3)

Et dukkehjem (utdrag fra akt 3) Henrik Ibsen (1828 1906) Et dukkehjem (utdrag fra akt 3) NORA. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. Der er øvet megen urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. HELMER. Hva! Av

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert 26.11.2012, tas ikke til følge.

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert 26.11.2012, tas ikke til følge. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 11/587-23 Arkiv: GNR/B 14/07 Sakbeh.: Christel Thomassen Sakstittel: KLAGE PÅ AVSLAG SØKNAD OM GODKJENNING AV FRITIDSBOLIG UNDER GNR. 14/7 I KÅFJORDVEIEN 692 Planlagt behandling:

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer