FIBROMYALGI. Magne Rø. Avd. for fys.med. og rehab. RIT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FIBROMYALGI. Magne Rø. Avd. for fys.med. og rehab. RIT"

Lillian Solberg
8 år siden
Visninger:

1 FIBROMYALGI Magne Rø Avd. for fys.med. og rehab. RIT

2 DISPOSISJON Fibromyalgi som eksempel Diagnostikk Biopsykososial sykdomsforståelse ICF Kognitiv forståelse av kronisk smerte

3 FIBROMYALGI

4 Synonymer Fibromyalgi = Fibrositt Fibromyositt Kronisk smertesyndrom? Generalisert tendomyopati Generell muskulær revmatisme

5 Symptomer Utbredt smerte Økt trykkømhet Forekomst av Tender points Forstyrret søvnmønster Slapphetsfølelse Stivhetsfølelse Psykologisk stress

6 Definisjon Et kronisk smertesyndrom? Samling sykdomstegn, bl.a. smerte, stivhet og søvnproblemer som har vart over 3 mndr.) Basert på en bio-psyko-sosial sykdomsmodell?

7 Definisjon Ingen patognomoniske (patologisk kjennetegnende) objektive funn

8 Definisjon Ingen enighet om dette er en: Revmatisk, psykosomatisk, psykiatrisk eller nevroendokrin sykdom / tilstand / syndrom

9 Forekomst PREVALENS: Nordiske naboland 1 % Norge (Nord-Trøndelags-undersøkelsen) 3,2 % (5,2 % for kvinner og 0,9 % for menn) I voksen alder: 90 % av kvinner Hyppigst ved 40 år, men forekommer i alle aldre.

10 Forløp Kronisk: Forløpet går over mange år uten forandring av tilstanden. Noen få blir verre etter hvert, de fleste blir noe bedre.

11 Definisjon Tenderpoint: Ømt punkt i muskel-bindevev Triggerpunkt: Punkt på hud / i muskel som utløser stedlig eller referert smerte ved berøring

12 Etiologi Ukjent Tilstanden har vært sett i forløpet med SLE og gruppe C hepatitt og irritabel tarm, Gulf War Syndrom og Sjøgrens syndrom. Når søvnproblem er primærdiagnosen er det ingen korrelasjon til FM

13 Etiologi Ingen holdepunkter for at FM er en revmatisk lidelse Generell angst er hyppigst forekommende psyk. symptom. Hukommelsesproblemene er trolig del av langsomt psykomotorisk tempo som ledd i en depresjon.

14 Etiologi Det er høy prevalens av depresjoner blant FM-pas, men tilst. er ikke en depresjon da noen pas. ikke er deprimert Noen FM pas. har ikke psyk.sykdom Pasienter får ofte forverret sin tilstand under siste del av graviditeten

15 Etiologi Det er assosiasjon mellom nakkeslengskader med påfølgende smerter og FM Ingen assosiasjon mellom alvorlige benbrudd og FM Økt vaktsomhet er assosiert med FM mulig som ledd i økt frykt-beredskap (fearavoidance)

alvorlige benbrudd og FM Økt vaktsomhet er assosiert

16 Etiologi Det er ikke vist assosiasjon mellom fysisk, generell skade eller seksuelt misbruk og FM Økt forekomst av FM etter emosjonell skade

17 Etiologi Wigers 2002

18 Etiologi Den vonde sirkelen Depresjon Passivitet Prøver å unngå Redd for smerter SKADE Ut av smerten STRESS Mindre smerter, bedre SMERTEOPPLEVELSE Prøv igjen UBEHAG Dette er farlig Ikke redd Martinsen 2005

STRESS Mindre smerter, bedre SMERTEOPPLEVELSE Prøv

19 Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vidunderleg skal skje, at det må skjeat tidi skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springaat draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glioda inn på ein veg me ikkje har visst um. Olav H Hauge

berget skal opna seg at kjeldor skal springaat draumen skal opna seg, at

20 Definisjon ACR-90 criteria (American and Canadian Rheumatic centers) (Wolfe 1990): 1. Utbredt smerte (aksial og øvre- og nedre segmenter pluss både hø. og ve. sider) i kombinasjon med : 2. Ømhet i minst 11 av 18 spesifikke tender points I tillegg må det foreligge aksial skjelettsmerte (nakke, brystavsnitt eller lenderyggsmerter (low back pain). Low back pain betraktes som nedre segment smerte.

21 Diagnostiske Kriterier Fibromyalgi er et syndrom som kan diagnostiseres etter bestemte kriterier Det kan forekomme i fravær (primær fibromyalgi) eller nærvær av sykdommer (ledsagende fibromyalgi). slik som for eksempel: rheumatoid arthritt eller systemic lupus erythematosus Fibromyalgi er sjelden sekundær til sykdom på den måten at lindring av den assosierte sykdommen også kurerer fibromyalgisymtomene. Fibromyalgi forekommer ofte ved langvarig og utbredte muskel.skjelettlidelser

23 Definisjon Smerte, ved digitalt trykk (4kg trykk), måm være tilstede i minst 11 av de følgende 18 tender point: Occiput (2) Lavt cervicalt (2) Trapezius (2) Supraspinatus (2) Andre ribben (2) - ved det suboccipitale muskel-feste - ved fremre del av intertransversalrommet på C5-C7. - midt på øvre begrensning - ved utspringet over spina scapulae spine mediale del - lateralt for den andre costochondrale forbindelse Epicondylus lateralis (2)- 2 cm distalt for laterale epicondylene Glutealt (2) Trochanter major (2) Kneleddene (2) - øvre, ytre kvadrant av setet i den fremre muskelfolden - rett bakenfor trochanter- prominensen. - ved den mediale fettpute rett proximalt for leddspalten.

24 Fibromyalgi Symptomer Symptomer % Muskulær smerte 100 Fatigue 96 Insomnia 86 Leddsmerter 72 Hodepine 60 Restless Legs 56 Nummenhet og kribling 52 Nedsatt hukommelse 46 Benkramper 42 Nedsatt koncentrasjonsevne 41 Angst 32 Depresjon (Major Depression) 20

25 Historie 1904 Fibrositt introdusert (Gowers). Samtidig funn av inflammasjon i fibrøst vev (Stockman) 1947 Psykogen revmatisme Fibromyalgi introdusert (Hench) Tilstandens epidmiske utbrudd 1975/1993 Non-restorative deep sleep (Moldofsky) Diagnostiske kriterier (Smythe) 1981 (Yunus) 1990 ACR- (Wolfe) 1989 Mikrotrauma i muskler (Bennett). Funnene aldri senere verifisert 1993/1995 Endringer i immunsystemet (Wallace, Moldosky) Lav serotonin nivå ( Russell). 1994/1996 Substans P, neuro-transmitter (Russell) 2006 NTNU Fibromyalgipas har mindre stressrespons i det autonome ns og en redusert stressindusert smertelindring etter stress.

26 Behandling Atferdstiltak og Opplysning om tilstanden bedrer ikke smertene men reduserer dysfunksjonen mht. mestring av tilstanden Kortidseffekt av aerobisk kondisjons-trening og stressmestrings-program For å få langtidseffekt er det anbefalt livsstilendringer Ved søvnproblemer er det anbefalt antidepressiva (tricykliske og serotonin-reopptakshemmere)

27 ikke dokumentert virkning Behandling Konvensjonell fysioterapi, Aquaterapi, Akupunktur, Kiropraktikk, Psykomotorisk behandling, Avspenning, TENS, Mensendickbehandling, Manuell terapi Smertestillende medisin, Nakkekrage Alternativ Terapi ikke dokumentert virkning Homeopati, Diet, Vitamin-/mineral-terapi,Zoneterapi, Aroma terapi,magnetisk terapi, Kinesiologi, Iristerapi, Beskyttelse mot jordstråling, Vibro-akustisk terapi, Muskel-toning, Fargeterapi, Meditasjon, Subcutan vanninjeksjon, Massasjeapparater, Lymfedrenasje, Fjerning av amalgan, Helhetsterapi mm.

28 Hensikten med den medisinske diagnose Grunnlag for informasjon Grunnlag for behandling Grunnlag for prognose Grunnlag for forskning Grunnlag for å bli definert som syk Knyttet til rettigheter

29 Basis for medisinsk diagnose Diagnosen kan være knyttet til: Strukturelle forandringer Funksjonelle forandringer (i vevet!)-fysiologiske forandringer Kliniske funn eller tegn Symptomer Campbell, Clin Practice and economics 1977

30 Symptom Omfatter det personen rapporterer og som antas å være relatert til tilstand/sykdom Tegn Omfatter det undersøker observerer Ce.Røe MR05

31 SYMPTOMER TEGN observeres av pasient observeres av undersøker subjektiv objektivt tegn

32 Noen symptomer kan også foreligge som tegn Eks er diare (Problemer ved diskrepans i beskrivelse hos pasient og undersøker) Noen symptomer kan aldri observeres Eks smerte?

33 EN BIO-PSYKO PSYKO-SOSIAL SOSIAL FORSTÅELSE av helse og funksjonsevne Medisinsk modell Den medisinske forståelsen betrakter funksjonshemming som et individuelt problem forårsaket rsaket av sykdom, skade eller annen helsetilstand,.. Sosial modell Den sosiale forståelsen ser problemet i hovedsak som skapt av sosiale forhold, og handler om full integrasjon av enkeltpersoner i samfunnet. (WHO 2001:20) MR05

35 HELSEFORSTÅELSE ICF (International( Classification of Functioning and Disabillity) Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer MR05

36 positivt versus negativt aspekt Positivt N egativt Kroppsfunksjoner Funksjonsavvik Positivt Negativt Aktivitet Aktivitetsbegrensning Positivt Negativt Deltagelse Deltagelsesinnskrenkning

37 Stress Stress kan refereres til: En ytre belastende situasjon Plagsomme stressreaksjoner hos personer Forskjellen mellom de krav den ytre belastningen medfører og de resursser som personen rår over Belastning Reaksjon (ubehagelige subjektive (stimulus) (respons) kroppslige reaksjoner ofte med angst / depressivt preg)

38 MENTALE ASPEKT VED SMERTE Kognisjoner (tanker følelser og holdninger) påvirker smerteopplevelsen, humør og grad av uførhet Fysiske faktorer som alvorlighetsgrad av skade og stress kan ikke forutsi uførhet like godt Tryggingsatferd pga smerter svekker funksjon Tryggingsatferd fører ofte til bevegelsesfobi

39 Den KOGNITIVE MODELL Dette kan ikke være bra for smertene TANKER Bevegelses- fobi ATFERD Streessreaksjon autonome reaksjoner BIOLOGI FØLELSER Angst, tristhet, uro, sinne

40 Frykt for smerte og hva vi gjør r med den skaper mer uførhet enn smerten i seg selv G.Waddel 1993

41 MULIGHETER Redusere smerter øke funksjon,helse Øke funksjon, helse redusere smerter 1 Endre atferd endre tanker og følelser 2 Evaluere tanker,følelser endre tanker, følelser

42 OPPSUMMERING Diagnostikk er en rasjonell gruppering av sykdomstilstander med gitte symptomer og tegn. En tilstreber å få mest mulig objektive tegn på tilstanden Sykdom og helse må forstås i en biopsykososial sammenheng WHO har laget et diagnostisk verktøy som baseres på å beskrive helse ut fra kroppsfunksjoner og strukturer, individets aktivitetsnivå og deltagelse og de omgivende miljøfaktorer

43 OPPSUMMERING Fibromyalgi har ingen objektive sykdomstegn og heller ingen kjent etiologi. Tilstanden baseres på en deskriptiv konsensus av symptomer Den kognitive modell kan benyttes på uspesifikke, langvarige smertetilstander

Like dokumenter

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk