Bussholdeplass m.m. ved Sletten bybanestopp

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens vegvesen Bussholdeplass m.m. ved Sletten bybanestopp Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjersti Møllerup Subba Christian Frønsdal ROS-ANALYSE INNHOLD 1 Sammendrag Bakgrunn Metode og prosess Overordnet metodikk Gjennomføring av analysen Gjennomgang av sjekkliste / analyseskjemaet Risikobilde og avbøtende tiltak Hendelse 15, 29, 30 og 32 Sårbart naturmiljø vassdrag, kilder til akutt forurensning i /ved planområdet, tiltak i planområdet som kan føre til skade for akutt forurensning og tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Hendelse 30 Forurenset grunn Hendelse 45 og 46 Trafikkulykker og ulykke med gående / syklende Kilder og sentrale grunnlagsdokumenter...16 Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen asplanviak.no

2 1 SAMMENDRAG Den gjennomførte ROS-analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold som er uakseptable. Det er tre forhold som er avdekket i ALARP-sonen, hvor tiltak bør vurderes for å gjøre risikoen / sårbarheten så liten som mulig. Dette gjelder sårbarhet i forhold til de forurensede bunnsedimentene i Tveitevatnet ved utfylling i området, forurenset grunn ved "Shelltomten" og trafikksikkerhet. Planforslaget peker på avbøtende tiltak i forhold til faren for forurensing til omgivelsene i forbindelse med utfylling i Tveitevatnet. For graving i forurenset grunn vil forurensingslovens 2 sette krav til at dette håndteres på en forsvarlig måte. På bakgrunn av disse tiltakene vurderer vi at risikoen med tiltaket i forhold til forurensing endres fra gul risiko til grønn og akseptabel risiko. Bergen kommunes akseptkriterier som ligger til grunn for analysen gir "gul" risiko for ulykker med lettere personskader dersom dette skjer oftere enn pr. 20. år. Med både gjennomgangstrafikk, bybane, buss, skole og senterområde, er dette et område med stor aktivitet og mange myke trafikanter. Planforslaget legger imidlertid til rette for ryddigere forhold enn i dag, med videreføring av sykkelfelt, nytt opphøyd gangfelt mv. Økt fotgjengeraktivitet på tvers av vegen vil bidra til å holde farten nede på kjøretrafikken. De nye funksjonene langs vegen vil i enda større grad enn i dag gi bilisten et signal om å være observant på myke trafikanter. Vi vurderer de ovennevnte tiltakene til å redusere risikoen for ulykker i området. Samlet sett utgjør planforslaget liten risiko. 2 BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet i plan- og bygningsloven. Formålet med analysen er å gi et oversiktlig risikobilde, og peke på hvilke tiltak som er nødvendige for at risikoen i planområdet og som følge av tiltaket blir så lav som mulig (ALARP As low as reasonable practicable). Denne ROS-analysen tilfredsstiller kravene etter plan- og bygningsloven, men er ikke gjennomført som risikovurdering etter håndbøkene til Statens Vegvesen. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. ROS-analyse 2

3 3 METODE OG PROSESS 3.1 Overordnet metodikk Den overordnete metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814: I følge NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Sannsynlighet kan defineres som i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil inntreffe, og konsekvensen er mulig følge av en uønsket hendelse. Uønsket hendelse er en hendelse som kan føre til tap av verdier. Dette kan gjelde for eksempel liv/helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Sammenfatning av dette: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risikoakseptkriteriene er en beskrivelse av hvilken risiko som blir akseptert innenfor kommunen, og disse må minst reflektere de krav som stilles i ulike sektorlover og forskrifter, f.eks. byggteknisk forskrift (TEK10). Risikoakseptkriteriene kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, eller ved en kombinasjon av disse, for eksempel som ulike soner i en risikomatrise. Bergen kommune har per dato ikke vedtatte akseptkriterier som samsvarer med dagens krav. Forslag til nye akseptkriterier tilpasset de nye kravene er fremmet til behandling i bystyret (jf. byrådssak 42/13 datert ). Dette forslaget er beste tilgjengelige kriterier og blir benyttet som akseptkriterier i denne analysen. Sannsynlighetsklassifisering: Begrep Frekvens Sannsynlighetsklasse S1 Sannsynlighetsklasse S2 Sannsynlighetsklasse S3 Sannsynlighetsklasse S4 Sannsynlighetsklasse S5 En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse pr år En hendelse pr år En hendelse pr år Sjeldnere enn en hendelse pr år 1 NS 5814: Krav til risikovurderinger, utgave: 2 ( ) ROS-analyse 3

4 Konsekvensklassifisering: Begrep Liv og helse Miljø Økonomiske / materielle verdier K5 Svært alvorlig / katastrofalt Flere enn 10 døde eller flere enn 20 alvorlig skadde Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. Restaureringstid >10 år >500 mill kr, eller teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift K4 Alvorlig / farlig 1-10 døde, eller alvorlig skadde Stort utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 3-10 år mill kr, eller teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. K3 Betydelig / kritisk 1-10 alvorlig skadde eller flere personer med sykefravær i flere uker Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1-3 år mill kr, eller teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. K2 Mindre alvorlig / en viss fare Mindre personskade, sykefravær i noen døgn Noe uønsket utslipp. Registrerbar skade. Restaureringstid <1 år mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. K1 Ubetydelig / ufarlig Ubetydelige personskader, ingen sykefravær Mindre utslipp, men ikke registrerbar i resipient < kr, teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad ROS-analyse 4

5 Risikomatrise: Sannsynlighet Konsekvens Ubetydelig / ufarlig Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / kritisk Svært alvorlig / katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år S5 S4 S3 S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Konsekvensen av å havne i de ulike kategoriene beskrives slik: Rød sone: En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone: For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Grønn sone: I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Et generelt prinsipp i ROS-arbeid er at tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. ROS-analyse 5

6 3.2 Gjennomføring av analysen Prosessen med ROS-analyse er beskrevet i FylkesROS 2009: Bergen kommune har foreløpig ikke mal for utarbeiding av ROS-analyse i reguleringsplaner Denne analysen er gjennomført etter mal for ROS-analyse utarbeidet av Asplan Viak AS. Malen inneholder sjekkliste for alle tenkelige hendelser som kan vurderes i analysen. Hendelser omfatter både hendelser som kan skje innenfor planområdet på grunn av omgivelsene / miljøet, og hendelser som kan skje utenfor planområdet, som følge av tiltakene i planen. Det gjøres først en vurdering av om aktuell hendelse er aktuell for tiltaket. Er den det gjøres det en sannsynlighetsvurdering og en konsekvensvurdering i henhold til akseptkriteriene. Hvis risikoen havner i gul eller rød sone gjøres det en tiltaksvurdering. Aktuelle datakilder/vurderingsmetode er listet opp for de aktuelle hendelsene, og de viktigste kildene sammenfattet i kildehenvisningen bakerst i dokumentet. ROS-analyse 6

7 4 GJENNOMGANG AV SJEKKLISTE / ANALYSESKJEMAET Bergen kommune gjennomfører risikokartlegging (ROS-analyse) for hele Bergen kommune. Analysen innebærer at kommunen blant annet kartlegger risikoen for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare i Bergen. Målet er å redusere mulighetene for og konsekvensene av uhell, ulykker, katastrofer o.l. Alle rapportene som er utarbeidet i forbindelse med risikokartleggingen er tilgjengelige hos Bergen kommune via følgende nettside: Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidet FylkesROS, som gir et godt overordnet blikk på risikoelementene i Hordaland. En del tema er regionale/nasjonale eller knyttet til spesielle sektorer, slik som jordskjelv, epidemier, atomulykker og IKT-trygghet. Disse hendelsene er relevante for planområdet, men de trenger ikke en nærmere detaljering i forhold til geografien lokalt. Det vises derfor til FylkesROS (2009) for disse. Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, viser vi til planbeskrivelse og plankart. Hendelser som er vurdert å ha gul eller rød risiko er gitt en utdyping etter tabellen. Tabell 1: Bruttoliste for mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak NATURRISIKO Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Fjellskred / steinsprang Ingen fjell eller skrenter i området 2. Snø-/isras Ikke terreng som tilsier slike problemstillinger 3. Løsmasseskred / kvikkleire Ja S1 K4 Utsnitt hentet fra interaktivt kart over løsmasser fra NGU (Nasjonal løsmassedatabase, publisert som WMS-kartlag). Området markert med grønt er tynn morene. Selve kollektivterminalen skal ligge på fast fjell. Det bør gjøres nærmere ROS-analyse 7

8 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak grunnundersøkelser med tanke på grunnforholdene øvrige steder det skal gjøres terrenginngrep i. 4. Flomskred Ikke aktuelt 5. Elve-/bekkeflom Ikke aktuelt 6. Tidevannsflom; stormflo Ikke aktuelt 7. Havnivåstigning Ikke aktuelt 8. Radongass Ikke aktuell problemstilling i denne planen 9. Ekstremvind (sterk storm/orkan) 10. Nedbørutsatt / overvannsproblematikk 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) Kilde: Knut Harstveit: Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune. Norges Meteorologiske institutt rapport 03/2006 SÅRBARE NATUROMRÅDER OG KULTURMILJØER MM Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 12. Sårbar flora Det er ikke registrert plantearter av spesiell verneverdi innenfor planområdet. 13. Sårbar fauna/fisk Ja S5 K1 Tveitevannet er et viktig rasteområde for andefugl, og også et viktig overvintringsområde for måker og ender, men området har begrenset verdi som hekkeplass. Kilde: Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen, Bergen kommune 2007 og (Norsk ornitologisk forening) Det er stor ørret i Tveitevatnet, men også gjedde og ål. Ål er registrert som kritisk truet i rødlistevurderingen. (Artsdatabanken, registrert i 1989) Planen vil medføre noe utfylling i Tveitevannet, og det må tas hensyn til at området har verdi som rasteområde for andefugl. Tiltaket vil ROS-analyse 8

9 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak ikke påvirke evt. bestander av ål i vassdraget 14. Naturvernområder 15. Vassdragsområder Ja S5 K2 Ved utfylling i Tveitevannet i anleggsfasen må det gjøres tiltak for å forhindre at forurensede bunnsedimentene blir virvlet opp. 16. Automatisk fredete kulturminner 17. Nyere tids kulturminne/-miljø 18. Viktige landbruksområder (både jord- /skogressurser og kulturlandskap) 19. Parker og friluftsområder 20. Andre sårbare områder (spesifiser) Ja S5 K1 Bussholdeplassen vil bli etablert i et friområde. Dette vil bli erstattet ved at det fylles noe ut i Tveitevannet og legges til rette med ny tursti, bryggeanlegg mv. Dette øker tilretteleggingen i forhold til i dag. TEKNISK OG SOSIAL INFRASTRUKTUR Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 21. Vei, bru, knutepunkt Ja S5 K1 Reguleringsplanen vil gi positive konsekvenser for trafikkflyt og kollektivknutepunkt. 22. Gang- og sykkelveg Ja S5 K1 Det vil bli lagt bedre til rette for syklende, med forlengelse av dagens sykkelfelt. 23. Havn, kaianlegg, farleder 24. Sykehus/-hjem, andre inst. 25. Brann/politi/ambulans e/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Ja S5 K1 Det vil bli færre parkeringsplasser i forhold til i dag for skolen. Antall plasser i planforslaget samsvarer med Bergen kommune sin vedtatte parkeringsnorm. Ja S5 K1 Vil gi et mer oversiktlig trafikkbilde. 26. Kraftforsyning Ja S5 K1 I anleggsfasen. Høyspentkabler må ROS-analyse 9

10 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak sannsynligvis legges om. 27. Vannforsyning Ja S5 K1 I anleggsfasen. Eksisterende vannledninger vil bli berørt 28. Forsvarsområde VIRKSOMHETSRISIKO Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 29. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 30. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 31. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 32. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Ja S5 K2 Bunnsedimentene i Tveitevannet er sterkt forurenset. Det må gjøres tiltak for å hindre spredning ved utfylling i vannet. Må sikres i YM-plan. Ja S5 K2 Jf pkt.29 over. Ja S3 K1 Utslipp fra busser og andre kjøretøy. Ja S5 K2 Jf. pkt. 29, 30 og 31 over. 33. Forurenset grunn Ja S5 K2 Det må antas at området ved den tidligere Shellstasjonen har forurenset grunn. Det må tas prøver og lages tiltaksplan for hvordan de forurensede massene skal håndteres. 34. Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) 35. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 36. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja S5 K1 Støyrapporten viser at det ligger støyømfintlig bebyggelse i gul støysone som følge av vegtrafikkstøy. Behov for tiltak må vurderes videre i byggeplanfasen, og tiltakene må utføres før anlegget blir ferdigstilt. Ja S5 K1 Etablering av rundkjøring istedenfor T-kryss, samt oppføring av kollektivterminal, utgjør totalt sett en liten endring i ekvivalent støynivå i området. Ja S5 K1 Høgspent ligger i bakken hvor ny rundkjøring skal etableres. Elektromagnetisk stråling er ikke aktuell problemstilling 37. Skog-/lyngbrann 38. Dambrudd ROS-analyse 10

11 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 39. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 40. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 41. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiv er osv) 42. Område for avfallsbehandling 43. Oljekatastrofeområde 44. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet 45. Trafikkulykker Ja S5 K2 Det er registrert flere trafikkulykker med lettere skader i området. Dette gjelder spesielt utenfor inngangspartiet til Slettebakken skole og i nærheten av kryssområdet Vilhelm Bjerknes vei/ Hagerupsvei.. Tilrettelegging med rundkjøring og videreføring av sykkelfelt vil sannsynligvis føre til nedgang i trafikkulykker som gjelder fotgjengerkryssing og ulykker med syklister i krysset Hagerups vei / Vilhelm Bjerknes vei. Nytt opphøyet overgangsfelt fra bybanestoppet til kollektivknutepunktet vil kunne føre til lavere fart i trafikken videre sørover forbi skolen. Kiss & ride-lomme vil kunne gjøre trafikkbildet i området ved skolen mer komplisert, men vil samtidig bidra til ryddigere forhold i forbindelse med levering og henting av barn. 46. Ulykke med gående/syklende 47. Andre ulykkespunkter langs veg eller bane 48. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 49. Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Ja S5 K2 Jf. pkt 45 ROS-analyse 11

12 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 50. Annen virksomhetsrisiko (spesifiser) 51. Skipsulykker ROS-analyse 12

13 5 RISIKOBILDE OG AVBØTENDE TILTAK Konsekvens Sannsynlighet Ubetydelig / ufarlig Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / kritisk Svært alvorlig / katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år S5 13,19,21,22, 24,25,26,27, 34,35,36 S4 S3 31 S2 15,29,30,32, 33,45,46 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 3 Tabell 2: Endelig risikovurdering Det generelle risikobildet som fremgår av tabell 2 viser at det ikke er hendelser /forhold som utløser høy risiko i risikovurderingen. Det er imidlertid hendelser/forhold som vil gi middels risiko, og disse omtales nærmere under. 5.1 Hendelse 15, 29, 30 og 32 Sårbart naturmiljø vassdrag, kilder til akutt forurensning i /ved planområdet, tiltak i planområdet som kan føre til skade for akutt forurensning og tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Avbøtende tiltak: I forbindelse med anleggsfasen er det behov for at det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen for skade på naturmiljøet i Tveitevatnet. Utfyllingen må skje forsiktig på bakgrunn av at Tveitevatnet har forurensede bunnsedimenter, og det må gjøres tiltak som forhindrer at de forurensede bunnsedimentene virvles opp. Utfylling av masser som består av sprengstein ROS-analyse 13

14 kan medføre utvasking av steinstøv og nitrogenforbindelser til vannmassene. Dersom det skal benyttes sprengstein må massene vaskes før utfylling finner sted. Det er for øvrig viktig at det benyttes masser med kjent opphav, og massene må ikke inneholde forurensninger fra vegtrafikk eller annen virksomhet. Reguleringsbestemmelsene setter krav til at det skal etableres tiltak for å hindre spredning av partikler og miljøgifter fra bunnsedimentene, og dette er også foreslått videreført inn i YM-planen. Det er også foreslått videreført inn i YMplanen at det må sikres at det ikke benyttes masser ved utfylling i Tveitevatnet som vil føre til forurensning eller tilslamming av vannet. På bakgrunn av disse tiltakene vurderer vi at risikoen med tiltaket endres fra gul risiko til grønn og akseptabel risiko. 5.2 Hendelse 33 Forurenset grunn Avbøtende tiltak: Tiltaket vil medføre utvidelse av veg inn mot et område som tidligere er benyttet til bensinstasjon. Det vil her være høy sannsynlighet for forurenset grunn, og det må tas prøver og lages tiltaksplan for hvordan de forurensede massene skal håndteres i henhold til Forurensningsforskriftens kap 2. Det må også vurderes om det er andre steder innenfor planområdet der det kan være fare for forurenset grunn. Reguleringsbestemmelsene setter krav til at det må gjøres slike undersøkelser. Med bakgrunn i kravene som settes til graving i forurenset grunn, vurderer vi at risikoen med tiltaket endres fra gul risiko til grønn og akseptabel risiko. ROS-analyse 14

15 5.3 Hendelse 45 og 46 Trafikkulykker og ulykke med gående / syklende Norsk vegdatabank for registrerte trafikkulykker viser at det innenfor planområdet har vært 8 ulykker i perioden Disse ulykkene er knyttet til kryssområder og krysningspunkt med kjøreveg. Det er bare registrert lettere skader. Det er registrert 3 skader, to syklister og en fotgjenger, i Vilhelm Bjerknes vei utenfor inngangspartiet til Slettebakken skole. I tillegg er det en bilulykke rett utenfor Sletten senter. Registrerte trafikkulykker i planområdet perioden I eller i nærheten av kryssområdet Vilhelm Bjerknes vei / Hagerups vei er registrert tre syklistskader i selve kryssområdet og to fotgjengerskader i forbindelse med kryssing av veg utenom fotgjengerfelt. Tilrettelegging med rundkjøring og videreføring av sykkelfelt vil sannsynligvis føre til nedgang i trafikkulykker som gjelder fotgjengerkryssing og ulykker med syklister i krysset Hagerups vei / Vilhelm Bjerknes vei. Trafikkbildet i dette området er i dag noe uoversiktlig, og en rundkjørings-løsning vil ventelig redusere farten i kryssområdet og vil gi et klarere kjøremønster enn i dag. For fotgjengere vil det bli mindre naturlig å krysse vegen utenfor fotgjengerfeltene, fordi fortauet vil ligge med større avstand mot vegen (se figur under). For syklister vil det gi en bedret situasjon med at sykkelfelt i Hagerups vei videreføres i Vilhelm Bjerknes vei. Nytt opphøyet overgangsfelt fra bybanestoppet til kollektivknutepunktet vil kunne føre til lavere fart i trafikken videre sørover forbi skolen. Flere tilgjengelige krysningsmuligheter vil også minske sannsynligheten for uønskede krysninger utenom fotgjengerfeltene. Kiss & ride- ROS-analyse 15

16 lomme vil imidlertid kunne gjøre trafikkbildet i området ved skolen mer komplisert, men det er også grunn til å anta at det også i dag foregår levering av skolebarn ved porten til skolen. En bedre tilrettelegging for dette vil bidra positivt. Det bør vurderes å etablere en port for fotgjengere direkte fra Kiss & ride-lommen for å lose elevene direkte inn på skoleplassen fra denne. Bergen kommunes akseptkriterier som ligger til grunn for analysen gir "gul" risiko for ulykker med lettere personskader dersom dette skjer oftere enn pr. 20. år. Med både gjennomgangstrafikk, bybane, buss, skole og senterområde, er dette et område med stor aktivitet og mange myke trafikanter. Planforslaget legger imidlertid til rette for ryddigere forhold enn i dag, slik det er beskrevet ovenfor. Økt fotgjengeraktivitet på tvers av vegen kan være med på å holde farten nede på kjøretrafikken. Et ekstra opphøyd gangfelt vil også bidra til lav fart. De nye funksjonene langs vegen vil i enda større grad enn i dag gi bilisten et signal om å være observant på myke trafikanter. Vi vurderer de ovennevnte tiltakene til å redusere risikoen for ulykker i området. 6 KILDER OG SENTRALE GRUNNLAGSDOKUMENTER NVE - NGU - Nasjonal løsmassedatabase Knut Harstveit: Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune. Norges Meteorologiske institutt rapport 03/ Viltet i Bergen - MVA-rapport 2/2005 Bergen kommune Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen Norsk ornitologisk forening - Naturbasen. Direktoratet for naturforvaltning ROS-analyse 16