Doping, kropp og kultur. Gymnos og Gym fagnettsted. Gymnos Tema

Transkript

1 Doping, kropp og kultur Gymnos og Gym fagnettsted Gymnos Tema

2 Doping, kropp og kultur Av Bjørn Barland, 1. amanuensis ved Politihøgskolen. Han har dr. grad fra Norges idrettshøgskole, og har forsket på og arbeidet med dopingspørsmål siden Hva er doping? Doping blir definert som bruk av ulovlige midler eller metoder som har en prestasjonsfremmende effekt. Vi kan også definere doping som bruk av medisiner på en ikke-medisinsk måte. Doping handler om å tilføre kroppen farmakologiske eller andre stoffer. - faktasider med god informasjon om ulike dopingpreparater, virkninger, bivirkninger osv. - detaljert oversikt over kampen mot doping. - en gjennomgang av lovverket. Alle lenkene finner du på Den organiserte idretten (NIF/NOK) har lister over hvilke stoffer som defineres som doping. For at et stoff skal kunne føres opp på denne lista, må to av følgende kriterier være til stede: Stoffer eller metoder som har potensial til prestasjonsforbedring Helserisiko for utøver Brudd på idrettens anseelse I denne sammenhengen er det snakk om androgen-anabole steroider (AAS) og veksthormoner som i hovedsak skal gi økt muskelvekst, og i noen grad sentralstimulerende midler som efedrin og amfetamin, som hindrer trøtthetsfølelsen og virker oppkvikkende. Idretten har definert bruk av doping som en grunnleggende trussel mot helse- og rettferdighetsidealene. Idrettsnasjonen Norge har som en konsekvens av dette ført en offensiv og vellykket kamp mot doping. Det er bygget opp et profesjonelt kontrollapparat som har fått internasjonal anerkjennelse. Samfunnet utenfor den organiserte idretten har også lover som regulerer doping. Samfunnets reaksjon mot doping ligger under narkotikalovgivningen og er nedfelt i straffeloven 162b. I hovedsak er det oppbevaring, omsetning, innførsel og overdragelse av det som defineres som doping, som er straffbart. Det som defineres som doping, er det som til enhver tid befinner seg på den «sivile» dopinglista. Denne dopinglista er mindre omfattende enn idrettens liste. I Norge er det ikke forbudt å bruke doping, men det er forbudt å oppbevare mer enn til eget bruk, selge, overdra eller innføre. Doping i toppidretten Dopingavsløringer i toppidretten eller mistanke om avsløringer skaper store overskrifter med en påfølgende sterk fordømmelse. Tradisjonen tro var det i 2008 mye støy rundt dopingavsløringene i sykkelløpet Tour de France. Sykkelsporten har i snart 50 år vært preget av dopingavsløringer, og Tour de France har ikke vært noe unntak. De som husker den nære idrettshistorien, GYMNOS TEMA >2

3 vet at det var en rekke plutselige dødsfall innenfor sykkelsporten på 1960-tallet som utløste debatten rundt behovet for internasjonale antidopingorganer. Selv om det internasjonale antidopingarbeidet har gjort framskritt siden den gangen, er fortsatt mye ugjort. Noen trodde og enda flere håpet at de massive dopingavsløringene fra 1998 og fram til nå skulle resultere i en renere sykkelsport. Det er lyspunkter i antidopingarbeidet knyttet til sykkelsporten, men de fleste har vel innsett at vi ikke har fått presentert den siste dopingavsløringen. Heller ikke de olympiske leker i Beijing 2008 ble dopingfrie. Selv om en rekke nasjoner denne gangen hadde gjort «hjemmeleksa» og avslørte sine utøvere før de dro, fikk vi også denne gangen positive prøver under selve arrangementet. Norge fikk en dopingsak i sprangridning. Et ulovlig stoff ble funnet i dopingprøvene fra en av hestene som var med på bronselaget. Saken er i skrivende stund formelt ikke avgjort. Dersom vi tar et tilbakeblikk på idrettshistorien, var det faktisk doping i forbindelse med heste- og hundeveddeløp som genererte kravet om dopingtesting. Den første dopingprøven som vi vet om, ble foretatt på en hest i Wien Det var snakk om å avsløre stoffer som sløvet hesten, såkalt para-doping. Det var altså de økonomiske interessene i totalisatorspillet i Europa som var drivkraften bak det tidlige antidopingarbeidet. De moralske og medisinske argumentene for å drive antidopingarbeid i idretten for øvrig gjorde seg ikke gjeldende før år senere. Bernhard Kohl under Tour de France Kohl testet positivt på EPO. I 1983 stilte Dagbladet på lederplass spørsmål om vi kunne stole på om noen av deltagerne eller vinnerne av sykkeløpet Tour de France var dopingfri, og hva det betydde for framtiden for dette sykkelløpet! GYMNOS TEMA >3

4 Doping har alltid vært en del av toppidretten og kommer til å være det også i framtida Poenget med disse betraktningene rundt den offentlige oppmerksomheten i forbindelse med idrett og doping er at lite eller ingenting er nytt. 1 De prosessene som genererer dopingbruken i idretten, er de samme som de alltid har vært, og forklaringene i etterkant av en positiv dopingprøve følger også et kjent mønster. Og avslutningsvis kommer de tradisjonelle dommedagsprofetiene om toppidrettens død. Doping har alltid vært en del av toppidretten og kommer til å være det også i framtida. Jeg vil hevde at helt andre prosesser enn det som handler om doping, kommer til å påvirke hvilke idretter som vokser i popularitet, og hvilke som blir mindre og muligens forsvinner. Noen vil stille spørsmålet om vi ikke skal fortsette kampen mot doping i idretten? Selvfølgelig skal vi det, men vi må ha en realistisk tilnærming til om den helt dopingfrie idretten er mulig. Idrettens grunnleggende idé er jakten på prestasjonsforbedring målt i rekorder. I en slik sammenheng vil alltid noen forsøke seg med midler eller metoder for å forbedre sine prestasjoner på en ulovlig måte. Skal vi nå målene om en mer rettferdig idrett i en større global sammenheng, må idretten tørre å diskutere rettferdighet i helt andre og større sammenhenger enn bare rundt doping. Utfordringene i denne artikkelen er ikke å analysere ulike tilnærminger til doping i den organiserte idretten, men å se doping som et samfunnsmessig og sosialt fenomen. Utfordringen i denne tilnærmingen er at den tradisjonelle måten å forstå og fordømme doping på, ikke lenger gir mening i møte med doping i helsestudiomiljøer. Vi forlater den organiserte idretten og trer inn i helsestudiomiljøet, som er en sentral arena for vår tids kroppskultur. 1 I 1983 skrev professor Gunnar Breivik en artikkel i Syn og segn under tittelen; Doping som et etisk problem i toppidretten. Selv om det er 25 år siden, viser denne artikkelen med tydelighet at problemstillingene vi har i dag ikke er nevneverdig endret. GYMNOS TEMA >4

5 Kroppen som tema Tidlig på 1980-tallet startet «kroppsikonene» det som etter hvert er blitt kalt fitnessskulturen. Det var Jane Fonda som ble synonym med de nye treningsformene gjennom sine Workout-konsepter. Arnold Schwarzenegger var i 1980 en stor stjerne i det internasjonale bodybuildersirkuset. Han tok kroppsbyggerkroppen ut av de marginale miljøene som dyrket sporten, og presenterte den gjennom fantasifilmer og reklame som selve symbolet på det maskuliniserte fitnessidealet. Fitness handler om livsstil, om å uttrykke seg gjennom tegn og symboler knyttet til en kollektiv forståelse av helse, ungdommelighet, skjønnhet, vilje, disiplin og frihet. Sammen med de nye trendene innenfor mosjon og trening vokste det også fram en ny organisering av mosjon og trening. Vi fikk kommersielle helsestudioer, som var noe annet enn de tradisjonelle fysioterapeutdrevne behandlings- stedene eller de mer marginale «vektgymene» som huset kroppsbyggerne. Helsestudioene som vokste fram og som har blitt en naturlig del av vår tids mosjonstilbud, var og er kommersielt drevet, de selger tjenester i et marked, og de har som andre kommersielle aktører de siste årene blitt organisert i kjeder med internasjonale eierstrukturer. Som kommersielle aktører har også helsestudioene skjønt behovet for tilgjengelighet, imøtekommenhet og individuelle tilpasninger. Helsestudioene kan tilsynelatende være ulike i hva de tilbyr av tjenester, men hele den private og kommersielle idretten er et uttrykk for vår tids fokus på helse, sunnhet og velvære knyttet opp mot individualitet og kropp. Hva har dette med doping å gjøre? Mye av dopingmisbruket utenfor den organiserte idretten må vi forstå som en del av fitnesskulturen, og den er organisert i det private helsestudiosegmentet. Arnold Schwarzenegger var i 1980 en stor stjerne i det internasjonale bodybuildersirkuset. GYMNOS TEMA >5

6 Jeg påstår ikke at alle som går på helsestudio eller at alle helsestudio har et dopingproblem, men det er på denne arenaen temaet doping, kropp og kultur trer fram. En tur på Gymmet Alle helsestudio er ikke like. Mitt helsestudio, som jeg kaller Gymmet, er en konstruksjon av de totalt helsestudioene som ble brukt i arbeidet med min avhandling (Barland 1997). Gymmet er i vår sammenheng å forstå som et sted der mennesker møtes. Gjennom utstyr, apparater og innredning legges det føringer på hva som skal skje. Som deltagende observatør i flere år i Gymmet ble jeg fortrolig med hva som foregikk. At trening med vekter var hovedaktiviteten, er ingen original observasjon. Det som var mer overraskende, var med hvilken seriøsitet og metodisk systematikk dette foregikk. Uansett hvor erfaren eller dreven du var, ble treningen utført med stor seriøsitet og utholdenhet. Treningen på helsestudio er det som i treningslæresammenheng ville bli kalt sub-maksimal styrketrening med ytre belastning. Det handler om å trene kroppen del for del, stor og sterk. En annen viktig aktivitet på Gymmet var dyrkingen av det riktige kostholdet. Maten eller dietten var et tema som stadig gikk igjen. Hvor mye av hva, i kombinasjon med noe annet, skulle spises når på døgnet? Ulike kostholdsregimer og kombinasjoner satt opp i dietter var et stadig aktuelt tema. Dette var seriøst og dypt alvorlig. Kunnskapen hos mange aktører på Gymmet om riktig eller galt kosthold var da også formidabel. En delvis skjult aktivitet var doping og bruk av ulike dopingpreparater. Doping var aldri et tema direkte. Det å snakke høyt om doping brøt med GYMNOS TEMA >6

7 Gjennom språklige koder og ikke-verbal kommunikasjon ble hele tiden tema doping kommunisert helt grunnleggende regler for skikk og bruk i Gymmet. Doping var sentralt i all kommunikasjon uten å bli kommunisert direkte. Gjennom språklige koder og ikke-verbal kommunikasjon ble hele tiden temaet doping kommunisert. Da jeg hadde deltatt i miljøene lenge nok og fått et innblikk i den «verden» som ligger til grunn for dopingbruken, ble jeg igjen overrasket over systematikken i bruken, det planmessige og for de mest erfarne: kunnskapen om de ulike preparatene og deres virkninger, bivirkninger og synergivirkninger. Det ble raskt klart for meg at dopingbruken er ikke noe tilfeldig og impulsivt i disse miljøene. Det ligger mye kunnskap bak og forventninger til bruken av ulike preparater. De aktørene som brukte doping i slike systematiske og planlagte regimer, definerte seg som dopingbrukere. Dopingmisbrukere var de som ikke mestret eller ville ta inn over seg alvoret og nødvendigheten av kunnskap og systematikken i bruken. Miljøene skilte da også tydelig på hvem som brukte doping og de som misbrukte doping. Doping skal brukes i kurer som varer fra 6 til 12 uker, der ulike preparater og ulik dosering følges gjennom hele perioden som sykluser. Mange av informantene i prosjektet kunne vise til dopingregimer fra år tilbake, og likeledes vise til hva som var planlagt å bruke i månedene som kom. På samme måte som trening og kosthold var doping satt sammen i regimer som var veldig styrende for hvordan aktørene levde sine liv. Hva med bivirkningene? Doping gir bivirkninger i større eller mindre grad. Hvilke bivirkninger brukerne får, avhenger av dosering, typer dopingpreparat, varighet på kurene og individuelle forskjeller. Bivirkningene deles opp i fysiske (medisinske), psykiske og sosiale. Det som kjennetegnet miljøets møte med bivirkningene, var behandlingen og forståelsen av dem. I noen sammenhenger ble bivirkningene brukt som en del av det å høre til miljøet. Det å kunne vise til noen klassiske GYMNOS TEMA >7

8 I tillegg kom den tradisjonelle fornektelsen av at dette var farlig kjennetegn bekreftet en tilhørighet. Andre som forsvant ut av miljøet etter kraftige bivirkninger, ble stemplet som useriøse og ute av stand til å bruke dopingpreparater riktig. I tillegg kom den tradisjonelle fornektelsen av at dette var farlig. Denne fornektelsen av mulige medisinske farer er spesiell. Aktørene i dopingmiljøer er langt oftere enn normalt brukere av helsevesenet for å kontrollere ulike medisinske verdier knyttet til et misbruksmønster som aktørene selv har definert som ufarlig. Forklaringer Systematikken, metodikken og logikken i handlingsregimene trening, mat og dop må fortelle oss noe. Hvorfor velger unge mennesker å leve deler av sitt liv styrt av slike regimer? Hvilke samfunnsmessige og kulturelle forhold er det denne kroppsdyrkelsen forteller noe om? I en analyse av doping i en kontekst som her er beskrevet, kan vi finne forklaringer på ulike nivåer og med et bredt tilfang av teorier. Det å velge et liv bestående av trening, mat og dop er også et valg. Det handler kanskje om noe mer enn å bygge en kropp det handler om å bygge seg selv, en identitet. Men identitet må bekreftes. En identitet handler om å tilhøre en gruppe eller et miljø. Samhandlingene rundt trening, mat og dop skaper gjenkjennbare mønster som igjen skaper en tilhørighet til Gymmet og til det som foregår der. Regimene knyttet til trening, mat og doping gir også mulighet for forutsigbarhet. Det blir en mulighet til å få livet i retning av noe konkret; kroppen blir et medium for et prosjekt som altså handler om å bygge seg selv, men også å koble seg på prosesser som viser til tilhørighet og som gir prosjektet legitimitet. Skal vi forstå doping i en kontekst som her er beskrevet, må vi samtidig prøve å forstå eller se samfunnets syn på kroppen, eller det som innledningsvis ble definert som vår moderne kroppskultur, som et bakteppe for GYMNOS TEMA >8

9 Vår identitetsbygging handler om å konstruere og rekonstruere seg selv gjennom hele livet beskrivelsene. Gymmet som jeg nå kort har presentert, er noe mer enn et marginalt eller sært miljø i Norge. Det er en del av en internasjonal og moderne trend, det er en forutsetning for vår tids kroppskultur. Med moderne i denne sammenhengen mener jeg vår tids mulighet og aksept til å definere seg selv på en ny og fri måte. Hele fitnessbølgen handler jo om individualitet, om å skape en kropp som du vil dyrke og presentere i en kontekst som verdsetter blant annet individualitet. Vår identitetsbygging handler om å konstruere og rekonstruere seg selv gjennom hele livet. Identitet, hvem du er eller ønsker å være, er en kontinuerlig prosess. Gymmet kan vi forstå som en arena for en identitetsprosess der innholdet består av trening, mat og dop. Doping er både et middel for å oppnå noe og et mål i seg selv i en streben etter meningsfulle prosjekter som handler om en selv. Kilder: Bach, A. R. (2005). Mænd og muskler. En debattbog om styrketræning og anabole steroider. København: Tiderne Skifter. Barland, B. (1997). Gymmet; en studie av trening, mat og dop, Norges idrettshøgskole, Oslo. Barland, B. (1998). Report on the fulfilment of The European Convention Against Doping in Sport in Norway. Oslo: Kulturdepartementet o. Document Number. Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in the late modern age. Cambridge: Polity Press. Gullestad, M. (1989). Kultur og hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget. Hoberman, J. (1992). Mortal Engines. The science of Performance and the Dehumanization of Sport. New York: The Free Press. Klein, A. M. (1993). Little big man. Bodybuilding subculture and gender construction. New York: State University of New York Press. Moberg, T., & Hermansson, G. (2006). Mandom, mod och morske män. Anabole androgena steroider - medicinsk, rettslig och socialt. Göteborg: Mediahuset. Monaghan, L. F. (2001). Bodybuilding, drugs and risk. London: Routledge. Møller, V. (1999). Dopingdjevelen. En analyse af en hed debatt. København: NBC PrePress. Willis, P. (1990). Common Culture. Symbolic work at play in the everyday cultures of the young. Buckingham: Open University Press. GYMNOS TEMA >9

10 Gymnos og Gym fagnettsted Kroppsøving for Vg1, Vg2 og Vg3 Asbjørn Gjerset, Per Holmstad, Kjell Haugen, Ragnhild Lied, Astri Andresen Fagnettsidene til Gymnos og Gym er et supplement til lærebøkene. Læreverkene Gymnos og Gym består av lærebok, arbeidsbok og et felles fagnettsted med egne elev- og lærersider. Nettstedet er gratis for både elever og lærere. Nettstedet gir tilgang til både Vg1, Vg2 og Vg3 ressurser, samt egne lærersider. På startsiden legges det ut spennende nyheter. GYMNOS TEMA >10

11 Elevsidene inneholder flervalgsoppgaver, dra-slipp-oppgaver, ekstrastoff og treningsplanlegger. Elevene kan også teste sine kunnskaper gjennom kontrolloppgaver til kapitlene i Gymnos og Gym. Nettsidene til Gymnos og Gym har egne lærersider der du som lærer blant annet kan finne forslag til årsplan, fagartikler og diverse undervisningsmateriell. GYMNOS TEMA >11

12 Ønsker du å abonnere på Gymnos Tema, motta informasjon om Cappelens kroppsøvingsbøker eller kurs, kan du sende en e-post til: Tidligere utgaver av Gymnos Tema er tilgjengelige på nettstedet Foto omslag, side 6: GV-Press/NordicPhotos Side 4, 7, 8: istockphoto Side 3, 5: Scanpix ISBN Cappelen videregående Fridtjof Nansens vei 14 N-0055 Oslo Tlf: Fax: E-post: