Rt (Sevaldsen-dommen) Erstatningsutmåling - personskade.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1981-138 (Sevaldsen-dommen) Erstatningsutmåling - personskade."

Transkript

1 Page 1 of 15 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: (Sevaldsen-dommen) Erstatningsutmåling - personskade. SAMMENDRAG: En 18 år gammel mann kom til skade ved en trafikkulykke, og den ervervsmessige og medisinske invaliditet ble satt til 100 %. Det ble lagt til grunn at trafikkforsikringsselskapet hadde fullt ansvar, og at skadelidte, hvis ulykken ikke hadde skjedd, ville ha fullført teknisk skole og vært i arbeid som ingeniør frem til pensjonsalder 67 år. Høyesterett fastsatte en samlet erstatning på kr , nemlig kr for tapt inntekt, kr for ekstra fremtidsutgifter, kr i menerstatning og kr for tap i fremtidig erverv. Høyesterett tok bl.a. stilling til følgende spørsmål: 1) Særfradrag i henhold til skatteloven 77 nr. 2 var fradragspost ved erstatningsberegningen for lidt tap og tap i fremtidig erverv. 2) Fastsettelse av tap i form av ekstra fremtidsutgifter på grunn av uførhet ut over det som ble dekket av grunnstønad og hjelpestønad (folketrygdloven 8-2 post a og b) måtte bero på et rent skjønn. 3) Ved den sammenligning som ved beregningen av menerstatningen (skadeserstatningsloven 3-2) skulle foretas med yrkesskadetilfellene etter folketrygdloven 11-8, jfr. Rt , ble det antatt at det med kapitaliseringsfaktor ble siktet til det antall år kapitaliseringen skulle skje over. 4) Ved beregningen av tap i fremtidig erverv (skadeserstatningsloven 3-1) ble nettometoden lagt til grunn. Skadelidte måtte da også få dekket de skatter han i fremtiden fikk på renteinntektene av erstatningen og formuesskattene av denne. Kapitaliseringsrenten ble satt til 6 %. Uttalt at denne bare skulle sikre den nominelle erstatning og ikke dekke forventet inflasjonstap. SAKSGANG: L.nr. 17/1981 PARTER: Gjensidige Norsk Skadeforsikring (høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Knut Helge Sevaldsen (advokat Hans Flock - til prøve). FORFATTER: Christiansen, Schweigaard Selmer, Michelsen, Røstad, Blom. Dommer Christiansen: Saken gjelder utmåling av erstatning etter trafikkulykke. Knut Helge Sevaldsen, født *.*. 1956, kom meget alvorlig til skade da han 24. mai 1975 på sin motorsykkel kolliderte med en bil. Bilen var trafikkforsikret i Gjensidige Norsk Skadeforsikring, senere kalt Gjensidige. Sevaldsen tok 12. februar 1979 ut stevning mot Gjensidige med krav om erstatning begrenset oppad til kr Gjensidige hevdet at det måtte foretas en skyldfordeling i saken mellom Sevaldsen og føreren av personbilen, og at Sevaldsens erstatningsberegning var for høy. Trondheim byrett avsa 3. oktober 1979 dom med slik domsslutning: «1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til Knut Helge Sevaldsen erstatning med a) kr ,-- seks hundre tusen 0/100 kroner - for tap i fremtidig erverv. b) kr ,-- tretti tusen 0/100 kroner for fremtidige utgifter, og c) kr ,-- trehundre tusen 0/100 kroner i mén-erstatning, tilsammen kr ,- - ni hundre og tretti tusen - 0/100 kroner med 10 - ti - prosent rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer. 2. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å erstatte Knut Helge Sevaldsen sakens omkostninger med kr ,50 - femtentusen etthundreogfemtiåtte 50/100 kroner -» Byretten la til grunn at Gjensidige med bindende virkning hadde erkjent fullt ansvar for skaden overfor Sevaldsen. Når det gjaldt erstatningsutmålingen, var partene enige om at Sevaldsens ervervsmessige og medisinske invaliditet måtte settes til 100%, og videre om at han - om skaden

2 Page 2 of 15 ikke hadde skjedd - etter artium på skadetiden og deretter militærtjeneste ville ha fullført sin utdannelse med en 3-årig teknisk skole. Han måtte videre ha kunnet regne med å komme i inntektsgivende arbeid som ingeniør fra ca. 1. juli 1979, og vært i slikt arbeid frem til pensjonsalder 67 år. Da han på tidspunktet for byrettssaken i så fall fortsatt ville ha vært under utdannelse, inneholder dommen ingen post for tapt inntekt. Gjensidige påanket byrettens erstatningsutmåling for tap i fremtidig erverv - domsslutningens post 1 a - om ménerstatning - domsslutningens post 1 c. Sevaldsen erklærte aksessorisk motanke for begge disse poster samt for erstatningen for fremtidige utgifter - domsslutningens post 1 b. Dessuten ble det krevd erstatning for tapt inntekt. Avgjørelsen av ansvarsspørsmålet ble ikke angrepet av Gjensidige. Frostating lagmannsrett avsa 2. juli 1980 dom med slik domsslutning: «1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Knut Helge Sevaldsen erstatning med a) kr ,-- trettitusen 0/100 kroner for lidt tap, b) kr ,-- trettitusen 0/100 kroner for fremtidige utgifter, Side 140 c) kr ,-- trehundretusen 0/100 kroner i ménerstatning, d) kr ,- - sjuhundreogfemtitusen 0/100 kroner for tap i fremtidig erverv, tilsammen kr ,- - enmillionetthundreogtitusen 0/100 kroner med 10 - ti - prosent årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer. 2. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å erstatte Knut Helge Sevaldsen sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett med kr ,- - tjuesjutusenåttehundreogsyttiåtte 0/100 - kroner. Beløpet betales innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.» Saksforholdet og partenes anførsler fremgår for øvrig av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Gjensidige Norsk Skadeforsikring har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens utmåling av erstatningen for lidt tap, ménerstatningen og erstatningen for tap i fremtidig erverv - domsslutningens poster 1 a, c og d. Anken gjelder så vel bevisbedømmelsen som rettsanvendelsen. Knut Helge Sevaldsen har erklært aksessorisk motanke over samtlige poster i lagmannsrettens dom avsnitt l, således også over erstatningen for fremtidige utgifter. Gjensidige Norsk Skadeforsikring har i det vesentlige gjort gjeldende: Lidt inntektstap For Høyesterett er partene enige om størrelsen av dette tap under to alternativer. Dersom retten kommer til at det ved utmålingen skal tas hensyn til det særfradrag som er hjemlet i skattelovens 77 nr. 2, er partene enige om at det lidte tap for tidsrommet 1. juli 1979 til 1. februar 1981 er kr Hvis Høyesterett kommer til at det ved erstatningsutmålingen ikke skal tas hensyn til særfradraget, er det enighet om at det lidte tap i dette tidsrom er kr Etter skattelovens 77 nr. 2 har Sevaldsen ved ligningen på grunn av uførhet krav på et særfradrag i inntekten. Dette fradrag har i årene 1979 og 1980 vært kr , og er uendret for Gjensidige hevder at lagmannsretten tar feil når den - i motsetning til byretten - ikke tok hensyn til denne skattefordel ved utmålingen av erstatningen for lidt tap i fremtidig erverv. Det bestrides at det her kan trekkes noen analogi fra avgjørelsen om sykepenger i Rt Bakgrunnen for de daværende regler om skattefrihet for sykepenger og de nåværende bestemmelser om særfradrag i inntekten for uføre er ikke direkte sammenlignbare. Hensynene bak særfradraget var opprinnelig delvis av sosial art og delvis behovet for å dekke ekstrautgifter. Etter at bestemmelsen om særfradraget kom inn i skatteloven i 1969, er imidlertid disse hensyn etter hvert i økende grad blitt dekket opp gjennom reglene om grunnstønad i folketrygdlovens 8-2 a og hjelpestønad i folketrygdlovens 8-2 b, samt ikke minst gjennom de regler om ménerstatning som i 1973 ble inntatt

3 Page 3 of 15 i skadeserstatningslovens 3-2. I dag må det derfor legges avgjørende vekt på at særfradraget er et middel til å opprettholde et visst inntektsnivå for den uføre. Gjensidige er enig i at den grunnstønad Side 141 og hjelpestønad fra folketrygden som er tilstått Sevaldsen, ikke skal tas i betraktning ved beregningen av hans inntektstap. Tar man heller ikke hensyn til særfradraget, vil han imidlertid etter Gjensidiges mening få mer enn full erstatning. Gjensidige har videre pekt på at dommen i Rt er begrunnet med at det ville være i strid med skattefritakelsens formål om denne fordel skulle komme skadevolderen eller ansvarsforsikreren til gode. Her er imidlertid den lovgivningsmessige situasjon senere helt endret. Det kan ikke kreves regress for trygden, og den reduserer nå tvert om forsikringsselskapets ansvar, jfr. skadeserstatningslovens 3-7 og 3-1 tredje ledd. Etter Gjensidiges mening må særfradraget ved erstatningsutmålingen i prinsippet anskues som andre skattefordeler, og disse er det enighet om vil måtte tas i betraktning ved erstatningsutmålingen, for eksempel innsparing ved at den uføre ikke betaler folketrygdavgift. Tap i form av ekstra fremtidsutgifter Gjensidige har akseptert byrettens og lagmannsrettens utmåling av en erstatning på kr , og bestrider at tapet vil være større. Det er blant annet vist til at disse utgifter i første omgang skal dekkes av grunnstønaden og hjelpestønaden etter folketrygdloven. Lagmannsretten har feilaktig trukket særfradraget inn som moment også ved vurderingen av dette krav. For øvrig har Gjensidige anført at utmålingen av denne erstatning vil bero på et rent skjønn. Ménerstatningen Det er ikke skjedd noen endring i Sevaldsens situasjon, slik at det faktiske grunnlag for dette krav er slik som lagmannsretten har redegjort for. Gjensidige hevder at byrett og lagmannsrett - som begge kom til en erstatning på kr har satt erstatningen for høyt. Det anføres for det første at de tidligere instanser ved erstatningsutmålingen i for liten grad har tatt individuelle hensyn og i for stor grad har sett hen til skadeserstatningslovens forarbeider. I Odelstingsproposisjonen var det foreslått at ménerstatningen skulle følge yrkesskadeerstatningens satser, jfr. folketrygdlovens 11-8, tillagt en tredjedel. I Stortinget ble dette imidlertid endret, jfr. den skjønnsmessige regel i skadeserstatningslovens 3-2. Dernest hevder Gjensidige at de to tidligere instanser har valgt en for lav kapitaliseringsrente etter dagens rentenivå. Mens byretten satte denne rente til 6% og lagmannsretten ikke uttrykkelig tallfestet renten, hevder Gjensidige at kapitaliseringsrenten bør settes til 8%. Domstolene står fritt med hensyn til hvilken rente som her skal nyttes, og er således ikke bundet av Rikstrygdeverkets tabeller, som fra 1. april 1980 har bygd på 6%. Ved valg av kapitaliseringsrente må en både se hen til dagens rentenivå og til langtidsrenten, mens det ikke er adgang til å se hen til en antatt inflasjonsutvikling. Gjensidige antar for øvrig at det er forholdene på domstidspunktet - og ikke skadetidspunktet - som her må legges til grunn også når det gjelder rentens størrelse. Dette vil neppe være i strid med uttalelsen i dommen i Rt ; det er tidsmomentet i kapitaliseringsfaktoren som må knyttes til skadetidspunktet. Med dagens grunnbeløp på kr ville en ménerstatning basert på folketrygdlovens 11-8 og Side 142 Rikstrygdeverkets nåværende tabeller for Sevaldsens vedkommende utgjøre vel kr , mens en kapitaliseringsrente på 8% fører til at beløpet blir ca. kr Etter Gjensidiges mening er en slik reduksjon i godt samsvar med den rettspraksis som har utviklet seg ved de lavere domstoler for utmåling av ménerstatning etter skadeserstatningslovens 3-2. Tap i fremtidig erverv Gjensidige hevder at lagmannsretten har satt tapet i fremtidig erverv for høyt. Det vises for det første til at lagmannsretten ikke har tatt hensyn til særfradraget og til at kapitaliseringsrenten er satt for lavt, jfr. allerede gjengitte anførsler. Gjensidige har fremlagt en rekke beregninger etter «nettometoden» over Sevaldsens tap i

4 Page 4 of 15 fremtidig erverv i tidsrommet 1. februar 1981 til 11. juli 2023, det vil si ved pensjonsalder 67 år etter 421/2 år i arbeidslivet. Det er tatt utgangspunkt i en antatt gjennomsnittlig inntekt som kommunal ingeniør på kr pr. år - som Gjensidige antar ville vært sannsynlig - men også alternativt regnet med kr pr. år. Det er ved tapsberegningen gjort fradrag for sparte inntektsskatter og pensjonsavgifter av arbeidsinntekten og tillegg for inntektsskatter på renteavkastningen. Etter disse beregninger er Gjensidige kommet frem til at full erstatning etter de to alternativer med en kapitaliseringsrente på 8% ville utgjøre henholdsvis ca. kr og ca. kr Det er også gjort beregninger over hva eventuelle formuesskatter for disse erstatningssummene ville utgjøre, og konkludert med at de kapitaliserte mulige formuesskatter ikke utgjør større beløp enn at de hovedsakelig kompenseres av faktorer som det ved det endelige skjønn må tas hensyn til i reduserende retning, slik som antatt av byretten. Til sammenligning med tilsvarende beregninger fremlagt av Sevaldsen blant annet basert på Rikstrygdeverkets nåværende kapitaliseringstabeller, har Gjensidige antatt at Sevaldsens maksimale tap basert på en gjennomsnittlig årsinntekt på kr vil være ca. kr , hvorav ca. kr vil dekke inntektsskatten på renteavkastningen og formuesskatten på kapitalen. Gjensidige presiserer at en beregning over dagsverdi av tenkte tapte tilleggspoeng etter folketrygden i denne sammenheng vil utgjøre små beløp, som ikke slår særlig ut i en totalerstatning, om man overhodet skal ta hensyn til slike beløp. Ved den endelige avrunding av totalbeløpet hevdes det at man må ta hensyn til ménerstatningen. Etter dette antar Gjensidige at den samlede erstatning som skal utmåles, ikke bør overstige kr Dette beløp vil da dekke et lidt tap på kr , fremtidige utgifter kr , en ménerstatning på ca. kr og et tap i fremtidig erverv på ca. kr Gjensidige Norsk Skadeforsikring har nedlagt slik påstand: Side 143 «Gjensidige Norsk Skadeforsikring frifinnes mot å betale Knut Helge Sevaldsen erstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr ,- hvorav kr ,-for lidt tap.» Knut Helge Sevaldsen har som allerede nevnt, erklært aksessorisk motanke over samtlige poster i lagmannsrettens erstatningsutmåling bortsett fra saksomkostningene, da lagmannsretten etter hans mening har fastsatt for lave erstatninger. Det anføres videre at Sevaldsens tap blir høyere etter hvert som tiden går på grunn av forandringer i trygdebeløp og inntektsnivå m.v. For øvrig er understreket at Sevaldsen ikke er institusjonspasient, og det er opplyst at han i år vil flytte fra Huseby utdanningssenter tilbake til sin familie i Bindalen. Til de enkelte poster i erstatningsoppgjøret har Sevaldsen i det vesentlige anført følgende: Lidt inntektstap Det eneste tvistespørsmål mellom partene er her om det skal tas hensyn til særfradraget. Sevaldsen viser til dommen i Rt , som etter hans mening må lede til at det ved erstatningsutmålingen ikke skal tas hensyn til dette fradrag. Det samme synspunkt er lagt til grunn i to lagmannsrettsdommer han har dokumentert, se RG og RG Sevaldsen bestrider at han får mer enn full erstatning om han skulle nyte godt av særfradraget ved erstatningsutmålingen, og under ingen omstendighet kan ménerstatningen - som skal dekke ikkeøkonomisk skade - trekkes inn ved avgjørelsen av nærværende spørsmål. Side 144 Tap i fremtidig erverv Lagmannsretten har ikke særskilt spesifisert det årlige tap som bør være utgangspunktet for erstatningsberegningen. Ut fra den yrkeskarriere som her måtte antas å foreligge, vil etter Sevaldsens mening en gjennomsnittlig årsinntekt på kr være et nøkternt utgangspunkt. Når det gjelder kapitaliseringsrenten, hevder Sevaldsen at man ved fastsettelsen av denne ikke kan se hen til det vanlige rentenivå, som også inneholder en kompensasjon for forventet inflasjon. Det ville bære galt avsted om man kapitaliserer etter en rentefot som inneholder et slikt «inflasjonstillegg». Etter Sevaldsens mening kan kapitaliseringsrenten da i hvert fall ikke settes høyere enn 4%, altså den Rikstrygdeverket nyttet i sine tabeller frem til 1. april For øvrig har

5 Page 5 of 15 Sevaldsen ikke bestridt at det etter den foreliggende rettspraksis ikke vil være adgang til å gi tillegg til erstatningen på grunn av antatt fremtidig synkende pengeverdi. Også Sevaldsen har søkt å underbygge sitt erstatningskrav med beregninger av inntektstapet basert på forskjellige kapitaliseringsrenter. Han er enig med Gjensidige og de tidligere retter i at «nettometoden» her bør legges til grunn, og at det da må tas hensyn til fremtidige inntektsskatter for renteavkastningen og til formuesskattene av kapitalen. Han hevder imidlertid at lagmannsretten er kommet til et for lavt beløp, og at de beregninger Gjensidige har fremlagt til dels bygger på uriktige forutsetninger. I sine beregninger tar Sevaldsen som nevnt utgangspunkt i en årsinntekt på kr før skatten er fratrukket, og at kapitaliseringsrenten skal være 4%. Han kommer da til et nettotap på ca. kr Om kapitaliseringsrenten settes til 6%, blir inntektstapet ca. kr I motsetning til Gjensidige har han her ikke tatt hensyn til særfradraget ved vurderingen av reduksjonen i disponibel inntekt, og det er også andre forskjeller i partenes forutsetninger for beregningene. Den vesentligste forskjell mellom partene ligger imidlertid i vurderingen av hvilke tillegg som vil være nødvendige for å dekke de fremtidige inntekts- og formuesskatter av henholdsvis renteinntekter og kapital. Etter Sevaldsens mening vil dette tillegg for skatteulemper ved et netto inntektstap på ca. kr måtte utgjøre over 3/4 av dette beløp. Den store forskjell i partenes beregninger her skyldes en rekke forhold, blant annet at Gjensidige har foretatt en gjennomsnittsberegning og også har tatt hensyn til det skattefrie beløp for bankrenter, reglene om skattefri banksparing m.v. Sevaldsen bestrider at det ved fastsettelsen av tapet i fremtidig erverv kan tas hensyn til ménerstatningen, da det her er spørsmål om å dekke forskjellige tap. I det endelige skjønn over inntektstapet må det imidlertid tas hensyn til at Sevaldsen får redusert alderspensjon på grunn av tapte pensjonspoeng. Tap iform av ekstra fremtidsutgifter Sevaldsen hevder at han på grunn av sine store funksjonshemninger i fremtiden vil få utgifter som ikke vil bli dekket av grunnstønad og hjelpestønad etter folketrygdlovens 8-2. Tapet anslås skjønnsmessig til kr Side 145 Ménerstatningen Sevaldsen kommer med sin invaliditetsgrad i høyeste erstatningsgruppe etter forskriftene om yrkesskadeerstatning. Med dagens grunnbeløp vil den veiledende erstatning i yrkesskadetilfellene med en kapitaliseringsrente på 4% utgjøre vel kr Det var denne kapitaliseringsrente Rikstrygdeverket anvendte på skadetidspunktet, og det følger etter Sevaldsens mening av dommen i Rt at det er det nevnte beløp som her må nyttes som sammenligningsgrunnlag. Sevaldsen antar at en ménerstatning på kr da vil være passende. Knut Helge Sevaldsen har nedlagt slik påstand: «1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale Knut Helge Sevaldsen erstatning etter rettens skjønn for a. lidt tap begrenset oppad til kr ,-, b. fremtidig tap begrenset oppad til kr ,- og c. ménerstatning begrenset oppad til kr ,-. 2. Gjensidige Norsk Skadeforsikring betaler 15% årlig rente av erstatningsbeløpene fra forkynnelsen av Høyesteretts dom til betaling skjer. 3. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale Knut Helge Sevaldsen saksomkostninger for alle retter.» Jeg er for enkelte spørsmåls vedkommende kommet til et annet resultat enn lagmannsretten. Innledningsvis bemerker jeg at saken i faktisk henseende - bortsett fra den tidsforskyvning som må finne sted ved erstatningsberegningene - står i samme stilling som for de tidligere retter. Fra Huseby utdanningssenter for synshemmede - hvor Sevaldsen fortsatt oppholder seg - foreligger det

6 Page 6 of 15 for Høyesterett ajourførte rapporter om ham. Det fremgår av disse at det har vært en viss fremgang i selvstendighetstreningen og opplæringen til meningsfylte fritidsaktiviteter. Sevaldsens funksjonshemninger tilsier ingen målsetting utover dette, og han vil fortsatt være avhengig av hjelp og behandling etter endt opphold på utdanningssenteret. Det foreligger således ingen endring i det helhetsbilde av Sevaldsen som de tidligere retter har hatt. Jeg finner det hensiktsmessig å behandle tvistespørsmålene i samme rekkefølge som den ankende part: Lidt inntektstap Det eneste tvistespørsmål for Høyesterett er her om det ved erstatningsutmålingen skal tas hensyn til det særfradrag for uføre som Sevaldsen har hatt krav på etter bestemmelsen i skattelovens 77 nr. 2. Avgjørelsen av dette spørsmål får også betydning for beregningen av fremtidstapet, jfr. det fradrag som der må skje for antatte inntektsskatter. Jeg er i motsetning til lagmannsretten kommet til at det ved erstatningsutmålingen må tas hensyn til at Sevaldsen har hatt og vil få et særfradrag - nå kr ved sin inntektsbeskatning. Det er et gjennomgående prinsipp i erstatningsretten at reduserte utgifter på grunn av skaden er en fradragspost ved erstatningsberegningen, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å behandle særfradragret Side 146 til uføre på en annen måte. Målsettingen for den skattelette som særfradraget innbærer, har så vidt jeg kan se skiftet karakter i tiden etter at fradraget ble innført i Jeg viser særlig til Pensjonsutredningen i NOU 1978:12 side 72 flg. Opprinnelig var en av målsettingene for særfradraget å kompensere merutgifter som blant annet uførhet medførte. I Pensjonsutredningen antas det at dette forhold ikke lenger kunne begrunne en slik generell skattefordel, idet andre tiltak etter hvert ivaretar disse hensyn. Det er i utredningen nevnt folketrygdens grunnstønad og hjelpestønad. Den målsetting med særfradraget som etter Pensjonsutredningen gjenstår, er så vidt skjønnes ønsket om å opprettholde den disponible inntekt for blant andre de uføretrygdede ved å gi et supplement til pensjonsytelsene. Jeg antar da at når det skal utmåles en erstatning som tilsvarer det fulle inntektstap som skaden har medført for en ufør, vil det etter dette ikke være riktig å se bort fra særfradraget. Jeg kan ikke se at dommen i Rt som gjaldt spørsmålet om det ved erstatningsutmålingen kunne tas hensyn til den daværende skattefritakelse for sykepenger, må lede til et annet resultat. Blant annet på bakgrunn av at sykepengene den gang normalt langtfra ville gi dekning for inntektstapet, fant Høyesterett der at det åpenbart ville være i strid med formålet med skattefritakelsen om denne fordel ikke skulle komme den trygdede selv til gode. Forholdene i den saken lå derfor vesentlig annerledes an enn når det gjelder særfradraget. I henhold til partenes avtale settes etter dette erstatningen for lidt inntektstap til kr Tap i form av ekstra fremtidsutgifter Det er her spørsmål om dekning av ekstrautgifter på grunn av uførhet utover det som dekkes av tilstått grunnstønad og hjelpestønad etter folketrygdlovens 8-2 post a og b. Størrelsen av de utgifter det her er tale om, vil bero på et rent skjønn. Jeg kan ikke se at Høyesterett har grunnlag for å fravike det beløp både byrett og lagmannsrett er kommet til, nemlig kr Ménerstatningen Jeg legger til grunn at Sevaldsen ved ulykken 18 år gammel er blitt blind, døv på ett øre, delvis har fått lammet høyre arm og svekket høyre fot, har fått motorisk afasi med den følge at hans muligheter for å komme i kontakt med andre er sterkt begrenset, og har fått epilepsi som holdes i sjakk med medisiner. Jeg viser for øvrig til beskrivelsen av hans tilstand av byretten og lagmannsretten, og legger som disse til grunn at det dreier seg om en 100% medisinsk invaliditet med sterke bånd på Sevaldsens muligheter for personlig livsutfoldelse. Det følger av dommen i Rt at ménerstatning etter skadeserstatningslovens 3-2 skal fastsettes etter domstolenes frie skjønn, men at erstatningen i yrkesskadetilfellene etter lov om

7 Page 7 of 15 folketrygd 11-8 tillagt en tredjedel vil kunne gi en grovt skissemessig antydning om erstatningsnivået. Det heter videre i dommen at sammenligningen bør baseres «på en kapitalisering av grunnbeløpet på domstidspunktet, mens kapitaliseringsfaktoren må baseres på skadetidspunktet». Side 147 Da Rikstrygdeverket har endret sin kapitaliseringsrente fra 4% til 6% med virkning fra 1. april 1980, er det uenighet mellom partene hva som ligger i den siterte uttalelse. Jeg forstår den på samme måte som den ankende part, dvs. at det med «kapitaliseringsfaktoren» alene siktes til det antall år som kapitaliseringen skal skje over, og ikke til rentefoten. For denne vil det - i likhet med grunnbeløpet - være forholdene på domstidspunktet som vil være av interesse. Etter dette vil sammenligningsbeløpet i nærværende sak bli vel kr Som allerede nevnt skal det her skje en individuell prøving. Så sterkt som Sevaldsens livsutfoldelse er blitt redusert i ung alder, ser jeg ikke grunn til å fravike det erstatningsbeløp som både byrett og lagmannsrett er kommet til, nemlig kr Tap i fremtidig erverv Sevaldsen har etter skadeserstatningslovens 3-1 i prinsippet krav på full erstatning for det inntektstap han lider på grunn av skaden. Jeg er enig med partene i at «nettometoden» bør legges til grunn for beregningen. Sevaldsen må da også få dekket de skatter han i fremtiden får på renteinntektene av erstatningen og formuesskattene av denne. Det er som nevnt videre enighet om at Sevaldsen etter fullført teknisk skole ville stått i arbeid som ingeniør fra ca. 1. juli 1979 og frem til pensjonsalder ved fylte 67 år, dvs. for Høyesterett en inntektsperiode på ca. 421/2 år. Når det gjelder tvistepunktene mellom partene, finner jeg først grunn til å ta stilling til spørsmålet om kapitaliseringsrentens størrelse. Gjensidige hevder at denne i dag må settes til 8%, mens Sevaldsen hevder at 4% må være riktig. Rikstrygdeverket nytter som tidligere nevnt fra 1. april % i sine kapitaliseringstabeller. Jeg har funnet dette spørsmål meget vanskelig. Med bakgrunn i dagens rentenivå og rentebevegelsene bakover i tiden, er det her spørsmål om å vurdere hva langtidsrenten må antas å ville bli helt frem til år 2023 for at Sevaldsen skal beholde den nominelle erstatning han oppnår i dag. Jeg understreker nominelle erstatning, idet jeg ikke kan se at det ved fastsettelsen av kapitaliseringsrenter også kan tas sikte på å dekke et forventet inflasjonstap. Jeg viser her til dommer i Rt og Rt , hvoretter tap i fremtidig erverv vil måtte vurderes på grunnlag av dagens pengeverdi. Skadeserstatningsloven bygger på det samme syn, jfr. særlig Erstatningslovkomiteens innstilling side 43 flg. med drøftelse av verdisikringsproblemet. Her uttales for øvrig blant annet at når erstatningen utbetales med et engangsbeløp, vil skadelidte ha mulighet til selv å sørge for å verdisikre erstatningsbeløpet. Jeg er enig med den ankende part i at slik som renteutviklingen har vært i de senere år, og med den kapitaletterspørsel som det er i samfunnet, er en kapitaliseringsrente på 4% i dag for lav. Hvor høyt opp man da skal gå, er imidlertid ytterst usikkert. Uten at Rikstrygdeverkets kapitaliseringsrente er av noen avgjørende vekt ved denne sammenligning, er jeg blitt stående ved at det her er mest naturlig å nytte samme rentesats, nemlig 6%. Jeg har da blant annet også lagt vekt på at domstolene bør være noe varsomme med for raskt å foreta Side 148 en vesentlig økning i de kapitaliseringsrenter som gjennomgående hittil har vært nyttet i rettspraksis. Men jeg understreker at også spørsmålet om valg av kapitaliseringsrente må avgjøres konkret, jfr. at det i denne sak er tale om et meget langt tidsrom. Det er uenighet mellom partene om den antatte gjennomsnittslønn, som her må danne utgangspunktet ved tapsberegningen. Jeg er blitt stående ved at det må antas at Sevaldsen, som hevdet av ham selv, uten skaden ville ha oppnådd en gjennomsnittslønn som ingeniør etter dagens inntektsnivå på ca. kr pr. år. Allerede denne vurdering er imidlertid beheftet med atskillige usikkerhetsmomenter. Bortsett fra særfradraget, er det enighet mellom partene om at det ved vurderingen må gjøres fradrag for de inntektsskatter og avgifter som ville falt på inntekten. Selv med utgangspunkt i samme årsinntekt er imidlertid partene på grunn av forskjellige forutsetninger

8 Page 8 of 15 allerede på dette sted i sine beregninger kommet til ulike beløp når det gjelder tapet. Og når det gjelder det nødvendige tillegg til dekning av fremtidige inntekts- og formueskatter på henholdsvis renteinntekter og kapital, spriker partenes beregninger helt. Jeg viser for så vidt til partenes prosedyre. De forskjeller jeg har pekt på, skyldes klarligvis at slike beregninger må bygge på en lang rekke meget usikre forutsetninger, blant annet om hvordan en utbetalt engangserstatning vil bli disponert og hvilke skattemessige konsekvenser dette vil ha. De beregninger partene har fremlagt om fremtidstapet, vil derfor alene kunne tjene som en skissemessig antydning for retten av ytterpunktene for erstatningsnivået. Retten vil i siste omgang ikke kunne unngå å måtte utøve et skjønn. Etter dette finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på detaljene i de inntektsberegninger partene har fremlagt. Jeg er blitt stående ved at tapet i fremtidig erverv her bør fastsettes til kroner. Jeg har da også tatt et visst hensyn til størrelsen av den tilkjente ménerstatning slik som forutsatt i motivene til skadeserstatningslovens 3-1 tredje ledds siste punktum, jfr. proposisjonen side 21. Derimot har jeg ikke tillagt det noen vekt at Sevaldsen gjennom inntektsfrafallet taper pensjonspoeng i folketrygden, jfr. her bemerkningene i dommen i Rt Gjensidige har etter dette til dels vunnet frem med sin anke. Selskapet har ikke krevd saksomkostninger. I byrett og lagmannsrett ble Sevaldsen tilkjent saksomkostninger, og Gjensidige har godtatt disse omkostningsavgjørelser. Jeg finner at Sevaldsen må bære sine egne saksomkostninger for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: 1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale Knut Helge Sevaldsen følgende erstatning: a) førtini tusen - kroner for lidt inntektstap, b) tretti tusen - kroner for fremtidige utgifter, c) tre hundre tusen - kroner i ménerstatning og Side 149 d) seks hundre og femti tusen - kroner for tap i fremtidig erverv, til sammen en million og tjueni tusen - kroner med 15 - femten - prosent rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer. 2. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. 3. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Michelsen. Røstad og Blom: Likeså. Av byrettens dom (byrettsdommer Nanne Kindt Grut): Knut Helge Sevaldsen ble påført store hodeskader. Han lå på Regionsykehuset i Trondheim til , altså nesten ett år, og ble der underkastet to operasjoner. Han ble overflyttet til Sunnås sykehus, og deretter fra august 1977 til Huseby utdanningssenter for synshemmede, hvor han har oppholdt seg til nå og fortsatt vil oppholde seg en tid. Legeerklæring fra dr. Seyffarth ved Sunnås sykehus av konkluderer med at Sevaldsen må betraktes som 100% ufør. Det samme gjør legeerklæring fra dr. Lund ved Huseby utdanningssenter av Under nærværende sak har overlege Ringkjøb, Regionsykehuset, Trondheim, vært oppnevnt som sakkyndig og har avgitt erklæring datert Fra denne erklæring hitsettes «Konklusjon: Ovennevnte, Knut Helge Sevaldsen. ble påført en meget alvorlig skade ved trafikkulykken den 24.5:1975 og skaden består vesentlig i craniocerebral skade (Hode- hjerneskade). Tilstanden var

9 Page 9 of 15 lenge meget kritisk og kun ved meget intensiv behandling greide man å redde hans liv. Følgetilstanden etter skaden er de man ser ved alvorlige hjerneskader og i dette tilfelle ennå mere uheldig, da skaden traff hans venstre hjernehemisfære, som har gitt ham betydelige språkforstyrrelser. Videre sentrale øyenskader og hørselsskader. Det foreligger så sterk affeksjon av synet, slik at dette er jevngodt med total blindhet. Utslukket hørsel venstre øre. Lammelse av høyre arm og høyre ben, mest uttalt for høyre arm. Der er generell affeksjon av hans hjerneaktivitet, med sterk nedsettelse av nærhukommelsen, konsentrasjonsevne, periodevis hodepine og svimmelhet. Han har videre fått en posttraumatisk epilepsi, som dog er under kontroll med antiepileptisk medikasjon. Hans ervervsmessige uførhet må settes til 100%, og den medisinske invaliditet nærmer seg også 100%, hvis man legger til grunn den klassifikasjon som kommer til uttrykk i forskrifter om yrkesskadeerstatning, fastsatt ved organisasjon den 5. mai 1972, med hjemmel i lov om Folketrygd, 11-8, II. ledd. Denne invaliditet må anses som permanent.» Om Knut Helge Sevaldsen er opplyst at han er vokst opp på Bindalseide i Nordland, og at han begynte på Brundalen videregående skole i Trondheim høsten 1972 etter endt ungdomsskole. Han var teknisk interessert, og tok to-årig grunnkurs på Jern- og Metallinjen samt eksamen artium på naturfaglinjen Side 150 våren Ulykken skjedde midt i eksamenstiden. Han fikk godkjent standpunktkarakterer og besto da eksamen artium. Det kan nevnes at han fikk 5 i matematikk og 4 i fysikk og naturfag, ellers middels resultater. Han hadde tenkt å avtjene militærtjenesten etter artium og deretter begynne på 3-årig teknisk skole med sikte på å bli ingeniør. Han hadde drevet med froskemannsdykking og hadde tenkt å ta jobb i Nordsjøen en tid for å tjene penger til studier Saksøkeren har i det vesentlige anført: Ad. Erstatningsberegningen Tap i fremtidig inntekt. Saksøkeren har fremlagt opplysninger om de inntekter Sevaldsen ville ha oppnådd om han hadde fullført en teknisk utdannelse til sommeren som ville ha vært normal tid, militærtjeneste tatt i betraktning. Begynnerlønn i kommunal tjeneste ville ha vært ca. kr ,- pr. år, automatisk stigende til ca. kr ,- etter 10 års ansiennitet. Han ville også hatt en rimelig mulighet for å avansere til avdelingsingeniør 1 med ca. kr ,- i årlig inntekt, eller avd. ing. II med ca. kr ,-, alt dette basert på dagens lønnssatser. Den tapte lønnsinntekt som skal erstattes, fordeler seg på 44 yrkesaktive år. Nøkternt vurdert må man kunne regne med en gjennomsnitts årsinntekt på mellom kr og ,-. Hvis man setter årlig inntektstap til kr ,-, kommer saksøkeren til følgende beregning: Brutto inntekt kr ,- v fradragsposter: netto skattbart ca. kr ,- vkommuneskatt ca. kr ,- Statskatt ca. kr ,- Folketrygdavgift ca. kr ,- ca. kr ,- Disponibel nettoinntekt ca. kr ,- Pensjonsandelen til Folketrygden. ca. kr ,- er da ikke trukket fra her, idet saksøkeren hevder at hvis dette skal trekkes fra netto inntekt, må det gjøres tilsvarende tillegg i erstatningen for tapt tilleggspensjon etter oppnådd pensjonsalder. Resultatet burde bli det samme hvordan det enn regnes.

10 Page 10 of 15 Årlig uførepensjon er i dag ca. kr ,- Anslått skatt ca. kr ,- ca. kr Det årlige nettotap blir etter denne beregning ca. kr ,-. Kapitalisert etter en grunnlagsrente på 5% gir dette et tap på ca. kr ,- etter 6% rente ca. kr Til dette må det etter saksøkerens mening legges et beløp til dekning av skatt på renter av erstatningsbeløpet. Utgangspunktet er at skadelidte skal kunne heve ca. kr ,- årlig netto for å være dekket. Gjennomsnittlig for de 44 år vil ca. halvparten av dette være renter, som blir beskattet på toppen av uførepensjonen. 40% skatt av gjennomsnittsrenteavkastning vil årlig utgjøre ca. kr ,-. Dette må igjen avrundes oppad, idet tilleggsrenteavkastningen også blir beskattet. Saksøkeren anslår et rimelig tillegg for skatt av renteavkastning til årlig kr kapitalisert etter 5% ca. kr. Side ,- etter 6% ca. kr ,-. Videre hevder saksøkeren at det må gjøres tillegg for formueskatten av investert del av skadeserstatningen. Anslås denne til ca. kr ,- og man regner at den forbrukes i løpet av 44 år, vil det bli en årlig formuesskatt på gjennomsnitt ca. kr ,-, som kapitalisert etter h.h.v. 5 og 6% vil gi fra ca. kr ,- til ca. kr Disse beregninger er basert på dagens skattesatser med de usikkerhetsmomenter det innebærer, og det må også tas hensyn til beskatningen av tilleggsavkastningen her, slik at beløpet må avrundes oppad. Saksøkerens samlede netto inntektstap vil etter dette komme opp i ca. kr ,- kapitalisert etter 6% og ca. kr ,- etter 5% Retten skal bemerke: 1. Ansvarsforholdet. Retten finner det klart at Gjensidige ved brevet av må anses for med bindende virkning å ha erkjent fullt ansvar for skaden overfor Sevaldsen Erstatningsutmålingen. Innledningsvis må fastslås at Sevaldsen er et særegent tilfelle, som det er vanskelig å finne helt gode paralleller til i rettspraksis. På skadetidspunktet var han 19 år gammel, gammel nok til at hans fremtidsplaner og muligheter var klart opptrukne og han hadde fått vist at han hadde evner til en god teoretisk utdannelse. På den annen side var han så ung at han ikke hadde fått opptjent noen pensjonspoeng, de trygdeytelser han får blir derfor bare på grunnbeløpsnivå, med stort sett netto-tap til følge. Han har på en særdeles tragisk måte fått hele sitt liv ødelagt av den massive hjerneskade han pådro seg. Av rapportene fra Huseby utdanningssenter fremgår at han har gjort visse fremskritt og etter all sannsynlighet vil kunne klare å bo i sitt hjemlige miljø, omgitt av nære slektninger. Han er blind, og hans afasi og dårlige nærhukommelse vil alltid være en alvorlig plage for ham og sette ham ut av stand til intellektuelle aktiviteter. Hertil kommer at han har nedsatt hørsel, er dårlig til bens og med høyre hånd praktisk talt ubrukelig. Tapet av steriognostisk sans vanskeliggjør læring av blindeskrift. Det er å frykte at hans fremtidige liv vil bli meget passivt. Hans søsken har vist stor vilje og evne til å ta seg av ham, og best mulighet for noe meningsfylt liv får han nok sammen med dem i hjemlig miljø. Det må legges til grunn at han ikke blir institusjonspasient. Hans handicap er så stort at han ikke har noen muligheter for å tillempe seg et tilnærmet normalt liv. Han har imidlertid sin indre opplevelsesverden og bevissthet i behold, slik at han i full mon føler og forstår den tragedie som har rammet ham. 1. Lidt skade.

11 Page 11 of 15 Partene er enige om at de utbetalte kr ,- dekker dette, og lidt tap holdes derfor utenfor saken. 2. Tap i fremtidig erverv, skadeserstatningslovens 3-1. De største beregningsproblemer i saken ligger her. Slik erstatningsberegning må nødvendigvis alltid inneholde et stort moment av fritt skjønn, men retten vil bemerke at man så langt det er mulig må anvende de forholdsvis sikre opplysninger og prognoser i saken til hjelp for å konkretisere erstatningsberegningen. Side 152 Partene er enige om at Sevaldsens ervervsmessige og medisinske invaliditet i denne forbindelse må settes til 100%. Han har ingen muligheter for inntektsbringende arbeide. Partene er videre enige om å legge til grunn de planer om utdannelse og karriere som saksøkeren har anført, og retten finner også disse nøkterne og vel funderte. Retten finner ikke at det beløp saksøakeren har anslått som normal forventet gjennomsnitts bruttoinntekt i hans 44 yrkesaktive år, er for høyt satt, regnet etter dagens lønnsnivå. Sevaldsen ville ha oppnådd ca. kr ,- i årsinntekt etter ca. 10 år uten å utmerke seg på noen måte. Det kan ikke være urealistisk å regne med dette som gjennomsnitt for et helt yrkesliv. Det er da tatt hensyn til de mange usikkerhetsfaktorer som kunne ha kommet forstyrrende inn i hans karriere. Saksøkerens beregningsgrunnlag - som ovenfor referert -, må således i utgangspunktet godtas, dog med den reservasjon at pensjonsandelen til folketrygden. - sammen med ordinære skatter -, må trekkes fra i fremtidig inntekt. Når først «nettometoden» benyttes, må det være riktigere å trekke denne reelle utgift fra, for så å gjøre et tillegg for tapte pensjonspoeng etter oppnådd pensjonsalder. Dette får ikke noe vesentlig utslag i erstatningen, men gir nok et noe ugunstigere, - men etter rettens syn riktigere -, resultat for skadelidte. Videre må saksøkte få medhold i at det i trygdeytelsene ikke gjør fradrag for skatt. Det blir i praksis ikke noe skatt av Sevaldsens trygd p.g.a. særfradragene. Særfradrag er noe som gjelder for alle trygdede og kan ikke sammenlignes med mere situasjonsbetingete ytelser som bostønad o.l., som det kan være rimelig ikke å ta hensyn til i reduserende retning. Sevaldsens netto inntektstap kan da beregnes slik: Netto forventet årsinntekt ca. kr ,- Årlig uførepensjon ca. kr ,- netto inntektstap, avrundet ca. kr ,- eller noe i underkant av dette. Et avgjørende spørsmål er hvilken kapitaliseringsfaktor som skal legges til grunn. Partene er enige om at RTV's grunnlagsrente på 4% er urealistisk i dagens samfunn. Saksøkeren holder på 5%, saksøkte på 7%. Senere rettspraksis er noe vaklende her, men nivået ligger stort sett mellom disse ytterpunkter. Avgjørende for hvor på skalaen man legger seg, er selvsagt i hvilken utstrekning det inkorporeres i det kapitaliserte beløp de usikre fordeler og ulemper skadelidte får ved å få utbetalt en stor engangserstatning beregnet på grunnlag av dagens pengeverdi, rente-, lønns- og skattenivå. Forenklet sagt vil han trolig få fordeler ved dagens høye rentenivå, mens det er store utsikter til å tape på fremtidig inflasjon m.m. Retten er blitt stående ved å ta utgangspunkt i en grunnlagsrente på ca. 6%, som en passende langtidsrente. Innebygget i dette grunnlag er da risikoen for tap på inflasjon og muligheten for rentegevinst på kortere sikt. Retten kommer senere tilbake til hvilke andre faktorer som må anses medregnet i kapitaliseringsfaktoren og hvilke det må tas hensyn til utenom dette. En grunnlagsrente på ca. 6% gir en kapitaliseringsfaktor på ca. 16,3, som igjen gir et netto tap i fremtidig inntekt på ca. kr ,-. Tillagt et skjønnsmessig beløp for tapt tilleggspensjon, settes tapet så langt til kr ,-.

12 Page 12 of 15 Side 153 Når man anvender «netto-metoden», som retten har funnet hensiktsmessig i denne sak. oppstår det ganske riktig, som anført av saksøkeren, et problem i forbindelse med inntektsskatt av renter av erstatningen, som det ikke er mulig å se bort fra. Inntektsskatten manifesterer seg raskt og følelig og er ikke noe særlig usikkert fremtidig fenomen. For å kunne sitte igjen med den forventede netto må skadelidte ha et tillegg til dekning av skatten, som han ikke kan sies å ha fått ved den her anvendte kapitaliseringsfaktor. Retten finner saksøkerens beregning av utgiftene til inntektsskatt forholdsvis nøkterne og realistiske. og setter tillegget skjønnsmessig til kr ,-. Samlet erstatning for tap i fremtidig erverv er da kommet opp i kr ,-. Når det gjelder skadelidtes krav om tillegg for forventet formuesskatt, ser retten noe annerledes på saken, og finner det naturlig å holde dette noe mere hypotetiske tap opp mot de faktorer som det må tas hensyn til i reduserende retning. Eventuell formueskatt avhenger i høy grad av hvordan erstatningen blir investert eller forbrukt. Risikoen for formuesskatt må sies i noen grad å være oppveiet av kapitaliseringsfaktoren. Saksøkeren må høres med at det etter all sannsynlighet vil bli en tilleggsbelastning, særlig ved så stort erstatningsbeløp som i dette tilfelle, som kan komme opp i en kapitalisert verdi av ca. kr ,-, men dette er nær sagt umulig å beregne. Retten er kommet til at mulig fremtidig formuesskatt også må anses delvis kompensert ved de rent faktiske besparelser skadelidte vil få ved sin passive livsførsel. Han får ingen av de normale utgifter til inntekts ervervelse en yrkesaktiv person nødvendigvis har. Det presiseres at retten her sikter til rent konkrete, faktiske besparelser, ikke til at Sevaldsen ikke skulle ha evne til å nyttiggjøre seg erstatningen. En konkret besparelse har Sevaldsen også fått ved å slippe å oppta studielån. Selv disse momenter tatt i betraktning, kunne det ennå være rom for tillegg for formuesskatt. Retten tar imidlertid også i betraktning at Sevaldsen vil bli tilkjent en meget betydelig ménerstatning av en størrelsesorden som også vil gi ham en ikke ubetydelig renteavkastning. Alle disse forhold tatt i betraktning, er retten blitt stående ved å sette erstatningen for tap i fremtidig erverv til kr ,-. III. Fremtidige utgifter. Partene er enige om at Sevaldsen vil få noen utgifter til stell og pleie o.l. ut over det trygdene dekker, og står ikke så langt fra hverandre i synet på dette. Retten er blitt stående ved å sette dette skjønnsmessig til kr ,- en gang for alle. IV. Ménerstatningen. Partene er enige om at Sevaldsen er berettiget til mén-erstatning etter skadeerstatningslovens 3-2. Hans unge alder og høye invaliditetsgrad tilsier at det blir en mén-erstatning av betydelig størrelse. Om hans tilstand vises til det som foran er referert fra legeerklæringer og de øvrige opplysninger om hans situasjon. Partene er enige om å se bort fra dr. Ringkjøbs noe uklare uttalelser til Side 154 slutt i legeerklæringen om Sevaldsens medisinske invaliditetsgrad. Saksøkte mener invaliditeten må anslås til omkring 100%, saksøkeren massivt over, og at han følgelig i utgangspunktet må likestilles med skadegruppe 9 i RTV's tabeller. Retten er enig med saksøkeren i dette. Man kan vanskelig tenke seg noen særlig alvorligere form for invaliditet ramme en ung mann med Sevaldsens muligheter. Retten legger til grunn at ménerstatningen skal fastsettes på fritt grunnlag, men hensett til retningslinjene for yrkesskadeerstatning, med et visst tillegg. Ved siden av ménets art og størrelse, skal det tas hensyn til dets betydning for den personlige livsutfoldelse.

13 Page 13 of 15 I Sevaldsens tilfelle får dette stor betydning. Som nevnt har han full forståelse for sin situasjon. Hele hans liv ble tatt fra ham da han sto på terskelen til det. Som nevnt vil det beste for Sevaldsen trolig være å få bo sammen med eller i nærheten av sine slektninger, som han blir helt avhengig av. Det vil være av helt avgjørende betydning for ham at han ikke i tillegg til sin invaliditet får følelsen av å være noen belastning for sine nærmeste. I den grad penger kan kompensere tapte muligheter for livsinnhold, bør Sevaldsen få muligheter til det innen de rammer rettssystemet setter. Det er ikke skadelidtes pårørende som skal lukrere på ménerstatningen, men nettopp følelsen av å ha et visst økonomisk overskudd i forhold til de personer han blir avhengige av, er vel av de ting som kan skaffe Sevaldsen noen gleder i livet. Retten har gjennomgått de dommer som foreligger om utmåling av ménerstatning. Ingen av disse omhandler tilnærmet parallelle forhold, men gir en pekepinn til hjelp for å vurdere forholdet mellom mén og konsekvenser for livsutfoldelsen på den ene side, og erstatningens størrelse på den annen. Retten er blitt stående ved å sette mén-erstatningen til kr ,-. Det er da ikke tatt nevneverdig hensyn til den relativt høye skadeserstatning Sevaldsen får. De samlede erstatningsposter vil da utgjøre kr , Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Odd Nørstebø, Erik Sølberg og Sverre Dragsten): Sakens faktiske bakgrunn fremgår av byrettens dom, hvortil henvises. Sevaldsens situasjon har ikke endret seg. Med virkning fra 1. april 1980 har Sosialdepartementet med hjemmel i lov om folketrygd 18_11 fastsatt nye regler for beregning av kapitalverdien av ytelser fra folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden er øket fra 1. mai Partene har vært enige om å legge de nye lønningene for ingeniører, som er omtalt i brev av 4. juni 1980 fra advokat Flock til advokat Herredsvela, til grunn for vurderingen av Sevaldsens tap. Da saken ble behandlet i byretten var spørsmålet om lidt inntektstap av helt underordnet betydning. Som følge av tiden som er gått må lagmannsretten nå ta stilling også til allerede lidt inntektstap, samtidig som tidsforløpet for fremtidig tap blir å redusere med knapt 1 år i forhold til byrettens vurdering. Som allerede nevnt gjelder saken for lagmannsrett utelukkende spørsmålet om å utmåle den erstatning Sevaldsen skal ha. Bortsett fra de endringer som følger av det foranstående foreligger saken i samme Side 155 skikkelse for lagmannsrett som for byrett Lagmannsretten bemerker: I likhet med byretten legger lagmannsretten til grunn at Sevaldsen som følge av trafikkulykken er blitt 100% ervervsmessig ufør og 100% medisinsk invalid basert på forskriftene om yrkesskadeerstatning. Han er i praksis blitt blind, har fått store talevansker, sterkt nedsatt nærhukommelse og konsentrasjonsevne, periodevis er han plaget med hodepine og svimmelhet, hørselen på venstre øre er borte, høyre arm og ben er delvis lammet og han har fått en post traumatisk epilepsi. Fra ulykken og frem til mai 1976 oppholdt han seg på Regionssykehuset i Trondheim. Han ble da overflyttet til Sunnås Sykehus på Nesodden for etterbehandling. Siden har han vært behandlet både ved dette sykehus, ved Beitostølen og ved Huseby utdanningssenter for synshemmede. Ved denne siste institusjon er han fortsatt elev og vil sannsynligvis få plass som elev også for kommende skoleår. Han har gjort en viss fremgang, men på grunn av kompliserte forhold går det meget sakte fremover. Som følge av sine handicap vil han få store kontaktproblemer i samvær med andre mennesker. Han er oppegående, men makter ikke å skjøtte mer enn de enkleste av dagliglivets gjøremål på egen hånd. Hans funksjonshemninger medfører behov for en vernet bosituasjon. Han makter ikke å fungere en hel dag alene. Hans eldre bror, Tor har som vitne gitt uttrykk for at han og en søster er rede til å ta seg av Knut Helge i fremtiden. Lagmannsretten legger til grunn at Sevaldsens ervervsmessige uførhet vil bli varig og at også hans medisinske handicap stort sett vil bli som nå. Lidt tap.

14 Page 14 of 15 Partene er enige om, og lagmannsretten legger til grunn, at Sevaldsen ville tatt slutteksamen ved 3-årig teknisk skole i Trondheim forsommeren 1979 dersom ulykken ikke hadde inntruffet. Fra det øyeblikk han da ville fått arbeid som ingeniør er partene enige om at lønnen frem til 1. mai 1980 ville vært kr ,- pr. måned og fra da av kr ,- pr. måned frem til domsavsigelsen. Det dreier seg om en periode på ca. 1 år. Dersom Sevaldsen ikke straks hadde fått arbeid som ingeniør regner lagmannsretten med at han i mellomtiden ville arbeidet ombord i brorens frakteskute, slik som han tidligere hadde gjort i ferier. Lagmannsretten legger til grunn at han brutto ville tjent ca. kr ,- fra han var ferdig med sin utdannelse og frem til domsavsigelsen. I samme periode har han mottatt ca. kr ,- i minstepensjon. I og med at hans ervervsevne er nedsatt med mer enn 2/3, har han for året 1979 fått og vil for inntektsåret 1980 få særfradrag i skatten i medhold av skattelovens 77 nr. 2. Bakgrunnen for regelen om særfradrag på grunn av uførhet er dels at skatteyteren som regel vil ha en del ekstra utlegg på grunn av sin uførhet og dels er regelen gitt ut i fra sosiale hensyn. I dom inntatt i Rt avgjorde Høyesterett at skadelidtes fordel ved at sykepenger var fritatt for skatt ikke skulle komme skadevolder eller ansvarsforsikrer til gode. Skattefordelen var tilsagt skadelidte ut i fra sosiale hensyn og skulle ifølge Høyesterett komme han tilgode ved skadeoppgjøret etter bilpåkjørsel. Lagmannsretten finner at tilsvarende betraktninger må føre til at den skattefordelen Sevaldsen har fått på grunn av sin uførhet ikke skal trekkes inn i vurderingen av hans tap, så meget mer som særfradraget også er ment å dekke en del utgifter. At han som uføretrygdet er fritatt for å betale pensjonsavgift tar lagmannsretten hensyn til. Videre er det tatt hensyn til at han ikke har hatt Side 156 utgifter til inntektens ervervelse samt til at han som følge av sitt opphold ved Huseby utdanningssenter for synshemmede ikke har hatt nevneverdig utgifter til reiser, kost, losji, m.v. Under henvisning til det foranstående mener lagmannsretten at kr ,- vil dekke Sevaldsens inntektstap frem til domsavsigelsen. Fremtidige utgifter: Det ligger i sakens natur at Sevaldsen vil få en del utlegg grunnet sin uførhet ut over det folketrygden vil dekke. Sett hen til at han vil få særfradrag i skatten og til at dette særfradraget som allerede nevnt foran blant annet er motivert med at uføre har en del ekstra utlegg, finner lagmannsretten ikke grunn til å forhøye den erstatning på kr ,- som byretten kom frem til for denne posten. Ménerstatningen: Spørsmålet for lagmannsrett er om den av byretten utmålte ménerstatning kr ,- er for høy som selskapet påstår, for lav som Sevaldsen påstår eller om den verken er for høy eller for lav. Lagmannsretten slutter seg til byrettens premisser med følgende tilleggsmerknader: Med virkning fra 1. april d.å. er det utarbeidet nye regler om beregning av kapitalverdien av ytelser fra folketrygden. De nye regler bygger på en grunnlagsrente på 6% mot 4% i de tidligere regler. Etter lagmannsrettens mening er hevningen av grunnlagsrenten ikke noe annet enn en rimelig og naturlig følge av den generelle hevning av rentenivået i Norge i de senere år. Av denne grunn finner lagmannsretten det riktig å nytte dagens regler for beregning av kapitalverdien av ytelser fra folketrygden når en skal se hen til hvilken ménerstatning Sevaldsen i tilfelle ville fått etter folketrygdlovens Grunnbeløpet er øket med virkning fra 1. mai d.å. Lagmannsretten legger grunnbeløpet på domstidspunktet til grunn jfr. Rt Som påvist i samme dom er størrelsen av ménerstatningen i yrkesskadetilfellene av betydning også ved utmålingen av ménerstatning etter skadeserstatningslovens 3-2. Etter sistnevnte bestemmelse står imidlertid domstolene friere enn hva forvaltningen gjør etter folketrygdlovens Ménerstatningen etter skadeserstatningsloven skal fastsettes skjønnsmessig under «hensyntagen til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse». Ut i fra en helhetsvurdering finner lagmannsretten ikke grunn til å redusere den av byretten utmålte erstatning, selv om en har sett hen til de nye reglene for beregning av kapitalverdien av ytelser fra folketrygden. På den annen side finner lagmannsretten heller ikke grunn til å forhøye erstatningen,

15 Page 15 of 15 selv om grunnbeløpet er øket siden byretten behandlet saken, og selv om skaden på vesentlig måte vil gripe inn i Sevaldsens personlige livsutfoldelse. Ved vurderingen har lagmannsretten blant annet lagt vekt på at Sevaldsen tross alt ikke er lenket til rullestol, at han ved hjelp kan utøve en del fritidsaktiviteter, eksempelvis padling, at han kan gå turer som andre blinde og at han et stykke på vei makter å stelle seg selv mat, stelle seg selv og for øvrig utføre daglige gjøremål. Han kler selv av og på seg. Lagmannsretten kommer altså som byretten til at ménerstatningen skal settes til kr ,-. Tap i fremtidig erverv: Partene er enige om at beregningen av fremtidig tap skal bygges på at Sevaldsen ville arbeidet som ingeniør frem til da han fyller 67 år. Lagmannsretten bygger også på dette. Fra 1. mai d.å. ville han vært avlønnet Side 157 i lønnstrinn 13 med begynnerlønn kr ,- pr. år. I 1981, 1983, 1985 og 1987 ville han fått klasseopprykk. I 1987 ville han vært i lønnsklasse 17 med en årslønn på kr ,-. Lønnsstigen for ingeniør går ikke lenger enn til lønnsklasse 17. Etter det opplyste blir man imidlertid etter hvert avdelingsingeniør II med opprykk en klasse og endelig får man også en ekstra klasse etter 10 års samlet ansiennitet. Lagmannsretten legger til grunn at Sevaldsen ville fulgt en slik utvikling. Lønnsklasse 19 er i dag avlønnet med kr ,- pr. år. Dagens pris og lønnsnivå legges til grunn, men det tas altså hensyn til at Sevaldsen etter hvert ville rykket oppover på lønnsstigen. - Når Sevaldsen ikke lenger vil oppholde seg på institusjoner vil han etter dagens satser kunne oppnå minstepensjon med kr ,-, grunnstønad kr ,- og hjelpestønad kr ,-, tilsammen kr ,- pr. år. 1 likhet med byretten nytter lagmannsretten «nettometoden» d.v.s. at pensjonsandelen til folketrygden sammen med ordinære inntektsskatter trekkes fra for å finne ut hva Sevaldsen netto ville ha hatt tilbake. Som nevnt foran under behandlingen av posten lidt tap, ser lagmannsretten bort fra den skattemessige fordel Sevaldsen i fremtiden vil få fordi han har krav på særfradrag i skatten grunnet sin tilstand. Lagmannsretten tar omsyn til at Sevaldsen ikke vil få opparbeidet seg pensjonspoeng, noe som vil redusere hans alderspensjon. Videre tas omsyn til at han ville være avskåret fra å ta seg ekstrajobber og/eller selv utføre arbeid på egen bolig/leilighet. Han vil i større grad enn om ulykken ikke hadde inntruffet være avhengig av å leie hjelp til å utføre en del småreparasjoner, vedlikehold osv. I likhet med byretten tar lagmannsretten i betraktning at Sevaldsen må betale inntektsskatt for den del av erstatningen som utgjør renteandelen. Han vil videre få formueskatt av kapital. Lagmannsretten tar omsyn til dette moment. Som byretten trekker lagmannsretten inn i vurderingen at Sevaldsen får utbetalt en ménerstatning på kr ,- som vil gi ham en ikke ubetydelig renteavkastning. Byretten har tatt utgangspunkt i en kapitaliseringsrente på 6%. Rentenivået i Norge har vært i sig oppover også etter byrettens behandling av saken. Den langsiktige obligasjonsrente, herunder renten for nye statsobligasjonslån, er kommet opp i ca. 10%. En må kunne stille det krav til Sevaldsen, at han, om nødvendig med sakkyndig hjelp, søker å nytte erstatningen på en økonomisk, fornuftig og forsvarlig måte. Etter lagmannsrettens mening er 6% kapitaliseringsrente når det gjelder å måle ut erstatning for tap i fremtidig erverv heller for lav enn for høy uten at en finner det nødvendig å angi nøyaktig hvilken kapitaliseringsrente en har sett hen til. Sevaldsen skal så langt mulig settes i samme økonomiske situasjon som om skaden ikke var inntruffet. Alle forhold tatt i betraktning mener lagmannsretten at erstatningen for fremtidig tap bør settes til kr ,

Rt-1993-1538 (550-93)

Rt-1993-1538 (550-93) Page 1 of 8 Rt-1993-1538 (550-93) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-12-22 PUBLISERT: Rt-1993-1538 (550-93) STIKKORD: (Horsengdommen) Erstatningsrett. Personskade. Erstatningsutmåling. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren.

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren. VILK TL405 0 Eff:20100101 Ver:002 Rev:007 Yrkesskadeforsikring VILKÅR TL405 Vilkår av 01.01.2010 Avløser vilkår av 01.08.2007 1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01362-A, (sak nr. 2014/2339), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01362-A, (sak nr. 2014/2339), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01362-A, (sak nr. 2014/2339), sivil sak, anke over dom, Gjensidige Forsikring ASA (advokat Kjell Mandal) mot A (advokat Merete Bårdsen

Detaljer

Rt-1993-1524 (549-93)

Rt-1993-1524 (549-93) Page 1 of 11 Rt-1993-1524 (549-93) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-12-22 PUBLISERT: Rt-1993-1524 (549-93) STIKKORD: (Ølbergdommen) Erstatningsrett. Personskade. Erstatningsutmåling. SAMMENDRAG:

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten Advokat Tom Sørum A Forhold til klient 1 Møte med skadelidte og pårørende 2 Saksopplysning - Selvangivelse - Trygdeopplysninger - Forsikringspoliser

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Johansen til prøve) mot Staten v/pasientskadenemnda

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Forsikringsgiver er Vardia Insurance Group ASA, organisasjonsnummer 994 288 962.

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02172-A, (sak nr. 2008/1109), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Christian Wangen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02172-A, (sak nr. 2008/1109), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Christian Wangen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02172-A, (sak nr. 2008/1109), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Christian Wangen til prøve) mot Sparebank 1 Skadeforsikring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Høringsnotat Endringer i beskatningen av barn og unge som har fått erstatning og forsikringsutbetalinger ved personskade og tap av forsørger

Høringsnotat Endringer i beskatningen av barn og unge som har fått erstatning og forsikringsutbetalinger ved personskade og tap av forsørger Finansdepartementet 14.12.2012 Høringsnotat Endringer i beskatningen av barn og unge som har fått erstatning og forsikringsutbetalinger ved personskade og tap av forsørger 1 1. Innledning og sammendrag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01795-A, (sak nr. 2008/568), sivil sak, anke over dom, (advokat Steinar Winther Christensen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01795-A, (sak nr. 2008/568), sivil sak, anke over dom, (advokat Steinar Winther Christensen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01795-A, (sak nr. 2008/568), sivil sak, anke over dom, A (advokat Steinar Winther Christensen) mot Staten v/pasientskadenemnda (advokat

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 Forsikringsavtalen består av forsikringsbeviset, disse forsikringsvilkårene, forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989, det øvrige lovverk. Teksten

Detaljer

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø Advokat Christofer Arnø En oversikt over regler for erstatning ut over oppreisningserstatningen Frister Skadeerstatningsloven Voldsoffererstatningsloven Forsikringsavtaleloven Yrkesskadeforsikringsloven

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6390 13.11.2006 VESTA YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6390 13.11.2006 VESTA YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6390 13.11.2006 VESTA YRKESSKADE Slitasjeskade forverret ved arbeidsulykke årsakssammenheng erstatningsberegning. Forsikrede (f. 1947 - bygningsarbeider) ble 6.8.98 utsatt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE Er du ansatt i stat eller kommune og er yrkesskadet, vil du kunne ha krav på erstatning under Hovedtariffavtalene (HTA) i henholdsvis stat og kommune. En slik

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

HR-1997-40-B Rt-1997-877

HR-1997-40-B Rt-1997-877 HR-1997-40-B Rt-1997-877 INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1997-05-28 DOKNR/PUBLISERT: HR-1997-40-B Rt-1997-877 STIKKORD: (Tolgadommen) Sosialrett. Omsorgslønn. Forvaltningsrett. SAMMENDRAG: Foreldrene til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6556 13.3.2007 GJENSIDIGE BILANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6556 13.3.2007 GJENSIDIGE BILANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6556 13.3.2007 GJENSIDIGE BILANSVAR Erstatning for naturalytelser skatteulempe - gjenopptak etter inngått forlik avt.l. 36. Forsikrede (f. 1955) ble skadet i en trafikkulykke

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Christian Lundin, Advokatfirmaet Ness Lundin DA 1 1. Innledning 2. Sakens bakgrunn faktum 3. Oversikt problemstillinger 4. Høyesteretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff) NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, A (advokat Annette Rygg til prøve) mot B (advokat Trygve Staff) S T E M M

Detaljer

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN År den ble rett holdt i Trygderettens lokale i Grønlandsleiret 27, Oslo. I medhold av lov av 16. desember 1966 Kjennelse av 21. september 2001. Ankesak nr. 00/03421

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning:

Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning: SOLA-SAKEN Høyesteretts dom og kjennelse av 5. mars 1997 Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning: «Saken gjelder prøving av lovligheten av varslet boikott, jf. boikottloven

Detaljer

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2486 31.12.2008 TRYGVESTA FORSIKRING AS ULYKKE

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2486 31.12.2008 TRYGVESTA FORSIKRING AS ULYKKE AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2486 31.12.2008 TRYGVESTA FORSIKRING AS ULYKKE Utforkjøring lett motorsykkel fører 16 år uten førerkort eller hjelm FAL 13-9. Forsikrede (f. 1987) kjørte utfor en fylkesvei

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no Til deg som er blitt skadet i trafikken Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no Du har sikkert mange spørsmål og er kanskje usikker på hvordan du skal forholde deg. Vi

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5.

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. TRR-2012-2124 INSTANS: DATO: 2013-03-15 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 12/02124 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2672* - 4.11.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2672* - 4.11.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2672* - 4.11.1996 FØRER- OG PASSASJERULYKKE - Beregning av renter - hensyn til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse.

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Det er ofte vanskelig for oss jurister å forklare seg på en måte som

Detaljer

Rt-1992-1235 (451-92)

Rt-1992-1235 (451-92) Page 1 of 6 Rt-1992-1235 (451-92) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-10-07 PUBLISERT: Rt-1992-1235 (451-92) STIKKORD: (Fiskekvotedommen) Fiskerirett. Forvaltningsrett. Erstatningsrett. Foreldelse.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom, A (advokat Geir Jøsendal) mot Gjensidige Forsikring BA (advokat Bård Iversen)

Detaljer