9.1 Ta og et, ta og drikk. Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis Vedtatt av Forfatningsrådet / Synodestyret, 1992/1998.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9.1 Ta og et, ta og drikk. Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis Vedtatt av Forfatningsrådet / Synodestyret, 1992/1998."

Transkript

1 Organisasjons- og personalhåndbok / Veiledninger / Ta og et, ta og drikk. Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis 9.1 Ta og et, ta og drikk. Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis Vedtatt av Forfatningsrådet / Synodestyret, 1992/1998. Ta og et, ta og drikk. Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis..

2 "Ta og et", "ta og drikk" Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis Veiledning til menighetene i Den Evangelisk Lutherske Frikirke Utarbeidetav Forfatningsrådetog godkjent av Synodestyreti 1992 f1illd1

3 @ NORSK LUTHERSK FORLAG AlS OSLO OPPLAG 1998

4 Side 3 Innhold " Forord I. Innledning Il.To sentrale punkter vedrørende feiringen av Herrens nattverd Ill. Nattverden - noen utviklingstrekk IV.Brødets beskaffenhet og vår kirkes praksis V.VInens beskaffenhet og vår kirkes praksis VI.Full bibelsk legitimitet VII.Noen anmodninger til Frikirkens menigheter Noter Litteratur s. 4 s. 6 s. 8 s.11 s.14 s. 17 s.21 s.23 s.25 s.28

5 Side 4 Forord Med denne uttalelsen om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis ønsker vi å bidra til en fornyet bevissthet om bordfellesskapet med Herren som sakramentalt fellesskap. Gjennom noen historiske utviklingstrekk, et knippe sitater fra litteratur om nattverden og noen broderlige råd vil vi gi hjelp til å praktisere en nattverdhandling med full bibelsk legitimitet og med enhetlig preg. Et utkast til uttalelse var ute til høring i menighetene og presbyteriestyrene i Helge Utaker, tidligere seminarleder ved Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, sa den gang i sin konsulentuttaleise bl.a. : "Nattverdpraksisen, slik jeg har opplevd den i vår kirke, har desverre vært uvanlig variert og noen ganger har jeg også opplevd gjennomføringen som slurvet og likegyldig. Mulig skyldes det reformert innflytelse, liten forståelse for nattverdens betydning, angst for det høytidlige eller: hva grunner man ellers kan anføre. Wettergreens til dels spiritualistiske syn på nattverden, er vel også en arv. Det er egnet til å forundre at Frikirken, som alltid har ønsket å hevde seg som en bibeltro kirke, ofte har vært så likegyldig til det som er det mest sentrale i kirkens liv. Det virker som om overleverte bibelske tradisjoner på en måte er blitt utsatt for en blokkering hva nattverd og praksis angår." Ikke minst retreatbevegelsen og manges erfaringer med en hyppig bruk av nattverden under retreatopphold, har økt bevisstheten om nattverdens plass i den kristnes liv. Impulser bl.a. herfra har beredt grunnen for en ny bevissthet om nattverdens sakramentale betydning.

6 l Side 5 Uttalelsen som Frikirkens forfat.ningsrådher gir, er en revidert utgave av den som var til høring i menighetene i Her er det i stor grad tatt hensyn til de vurderinger og forslag til endringer som er kommet fra presbyteriestyrene og lærerrådet ved Luthersk Bibel- og Menighetsseminar etter en ny høringsrunde i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes forfatningsråd Arne Kristiansen, formann Synodestyret har i møte oktober 1992 gitt uttalelsen Ta og et, ta og drikk sin tilslutning og anbefaler menighetene å følge de konkrete anmodninger som uttalelsen gir. Den Evangelisk Lutherske Frikirkes synodestyre Eigil Alheim, formann Oslo/Stavern i november opplag I dette opplaget er det tatt hensyn til synodevedtaket i 1993 ved at ordlyden side 20 er noe endret. Ellers ingen forandringer. Oslo/Stavern i mars 1998 Arne Kristiansen NATTVERD

7 Side 6 I. Innledning A. Hva Skriften sier om nattverden "I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: "Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg I" Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: "Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!" For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer." (1 Kor 11,23b-26). "Jesus sa da til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg." (Joh 6,53-57) "Velsigneisens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød." (1 Kor 10,16-17) B. "Syndenes forlatelse, liv og salighet" Nattverden.er, sier Martin Luther i sin "Lille katekisme", "vår Herre Jesu Kristi legeme og blod, som han gir oss i brødet og vinen." (1) Hva vi får i nattverden uttrykkes i "det gis for dere" og "det utgytes for dere til syndenes forlatelse". Med disse ordene får vi i nattverdens sakrament "syndenes forlatelse, liv og salighet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet." (2)

8 Side 7 Kristus byr hans etterfølgere å gjøre dette til minne om ham. (3) Samlingen om Herrens bord er innstiftet for at de troende skal minnes "hvilke velgjerninger den (troen) tar imot ved Kristus, og oppreise og trøste den engstede samvittighet." (4) Nattverden ble i de reformatoriske kirker på Luthers tid feiret hver helligdag. Et uttrykk for hvor sentralt samlingen om Herrens bord er i menighetens liv. (5) c. Nattverden - Kirkens hjerte og pulsslag Aldri synliggjøres Kirken som Kirke mer enn når den samles om Ord og sakrament. Kirken er ikke en organisasjon og samlingen om Herrens bord er ikke en av mange kirkelige aktiviteter og tiltak. - "Nattverden er Kirkens hjerte og pulsslag Den kristne som i sitt daglige liv etter fattig evne forsøker å leve i pakt med Jesu Kristi Evangelium, samles på Oppstandelsens Dag, Herrens Dag, med sine trossøsken, og Kristi Kirke fremtrer som det den er, Guds folk, Kristi legeme, Den hellige ånds tempel, hvor Faderen tilbes i ånd og sannhet." (6) I nattverden gir Kristus seg selv gjennom sitt legeme og blod. Forsoningsofferet er virkelig nærværende og vi eter og drikker og får del i,hans soning for våre synder. Kristi rettferdighet blir vår rettferdighet. Kristus tar i mot våre synder. Tilbake får vi hans tilgivelse. Dette "salige bytte", som det er blitt kalt, er og blir menighetens pulsslag inntil Herrens Dag da Kristi kirke skal samles fra alle verdenshjørner inn i Guds rike, og Gud skal bli alt i alle. Som et gjensvar på Kristi fullkomne offer bærer vi fram vårt legeme som et levende og hellig offer som er til Guds behag. (Rom 12,1) Menigheten ofrer seg selv og sitt liv til Gud som et takkeoffer.

9 Side 8 Il. To sentrale punkter vedrørende feiringen av Herrens nattverd A. Nattverden som mfl/tid -takkebønnen og bordsamfunnet. I artikkelen "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid" skriver Nils A. Dahl om den plass kirkens nattverd har i tiden mellom Jesu jordiske liv og hans gjenkomst: "Ved bordfellesskapet om nattverden styrkes og bevares i denne tiden samfunnet mellom dem som er Jesu disipler, hans kirke. I evangeliene fortelles ved flere leiligheter at det nettopp var ved måltidet at den oppstand ne Jesus åpenbarte seg for disiplene. Siktepunktet i disse fortellingene er nok delvis å vise at Jesus var virkelig, legemlig oppstanden (Luk 24,41-43). Men når det fremheves at apostlene "åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstanden fra de døde" (Apg 10,41) og at han ble gjenkjent i Emmaus da han "brøt brødet", har tanken om bordsamfunnet med den oppstand ne en selvstendig vekt. En tar neppe feil om en antar at der er en viss forbindelse mellom disse opplevelsene like etter Jesu død og den senere nattverdfeiringen; for de troende var det stadig en usynlig virkelighet at Jesus var til stede som "husfaren" ved menighetens samfunnsrnåltid. Fra ett synspunkt betyr altså "Herrens måltid" i urkirken en gjenopptagelse og fortsettelse av bordsamfunnet med Jesus etter hans død. Hvordan dette måltidet har en grunnleggende betydning for fellesskapet i kirken, har også Paulus gitt uttrykk for, i forbindelse med tankene om menigheten som "Kristi legeme": "Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød" (1 Kor 10,16). Et fast ledd ved måltidene var de foreskrevne takksigelser over mat og drikk. For nattverdfeiringen hadde dette moment en så stor betydning at takksigelsen, eucharistien, snart ble et navn for hele nattverdfeiringen." (7)

10 . B. Ihukommeisen - Jesu innstiftelsesord Side 9 Jesu innstiftelsesord er blitt det sentrale og avgjørende punkt i de vestlige kirkers liturgi. (I østkirken er det ved påkallelsen av Den Hellige And over elementene at brød og vin innvies til Jesu legeme og blod). "Det er Ordet av Herrens munn, uttalt over de av Herren påbudte elementer; brød og vin som gjør det til sakrament - en mystisk forening av jordisk og himmelsk substans, av brød og Jesu ofrede kjød, av vin og Jesu offerblod." (8) "Ordet kommer til elementet, og det blir et sakrament." (9) "Det som konstituerer nattverden som "Herrens nattverd" er altså at det dreier seg om et (symbolsk) måltid med brød og vin, at det frembæres takk til Gud under "ihukommelse" av Jesus, og at det hele skjer i tillit til Jesu tilsagn og løfte i innstiftelsesordene. Dette er det så nattverdliturgien skal gi uttrykk for. Andre momenter og begreper er ikke på samme måte grunnleggende." (10) Befalingen om å feire minnet om Jesus Kristus, oppfattes av mennesker i vår tid gjerne som en oppfordring til "å minnes" i betydningen "tenke på ham som er gått bort", jfr. minnestund i forbindelse med begravelser. Det semittiske "minne" har en helt annen betydning. "Det betyr nærmest at den person eller den begivenhet man minnes, på nytt blir nærværende. A "minnes Herrens storverk" betyr noe mye mer enn å tenke med takknemlighet på det Gud har gjort i fortiden, - det betyr at disse storverkene på nytt blir nærværende og aktualiserte, her og nå. Ifølge 2 Mos 12,14 skal påsken være en "minnedag" for jødene for all tid. Misjah, i forskriftene for feiringen av seder - påskemåltidetforklarer hvordan dette er å forstå: "I enhver tidsalder er man forpliktet til å anse seg selv som utfridd fra Egypt. For det heter: Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: "Dette er til minne om det som Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt"

11 I Side 10 (2 Mos 13,8). Befrielsen fra Egypt er med andre ord ikke bare en hendelse i fortiden, noe som skjedde med fedrene, men det angår meg, her og nå, det er jeg som personlig er utfridd fra Egypt." (11)

12 Side 11 Ill. Nattverden - noen utviklingstrekk (12) A. Den eldste kirke For den eldste kirke ( århundre)var gudstjenesten- og derved også nattverden"missa fidelium" hele menighetensfelles handling. Dens meningog innholdvar bestemt av og fastlagtved Jesu egen handlingog ord ved innstiftelsen.de bærende elementer i "nattverddelen"var disse fire: 1. Offertorium (frambæring av gavene; brød og vin) "han tok". 2. Eukaristibønn (biskopens takkebønn med innvielse av gavene) "han velsignet". 3. Fraksjon (brytingen av det innviede brød før utdelingen) "brøt det". 4. Kommunlon (utdelingen/altergangen) "gav dem". Alle kirkens "stender" deltok i messen med sin spesielle "Ieiturgia". En kan derfor si at oldkirken "gjorde messen" B.Tidlig middelalder I tidlig middelalder ( århundre) fikk kirkens gudstjeneste en mer "offisiell" status med en ny verdighet og høytidlig het. I tiden økte antall bønner og seremonier i gudstjenesten. Et uttrykk for middelalderens hang til "kumulering" dvs. til å hope opp rekker av beslektede bønner om en og samme handling. Denne tiden kjennetegnes ved at messen ikke lenger er Guds folks felles handling, men noe som primært sies (av presten) og høres (av menigheten). En kan derfor si at tidlig middelalder "hørte messen". I denne tiden skjer en utvikling med fraksjon-handlingen (brødsbryteisen). Brytingen av brødet til kommunionen hadde fram til ca en selvstendig og funksjonell betydning, fordi man fremdeles brukte vanlig, gjæret brød ved nattverden. Under brytingen av brødet sang prestene og folket Agnus dei (O Guds lam), som fra de østlige kirker fikk innpass i den romerske messe

13 1 Side 12 ca Denne akt ble ikke avsluttet med noen særlig bønn, men gikk direkte over i kommunionen. Fra ca sluttet man å bruke vanlig gjæret brød ved nattverden og gikk over til å bruke usyret oblat-kjeks, en til hver nattverdgjest. Dette er ett av flere tegn på den frambrytende religiøse individualisme i middelalderen. Med overgangen til oblater tapes brødsbryteisens symbolikk. c. Senmiddelalderen Isenmlddelalderen ( ) kommer de visuelle elementer i gudstjenesten til å spille en stadig større rolle. Oppmerksomheten tas vekk i fra innstiftelsesordene og rettes på prestens "presentasjon" (elevasjonen) av nattverdelementene. Skikken besto i at presten umiddelbart etter at innstiftelsesordene var lest over brødet, med begge hender hevet den store oblat (hostie) over sitt hode slik at menigheten kunne se den og tilbe Kristus nærværende i sakramentet. Senere ble kalken "presentert" på tilsvarende måte. Med en viss rett kan en da si at senmiddelalderen "så messen". D. Reformasjonen Luthers to forslag til gudstjenesteordning viser at han ønsket å gå tilbake til oldkirkens messe. Luther arbeidet fram i mot en mer handlingsbestemt menighetsgudstjeneste hvor alle tar aktivt del. (13) Men pietismen og senere den johnsonske vekkelse i det forrige århundre kom i anfektelse over det mange opplevde som "massealtergang" - en vanekommunion ofte mer styrt av sosialt press enn av åndelig søken. En av grunnene til dannelsen av Den Evangelisk Lutherske Frikirke var oppgjøret med det man opplevde som "tvungen altergang" og skriftemåls- og absolusjonspraksisen i forbindelse med denne. Kravet om å nærme seg Herrens bord på en verdig måte, førte til at nattverdsøkningen sank betraktelig i vårt land. Det som i utgangspunktet skulle være fromme ønsker for en

14 I Side 13.. rett feiring av Herrens nattverd, ble snart en avsakramentalisering av fromhetslivet for mange. Man må derfor kunne si - paradoksalt nok - at reformasjonens gudstjeneste i virkeligheten var en fortsettelse av middelalderens messe som man lyttet til, mer enn en tilbakevenden til aposteltidens eukaristi, slik man gjerne hevdet var idealet. Den senere tids økende bevissthet om at Kristus handler i og ved sin kirke og understrekningen av lovsangen, takken og bønnen som menighetens gjensvar til Herren, bør gi oss håp om en mer handlingsbestemt nattverdfeiring for framtiden. Vår bønn er at vi igjen får vekket til live den bevissthet at troens folk samlet om Herrens bord er forkynnere av Herrens død og oppstandelse. "Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du kommer". (14)

15 . IV.Brødets beskaffenhet og vår kirkes praksis Side 14 A. Uensartet praksis i Frikirken I Den Evangelisk Lutherske Frikirkes menigheter brukes som oftest alminnelig syret brød eller loff. Det meste av brødet/loffen brytes opp på forhånd. Noe brytes under lesning av innstiftelsesordene. Enkelte menigheter bruker sukkerbrød eller kjeks (f.eks. av merket Sætre Mariekjeks). I den senere tid har man enkelte steder gått over til usyret brød enten i oblatens form eller som brødleiver som brytes eller rives i stykker. Grunnen er trolig en fornyet oppmerksomhet på jødenes påskemåltid og en antakelse av at Jesus brukte usyret brød ved innstiftelsen av nattverden. B.SyreteUerusyretbrød? Nattverdbrødet var inntil det 11. århundre alminnelig syret brød, (helst hvete), som ble brutt i stykker. Etter den tid ble det i vesterlandene mer vanlig med usyret brød i oblatens form (se ovenfor). Som grunn for dette anførte man at jødene hadde det slik ved sitt påskemåltid, og at Jesus trolig brukte slikt brød ved innstiftelsen av nattverden. Østkirken beholdt imidlertid syret brød. Den lutherske kirke beholdt brødet hovedsaklig i oblatens form, mens en del andre protestantiske kirker gikk over til å bruke vanlig brød. Oblaten er et slags usyret brød, bakt av hvete. Dens runde og tynne form taler sitt klare språk. Den har pengestykkets form, og forteller om løsepengen. Den minner om Jesu ord, at Han vil gi sitt liv som løsepenge for mange (Matt 20,28). Oblaten er gjerne utstyrt med et symbol, f.eks. Lammet med seiersfanen, korsmerket. c. Brødet - en overveielse. Vi kan ikke med sikkerhet si hva slags brød Jesus brukte da han innstiftet nattverden. Vi vet nemlig ikke om den siste nattverd var et påskemåltid eller ikke. Det vi vet er at det ville være utenkelig at de

16 Side 15 første kristne, jøder som de var, skulle fortsette å feire et slags ukentlig påskemåltid. (15) Det som imidlertid svekkes eller fprsvinner ved bruken av usyret brød/oblater, er enhetssymbolikken. Brødet minner ikke lenger om brød, men om kjeks. Fader vår er på en særlig måte knyttet til nattverden. Bønnen ble bedt som en forberedelse til kommunionen. Vi trenger igjen å minne hverandre om at livets brød, nattverdens brød, er det daglige brød. I vår anmodning ber vi derfor om at gjæret, vanlig brød brukes i våre menigheter. Det betyr ikke at usyret brød ikke regnes som legitimt ut fra innstiftelsesordene. Brød er brød så sant det er bakt av mel. Det er snarere for å få fram sammenhengen mellom det daglige brød og den første nattverd. Bruken av kjeks, sukkerbrød og eventuelt andre kakevarer, bør derfor utgå ut fra Jesu ord om brød. Når det gjelder spørsmål om glutenfritt brød som nattverdbrødog praktiseringen av dette vil vi uttale: Glutenfritt brød er legitimt å bruke som nattverdbrød, så fremt det er laget av hvetestivelse, og ikke av stivelse av mais, ris eller poteter. Den enkelte menighet må finne en egnet ordning for innvielse og utdeling av det glutenfrie brødet, slik at både enhetstanken ivaretas (innvielsen av glutenfritt.. brød sammen med det ordinærebrødet som de øvrige nattverdgjestene får) og utdelingen blir lett gjennomførbar (glutenfritt brød på egen disk). (16) Om tiloversblevne elementer, se neste kapittel. D. Nattverden som "samfunnsmåltid" Den Evangelisk Lutherske Frikirke har lagt vekt på nattverden som "samfunnsmåltid". Bordfellesskap og brødsbryteise har stått sentralt. Riktig nok har menighetens størrelse og kirkerommets form avgjørende betydning for hvordan et bordfellesskap kan arrangeres - og oppleves. Det er lettere å oppleve bordfellesskapet i et lite kirkerom med 15 nattverdgjester samlet rundt ett bord, enn i et kirke hus med

17 Side 16 katedralstil der 150 nattverdgjester betjenes ved at brød og vin sendes rundt i benkene. Bordfellesskapet har sin symbolikk, men må ikke knyttes for sterkt til en bestemt måte å innta måltidet på. Fra reformert hold er det av og til framholdt at en bør sitte til bords. Man menerdette peker tilbake til innstiftelsen. Som luthersk kirke er det ikke naturlig å foreskrive en bestemt kroppsstilling for å delta i Herrens måltid. Det kan her bemerkes at ved den første nattverd verken satt eller knelte disiplene, de var derimot på østerlandsk vis samlet om et meget lavt bord og i en liggende stilling. Den mest vanlige utdelingsmåten i våre menigheter er fremdeles å sende brød og vin rundt i benkeradene. Mange mener dette best uttrykker bordfellesskapet. Andre opplever denne praksis mer problematisk. Bordfellesskapet blir symbolsk og ikke reell, hevder disse og ønsker seg en ordning der nattverdgjestene går fram for å motta sakramentet-knelende eller stående. (17) Vår kirkes liturgihåndbok foreskriver ikke en bestemt utdelingsmåte, men gir anledning for ulik praksis. (18) Vi vil likevel råde menighetene til å velge en utdelingsform som ivareta pastors og eldstes ansvar som sakramentsforvaltere og ikke kun sakramentsdistributører. Og det bør legges til rette for at det forkynnes for hver enkelt nattverdgjest: "Dette er Jesu legeme" "Dette er Jesu blod".

18 ... Side 17 l.j V. Vinens beskaffenhet og vår kirkes praksis A. Alkoholholdig eller alkoholfri vin? Spørsmålet om nattverdvinens beskaffenhet har vært atskillig drøftet - ikke minst i vårt århundre.en del av diskusjonenhar gått på om vinen ved Jesu innstiftelse av nattverden var alkoholholdig. At så virkelig var tilfelle, anses nå for helt gitt. Biskop Karl Marthinussen, som selv i mange år deltok aktivt i avholdsarbeidet har sagt: "En del teologer - særlig gjelder det på mer reformert hold - har prøvd å påvise at den vin Jesus brukte ved nattverden, og at den vinbruk som omtales i N.T. var alkoholfri vin, ugjæret vin. Jeg tror ikke at det er riktig. Det er en posisjon vi bør oppgi. Den vin Jesus brukte ved nattverden - var alkoholholdig vin. I all fall tør det være helt sikkert for nattverdens vedkommende. Han knyttet jo handlingen til det jødiske påskemåltid, hvor gjæret vin ble brukt. Det foreligger ingen eksegetisk grunn til å tro at Jesus brøt med dette, da Han innstiftet nattverden. Jesus gikk selvfølgelig inn i hele miljøsituasjonen - her som ellers. En prosedyre på dette punkt tror jeg ikke fører fram." (19) Det egentlige problem består i om sakramentets vesen og virkning berøres hvis et av elementene erstattes av et annet, dvs. hva en med visshet kan anse å være i samsvar med Kristi testamente (innstiftelsesordene). I J Allerede fra ca. 150 begynte asketiske bevegelser i kirken å anfekte bruken av vin i nattverden, og elementet ble erstattet med vann. Også i Norden dukket spørsmålet tidlig opp og førte til diskusjon og teologisk refleksjon, simpelthen som følge av bristende handelsforbindelser og derav følgende vinmangel. På en henvendelse til pave Gregor IX får erkebiskopen av Nidaros svaret: Intet annet enn druevin og brød av mel kan brukes.

19 . Side 18 Napoleonskrigen skapte også krise i nattverdforvaltningen i Norge. Man foreslo av den grunn å ta i bruk vin av norske bær. Biskop Johan Nordal Bruun i Bergen innskjerpet at en bare måtte bruke druevin. Man fikk heller drøye den med vann. Denne linje ble konskvent innskjerpet i Den norske kirke helt fram til 1930 da det etter påtrykk ble gitt adgang til å bruke såkalt alkoholfri nattverdvin. B. Kristi innstiftelse Konkordieboken behandler saken slik: "Hvor en ikke holder seg til Krist innstiftelse, er det intet sakrament." (20) Tidligere er det i artikkelen et oppgjør med alle former for flukt fra innstiftelsesordenes bokstavelige mening. Det er presisert at såvel brød, vin, legeme og blod er begreper som skal forstås rett fram, ikke metaforisk. Professor Sverre Aalen har gjort rede for at jødene hadde klare kriterier for hva som med rette kunne kalles vin og vintreets frukt. Vin kunne også gjennomgå prosesser som førte til at den ikke lenger kunne anerkjennes som vin. (21) Omsorgen for nattverdvinens beskaffenhet er m.a.o. ikke uttrykk for moderne høykirkelig tankegang, men var levende på Jesu egen tid. C. Uensartet praksis i Frikirken I Den Evangelisk Lutherske Frikirke er vanlig vin (alkoholholdig), avalkoholisert vin, druesaft og saft av bær blitt brukt i nattverden. Den nære sammenheng mellom avholdsfolk og kristenfolk har også hos oss ført til større bruk av av;;llkoholisertvin og saft. Dessuten teller hensynet til "tørrlagte" alkoholikere med. Argumentene som brukes for alkoholfri vin og saft, kan minne om en tankegang som ikke tar nok hensyn til forpliktelsen på Skriftens ord. For at ikke vår nattverdpraksis skal gi rom for en uforpliktende holdning til Skriften, er det på sin plass å skape en ny bevissthet

20 Side 19 om at Jesus på en forpliktende og endegyldig måte, knyttet vin fra vintreets frukt til nattverdfeiringen.,.. Nyprotestantismens lærefar, Schleiermacher, feiret nattverd med vann. En kan spørre seg om ikke nattverden derved opphørte å være nattverd. Og hva med nattverdens gyldighet i de tilfeller der saft brukes? For å unngå usikkerhet i dette spørsmålet bør man i vår kirke ha visse retningslinjer å gå etter, ikke minst for den enkeltes samvittighets skyld. I denne sammenheng er det grunn til å ta med det historiske faktum at vinen kan blandes med vann. I den eldste kirke var dette vanlig. (22) D. Vinen - en overveielse Hva vinen angår, ber vi om at det ikke brukes druesaft eller annen saft. Saft er ikke vin. Menighetene rådes til å bruke druevin eller avdampet druevin framstilt for nattverd. (23) Det er legitimt å blande druevinen med vann dersom alkoholstyrken ønskes redusert. \.. Vi ser gjerne at nattverdvinen innvies i Em kalk. På den måten synliggjør vi bedre enheten i nattverdhandlingen. Denne enheten var tydelig i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes første tid, men har de siste tiårene blitt svekket ved at den troende selv forsyner seg med beger som er skjenket i på forhånd. (24) Selv om vi ikke innfører at alle skal drikke av samme kalk, er vårt råd at menighetene bruker en hovedkalk som innvies, og som det helles fra -til alle, gjerne via mindre kalker. E. Brød og vin som blir til overs Den (de) som har ansvar for forberedelsen av nattverden, må sørge for at det er tilstrekkelig med brød og vin framlagt på nattverdbordet. NATTVERD.WPS

21 I Side 20 Bibelen og våre lutherske bekjennelsesskrifter uttaler seg ikke om "etterkonsekrasjon" eller om brød og vin som er til overs etter utdelingen, fremdeles er Jesu legeme og blod. Derfor kan vi ikke ut fra kirkens normgrunnlag si noe videre om dette. Men med tanke på nattverdens enhetsstiftende karakter og oldkirkens praksis, er det av betydning at tiloversblevende elementer tas hånd om på en forsvarlig måte slik at brød og vin kan oppbevares for senere bruk, f. eks. ved nattverd for syke. Det som derimot reformasjonens fedre tydelig uttalte seg om var sammenhengen mellom Ordet og elementet og mellom bruken og virkningen. For Luther var det overmåte viktig å knytte sammen Ordet og Tegnet. I Den store katekismen sier Luther: "Det er Ordet som gjør sakramentet, og som virker at det ikke er alminnelig brød og vin, men Kristi legeme og blod." Her støtter han seg til Augustin som treffende har sagt: "Når Ordet kommer til den utvortes (materielle) ting, så blir den et sakrament." Videre er det etter evangelisk-luthersk syn ved bruken elementet gir syndenes forlatelse. Når det i Den lille katekismen spørres "Hvordan kan det at vi eter og drikker legemlig, virke så store ting?" er svaret: "A ete og drikke gjør det visselig ikke, men de ordene som står her: "Det gis for dere" og "det utgytes til syndenes forlatelse". Disse ordene er, sammen med det at en eter og drikker legemlig, hovedstykket i sakramentet. Og den som tror på disse ordene, han har det de sier, slik som de lyder, nemlig "syndenes forlatelse".. (25). NATTVERD

22 Side 21 l l VI. Full bibelsk legitimitet A. Unødig tvil og usikkerhet må ryddes til side Øystein Thelle har denne overveielse: "a) Hersker der enighet om at nattverdsakramentet må forvaltes etter Innstifteisens forutsetninger?. I ekstreme nødssituasjoner (Grini) har man forrettet med tran, essens 0.1.(uten vel å ha ment å skape presedens). Hva så med Fanta som skal ha forekommet på ungdomsleirer? En biskop uttalte for noen år siden at hvis Jesus hadde vært født på Finnmarksvidda, ville han ha brukt tyttebærsaft. Spørsmål: ville ikke hele evangeliet i så fall blitt et annet? Hvis en innfører en distinksjon mellom "ordning" (ordinatio/mandatum etc.) som ikke må endres, og "forordning" som godt kan variere - hvor skal en da sette grensen? (En distinksjon er nødvendig.) b) Nok en distinksjon må vel gjøres: mellom legitimitet og validitet. M.a.o hovedpoenget må være at vår forvaltning skjer med full bibelsk legitimitet. Det er vanskligere å uttale noe sikkert om validiteten; dvs. gyldigheten, av sakramentet hvor forutsetningene på et eller annet punkt brytes. Jfr. dog Matt 1.6 ffl Men denne usikkerhet er etter undertegnedes ringe skjønn en særdeles mager trøst. Selvsagt kan kirken tåle en viss uenighet. Usikkerhet også i et og annet. Men i saker som angår selve evangeliet og nådeformidlingen kan det ikke gis stort slingringsmonn. Der er det "kanskje" eller "forhåpentligvis" ødeleggende, og til stor skade for engstede samvittigheter. Kirken må med full visshet, en visshet forankret i Skrift og bekjennelse, kunne si om sine nådemidler at de er hva de skulle være og ikke bare noe som ligner. I troens hjerteanliggender må unødig tvil og usikkerhet ryddes til side." (26) I forbindelse med at Den Evangelisk Lutherske Frikirkes synode har godkjent en nattverdliturgi som i større grad ivaretar ordningen i urkirken (27), er det på sin plass å drøfte vår nattverdpraksis.

23 . Side 22. Særlig hviler det et ansvar på pastorer og eldste som ansvarlige for sakramentforvaltningen i menigheten. B. Vilje til forpliktelse ptj Skriftens ord I denne sammenheng er det nødvendig med en distinksjon mellom "ordning" og "forordning" som behandlet ovenfor. Vår kirkes forvaltning av nattverdenmå skje med full bibelsk legitimitet. Dette er den viktigste grunnen til at spørsmål vedrørende elementenes beskaffenhet tas opp til drøfting her. Det overordnete mål for å gi råd for vår nattverdpraksis, må være viljen til forpliktelse på Skriftens ord. c. Enhet i nattverdhandlingen. I annen rekke kommer ønsket om og behovet for å markere enheten sterkere nettopp i det måltid som framfor alt binder Guds folk sammen. Vi ønsker en ny bevissthet om enheten i nattverdhandlingen for på den måten å understreke vår felleskirkelige arv. Fra reformasjonen lærte vi å ta vare på de kirkeskikker som ikke var stridende mot evangeliet. Denne frihet til å ta i bruk kirkeskikker må på en naturlig måte forenes med vår kirkes bevissthet om frihet fra "former og cermonier som er anordnet av mennesker." (28)

24 1 Side 23 VII. Noen anmodninger til Frikirkens menigheter Med det overordnete mål for øyet, viljen til forpliktelse på Skriftens ord, samt ønsket om en sterkere enhet i nattverdpraksis og nattverdhandling, blir våre konkrete anmodninger til menighetene innen Den Evangelisk Lutherske Frikirke: 1. I pakt med den kristne kirkes tidlige tradisjon og reformasjonen feires Herrens nattverd regelmessig og ofte i våre menigheter. 2. Takkebønnen og brødsbryteisen gjøres tydelig i nattverdhandlingen. 3. Både gjæret (syret) og ikke-gjæret (usyret) brød er legitimt å bruke som nattverdbrød. For klarere å få fram at nattverdens brød er det daglige brød anbefales gjæret (syret), vanlig brød. Kjeks, sukkerbrød og andre kakevarer anbefales ikke brukt. 4. Glutenfritt brød er legitimt å bruke som nattverdbrød, så fremt det er laget av hvetestivelse, og ikke av stivelse av mais, ris eller poteter. 5. Brødet brytes under bønnen (salmesangen) før utdelingen. Av praktiske grunner kan en del av brødet deles opp på forhånd. 6. Som vin brukes druevin, hvis ønskelig blandet med vann eller avdampet druevin som er framstilt for nattverd. Druesaft eller annen saft anbefales ikke brukt. 7. Det anbefales at vinen innvies i en kalk. 8. Menighetene rådes til å velge en utdelingsform som ivareta pastors og eldstes ansvar som sakramentsforvaltere.

25 . Side 24 Det bør legges tilrette for at det forkynnes for hver enkelt nattverdgjest: "Dette er Jesu legeme" og "Dette er Jesu blod". 9. Den (de) som har ansvar for forberedelsen av nattverden, må sørge for at det er tilstrekkelig med brød og vin framlagt på nattverdbordet. 10. Tiloversblevne elementer tas hånd om av den (de) som forvalter sakramentet på en ansvarsfull måte og gjerne slik at brød og vin oppbevares for senere bruk, f.eks. ved nattverd for syke.

26 Side 25 Noter (1) Den norske kirkes bekjennelsesskrifter ved Arve Brunvoll, Luthers lille katekisme, Femte parten, Nattverds-sakramentet, s. 139, Lunde (2) Brunvoll, Luthers lille katekisme, Femte parten, Nattverdssakramentet, s (3) Luk 22,19. (4) Brunvoll, Den augsburgske bekjennelse, artikkel XXIV. Om messen, s.70. I Den store katekisme oppfordrer Martin Luther de kristne til hyppig å ta del i nattverdfellesskapet: "...de som vil være kristne, de skulle innstille seg på å motta dette høyverdige sakrament ofte Kristus har ikke innstiftet sakramentet som et skuespill en bare skulle se på. Han har påbudt sine kristne at de skal ete og drikke og samtidig minnes ham." (Oversettelse ved Carl Fr. Wisløff, Luthers katekismer, Luther, Oslo 1979, s.148 f.) (5) Brunvoll, Den augsburgske bekjennelse, artikkel XXIV. Om messen, s.70. (6) Per Bjørn Halvorsen i Jesu nattverd, St. Olav Forlag, Oslo 1989, s. 10f. (7) Nils A. Dahl i "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid", artikkel i boka Nattverden i menighetens liv, Andaksbokselskapet, Oslo (8) Trond Kverno i Luthersk Kirketidende nr. 13/1978. (9) Utsagn fra Augustin. (10) Nils A. Dahl i "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid", artikkel i boka Nattverden i menighetens liv. (11) Per Bjørn Halvorseni Jesu nattverd,s (12) Utarbeidet på bakgrunn av Helge Fæhns bok Høymessen i går og i dag, Universitetsforlaget, Oslo 1968, s (13) Luthers syn på gudstjenesten kommer særlig fram i den innledningen han skrev til sitt liturgiske hovedarbeid "Formula missæ et communionis" (FM) fra Han sier der at han ikke har villet gå voldsomt fram når det gjelder endringer i liturgien. Han ville bare "rense den for misbruk som var kommet til underveis. I tillegg

27 81 Side 26 til FM -som ble den latinske versjonen av "romerrnessen" - gav Luther i 1526 ut "Deutsche Messe" (DM), en salmemesse på morsmålet. (14) Omskriving av Paulus' umiddelbare kommentar etter at han har gjengitt hva Jesus sa og gjorde ved den siste nattverp: "For så ofte dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer" (1 Kor 11,26). Se også Gudstjenester og kirkelige handlinger, Liturgihåndbok for Den Evangelisk, Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Forlag, Oslo 1989, kap. 2 s. 35. (15) Se Per Bjørn Halvorsen i Jesu nattverd, s (16) Hvetekornet består av skall (kli), kime og kjerne. Skallet utgjør ca. 15% av kornets vekt, mens kimen utgjør 2-3% av vekten. Kjernen er kornets hovedbestanddel og utgjør ca. 82% av kornets vekt. (Kilde: Møllesentralen) Kjernen er fylt med stivelse og protein. I proteinet finnes gluten. Enkelte personer tåler ikke gluten og spiser derfor kun brød bakt av glutenfritt mel, dvs. i praksis hvetestivelse. I vårt råd om glutenfritt nattverdbrød er det viktig å holde fast ved vårt prinsipp om at nattverdens brød er det daglige brød og at det er bakt av mel av korn, ikke av mais, ris eller poteter. (17) Thomas Bjerkholt i Gudstjeneste i fornyelse, Norsk Luthersk Forlag, Oslo 1984, s. 51 f. (18) Gudstjenester og kirkelige handlinger, Liturgihåndbok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, kap. 2 s. 38. (19) Sitatet er gjengitt i J. Ursin: Helligdom og symbolikk, s (20) Se"Konkordieformelen (Den grundige forklaring), artikkel VII Om Den hellige nattverd" i Jens Olav Mæland (red.): Konkordieboken, Den evangelsik-iutherske kirkes bekjennelsesskrifter. s (21) Sverre Aaleni "Alkoholfri nattverdvin"i lys av NT og jødiske kilder i Tidskrift for teologi og kirke (TTK) nr. 1/1966. (22) Dette nevnes bl.a. av Justin Martyr i hans Apologi. Også Cyprian nevner blanding av vin og vann i nattverden. Han ser den som symbol for menneskets forening med Kristus. Vi møter i oldkirken også en annen tolkning; vin og vann blandes i kalken som

28 Side 27 symbol på Kristi to naturer. Av den grunn foretok de monofysitiske armenierne ikke blanding av vin og vann. Som grunn for denne skikken har en også anført at den symboliserer vannet og blodet som fløt fra Jesu side på korset, og at Jesus ved. innstiftelsen etter jødisk skikk blandet vann i vinen. (23) AlS Vinmonopolet fører avdampet druevin til kirkebruk. (24) I tiden etter den annen verdenskrig (1945) gikk flere og flere menigheter over fra å bruke felleskalk til å bruke særkalker. (25) Forskjellen mellom katolikkers og lutheraneres syn på Kristi nærvær i sakramentet uttrykkes slik i en uttalelse fra Den katolsklutherske samtalegruppen i Norge 1982: "Katolikkene er overbevist om at Kristus er nærværende i sakramentets brød sålenge det kan spises, og i vinen sålenge den kan drikkes. Derfor finner de grunnlag for å tilbe Kristus i de innviede elementene. Tilbedelse av Kristus i sakramentet anses på katolsk hold som en logisk konsekvens av Herrens blivende nærvær i sakramentet. Lutheranerne knytter Herrens sakramentale nærvær til selve nattverdsmåltidet. De finner ikke grunnlag for tilbedelse av Kristus på særskilt måte i de innviede elementer." Innen romersk-katolsk tradisjon kan Ikke innstiftelsesordene leses om igjen. Om man slipper opp for brød eller vin, slutter altergangen av seg selv. Den såkalte "etterkonsekrasjonen" er altså et reformatorisk anliggende. Luther hevdet at hvis elementene på alteret ikke strakk til og nytt ble brakt inn ved samme gudstjeneste, måtte også en ny innvielse av disse til. Se mer om dette og praksisen i norske og svenske kirker hos J. Ursin i Helligdom og symbolikk, s. 259 ff. (26) Øystein Thelle i Nattverden i menighetens liv. (27) Gudsljenester og kirkelige handlinger, kap. 2 s. 29 ff. (Alternativ A). Alternativ A er en lengre nattverdliturgi og bygger på en oldkirkelig og felleskirkelig tradisjon, mens Alternativ B er en kortere liturgi. Kap. 1 i liturgihåndboka gir en innføring i kirkens gudstjeneste og understreker særlig eldsterådets ansvar for utforming og ledelse av gudstjenesten, s. 8. (28) Se Den augsburgske konfesjon art. VII og XV.

29 Side 28 Litteratur Kildelitteratur og forslag til videre lesing: Bjerkholt, Thomas: Gudstjeneste i fornyelse, Norsk Luthersk. Forlag, Oslo Dahl, Nils A.: "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid", artikkel i boka Nattverden i menighetens liv, Andaksbokselskapet, Oslo Ellingsen, Ingemann: I Guds hus, Andaktsbokselskapet, Oslo Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, tidlige utgaver. Fæhn, Helge: Høymessen i g~r og i dag, Universitetsforlaget, Oslo Gudstjenester og kirkelige handlinger, Liturgihåndbok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, (komplett), bokrn., Norsk Luthersk Forlag, Oslo Gudstenesterog kyrkele.ge handlingar, Liturgihandbok for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja, (komplett), nyn., Norsk Luthersk Forlag, Oslo 19~9. Halvorsen, Per Bjørn: Jesu nattverd, Messen gjennom 2000 ~r, St. Olav Forlag, Oslo Ihlebæk, Jon: Liturgi i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Historisk sammenheng, utvikling og teologisk egenart, Spesialavhandling ved Menighetsfakultetet, Oslo Luther, Martin: Den lille katekisme, diverse utgaver. Luther, Martin: Den store katekisme, diverse utgaver. D~p, nattverd og embet, Limadokumentet, Verbum, Oslo Skjevestad, Olav: Kirken i Det nye testamente, Andaktsbokselskapet, Oslo Skaar, Kr. Edvard: "Euharistibønn" i Tidskriftet for teologi og kirke (TTK). nr. 3/1979. Skaar, Kr. Edvard: "Liturgisk enhet og mangfold" i Tidskriftet for teologi og kirke (TTK) nr. 1/1989. Thelle, Øystein (red.): Nattverden i menighetens liv, Andaksbokselskapet, Oslo

30 .. Tjørholm, Ola:" "Nattverdfeiring og from hetsliv", artikkel i boka Tjenestens kilder, Prestforeningens Studiebibliotek, Oslo Ursin, J.: Kristne Symboler, Forlaget Land og Kirke, Oslo Ursin, J.: Helligdom og symbolikk, Forlaget Land og Kirke, Oslo Side 29 Aalen, Sverre: "Alkoholfri nattverdvin" i lys av NT og jødiske kilder i Tidskriftet for teologi og kirke (TTK) nr. 1/1966.

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)?

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? p. Oddvar Moi Først litt generelt om SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN Når vi går inn og ut av kirken Når vi går inn i kirken, sørger vi for at vi

Detaljer

01.03.11. JESUS I BRØD OG VIN. Innlegg i serien Jeg tror på. Et kurs om Jesus Kristus i Nordberg menighet v/professor emeritus Lars Østnor

01.03.11. JESUS I BRØD OG VIN. Innlegg i serien Jeg tror på. Et kurs om Jesus Kristus i Nordberg menighet v/professor emeritus Lars Østnor 01.03.11. JESUS I BRØD OG VIN Innlegg i serien Jeg tror på. Et kurs om Jesus Kristus i Nordberg menighet v/professor emeritus Lars Østnor Tilnærming: Ved nattverdfeiringen i vår menighet utdeles brød og

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

ANNEN MESSE. Trinnbønn.

ANNEN MESSE. Trinnbønn. ANNEN MESSE Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk. Hva vil du be

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

NATTVERDEN HVA OG FOR HVEM? (www.nri-imf.no) A.O.Halås 2011

NATTVERDEN HVA OG FOR HVEM? (www.nri-imf.no) A.O.Halås 2011 NATTVERDEN HVA OG FOR HVEM? (www.nri-imf.no) A.O.Halås 2011 1) HVORFOR NATTVERD? Nattverden ble innstiftet av Jesus selv den siste kvelden/natten av hans liv (nattverd betyr kveldsmåltid ). Jesus samlet

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke - Vardø kirke - Klokkeslett: 11:00 Dag i kirkeåret: Liturgisk farge: Prest: Organist: Kirketjener: Klokker: og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. La oss være stille for Gud

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Kap. 13 Den rette ordningen

Kap. 13 Den rette ordningen Kap. 13 Den rette ordningen En stor del av Hebreerbrevet handler om den rette ordningen som helligdomstjenesten fra Sinai-fjellet skulle illustrere. Vi har sett hvordan dyreofringene var et symbol på Guds

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Forslag til de enkelte leddene. 18. Takksigelse og bønn (s. 11 13)

Forslag til de enkelte leddene. 18. Takksigelse og bønn (s. 11 13) DEN NORSKE KIRKE KM 05/10 Kirkemøtet 2010 Fra den foreløpige protokollen Gudstjenestereformen - nattverdliturgi Merknader fra kirkemøtekomiteen og Kirkemøtets vedtak Generelt Komiteen er i hovedsak godt

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

DEN HELLIGE MESSE MESSEORDNING FOR SKG. etter høringsrunde 1998 og veilederkollegiets bearbeiding 1998 og 1999.

DEN HELLIGE MESSE MESSEORDNING FOR SKG. etter høringsrunde 1998 og veilederkollegiets bearbeiding 1998 og 1999. DEN HELLIGE MESSE MESSEORDNING FOR SKG etter høringsrunde 1998 og veilederkollegiets bearbeiding 1998 og 1999. INNLEDNING 1. Inntog med salme 2. Inngangsord P: + I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Bibeltekster for askeonsdag. Matt 6. 16-18 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing Før

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kap. 29 Førstegrødens høytid

Kap. 29 Førstegrødens høytid Kap. 29 Førstegrødens høytid Da Jesus drog opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til ypperste-prestene

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET BEGRAVELSEN Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om at Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudstjenesten

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Dåpens innhold og historie

Dåpens innhold og historie Dåpens innhold og historie Arild Ove Halås. gjør alle folkeslag til mine disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde.. Matt 28,19-20 Den som tror

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Når jord og himmel møtes her,

Når jord og himmel møtes her, Når jord og himmel møtes Noen helhetsperspektiver på Kirkemøtets liturgisaker (2010) ved seksjonsleder for Gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø 1. Et kosmisk perspektiv Når jord og himmel møtes her,

Detaljer

VÅR TRO OG BEKJENNELSE

VÅR TRO OG BEKJENNELSE VÅR TRO OG BEKJENNELSE På denne siden vil du finne vår tro og bekjennelse. Det som er viktig for oss er at vår tro er den samme som den Bibelen representerer. Den Hellige Skrift (2 Tim 3:16, 2 Pet 1:20-21)

Detaljer

DET UOVERSTIGELIGE SKILLET I NATTVERDLÆREN

DET UOVERSTIGELIGE SKILLET I NATTVERDLÆREN Kåre Svebak 15.5.2012 DET UOVERSTIGELIGE SKILLET I NATTVERDLÆREN Den moderne ekumenisme produserer særegne avtaler om kirkefellesskap. Kriteriene er selvbestemte og begrunnelsen gitt med henvisning til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bakgrunnen for beslutningen om å forvalte sakramentene i egen forsamling.

Bakgrunnen for beslutningen om å forvalte sakramentene i egen forsamling. DEN OPPRINNELIGE APOSTOLISK LUTHERSKE FORSTEFØDTES FORSAMLING I NORGE Til kjære troes brødre og søstre i vårt land. Ofoten/Lofoten, 6. januar 2015. Bakgrunnen for beslutningen om å forvalte sakramentene

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST 2012 Sak: Gudstjenestereformen forslag til foreløpig lokal grunnordning Dette dokumentet er utarbeidet av gudstjenesteutvalget i Frogner menighet og ble

Detaljer

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre?

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre? Bibeltime på Bibelkurset på Fossnes november 13.11.15 Emne: Hvorfor Luthersk? Det private skriftemål Vi har så langt vært sammen i tre timer om emner knyttet til Martin Luther og arven fra reformasjonen,

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Kap. 7 Offerdyret. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet som er bevitnet av loven og profetene. (Rom.

Kap. 7 Offerdyret. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet som er bevitnet av loven og profetene. (Rom. Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 7 Offerdyret Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet som er bevitnet av loven og profetene. (Rom. 3, 21) Både loven og profetene

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Gudstjenestereformen - Nattverdliturgi

Gudstjenestereformen - Nattverdliturgi DEN NORSKE KIRKE KM 05.1/10 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Hans Arne Akerø Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10 Saksdokumenter: Se KM 04.1/10 Ordning for hovedgudstjenesten Gudstjenestereformen

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn. ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikirke I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer