- Det begynte i 9. klasse med barnehagen

Transkript

1 Jeg er Terje - Det begynte i 9. klasse med barnehagen

2 La de sterke komme Sterke eller svake barnehagefolk? Hvilken bemanning trenger vi i verdens viktigste organisasjon?

3 Fagarbeidere kan utgjøre store forskjeller ledelse - Må vite noe om ledelse - Selv-ledelse - Å lede andre - Å forstå det samme sammen - Motivasjon - Barna spør om tid og nærvær ikke eksamenspapirer

4 PERSONALKULTUR OG LEKE- KULTUR

5 Fag og ledelse i Bælgøy etisk valg

6 Bælgøy «Forskning har vist at en ansatt som er motivert utvikler solidaritet i forhold til barnehagen som kan gi utslag i kreativitet, initiativ og vilje til å «stå på» når det kreves». (Gotvassli og Skogen, 2014, s. 134)

7 To perspektiver Personalkultur Voksne fremmer barns lek Voksne hemmer barns lek Leke-kultur Leke lenge avbrudd Vennskap overfladiske relasjoner Pappa! Forebygge konflikter overføre mobbe-kulturer til skole- og SFO Magisk og spennende halv-kjedelig og helkjedelig

8 Ny barndom mindre lek? «Nå skal Ane og jeg være sammen» «Alenetid». Underholdningsbarn Litt her og litt der barn

9 Hvilke barnehager lager voksne for barn? Dagbladet 17. mars 2014 Miljøbarnehage Arkitektbarnehage Spansk, fransk og engelsk barnehage Forskerbarnehage Unnskyld Har leken utgått på mote? Yogabarnehage

10 Skal barn ha det gøy hele tiden? Magi Å kjede seg ut fra et underholdningsperspektiv Å kjede seg ut fra et leke-perspektiv

11 Fagarbeidere kan utgjøre store forskjeller barn generelt og utsatte barn Barn generelt Jeg-vi-fokus Personal med lav relasjonskompetanse Temperament Stille jenter Gutter Noe ekstra Spesielt utsatte barn Utrygg tilknytning Lone og Jaran Omsorgssvikt Traumatisering NB! Humorbevilling!

12 50 % av utsatte barn kan få et godt liv! - Trygg tilknytning til en fast voksen - Erfaringer fra lek - Humoristisk sans - Hun skulle snart gå av

13 Det vanskeligste og tøffeste pedagogisk fantasi Faglig Personlig

14 Når alle drar det viktigste i samme retning - Barn som lekte, leker mer - Barn som ikke lekte, leker - Personalteamet oppdaget barn som Lone - Mer vennskap - Færre konflikter - Bedre språklige og matematiske læringsmiljøer - Styrket fysisk miljø ute og inne - Styrket psykososialt miljø - Tiden tilbake og mer lekenhet

15 Atlanterhavet er vi for dårlig bemannet til å ha «Det vannet heter Atlanterhavet,» sa førskolelæreren til assistenten og pekte på havet. «På den ene siden er dere assistenter, og på den andre siden har du oss,» fortsatte førskolelæreren. Assistenten kikket utover mot horisonten, og tilføyde: «Der borte faller førskolelærerne i hodet på assistentene.» «Stemmer det,» bemerket førskolelæreren. «Vi lurer assistentene til å tenke som oss, men slipper dem selvsagt ikke over på vår side.» «Gjør dere det med alle assistenter?» undret assistenten. «Nei, vi har kapasitetsproblemer,» innrømmet førskolelæreren. «De sterke assistentene bader på grunna der borte.»

16 HHD INGEN ULEMPE, EN KVALITET Hysterisk hukommelsestap av dagsrytma

17 De to B er Her er begge B er Felles for begge B er UTYDELIG

18 UNNSKYLD AT JEG SPØR.. Spørsmålet er skal barn bli likere oss eller skal vi bli likere barn? Det kan se ut til at spørsmålet er aktuelt. Det kan se ut til at folk flest mener barn skal bli som oss. Hvem har sagt at du skal høre på folk flest?

19 HVA ER FORSKJELLEN? På deg som jobber i barnehagen og folk flest?

20 TENKT MYE PÅ DET? ALDRI TENKT PÅ DET. Du må tenke på det ellers blir du folk flest. Og da har vi jo ingen egenarter igjen til å tenke barnehage

21 FOLK FLEST VET KANSKJE IKKE MEST OG BEST OM BARNEHAGEN Du utgjør en forskjell fra folk flest

22 Pedagogisk fantasi eller fanatisk pedagogikk? Og en konstituert pedagogisk leder

23 Pedagogisk fantasi og det viktigste som finnes Truse- FRYD Barne- hagefolk støtter Tisse- FRYD FRYD

24 Fakta Voksne er lite delaktige i barns lek Voksne mangler «språk og begreper» til dra leken i samme retning Fokus på læring kan hemme lek Viktig med høy bevissthet både inne og ute Ute: Mindre avbrudd, spennende og hemmelige uterom -70/30 % utetid 12-22% utenfor Kjedelig

25 Fakta forts. Lek og bevegelse stimulerer høyre hjernehalvdel følelser og tilknytning Risikofylt lek kan være en del av rolleleken litt «farlig» fysisk utprøving, eks. sverd og klatring Trygge og gode samspill tidlig, gir bedre utvikling og mindre stress (Shore) Kunnskap om lek! Store forskjeller på kvalitet

26 RESULTATER FRA FOU, 2010 (Melaas)

27 Utvalg fra materialet En observasjon Tre utsnitt fra gruppeintervjuer Dette utvalget illustrerer essensen Generaliseringsverdi

28 Fra forteller observasjonen? Voksne stilles ikke inn på leke-sporet?

29 Utsnitt fra gruppeintervjuer Jeg er god til å lytte, men kan bli flinkere til å ta den litt mer alvorlige rollen Førskolelærerne må bli flinkere til å sette ord på lekens betydning Det kan virke mer seriøst å snakke om kartlegging Nå er den øverste ledelsen mest opptatt av skoleforberedelse. Vi har ikke så mange ressurser, og da hender det at fokuset blir borte fra barna. Det tar tid å vaske, rydde, legge barn og ferdigstille dette til pausene I tillegg må det være møtevirksomhet. Nitten barn hver dag er i meste laget.

30 Hva forteller gruppeintervjuene?? Mangel på språk hemmer pedagogisk ledelse? Fagområder og skoleforberedelse kan overskygge fokus på lek

31 Språk for lek Begreper til å begripe Det som ellers er ubegripelig En vei til innsikt Med utsikt Gjennom begripelige begreper Som gir begripelige muligheter

32 Sarah og Trym det første møtet Trym, to år, kikker på Sarah, to år, som stabber bort og gjemmer seg bak en pedagog. Titt-tei! sier Sarah som fanges av Trym i et bø. Plutselig begynner begge å løpe. Etter en stund kommer barna krabbene, og Sarah har et teppe i munn. De kikker på pedagogen som vennlig smiler og sier voff. Voff, voff, fortsetter Sarah og Trym.

33 Sarah og Trym mange møter senere Sarah løper bort til Trym og sier jeg flyr. Når hun er fremme rekker hun ut tungen, tar frem hånden og berører Tryms fingertupper. Trym smiler og sier voff, voff, og Sarah roper mat nå, Dogg kom til storesøsterhund! Tisssss, fortsetter Trym og løfter opp benet. Deretter krabber de etter hverandre, som de alltid gjør, frem til lekehuset. Her finner de tepper, stoler, kopper, komfyr, ved og murstein som står klart fra tidligere lek.

34 Sarah og Trym første gangen: LEKERABLING: Jeg vil leke! Virret litt fram og tilbake i avdelingen brukte rommet Spor av tema, voff og biting i en klut Fanging, bø Et forspill Noe man gjør før man har fått felles tradisjon

35 Forskjellige lekerablinger - Flørte-rabling - Skjerm-rabling Ta roller i spill Leketegne- og skrivetegne - Invitasjons-rabling Direkte Indirekte - Vær-så-godrabling - Sand-rabling - Kamp-rabling

36 Observer lekerablinger Barns navn Ari Siri Lekerablinger Flørte

37 Sarah og Trym et halvt år etter: LEKERUTINE: Få komme tilbake a! GJENTAKELSE Sarah krabber inn Sarah tar ut tunga Trym sier voff, voff Venterom uten diskusjon Venterommet gir drahjelp til videreutvikling GJENKJENNELSE Det kjente lekestedet er tilgjengelig NYSKAPELSE OG FREMVISNING Nye initiativ Være litt på «utstilling» Eks. Sarah blir politi NARREMIDLER Være-glad-leken Overflate-beskjeftigelsen

38 NB! Høyt læringstrykk Høyt engasjement og konsentrasjon over tid (Hattie)

39 Lekerutiner talespråk, leseferdighet og matematikk Språk er viktig! Talespråk, godt vokabular, kan avgjøre om barna blir gode eller dårlige lesere i 4. og 5. trinn Vokabular som bredde (antall) og dybde (betydning) av ord Ikke enkle opplæringstiltak! Matematiske begreper i lekerutiner

40 Lekerutiner og fortolkningsstøtte Samtaleferdigheter handler om Å starte fortellinger Å utvikle forklaringer Å definere forståelser av begreper Dette skjer spesielt når barnet gis fortolkningsstøtte over Flere samtaleturer Å viser tema ut over det umiddelbare i fortid og fremtid --- LEKERUTINER!

41 Kropp bevegelse og lekerutiner Bevegelse er viktig! Omtrent 50 % av barn mellom to til seks år oppfyller ikke anbefalte retningslinjer om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag Å kunne koordinere, kontrollere kropp og bevegelser er viktig for å delta i lek og daglige aktiviteter, eks. Sarah og Trym Motorisk svak høyere potensial for emosjonelle vansker

42 Mestre kropp mestre «skolefag» Å mestre kroppen sin og bevegelser blir veldig synlig overfor «meg selv» og «alle som ser meg» Studier viser sammenheng mellom dårlig leseferdighet, skriving, staving og konsentrasjon i relasjon til motoriske vansker

43 Ingredienser for VENNSKAP! TID TIL FELLES FORVENTNINGER FELLES OPPLEVELSER OG LOJALITET GJENSIDIG TILLIT OG KONTINUITET

44 Kan ta feil Vennskap - Felles forventninger -Lojalitet -Tillit -Vennlighet noe annet enn vennskap Popularitet -Status å være sammen med en «populær» -Den mest populære har ikke nødvendigvis mange venner

45 Lekerutiner skaper «ja-sirkel» Etablerte lekerutiner Skaper betingelser -Færre konflikter -Mindre fysisk aggresjon blant gutter -Danning

46 Lekerutiner som tema ved overgang til skoleog SFO Barnehagen Hvilke barn har felles lekerutiner? Hva har voksne gjort for å støtte disse rutinene? Hvilke barn faller fort på utsiden og blir «perlebarn»? Skolen og SFO Hvordan kan voksne på den nye arenaen bruke erfaringer fra voksne i barnehagen for å støtte barna i lekerutinene? NB! Her blir overgangen med fokus på barnehagens kjerneoppgave

47 Observer lekerutiner Barns navn Etablerte lekerutiner Lekerutiner under etablering Ikke etablerte lekerutiner NB! Hva gjør voksne for å støtte barn fra lekerabling til lekerutine?

48 Lekerutiner er essensen i Rammeplan - Lek og glede - Vennskap - Sosial læring - Danning - Matematikk - Språk/begreper - Forebyggende mobbing - Viktig for barn generelt - Kritisk viktig for utsatte barn og barn uten lekeerfaring

49 Derfor er leken kjerneoppgaven ( s. 32, KD, 2011) Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.

50 Lekerablinger og lekerutiner Barnehage A Kamp-rablinger Avbrytningskompetanse Støy Stigmatisering «her og nå» og videre til skoleog SFO Slitne voksne Kjedelig-kultur Barnehage B Nettverk av lekerutiner Fordypningskompetanse Ro Lekende voksne Bæl-gøy-kultur

51 Fra kamp-rabling til lekerutiner - Det generelle - Tenke lek i alle situasjoner - Støtte lek ved at den enkelte ansatte gikk i rolle med utgangspunkt i å støtte barn til selv å leke selvstendig

52 Det generelle Natur ADHD, atferds- Kultur Mange felles kjennetegn Diagnosene er kulturelt betinget Diagnosene avhenger av syn på normaliteter vansker eller KAMP-RABLING NB! «Problemmiljøet» eller «ressursmiljøet» Voksne styrer

53 Relasjonskompetanse knyttet til lek Det er ikke barna som har atferdsvansker. Det er voksne som må endre seg for å støtte barna fra KAMP-RABLING til LEKERUTINE.

54 Kan du innføre disse tenkemåtene? Det er aldri barna som er problemet Det er voksne som må finne løsninger Vi VOKSNE får det ikke til nå, fordi vi ikke har benyttet mulighetene Barna viser VRANGSIDER, fordi de hindres av voksne i muligheter som viser «godsider» Det finnes voksne i barnehagen som får frem barns «godsider» bedre enn andre. Hva gjør disse kollegene?

55 Tenke lek i alle situasjoner - Prosjekt- og tema - Måltider (*)

56 Vernestrategier: Ikke forstyrr! - Opprør mot regler - Vennskap som vern - Vernestrategier er ikke det samme som å systematisk plage - Eks. Otto kommer

57 Lekestøtte direkte i lek 1. Lekerabling er et rop om at «vi vil leke» 2. Improvisere ut fra lekerablingen 3. Magi/spenning 4. Fra borgerkrig til «felles fiende» 5. Time out 6. Tid til å regissere for å skape felles forventninger 7. Materiell styrke til skjøre relasjoner 8. Utsjekking: Selvstendighet 9. Innsjekking 10. Slutte på topp

58 ADGANGNGSTRATEGIER: Får jeg komme inn? Døråpnere eller billetter barna bruker Gjøre tilnærmet det samme Observere Stå nær Ha blikk-kontakt Tilføre noe nytt og spennende i temaet Mange barn kommer ikke inn ved første forsøk Igangsatt lek kan være ekstra utfordrende å komme inn i Hvordan ser pedagogen dette? Hvordan hjelpes barnet inn

59 Leketemaer: NARRATIVER Begges foreldre var hundeeiere Foreldrene til Sarah murte garasje Foreldrene til Trym fyrte med ved Sarah skulle fly til Syden

60 NARRATIVER ER MED ANDRE ORD Selvbiografier Barn dannes sånn er jeg, sånn er vi og sånn er forskjellene på deg og meg Bearbieding Lite vitalitet Eks. fram og tilbake til buska Betydning for praksis Samtaler med foreldre med kikkehull inn i livet hjemme tid og fokus hva med fellesrommottakelse? Få lov å ta med narrative hjelpemidler hjemmefra

61 Glad og gøy i sentrum! Følelser i samspill og lek Gjentakelser og minner Prosedural hukommelse (det sitter i kroppen) Tilknytningsperson er må lese detaljspråk

62 Gjentakelse av omsorgsfulle og gledelige samspill Linnea Lone, Jaran og hans mor

63 Lone rundt to måneder Stell

64 Jaran rundt ett år - En liten dose omsorg

65 Gøy eller kjedelig? Utsida ute Utsida inne Sølevann Frustrert far Ond lek når barn brukes som middel for å få det gøy

66 Frivillig? Lystbetont? Skille fantasi og virkelighet? Ikke enten eller Grader av

67 Rik eller fattig?

68 Fysisk miljø materialer Typer Definerbare materialer Undervisningsmateriell Konsekvenser Krever «fasitløsning» og er svært kostbare. Mange vil si at dette kan «nedtones» Kjønning Ferdighetstrening som ofte handler om samspill med materialet mer enn menneskelige relasjoner Ikke definerbare- eller Bars egne løsninger. Gratis og miljøvennlig

69 TO PROTOTYPER AV PRAKSISER Overblikk Improvisasjonsblikk

70 HVA HEMMER ELLER FREMMER Hem mer Mangel på felles forståelse Mangel på lekedeltakelse Regel-kultur «De andre» må endres Diagnostisk fortolkning Aktiviteter som «stykkevis og delt» Fremmer Fells forståelse Alle deltar i lek Refleksjonskultur «Jeg skaper endring» Velvillig fortolkning Aktiviteter med utgangspunkt i lek på alle arenaer

71 OVERBLIKK Overstyring Pedagogenes bestemmelser over hvor barn skal være og hvem de skal være sammen med grupper organisert av voksne Spesialrom som kan: Likner skole Noen rom låses Mange rom er lite egnet til rollelek (se bilde) En del rom inspirerer til tradisjonell formidling

72 OVERBLIKK FORTSETTER Understyring Fri lek men samspillet, felles fokus, uteblir Medvirkning som selvbestemmelse Ikke medvirkning som deltakelse i (lek) og fellesskap Tilfeldigheter? Den sterkestes rett? Forsterkning av at barna kan bare leke ved siden av hverandre (Lek avler lek (Olofsson, 1997)

73 Kreativitet i sentrum Hvorfor tror vi ikke på julenissen? Det må være fordi en eller annen har tredd en bøtte med faktakunnskap over oss. Hvorfor vet vi så tidlig hvordan barn blir til? Noen er tydeligvis hysteriske for falske forestillinger.

74 Barnehagefolk er annerledes folk flest Vi kan kunsten å skape nissen

75 Improvisasjonsblikkets advarsel! Hele plakaten med nummer 1 som førsteprioritet

76 SOM HANDLER OM Å se det som ennå ikke er (Karlsen, 2006) Magi som kommunikasjon (ibid) Å navigere etter et språk (Steinsholt, 2006)

77 Erika et levende eksempel på improvisasjonsblikk Erika hadde vært i barnehagen i 6 uker uten å delta i lek, snakke eller smile Så en vakker dag i september skjedde det noe..

78 Erika forts. Du skal få sprøyte og da kommer ungen ut av seg selv, skjønner du, sier Isak til Erika som ligger på teppet med genseren dradd oppover sånn at magen kommer til syne. Kamilla har hentet avisen fra personalrommet og sier les, og legger avisen på Erikas mage. Erika forteller at mammaen, som også har barn i magen, noen ganger ligger på samme måte. Erika masserer magen sin og hvisker

79 Erika forts. snille musebaby, mens hun kikker på avisen og legger til det er vel bare dårlige nyheter! Så ber hun Kamilla, som er storesøster i museflokken, å synge Jesus elsker alle barna. Kamilla legger hodet på Erikas mage og synger. Isak stikker Erika forsiktig i pannen med en av pinnene fra turen. Jeg ser på panna di at du får mus snart, sier Isak. Ja, vel men la meg lese avisa først, da, sier Erika, og lar hånden gli kjærlig over Isaks sorte, krøllete hår.