NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES IDRETTSHØGSKOLE"

Transkript

1 NORGES IDRETTSHØGSKOLE TERMISK RESPONSTEST DIMENSJONERING AV GEOENERGIANLEGG FORPROSJEKT Oppdragsgiver Statsbygg Jan Tore Jørgensen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker, Futurum Energi AS Adresse: Granbakken 4, 1386 Asker Telefon: Epost: Org.nr: MVA Bankkonto:

2 Sammendrag Ved Norges idrettshøgskole i Oslo vurderes det etablering av et geoenergianlegg med varmepumpe og energibrønner i fjell. Et geoenergianlegg gir høy energi- og miljøeffektivitet og gir betydelige reduserte kostnader til oppvarming og kjøling. Det er i juni 2014 boret en testbrønn à 250 meters dybde i aktuelt område for etablering av energibrønnpark. På testbrønnen er det utført temperaturmålinger og måling av grunnvannsnivå, i tillegg til en termisk responstest. Med en termisk responstest kan fjellvolumets evne til å transportere energi måles, noe som er en av flere viktige inputparametre for å dimensjonere et større geoenergianlegg korrekt. Fast fjell ble ved boring av testbrønn påtruffet på 0,5 meter. Urørt temperatur i fjellgrunnen (gjennomsnitt i 250 meters brønn) er målt til ca. 8,7 C. Temperaturen i øvre del av brønnen er påvirket av bygningsmassen rett ved testbrønnen. Grunnvannsnivået er målt til 7 meter under brønntopp. Dersom dette er representativt for området, kan ca. 97 % av brønndybden regnes som effektiv. Kontrollmålinger bør gjøres når flere brønner er boret. Ut fra resultater fra den termiske responstesten er termisk varmeledningsevne i fjellvolumet i området målt/beregnet til ca. 2,8 W/m,K. Dette er en middels god verdi sammenlignet med andre tester utført i Sør- Norge. Termisk borehullsmotstand er målt/beregnet til 0,1 K/(W/m) ved varmeopptak. Dette er en normal verdi for benyttet borehullsinstallasjon. Resultater fra boring av testbrønn, temperaturmålinger, grunnvannsnivåmåling og termisk responstest viser at området rundt idrettshøgskolen er godt egnet for etablering av et geoenergianlegg. Det store varmebehovet krever et betydelig antall energibrønner. Med lite eller ingen tilbakelading gjennom sommerhalvåret må brønner plasseres med stor innbyrdes avstand, noe som vil kreve at et betydelig areal for brønnpark avsettes. Ut fra et foreløpig anslått tilgjengelig areal for brønnpark synes det realistisk å kunne etablere et geoenergianlegg som dekker ca. 60 % av det totale varmebehovet. Med denne energidekningen vil brønnparken da kunne bestå av for eksempel 65 brønner á ca. 250 meters dybde (som testbrønnen). Dersom et slikt anlegg realiseres kan det forventes en årlig energibesparelse på ca. 1.5 GWh/år, forutsatt en årsvarmefaktor for varmepumpe på ca. 3,0. I det videre arbeidet med prosjektet anbefales følgende: - Vurdere tilgjengelig areal for boring av brønner opp mot ambisjonsnivået for prosjektet - Avdekke evt. muligheter som finnes for tilbakelading av energi til brønnpark - Vurdere temperaturkrav for ulike deler av varmebehovet opp mot varmepumpedrift - Avdekke netto, virkelige effektbehov til oppvarming (og evt. kjøling) - Skissere en lokalt tilpasset systemløsning for geoenergianleggets produksjon av varme og evt. kjøling Først etter en gjennomgang av ovennevnte vil en endelig dimensjonering av varmepumpe og tilhørende brønnpark kunne utføres. NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 2 av 13

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Om prosjektet Grunnen som energikilde Lokale forutsetninger Testbrønnen Bergart Løsmassemektighet Grunnvannsnivå Temperaturgradient og gjennomsnittlig temperatur i brønner Termisk responstest Hva er en termisk responstest? Loggede data Analyse av måledata Energibudsjett Energibehov til oppvarming Simuleringer dimensjonering av brønnpark Forutsetninger for simuleringer Tilgjengelig areal for boring Dimensjoneringskrav Energidekningsgrad for varmepumpe Resultater fra simuleringer Oppsummering, presiseringer og anbefalninger Vedlegg A: Brønnrapport NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 3 av 13

4 1 Bakgrunn 1.1 Om prosjektet Ved Norges idrettshøgskole i Oslo vurderes det å etablere et geoenergianlegg med varmepumpe og energibrønner. Futurum Energi AS er av Statsbygg engasjert for å gjennomføre boring av en testbrønn i aktuelt område for brønnpark, samt utføre målinger inkl. en termisk responstest. Fra resultater fra målinger og responstesten samt mottatte energidata fra Moe AS, er det utført simuleringer og presentert forslag til dimensjonering av brønnpark. Praktisk gjennomføring av responstesten (opp-/nedrigging) og innledende målinger på testbrønnen er utført av Båsum Boring AS, som også stod for boring av testbrønnen. 1.2 Grunnen som energikilde Grunnen som energikilde (geoenergi) kan i prinsippet utnyttes på følgende to måter: Lukket system (kollektorer). Boring av x antall energibrønner, hvor det monteres plastkollektorer med sirkulerende vann-/etanol blanding. Kollektorene fungerer som varmevekslere mot omkringliggende fjellvolum. Energien som trekkes ut av fjellvolumet på et lavtemperaturnivå løftes vha. en varmepumpe opp til et tilstrekkelig temperaturnivå for bruk i et vannbårent varmesystem. Åpent system (oppumpet grunnvann). Boring av x antall energibrønner (langt færre enn for et lukket system), hvor det monteres pumper for oppumping av grunnvann. Grunnvannet infiltreres normalt tilbake mot grunnen, etter utveksling av energi mot varmepumpen. Oppvarming og kjøling For både lukkede og åpne systemer kan et geoenergianlegg i tillegg til varme, også produsere kjøling. Når temperaturen i energibrønnene er tilstrekkelig lav kan bygget forsynes med frikjøling, ved direkte veksling mot brønnene. Når frikjøling ikke er tilstrekkelig, kan varmepumpen kjøres som kjølemaskin. Overskuddsvarme dumpes mot energibrønnene. Dette gjør at man i mange tilfeller kan oppnå effektiv sesonglagring av energi. Valg av system Et lukket system er det mest vanlige i Norge. Enkelte steder kan man imidlertid treffe på betydelige vannmengder i grunnen, som gjør at et åpent system er mer aktuelt. For dette prosjektet er det et lukket system med energibrønner og kollektorer som er aktuelt, og som er vurdert videre i denne rapporten. NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 4 av 13

5 2 Lokale forutsetninger 2.1 Testbrønnen Testbrønnen ble boret og kollektor montert den 19. juni 2014, og har følgende karakteristika: Dybde: Dybde til fjell: Foringsrør, L/D: Diameter, borehull: Kollektor: Kollektorvæske: 250 meter 0,5 meter 3 meter / 139,7 mm 114 mm Enkel U, PEM 40mm. Standard, glatt kollektor. HX35 Se vedlegg A for ytterligere detaljer. Testbrønnen er plassert omtrent som angitt i figuren under. Figur 1 Plassering av testbrønnen 2.2 Bergart Fjellgrunnens evne til å transportere energi varierer fra bergart til bergart, og også innenfor èn og samme bergart. Jo høyere varmeledningsevne, dess bedre egnet er fjellgrunnen for etablering av et geoenergianlegg. Bergartene i området er iht. NGUs kartdatabase; A. Skifer med tynne lag av siltstein og kalkstein. Økt innslag av kalkstein mot øvre del av formasjonen. B. Kalkrik sandstein, skifer og tynne kalksteinslag, knollekalk i nordvest, stedvis kalksteinskonglomerat C. Skifer, siltig til sandig, med lag av kalkstein og sandstein. Kalkstein og knollekalk i toppen og bunnen, skifer i midten av formasjonen. B A C D D. Hornfels, kontaktmetamorfe kambrosilurbergarter Figur 2 NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 5 av 13

6 2.3 Løsmassemektighet Dybde til fast fjell påvirker investeringskostnadene, da meterprisen for boring gjennom løsmasser er 3-4 ganger så høy som for fjellboring. I tillegg har løsmasser normalt dårligere varmeledningsevne enn fjell. Det ideelle for etablering av et geoenergianlegg er 1-2 meter overdekning, mao. tilstrekkelig løsmasser for graving av grøfter til rørføring mellom brønntopper og samlekum/energisentral. Ifm. boring av testbrønnen er det avdekket dybde til fjell på 0,5 meter. Det kan forventes varierende løsmassemektighet, men det forventes ikke mer enn 8-10 meters dybde til fjell i aktuelt område for brønnpark. NB! Over fast fjell kan det i området forventes løsmasser i form av av leire, noe som kan utgjøre en risiko for setningsskader ved utfrysing. Det er derfor spesielt viktig å dimensjonere energibrønnene og/eller utføre tiltak slik at utfrysing av masser rundt energibrønnene unngås. 2.4 Grunnvannsnivå Grunnvannsnivået er en viktig faktor ifm dimensjonering av et lukket geoenergianlegg, da varmeoverføringen mellom kollektoren og berget kun skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Over grunnvannsstanden er det luft som har stor termisk motstand, slik at varmeoverføringen her er ubetydelig. Ved lavt grunnvannsnivå kan det være aktuelt å injisere en termisk masse i den tørre delen av brønnen, slik at hele kollektoren får god termisk kontakt med fjellvolumet rundt brønnen. Dette er ofte et rimeligere tiltak enn å kompensere med flere borede brønnmeter. Grunnvannsnivået i testbrønnen ble etter termisk responstest målt til 7 meter under brønntopp. Det antas at dette er representativt for området, men kontrollmålinger bør foretas etter at flere brønner er boret. 2.5 Temperaturgradient og gjennomsnittlig temperatur i brønner Temperaturen i fjellvolumet og grunnvannet som omslutter energibrønnene varierer noe fra sted til sted, og er ofte direkte koblet mot stedets uteluft årsmiddeltemperatur. I østlandsområdet er gjennomsnittlig temperatur i de øvre meter som regel mellom 7 og 10 C, mens i kaldere klima kan utgangstemperaturen ligge helt ned mot 3-5 C. For et geoenergianlegg som primært skal benyttes til oppvarming (lite eller ingen kjøling), er det bedre jo høyere temperaturen i utgangspunktet er. Figur 3 Måling av temperaturgradient For dimensjonering av en brønnpark er det nødvendig å vite hvilken urørt temperatur man har i fjellvolumet. Det er derfor foretatt målinger i testbrønnens profil, både før (blå) og etter (rød) utført termisk responstest (se figur 4). Målinger etter responstest ble utført umiddelbart etter avsluttet sirkulasjon. Gjennomsnittlig urørt temperatur er for testbrønnen målt til ca. 8,7 C. Temperaturgradienten målt før termisk responstest ( urørt ) indikerer at de øvre meterne av fjellvolumet er påvirket av bygningsmassen rett ved testbrønnen. Dette ses ofte i umiddelbar nærhet av bygg som har stått i noen tiår. Det må forventes en noe slakere gradient i det øvre sjiktet for brønner som bores lenger unna. Det er i de følgende simuleringene derfor brukt en noe lavere representativ starttemperatur i fjellgrunnen. Temperaturgradientene indikerer en svak inntrengning av grunnvann/grunnvannsbevegelse i brønnen ved ca meter og ved ca. 120 meter. Det er rapportert om lite vann under boring. Figur 4 Målt temperaturgradient, før/etter termisk responstest NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 6 av 13

7 3 Termisk responstest 3.1 Hva er en termisk responstest? En termisk responstest utføres ved at man kobler en testrigg mot kollektorene i en ferdig boret energibrønn. Kollektorvæsken sirkuleres vha en pumpe i testriggen, typisk 0,4 1,0 l/s. Etter en periode med kun sirkulasjon slås elektriske varmeelementer på, og oppvarmet væske sirkulerer i kollektoren. Temperaturstigningen i kollektorvæsken, sammen med andre parametre, logges gjennom hele testperioden, som typisk varer i timer. Jo flatere temperaturkurve, dess bedre evne har brønnen og omliggende fjell/grunnvann til å svelge tilført energi. 3.2 Loggede data Termisk responstest ble gjennomført i perioden juni. Etter innledende sirkulasjon ble det satt på 9 kw varmeelementer. Loggede parametre er vist i figurene under. Figur 5 Loggede temperaturer i kollektorvæske Figuren under viser tilført effekt til varmeelementene (+pumpe) og sirkulert mengde gjennom testperioden. Figur 6 Tilført effekt og sirkulasjon i testperiode NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 7 av 13

8 3.3 Analyse av måledata Temperaturutviklingen i kollektorvæsken er lagt inn i et simuleringsprogram, og følgende representative verdier er beregnet: Fjellgrunnens effektive varmeledningsevne: Borehullets termiske motstand, varmeuttak: Borehullets termiske motstand, kjølemodus: Tabell 1 Testbrønn 2,8 W/m,K 0,10 K/(W/m) 0,08 K/(W/m) Verdiene over benyttes i de videre simuleringene. I figuren under er vist målt gjennomsnittlig temperaturutvikling (T/R) i kollektorvæsken (rød) gjennom testene, samt teoretisk beregnet kurve (blå) basert på verdiene over. Tilpasningene er tilfredsstillende. Figur 7 Tilpasningskurve NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 8 av 13

9 4 Energibudsjett 4.1 Energibehov til oppvarming Energiberegninger er utført av Moe AS v/ Arve Bjørnli, som vist i tabellen under. Tabell 2 Totalt vannbårent varmebehov som potensielt kan tilknyttes et geoenergianlegg er beregnet til ca. 3,77 GWh/år. Vi har ikke mottatt data for dimensjonerende effektbehov. Vi har heller ikke mottatt opplysninger som tilsier at geoenergianlegget også skal produsere kjøling. Normalt vil det være fornuftig å utnytte energibrønnparken til frikjøling og/eller dumping av kondensatorvarme, da dette er svært energieffektivt og dessuten bidrar til tilbakelading av energi mot brønnparken. NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 9 av 13

10 5 Simuleringer dimensjonering av brønnpark 5.1 Forutsetninger for simuleringer For å oppnå tilfredsstillende temperatur i kollektorsystemet/brønnparken gjennom anleggets levetid, er det viktig at brønnparken er korrekt dimensjonert. De følgende simuleringene er basert på resultater fra målinger gjort på testbrønnen, den termiske responstesten samt energi-/effektbelastning på brønnpark og vurderinger fra de foregående kapitlene. Simuleringer er gjort med programmet Earth Energy Designer (EED) Tilgjengelig areal for boring Det er foreløpig sett på et tilsynelatende tilgjengelig areal for boring av brønner, markert med blått i figuren under. Dette området har et totalt areal på ca m2. For et geoenergianlegg hvor det primært skal hentes energi ut av fjellvolumet (liten eller ingen tilbakelading) må brønnene normalt plasseres med stor innbyrdes avstand, slik at de i minst mulig grad påvirker hverandre over tid. Med innbyrdes avstand på meter er det innenfor angitt areal plass til brønner. Det er da tatt hensyn til at brønner kan skråbores i ytterkanter. Figur 8 Antatt tilgjengelig areal for brønnpark Dimensjoneringskrav Som forutsetninger for dimensjoneringen er det satt følgende krav til temperaturer og temperaturutviklingen i brønnparken: K1 Gjennomsnittstemperaturen i kollektorer (T/R) som følge av månedlig energiuttak skal etter 5 års drift ikke være lavere enn 0,5 C. K2 Gjennomsnittstemperaturen i kollektorer (T/R) som følge av effektuttak ved dimensjonerende forhold skal etter 5 års drift ikke være lavere enn -1,0 C. K3 Temperaturfallet i kollektorer/brønnparken skal etter 5 års drift ikke være større enn 0,2 K pr. år. Tabell 3 NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 10 av 13

11 Annual min-max fluid temp. [ C] Energidekningsgrad for varmepumpe Det er gjort simuleringer med hhv. 90, 70 og 50 % energidekning for varmepumpe. For en foreløpig estimering av varmepumpens ytelse og tilhørende effektbelastning mot brønnpark er det antatt hhv. 2800, 3400 og 4000 ekvivalente driftstimer for de tre alternativene for dekningsgrad. Varmepumpens gjennomsnittlige COP er satt til 3,0. Dette gir følgende oppsett for varmepumpens ytelse/energidekningsgrad og tilhørende energibelastning mot brønnparken: Tabell Resultater fra simuleringer Simuleringene gir flere alternative brønnparker som alle tilfredsstiller temperaturkravene (K1-K3) fra kap Under er vist noen eksempler, der det både er vist antall brønner dersom det bores til 300 meter, samt antall brønner dersom det bores 250 meter dype brønner (som for testbrønnen). Energidekningsgrad, VP Antall brønner Dybde (effektiv/vannfylt), m Innbyrdes avstand, m 90 % 98/ / % 66/78 293/ % 40/48 293/ Tabell 5 Med de gitte forutsetningene vil temperaturen i de foreslåtte brønnparkene over en 10 års periode utvikle seg omtrent som vist i figuren under Year Figur 9 Driftsår 1-10 Rød kurve viser gjennomsnittlig temperatur(t/r) i kollektoren ved dimensjonerende vinterforhold, dvs. når varmepumpen er i drift 24 timer i døgnet. Grønn kurve viser gjennomsnittlig temperatur i kollektoren (vinter) som følge av energiuttaket pr. måned. Oransje kurve viser gjennomsnittlig temperatur i kollektoren (sommer) som følge av energitilførselen til energibrønnene (naturlig varmeflyt fra omgivelsene). NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 11 av 13

12 Fluid temperature [ C] Figuren under viser gjennomsnittlig temperaturutvikling i kollektorvæsken i det 5. driftsåret. Her viser grønn kurve temperaturen ved dimensjonerende forhold pr. vintermåned, mens rød kurve viser temperaturutviklingen pr. måned som følge av uttak av energi til brønnparken JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Year 5 Figur 10 Driftsår 5 Kommentarer Med de gitte forutsetningene viser simuleringene en fornuftig temperaturutvikling i brønnparken, og generelt gode driftsbetingelser for varmepumpe. NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 12 av 13

13 6 Oppsummering, presiseringer og anbefalninger Resultater fra boring av testbrønn, temperaturmålinger, grunnvannsnivåmåling og termisk responstest viser at området rundt idrettshøgskolen er godt egnet for etablering av et geoenergianlegg. Det store varmebehovet krever et betydelig antall energibrønner med en tradisjonell dimensjonering, som typisk dekker % av det totale varmebehovet. Med lite eller ingen tilbakelading gjennom sommerhalvåret må brønner plasseres med stor innbyrdes avstand, noe som vil kreve at et betydelig areal for brønnpark avsettes. Ut fra et foreløpig anslått tilgjengelig areal for brønnpark synes det realistisk å kunne etablere et geoenergianlegg som dekker ca. 60 % av det totale varmebehovet. Dersom et slikt anlegg realiseres kan det forventes en årlig energibesparelse på ca. 1.5 GWh/år. I det videre arbeidet med prosjektet anbefales følgende: - Vurdere tilgjengelig areal for boring av brønner opp mot ambisjonsnivået for prosjektet - Avdekke evt. muligheter som finnes for tilbakelading av energi til brønnpark (kjøling, avkastluft, fotballbane, gråvann, avfukting, etc.) - Vurdere temperaturkrav for ulike deler av varmebehovet opp mot varmepumpedrift - Avdekke netto, virkelige effektbehov til oppvarming (og evt. kjøling) - Skissere en lokalt tilpasset systemløsning for geoenergianleggets produksjon av varme og evt. kjøling Først etter en gjennomgang av ovennevnte vil en endelig dimensjonering av varmepumpe og tilhørende brønnpark kunne utføres. Det presiseres at utførte simuleringer er basert på mottatt underlag, samt egne beregninger og vurderinger. Evt. betydelige endringer i disse forutsetningene vil også gi endrede betingelser for simuleringene av brønnparken. NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest Side 13 av 13

14 NORGES IDRETTSHØGSKOLE Termisk responstest VEDLEGG A Brønnrapport

SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE SANDE KOMMUNE

SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE SANDE KOMMUNE SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE SANDE KOMMUNE TERMISK RESPONSTEST DIMENSJONERING AV GEOENERGIANLEGG Oppdragsgiver Sande kommune Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker, 23.05.16

Detaljer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse

Detaljer

Røyken Rådhus og brannstasjon - Design av brønnpark

Røyken Rådhus og brannstasjon - Design av brønnpark Teknisk notat Til: REINERTSEN AS, Divisjon Engineering v/: Trond Sigernes Kopi: Fra: NGI Dato: 23. april 2010 Dokumentnr.: 20100240-00-1-TN Prosjekt: Røyken Rådhus geoenergi TRT Utarbeidet av: Kirsti Midttømme

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

energibrønner vs. uteluft

energibrønner vs. uteluft energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp.

Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp. Varmepumpe brukt mot energibrønn. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Nytt energisystem for Mustad Eiendom

Nytt energisystem for Mustad Eiendom Nytt energisystem for Mustad Eiendom Nye løsninger for utnyttelse av geoenergi ASKER 24.03.2017 Thor Erik Musæus Adm.dir. Agenda 1. Innledning om Rock Energy AS 2. Energibrønner 2000 3. 4. 5. 6. Marked

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Forstudie Hogaåsen boligfelt fornybart energisystem

Forstudie Hogaåsen boligfelt fornybart energisystem Forstudie Hogaåsen boligfelt fornybart energisystem Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Eid Kommune, Einar Hessevik, prosjektleiar ReNorway AS, Pieter Koopmans, teknisk direktør ReNorway AS, 24. mars 2015 Sammendrag

Detaljer

Prosjekteksempel varmepumpe

Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra 1 TILTAKET

Detaljer

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Om varmeopptak 04 november 2010 Om varmeopptak. 04.november 2010 Daniel Kristensen. ABK AS Om ABK Klimaprodukter ETABLERT: 1991. Juridisk navn. ABK AS. JOBBER MED:

Detaljer

1 Sammendrag og konklusjon Varmepumpeanlegget 6. 4 Vedlegg Data fra EED-simulering 13

1 Sammendrag og konklusjon Varmepumpeanlegget 6. 4 Vedlegg Data fra EED-simulering 13 MALVIK KOMMUNE BERGVARMEPUMPE FOR HOBOS OG FOLKETS HUS, HOMMELVIK ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Sammendrag og konklusjon

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund, Side 1 av 10 HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A Ålesund, 22.08.2013 Side 2 av 10 SAMMENDRAG Oppdrag Etter avtale med Statsbygg

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Georessurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU

Georessurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU Georessurser Grunnvarme Kirsti Midttømme, NGU Sol Vind Forbrenning / fjernvarme Biobrensel Grunnvarme Hva er grunnvarme? - energi lagret i grunnen Foto: T. Grenne Stråling fra sola Termisk energi Gjenbruk

Detaljer

Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme

Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring Kirsti Midttømme Energisentralen Høgskolen i Bergen, 2 Varme og kjøle- «element» HiB bygget Boring av energibrønner Istanker Lukket system borehull

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Nye Jordal Amfi Prosessanlegg Forprosjektrapport

Nye Jordal Amfi Prosessanlegg Forprosjektrapport Nye Jordal Amfi Prosessanlegg Forprosjektrapport Simen Bakken 03.06.14 Bakgrunn Jordal Amfi 1952 et av Nord-Europas mest avanserte isstadion O2022 Ny start Jordal skal bygges Dagens situasjon Målsetting

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg

Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg erfaringer fra mer enn 20 års drift Kirsti Midttømme og Randi K. Ramstad Typer grunnvarme /energilager Kilde: Olof Andersson, Sweco Grunnvarmebaserte varmepumper Land

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS Rådgivning fornybar energi Mulighetsstudier, tidlig planlegging Varmepumper Andre energikilder (bio, sol, etc) Lønnsomhetskalkyler

Detaljer

PERSVEIEN 26-28 BREEAM-NOR - ENE 5. Energiforsyning med lavt klimagassutslipp - Foranalyse. 2012-11-12 Oppdragsnr.: 5123317

PERSVEIEN 26-28 BREEAM-NOR - ENE 5. Energiforsyning med lavt klimagassutslipp - Foranalyse. 2012-11-12 Oppdragsnr.: 5123317 PERSVEIEN 26-28 BREEAM-NOR - ENE 5 Energiforsyning med lavt klimagassutslipp - Foranalyse 2012-11-12 Oppdragsnr.: 5123317 C1 2012-11-28 Vurdering energiforsyning Persveien 26-28 i henhold til ENE 5 BREEAM

Detaljer

Dimensjonering av varme og kjøleanlegg

Dimensjonering av varme og kjøleanlegg Dimensjonering av varme og kjøleanlegg Scandic Airport Flesland. CGER Bergen, 23 mai 2017. Henrik Holmberg PhD Asplan Viak AS Ove Sivertsen, Fondenes Rørlegger AS Disposisjon Scandic Flesland Airport Om

Detaljer

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 ANLEGG FOR SLUTTØRKING Mål: BESTEMME :

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Badeanlegg. Effekt - energi

Badeanlegg. Effekt - energi Badeanlegg. Effekt - energi Energibalanse i et badeanlegg Badeanlegg. Energi-Effekt Badeanlegg. Energi-Effekt ENERGIBEREGNING BASERT PÅ FØLGENDE BADEANLEGG: Vått areal basseng : 100 m 2 Bassengtemperatur

Detaljer

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole GeoEnergi 2013, Bergen 29. august Dr.ing. Randi Kalskin Ramstad Rådgiver Asplan Viak og førsteamanuensis II NTNU Institutt for geologi og bergteknikk

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Fremtidens bygg hva er status

Fremtidens bygg hva er status Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling

Detaljer

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres. TEKNISK NOTAT TIL: Hotellfinans AS v/helge Solberg Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111079n2 Prosjekt: 110913 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Runar Larsen Bø. Hotell Geotekniske

Detaljer

Energiløsnings for framtidens bygninger

Energiløsnings for framtidens bygninger Energiløsnings for framtidens bygninger Solenergi integrerte løsninger gir høyeste gevinst Dr. Ing. Usman Dar Energidagen 2016 Sweco: Europas største rådgiverselskap innen Teknikk Miljø Arkitektur 14 500

Detaljer

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15 Geoteknikk E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG Oppdrag Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2013084090-15 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2014-01-29 Oppdragsrapport Nr. 2013084090-15

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer 110230r1 11.

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer 110230r1 11. RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geotekniskk rapportt Grunnundersøkelser og vurderinger 110230r1 11. april 2012 RAPPORT Prosjekt: Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Dokumentnavn: Geoteknisk

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Sotra Kystby Straume sentrum

Sotra Kystby Straume sentrum Ernst M Einarsen Administrerende direktør Sotra Kystby Straume sentrum BYUTVIKLING BASERT PÅ EVIG GRØNN LOKAL ENERGI! Straume Straume mykje meir enn kjøpesenter! Frå kjøpesenter til SENTRUM Sartor Storsenter

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

CTC FerroModul Storberedersystem

CTC FerroModul Storberedersystem Storberedersystem D Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Aug. 2012 system D system D er velkjent for mange. Som pioner i utviklingen av større varmtvannssystemer, lanserte denne løsningen på slutten

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig.

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdier: Verdiene som legges inn under Normtall er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdiene er unike for hver enkelt bygg. Likevel blir det

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

BRUKERMANUAL Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller

BRUKERMANUAL Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller BRUKERMANUAL Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller Brukermanual Polar Comfort Multisystem er et luft/vann varmepumpesystem som dekker ditt behov for oppvarming

Detaljer

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best i det lange løp Det smarteste valget Luft-vann varmepumpen Toshiba kwsmart utnytter gratis,

Detaljer

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 75 223 412 604 878 829 845 756 508 264 134 66

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 75 223 412 604 878 829 845 756 508 264 134 66 Side 1 av 6 Datablad for solfanger system TV 5+5 840 Tappevann og vannvarme 12 m2 solfanger - 840 liter tank Solfanger: Beregnet varmefangst per år: 5594 kwh ( Østlandet - 30 takvinkel mot syd). Total

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er

Detaljer

ffsimien Resultater årssimulering

ffsimien Resultater årssimulering ffsimien Energipost Energibudsjett Energibruk Spesifikk energibruk Romoppvarming 43114 kwh 48./m2 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 1915 21.3 kwh/m2 111 Oppvarming av tappevann Vifter (ventilasjon) 10635

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

la moder jord Varme og Kjøle Våre Hus av randi Kalskin ramstad og Kirsti midttømme

la moder jord Varme og Kjøle Våre Hus av randi Kalskin ramstad og Kirsti midttømme la moder jord Varme og Kjøle Våre Hus av randi Kalskin ramstad og Kirsti midttømme Grunnvarme er et anonymt energialternativ som sjelden omtales i media. Like fullt er grunn varme blant de mest benyttede

Detaljer

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp 16 14 12 1 8 6 Biogas CHP- Electric Photo voltaics 4 Tor Helge Dokka, ZEB & SINTEF Byggforsk 2 KRITERIER REVIDERT ZEB-DEFINISJON: 1. Ambisjonsnivå 2. Beregningsforutsetning

Detaljer

State of the art Boreteknikk

State of the art Boreteknikk State of the art Boreteknikk Arne Schram Simonsen, Multiconsult og Geir Veslegard, Hallingdal Bergboring 2014-01-15 1 Metode for boring med støttevæske uten rør i løsmasser og berg med moderat trykkstyrke

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri E

Sluttrapport for Gartneri E PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri E Innledning om gartneriet (NGF) Veksthusanlegget er ca 3700 m2. Veksthus,

Detaljer

Multiconsult AS Prosjekt: ENØK SØRREISA - Brønnpark Side 00-1

Multiconsult AS Prosjekt: ENØK SØRREISA - Brønnpark Side 00-1 Prosjekt: ENØK SØRREISA - Brønnpark Side 00-1 ORIENTERING Eksisternede varmesentral i Gumpen Leir skal saneres og ny etableres. Det skal installeres en vann/vann bergvarmepumpe med kapasitet 235 kw. Brønnparken

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

RAPPORT. RoAF. Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan. Geoteknisk rapport 111239r2 14.11.14

RAPPORT. RoAF. Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan. Geoteknisk rapport 111239r2 14.11.14 RAPPORT RoAF Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan Geoteknisk rapport 111239r2 RAPPORT Prosjekt: Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Dokumentnavn: Reguleringsplan Dokumentnr: 111239r2 Dato: Kunde:

Detaljer

Vedlegg 2: Prisskjema

Vedlegg 2: Prisskjema Vedlegg 2: Prisskjema 1 Kontraktsforpliktelser aksepterer herved og anses forpliktet til å oppfylle kontraktsforpliktelsene innen dato:. 2 Riis skolevei 10 Post Postbeskrivelse Fast pris eks mva. 00 Rigg

Detaljer

VA-RAMMEPLAN FOR FJERNVARMEANLEGG - LODDEFJORD

VA-RAMMEPLAN FOR FJERNVARMEANLEGG - LODDEFJORD Oppdragsgiver: BKK Varme AS Oppdrag: 521551 Reguleringsplan for fjernvarmeanlegg Loddefjord Del: VA-rammeplan, revisjon01 Dato: 2011-11-25 Skrevet av: Åshild Skare / Anders Prøsch Kvalitetskontroll: Rolf

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a

Detaljer

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ Monica Havskjold Senior teknologianalytiker, Statkraft AS og førsteamanuensis (20%), NMBU, Institutt for Naturforvaltning Fjernvarmen

Detaljer

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser RAPPORT E6 Hvam-Gardermoen N. OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE Foreløpig rapport - Sammenstilling av grunnundersøkelser E6 Skedsmovollen - Grankrysset DATO

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK Området Stavanger Forum Ny Ishall Siddishalle n Ny Utstillingshall Eks. hotell, IMI, Stavanger Forum Fremtidig hotell Fremtidig Oilers Arena Eks. idrett Eks. idrett Vedtak energibruk Stavanger Forum De

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer