LURØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2015

Transkript

1 LURØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2015

2 Innhold 1 LURØY KOMMUNES ØKONOMIPLANARBEID STATSBUDSJETTET Kommunesektorens inntekter Særskilte satsninger Kommunereform ENDRINGER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2014 (RNB) OPPSUMMERING VEDRØRENDE ØKONOMISK OPPLEGG FOR KONSULTASJONSORDNINGEN BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLANEN Økonomiplanens bestemmelser Rammetilskudd Kommunens skattefundament: Kostnadsutvikling kommunale avgifter og gebyrer Fond pr Forutsetninger for årsbudsjett 2015 og økonomiplan Driftsrammer Nye driftstiltak ( ) Rente- og avdragsoversikt eksisterende lån og nye låneopptak Handlefrihet Investering Videreførte prosjekter ANDRE PLANER OG TIDSPUNKT FOR RULLERING/VEDTAK HMS SVEKKET ØKONOMI SENTRALADMINISTRASJONEN OPPVEKSTETATEN PLANOMRÅDE HELSE- OG SOSIALETATEN PLANOMRÅDE , , , , og SOSIAL/BARNEVERN PLANOMRÅDE NAV PLANOMRÅDE , , , , og PLEIE/OMSORG UTBYGGINGS- OG NÆRINGSETATEN. PLANOMRÅDE , Side 2

3 1 LURØY KOMMUNES ØKONOMIPLANARBEID Administrasjonens utgangspunkt for økonomiarbeidet er kommunelovens 44 og 45 samt K-sak 44/93 om rullering av økonomiplan og årsbudsjett. Basisdokumentene som er lagt til grunn er fjorårets økonomiplan , årsberetning og årsregnskap for 2013, samt konklusjonene fra kommunestyremøte den 3. mai 1995 om mål og strategier. Foreløpige driftsrammer er basert på rammene for 2014 med tillegg av beregnet lønns- og prisvekst, samt varige driftstiltak som er vedtatt innarbeidet. Budsjettrundskrivet baserer seg på Prop. 1 S ( ), Kommuneproposisjonen 2015 og KS sin prognosemodell. Hovedsatsingsområder Mål- og strategimøte den 3. mai 1995 konkluderte med at Lurøy kommunes overordnede mål fortsatt skal være: Å SKAPE GODE LEVEVILKÅR FOR INNBYGGERNE I LURØY BYGD PÅ KVALITET, TRYGGHET OG TRIVSEL For å oppnå kommunens overordnede målsetting ble 3 hovedsatsingsområder pekt ut: Næringsutvikling med vekt på infrastruktur Bygdeutvikling med vekt på barn og unge Kompetanseutvikling med vekt på organisasjonsutvikling Rammebetingelser Regjeringens forslag til statsbudsjett Kommunens skattefundament Kommunale avgifter og egenandeler Regjering Solberg la den 8. oktober 2014 frem sitt første ordinære statsbudsjett. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og må derfor søke støtte hos andre partier, fortrinnsvis Venstre og Krf, for å få gjennom budsjett for Dette medfører erfaringsmessig at en må forvente noe justering av fremlagte budsjett, dog mest sannsynlig omfordeling innenfor gitte makroramme. Side 3

4 2 STATSBUDSJETTET Kommunesektorens inntekter Skatteinngangen i 2014 trekker i retning av at kommunesektoren skatteinntekter i 2014 vil kunne få en nedgang på 0,9 mrd. i forhold til hva som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Dette fordeler seg med 750 mill. kr til kommunene og 150 mill. kr til fylkeskommunene. Nedjusteringen av skatteinngangen påvirker ikke inntektsnivået i kommunesektoren i 2015, siden veksten regnes fra nivået i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen kommer i tillegg til nedjusteringen på 1,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett Pris og lønnsveksten i kommunesektoren (deflator) er uendret fra RNB 2014 og anslås til 3 %, herav er lønnsveksten anslått til 3,3 % og prisstigning 2 %. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslås etter dette til 6,2 mrd. kroner. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 4,4 mrd. kroner, henholdsvis 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 %. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett for 2014 er vekstanslagene for samlede og frie inntekter nedjustert med henholdsvis 0,6 og 0,9 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere skatteinntekter. Svikten i skatteinntektene på 0,9 mrd. kroner belaster kommuneøkonomien, men inntektsreduksjonen videreføres ikke i 2015, som er i tråd med etablert praksis. Dette betyr i sum at varslet inntektsnivå opprettholdes. Dette illustreres i figuren under: Som en ser av figuren er veksten i frie inntekter på 4,4 milliarder kroner regnet fra RNBnivå. Herav er veksten for kommunene 3,9 mrd. kroner som nevnt ovenfor. Side 4

5 Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Med basis i Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine beregninger er det indikasjoner på at kommunesektoren vil få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av demografisk utvikling. Av dette er det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres av de frie inntektene. I kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner benyttet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunal tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Satsingen fordeles likt mellom en fordelingsnøkkel for rus og en for psykiske lidelser Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehagene. I dette ligger at 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksible barnehageoppdrag. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015, noe kommunene blir kompensert for. I tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder dette endringene innenfor kontantstøtten der rammetilskuddet i 2014 ble redusert med 344 mill. kr. I ettertid viste deg seg at uttrekket var for høyt. Dette ble det kompensert en del for i RNB 2014, der kommunene fikk tilført 175 mill. kr. Uttrekket ble dermed redusert til 169 mill. kroner. Helårseffekten av dette utgjør 243 mill. kroner. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattøren for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Avvikling av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommuner øker. Samlet sett må de kommunale skattørene reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 %. Med denne bakgrunn reduseres det kommunale skattøre til 11,25 %. I statsbudsjettet prisjusteres kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer og tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsveksten teller knapt 2/3 av deflatoren. Følgende kostnadselementer er ikke inndekket av deflatoren og må følgelig dekkes av frie inntekter: Rentekostnader Pensjonskostnader utover det som dekkes av deflatoren Demografikostnader Side 5

6 Deflatoren er som tidligere nevnt anslått til 3 % for I dette ligger en anslått lønnsvekst på 3,3 %. 2.2 Særskilte satsninger Helse og omsorg I tillegg til satsing på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes inntekter foreslår regjeringen: Å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgning til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for 1070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Øyeblikkelig hjelp som døgntilbud i kommunene bygges videre ut i Her gis det et tilskudd i 2015 på vel 300 mill. kroner til dette. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs utgiftsnivået kommunene ville ha hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 mrd. kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbelfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Ressurskrevende tjenester For regnskapsåret 2013 fikk kommunene kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester utover innslagspunktet på kroner. På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering, til kr ,-som innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk og bevilgningene til ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i statens tilskudd i statsbudsjettet for 2015 få virkning på kommuneøkonomien allerede fra Side 6

7 Barnehage og skole Det er begrunnet at 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter omfatter økt fleksibilitet i barnehageopptaket. I tillegg fremkommer følgende satsninger innenfor barnehage og skole: Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formål med om lag 60 mill. kroner over kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetaling i barnehagen. Det foreslås at nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehage øker fra 1. januar 2015 med 100 kroner til 2 580,- kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg. Styrke kommuner med store investeringsbehov Regjeringen vil styrke kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. I kommuneproposisjonen ble grensen for å kvalifisere til tilskuddet redusert til 1,7 % i gjennomsnitt årlig befolkningsvekst de siste tre årene. I tillegg ble satsen økt til ,- kr per nye innbygger ut over vekstgrensen. Stortinget ba regjeringen se på muligheter for ytterligere utvidelse av tilskuddet. Med denne bakgrunn foreslår nå regjeringen å redusere vekstgrensen til 1,6 %. Økningen finansieres delvis med trekk i innbyggertilskuddet for alle kommuner, og delvis ved at satsen for kommunene som mottar veksttilskuddet reduseres til ,- kr per innbygger utover grensen. Veksttilskuddet utgjør 393 mill. kroner i I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i Side 7

8 2.3 Kommunereform Regjeringen ønsker robuste kommuner som ivaretar rollen som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere. Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. I følge regjeringen skal kommunereformen sikre gode og likeverdige tjenester for innbyggere, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Videre beskrives det at Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Under illustreres milepælene i kommuneprosessen, samt bebudede melding om nye oppgaver og nytt inntektssystem. I tillegg er det 2 kommunevalg og ett Stortingsvalg i dette tidsrommet/tidslinjen. Prosess/milepæler kommunereform: Ekspertutvalgets innstilling vår 2014 Oppstart reformprosess høst 2014, ledes av fylkesmannen Kommunestyrevedtak om kommunesammenslåing, høst 2015 Nasjonalt vedtak om kommunesammenslåing, vår 2016 Ikrafttredelse kommunesammenslåing Vedtak om kommunesammenslåing i Stortinget for de kommunene som ikke besluttet dette i første runde. vår 2019 Kommunereform vedtatt i Stortinget våren 2014 Melding om nye oppgaver til robuste kommuner, vår 2015 Gjennomgang av inntektssystemet (kommuneproposisjon), vår 2016 Mulig iverksetting av nytt inntektssystem Ikrafttredelse kommunesammenslåing Kommunevalg Stortingsvalg Kommunevalg Fylkesmannen har pådriverrollen overfor kommunene mht. utredning av kommunestrukturen. I tillegg vil fylkesmannen gi tilrådning til regjeringen med basis i gjennomførte kommunestrukturutredninger, som alle kommunene er pålagt å gjennomføre. Lurøy kommune har som målsetning innen utgangen av 2014 å ha vedtatt strategi og retning for utredning av kommunestruktur. Rådmannen vurderer at dette i hovedsak bør vurderes søkt løst i samarbeid med tilgrensede kommuner i Indre Helgeland Regionråd (IHR), som Lurøy er tilsluttet. Side 8

9 3 ENDRINGER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2014 (RNB) Saldert budsjett 2014 innebærer at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 %. Veksten i frie inntekter ble anslått til 3,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 %. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap 2013, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2013 var oppjustert med om lag 1,8 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn forutsatt i tilleggsproposisjonen for Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 % til 3,3 %. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2014 med om lag 0,4 mrd. kroner. Samlet sett er anslaget for realveksten i de samlede inntektene i 2013 nedjustert med 0,9 mrd. kroner, mens realveksten i de frie inntektene er nedjustert med 1,5 mrd. kroner. Følgende bevilgninger/omprioriteringer er gjennomført i revidert nasjonalbudsjett for 2014: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, vedrørende refusjonsordning for barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere: Noen kommuner som søkte refusjon mot slutten av 2013 fikk utbetalt 80 % refusjon i Det foreslås bevilget 12,3 mill. kroner til å utbetale de gjenstående 20 % av utgiftene til de berørte kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vedrørende tilskudd til utleieboliger: Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 495,3 mill. kroner i 2014, og tilsagnsrammen er 572,4 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen på posten med 222,2 mill. kroner i 2014, til sammen 794,6 mill. kroner. Rammetilskudd kommuner: For å legge til rette for oppstart av regionale prosesser i forbindelse med kommunereformen, vil regjeringen gi støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete fra høsten det bevilges derfor 6,9 mill. kroner til formålet i 2014, som inndekkes ved bruk av bevilgede skjønnstilskudd. Side 9

10 Innbyggertilskudd: Regjeringen foreslår å overføre 1,4 mill. kroner fra posten til tilskudd til særskilte skoler (Signo og Briskeby under kunnskapsdepartementet). Videre foreslås det å overføre 1. mill. kroner fra posten til Regionale helseforetak (Særskilte tilskudd). Det foreslås også å overføre 0,4 mill. kroner fra posten til Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv (Arbeids- og sosialdepartementet). Samlet sett foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 2,8 mill. kroner. Skjønnstilskudd: Ved en feiltakelse ble midlene til psykisk helse bevilget over rammeoverføring kommuner i statsbudsjettet for På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 16. mill. kroner fra skjønnstilskudd til primærhelsetjenesten. Utover dette foreslås det å redusere bevilgningen med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på rammetilskudd til kommuner. Samlet sett foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 22,9 mill. kroner. I forbindelse med behandling av RNB i Stortinget ble det inngått et forlik/avtale mellom Regjeringen, Venstre og Krf. Avtalen innebærer en økning av bevilgningene til barnehage gjennom økning av innbyggertilskuddet til kommunene med 175 mill. kroner. Bakgrunnen var kutt som følge av endret kontantstøtte i tilleggsproposisjonen Denne avtalen er ikke konkret i forhold til 2015 budsjettet. I tråd med vanlig praksis forventes det at regjeringen følger dette opp i budsjett for 2015, med en helårseffekt på 420 mill. kroner. Inntreffer dette vil de økonomiske konsekvensene (negative) av omleggingen av kontantstøtten reduseres fra 825 mill. kroner til ca. 400 mill. kroner. Avtalen/forliket hadde i tillegg med følgende forutsetning: «Stortinget ber Regjeringen etablere en ny metode for å beregne etterspørselseffekter av endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehage. Bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden gjennomgås sammen med KS som en del av arbeidet. Det forutsettes at dette danner grunnlaget for beregning av endringer i innbyggertilskudd som følge av etterspørselsendringer på barnehageområdet fra og med 2015.» Skatteanslaget er i RNB nedjustert med 974 mill. kroner, som følge av lavere skatteinngang i 2013 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2014, samtidig som årets skatteinngang er lavere enn forventet. I tillegg er innbyggertilskuddet nedjustert med 2,8 mill. kroner. Deflatoren for 2014 er justert ned fra 3,1 % til 3,0 % som følge av forventninger om noe lavere lønnsvekst. Nedjusteringen av lønns- og prisveksten bidrar isolert til å trekke opp realveksten med 400 mill. kroner for kommuner og fylket samlet. I tillegg har teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren justert ned anslaget for merutgifter som følge av befolkningsutviklingen med om lag 500 mill. kroner for kommuner og fylker samlet. Side 10

11 4 OPPSUMMERING VEDRØRENDE ØKONOMISK OPPLEGG FOR 2015 Rådmannen ser med bekymring på den omfordeling som skjer innenfor rammene til kommunene. Veksttilskudd til kommuner med vekst over 1,7 % og andre omfordelinger medfører i sum lavere innbyggertilskudd til fordeling til kommunene. For Lurøy kommune utgjør omfordelingen ca. kr ,- i mindre rammeoverføring. Derimot er det gledelig at regjeringen fortsetter satsningen på barnevern. Ordningen med øremerket tilskudd til barnevern videreføres dermed i I rammefordelingen for 2015 er det gitt ekstra tilskudd til styrking av barnevern, styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten og deltidsbrannpersonell. Rus og psykisk helse er styrket. Midlene er uavkortet innarbeidet i tabellen for Nye driftstiltak. I tillegg ble det i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett inngått forlik som medførte at barnehagene skulle kompenseres for deler av kuttet til barnehagene. For 2014 utgjorde dette ca. kr ,-. Dette følges opp i statsbudsjettet med kr ,- for Lurøy kommune, som innarbeides i Utover ovenstående sementeres kuttene og tilleggsbevilgningene som ble gjennomført i tilleggsproposisjonen (budsjett 2014). Nedjustering av skatteanslaget fremover påvirker vår handlefrihet. Med et skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet som utgjør ca. 84 % er inntektsutjevningen av stor betydning for inntektsgrunnlaget til Lurøy kommune. Skatteanslaget i dette dokumentet er basert på det relative skattenivået for årene Som anslag for folketallet er SSB sin befolkningsprognose lagt til grunn. KS mener at denne måten å vurdere skatteanslaget vil treffe bedre på kommuner som har svak vekst eller nedgang i folketallet, og hvor skatteinntekter per innbygger er under 90 % av landsgjennomsnittet. I sum vil foreslåtte rammeoverføringer ikke medføre de store endringene i Lurøy kommune. Kommunen har som følge av sin desentraliserte struktur en relativt kostbar drift, som det blir kompensert for gjennom dagens inntektssystem. Det er knyttet stor usikkerhet rundt fremtidig finansiering/inntektssystem. Dagens drift og investeringsnivå vil derfor kunne påvirke vår handlefrihet ved endringer. De senere års større investeringer medfører økning i de langsiktige kapitalkostnadene, som igjen reduserer øvrig handlefrihet over tid. Det er i den forbindelse viktig at vi opprettholder økonomisk kontroll med driften, samt at en er tilbakeholden med å øke driftskostnadene. Rådmannen anser rammene for 2015 som relativt stramme, men at en også i 2015 vil klare å opprettholde driften som forutsatt, på samme nivå som i Opprettholdelse, og faktisk styrking av driftsnivået bør ansatte og politiker glede seg over i en tid der vi ser en rekke kommuner må håndtere kutt og strukturendringer. Side 11

12 5 KONSULTASJONSORDNINGEN Konsultasjonsordningen er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren representert ved KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer. Et annet mål er å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler ved at staten og kommunesektoren blir enige om prioriteringen av kommunesektorens ressurser. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å koordinere ordningen. Det er i utgangspunktet fire, faste politiske plenumsmøter i året. Tidspunktene for de faste møtene er i forkant av viktige milepæler i regjeringens årlige budsjettprosess. I tillegg er det bilateral kontakt mellom enkeltdepartementer og KS utenom disse møtene, både på administrativt nivå og på politisk nivå. Noen av de bilaterale prosessene blir initierte i konsultasjonsmøtene, og det er ikke uvanlig at saker som er håndtert i slike bilaterale prosesser blir tatt med tilbake til konsultasjonsmøtene. Bilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig virkemiddel i styringen og styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavtaler i konsultasjonsordningen inngås mellom KS og ett eller flere departement, og skal bidra til tjenesteutvikling og måloppnåelse på sentrale områder som kommunesektoren har ansvaret for. Et annet formål med samarbeidsavtalene er å fremme samordning mellom ulike fagområder og sektorer. Avtalene kan brukes på prioriterte kommunale politikkområder som alternativ til sterkere styringsvirkemidler som lovfesting og øremerking. En avtale tar utgangspunkt i at staten og kommunesektoren har sammenfallende interesser på et område, og definerer felles mål for samarbeidet. Departementene og KS har per mai 2014 følgende fem gjeldende bilaterale avtaler: Avtale om veiledning av nytilsatte, nyutdannede pedagoger i barnehagen og skolen Samarbeidsavtale om bosetning av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene Utviklingsavtale for partnerskapet i stat-kommune om NAV-kontorene. Side 12

13 6 BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLANEN Økonomiplanens bestemmelser Kommunelovens 44 og 45 pålegger kommunene å vedta henholdsvis økonomiplan og årsbudsjett. Kommunal- og regionaldepartementet her i medhold av kommunelovens 44 nr. 6 fastsatt forskrift om kommunale økonomiplaner. (27. desember 1994). Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunene: All planleggingsvirksomhet i kommunen skal skje i sammenheng med økonomiplanleggingen, jfr. bestemmelsene i kommuneloven. Hoved premisser som ligger til grunn i økonomiplanen, kan ikke fravikes i andre planer så som årsbudsjett, sektorplaner eller kommuneplaner uten av konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene ikke er av vesentlig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen tas opp til særskilt revidert behandling. I motsatt tilfelle hvor konkrete tiltak i andre planer binder opp ressurser, er det et krav at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling 6.2 Rammetilskudd 2015 Beregninger ut i fra kommuneproposisjonens forutsetninger for 2015 vil gi følgende fordeling av rammetilskudd for Lurøy kommune: Innbyggertilskudd Utgiftsutjevningen Nord-Norgetilskudd 3127 Småkommunetilskudd 5475 Saker til særskilt fordeling 211 Ordinært skjønn 208 INGAR -121 Sum rammetilskudd Toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester er fortsatt basert på en refusjonsordning i forhold til kommunens utgifter utover innslagspunktet, som for øvrig foreslås økt med kr ,- utover prisstigning. Nytt innslagspunkt vil dermed bli kr ,-. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Finanstilsynet har besluttet at grunnlagsrenten for ny opptjening av pensjonsrettigheter skal settes ned fra 2,5 % til 2 % fra Dette medfører følgelig økning i premien fra Som motstykke til dette trer nye regler for uførepensjon i kraft fra , der folketrygden dekker en større andel av ytelsene til uføre. Side 13

14 6.3 Kommunens skattefundament: Lurøy kommune har i 2014 hatt en forventet utvikling i skatteinntektene i forhold til budsjett Prognose, skatteinntekter Lurøy kommune For 2015 er det stipulert en marginal økning i skatteinngangen, målt mot året før. Hele tusen (kr) Serie Som følge av at kommunesektorens skatteinntekter skal ligge på ca. 40 % av kommunesektorens frie inntekter foreslås det en nedjustering (0,15 %) av det kommunale skattøret til 11,25 % i Til sammen er det innenfor næring, verker og bruk budsjettert med en skatteinngang på kr i Skattesatsen er for 2015 satt til 6 promille. Med bakgrunn i regnskap 2013 er skatteinngangen for dette området derfor satt til mill. kroner, hensyntatt innvilgede fritak. Det er i 2015 budsjettert med en skatteinngang på 4,2 mill. kroner for skatteområdet bolig- og fritidseiendommer. Skattesatsen for boliger- og fritidseiendommer er for 2015 satt til 4 promille, med et bunnfradrag på kr, som er samme nivå som i Med bakgrunn i regnskap 2013 er skatteinngangen for dette området derfor satt til netto 4,2 mill. kroner, hensyntatt innvilgede fritak og andre kostnader med eiendomsskatteordningene. 6.4 Kostnadsutvikling kommunale avgifter og gebyrer Husleier indeks indeks indeks indeks indeks indeks Omsorgstjenester 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Egenandel barnehage justeres justeres justeres justeres justeres justeres Egenandel musikkskole 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Egenandel SFO 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Vannavgifter selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost Kloakkavgifter selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost Tilknytningsavgifter 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Kaiavgifter 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Kart-/delingsforretninger 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Festetomter m.v 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Byggesaksgebyrer 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Side 14

15 6.5 Fond pr Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond* Saldo * Disposisjonsfondet består for øvrig av pensjonsmidler/premieavvik/aksjefond/likviditet og avsatte midler av mindreforbruk til regulering av budsjett ved befolkningsnedgang etc. 6.6 Forutsetninger for årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende forutsetningene er i hovedsak basert på 2014 størrelser og kjente anslag for 2015: Samlet lønns og pensjonsvekst anslås for 2015 til 4,0 % av samlet lønnsbudsjett for I dette ligger det en anslått lønnsvekst på 3,3 %. Det legges videre til grunn at eventuelle økninger i pensjonskostnader og EK til KLP utover avsatte midler i investeringsregnskapet dekkes av lønnsvekstposten, så fremt det er rom for det. Det er lagt inn kr 0,5 mill. kroner i investeringsregnskapet til årlig EK- innskudd i KLP Det er lagt til grunn en prisvekst på 2 % i Deflatoren for 2015 er anslått til 3 %. Lånerente på 3,5 % Økning i kommunale avgifter og egenandeler på henholdsvis indeks, selvkost, og 5 % økning på øvrige tjenester og avgifter. Eiendomsskatt for verker- og bruk og næring med 6 promille Eiendomsskatt bolig- og fritidseiendommer med 4 promille og bunnfradrag på kr Arbeidsgiveravgift på 5,1 %. Pensjonsandel KLP på 20,00 % på fellesordningen, inkludert lønn, G- regulering og AFPtilskudd. For folkevalgte er pensjonsandelen lik fellesordningen (fra og med 2014). Folkevalgtpensjon opparbeidet før 2014 inndekkes gjennom trekket i fellesordningen. Pensjonsandel KLP for sykepleierordningen på 21,40 %. Pensjonsandel på 13,00 % for ansatte på statlig avtaleverk (STP). Premien for drift av pensjonskontoret utgjør 0,007 % av samlet pensjonsgrunnlag pr foregående år, jfr HA vedlegg Tilskuddet til sikringsordningen for 2015 er fastsatt til 0,075 % av pensjonsgrunnlaget for aktive medlemmer av pensjonsordningen jfr. overføringsavtalens 9 første ledd. Sikringsordningen ivaretar samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon. Rammetilskuddet er korrigert for endringer i kostnadsnøkkel og systemendringer Faste priser, dvs. at en ikke tar hensyn til fremtidig lønns- og prisvekst Faktisk utvikling i rente- og avdragsbelastning i henhold til de låneopptak som er foretatt + beregnede konsekvenser av nye lån foreslått opptatt i planperioden. Side 15

16 6.7 Driftsrammer 2015 Sentraladministrasjonen og Politisk styring Oppvekstetat Ramme budsjett 2014* Ramme budsjett 2014* Prisvekst 109 Prisvekst 127 Deflator, tilskudd etc. 176 Deflator, tilskudd etc. 63 Årsvirkning lønnsoppgjør Årsvirkning lønnsoppgjør Økt pensjonskostnad Økt pensjonskostnad Lønnsvekst og pensjonsvekst 2015** Nye tiltak/reduksjoner: Nye tiltak/reduksjoner: Nettoramme Nettoramme Helse- og sosialetat Utbyggings- og Næringsetat Ramme budsjett 2014* Ramme budsjett 2014* Prisvekst 173 Prisvekst 240 Deflator, tilskudd etc. 94 Deflator, tilskudd etc. 14 Årsvirkning lønnsoppgjør Årsvirkning lønnsoppgjør Økt pensjonskostnad Økt pensjonskostnad Nye tiltak/reduksjoner: Nye tiltak/reduksjoner Uttrekk medfinansiering (samhandlingsreform) Nettoramme Nettoramme Total netto driftsramme for 2015 for alle etater: Kr ,-. *Ramme budsjett 2015 omfatter revidert ramme 2014 tillagt varige driftstiltak 2014 (planperioden) **Lønnsvekst og pensjonsvekst 2015 baseres på en vekst på 4 % av samlet lønnsbudsjett Side 16

17 Lønnsreguleringsmidler fordeles på etatsnivå basert på faktisk lønnsregulering/pensjonsregulering i 2015, samt andre kostandsendringer innenfor pensjon og lønnsreguleringer. Endringer av godtgjørelse og pensjon for folkevalgte fordeles også fra disse midlene. Det påpekes at etatene har fått lettelse i pensjonsbelastningen som følge av budsjett fra KLP vedrørende fellesordningen. Dette medfører en reduksjon i arbeidsgivers pensjonsandel fra 22,24 % til 20,00 % i Etatene har tidligere år blitt kompensert for økte pensjonskostnader. Det legges derfor til grunn at etatene har dette med seg, og eventuelt tar høyde for en reserve ved økt pensjonskostnad senere år. Der er videre gjennomført en reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene for Statens pensjonskasse (STP) fra 13,43 % til 13,00 %. Oppvekst ble tildelt kr ,- ekstra i 2013 for økte kostnader STP. Det legges derfor til grunn at etaten tar høyde for eventuell økning senere år i sine budsjetter. Skulle ikke budsjett for pensjon være tilstrekkelig vil en i løpet av 2015 måtte vurdere å øke arbeidsgivers andel av pensjonstrekket noe. Det legges til grunn at eventuelle mindreforbruk av lønnsvekstmidlene i 2015 overføres til Lønnsvekstfond for å håndtere årlige svingninger innenfor lønnsforhandlinger og kostnadsendringer innenfor pensjon. Regjeringen har foreslått at medfinansiering til sykehusene skal overføres fra kommunene til sykehusene fra Dette medfører at kostnadsnøkkelen fjernes. Finansiering av utskrivningsklare pasienter overføres til delkostnadsnøkkel for pleie- og omsorgstjenester. Utskrivningsklare pasienter utgjør en mindre del av samhandlingstilskuddet til kommunene. Årsvirkning lønnsoppgjør 2014 er basert på beregnede kostnader av lønnsoppgjøret/lønnsforhandlingene, samt 10 % påslag i forhold til fordeling av variabel lønn/vakanse basert på differanse samlet budsjett lønn og fremforhandlet lønn fast ansatte. Side 17

18 6.8 Nye driftstiltak ( ) Tall i hele 1000 kr Nye driftstiltak Bruttoutgifter Bruttoinntekter Netto Sentraladministrasjon Valg Folkevalgtopplæring 50 Lærlingeordning Ungdomsleder Lovund Kjøp av tjenester skatteoppkrever** Kirkeregnskap** Forsikring flerbrukshall* Oppvekst Strømkostnader/forbruksmatr. flerbrukshall* Renhold flerbrukshall/hallgruppen* Drift sv.basseng Onøy Kompensasjon barnehager Økt elevtall Nesøy skole Frukt og grønt i skolen Helse- og sosial Stimuleringstiltak rekruttering Helsestasjon/skolehelsetjenesten Barnevern Styrking krisesenter Skjønnstilskudd sosialtjenester Frivillighet for gamle og unge Styrking rus og psykisk helse*** Utbygging og Næring Utdanning brannkonstabler Driftstilsk. Kystinkubator Tilsk.landbruksvikar Vedlikehold/utleie flerbrukshall* Totalt Tiltak som gjelder hele planperioden legges inn i rammene til den enkelte etat. Tabellen over viser forslag til nye driftstiltak. Følgende justeringer fra økonomiplan er gjennomført: Kommunevalg 2015 er økt fra kr til kr Ungdomsleder Lovund er lagt inn med tilskudd på kr ,- i 2015 og i 2016 jfr. kst-sak 30/14. I 2014 utgjorde tilskuddet kr ,-. **Det er lagt inn et anslag på kr ,- for kjøp av tjenester for å ivareta skatteoppkreverfunksjonen. Kommunen er pålagt oppgaven og må løse dette ved å kjøpe tjenesten, grunnet langtidssykemelding og for å redusere arbeidsbelastningen innenfor økonomiområdet. *Det er lagt inn et anslag på utflytting av kirkeregnskapet for å kunne ha tilstrekkelig fokus på eget regnskap. Dette gjennomføres i forståelse med kirkekontoret, samt for å legge til rette for revisjon av tjenesteavtalen. *Drift Lovund (skole/gymsal/flerbrukshall) er lagt inn med beregnet bruttoutgift (kr ), samt effekten av inntektene til utleie (avtale) av treningssenter, som utgjør kr hvert år. I tillegg inngås det avtale om at kommunen forestår renhold av treningssentret innenfor en ramme på kr ,-, som inndekkes av hallgruppen. Side 18

19 Drift Onøy svømmebasseng er forskjøvet ett år frem i tid, grunnet anslått byggetid på 18 mnd. Det ble inngått forlik i Stortinget vedrørende uttrekk av midler til barnehage som følge av utvidet kontantstøtte. Det tilbakeføres derfor midler, som for vår del er beregnet til kr ,-. Midlene tilføres oppvekst. Det er ikke foretatt reduksjon/økning av netto driftsramme til oppvekst med bakgrunn i trekk i rammetilskudd som følge av økt sats (kr 2 580,-) for foreldrebetaling i barnehage (-312 mill. kroner) og innføring av bedre sosial profil på foreldrebetaling i barnehage (111,6 mill. kroner). Med bakgrunn i økt elevantall (3 til 7 stk.) på Sørnesøy foreslås rammen økt med kr ,- for Det er lagt inn ,- kroner til dekning av frukt og grønt i skolen i Innenfor Helse- og Sosial er stimuleringstiltak rekruttering videreført frem til 2017, jfr. vedtak kst.-sak 2/12. Det er lagt opp til årlig evaluering av ordningen ved at HSO fremlegger administrativ analyse før budsjettdugnad. Regjeringen styrker helsestasjon/skolehelsetjenesten, samt barnevern ytterligere. Midlene er derfor medtatt ut i fra beregninger av økt ramme på kr ,- per år. Barnevern er styrket med kr ,- per år. Rammen til krisesenter er styrket i henhold til grønn bok, regulert for deflator jfr. kst. vedtak (20/14) i juni HSO er tildelt kr ,- til sosialtjenesten i første fordeling av skjønnsmidler Frivillighet for gamle og unge er lagt inn med kr per år i hele planperioden. Det legges til grunn at det utarbeides særskilt sak slik at midlene blir benyttet målrettet og etter hensikten. ***Styrking rus og psykisk helse er lagt inn med kr ,- per år, som følge av styrkingen av rammetilskuddet på området. Av rammeøkningen utgjør rus kr ,- og psykisk helse kr ,-. Med denne bakgrunn er tiltaket lagt inn som driftstiltak. Utdanning brannkonstabler foreslås redusert til kr ,- fra Fra og med 2014 (jfr. kst.-sak 73/13) settes midlene av på fond til opplæring av brannkonstabler, slik at avsetningen akkumuleres. Det er foretatt en styrking av brannpersonell med kr ,- i rammeoverføringen. Tilskudd landbruksvikar og driftstilskudd Kystinkubatoren videreføres som forutsatt ut Midler til vedlikehold Lovund flerbrukshall er lagt inn som driftstiltak, samt at husleien fra «hallgruppen» tilføres UN-etaten. En må merke seg at det ikke er innarbeidet midler til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) da fordelingen ikke klar. Ordningen vil gjelde fra Dette er midler som ligger inne i rammen og som eventuelt må innarbeides når vi får oversikt over kostnader og konsekvenser. Side 19

20 6.9 Rente- og avdragsoversikt eksisterende lån og nye låneopptak For kommende planperiode foreslås det opptatt ordinære lån (5 år) for kortsiktige innvesteringer. I tillegg kommer langsiktige låneopptak (20 år) for finansiering av bygningsmasse, og nasjonale satsinger (jfr. GR 97 og handlingsplanen for eldre). Det søkes rentekompensasjon der det er ordninger for dette. I låneoversikten er det tatt hensyn til ordinære og langsiktige lån vedrørende finansiering av investeringer Renter Avdrag Sum Total lånegjeld pr : mill. kr. Lånegjeld pr. innbygger pr : ,- Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter : 31,6 % Lånegjelden økte til i overkant av ca. 100 mill. kroner medio 2014, når låneopptak ble gjennomført i august Økt opptak av langsiktige lån vil redusere handlefriheten i årene framover, samt utgjøre et usikkerhetsmoment mht. konsekvensene av eventuell renteøkning. I tillegg er det verdt å merke seg at opptak av langsiktig låneopptak er å overføre kostnader til senere generasjoner. Vedlikehold bør derfor i størst mulig grad finansieres over driftsbudsjettet. Med en lånegjeld på 100 mill. kroner vil vi oppnå en lånegjeld per innbygger på hele kr ,- i Lurøy. Landsgjennomsnittet var i 2013 på kr ,- per innbygger. I Nordland var gjennomsnittet i 2013 på kr ,- per innbygger. Side 20

21 6.10 Handlefrihet Kommunens økonomiske handlefrihet uttrykker hvor mye som er igjen til investeringer og nye driftstiltak (som ikke allerede ligger i vedtatt økonomiplan) etter at driften av kommunen er justert i forhold til fjorårets nivå, samt etter at renter og avdrag er betalt og netto avsetninger er foretatt. Usikkerhetsmomenter ved beregning av forventet handlefrihet kan bl.a. være: Rente-, pris- og lønnsutvikling Økte pensjonskostnader Driftskonsekvenser nye investeringer Statlige rammeoverføringer Skatteinntekter, endring i skatteregler Fremtidige låneopptak Befolkningsendringer Tall i hele 1000 kr HANDLEFRIHET Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt verker, bruk og næring Eiendomsskatt bolig- og fritidseiendom Netto inntektsutjevning Rammetilskudd Rentekompensasjon investeringer Sum Netto driftsutgifter Brutto driftsresultat Renter inn (innskudd + utlån) Renter ut Avdrag ut Overfør invbudsjett - Avdrag startlån Netto driftsresultat Anvendt slik: Reservepost* Udisponert Tilskuddspost 1. * Tilskuddspost 2. * Overføring disposisjonsfond Øk.plan tiltak netto Øk.plan investeringer netto (inkl EK KLP) Sum Side 21

22 Skatteanslaget er redusert med 1 mill. kroner, som i I revidert nasjonalbudsjett 2014 ble skatteanslaget redusert, noe det heldigvis var tatt høyde for i budsjett Eiendomsskatt er lagt inn med basis i regnskapstall for 2013 fratrukket innvilget fritak og andre kostnader relatert til ordningen. Med denne bakgrunn er linjen fra 2014 med kostnad eiendomsskatt trukket ut av tabellen. Rammetilskuddet og inntektsutjevningen er lagt inn med basis i KS sin prognosemodell, sammenstilt med «grønn bok». Rentekompensasjonen er regulert i henhold til regnskapstall for Netto driftsutgifter fremkommer i kapittel 6.7 vedrørende netto driftsrammer Avdrag inn, som relateres startlån, inntektsføres i investeringsregnskapet. Med denne bakgrunn fremkommer dette som inntekt i tabellen finansiering investering. Renter inn baseres på renter fra bankinnskudd og utlån (næringslån og startlån). Renter ut omfatter egne lån, samt rentekostnader på startlånene. Avdrag ut omfatter avdrag på kommunens lån som er benyttet til investering. Overføring til investeringsbudsjett omfatter kommunens andel av avdrag på startlån, som ikke inndekkes av låntakerne. Dette er naturlig når utlånsrammen til kommunen ikke fullt ut er disponert. Avdragene og rentekostnadene vil løpe uavhengig om midlene er utlånt eller ikke. Etter rådmannens vurdering bør reserveposten være på minimum ca. 3,5 mill. kroner for å kunne håndtere driftsendringer og andre påkommende forhold som påvirker kostnadene i løpet av budsjettåret. Tilskuddspost 2 er økt til kr ,- per år for å håndtere tilskudd til kjøp av bolig/leilighet (Folk i Husan tilskudd). Tilskuddspost 1 er for planperioden videreført som i Tidligere tiltak som gjaldt hele planperioden er innarbeidet i driftsrammene. I anvendelse av handlefriheten fremkommer også overføringer til investeringsbudsjettet. Rådmannens vurdering er at en i løpet av få år bør etterstrebe budsjettering av midler fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringer med minimum 3 mill. pr år. Overføring investering innbefatter EK -midler til KLP med kr ,-, som må finansieres over drift. Dette vil være en årlig kostnad fremover som følgelig må årlig budsjetteres over drift. Side 22

23 6.11 Investering Investeringer Enøk Asfaltprogram Kloakkprogram Kommunale veger Vannverk Asfaltering/opprusting kommunal vei Sørmarka 440 Utvidelse industriarealer Lastebil 1000 Mudring Aldersund havn* 1063 Kostnader gateadresser 600 Uteanlegg skoler/barnehager Basseng Onøy Utvidelse gymsal/garderober Konsvik skole 3000 Konsvik skole vent. ung.skole 3500 Lurøy/Onøy barnehage Utvidelse Kvarøy barnehage Lovund barnehage 5400 IT utstyr skoler Varige boliger ressurskrevende brukere Utvidelse Lovund helsetun Lurøy omsorgssenter Fiber Lurøy innland Tall i hele 1000 kr Boligplan Avdrag Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Finansieringsbehov (A) Investeringstabellen (over) er revidert med basis i tabell fra 2014 budsjettet, samt vedtak fattet i 2014 og prioriteringer fremmet i budsjettdugnad. Utover dette er avdrag startlån økt til kr ,- jfr. regnskapstall, samt at Årlig egenkapitalinnskudd til KLP (fellesordningen og sykepleierordningen) er lagt inn med kr ,- per år. I tillegg er asfaltering/opprusting kommunal vei i Sørmarka på Lovund lagt inn med kr ,-, jfr. vedtak i kst.-sak 31/14. Investering i industriarealer øremerket i kst sak 8/12 er tatt ut av budsjett, da midlene står på fond øremerket til formålet. Opparbeidelse Rådhustomta er tilknyttet forutsetningene i kst sak 8/12. Arbeidet ble oppstartet høsten 2014, og har en kostnadsramme på kr ,-. Side 23

24 Basseng Onøy dominerer investeringene i 2015 med 15 mill. kroner, samt 2 mill. kroner i Det er lagt opp til anbudskonkurranse for hovedentreprisen tidlig i Byggetiden er beregnet til 18 mnd. Aldersund havn finansieres med kommunal egenandel på kr ,-, samt bevilgning fra statsbudsjettet med kr ,-. I tillegg er det lagt inn en egenandel fra havna med kr ,-. Kommunen vil måtte forestå utdypingen og må følgelig medta mvakompensasjon. Dette betyr at kostnaden for kommunen vil utgjøre ,- inkl mva. Nettofinansieringen for kommunen utgjør med dette kr ,-. Det er lagt inn kr ,- til finansiering av skilting av gateadresser. Uteanlegg er økt fra kr ,- til kr ,- per år. Prioritering av utvidelse og ombygging av barnehager ble drøftet i budsjettdugnaden der det ble gitt signaler om at en måtte prioritere der behovet var størst. Her ble barnehagen på Indre Kvarøy fremhevet som prioritering i 2015, mens Lurøy/Onøy barnehage tas året etter. Videre ble Lovund barnehage foreslått finansiert i Utvidelse barnehage Indre Kvarøy er lagt inn med 2 mill. kr i 2015 og 0,5 mill. kr i Ombygging/utvidelse Lurøy/Onøy barnehage er lagt inn med 1,5 mill. kroner i 2015 og 2,6 mill. kr i Utvidelse Lovund barnehage er lagt inn med kr 5,4 mill. kr i Det er lagt inn kr ,- per år til innkjøp av IT-utstyr i skolene. Igangsetting av prosjekt med Varige boliger ressurskrevende brukere i Aldersundet er lagt inn med 2 mill. kr i 2016, samt restfinansiering med 6,5 mill. kr i Dette omfatter kun kommunens finansieringsandel. Utgangspunktet er at investeringskostnaden skal være selvfinansierende. Det forutsettes at det fremmes sak vedrørende drift og finansiering våren 2015, slik at prosjektet kan anbudsutsettes medio Utvidelse Lovund helsetun er lagt inn med 2 mill. kr i 2017 og 2,85 mill. kr i Gjennomføring av fase 3 ombyggingen av Lurøy omsorgssenter er lagt inn med 3 mill. kr i 2017, samt 3 mill. kr i 2018 til utskifting av ventilasjon. Opparbeidelse av Rådhustomta ble oppstartet høsten Blir ikke dette ferdigstilt vil investeringen bli medtatt/overført til Prosjektet vil uansett bli finansiert ved bruk av avsatte fondsmidler til formålet. Side 24

25 Finansiering: Ordinært låneopptak Langsiktig lån investering Momskomp. investeringer Spillemidler flerbrukshall** Investeringstilskudd Aldersund havn 450 Avdrag inn (startlån) Overføring fra drift avdrag startlån Bruk av handlefrihet* Sum finansiering (B) Diff behov og finans (A-B) Ordinært/kortsiktig låneopptak med 5 mill. kr. benyttes i hovedsak til finansiering av infrastrukturtiltak. Det foreslås opptatt ekstraordinært/langsiktig lån på 13 mill. kroner i 2015 til finansiering av Basseng Onøy. Prosjektets endelige kostnadsramme vil først bli kjent når entreprisekonkurransen er gjennomført. Samlet prosjektering beløper seg opp mot 2,5 mill. kroner, som spiser av avsatte ramme for prosjektet. I den forbindelse bemerkes det at vedtatte ramme for prosjektet var av kommunestyret å anse som maksimal ramme for prosjektet. Refundering/innvilgning av spillemidlene for flerbrukshallen på Lovund er lagt inn som finansieringen av investeringene over tre år fra Benyttelse av midlene anses som lånefinansiering av investering. I prioriteringen fra fylkeskommunen ligger Lurøy kommune inne i nevnte periode, men dette fordrer at fylkesrådet bevilger midlene i juni Blir ikke midlene bevilget må alternativ finansiering vurderes som egen sak. Mva. kompensasjonen, utløst av investering, er i sin helhet inntatt i investeringsbudsjettet, jfr. nye regler fra og med regnskapsåret Avdrag inn relateres til innbetalte avdrag fra låntakerne vedrørende startlån (formidlingslån), som inntektsføres i investeringsregnskapet. Overføring fra drift, vedrørende avdrag startlån, er som tidligere nevnt kommunens utlegg på startlånene grunnet ubenyttet låneramme/periodisering. I Bruk av handlefrihet ligger innskudd EK til KLP med kr ,- per år, som skal finansieres av driften, men føres i investeringsregnskapet som følge av at dette omfatter vår eierandel i et selskap. Egenkapitalinnskuddet beregnes tilsvarende ca. 0,3 % av premiereserven for fellesordningen, og 0,7 % av premiereserven for sykepleierordningen. Handlefriheten er noe redusert i økonomiplanperioden for å skaffe rom til finansieringen av investeringene. Låneopptakene er justert som følge av endrete forutsetninger. Side 25