Møtesakstype/nr. Utvalg PS 21/15 Formannsskapet PS / Kommunestyret

Transkript

1 Sak 21/15 Saksnummer: 15/3579 Saksbehandler: Eivind Lien Finansrapport 2014 Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS 21/15 Formannsskapet PS / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar årsrapport 2014 for finansforvaltningen til orientering. Vedlegg: Røyken kommune finansforvaltning årsrapport for 2014 Bakgrunn for saken, saksopplysninger: Kommunens vedtatte reglement setter rammer og krav hva gjelder rapportering og innhold i finansforvaltningen. Disse rammer og krav er utgangspunkt og mal for innholdet i vedlagte rapport. Rådmannens vurdering: Rådmannen viser til innholdet i rapporten og kommenterer lite utover det som fremkommer der. Det er ikke konstatert avvik av betydning som nødvendiggjør tiltak for å gjenopprette ønsket status. Det har heller ikke skjedd endring på nasjonalt eller internasjonalt nivå som vekker vesentlig bekymring hva gjelder rentenivå tilknyttet kommunens innlån (passiva). Rentene er for tiden svært lave. Historisk lavt rentenivå gir imidlertid mindreavkastning på innskutte midler i bank (aktiva). Fastrentestrategi og sammensetningen av aktiva og passiva vil være avgjørende for nettoeffekten av renteendringer for kommunale budsjetter. Bestemmelsene i finansreglementet hva gjelder mål og valgte strategier for gjeldsporteføljen, kan kort oppsummeres til: Forutsigbare rentebelastninger Gunstige rentevilkår Disse målsettinger er i utgangspunktet motstridende i den forstand at forutsigbarhet forutsetter større sikring, mens gunstige rentevilkår i betydningen lavest mulig kostnad, øker risikoen. Derfor vil de valgte strategier i sum måtte hensynta begge disse forhold. Dette gjør at samlet gjennomsnittlig rente på kommunens gjeldsportefølje normalt vil ligge et sted mellom fast og flytende rente. De siste måneders fall i Swap-rentene har imidlertid vist at faste renter har tendert helt ned mot flytende rente og skapt en nærmest ekstraordinær situasjon der de nevnte mål faktisk kan sies å trekke litt i samme retning. Både forutsigbarheten i faste renter og nivået på disse, gir gunstige priser. Men igjen er det avhengig av hva som ligger foran oss. Skal rentenivået i Norge ned mot rentenivået i Europa for øvrig, vil vi kunne se enda lavere renter enn i dag. Side 7 av 50

2 Sak 21/15 Stresstesten viser at Røyken kommune isolert sett har en relativt robust økonomi. En eventuell renteøkning på 2 % vil gi økte rentekostnader opp mot 4,4 mill.kr, men samtidig vil en renteøkning også gi økte renteinntekter fra bankinnskudd. Det betyr at behovet for budsjettmessig forutsigbarhet ikke er så påtrengende og at kommunens økonomi takler en viss grad av renterisiko. Nåværende fastrenteandel i gjeldsporteføljen bør derfor ikke økes i nevneverdig grad. Det er imidlertid grunn til å merke seg at dette gjelder kun Røyken kommune. Dersom en tilsvarende test hadde inkludert kommunens eiendomsselskap REAS, ville tallene endret seg. REAS har imidlertid sikret mesteparten av sin gjeldsportefølje gjennom Swap-avtaler og dermed ville effekten av en 2 % økning begrenses. Samtidig er det grunn til å trekke frem at høy rentesikring har en kostnad og er dermed noe motstridende til målet om gunstige rentevilkår. Side 8 av 50

3 RØYKEN KOMMUNE FINANSFORVALTNING Årsrapport for 2014

4 Innhold 1. INNLEDNING NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS AKTIVA FORVALTNING AV KOMMUNENS PASSIVA RØYKEN EIENDOM AS STRESSTEST ENDRINGER I LØPET AV Aktiva Passiva

5 2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 Veksten både i Norge og hos våre handelspartnere har vært fra moderat til liten og usikkerheten har vært stor gjennom hele Oljeprisen har falt kraftig, noe som i særlig grad rammer Norge som oljeproduserende nasjon. Inflasjonen har vært lav og tildeles fallende. Dette har medvirket til at flere land har redusert styringsrenten ned mot 0 prosent og endog lavere (negativ). Forventningene om renteoppgang ble atter en gang skjøvet ut i tid. Reduksjonen i styringsrenten får konsekvenser for bankenes utlånsrenter. Selv om forskjellen mellom NIBOR og sentralbankens styringsrente har vært relativt stor, så vil utlånsrentene påvirkes noe vi har sett i store deler av Sentralbankens vurdering av nivået på styringsrenten er ut fra inflasjonsmålet på 2,5 %. Inflasjonen i Norge ligger tett opp mot dette, men det er framtidsutsiktene som gjør at det fortsatt blir vurdert rentereduksjoner. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringer har gjennom hele 2014 vært fallende og det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. I tillegg har oljekrisen rammet petroleumsindustrien og off-shore industrien hardt og nedbemanninger gjennomføres. Dette vil etter hvert få innvirkning på arbeidsmarkedet og medvirke til at inflasjonen holder seg lav selv med et rekordlavt rentenivå. Som følge av fallet i oljeprisen har kronen svekket seg markert på slutten av En svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten tar seg opp kan etterspørselen etter norske varer og tjenester igjen øke. For norsk industri vil effekten av svakere krone på sikt kunne dempe effekten av lavere oljepris. Utviklingen i 2014 gjør at vi fortsatt vil ha et historisk sett lavt rentenivå fremover og at styringsrenten kan komme ytterligere ned mot 1 % og endog lavere. Markedet forventer rentehevinger først i 2016/2017. Kommune-Norge har etter hvert fått en betydelig gjeld og lave renter er således positivt for de fleste kommunale budsjetter. Men samtidig blir sårbarheten stor for fremtidens renteøkninger. 1. INNLEDNING Kommunelov, sentral finansforskrift samt Røyken kommunes eget finansreglement gjeldende fra pålegger rådmannen å rapportere til kommunestyret om den løpende finansforvaltningen hvert tertial samt at det utarbeides en egen rapport ved årsavslutning. Dette er bakgrunnen for at det nå legges frem en rapport for forvaltningen i årets som ligger bak oss. I henhold til vedtatt reglement skal rapporten inneholde: 2

6 a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser Av reglementet fremgår følgende målsettinger: Kommunen skal ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål legge vekt på: Til enhver tid å ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser Lav finansiell risiko At avkastningen er konkurransedyktig i forhold til valgt risiko. For langsiktige finansielle aktiva skal kommunen søke å oppnå en avkastning som er minst 2 % høyere enn risikofritt alternativ. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansavtaler skal ha som målsetting å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser uten at kommunen påføres risiko. 2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 Veksten både i Norge og hos våre handelspartnere har vært fra moderat til liten og usikkerheten har vært stor gjennom hele Oljeprisen har falt kraftig, noe som i særlig grad rammer Norge som oljeproduserende nasjon. Inflasjonen har vært lav og tildeles fallende. Dette har medvirket til at flere land har redusert styringsrenten ned mot 0 prosent 3

7 og endog lavere (negativ). Forventningene om renteoppgang ble atter en gang skjøvet ut i tid. Reduksjonen i styringsrenten får konsekvenser for bankenes utlånsrenter. Selv om forskjellen mellom NIBOR og sentralbankens styringsrente har vært relativt stor, så vil utlånsrentene påvirkes noe vi har sett i store deler av Sentralbankens vurdering av nivået på styringsrenten er ut fra inflasjonsmålet på 2,5 %. Inflasjonen i Norge ligger tett opp mot dette, men det er framtidsutsiktene som gjør at det fortsatt blir vurdert rentereduksjoner. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringer har gjennom hele 2014 vært fallende og det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. I tillegg har oljekrisen rammet petroleumsindustrien og off-shore industrien hardt og nedbemanninger gjennomføres. Dette vil etter hvert få innvirkning på arbeidsmarkedet og medvirke til at inflasjonen holder seg lav selv med et rekordlavt rentenivå. Som følge av fallet i oljeprisen har kronen svekket seg markert på slutten av En svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten tar seg opp kan etterspørselen etter norske varer og tjenester igjen øke. For norsk industri vil effekten av svakere krone på sikt kunne dempe effekten av lavere oljepris. Utviklingen i 2014 gjør at vi fortsatt vil ha et historisk sett lavt rentenivå fremover og at styringsrenten kan komme ytterligere ned mot 1 % og endog lavere. Markedet forventer rentehevinger først i 2016/2017. Kommune-Norge har etter hvert fått en betydelig gjeld og lave renter er således positivt for de fleste kommunale budsjetter. Men samtidig blir sårbarheten stor for fremtidens renteøkninger. 3. FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS AKTIVA Med aktiva menes driftslikviditet, overskuddslikviditet og langsiktige finansinvesteringer. Røyken kommune har ingen midler som er plassert i langsiktige investeringer av typen aksjer, obligasjoner etc. I den grad kommunen har langsiktige investeringer dreier det seg om aksjer anskaffet med et politisk og strategisk siktemål og defineres ikke som finansielle aktive med krav til rapportering i tråd med lov og forskrifter. All ledig likviditet er plassert som bankinnskudd hos kommunens hovedbankforbindelse DnB. Reglementet åpner for å plassere inntil 50 % i verdipapirfond så som pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Alternativ plassering har blitt vurdert løpende ut fra behov for tilstrekkelig likviditet og avkastning. 4

8 Under følger en oversikt over kommunens driftskonto (ubundne midler) i perioden januar desember Bundne midler som er knyttet til startlånordningen og skattetrekk etc medregnes ikke ,00 Saldoforløp likvide midler , , , , , ,00 0,00 1. jan 14. jan 27. jan 7. feb 20. feb 5. mar 18. mar 31. mar 11. apr 24. apr 7. mai 20. mai 2. jun 13. jun 26. jun 9. jul 22. jul 4. aug 15. aug 28. aug 10. sep 23. sep 6. okt 17. okt 30. okt 12. nov 25. nov 8. des 19. des Grafen hensyntar transaksjoner frem i tid og transaksjoner som ligger til godkjenning. Som man ser så er likviditeten jevnt over svært god. Driftskontoen har ikke vært under 70 mill.kr i perioden. Det som påvirker innskuddsporteføljen i positiv retning er for en stor del skatteinngang, innbetalingstidspunkter for rammetilskudd, forfall kommunale avgifter og låneopptak. I negativ retning trekker de løpende driftsutgiftene da særlig tidspunkter for lønnsutbetaling, innbetaling av arbeidsgiveravgift og fremdriften i investeringene. Likviditeten i selskapet har vært såpass god at det hele tiden har vært gjort en løpende vurdering av eventuell plassering i verdipapirfond. Men det forutsetter selvsagt en viss høyere avkastning enn ordinær innskuddsrente. Det er også ønskelig at det utarbeides likviditetsbudsjett forut for eventuelle alternative plasseringer. Implisitt i sentrale forskrifter ligger nemlig dette som et tilnærmet krav, men Røyken kommune har så langt ikke utarbeidet slike budsjetter. Dette bør imidlertid etter hvert etableres som egen arbeidsrutine ikke minst ut fra hensynet til best mulig avkastning på egne midler. Svakheten med slike rutiner er at de aldri kan bli nøyaktige i forhold til faktisk utvikling og de blir som alle andre budsjetter basert på en viss grad av skjønn. I hovedbankavtale med DnB har kommunen en innskuddsrente som baserer seg på 1 måneds NIBOR + 0,62 %. I 2014 har 1 måneders NIBOR hatt følgende forløp: 5

9 2,5 Innskuddsrente ,5 1 0,5 0 1 mnd NIBOR Rente bankinnskudd Bankavtalen gir en god avkastning på kommunens driftslikviditet. Gjennom hele året har innskuddsrenten vært over 2 % selv frem mot årsskiftet da markedsrentene ble svært lave. Alternativ plassering i eksempelvis rentefond innenfor de risikorammer som finansreglementet setter, vil kunne ligge i intervallet 2,5 2,8 %. Med andre ord ikke veldig mye over det som er avkastningen ved ordinær bankplassering. Til sammen var avkastningen (renteinntektene) fra bankinnskudd i 2014 på 5,4 mill.kr. Røyken kommune har en kassakredittordning med limit 50 mill.kr. Denne har ikke kommet til anvendelse så langt i FORVALTNING AV KOMMUNENS PASSIVA Med passiva menes kommunens gjeldsforpliktelser i tilknytning til låneopptak. I kommunens reglement er det ikke fastsatt noen rammer for denne delen av finansforvaltningen med dette unntak: Ved refinansiering og opptak av nye lån skal eventuell kostnad ved rentebinding vurderes opp mot ønsket om forutsigbarhet slik at kommunen opprettholder en kontrollerbar renterisiko. Gjeldsporteføljen Under følger en oversikt over utviklingen i samlet gjeldsportefølje i 2014/2015 fordelt på fast og flytende rente. Samlet gjennomsnittlig lånegjeld gjennom året har vært på i overkant av 324 mill.kr: 6

10 Samlet gjeld fordelt på fast og flytende rente Fast Flytende Gjennom hele fjoråret har fordelingen mellom fast og flytende rentekontrakter vært rimelig konstant med omlag 35 % som fast og 65 % som flytende. Da er reguleringstidspunkter innenfor 12 mnd å anse som flytende rente. Nåværende finansreglementet setter ikke noe krav til sammensetningen av fast og flytende rente, men generelt sett er det å anbefale en noe jevnere fordeling. Da vil effekten av renteendringer opp eller ned bli ivaretatt på en god og forutsigbar måte. For tiden er det historisk lave renter og det tilsier at man kanskje i sterkere grad bør vurdere å øke andelen fastrente. Grafen under viser utviklingen i samlet lånegjeld 10 år frem i tid. Gjelden vokser fra 338 mill.kr ved utgangen av 2014 til 600 mill kr ved utgangen av Da er det lagt inn en forutsetning om årlige låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan Samlet gjeld fordelt på fast og flytende rente Fast Flytende 7

11 Fremover i tid ser man at den delen av gjeldsporteføljen som er på faste rentekontrakter er forholdsvis beskjeden. Dersom det ikke inngås nye fastrentekontrakter vil renterisikoen bli uforsvarlig stor mot slutten av perioden. Derfor må det hele tiden være en løpende vurdering av behovet for rentesikring. Nytt finansreglement bør innarbeide en rettesnor om hvilke handlingsrom administrasjonen skal ha når det gjelder rentesikring av gjeldsporteføljen fremover. Noen nøkkeltall Under følger noen nøkkeltall med hensyn til fastrenteandelen: Fastrentekontrakter i Røyken er knyttet til 2 Swap-avtaler som går ut i 2023 og Disse avtalene trappes årlig ned med 3,2 mill.kr og dermed er det en gradvis overgang til flytende rente før disse tidspunktene. I oversikten over går det frem at durasjonen pr bare er 1,65 år. Dette har sammenheng med at en stor del av andelen med fast rente ligger innenfor korte horisonter. Durasjonen er et vektet gjennomsnitt for rentebindingstiden og bør normalt ligge i intervallet 1 5 år med en benchmark på 3 år. Rentenivå Ved siden av markedssituasjonen påvirkes gjennomsnittlig rentesatsnivå av kombinasjonen fast og flytende rente. Under følger en oversikt over rentesats gjennom På slutten av 8

12 2014 falt markedsrentene og dette vises tydelig i grafen under. Gjennomsnittsrenten ved årets utgang var på 3,27 %. 0,039 0,038 0,037 0,036 0,035 0,034 0,033 0,032 0,031 0,03 Gjennomsnittlig rentesats på lån gjennom 2014 Rentene viser fortsatt fallende tendens frem mot 2016 og standard markedsforventing anslår slik renteutvikling frem mot ,03 Renteutvikling NOK 0,025 0,02 0,015 0,01 0, Hensyntas dette i forholdt til kommunens gjeldsportefølje med dagens fordeling mellom fast og flytende rente, vil gjennomsnittlig rentenivå være dette frem mot 2025 for Røyken sitt vedkommende: 9

13 0,03 Rentesatsforløp frem mot ,025 0,02 0,015 0,01 0,005 0 Dersom det ikke inngås nye fastrentekontrakter vil kommunens rentesatsforløp tilnærmet sammenfalle med markedsrentene ved utløpet av perioden påplusset en margin. Det innebærer da en renteeksponering som må vurderes opp mot krav til budsjettmessig forutsigbarhet. Selv om vi trolig får et rimelig lavt rentenivå 1-2 år fremover i tid, er det usikkerhet knyttet til renteutviklingen. Grafen under illustrerer dette med en såkalt usikkerhetsvifte: 10

14 Usikkerheten øker naturlig nok med hvor langt ut på kurven man er. For kommunens gjeldsportefølje vil dette utgangspunktet gi slike utslag hva gjelder rentesensitivitet fremover: Viften vil få noe mindre spredning grunnet eksisterende fastrentekontrakter, men det er likevel stor usikkerhet til fremtidens rentekostnader dersom man ikke går inn i nye avtaler om gjeldsporteføljens rentevilkår. Grafen under viser nivå på antatte rentekostnader for Røyken kommune de neste 10 årene. Dette ut fra dagens fastrenteandel. Dersom rentenivået øver med 1 % utover det som nå er standard markedsforventning, viser søyle nr. 2 at rentekostnadene vil påvirkes i ikke uvesentlig grad. 11

15 Rentekostnader Standart markedforventning Forwardrente + 1 % Rentesikring Dagens rentesikring er som allerede nevnt gjennom 2 Swap-avtaler i Danske bank. Vilkårene knytt til disse avtalene går frem av oversikten under: MOTTA BETALE Halvårlig Rente- Fast/ Antall % Kvartalsvis Endelig Fast/ Kvartalsvis Hovedstol Avdrag regulering Flytende Terminer Kupong Forfall Flytende Kupong Flytende 4 1,76 % Fast 4,180% Flytende 4 1,76 % Fast 4,384% Med dagens rentenivå er disse avtalen dyre og gjør at gjennomsnittllig rentesats for låneporteføljen kommer over 3 % på tross av lave markedsrenter. Långiver Røyken kommune har alle sine lån i Kommunalbanken til flytende rente. Av dette er 8 lån knyttet til 3 mnd. NIBOR pluss en margin på 0,4 %. De resterende lånene er knyttet til p.t. Ved årskiftet var p.t.rente noe over Nibor-rente. Under følger en oversikt over de ulike lånene med restgjeld pr og sluttdato: 12

16 Navn Formål Långiver Utestående gjeld i NOK Utestående gjeld i NOK Sluttdato Kredittgruppe A KB Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Komba Investeringer Kommunalbanken , , Sum gjeld , ,48 Røyken kommune har en samlet gjeldsportefølje på nesten 338,6 mill.kr på rapporteringstidspunktet.. Det største enkeltlånet er på 76,3 mill.kr og utgjør 22,5 % av samlet lånemasse. Men Røyken kommune hefter for en større gjeldsforpliktelse enn dette. Boligstiftelsen har nemlig en samlet lånportefølje på 25,6 mill.kr. I tillegg kommer REAS jamfør under. 5. RØYKEN EIENDOM AS En stor del av kommunens eiendomsverdier ligger i dag i Røyken Eiendoms AS (REAS). Selskapet står selv for egen finansforvaltning, men gjennom kommunale garantier er også dette en del av Røyken kommunes lånegjeld. Noen korte kommentarer til REAS sin gjeldportefølje: Til sammen utgjør REAS sin gjeldsportefølje 825 mill.kr fordelt på 784 mill.kr i Kommunalbanken og 40,9 mill.kr i Husbanken. Største enkeltlån er på 287,8 mill.kr og er nedbetalt i Alle lån har flytende rentebetingelser tilknyttet NIBOR. 13

17 Rentekostnader REAS Fast Flytende En stor del av REAS sin gjeldsportefølje er sikret gjennom SWAP-avtaler. I Nordea Markets er det tegnet 2 avtaler som på rapporteringstidspunktet har en samlet hovedstol på 340,8 mill.kr. For begge avtaler mottas flytende rente (NIBOR) 1,75 % og det betales fast rente på 4,09 % og 3,46 %. Avtalene går ut i henholdsvis 2022 og I tillegg er det inngått 6 SWAPavtaler med DnB Markets hvorav 3 er løpende og 3 starter opp i henholdsvis 2015, 2016 og De 3 løpende avtalene er på henholdsvis 186 mill.kr, 130 mill.kr og 100 mill.kr. På løpende kontraktene betales det henholdsvis 4,01%, 3,4675% og 4,39 % i fast rente og det mottas 3 mnd NIBOR på alle 3 som på rapporteringstidspunktet tilsvarer 1,75 %. Disse avtalene går ut i 2017 og De fremtidige kontrakter beløper seg til 400 mill.kr og har en løpetid på 10 år, 8 år og 5 år. 0,045 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 0 Gjennomsnittlig rente REAS 14

18 Gjennomsnittlig rente som betales i REAS ligger en del over kommunens gjennomsnittlige rente og det har sammenheng med at det er inngått langt flere rentesikringsavtaler enn for kommunens vedkommende. Merk øvrig at når det gjelder REAS, er det ikke lagt inn fremtidige lån slik at tallene over tar utgangspunkt kun i eksisterende lånekontrakter. En sluttkommentar til passiva-siden: Husbanklån er ikke tatt med i denne rapporten. Årsaken er at alle lån i Husbanken knytter seg til låneformidlingsordningen (Startlån) som må sees på som en ren formidlingstjeneste overfor nærmere definerte brukergrupper. I så måte er den ikke direkte omfattet av Finansforskriftens rapporteringskrav. 6. STRESSTEST Finansforvaltningen går i hovedsak ut på å fremskaffe best mulige rammevilkår for de til enhver tid gjeldende aktiva -og passivaposter. Rammevilkårene må ikke bare vurderes ut fra nåsituasjonen, men også hva som vil være sannsynlig utvikling fremover. Usikkerhetsviftene viser at renteutviklingen fremover er høyst usikker. Med en etterhvert omfattende gjeldsportefølje vil økte renter bety budsjettmessige utfordringer fremover. Samtidig vil økte renter bety økte inntekter på aktivasiden. Under er det satt opp en enkel stresstest for hva som blir nettoeffekten av en renteøkning på 2 % når man ser aktiva og passiva sett under ett: Alle tall i mill. med utg.punkt i bokførte verdier % MNOK parameter tap Gjeld med p.t. rente 32% 101 2,00% 2,0 Gjeld med flytende rente (Nibor) 33% 118 2,00% 2,4 Gjeld med fast rente 35% 120 Finanspassiva 100% 339 4,4 Innskudd i bank og korte pengem. 100% 194 2,00% -3,9 Anleggsobligasjoner 0% 0 Norske omløpsobligasjoner 0% 0 Utenl. omløpsobligasjoner 0% 0 Fast eiendom 0% 0 Norske aksjer 0% 0 Utenl. aksjer 0% 0 Netto valutaeksponering 0% 0 Finansaktiva 100% 194-3,9 Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva 0,0 Mulig tap vil utgjøre : 0,5 15

19 Tapet for Røykens vedkommende ville ikke være nevneverdig når også rentene fra innskudd regnes med. Men det understrekes at dette er med utgangspunkt i fordeling mellom fast og flytende rente pr Utover i tid reduseres fastrenteandelen rimelig raskt slik som vist til over. Dessuten er det ganske mye innskudd i banken ved årets slutt. Dersom rentene faller tilsvarende vil også effekten være den samme, men da med en liten gevinst på bare 0,5 mill.kr. Dette på tross av en rentereduksjon på hele 4,4 mill.kr. 7. ENDRINGER I LØPET AV 2014 Aktiva Det har ikke skjedd noen endring på aktiva-siden siden forrige rapportering. Passiva Kommunestyret har en vedtatt låneramme for 2014 på 55,3 mill.kr til kommunale investeringer. Lånet (serie) ble hentet inn og rentevilkåret er flytende rente 3 måneders NIBOR + 0,40 %. Nedbetalingstiden er satt til 20 år. 16

20 Sak 22/15 Saksnummer: 15/3432 Saksbehandler: Jan Erik Lindøe Sommerbåt på vestsiden av Oslofjorden - Finansiering av prøveordning Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS PS 22/15 Formannsskapet Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Røyken kommune stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det foreslåtte rutetilbudet Aker brygge Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som en prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over 2 år, men med evaluering av erfaringer etter hver sesong. Det settes av kr til å dekke kommunens andel av kostnadene ved å realisere tiltaket i For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk av avsatte midler til hurtigbåtsatsing. For 2016 vil finansieringen innarbeides i rådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det nødvendig med bidrag fra kommunene Asker og Akershus fylkeskommune på samlet kr, slik at sommerbåten blir fullfinansiert. Vedlegg: Brev av fra Akershus fylkeskommune Ruteplan 602 (utkast) Finansiering Sammendrag og konklusjon: Røyken kommune har blitt invitert til å delta i prøveordning for et sommerbåttilbud på Oslofjorden. Tilbudet vil kunne betjenes i skolens sommerferie og vil gi publikum adgang til nye turopplevelser enten mot hovedstaden eller Håøya / Oskarsborg og Drøbak. Rådmannen er postiv til at Røyken kommune deltar i prøveordningen for å gi publikum et godt fritidstilbud i helgene samt styrke Slemmestad posisjon som anløpssted og destinasjon. Bakgrunn for saken, saksopplysninger: Et sommertilbud som kan bidra til å bringe turister fra Oslo ut til Vollen og til andre besøksmål på vestsiden av fjorden har vært etterspurt, spesielt blant næringsliv og andre aktører i Vollen. Også Asker og Røyken kommuner har engasjert seg i forhold til å få etablert et slikt tilbud. Administrasjonen har selv gått inn i arbeidet, og høsten 2014 har det vært møter og dialog med Ruter, Asker kommune og Akershus fylkeskommune, samt lokale interessenter i Vollen og Akershus Reiselivsråd, for å drøfte mulige modeller for en sommerrute med hurtigbåt på vestsiden av fjorden samt finansiering av et slikt tilbud. Side 9 av 50

21 Sak 22/15 Parallelt med vurderingen av en prøveordning med sommerrute til Vollen, har er det også igangsatt utredning av mulighetene for et fast utvidet hurtigbåttilbud på Oslofjorden. En rapport fra dette arbeidet vil foreligge i første del av april. Dagens tilbud: Linje 201 (Vollenbåten) kjøres morgen og ettermiddag på hverdager på strekningen Aker brygge Vollen Slemmestad. Linjen er innstilt seks uker midt på sommeren. Linje 602 er Ruters tilbud på fjorden helgene i sommerhalvåret. Driftsperioden har vært fra påske til skolens høstferie med to avganger. Helgene har vært hele perioden og hverdagene i skolens sommerferie (8 uker). Ruten går langs østsiden av fjorden og helt ut til Filtvedt/Son i skolens sommerferie, for øvrig kun mellom Aker brygge og Drøbak. Forslag til nytt tilbud til Vollen og videre til Drøbak I etterkant av et møte mellom partene har Akershus Reiselivsråd med utgangspunkt i reiselivspotensialet, utarbeidet et forslag som innebar en justering av linje 602, slik at denne også ville anløpe Fornebu, Vollen og Hvitsten. Forslaget innebar samtidig at flere av dagens stopp på linje 602 på Nesodden fjernes. I et brev av har Ruter vurdert forslaget fra Reiselivsrådet. Ruter legger vekt på at det ikke bør fjernes stopp fra dagens linje 602 uten at det først gjøres en mer grundig vurdering av konsekvensene av dette. Ruter har derfor foreslått en alternativ løsning. Dette forslaget innebærer at linje 602 går som i dag, men at det basert på bruk av beredskapsbåten som uansett må holdes klar, i sommerferieukene også kjøres en rute på vestsiden av fjorden med stopp på Aker brygge, Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya, Oscarsborg og Drøbak. Denne nye ruten til Drøbak vil kunne ha to daglig avganger, samt en kortere tur midt på dagen der båten snur i Vollen (se vedlegg). I 2015 forutsettes tilbudet å være fra uke 25 til uke 33, dvs 9 uker. Ruter har anslått at merkostnadene ved å benytte beredskapsbåten til et slikt nytt tilbud vil være 0,7 mill. kr pr. år. Ruters foreslåtte rutetilbud er drøftet med Akershus fylkeskommune, Asker og Røyken kommuner og lokale interessenter i møte , og signalene er at det forslaget som Ruter har lagt fram oppfattes svært positivt i forhold til å imøtekomme behovet for et tilbud på vestsiden av fjorden i sommerhelgene. Problemstillinger og alternativer Fylkeskommunen har ansvar for lokal kollektivtransport. Hovedfokuset er på arbeidsreiser til og fra Oslo og byene i Akershus, der gode kollektive løsninger er nødvendig for å ivareta framkommelighet og klima- og miljøhensyn. I tråd med dette er også Ruters fokus først og fremst arbeidsreiser. Som regional utviklingsaktør ønsker imidlertid Akershus fylkeskommune også å bidra overfor næringsliv og kulturaktører når forholdene ligger til rette for dette. Dagens rute 602 er et eksempel på at det allerede leveres tjenester til fritidsmarkedet når tilgjengelig materiell og ressurser gjør dette mulig. Side 10 av 50

22 Sak 22/15 Markedsgrunnlag for et nytt tilbud på vestsiden av fjorden er usikkert, men Akershus Reiselivsråd har pekt på spesielt Fornebu og Vollen kan antas å ha potensial som besøksdestinasjoner på vestsiden av fjorden. I tillegg påpekes at fjordturer i gråvær og regn, med opplegg for selv-guideing (nettbasert og fjordkart), vil kunne være en del av markedsgrunnlaget. Usikkerheten omkring etterspørselen tilsier at det er naturlig at det nye rutetilbudet etableres som en prøveordning. Det må forventes å ta noe tid å innarbeide et nytt tilbud i markedet, og det bør derfor legges opp til at prøveordningen i utgangspunktet varer to år. Samtidig, i og med at det nye rutetilbudet kun vil være i sommersesongen, bør erfaringene evalueres allerede etter første driftsåret, dvs i løpet av høsten Ruter vil i denne forbindelse kunne legge fram tall for antall av- og påstigende ved hvert anløpssted. Fylkesordførereni Akershus har bedt om at man ser på mulige modeller for eventuelt å kunne etablere et samarbeid med andre aktører om å finansiere et slikt prøveprosjekt. Fra Askershus fylkeskommune og Asker kommune er det signalisert vilje til å delta med finansiering for å realisere det tilbudet Ruter har foreslått. Røyken komune har henvendt seg til Buskerud fylkeskommune /Brakar om de kunne bidra med medfinansiering til en sommerrute. Foruten at det er vist til at det er et positivt tiltak vil man ikke bidra med midler nå. Røyken kommune må da selv finne midler til tiltaket. Fra næringslivet har signalene vært at man ikke ser det som naturlig å bidra finansielt. Reiselivet gjennom Akershus Reiselivsråd er imidlertid positive til å bidra i markedsføringen av tilbudet gjennom å utvikle brosjyrer etc. Estetiske/miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Kommunen har avsatt midler til å forbedre hurtigbåtsatsningen i Slemmestad, for budsjettåret 2015 er det satt av kr ,-. Tiltaket vil kreve kommunal medfinansiering på kr ,- fra hver av kommunene Asker og Røyken og kr ,- fra Akershus fylkeskommune. Rådmannens vurdering: Rådmannen stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det foreslåtte rutetilbudet Aker brygge Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som en prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over 2 år, men med evaluering av erfaringer etter hver sesong. Det settes av kr til å dekke kommunens andel av kostnadene ved å realisere tiltaket i For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk av avsatte midler til hurtigbåtsatsing. For 2016 vil finansieringen innarbeides i rådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det nødvendig med bidrag fra kommunene Asker og Akershus fylkeskommune på samlet kr, slik at rutetiltaket er fullfinansiert. Side 11 av 50