Risiko og sikkerhet i transportsektoren RISIT. en kunnskapsoversikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko og sikkerhet i transportsektoren RISIT. en kunnskapsoversikt"

Transkript

1 Risiko og sikkerhet i transportsektoren RISIT en kunnskapsoversikt

2 Innhold Kunnskap for bedre sikkerhet i transportsektoren Alle sikkerhetstiltak gir ikke økt sikkerhet Transportnæringen bør ikke kopiere oljebransjens risikotankegang... 6 Har tiden løpt fra transportsektorens nytte/kostnadsanalyser? Hvem er rollemodellene i trafikken? God trafikkledelse krever samspill mellom teknologi og mennesker Deregulering stiller større krav til tilsynsmyndighetene Ingen har eit overordna ansvar for risikohandteringa RISITs programstyre Forskningsprogrammet RISIT Risiko og sikkerhet i transportsektoren Tekst: Bjarne Røsjø, Faktotum Informasjon as Grafisk design og illustrasjon: Birgitte Kolbeinsen, Melkeveien Designkontor Trykk: PrintHouse as ISBN:

3 Kunnskap for bedre sikkerhet i transportsektoren Samfunnsutviklingen er preget av økende mobilitet og sterkere ønsker om sikkerhet og pålitelighet i transportsystemet. Naturlig nok vil derfor store ulykker i transportsystemet, som Åsta- og Sleipner-ulykkene, vekke stor oppmerksomhet og føre til at det stilles nye krav til sikkerheten. Årlig drepes nesten 350 mennesker i transportulykker, og mer enn 80 prosent av ulykker med mer enn fem drepte har inntruffet innen transportsektorene. Videre vet vi at risikoen for å omkomme eller bli skadet under reiser og transport er 4 10 ganger så høy som for andre aktiviteter i boligen eller i fritidsaktiviteter. Norges forskningsråd har på denne bakgrunn organisert et programområde for forskning om risiko og sikkerhet i transport (RISIT). Programmets mål er å frembringe kunnskap som kan gi en bedre forståelse av transportrisiko og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren. Viktige delmål er å bidra til en konkretisering av nullvisjonen innenfor transportsikkerhet, å analysere normative premisser for transportsikkerhetspolitikken, å studere transportrisiko i et videre samfunnsperspektiv, og å studere hvordan ulike måter å organisere risikohåndtering på kan påvirke transportsikkerheten. Programmet støttes økonomisk av Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet og transportetatene, og vil gjennomføres i tidsperioden For å få en god start på sitt arbeid har programstyret valgt å utarbeide sju kunnskapsoversikter innen viktige fagområder. Denne publikasjonen gir et sammendrag av de ulike kunnskapsoversiktene. Hensikten med publikasjonen er både å gi forskere en innsikt i problemområdene og å vise kunnskapsnivået på ulike sentrale områder. Programstyret håper også med publikasjonen å kunne rette fokus på viktige problemstillinger av interesse i samfunnsdebatten om sikkerhet innen transport. Alle kunnskapsoversiktene er lagt ut på Forskningsrådets internettside og kan også fås fra de institusjoner som har utarbeidet rapportene. Finn Harald Amundsen, programstyreleder

4 Alle sikkerhetstiltak gir ikke økt sikkerhet Det er ikke alle sikkerhetstiltak i transportsektoren som virkelig øker sikkerheten. Folk flest har en tendens til å kompensere for økt opplevelse av sikkerhet ved for eksempel å kjøre fortere eller redusere oppmerksomheten. Det er veldig viktig å ha kunnskap om disse mekanismene når man planlegger sikkerhetstiltak, sier forskeren Torkel Bjørnskau. Det er behov for mer kunnskap om hva som påvirker menneskers opplevelse av trygghet og utrygghet i transportsystemene, og hvordan vi reagerer på forskjellige tiltak for å øke sikkerheten og tryggheten. Siktemålet bør være å finne tiltak som kan redusere risiko og utrygghet, og som i minst mulig grad er gjenstand for det vi kan kalle risikokompensasjon, sier forskerne Torkel Bjørnskau og Astrid H. Amundsen ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Men det er ikke alltid så enkelt å finne disse tiltakene, fremgår det av kunnskapsoversikten Utrygghet og risikokompensasjon i transportsystemet. Ett av de mest kjente eksemplene på det vi kan kalle kompensasjon, er at folk som kjøper moderne og sikre biler med firehjulstrekk og blokkeringsfrie bremser har en tendens til å bruke opp mye av den økte sikkerheten ved å kjøre fortere og ta større sjanser. Slike eksempler finnes det mange av, forteller Bjørnskau. Lyssignal ga flere kollisjoner Ett av de best dokumenterte eksemplene på feilslåtte sikkerhetstiltak kommer fra Israel og Østerrike, som for noen år siden innførte et system med blinkende grønne lys som skulle varsle overgangen fra grønt til gult i lyskryssene. Meningen var at bilførerne skulle bruke det blinkende grønne lyset til å forberede seg på å stanse, men det viste seg snart at en stor andel av bilførerne isteden ga gass for å komme seg over krysset før lyset ble rødt. Men samtidig var det noen få bilførere som kjørte slik planleggerne hadde tenkt, og forberedte seg på å stanse foran lyskrysset. Resultatet burde nesten vært forutsigelig: Det ble en sterk vekst i antallet påkjørsler bakfra. Bjørnskau understreker at det er viktig å tenke gjennom hvordan trafikantene kan tenkes å reagere på et nytt sikkerhetstiltak før det settes i verk. Begrepet risikokompensasjon beskriver nettopp at førere har en tendens til å endre adferd i forhold til den risikoen de opplever. Dette kan for all del gå begge veger: De som har piggdekk kjører gjerne fortere enn de som har piggfrie dekk, men motstykket til dette er at de fleste vil kjøre saktere hvis de opplever at risikoen øker, sier han. 4 Perfekt kompensering er uvanlig Ifølge Bjørnskau er det sjelden at risikokompensasjon fjerner hele sikkerhetseffekten av et tiltak, men det finnes eksempler på at sikkerhetstiltak blir nærmest perfekt kompensert av bilførerne. Enkelte vegmerkingstiltak fører til at folk kjører så mye fortere at vinninga går mer eller mindre opp i spinninga. Kantstolper kan være et godt eksempel på en slik kompensasjon. Vi vet ennå ikke nok om hva slags tiltak som utløser denne mekanismen, og i hvilken grad bilførerne kompenserer for ulike tiltak. Men det vi finner generelt i vegtrafikken, er at tiltak som for eksempel bedrer friksjonen eller reduserer ulykkesrisikoen på andre måter er mer utsatt for kompensasjon enn tiltak som er ment å skulle beskytte hvis ulykken først skjer. For å si det på annen måte: Det er vanlig å kjøre fortere hvis veggrepet øker. Men det er ingen som blir mer interessert i å kræsje bilen selv om den har airbag, sier han. De obligatoriske glattkjøringskursene som ble innført i den norske føreropplæringen på slutten av 1970-tallet, er også et eksempel på at sikkerhetstiltak kan gi andre resultater enn det planleggerne hadde tenkt seg. Etter noen år kunne nemlig TØIforskeren Alf Glad konstatere at unge menn med glattkjøringskurs var mer utsatt for ulykker på glatt føre enn unge menn uten kurs. De tok antakelig ut effekten av glattkjøringskurset ved å kjøre fortere. Ferdighetstrening er i det hele tatt et skummelt område, fordi de kan føre til at opplevelsen av mestring øker mer enn den egentlige mestringen, advarer Bjørnskau Mer kontroll gir mindre oppmerksomhet Torkel Bjørnskau understreker at risikokompensasjon er et velkjent begrep innen vegtransporten, men det er ikke omtalt i andre transportsektorer. Likevel er det åpenbart at fenomenet forekommer også innen for eksempel tog-, fly- og båttrafikken, men på disse områdene vet vi mindre om hvordan det slår ut. Det er imidlertid mye som tider på at økte kontroll- og sikkerhetstiltak i kontrollrom, hvor det for eksempel sitter togledere eller flygeledere, fører til at personellet tar ut en del av gevinsten i form av redusert oppmerksomhet. Dette er mest relevant innen fly- og togtrafikken, mens det innen sjøfarten fortsatt ligger så mange avgjørelser hos kapteinen at kompensasjon både skjer gjennom redusert oppmerksomhet og gjennom mer risikofylt atferd. I løpet av de siste årene har det kommet flere undersøkelser som tyder på at redusert oppmerksomhet er et økende problem også blant bilister. Forklaringen kan være at moderne biler er så komfortable at det rett og slett er blitt lettere å sovne bak rattet. Det er vanskelig å måle denne effekten nøyaktig, men det som er sikkert er at nyere biler overhodet ikke gir lavere ulykkesrisiko. Derimot beskytter de fører og passasjer bedre hvis det først skjer en ulykke, sier Bjørnskau.

5 Folk har en tendens til å føle seg tryggere hvis de har en viss egenkontroll, som bak rattet på en bil. Men i virkeligheten er det vesentlig mer trygt å reise for eksempel med fly enn med bil. (FOTO: BJARNE RØSJØ) Trygghet og risiko er forskjellige ting TØI-forskerne er også opptatt av at det ofte kan være stor avstand mellom den reelle og den opplevde sikkerheten i transportsektoren. Folk flest oppfatter for eksempel bil, buss og tog som forholdsvis trygge transportmidler, mens ferje og fly oppfattes som mer utrygt. Men i virkeligheten er det vesentlig mer trygt å reise for eksempel med fly enn med bil. Folk har en tendens til å føle seg tryggere hvis de har en viss egenkontroll, som bak rattet på en bil, forklarer Astrid H. Amundsen. Det er en viss ulykkesrisiko knyttet til bruken av alle typer transportmidler, men oppfattelsen av denne risikoen varierer fra person til person. Oppfattelsen av risiko kan ofte være ulik den reelle risikoen, og det er viktig å trekke kunnskap om den subjektive risikofølelsen sterkere inn i planleggingsprosessen. Det er vanskelig å få flere folk til å bruke sykkel hvis de opplever det som utrygt, og foreldrene vil neppe la barna gå til skolen hvis de opplever skolevegen som utrygg. Økt kunnskap om disse sammenhengene kan komme til stor nytte i planleggingsarbeidet, for eksempel ved at det blir mulig å fokusere mer på de faktorene som reelt sett skaper trygghet eller utrygghet. Dette vet vi foreløpig nokså lite om, sier Amundsen. Astrid H. Amundsen Astrid Helene Amundsen er cand.scient og forsker ved TØIs avdeling for Sikkerhet og miljø, i programmene Risikoanalyser og kostnadsberegninger og Trafikk, helse og bymiljø Torkel Bjørnskau Torkel Bjørnskau er dr.polit og forsker ved TØIs Avdeling for Sikkerhet og miljø, i programmene Trafikk, helse og bymiljø og Trafikksikkerhet og samspill mellom trafikanter, veg og kjøretøy Oppsummering av resultater - Medias formidling av ulykker påvirker hvordan folk vurderer risikoen. Virkningen er sannsynligvis forholdsvis kortvarig - Bil, buss og tog oppfattes av folk flest som de tryggeste transportmidlene, mens ferje og fly oppfattes som mer utrygt - Kvinner og eldre er mer utrygge i trafikken enn menn - I vegtrafikken er det godt dokumentert at en rekke tiltak fører til risikokompensasjon. Når trafikantene føler seg tilstrekkelig trygge, tar de i bruk sikkerhetstiltak eller utstyr helt eller delvis til andre formål enn til å øke sikkerheten - Innen sivil luftfart og jernbanedrift er det få insentiver i retning av å bytte bort sikkerhet med økt fart eller intensitet. Utfordringer fremover - TØI-forskerne Torkel Bjørnskau og Astrid H. Amundsen konstaterer at dagens kunnskaper om utryggheten innenfor ulike transportgrener er mangelfulle og til dels så gamle at det bør utføres et bredt anlagt litteraturstudium for å kartlegge både dagens kunnskaper og tidligere forskning. - Det finnes flere eksempler på at tiltak for å øke sikkerheten innen de fleste transportgrener kan ha utilsiktede konsekvenser som virker i motsatt retning. Det er behov for mer kunnskap om hva slags tiltak som er mest effektive når det gjelder å skape trygghet uten risikokompensasjon - Innenfor alle de fire transportgrenene kan det spores en tendens til å automatisere stadig mer av ansvaret både for fremføring, styring og kontroll av transporten. Det er grunn til å være skeptisk overfor en slik utvikling, fordi selv de mest motiverte ikke klarer å være årvåkne i lengre tid hvis arbeidsoppgaven vesentlig består i å kontrollere at automatikken virker 5

6 Transportnæringen bør ikke kopiere oljebransjens risikotankegang De fire transportgrenene veg, sjøfart, jernbane og luftfart har svært begrenset erfaring når det gjelder risikobasert styring. Det ser nå ut til at oljenæringens risikoforståelse og sikkerhetstenkning er på full fart inn i transportsektoren, men resultatene blir bedre hvis sektoren utvikler sitt eget opplegg, advarer en forskergruppe fra RF Rogalandsforskning. De fire RF-forskerne Terje Aven, Marit Boyesen, Gottfried Heinzerling og Ove Njås rapport Risikoakseptkriterier og akseptabel risiko i transportsektoren er en kunnskapsoversikt som viser at transportsektoren generelt har svært begrenset erfaring når det gjelder risikobasert styring, og at spesielt tenkningen omkring akseptabel risiko og bruk av akseptkriterier er lite utviklet. Det finnes innslag av kost/nytte-analyser og konsekvensanalyser, men risikoanalyser og risikoakseptkriterier er tatt i bruk i liten grad, forteller forsker Ove Njå. Njå påpeker at oljenæringen har brukt risikoakseptkriterier i mange år, og at oljenæringens tenkning nå er i ferd med å bre seg til andre områder i samfunnet. Vårt råd er imidlertid at transportsektoren bør være forsiktig med å anvende den praksisen som har vært rådende innen oljenæringen uten videre. Det er mange som stiller spørsmålstegn ved om den tenkningen er hensiktsmessig. Oljenæringen opererer med kvantitative risikoakseptkriterier som ikke nødvendigvis er det beste når det gjelder sikkerhet og effektiv bruk av ressurser, hevder Njå. For mye makt til ekspertene RF-forskerne kritiserer oljenæringens tradisjonelle syn om at risiko er en objektiv egenskap knyttet til den aktiviteten som studeres. Denne «objektive» egenskapen vil ofte kunne måles ved historiske tall, som deretter brukes til å si noe om den fremtidige risikoen for dødsfall eller andre typer ulykker. Dette synet gir opphav til et skarpt skille mellom hva som er reell/objektiv risiko og den opplevde risikoen. Det oppstår lett situasjoner der ekspertene mener at de har enerett på sannheten når det gjelder risiko, mens lekfolks og andres risikoopplevelse sies å være styrt av følelser eller andre irrasjonelle forhold. Dette er, etter vårt syn, en foreldet måte å tenke risiko og sikkerhet på, sier Njå. RF-forskerne lanserer isteden et kunnskaps- og beslutningsorientert perspektiv hvor det ikke finnes noen objektiv risiko. Dette perspektivet tar utgangspunkt i at en risikoberegning er en vurdering som alltid må ses i sammenheng med hvem som uttaler seg, hva som er grunnlaget for uttalelsene, historiske og sosiale sammenhenger, osv. Med en slik tilnærming kan en ikke snakke om objektiv eller reell risiko, men vi kan skille mellom historiske målinger og vurderinger av fremtiden, heter det i rapporten. 6 Den største faren med oljeindustriens praksis er at den gir for mye makt til en liten gruppe eksperter, som implisitt får makt til å bestemme en slags objektiv risiko. Vi anbefaler isteden at de reelle beslutningstakerne kommer sterkere inn i bildet. Vurderinger av hva som er godt nok sikkerhetsmessig er av politisk karakter, og bør ikke bestemmes gjennom en mekanisk bruk av risikoakseptkriterier der analytikeren kanskje ikke ser rekkevidden av de valgene som gjøres, utdyper Njå. Veg, bane, fly og båt Antall omkomne i vegtrafikken i Norge har de siste ti årene ligget mellom 300 og 350 personer i året. Til tross for en lang rekke satsinger på tiltak som skal bidra til å øke trafikksikkerheten, har det vist seg svært vanskelig å få ned ulykkestallene. RF-forskerne har inntrykk av at det ikke finnes noen gjennomtenkt sammenheng mellom kravene på overordnet og underordnet nivå i vegtrafikken, men at kravene isteden er utviklet parallelt med utvikningen av teknologi, behov og samfunn. Risiko som begrep og styringsparameter, har ingen utpreget tradisjon hos norske vegmyndigheter, og heller ikke hos internasjonale myndigheter. Det er funnet minimalt med tilgjengelig forskningslitteratur på området vegtrafikk og akseptabel risiko. Når det gjelder skipsfarten, inneholder det eksisterende lovverket ingen krav til at risiko skal være en del av beslutningsgrunnlaget i næringen. Krav til sikkerhet er tradisjonelt utformet som minstestandarder til utstyr og funksjoner, hvor risikobasert tenkning har vært bortimot fraværende. Imidlertid er det både på europeisk og norsk side iverksatt prosesser for å implementere vurderinger av risiko som styrende for planlegging og drift av sjøtrafikken. I Norge har dette gitt seg utslag i en egen forskrift om risikoanalyse og akseptabel risiko til innenriks ferjetrafikk. Denne praksisen er også i ferd med å utvides til annen type sjøtransport. Internasjonalt har det vært drevet betydelig forskning på sikkerhet i sjøtransport siden midten av 90-tallet. Dette har blant annet resultert i at metodikk omkring sikkerhetsanalyser og vurderinger er utviklet, og at det nå vil bli krevd av næringen i deres styring av sikkerheten. Innen jernbanesektoren konstaterer RF-forskerne at det er store utfordringer knyttet til forskning og utvikling av nytt informasjons- og kommunikasjonsutstyr som kan integreres i og tilpasses jernbanenes sikkerhetsstandarder. Vesentlige områder vil være utviklingen av høyhastighetsteknologien, signalisering og driftskommunikasjon, og driftsovervåking. Luftfarten i Norge er blant de sikreste transportformene med lav ulykkesrisiko, parallelt med en vekst i både passasjerantall og godsmengde i mange år. Den norske luftfarten er i stor grad integrert i den europeiske og internasjonale utviklingen, og denne integreringen vil øke i fremtiden av samferd-

7 Transportsektoren bør utvikle sitt eget opplegg for risikobasert styring, mener en forskergruppe fra RF Rogalandsforskning. (FOTO: HENRIETTE ERKEN BUSTERUD, STATENS VEGVESEN) selspolitiske årsaker. Verken i jernbanesektoren eller luftfarten finnes relevante lover og forskrifter som angir risikoaksept eller andre kvantifiserte mål på akseptabel risiko. Innspill til videre forskning RF-forskerne har identifisert seks områder som spesielt viktige for fremtidig forskning og kunnskapsutvikling: 1) Helhetlig tenkning og prinsipper: Hvilket perspektiv skal vi velge på risiko og sikkerhet? Hvordan skal vi uttrykke vår usikkerhet om «verden»? 2) Risikoanalyser: En forutsetning for risiko- og sårbarhetsanalyser er at det eksisterer en beslutningssituasjon. Det er behov for å kartlegge eksisterende beslutningssituasjoner og prosesser 3) Risikoindikatorer: De fleste risikoindikatorer som brukes i dag, tar utgangspunkt i et statistisk materiale som viser hyppigheten av uønskede hendelser. Det er viktig å supplere denne typen indikatorer med en mer proaktiv holdning der fokus er på fremtiden 4) Risikokommunikasjon: Risikoanalyser kan inneholde store mengder data, beregninger og resultater. En bør se på muligheten for å bruke grafiske/visuelle virkemidler for å formidle risiko på en enklere og mer helhetlig måte 5) Risikoakseptkriterier og krav til ytelse av beredskapssystemer: Det er en utfordring å få til en struktur som binder sammen overordnede mål og risikoakseptkriterier med de mer detaljerte kravene til løsninger, barrierer og beredskap. Det er i dag en usikker sammenheng mellom krav og tiltak 6) Beslutningsanalyse: Risikoanalyser, risikoindikatorer og eventuelle risikoakseptkriterier gir underlag for beslutninger. Det er behov for å se disse faktorene i større perspektiv som omfatter vurderinger av ulike goder og ulemper ved alternative løsninger og tiltak Ove Njå Ove Njå er førsteamanuensis i sikkerhetsfag ved Høgskolen i Stavanger. Han er tilknyttet sivilingeniørutdanningen ved HiS - magistergradsstudiet. Njå er også seniorforsker ved RF - Rogalandsforskning 7

8 Har tiden løpt fra transportsektorens nytte/kostnadsanalyser? Tiden har løpt fra de nytte/kostnadsanalysene som brukes i transportsektoren, både når det gjelder datagrunnlag og verdsettingsmetoder. Det er grunn til å spørre om dagens nytte/ kostnadsanalyser i det hele tatt kan forsvares brukt som beslutningsgrunnlag, hevder TØI-forskeren Kjartan Sælensminde. Nytte/kostnadsanalyser (NKA) brukes i transportsektoren som grunnlag for å sammenlikne ulike utbyggingsprosjekter og prioritere hvilke som skal gjennomføres, men ifølge Kjartan Sælensminde ved Transportøkonomisk institutt (TØI) bygger de analysene som foretas i dag på store metodiske svakheter. En god nytte/kostnadsanalyse må være basert på befolkningens preferanser for endringer i de effekter som inngår i analysen. Men de preferansene for endringer i reisetid, trafikksikkerhet og miljøforhold som inngår i dagens analyser i for eksempel vegsektoren, er hovedsakelig basert på hypotetiske betalingsvillighetsstudier med store metodiske svakheter. En viktig svakhet består kort fortalt i at verdsettingen av reisetid, trafikksikkerhet og miljø er gjort i en sammenheng som er forskjellig fra den sammenhengen hvor de inngår i nytte/kostnadsanalysene, forteller Sælensminde. Uklar samfunnsøkonomisk lønnsomhet I TØI-rapporten Verdsetting av transportsikkerhet. En kunnskapsoversikt for RISIT-programmet beskriver Sælensminde hvilke verdsettinger myndighetene i ulike land benytter i nytte/kostnadsanalyser av transportprosjekter. Han drøfter også grunnlaget for å differensiere verdsettingen av sikkerhet mellom ulike transportgrener, peker på svakheter ved dagens kunnskap, og skisserer behovet for nye verdsettingsstudier. De påviste svakhetene i verdsettingen av tid, sikkerhet og miljø er så store at nytten i analysene trolig må være minst to-tre ganger høyere enn kostnadene før en kan konkludere med at et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I de fleste nytte/kostnadsanalyser som gjøres i transportsektoren er ikke nytten så mye høyere enn kostnadene, og en kan derfor ikke i disse tilfellene konkludere med hensyn til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, mener Sælensminde. I tillegg gjør de usikre relative verdiene for tid, sikkerhet og miljø at beslutninger om trasévalg innenfor vegsektoren, som en tradisjonelt har ansett som velegnet for nytte/kostnadsanalyser, også kan bli feil. Dersom det for eksempel er forskjell på i hvilken grad disse godene inngår og endres i de ulike tilgjengelige trasévalgene, kan en heller ikke konkludere ut fra nytte/ kostnadsanalyse i denne typen beslutninger. Amerikanere er gull verdt Sælensmindes rapport tar for seg 22 land som bruker NKA i varierende grad i planarbeidet, og viser at det er enorme forskjeller når det gjelder verdsettingen av et dødsfall i trafikken. Amerikanerne verdsetter et menneskeliv til hele 3,7 millioner dollar (ca. 27 millioner kroner), mens Norge ligger på en god annenplass med ca. 15,4 millioner kroner. Deretter følger New Zealand, Storbritannia, Sverige og Canada hakk i hæl, mens land som Portugal og Spania ligger i den andre enden av skalaen. Denne sammenstillingen viser for all del ikke hva et menneskeliv er verdt, men hvilke tall myndighetene opererer med når de skal kalkulere for eksempel hvilke vegprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det typiske for de landene som har de høyeste verdiene, som USA og Norge, er at de har inkludert velferdstap som smerter og lidelser i beløpet, forklarer Sælensminde. Vi har dokumentert de metodiske svakhetene ved dagens praksis, og da er den viktigste forutsetningen til stede for å gjøre bedre verdsettingsstudier i fremtiden. Men det hjelper ikke å flikke på dagens verdsettinger ved å gjøre nye og mer raffinerte prisjusteringer, ved å oppdatere litteraturstudier, eller ved andre mindre justeringer. Tiden har løpt fra dagens verdsettinger, både når det gjelder datagrunnlag og verdsettingsmetoder, konstaterer Sælensminde. Kjartan Sælensmindes konklusjon er at det er behov for nye verdsettingsstudier som prinsipielt bør baseres på befolknin- 8

9 Nytte/kostnadsanalysene som brukes i transportsektoren for å sammenlikne ulike utbyggingsprosjekter, bygger ifølge Kjartan Sælensminde på store metodiske svakheter. (FOTO: KJELL WOLD, STATENS VEGVESEN) gens nytte av de ulike mulige tiltakene. Det bør settes i gang en bredt anlagt forskning om verdsetting med tanke på anvendelse i transportsektorens nyttekostnadsanalyser. Hovedmålene med en slik forskning må være å komme fram til de metodisk sett mest holdbare verdsettingene på en måte som kan omfatte alle transportgrener, sier han. PPP justerte 1999 USD Portugal Spania Kilde: TØI rapport 634/2003 Japan Hellas Polen Belgia Frankrike Danmark Italia Tabellen viser den offisielle verdsettingen av et dødsfall i trafikken for de 22 landene som bruker nyttekostnadsanalyser i transportsektoren. Tallene fra 1999 er oppgitt i dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (FIGUR: KJARTAN SÆLENSMINDE, TØI) Kjartan Sælensminde Kjartan Sælensminde er dr.scient og forsker I ved TØIs avdeling for Sikkerhet og miljø. Østerrike Sveits Nederland Irland Australia Tyskland Finland Canada Sverige Storbritannia New-Zealand Norge USA Tre slags kostnader Kostnader relatert til trafikkulykker blir ofte delt i tre komponenter: - Direkte kostnader som for eksempel skader på kjøretøy og eiendom, utrykningskostnader, medisinsk behandling, gravlegging osv. - Produksjonstap for samfunnet som følge av at mennesker blir drept eller skadet - Velferdstap i form av smerter, sorg og lidelser Tre slags verdsettinger Metodene for å verdsette menneskeliv kan deles i tre hovedkategorier: - Human capital-metoder, som finner netto eller brutto produksjonstap som resultat av dødsfall og skader, pluss eventuelle direkte kostnader - Påvist preferanse-metoder, som baserer seg på individers preferanser i virkelige markeder som for eksempel forsikring eller erstatning ved rettssaker, eller politiske preferanser som fremkommer implisitt gjennom politiske beslutninger - Påståtte preferanser, som baserer seg på individers preferanser i hypotetiske markeder 9

10 Hvem er rollemodellene i trafikken? Vi har for liten kunnskap om hvem som er de viktigste rollemodellene når det gjelder trafikksikkerhet. Vi vet heller ikke nok om hvordan man skal gå frem for å utvikle en risikokultur der folk i større grad tar ansvar og bidrar positivt til å verne om egen og andres trygghet og sikkerhet, sier Sintef-forskeren Lillian Fjerdingen. Dermed peker Fjerdingen på ett av de fem forskningsområdene som foreslås i Sintef-rapporten Sikkerhetskultur i transport, som er forfattet i samarbeid med forskerkollegaen Terje Sten. Rapporten peker blant annet på at sikkerhetskultur i transportsektoren er et forholdsvis nytt begrep som det finnes lite kunnskap om. Forskningen om sikkerhetskultur innen transport har, som innen øvrige bransjer, vært sporadisk og lite samlet. Luftfarten ser ut til å ha kommet lengst når det gjelder å få et praktisk grep på sikkerhetsarbeidet, mens det innen jernbane er gjort noen få interessante studier som belyser enkelte sider av temaet. Når det gjelder vegtransport og sjøfart har det vært gjort få studier, sier Fjerdingen. Ulike sikkerhetskulturer Resultatet av den sporadiske forskningsinnsatsen blir nødvendigvis at sikkerhetsarbeidet foregår uten godt begrunnede prioriteringer. Alle transportgrener er avhengige av en infrastruktur som også betyr mye for sikkerheten. Da to passasjerfly nesten kolliderte over Meråker i 1997, og holdt på å forårsake landets i særklasse største luftfartsulykke med over 200 omkomne, var årsaken at en flygeleder i Trondheim hadde klarert to fly på eksakt samme kurs mot hverandre. Kollisjonen ble likevel unngått, men det skyldtes at de to flyenes navigasjonssystemer hadde små avvik i forhold til hverandre, påpeker Fjerdingen. Ved Sleipner-ulykken i 1999 var manglende lysmerking av skjæret Bloksen og Fyrvesenets rolle ett hett diskusjonstema, og etter togulykken på Åsta i 1999 var det mye diskusjon i mediene om fast togradioforbindelse mellom togledersentralen på Hamar og lokførerne kunne ha avverget ulykken. Infrastrukturen og samvirket mellom infrastruktur og aktører er et aktuelt tema ved forskning om sikkerhet i transportsektoren. De ulike sikkerhetskulturene er et viktig element i dette, og vi ser blant annet at de ulike transportsektorene har veldig ulike kulturer. Mens luftfarten og delvis sjøfarten har hentet mange impulser fra Forsvaret, har for eksempel «Landevegens riddere» bak rattet på de store lastebilene en yrkeskultur som er preget av individuelle utøvere som har organisert seg i varierende grad, sier Fjerdingen. Kulturer og subkulturer Men dermed er det ikke sagt at den ene sikkerhetskulturen er dårligere enn den andre. Hovedinntrykket er at luftfarten er den sikreste transportformen når det gjelder hyppigheten av alvorlige hendelser, blant annet fordi næringen har en tradisjon for systematisk oppfølging av nestenulykker. Men det er også avdekket at det finnes subkulturer hvor man forsøker å dekke over uheldige forhold, fordi man ikke ønsker å bli syndebukk. Også jernbanen har tradisjoner som et trygt system med få ulykker, men de siste årene har vi sett flere eksempler i Norge på at dette systemet likevel kan være sårbart, sier Fjerdingen. Vegtransporten har til sammenlikning mange ulykker, men de er sjelden storulykker med mange drepte og får ikke samme oppmerksomhet i media. Mediene er mer fokusert om ulykker som er definert som dramatiske (brann, drukning) eller hvor flere omkommer (storulykker), mens det ikke vekker like stor interesse når én og én omkommer i trafikken. Private aktører et sikkerhetsproblem Lillian Fjerdingen og Terje Sten understreker at transportvirksomheter generelt ikke utføres innenfor lukkede bedriftsporter, men i et samfunn som også er åpent for andre aktører. Sikkerheten er dermed i stor grad avhengig av hvorledes disse andre aktørene opptrer. Luftfarten er mest lukket i så måte, mens vegtrafikken er mest åpen med et svært stort innslag av private aktører som bilister, motorsyklister, mopedister, syklister og fotgjengere. Dette representerer et betydelig sikkerhetsproblem også for de organiserte aktørene, dvs transportselskapene, sier Fjerdingen. En annen viktig faktor er lovpålagte krav og myndighetenes tilsyn med hensyn til sikkerheten. Her er transportbedriftene i vegsektoren i en særstilling, i og med at det ikke stilles spesielle krav til etablering av et system for sikkerhetsstyring. Statens Vegvesen, som har ansvaret for myndighetstilsyn, driver ikke systemtilsyn på samme måte som i de øvrige transportbransjene, men kontrollerer i dag kun transportmidlene. Uklare rollemodeller En lang rekke forskere har påpekt at engasjementet i bedriftenes toppledelse er svært viktig for en god sikkerhetskultur, og dette gjelder også for luftfarten, sjøfarten og togtrafikken. Langs vegene er bildet imidlertid mer uklart. Vi vet ikke mye om hvem som er rollemodeller når det gjelder trafikksikkerhet på vegene våre, men det sendes signaler fra et stort antall aktører som privatpersoner, organisasjoner, kirken, næringslivet, mediene, reklamen, idretten, politikerne, rettssystemet, skolen osv, sier Lillian Fjerdingen. 10

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss «Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss Avd dir. Rolf Mellum, SHT SHT gir bidrag til bedre trafikksikkerhet gjennom undersøkelser.. Siden 2005: 47 ulykker undersøkt. 33 rapporter avgitt 105

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Internasjonalisering og transportsikkerhet Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,

Detaljer

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister Sammendrag: Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister TØI rapport 1246/2012 Forfatter(e): Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau, Michael W. J. Sørensen Oslo 2012

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil

Detaljer

Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen

Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen Kan sikkerhet styres? I hvor stor grad? På hvilken måte? Åpent/lukket system Veg og transportsystemet

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

22 lands retningslinjer for behandling av netto ringvirkninger i konsekvensutredninger: En litteraturstudie

22 lands retningslinjer for behandling av netto ringvirkninger i konsekvensutredninger: En litteraturstudie Sammendrag: 22 lands retningslinjer for behandling av netto ringvirkninger i konsekvensutredninger: En litteraturstudie TØI rapport 82/20 Forfattere: Paal Brevik Wangsness, Kenneth Løvold Rødseth og Wiljar

Detaljer

Trafikkulykker ved kjøring i arbeid - en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer

Trafikkulykker ved kjøring i arbeid - en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer Sammendrag: Trafikkulykker ved kjøring i arbeid - en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer TØI rapport 1269/2013 Tor-Olav Nævestad og Ross Owen Phillips Oslo 2013, 92 sider Denne rapporten gjengir

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte Oslo, 22. oktober 2009 Sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Mellom kontroll og samarbeid: Det norske transporttilsyn

Mellom kontroll og samarbeid: Det norske transporttilsyn Sammendrag: Mellom kontroll og samarbeid: Det norske transporttilsyn TØI rapport 1404/2015 Forfatter: Beate Elvebakk Oslo 2015 87 sider I løpet av de siste par tiårene har organisering av tilsyn og styringsmodeller

Detaljer

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato 07.03.2014 Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve

Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve Sal C Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve Torkel Bjørnskau, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk Fareoppfattelse ( hazard perception ) i opplæring og

Detaljer

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Fornyelse av den norske jernbanen Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Informere om dagens infrastruktur ved å bruke signalsystemer som eksempel Kort

Detaljer

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsutkast Gjeldende kravforskrift Kommentarer Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde første ledd 1-1 første ledd

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser Sammendrag: Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser vann? TØI notat 1175/2000 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2000, 53 sider Dette notatet inneholder en gjennomgang av mulighetene for å fremskaffe

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører Sammendrag: Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører TØI rapport 1327/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Torkel

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1 Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten

Detaljer

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2 T-banen i Oslo har gjennomført et helhetlig program for bedre sikkerhetskultur. Som passasjerer har vi merket mange forbedringer på både informasjon og materiell. Men det er i tillegg mange viktige sammenhenger,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Det er bilførerne som selv mente de var bedre bilførere enn gjennomsnittet som var mest engstelige for å møte hjortevilt. (Foto: Per Fossheim) Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Folk

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Risiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå

Risiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå Risiko i transport Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug Ove Njå Tilhørende masterprogram Risikostyring teknologi - risikoanalyse Industriell økonomi økonomisk risikostyring Samfunnssikkerhet

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

2012 Mer på skinner!

2012 Mer på skinner! 2012 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Tvil om trafikksikkerhetseffekten

Tvil om trafikksikkerhetseffekten 1 NTNU/Tekna - Kursdagene 2009 Samferdsel 2009 2 Oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt Utfordringen: GANGFELT strategiske valg knyttet til sikkerhet, fart og utforming Foreleser: Professor Stein Johannessen

Detaljer

Hva er gode indikatorer på sikkerhetskultur? ESRA-seminar 23. sep.2009 Ann Karin Midtgaard, Veg-og trafikkavdelingen Statens vegvesen Region sør

Hva er gode indikatorer på sikkerhetskultur? ESRA-seminar 23. sep.2009 Ann Karin Midtgaard, Veg-og trafikkavdelingen Statens vegvesen Region sør Hva er gode indikatorer på sikkerhetskultur? ESRA-seminar 23. sep.2009 Ann Karin Midtgaard, Veg-og trafikkavdelingen Statens vegvesen Region sør Jeg skal snakke om Metodiske utfordringer ved å måle sikkerhetskultur

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnssikkerheit og samfunnsmedisin to sider av same sak (!) Samfunnsmedisinsk årsmøtekurs 2015 Sola,

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer