FORSVARETS FORUM NY SERIE: 2. verdenskrig SIDE ÅRSKRISA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARETS FORUM NY SERIE: 2. verdenskrig - 1939 1945 SIDE 32 40-ÅRSKRISA"

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NY SERIE: 2. verdenskrig SIDE 32 NR 1/2 15 JANUAR/FEBRUAR 40-ÅRSKRISA Forsvaret stiller med gammelt materiell på beredskap for Nato. Det skaper utfordringer. SIDE 38 RETURUKE 10 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,-

2

3

4 UTESKOLEN Ein tidlegare forsvarssjef tok med 142 befalselevar på krigshistorisk leksjon. Bildereportasje 4 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

5 Bildereportasje «Her sloss dei så fillene fauk» HISTORISK GRUNN: Akkurat her, ved Lundehøgda, kjempa norske styrkar i nærstrid mot tyskarane for snart 75 år sidan. Tidlegare forsvarssjef Harald Sunde fortel i detalj korleis det gjekk føre seg. 6 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

6 Bildereportasje «Det er viktig for det kommande befalet å bli mint på at det også har vore krig her heime» annonse «Skriv til en veteran» VINN TUR TIL SKOTTLAND! KAMPANE VED LUNDEHØGDA: I høgdedraga her etablerte nordmennene stillingar for å stoppe dei tyske styrkane. Dei sloss tappert i to dagar, fortalde Harald Sunde, mens han peika. Under 2. verdenskrig tok mange kvinner og menn over hele Norge opp kampen mot nazistene. Andre meldte seg til tjeneste i utlandet og krigsseilere reiste ut med livet som innsats for vår fred og frihet. Vi utfordrer deg til å skrive noen ord til en krigsveteran fra 2. verdenskrig. Brevet kan være til en som fortsatt lever, eller en veteran som har gått bort. Du velger selv innhold og form. Men begrens deg til 500 ord. Krigen vert ikkje vunnen av dei store generalane, men av enkeltsoldatar, lag og troppar, seier tidlegare forsvarssjef Harald Sunde. Rundt han lyder 142 elevar frå Hærens befalsskole på Rena. På jordet i Ringsaker kommune står Sunde med ein pistol av typen Colt i handa. Han går inn og ut av rolla som kaptein Sigvardt Pran, ein av nordmennene som kjempa mot tyskarane nettopp her for snart 75 år sidan. Her rykker nordmennene framover, og tyskarane er rett der oppe. Her slåss dei så fillene fauk, det er nærstrid og mann mot mann, held Sunde fram. Så vinkar han elevene med seg vidare oppover høgdedraget ved Lundehøgda utanfor Moelv. Befalselevane får ein historisk gjennomgang av kampane frå 20. og 21. april Her freista norske styrkar å stanse den tyske framrykkinga nordover på austsida av Mjøsa. I alt mista 15 norske soldatar og 22 sivile livet i desse kamphandlingane. Sunde tar med seg MARKERING: For å minnast soldatane og dei sivile som mista livet i kampane, la befals - elevane i løpet av dagen ned to kransar. befalselevane frå stilling til stilling, og fortel kva som skjedde. Sjølv om vi i dag har mykje fokus på utanlandsoppdrag, er det viktig for det kommande befalet å bli mint på at det også har vore krig her heime. At vi mista fridomen vår. Kamphandlingane som skjedde her, er like relevante læringsmoment i dag som dei var den gongen, seier Sunde. Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ t SJÅ VIDEO PÅ Vil du takke? Stille et spørsmål? Er du nysgjerrig på historiene? Vil du vite mer om det som skjedde? Vinneren får delta på Forsvarets veterantur til Skottland høsten Her venter et møte med krigsveteraner og deres uforglemmelige historier. Ditt bidrag må være sendt oss senest 15. mars Send bidraget til eller Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Les mer på fofo.no. 8 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

7 innhold FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Flyenes herre FOTO: ARNE FLAATEN 70 år Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum og F, feirer 70 år som magasin i FORSIDEN: Batteri Piraya er klar for beredskap med utstyr fra 60-tallet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 12 Kort fortalt 13 Redaksjonell kommentar 14 Kalenderen 15 Ledelsen 16 Tall 16 Klipp 17 «Norske soldater skal til Irak. Kommer de til å kjempe til slutt?» Kjempet for Finland Finske Bjørn Munsterhjelm (95) kjempet både med og mot nazistene under 2. verdenskrig. 32 FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN 59 TV2-journalist FREDRIK GRÆSVIK 18 Hjernetrim 18 Kjapt om 20 Helgefullt på Bæreia 22 Fotoikoner 24 Vant nettbrett 26 Innkjøpsmonsteret 30 Alene i felt 38 Dokument: NRF-beredskap 52 Utsyn 54 Meninger 58 Mediegruppen «I skolen lærer elevene ingenting om Forsvaret» Landstillitsvalgt ALEKSANDER STOKKEBØ folk Ulykke ødela Fabian Stangs militærkarriere ble ødelagt av en motorsykkelulykke. 60 portrett Steinglad museumssjef Anne Bergh er sjef for Forsvarets museer. 48 Atle Bråten var flyplassjef i den afghanske hovedstaden Miniportrett: Rune Solberg 64 Fikk Gunnar Sønstebys pris 68 Jentenes innmarsj 72 Miks 74 Konkurranser 77 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 13. JANUAR 10 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

8 Begge har vasket i Forsvaret på Skjold i utstyr med årene, sier de to. Begge betrakter Forsvarsbygg som en svært profesjonell arbeidssvaret, for det er jo politikerne som har bestemt Britt og Mai-Britt klandrer heller ikke For- mellom 15 og 20 år; de har fagbrev og trives i jobben. Men i midten av september kom sjokkbeskjeden om at renholdet innen 1. august 2015 Her i Øverbygd er det et svært begrenset penger: igver. at vaskingen skal ut på anbud, for å spare skal kjøpes fra sivile firmaer; Forsvarsbygg skal arbeidsmarked; vi tror jo et nytt firma vil måtte «Regjeringen vil effektivisere offentlig sektor. ikke lenger ha monopol. rekruttere lokalt. Vi trives veldig godt i Forsvarsbygg, det er et godt arbeidsmiljø og de fleste av svarsbyggs monopol på å levere renholdstjenester Forsvarsdepartementet har derfor besluttet at For- Det var grusomt og uvirkelig å få en slik beskjed, sier Britt Karlsen (44), mens Mai-Britt oss elleve renholderne som vasker på Skjold, til Forsvaret skal opphøre. Forsvaret skal i stedet Bråthen (44) forteller at nyheten ikke gikk opp Mauken og Njunis bor også i Øverbygd, forteller kjøpe renholdstjenester basert på åpen konkurranse. Totalt brukes det i overkant av 300 for henne med det samme. Først etter informasjonsmøtet ble hun lei seg, for nå mister hun voksne barn og ektemenn i Forsvaret. millioner kroner i året på renhold, med et de to kvinnene, som begge har mer eller mindre mange gode kollegaer. betydelig innslag av eksterne leverandører. Med Ikke overdragelse. Ingen kan si så mye om bakgrunn i de erfaringer forsvarssektoren har Lokalt. De vasket for Forsvaret før Forsvarsbygg framtida deres før 1. desember da skal flere med gjennomførte anbudskonkurranser, vil det ble etablert, og merket ikke noen stor overgang. fakta ligge på bordet. Og da har de kanskje for over tid være en besparelse på titalls millioner Men det har jo blitt færre renholdere og siste gang vært på plassmajorens julebord, for hvert år ved å anskaffe en større andel av kortere tidsrammer, men også bedre teknisk han har pleid å invitere renholderne. renholdet eksternt lokalt eller regionalt», 16 OKTOBER 2014 NYE KOSTER: Britt Karlsen (t.v.) og Mai-Britt Bråthen vet ikke om de har jobb når Forsvaret setter vasketjenesten ut på anbud. FOTO: TORBJØRN LØVLAND skriver spesialrådgiver Birgitte ten innen 1. august, og det er veldig kort tid. Vi vet framdriftsplan som skal beskrive personalløpet Frisch (bildet) i FD i en epost til F. at mange firmaer i bransjen bruker nye landsmenn som det tar mye lengre tid å sikkerhetskla - sjon. og hvordan Forsvaret skal etablere sin organisa- Hun legger til: «I og med at det er åpent for flere ulike bedrifter i en rere, om det i det hele tatt er mulig, sier Sagedal. Da Forsvarsbygg ble etablert i 2001, fikk åpen konkurranse som vi ikke vet Stemningen er dårlig. Jeg tror ikke de som står etaten renholdet overført fra lokal forvaltningsmyndighet. Siden er tjenesten utviklet, med hvem er enda er dette ingen virksomhetsoverdragelse.» betaler høyere lønn enn bransjen for øvrig, tror kursing, egenkontroll og sertifisering. Spørs- bak dette vet hva de gjør. Selv om Forsvarsbygg jeg ikke det blir noen innsparinger av økonomisk målet nå er i hvilken grad Forsvaret må bygge Kort tid. Beslutningen om utsetting av ren holds - art, for sivile firmaer forventer også overskudd, opp egen innkjøpskompetanse på renhold. tjenestene kom som lyn fra klar himmel også for sier Sagedal. Dette er en bransje som har skjerpet seg Ann Berit Sagedal, som i Forsvarsbygg er sentralt betydelig de siste årene, sier Haave, og viser til tillitsvalgt for NTL Forsvaret. Plan. I Forsvarsbygg har Ola Haave fått ansvaret at Forsvarsbygg også har benyttet noen sivile Vi vet ennå ikke om dette er å regne som en for å lede omstillingsarbeidet. Og ifølge ham er firmaer som underleverandører. Han minner virksomhetsoverdragelse, og uansett vil ikke alle det mange løse tråder etter at meldingen fra om at etter Tjenestemannsloven har overtallige være garantert videre jobb. Det vi vet er at det nå departementet kom: fortrinnsrett til ledige stillinger i Staten. må inngås en omstillingsavtale i tråd med hovedavtalen. Forsvaret må konkurranseutsette tjenes - sigelse, og ennå er ingen er sagt opp. Vi vil lage en TORBJØRN LØVLAND De fleste fast ansatte har seks måneders opp- OKTOBER kort fortalt Høring utsatt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite utsetter høringen om salg av marinefartøy på ubestemt tid. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt om mer tid for å skaffe nye opplysninger. Søreide har offentliggjort den hittil hemmeligholdte granskningsrapporten om Forsvarets båtsalg. Rapporten slakter salget og beskriver blant annet lovbrudd på eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften og tolloven. Frist utsatt Aktuelt Mange løse tråder Britt Karlsen, Mai-Britt Bråthen og 400 andre renholdere står uten jobb om ti måneder. Bøtteballetten skal ut på anbud. «Hysj-skipet» døpt FAKSIMILE: F Fristen for å overdra renholdsjobben fra Forsvarsbygg til private aktører er utsatt fra august i år til 1. mai neste år. Forsvarsdepartementet har også etter å ha innhentet juridiske råd, bestemt seg for å legge til grunn at dette blir en virksomhetsoverdragelse. Det gir dagens renholdere en fortrinnsrett når oppdraget konkurranseutsettes. Men vi har ennå ikke sett regnstykket som angivelig viser innsparinger, sier leder Tom Rune Klemetsen i Norsk Tjenestemannslag/Forsvaret. Etterretningstjenestens nye skip Marjata ble døpt av statsminister Erna Solberg i desem - ber. Det skal først gå inn tjeneste og erstatte sin navnesøster 2016 den eldre Marjata nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Ifølge sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, blir det nye fartøyet en viktig i Norges evne til å drive etterretning og overvåke den økende aktiviteten i nordområdene. INNFASING: Fredag 9. januar fløy skvadronsjef Dag Monsen sin første NH-90-tur. FOTO: TORBJØRN LØVLAND 337 innfaser NH90 Skvadronssjefen har hatt sin første NH90-tur. Før jul ble Lynx-helikoptrene stallet for godt, og i januar startet 337-skvadronen med innfasing av NH90, som er mottatt av en egen test- og evalueringsorganisasjon. Vi håper å komme i gang med dekksoperasjoner på Kystvakta til våren, men vil ikke da kunne bruke hangaren om bord. Fra 1. juli planlegger vi å være fullt operative med seks besetninger, hver på fire mann, forteller skvadronsjef Dag Monsen. I starten er det bare KV Senja som kan ta imot NH-90, men de andre fartøyene kommer raskt etter. I løpet av sommeren vil det sjette og foreløpig siste helikopteret være levert Bardufoss. Det er utstyrt med sonar for å kunne starte trening på fregattene. Den første ordinære fregattmaskinen skal leveres om to år, og den siste i De første seks kystvaktmaskinene skal i tur og orden tilbake til fabrikken i Italia for å oppgraderes til full operativ kapasitet. Det krever rundt ett år på hvert helikopter, forteller prosjektleder Ivar Dyrdal. Innfasingsorganisasjonen OT&E på Bardufoss, som fløy 800 timer med NH90 i fjor, fortsetter med videreutvikling av kystvakt- og deretter fregattkapasitet, men blir en mindre fagavdeling. En del personell har fulgt maskinene over til 337-skvadronen. TORBJØRN LØVLAND F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD redaksjonelt Frykt som våpen Vi må vere viljuge til å slåst for det vi trur på. Det var bodskapen til Per Edgar Kokkvold då han tok imot Gunnar Sønstebys Pris i Oslo rådhus tidlegare denne månaden. Vi må ikkje alltid tru det beste om dei verste. Gjer vi det, vil vi ein dag vakne til ei livsform vi ikkje vil ha. Det er blant anna difor vi treng eit forsvar, sa Kokkvold då han takka for prisen. Den røynde presseveteranen og tidlegare general - sekretæren i Norsk Presseforbund fekk prisen frå Gunnar Sønstebys Minnefond saman med journalisten Kristin Solberg. Å dele ut prisen den første gongen til representantar for den frie pressa er eit godt val av fondet og ei handling i Gunnar Sønsteby si ånd. Utdelinga er dessverre sørgjeleg aktuell. Ho skjedde den same veka som ekstremistar gjekk til åtak mot satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske butik - ken i Paris. Sjølv fekk Kokkvold og familien trugsmål då han klart og tydeleg forsvarte ytringsfridomen etter trykkinga av karikaturar som framstilte profeten Muhammed i Han stod opp og han stod fram på ein måte som skapte respekt. Det er frykt, ikkje bomber eller automatgevær, som er terroristane sitt våpen; frykt for åtak på enkeltmenneske, frykt for åtak mot næringsinteresser, frykt for åtak mot oss som land. Vi ønskjer å verje det liberale demokratiet vårt, livsforma vår, retten til å tru kva vi vil, og til å seie og skrive det vi meiner utan å kjenne oss truga. «Vi skal ikkje la frykta for illgjerningsmenn styre kvardagen vår» Kan vi forsvare det opne samfunnet vårt utan å miste desse verdiane? Kor mykje skal vi forandre levemåten vår, som vi verdsett, for å forsvare oss? Etter bombeåtaket i regjeringskvartalet og drapa på ungdommane på Utøya 22. juli 2011 sa statsminister Jens Stoltenberg at vi skulle svare med å skape eit meir opent samfunn. Det skjedde ikkje. Dei siste åra har det komme fleire gjerde, fleire synlege og ikkje så synlege stengsler. Stål og betong minner oss dagleg om faren for åtak. Ønskjer vi det slik? Politi og militært personell har blitt oppmoda til å vere meir tilbakehaldne med å vise seg offentleg i uniform. Riktig nok mellombels. Politi bærer når dei opptrer offentleg pistolar og automatgevær. Visst nok mellombels. Eg ønskjer meg eit forsvar som er relevant, og som kan takle utfordringar i framtida innanlands og utanlands. Eg vil ha eit politi som betre kan drive effektiv førebygging og ha større evne til handling om nokon trugar eller handlar ille. Saka er likevel at ingen kan gi oss nokon garanti for å bli skåna for illgjerningar. Svaret på utfordringane er difor ikkje fleire sikringstiltak i stål og betong. Vi skal ikkje la frykta for illgjerningsmenn styre kvardagen vår. For det er jo det dei vil. Og då har dei vunne. Les Per Edgar Kokkvolds takketale, side 54 Tolkene får ny sjanse Et flertall på Stortinget bestemte i januar at afghanske tolker skal få komme til Norge. Rundt 50 afghanske kamptolker som jobbet sammen med norske styrker i ISAF-operasjonene i Afghanistan, har tidligere søkt om opphold i Norge. Tolkene fikk våpenopplæring av de norske styrkene og mange av dem har deltatt i kamp. 23 fikk asyl, mens 26 andre fikk avslag på søknaden om asyl. Nå får disse altså behandlet sakene sine på nytt. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Første møte. Nå starter arbeidet med å vurdere Norges innsats i Afghanistan for perioden Afghanistanutvalget holdt sitt første møte tirsdag 13. januar. Noe av det utvalget skal se på er blant annet effekten av norsk sivil og militær bistand. På bildet åpner utvalgets leder Bjørn Tore Godal det første møtet. Også statssekretær i FD, Øystein Bø og statssekretær i UD, Bård Glad Pedersen var til stede under åpningen. Utvalgets rapport skal foreligge 1. juni år sidan Éin får rep. og éin går fri. Nimånaderssoldatane slepp billigast. Hovudtillitsvald Tommy Thorvaldsen er forundra over at det ikkje ligg nokon kriterium til grunn for kva for tenestelengd ein soldat får. Det finst sikkert folk som medvite utnyttar det, seier Thorvaldsen. 50 år sidan Arbeidet med å etablere den norske FN-beredskapsstyrken går sin gang, og rekrutteringstenesta har hatt mange førespurnader frå interesserte til «Verdspolitiet». Hæren tar sikte på å setje opp sin del av beredskapsstyrken i løpet av vinteren og våren. 12 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

9 dette skjer februar ledelsen Det er nødvendig å seile og fly mer i nord enn det vi har gjort de siste årene. MØTE OG SEMINAR 29-30/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal /1: Utanriks- og forsvarskomiteen i Berlin. 2/2: CYFOR om trusselbiletet i Oslo Mil. Samfund. 2-3/2: Leangkollenkonferansen. 2-3/2: Forsvarssjefen sitt leiargruppemøte i Oslo. 3/2: Folk og forsvar-konferanse på Hamar. 3-5/2: Luftmaktseminaret i Trondheim. 5/2: Forsvarsministermøte i Nato. 6-8/2: Internasjonal tryggingskonferanse i München. 9/2: Forsvarsministeren sin årstale. 9-11/2: Arbeidsmøte FOH-FSB i Kirkenes. 9-12/2: Velferdskonferanse i Kirkenes. Utdeling av Albertprisen. 9-13/2: Attachémøte i Oslo. 16/2: Forsvarsbygg-sjef Sjursen om flybasebygging i Oslo Mil. Samfund. 18/2: Pensjonsseminar i Oslo. 25/2: Linderudseminaret i Oslo, tema terror. 26/2: Folk og forsvar-konferanse i Stjørdal. 3-5/3: Seniorkurs i Oslo. KULTUR 27/1: 70 år sia frigjeringa av Auschwitz. 5/2: Gardekonsert i Sofiemyr kyrkje. 12/2: Gardekonsert i Ullensaker kulturhus. 13/2: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo konserthus. 19/2: 70 år sia sprenginga av Jørstadelv bru. 26/2: Gardekonsert i Drammens Teater. IDRETT 11/2: Forsvarssjefen sin skidag. ØVINGAR 4/1-27/3: Øvingar for Royal Marines i Sør-Troms. 7/1-6/3: NL Marines vintertrenar i Troms. 2/2: EOD-øvinga Arctic Specialist i Ramsund. 2-13/2: Winter Fusion, Cyberøving Austlandet. 9-22/2: Gunnerside, Hardangervidda /2: Dynamic Guard i Nordsjøen. 23/2: Start Red Flag i Alaska. 24/2: Sivil beredskapsøving Svalbard. 28/2: Start HV-øving Vår Haugaland. 2/3: Start Tyfon. 2/3: Start deployering av Brig N til Finnmark. 4/3: Start øving Jerv i Finnmark. ANDRE HØGDEPUNKT 10/2: FFI-bok om internasjonale mil. operasjonar. 12/2: E-tenesta legg fram sin rapport Fokus /2: Ekspertgruppa Fagmilitært råd på FOH. 19/2: Statssekretæren reiser til Australia. 23/2: Kursstart Gender Field Advisor i Sverige. 24/2: Start på første terror-rettssak for IS-verving i Noreg. 14 JANUAR/FEBRUAR 2015 KJØNNSPERSPEKTIV: Bildet viser skytetrening for kvinnelege, afghanske spesialpoliti - operatørar. FOTO: FORSVARET Perspektivplan på veg Snart lanserest ein ny nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik. Det er fire departement som står bak handlingsplanen, og det er fire statsrådar som stiller på lanseringa på Litteraturhuset i Oslo saman med statsministeren 16. februar. Utanriksdepartementet har hatt hovudansvaret, men Forsvars-, Justis og beredskaps- og Barne- og likestillingsdepartementet er også involverte. Effekt. Handlingsplanen inneheld 16 konkrete målsettingar som gjeld Forsvaret. Planen har ulike kapittel, eitt av dei gjeld internasjonale operasjonar. Det er viktig at kvinneperspektivet blir integrert i planlegging og gjennomføring av operasjonar. Dette gir auka operativ effekt, seier rådgjevar Iver Gabrielsen, som har vore med på å lage handlingsplanen. Det er FN- resolusjon 1325 frå 2000 som ligg til grunn for handlingsplanen, og mange land har ein tilsvarande. Ein spesialrepresentant i Brussel syter for at Nato følgjer opp resolusjonen. Nato sin strategi for å oppfylle resolusjon1325 oppdaterest annakvart år. Noreg har hatt to tidlegare handlingsplanar, og den vi gir ut no, skal gå fram til 2018, seier Gabrielsen. I forhold til dei tidlegare handlingsplanane er det for den NB: militære biten skarpare fokus på å ha eit kjønnsperspektiv i operasjonar. Vi har til dømes røynsle med kvinneperspektivet i Afghanistan. Vi løyser oppdraget betre ikkje berre med fleire kvinner, men ved å involvere dei betre i operative einingar, seier rådgjevaren. Tiltak. Gabrielsen peikar på at lokale kvinner må engasjerast for å innhente deira perspektiv og behov og at eiga situasjonsforståing betrast av det. Så har vi omsynet til trygging av kvinner og barn. Dei er ei utsett gruppe, og dette er noko vi må ta ansvar for, seier Gabrielsen. Det er fleire konkrete pålegg i handlingsplanen: som kjønnsperspektivet i øving, trening og utdanning og fleire kvinner i internasjonale operasjonar generelt og operative stillingar spesielt. I iverksettingsbrevet som Forsvarsdepartementet sender ut, instruerest omsynet til handlingsplanen. I tida framover vil Forsvarsdepartementet i samråd med Forsvaret finne dei gode tiltaka for å konkretisere handlingsplanen. TORBJØRN LØVLAND Frå 12. til 26. februar er det utveksling mellom HV i Noreg og National Guard i Minnesota, USA. Værnes blir base for dei amerikanske soldatane. Militær stabilitet i nord I 2014 har Russland demonstrert vilje og evne til å bruke militærmakt for å oppnå sine politiske målsettinger. I strid med folkeretten har Russland annektert Krim og destabilisert Øst- Ukraina. Dette er en stor utfordring for europeisk sikkerhet og har følger for vårt forhold til Russland. Den mest markante økningen i aktivitet utenfor Russlands grenser har foregått i østersjøområdet. Her har det vært flere og mer aggressive flyvinger, og krenkelse av luftrommet til både Finland, Sverige og Estland. Vi ser dessuten mer seiling, flere øvelser og økt testaktivitet. Den siste tidens tokt med tunge strategiske bombefly over Østersjøen oppfattes som en maktdemonstrasjon fra russisk side. Russland oppleves i disse områdene som militært uforutsigbare, og de oppleves som sikkerhetspolitisk uforutsigbare slik de har intervenert i Ukraina. Den militære situasjonen i våre nærområder i nord er noe annerledes. Det har vært noe økning i russisk militær luftaktivitet, men antall flyvninger ligger ikke vesentlig over nivået fra foregående år. Imidlertid har vi sett økning i aktiviteten på sjøen, spesielt knyttet til innfasingen av nye strategiske ubåter. Russiske flyvinger, seilaser, øvelser og testaktivitet i nordområdene er preget av stadig høyere kvalitet og kompleksitet. Nytt og oppgradert materiell, etablering av nye avdelinger og opprettelse av den Arktiske kommandoen vil kunne føre til et økt aktivitetsnivå i årene som kommer. Det er viktig å presisere at Russland i dag ikke vurderes å utgjøre en militær trussel mot Norge. Norge og Russland har enkelte sammenfallende interesser i nord, og vi ønsker forutsigbarhet i våre nærområder. Vårt militære bidrag til dette er konsekvent opptreden, kontinuerlig tilstedeværelse og forutsigbarhet i vårt handlingsmønster. For å hevde norsk suverenitet og for å sikre god situasjonsforståelse i våre nærområder i nord, må vi være tilstede. Spesielt gjelder dette i luften og til havs. Dersom den militære aktiviteten rundt oss øker, må vi også kunne øke vår tilstedeværelse. «Prioriteringer koster, men vi har ikke råd til å la være» Vi står midt i arbeidet med det fagmilitære rådet for å utvikle Forsvaret slik at vi kan møte fremtidens utfordringer. Det må gjøres langsiktige tiltak, og det skal jeg adressere nettopp i dette fagmilitære rådet som skal leveres til forsvarsministeren om nesten ti måneder. Imidlertid kan vi ikke vente til 2017 og ny langtidsplan med å ta grep. Allerede i dag mener jeg det er nødvendig å seile og fly mer i nord enn det vi har gjort de siste årene. Slike prioriteringer koster, men vi har ikke råd til å la være. På kort sikt er vi nødt til å omprioritere innenfor de rammene som er lagt, slik at vi fortsetter å være en forutsigbar og relevant militær aktør i våre nærområder. På lengre sikt er vi nødt til å se på innrettingen av Forsvaret. Admiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Forsvarssjef JANUAR/FEBRUAR

10 tall klipp akkurat nå 1 million kroner er pengegaven Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) i januar fikk fra Den norske Frimurerorden. Pengene skal de bruke på å videreutvikle organisasjonen. 6 nye flerbruksfartøyer av Shetlandklassen plan - legges anskaffet til Sjøheimevernet. I tillegg håper de å kunne anskaffe 42 småbåter til rundt 140 millioner kroner som kan brukes til nærsikring av objekter med sjøside. SHV har i dag seks båter av Gyda/Hårekklassen og er fore - speilet penger til seks nye i ,5 millioner kroner. Det var summen Forsvarets logistikkorganisasjon oppnådde da KNM Tyr ble lagt ut for salg. Kjøper av det 35 år gamle fartøyet var et dansk firma. Alt av våpenteknisk utstyr var fjernet da skipet ble auksjonert. 237 ungdommer ble i fjor fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Det er 120 færre enn året før. 35 søknader ble avslått og tre trakk sine søknader. 300 millioner kroner årlig er den nye data-avtalen Forsvaret har inngått med Atea verdt. Den har varighet på tre år med mulighet til forlengelse i tilsammen fire år. 400 Eryx-systemer utfases nå etter at de ble erstattet av Javelin. Eryx er et bærbart trådstyrt kortholds panserbekjempelsesvåpen og har tjent infanteriet siden begynnelsen av 90-tallet. Norge vil nå søke å selge det franskproduserte våpensystemet kroner er godkjent av Forsvars - departementet som erstatning til to pelsdyrfarmer etter at tre jagerfly fløy over dem i Lesjaområdet i april FOTO: STEIN BJØRGE/NTB SCANPIX Våpen og bøker «Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler?» Malala Yousafzais i sin Nobelpris-tale Stillingen i dag Jeg er optimist av natur, men jeg må innrømme at det er vanskelig å ikke være pessimistisk nå. Vi må likevel ikke tillate oss å bli lammet av negativitet. Mikhail Gorbatsjov i artikkel formidlet av Project Syndicate, gjengitt i Dagens Næringsliv Hvem blir neste? Vil Putin overleve en større økonomisk krise? ( ) Og i tilfelle han må gå: Hvem blir den neste herskeren i Kreml? Kan vi risikere at de militære tar over? Sunnmørsposten på lederplass Lilleputten Russland Glem ikke at til tross for den store og raske russiske opprustningen er landet fortsatt en lilleputt militært sammenliknet med USA. Värmlands Folkblad på lederplass Norden Sverige og Finland bør søke medlemskap i Nato. Trønder-Avisa på lederplass Russerne De aller fleste russere skjønner jo ingenting av dette med brudd på internasjonale regler og disse tingene. De ser jo bare det emosjonelle og historisk urimelige i at Krim ble ukrainsk. Arild Moe, konstituert direktør, Fridtjof Nansens Institutt, til Nordlys Ingenting spesielt Det eneste jeg kan si, er at vi ikke er helt isolert fra det som skjer rundt om i verden, men vi har ikke merket noe spesielt. Om man tenker på hvordan livet går her i forhold til tidligere, så er det veldig likt. Sysselmann Odd Olsen Ingerø til Svalbardposten Svekket kampmoral Verden 82 prosent av all terror i verden skjer i fem land. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til NRK Det er ikke alle piler som peker oppover for IS. Pengestrømmen deres strupes, tunge våpen som de har tatt fra den irakiske hæren, ødelegges litt etter litt, og kampmoralen er ikke den samme ved inngangen til dette året som for noen måneder siden. Sverre Lodgaard, seniorforsker, NUPI, til NRK Terror Terrorens viktigste våpen er ikke drapet eller bomben. Det er frykten. Bo Lidegaard, sjefredaktør, i Politiken Gang på gang Vestlige militærintervensjoner mislykkes gang på gang, uten at politiske og militære ledere tar lærdom. Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, til NTB F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang TV2-journalist Fredrik Græsvik Norske soldater skal til Irak. Kommer de til å kjempe - til slutt? Til kamp mot ekstremisme Klokken 10:30 onsdag 7. januar samlet redaksjonen i det franske satirebladet Charlie Hebdo seg til et redaksjonsmøte i magasinets lokaler ikke langt fra Bastille-plassen øst i Paris. De var godt i gang med møtet da to menn væpnet med Kalashnikovrifler tvang seg inn i lokalene og likviderte ti av Charlie Hebdos medarbeidere i tillegg til to politivakter som hadde som oppgave å vokte ytringsfriheten. Massakren i Paris var et angrep på vår sivilisasjon. Det er mange som gjennom årene har latt seg fornærme av de spisse pennene til de modige tegnerne. Men man angriper ikke ytringer med våpen, slik islamistene i Frankrike gjorde. Det nye året startet dårlig. Fjorårets nyhetsbilde var i stor grad dominert av islamsk ekstremisme. Den islamske stats (IS) okkupasjon av stadig større områder i Syria og Irak var skremmende. Enda mer skremmende for oss, var den plutselige forståelsen av at ekstremistene er blant oss. De reiste ut også fra Norge for å kjempe i Allahs navn mot alle som ikke deler deres menneskefiendtlige syn. Noen av dem kommer hjem igjen. Og terrorfaren har i følge PST økt betraktelig det siste året. Vi kan vente oss et angrep i Norge, sies det. Det USA-ledede fiaskokorstoget mot Saddam Hussein, kombinert med verdens uvilje til å forsøke og rydde opp i borgerkrigen i Syria, la grunnlaget for veksten til terrorgruppa IS. Det kan gå galt enten diktatorer fjernes eller får sitte i fred. Nå klargjøres norske styrker for kampen mot ekstremismen. Norske soldater skal til Irak. I første omgang ikke for å kjempe, men for å trene opp lokale soldater. I første omgang. Vi er forberedt på at krigen kan vare lenge. IS har inntatt en rekke byer og kan ikke bare bombes vekk. De er også en del av befolkningen. En befolkning som noen steder har tatt i mot dem med åpne armer, i mangel av bedre alternativer. Lykke til, dere som drar avgårde, med fare for eget liv. Vi sees nok der ute. «Je suis Charlie» Jeg er Charlie. «Man angriper ikke ytringer med våpen» 16 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

11 Har aldri sett bildene til Charlie Hebdo. Før i dag. Terroristane har sørga for enorm spredning. Se der ja! Søreide frigir rapport som totalslakter Forsvaret, fredag ettermiddag, under tidenes gisseldrama. I dag har Forsvaret lansert nye nettsider. Ta en titt og gi oss gjerne tilbakemeldinger. Forsvaret.no 1700 barn er drept av det israelske militæret de siste ti årene. I dag marsjerer Netanyahu mot terror. Følge oss AVSTRESSING: Mindfulness er utprøvd i fleire skvadronar med godt resultat. FOTO: FORSVARET Kjapt om Idrettssatsing FOTO: ARNE FLAATEN Navn: Bödvar Ingvarsson (41) Stilling: Høyskolelektor/jurist ved Forsvarets høyskole Trim for hovudet Nokre få minutt mental trening kan gi stor effekt også for flytryggleiken. Fleire skvadronar i Luftforsvaret har dei siste åra prøvd ei form for mental trening såkalla «mindfulness». Rapportane er så langt positive og kan resultere i at mental trening blir noko alle i Luftforsvaret vert tilrådde. Skal evaluerast. Det er forskar Anders Meland ved Flymedisinsk institutt som har drive fram prosjektet mental trening der tre skvadronar har vore involverte i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen. Det heile starta opp i 2011 no er ein komen til evalueringsfasen. Mental trening handlar om å styre merksemd. Ein vil aldri få hundre prosent kontroll på ho, men med trening kan ein bli god på å observere, skildre, handle medvite, ikkje døme eller overreagere. Det er dei fem ferdigheitene det dreiar seg om, fortel Meland. Betre avgjerder. Trening av tankane blir ein ikkje sveitt av. Øvingane er i botnen enkle: Ein sit gjerne støtt, lar blikket kvile ei stund, lukkar etter kvart auga og bruker sansane til å registrere lukter, lydar og etter kvart tankar og kjensler. Dersom det er ein instruktør til stades, snakkar han gjerne roleg til deg. Men dette er noko du også kan trene på aleine. Den første rapporten frå 331-skvadronen i Bodø viser at dei fleste som deltok i treninga, oppfatta seg sjølve som flinkare til å observere; dei var høgt medvitne og lét seg ikkje lett stresse, samstundes som dei ble flinkare til å akseptere synet til andre. Dermed er grunnen lagd for å betre evna til å ta avgjerder. Syttifem prosent rapporterte at treninga hadde ein roande og restituerande verknad, og at dei kjende at dei brukte energien meir effektivt. Fleirtalet kjende også at dei lettare kunne konsentrere seg og at dei blei flinkare til å planleggje og prioritere. Og at det var lettare å klåre hovudet. Fokus. Mykje av det same går att i dei førebels resultata frå 339-skvadronen på Bardufoss som har heldt på eit drygt år etter først å ha vore kontrollgruppe for 720-skvadronen, der deltakarane blei markerte betre på ein datatest. Men kva slags tyding har dette for flytryggleiken? Tidlegare skvadronsjef Jørn Stangnes i 339 skvadron konkluderer slik: Eg er blitt mykje betre på å ta meg i at eg er «bortreist», eg er flinkare til å konsentrere meg når eg treng det, og dette gjeld nok mange ved skvadronen. Gode samtaler og eit betre kameratskap gjer at færre konfliktar fyller hjernen i cockpit, og du held fokus på den viktige jobben å fly, påpeiker oberstløytnant Stangnes. Positivt. Omtrent same røynsle har Bjørn Mannsverk som var med på å drive fram prosjektet i 331-skvadronen. Nå jobbar han på FOH, men har ikkje slutta med mental trening: Ein flygar er jo i utgangspunktet selektert på sansar, og dei er allereie konsentrerte når de er i lufta, så der blir nok effekten marginal. Det er i andre fasar treninga har verknad. Og eg trur for eigen del at når du først har lært dette, så blir det som å lære å sykle du gløymer det ikkje, seier Mannsverk. Han held ved like den mentale treninga fordi han ser ein nytteeffekt, og det gjer også dei fleste av dei andre, sjølv om den felles tanketreninga i Bodø har slutta. Kva skjer vidare? Vi spør prosjektleiaren som er inne i doktorgradsavhandlinga si: Dei førebels funna er veldig positive, men vi ser også nokre moglege grenser ved å implementere slik trening, som bruk av tid og tydinga av å ha kompetente instruktørar. No blir det fleire analysar før den endelege tilrådinga vert skriven. Eg vil tru det blir ei eller anna form for innfasing av mindfulnesstrening, i alle fall i Luftforsvaret, seier kapteinløytnant Meland. TORBJØRN LØVLAND Du har ledet et utvalg som har vurdert satsing på militær internasjonal idrett. Hva går anbefalingen ut på? Utvalget foreslår primært å kutte militær konkurranseidrett på internasjonalt nivå. Det innebærer at Forsvarsdepartementet melder Norge ut av det internasjonale militære idrettsforbundet CISM, som omfatter over 130 land. Vi kan imidlertid være med på en viss nordisk satsing. Nasjonal satsing har vi ikke vurdert. Hva er begrunnelsen for dette radikale forslaget? Vi har vurdert militær konkurranse - idrett på internasjonalt nivå opp mot Forsvarets behov, og vår konklusjon er at den internasjonale satsningen ikke er med på å løse Forsvarets kjerneoppdrag. Ordningen er ressurskrev - ende, med en grunnkostnad på nesten ni millioner kroner for de seks-sju idrettsutvalgene. I tillegg kommer årsverk for utøvere i treningstid og apparatet rundt, pluss konkurransene. Anbefalingen er nå på høring. Opptar dette folk flest? Ja, etter at utredningen var ute på faktasjekk hos de berørte parter fikk jeg inntrykk av at dette berører mange. Militær idrett er ikke bare fysisk fostring, det er også kultur og tradisjoner. Den har derfor egenverdi i seg selv, på samme måte som Forsvarets satsing på musikk og museer. TORBJØRN LØVLAND 18 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

12 annonse Helgefullt på Bæreia Bæria er fullbooka alle helgar i år. No er det berre ledig på kvardagar, fortel oberstløytnant og veteransentersjef John Petter Bachke. Fjoråret var hektisk for veteransenteret i Forsvaret med utbygging og ombygging samtidig som det var tilnærma normal drift med vanlege aktivitetar. Travelt. Det har alltid vore press på helgane, mest fordi det er da gjensynstreffa skjer, og dei vitjande har fri frå jobb. I 2014 var det 7700 gjestedøgn ved veteransenteret i Forsvaret. Av desse var 6400 reine veterandøgn mens 1300 er det vi kallar konferansedøgn. Sju hundre av desse overnattingane var veteranar som var med på diverse konferansar, fortel Bachke. Det har med andre ord vore travelt? Vi er glade for at vi har gode tilbod til veteranane. I tillegg gleder vi oss over fornyinga av både forlegninga og uteområdet, seier Bachke. Siste tilskott er ein ballbinge gjestedøgn. Av aktivtetar i år vil veteransenteret halde seg til det faste: gjensynstreff, sommarcamp for ungdom og motorsykkeltreff. I 2015 ventar Bachke at talet på gjestedøgn vil stoppe på rundt Allereie no har vi 5600 overnattingar på kalenderen gjestedøgn vil vere det vi kan klare, seier Bachke. Moderniseringa og utbygginga har ikkje gitt så mange ekstra rom, men i den nye fløya er romma utstyrte med nokre fleire senger og sovesofaer. Budsjettet for 2015 er på snautt 20 millionar kroner. Atten årsverk fordelte på 27 personar som jobbar ved veteransenteret. Har du nok til å drifte? Ja, vi er prioriterte. Politikarane har bestemt at dette er viktig. Eg bruker lite tid på å få dette til å fungere, vedgår Bachke. PAAL RAVNAAS GODT BELEGG: Veteransentersjef John Petter Bachke kan konstatere at det allereie er fullt på veteransenteret i helgane i FOTO: PAAL RAVNAAS VANSKELEG: Kjøkkensjefane særleg i Hæren nøler med å setje i verk heilt kjøtfrie dagar. Kjøtfri dag fall i fisk Hæren fryktar kjøtfri dag vil føre til auka trafikk til usunne alternativ. Det er eitt år sidan det gjekk ut ei sterk oppmoding til kjøkkensjefane i Forsvaret om å innføre ein kjøtfri dag i veka som skulle omfatte alle måltid. Men ønsket frå det sentrale fagkontoret for forpleiing er ikkje teke til følgje i Hæren. Dei fryktar det berre vil føre til auka trafikk til kantina. Intendanten i Hæren seier at med blant anna fisk to til tre middagar per veke, grønsaksuppe, pannekaker eller ertesuppe, i tillegg til som oftast graut på laurdagane, har vi allereie alternativ for dei som vil gjennomføre ein eller fleire kjøtfrie dagar i veka. Det er eigentleg vanskelig å leve usunt i Forsvaret, meiner assisterande intendant Viggo Kristiansen. Han påpeiker at Hæren følgjer reglementet for forpleiingstenesta og forsyningar i Forsvaret, som igjen viser til tilrådingar frå Helsedirektoratet om kosthald, ernæring og fysisk aktivitet - der fisk, frisk frukt og friske grønsaker, grovt brød, grove kornvarer og kvitt kjøt vert framheva. Hæren prøver også å etterleve tilrådinga om redusert inntak av sukker og salt, tilverka kjøt og raudt kjøt. Vi gjer vårt beste for å tilpasse oss, men det enkelte kjøkkenet står fritt til å servere innanfor regelverket. Vi fryktar at ein kjøtfri dag kvar veke vil medverke til at fleire vel eit usunt alternativ utanfor leiren, seier Kristiansen. Ved forpleiingskontoret på Kolsås er orlogskaptein Pål Stenberg skuffa over at ein stor aktør som Hæren ikkje vel å satse på kjøtfrie dagar: Eg synest det er beklageleg at Hæren ikkje følgjer denne oppmodinga. Eg synest som dei tillitsvalde at det burde vere eit meir einskapleg mattilbod i Forsvaret. Dei som seriøst har testa dette konseptet, utvidar horisonten og introduserer ei ny matverd til soldatane våre. Vi et minst dobbelt så mye kjøt i Forsvaret som vi burde, og ny forsking avdekkjer stadig farane ved for mye kjøt og særleg raudt kjøt, påpeiker Stenberg, som er fungerande seksjonssjef i Flo felleskapasitetar. Stenberg bruker blant anna Gardermoen flystasjon som døme på kjøkken som har hatt ein kjøtfri dag i veka. Graut og pannekaker er jo døme på alternative middagar som allereie er på menyane i Forsvaret. Auka bruk av belgfrukter (bønner, linser) gir mange moglegheiter for dei som vil utvide horisonten ytterlegare, meiner han. Erfaringane så langt tilseier at kjøtfrie måltider smakar godt. Kjøkkensjef Ørjan Haug på Gardermoen seier dei var skeptiske da dei starta opp i mai. Men det har gått greitt med kjøtfri onsdagsbuffé ved 135 luftving: Det er ingen som klagar. Vi har erstatta ein middag med fisk i fleire variantar frå lefserullar til steikt laks, seier han PS: I haust lanserte det nederlandske forsvaret «Meat Less Monday», og der trudde dei kjøtfri måndag alt var innført her på berget! Tida vil vise om vi inkluderer konseptet om kjøtfri dag i forpleiingsreglementet, seier seksjonssjef Pål Stenberg. TORBJØRN LØVLAND 20 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

13 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav FOTO: DMITRI BALTERMANTS, NOVOSTI, SCANPIX. Fotografen: Dmitri Baltermants Dmitri Baltermants vart fødd i Warszawa, Polen, i det som den gongen var ein del av det russiske fyrstedømmet. Faren var soldat i armeen til tsaren og døydde under første verdskrigen. Familien flytta til Moskva og fekk lide under dei mange nådelause grepa under revolusjonen for å utslette skilnader i samfunnet. Dmitri fekk skolegangen sin under det fælslege styret til Stalin. Etter å ha fullført vidaregåande skole tok han jobb som kinomaskinist, arkitektassistent og til slutt trykkerilærling hos avisa Izvestija. Sidan blei det studium i matematikk og ein kapteinsgrad etter eksamen ved Militærakademiet i Moskva. Han hadde allereie fatta interesse for fotografi og takka ja til ein førespurnad frå Izvestija om å dokumentere den sovjetiske invasjonen i Polen i Dette var starten på karrieren hans som ein av dei fremste fotojournalistane i Sovjetunionen. Under heile andre verdskrigen dokumenterte han den sovjetiske innsatsen. Mange av dei mest kjende bileta hans blei ikkje publiserte i vesten før etter 1960 da Sovjet letta litt på strenge sensurrestriksjonar. Dette biletet frå Kerch blei ikkje publisert før i Etter krigen blei han fotograf og fotosjef i bladet Ogonyok. Her fekk Baltermants høve til å reise i følgje med regjeringspolitikarar verda rundt. Han blei påskjøna jamvel i vesten, heldt fleire separatutstillingar og blei invitert med som jurymedlem i den prestisjetunge organisasjonen World Press Photo. ARNE FLAATEN Biletet: Under operasjon «Barbarossa» gjekk aksemaktene (Tyskland, Italia og Romania) til åtak på Sovjetunionen 22. juni Hausten same året kom dei til Krim og hærtok mesteparten av halvøya, men nådde ikkje fram til den viktige hamnebyen Sevastopol. I juli 1942 måtte dei sovjetiske styrkane overgi seg, og nazistane tok kontroll over heile Krim. Samtidig massakrerte tyskarane 5000 jødar i byen Kerch, der dette biletet blei tatt etter det endelege slaget. 22 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

14 aktuelt BEATE HERTZBERG LARSEN #sehvajegvant Jeg ønsket å vise kontrastene i Forsvaret, sier vinneren av Forsvarets forums Instagram-konkurranse. VINNERBILDET: Med lakkerte tånegler, lisser formet som et hjerte og marsj - støvler vant Beate Hertzberg Larsen en ipad for beste bilde i FOTO: TORBJØRN LØVLAND Er det sant? Vant jeg? Beate Hertzberg Larsen (23) roper i telefonen. Hun er sersjant i Stridstrenbataljonen (CSS) og har ønsket seg en ipad lenge. Konge! Jeg vinner nesten aldri, fortsetter en begeistret Hertzberg Larsen, som er midt i lunsjen med kollegene da hun får vite at hun er vinneren. Stemningen i bakgrunnen er god. Hertzberg Larsen tror høy trivsel fører til mer bildedeling. Vise noe kult. Flere fra hennes avdeling deler bilder fra forsvarshverdagen på sosiale medier. Det er mange som er stolte av den jobben de gjør, og synes det er gøy å legge ut bilder av det. På slutten av ferien var det for eksempel mange som skrev at de gledet seg til å komme i gang igjen, at de var klare for å reise tilbake til Bardufoss og andre militærleire. Sersjanten får vel så mange likes på forsvarsbilder som på bilder av mer privat karakter. - Jeg tror folk synes bilder fra Forsvaret og jobbhverdagen er mer interessant enn klinebilder og tullebilder. Ja, tror du det? Hun ler. Kanskje ikke, men jeg synes Instagram fungerer bra til å vise jenter at Forsvaret er kult. PEPPERKAKECV90: Svein Holmer har tatt dette bildet, med teksten: «Årets kreasjon! Pepperkakecv90.» TENNING AV JULEGRAN? Jonas Håland har tatt dette bildet fra Sessvollmoen med teksten: «I dag har vi tent juletreet.» JULESTEMNING: Hanna Mikalsen har tatt dette bildet av årets pepperkakebakst med teksten: «Årets første pepperkaker i boks! Noen ble svidd, andre ble gode.» PÅ TOPPEN: Ingrid Charlotte har tatt dette bildet av en tur til Ulriken. Skolissehjerte. Bildet Hertzberg Larsen har tatt, viser rosalakkerte tånegler foran et par skitne militærstøvler. Det er for å spille på kontrasten mellom det feminine og det militære. Det går an å være feminin selv om man jobber i Forsvaret. Du har knyttet skolissene i et hjerte og hashtagget bildet med #perfectcouple. Er det et forsvarspar her? Ja, jeg fant kjæresten min på befalsskolen, det sa pang, og nå har vi vært sammen i to år. Han er i Sjøforsvaret og holder til i Harstad. Dermed blir det en del helgeturer dit. Hertzberg Larsen har brukt flere hashtagger enn bare #forsvaretsforum på vinnerbildet. En av de andre hashtaggene er #jatiljenter. Heldigvis er verneplikten nå kjønnsnøytral, og jeg er spent på å høre mer om den nye Jegertroppen. NB: Alle bilder merket #forsvaretsforum konkurrerer om en ipad også i HANNE MARIE MAUGESTEN LANG MARSJ: Jonas Håland (Mk2pot) har foreviget en 2,4 mils marsj med full uniform på Sessvollmoen. Han skriver: «Full uniform, storsekk, 11kg pakning og våpen! Sliteen! Ca tid på 3:43» GAMLE MINNER: Jostein Matre har tatt dette bildet på Akershus festning, med teksten: «Ein gong i tida jobba eg i den nærmaste bygningen her.» 24 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

15 aktuelt Innkjøpsmonsteret Å skrive kontrakter på materiell som skal leveres om 7, 20 eller 30 år, er i seg selv en øvelse. Anskaffelser i størrelsen fregatter, NH90, nødnett og jagerfly er bare noen eksempler på prosjekter med lang tidshorisont. Å kjøpe gårsdagens teknologi er lite aktuelt, i tillegg er byråkratiske regler innviklede, og den teknologiske utviklingen går raskt. Ønsker vi at prosessene skal gå fortere, må vi akseptere dagens teknologi, og vi må avveie mellom raskt og sikkert, sier Thorvald Hærem, førsteamanu - ensis ved Handelshøyskolen BI. I et foredrag under Sårbarhetskonferansen betegnet han prosessen som et innkjøpsmonster. Konferansen i september var i regi av Norges Forsvarsforening og Kvinners Frivillige Beredskap. Prosesser. Det var tidstyvene og organisasjonshindrene i offentlige prosjekter og utredninger som var tema for konferansen i Oslo. Hærem stilte spørsmål om hva et lite land som Norge kan gjøre for at prosessene skal gå raskere og sikrere, og han hadde noen forslag selv: Å samarbeide med naboland om spesifikasjoner av fremtidige innkjøp. Kjøpe hyllevare. Bygge mer teknologiekspertise i innkjøpsorganisasjonen. Velge leverandører man stoler på. Store gutter - store leker. Kontréadmiral (p) Jan Jæger (bildet) fra Admiralconsult AS har erfaringer med innkjøp av Nansen-klassen fregatter: Det vi har med å gjøre er et komplisert og strengt regelverk. Tidkrevende kjøp av store våpenplattformer er morsommere å beskjeftige seg med enn små, sa Jæger, og beskrev det som «Big boys, big toys-syndromet». Admiralen hadde tre forslag til forbedringer: Se på hva som kan effektiviseres, spør hvem som kan ta grepene, og eliminer nullansvarsakrobatikken, sa Jæger blant annet, og pekte på at tiden før et prosjekt blir vedtatt, er det som tar tid. Selve gjennomføringen går stort sett på skinner, mente admiralen, og konkluderte: Materiellanskaffelser må bli en egen profesjon, prosjektene må analyseres og underlegges revisjon, og involverte ledd i forvaltningen må samarbeide. Statssekretær Øystein Bø (bildet) i Forsvarsdeparte mentet la frem eksempler på lang tenkeog anskaffelsestid: Nasams (sjømissiler), nye fregatter, ubåter og NH90. Men han trakk også fram at da det viste seg å være behov for pansrede kjøretøy i Afghanistan, var de kjøretøyene på plass etter ett år. Koordineres. Samarbeid og organisering mellom politiet og Forsvaret ble også berørt under konferansen. Årevis etter 22. juli er det fortsatt utfordringer. Særlig gjelder dette organiseringen, mener tidligere forbundsleder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Han sier beredskapsarbeidet må organiseres på fylkesnivå og at alle ressurser må koordineres og legges der Statssekretær Hans J. Røsjorde i Justisdepartementet pekte på at politiet må dekke det primære behovet, men at Forsvaret er en viktig suppleringsfaktor. Frilandsjournalist LIV HEGNA TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN Forsvaret kunne vært ledende BI-professor Thorvald Hærem etterlyser et bedre fagmilitært forskningsmiljø i Forsvaret. Organisasjonsteori er noe man har sluttet å interessere seg for i Forsvaret. Det er synd. For Forsvaret har en størrelse og de andre forutsetningene som gjør at det kunne blitt et ledende fagmiljø innen organisering for krisehåndtering og skarpe operasjoner, sier Hærem (bildet). Krigsskolene gjør et godt arbeid på individuelle forskjeller og seleksjon. Men på organisering står det ikke så bra til. Krigsskolene, sammen med Forsvarets høgskole, har en fornuftig størrelse sammenlagt som kunne hevdet seg innen forskning og formidling innen krisehåndtering. Nå er Forsvaret god på individuelle forskjeller og seleksjon, også innen statsvitenskap og historie. Jeg mener at Forsvaret burde forske og undervise innen kjernen av det de driver med, nemlig organisering og ledelse av skarpe operasjoner. Thorvald Hærem understreket at gjennom internasjonale operasjoner får Forsvaret erfaringer som forteller mye om valg av prosjekter. Visste du...? Det offentlige handler for 400 milliarder kroner hvert år. Anbudskostnadene er vanligvis rundt 10 prosent altså 40 milliarder kroner. Forsvaret handler alene materiell for 15 milliarder hvert år, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner i anbudskostnad. 26 JANUAR/FEBRUAR

16 aktuelt VRAKPLASSEN I BITER: Ved enden av rullebanen ligger passasjerflyet som ble ødelagt i oktober Angrep og ulykker er en del av hverdagen på flyplassen i Kabul. Atle Bråten har opplevd både ulykker og rakettangrep på flyplassen i Kabul. Den siste ulykken skjedde i starten av november. Et afghansk passasjerfly kom inn mot flyplassen og knekte det ene hjulet under landing. Flyet skled bortover rullebanen på jetmotoren. Redningsmannskaper var fort på stedet slik at ingen ble skadet. Det er bare en av flere slike episoder så langt, forteller oberst Atle Bråten. Luftoperasjoner. Siden sommeren 2014 har Bråten vært sjef for luftoperasjoner på den internasjonale flyplassen i Kabul. Det inne - 28 JANUAR/FEBRUAR 2015 bærer blant annet å koordinere den sivile og militære aktiviteten. Fra kontorvinduet har han utsikt mot rullebanene. Der ute står fort satt passasjerflyet fra Ariana Afghan Airways parkert. Ved siden av ligger det ødelagte landingshjulet på asfalten. Vårt oppdrag er å drifte flyplassen og bygge opp apparatet som ivaretar flytryggheten. Etter planen skulle afghanerne overtatt ansvaret ved årsskiftet. Men Nato kommer til å fortsette opplæringen en stund til. Flyplassen skal drives etter internasjonal standard. Dit er det fortsatt et stykke igjen, innrømmer Bråten. Rakett. Vi blir med på en av hans kjørerunder på flybasen. Bråten er den femte nordmannen i stillingen. Han er jagerpilot og kom fra jobben som sjef for 338-skvadronen på Ørlandet. I Kabul har han helt andre utfordringer. Det er flere faktorer som gjør dette til en krevende flyplass. Kabul ligger på rundt 1800 meters høyde, omringet av mange høyere fjell. Det er ekstreme temperaturer og flere av selskapene som opererer fra flyplassen, er svartelistet i Europa, forteller han. Vi passerer vi et stort antall fly oppstilt ved siden av rullebanen. De fleste av dem er av gammel, russisk type og i ulik grad av forfall. Dette kunne blitt et museum med mange godbiter for flyinteresserte, sier Bråten. Et av flyene har et gapende hull i haleroret hvor det stikker ut ledninger og vridde metallbiter. Den har antageligvis blitt truffet av en rakett, kommenterer han i forbifarten. Ladegrep. Han stopper bilen utenfor kontrolltårnet og tar ladegrep på pistolen. Noen minutter senere har vi utsyn over hele flyplassen. Et stort passasjerfly fyker nedover rullebanen og stiger bratt til værs. Like etter krysser to amerikanske Blackhawk-helikoptre rullebanen. Det er et komplekst miljø å» operere i. Det er mange ulike flytyper kombinert med militær SJEF: Atle Bråten var sjef for luftoperasjoner på flyplassen i Kabul. Det har vært noen spesielle utfordringer som flyulykker og trusler mot våre afghanske ansatte. JANUAR/FEBRUAR

17 aktuelt Afghanistan GJENGANGER: Roger Helmers har deltatt i ti utenlandsoperasjoner de siste 30 årene. Nå skal han drive opplæring av afghanske styrker i helikoptertrafikk, sier Joaquim Condeco fra Portugal. Han har jobbet med opplæring av afghanske flygeledere siden Disse har et så høyt kompetansenivå at de med litt lokalkunnskap kunne jobbet på en flyplass i Norge. Likevel gjenstår det en del utfordringer på ledelsesnivået. Mange har ikke den nødvendige erfaringen eller utdanningen ennå, sier Bråten. Alene i felt For oberstløytnant Roger Helmers er det nå jobben starter for alvor. Angrep. Han hilser på afghanerne, utveksler høflighetsfraser og legger hånden på brystet. Etter å vekslet noen ord med dem går Bråten ut på balkongen på utsiden av tårnet. Det er ok, sjef. Skarpskytterne er ikke så aktive i dag, sier Condeco spøkefullt. Med ryggen mot Kabul sentrum ser vi rett over på noen store hangarer. Foran dem står titalls afghanske militærhelikoptre. Over to av hangardørene er det store svarte sotflekker. Et rakettangrep mot flyplassen traff hangaren for en stund tilbake. Ett av helikopt - rene til presidenten ble ødelagt i brannen, forteller Bråten. Raketter er likevel ikke den eneste faren for de afghanske ansatte. En av de kvinnelige flyge - lederne hadde ei venninne som jobbet på flyplassen. Hun ble tatt av opprørere på vei hjem fra jobb. De fant henne halshugget i en grøft. Bare det at man jobber for ISAF, blir av enkelte sett på som forræderi. Det kan være vanskelig å holde på personellet når dette er en del av hverdagen, sier Bråten. Fremgang. Litt senere sitter vi igjen i bilen på vei rundt flyplassen. Parallelt med oss tar en «PC-12» av fra rullebanen. Bråten har selv sittet bak spakene på samme flytype. Jeg har fått være med å fly noen turer. I denne jobben mener jeg det er verdifullt å kjenne området og hvilke utfordringer pilotene har her, sier han. Ved enden av rullebanen passerer vi vraket av nok et stort passasjerfly. Etter at det skled av betongdekket, har det blitt kuttet opp i biter for å gjøre flyttingen enklere. Det er tydelig at Kabul har en flyplass litt utenom det vanlige. Bråten er likevel optimist. Vi ser at den militære aktiviteten på flyplassen har gått ned. Samtidig er det en økning i den sivile flytrafikken. Så ting går fremover, sier han. I Afghanistan SVEIN ARSTAD FOTO: ARNE FLAATEN Utenom spesialstyrkene er jeg den eneste nordmannen som skal jobbe med opptrening av afghanske styrker i Jeg skal være logistikkrådgiver for generalstaben i den afghanske hæren. Det innebærer å jobbe ute i felten flere ganger i uka, forteller Roger Helmers. Tap. Vi møtte den røslige oberstløytnanten hos den norske kontingentstaben i Kabul. For de fleste nordmenn i Afghanistan var oppholdet over i For Helmers er det nå den virkelig jobben starter. Jeg ser på det som en kjempeutfordring. Jeg skal være totalt 13 måneder i Kabul. Noen ser det som en belastning. For meg er det en naturlig del av jobben, sier han. «Kampsesongen» i Afghanistan er på hell når vinteren står for døren. Likevel rystes hovedstaden av selvmordsbombere og skuddvekslinger ukentlig. Afghanerne har overtatt sikkerhetsansvaret og tar kampen mot Taliban. Norge, sammen med Nato og andre partnerland, har gjort afghanerne i stand til å operere på egen hånd. Nå må vi også lære dem å forvalte ressursene sine slik at vesten til slutt kan koble fra all bistand, sier Helmers. Veikanten. Og der gjenstår fortsatt mye arbeid. Rutinene for vedlikehold av materiellet er nemlig mangelfulle. Helmers kommer med et eksempel. Den afghanske kulturen er slik at de ofte kjører en bil til den stopper opp. Deretter etterlater de den i veikanten og tar et nytt kjøretøy fra lageret. Vår utfordring er å lære dem å vedlikeholde materiellet fortløpende. De må endre holdninger til dette etter mange år hvor de har mottatt utstyr og penger. Frem til nå har den afghanske hæren i stor grad fått tilført ammunisjon, drivstoff og utstyr i form av bistand både fra USA og andre Nato-land. Den situasjonen er i ferd med å endres. Milliarder av dollar er spyttet inn i landet. Nå må afghanerene planlegge og budsjettere bedre, konstaterer Helmers. Ny fase. ISAF-oppdraget ble avsluttet ved årsskiftet og gikk over i en ny fase. Under operasjon Resolute Support kuttes antallet soldater til , som skal drive med rådgiving og opplæring. Etter planen skal denne operasjonen vare i to år. Helmers tror oppdraget kan bli forlenget. Dette er en politisk beslutning. Men jeg jobber i et miljø hvor man sier at det kan bli nødvendig å være i Afghanistan lenger enn dette. Baghdad. Opplæring av utenlandske styrker er ikke en ny erfaring for Helmers. I 2005 jobbet han i kommandosenteret for det irakiske politiet i Bagdad. Der ledet han et team som veiledet innenfor politioperasjoner. Dette har vært en viktig erfaring når jeg går inn i den nye jobben. Men mye er også annerledes. I Afghanistan har det vært flere episoder hvor vestlige soldater blir skutt av afghanske kolleger. Når jeg reiser ut, må jeg alltid ha med bevæpnede vakter som har fingeren på avtrekkeren. Slike tilfeller hadde vi ikke i Irak, sier Helmers. Nå er norske soldater også på vei tilbake til Baghdad. Det er et tankekors. Det ble sagt at irakerne var i stand til å ivareta egen sikkerhet. Det viste seg ikke å være hele sannheten. Jeg tror at hvis et land skal lykkes med å ta vare på seg selv, så må man ofte hjelpe til over flere tiår. Men den tiden har vi aldri. Kostbart. Til daglig holder Helmers til i hovedkvarteret til de Nato-ledede styrkene i sentrum. Ofte ifører han seg skuddsikker vest og kjører til den norske delen av flyplassen i Kabul. På kontorveggen bak oss henger bilder av de ti norske soldatene som har mistet livet i Afghanistan. Selv om det skjer mye i Kabul, bruker jeg lite energi på å bekymre meg. Jeg ble nok herdet etter oppholdet i Irak. Der opplevde jeg å se mennesker bli drept på nært hold. Blant annet omkom mange av politi - mennene jeg veiledet i et selvmordsbombeangrep. Hva tror du kommer til å skje når vesten trekker sine styrker ut av Afghanistan? Vi har overlatt krigføringen mot Taliban til afghanske sikkerhetsstyrker. Hver eneste uke blir mellom 50 og 100 opprørere drept. Men jeg tror ikke opprørerne er sterke nok til å utgjøre en trussel på sikt. Dessuten har jeg stor tro å president Ahsraf Ghani. Han er det største håpet for dette landet på lang tid. Bare han klarer å holde seg i live, legger han til. Musikk. Det er 30 år siden Helmers første internasjonale operasjon i Libanon. Det har satt sine spor. Jeg har en bror som har fått senskader etter tjenesten. Han er fullstendig ødelagt. Det er en av grunnene til at jeg har engasjert meg sterkt i veteransaken, sier Helmers. Selv lager han musikk for å bearbeide inntrykkene og ga ut plate i Flere av låtene er inspirert av opplevelser fra utenlandsoperasjoner. Kommer det mer musikk etter tjenesten i Afghanistan? Det kan godt hende. En av låtene fra platen dukket opp i hodet når jeg ventet på flyet hjem fra Irak. Blir Afghanistan ditt siste utenlandsoppdrag? Ja, dette er min tiende tur. Men jeg håper å være den første i en lang rekke instruktører som får det afghanske systemet til å fungere. Vi øker muligheten for fred i vårt eget område dersom afghanerne er i stand til å bekjempe truslene på egen hånd. Jeg synes vi må rydde opp etter oss og gjøre jobben skikkelig før vi drar, sier Helmers. I Afghanistan SVEIN ARSTAD FOTO: ARNE FLAATEN 30 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR

18 aktuelt VINTERKRIGEN Bjørn Munster hjelm (95) dro i 1939 fra Norge til Finland for å krige. 32 JANUAR/FEBRUAR 2015! Se NY SERIE I 2015 presenterer F saker knyttet til 2. verdenskrig og frigjøringen av Norge. også fofo.no» JANUAR/FEBRUAR FOTO: GAMMA-KEYSTONE/GETTY IMAGES

19 aktuelt 2. verdenskrig NORSK MONUMENT: På Sandudd kirkegård har Bjørn Munsterhjelm sørget for at det kom på plass et minnesmerke over nordmenn som falt i de finske krigene. «Det var vanskelige kamper og ufattelige tap. Noen kompanier mistet opp mot 95 prosent av soldatene» Skyttergravene utenfor den tidligere finske byen Viborg en gang mellom 1942 og 1943: Bjørn Munsterhjelm (23) er kompanisjef. Han går fra skyttergrav til skyttergrav for å inspisere styrkene og passe på at de er på vakt mot russerne, som er på skuddavstand og i likhet med finnene godt beskyttet i skyttergraver. En av soldatene forteller at en russisk soldat graver seg ny skyttergrav. Munsterhjelm tar rifla, sikter og lærer seg russerens gravebevegelser. Så fyrer han av. Det ble helt stille. Lenge. Så dukket en spade opp og signaliserte som på en skytebane: «Skivebom». Du kan trygt si at det var en del humor mellom de mange alvorlige og dødelige slagene, sier den 95 år gamle veteranen. Norsk mor. Som tiåring flyttet Munsterhjelms med sine foreldre fra hjemstedet Tampere i Finland til Norge og Oslo. Bortsett fra faren ble både broren og tvillingsøsteren norske statsborgere som følge av at moren var norsk. Moren min fikk en fin jobb i Røde Kors i Oslo, og det var dårlig tider og lite arbeid i Finland. Derfor måtte vi dra, forteller Munsterhjelm. Munsterhjelm var en av de første elevene på Steinerskolen i Oslo og var i likhet med andre unge på den tiden svært opptatt av hva som skjedde i Europa. 2. verdenskrig hadde startet i Polen, og da Russland gikk til angrep på Finland 30. november 1939, ville han straks dra for å kjempe. Far og mor nektet. Men jeg dro til den finske ambassaden i Oslo og ba om reisepenger. Først da fikk jeg lov til å dra. Jeg husker mange skoleelever fulgte meg til togstasjonen, forteller krigsveteran en. Fem dager før julaften meldte han seg for den finske armeen. 34 JANUAR/FEBRUAR 2015 De finske krigene Finland erklærte seg nøytralt ved utbruddet av 2. verdenskrig i september Den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten gjorde Finlands stilling mer interessant for Sovjetunionen. Da finnene nektet å etterkomme sovjetiske grensekrav, angrep Sovjetunionen Finland 30. november I tillegg til finske styrker ble 8402 svensker, 1010 dansker og 895 nordmenn i Svenske Frivilligkåren satt inn på finsk territorium. Vinterkrigen varte til 12. mars 1940, da en fredsavtale ble undertegnet. Noen nordmenn kjempet for finnene under Fortsettelseskrigen i juni Finland mistet mann og ble invalidisert i Fortsettelseskrigen.» Våpentilstand med Sovjetunionen i 1944, tyske styrker drives ut av Finland i nord, under operasjon Nordlicht (Nordlys). JANUAR/FEBRUAR

20 aktuelt 2. verdenskrig Sideblikk KOMPANISJEF: Bjørn Munsterhjelm som nyslått kompanisjef under fortsettelseskrigen i Finland. FOTO: PRIVAT 9. Filmen «Vinterkrigen» eller «Talvisota» (1989) på finsk følger to brødre som kjemper mot de sovjetiske styrkene som invaderte Finland under Vinterkrigen JANUAR/FEBRUAR 2015 april Norge angripes av Tyskland Store tap. Han ble først innmeldt i den Svenske Frivilligkåren, men da det ble oppdaget at statsborgerskapet var finsk, ble Munsterhjelm sendt til Vasa i Finland for underbefalsskole. Han kom aldri med i Vinterkrigen i 1939, det var først etter reserveoffisersskolen i mellomfreden han ble sendt til frontlinjene på Karelen i Underveis avanserte han til kompanisjef. I tillegg til vinterkulden, som tok livet av så mange tusen dårlig utstyrte sovjetiske soldater, var bombardementet fra den russiske siden enormt. Det var vanskelige kamper og ufattelige tap. Noen kompanier mistet opp mot 95 prosent av soldatene. Det er vanskelig å tenke tilbake på, erkjenner Munsterhjelm. Ved en anledning i 1943 kom han hardt til skade av et granatnedslag bare få metre unna. Det resulterte i seks måneder på sykehus før han igjen ble sendt til fronten. Jeg fikk mange splinter i kroppen, og derfor har jeg også krigsinvalidpensjon, sier 95-åringen som bor i Hjältevägen (!) i Helsingki. I dag er han og to til de eneste fra 10. kompaniet i 61. infanteriregiment som er i live. Han møter fremdeles andre veteraner og frivillige. Sammen arbeider de for å hjelpe andre veteraner som har det vanskelig. Tyskerne. Munsterhjelm tar oss med til kirkegården Sandudd i den finske hovedstaden. Her ligger finske krigshelter, her ligger feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, og her er også det norske minnesmerket som Munsterhjelm selv har bidratt til. En stein som veteranen fant, er slipet og satt på plass, med påskrift om nordmenn som falt under Vinterkrigen. På jakkeslaget har han veteranmerket Ekløvet og Krigsinvalidmerket festet. Folk som ser merket, takker meg ennå for innsatsen, sier han litt brydd. Du kjempet mot russerne - for den finske saken. Men finnene var i en tid i allianse med tyskerne. Hvordan opplevde du det? Vi var på samme side, ja, men hadde helt andre bakenforliggende årsaker til å krige mot sovjeterne. Finnene hadde sin finske sak å kjempe for. Tyskerne hadde jeg ikke noe til overs for. De var frekke og dessuten dårlig utstyrt. Ofte ville de bytte sprit mot for eksempel bedre støvler eller annet utstyr. Jeg sa alltid nei, sier Munsterhjelm. Året etter krigens slutt giftet han seg. Han fort satte å jobbe i den finske armeen i syv-åtte år før han flyttet til Norge og jobbet som reklamemann. Senere gikk turen tilbake til Finland. Jeg regner meg som både finsk og norsk. I Helsingki PAAL RAVNAAS Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Boka «Hvit død Russlands krig mot Finland » Robert Edwards bok er et dokument om Finlands motstand mot en tallmessig fullstendig overlegen fiende. MANGE DØDE: I tiden før krigsutbruddet døde mange sjøfolk som følge av direkte krigshandlinger på sjøen. ARKIVFOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Den glemte krigen Flere hundre nordmenn omkom allerede før krigen startet. Perioden fra september 1939 og fram til 9. april 1940, er gjerne kalt «den glemte krigen». Til sammen omkom 393 nordmenn før Norge ble okkupert i april Mer kjent. Det var 50 norske skip som totalforliste etter krigshandlinger i perioden frem til invasjonen av Norge. Den såkalte glemte krigen er ikke så glemt lenger. Det er blitt skrevet mye om verdenskrigen på havet mellom krigsutbruddet i september 1939 og den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940, sier historiker og direktør ved Senter for studier av Holocaust, Guri Hjeltnes. Nordmennene som omkom i denne perioden var i hovedsak sjøfolk og passasjerer. Ubåtene og torpedovåpenet var den store trusselen mot den nøytrale skipsfarten før Norge ble trukket inn i krigen. Den viktige Nordsjøfarten var spesielt farefull. I januar 1940 ble 19 norske skip senket, 245 mennesker omkom. Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940 befant det seg sjøfolk om bord på norske skip i utenriksfart, av dem var nordmenn. Av de norske menn og kvinner som omkom i krigsårene, var det 4600 mennesker som omkom på havet, disse var sjøfolk i handelsflåten og i den norske marine HANNE MARIE MAUGESTEN NORGE Sallafronten FINLAND = Finske styrker = Russiske styrker Ladogasjøen ØSTER- SJØEN Tampere Turku FINLAND HELSINKI Mannerheim-linjen Dagens grense km Viborg Uten krigserklæring angrep Tyskland Polen. Det var fredag 1. september To dager senere erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. Den 2. verdenskrig var begynt. Siden han fikk makten i Tyskland i 1933, var Adolf Hitler blitt ubestridt diktator, og vestmaktene hadde latt Tyskland annektere Østerrike og Tsjekkoslovakia. Men der gikk grensen, og de garanterte Polens selvstendighet. For å unngå tofrontskrig inngikk Hitler overraskende en pakt med Stalin 23. august 1939, Molotov-Ribbentrop-pakten. Vestmaktene erklærte likevel krig, men kunne ikke redde Polen, som ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen. De fire nordiske landene erklærte seg nøytrale, men det ble snart klart at Finland var verst stilt. I en hemmelig tilleggsavtale til den tysk-russiske pakten het det at Finland hørte til det russiske interesseområdet. Stalin forlangte at Finland skulle avstå landområder, noe finnene nektet. Tidlig om morgenen torsdag 30. november 1939 gikk Sovjetunionen til angrep på Finland langs hele den lange, felles grensen. Tysk land forholdt seg passiv i henhold til avtalen. De andre tre nordiske land var fortsatt nøytrale, men sympatien med Finland var stor. I Norge ble det holdt innsamlinger av penger, ski og utstyr til Vinterkrigen i Finland, og noen frivillige dro for å delta. Det var en annen norsksvensk hjelp som virkelig monnet; hemmelig transitt av forsyninger via norske havner og norsk-svenske jernbaner av artilleri, ammunisjon, biler, drivstoff og annet krigsmateriell. Etter to måneders krig holdt finnene fortsatt stillingen ved fronten. De hvitkledte skitroppene virket uovervinnelige og førte krig mot inntrengerne med innbitt mot og stor sans for improvisasjon. Men i lengden hjalp det ikke mot overmakten. 13. mars 1940 tidde våpnene. Vinterkrigen fikk Hitler til å undervurdere russerne, noe også finnene gjorde. Da Hitler året etter angrep Sovjetunionen, ble de med. Finland var i krig igjen. Forfatter og historiker BERIT NØKLEBY RUSS- LAND Leningrad (St. Petersburg) «Hitler inngikk overrask - ende en pakt med Stalin» I Norge ble det samlet inn par sko, ryggsekker med forsyninger og ulltepper til finnene. Den norske forfatteren og Nobelprisvinneren Sigrid Undset donerte sin Nobelpris til Finland 25. januar JANUAR/FEBRUAR

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer