Noter til årsregnskapet 2005

Transkript

1 Noter til årsregnskapet 2005

2 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generell regnskapsprinsipper 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler Tap på utlån og garantier 2.b Verdsettelse beskrivelse definisjoner 2.b Fordelt etter sektor/næring/geografi 2.c Oversikt over tap og ikke inntektsførte renter. 2.d Kredittrisiko risikoklassifisering 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. 3.a Verdsettelse 3.b Spesifikasjon av porteføljen 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskap. 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning og eierinteresser. 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler. 4.c Beholdningsendringer 4.d Tilknyttet selskap 5. Varige driftsmidler og andre immateriell eiendeler. 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene. 6. Ansvarlig kapital 6.a Egenkapital 6.b Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold finansiering. 7.a Likviditetsrisiko / Fordeling etter restløpetid. 7.b Renterisiko / Fordeling etter gjenstående tid til renteregulering. 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn. 8.a Antall ansatte 8.b Ytelser og lån til ansatte og tillitsmenn. 8.c Pensjonsforpliktelser. 9. Diverse andre tilleggsopplysninger. 9.a Skatt 9.b Sikringsfondsavgift 9.c Poster utenom balansen 9.d Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. 9.e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter 9.f Spesifikasjon av Andre driftsutgifter 9.g Fordeling av inntekter geografisk. 10. Finansielle derivater.

3 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Banken har i regnskapet for 2005 fulgt tapsforskriften av Inntektsføring/kostnadsføring: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i etableringsåret, da de anses å dekke kostnadene ved låneetablering. Det er forøvrig under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER 2.a Verdsettelse - beskrivelse - definisjoner. Utlån er verdsatt til pålydende når renter/avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Tapsutsatte engasjementer verdsettes ut fra bankens vurdering av kundens betalingsevne og den realsikkerhet som er stilt for lånet. Misligholdte lån er verdsatt ut fra en antatt nøktern salgsverdi av den realsikkerhet som er stilt for lånet, minus salgskostnader Tapsavsetninger blir gjennomført når det må påregnes at debitor ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant eller annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Ved vurdering legges det vekt på låntakers generelle økonomiske stilling. De største næringslivsengasjementer og tapsutsatte engasjementer både på næringskunder og personkunder gjennomgås flere ganger i året. Engasjement - defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer - Samlet engasjement fra en kunde anses som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil oppstå på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatte. Alle lån som er misligholdt, uansett størrelse blir vurdert. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs. Ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Spesifiserte tapsavsetninger er avsetninger til dekning av påregnelig tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatt på balansedagen. Uspesifisert tapsavsetning er avsetning til dekning av tap som på grunn av forhold som foreligger på balansedagen må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger. Nullstilling av renter / ikke rentebærende lån Inntektsføring av renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjementer stoppes dersom disse forventes tapt. Samtidig tilbakeføres tidligere inntektsførte, ikke betalte renter, provisjoner og gebyrer for inneværende år. Friskmelding av tidligere tapsavsatte utlån skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. For å sikre at friskmelding er reell, skal det normalt gå 6 måneder fra engasjementet er sikret til friskmelding skjer, samtidig som man har forventninger om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen. Når tidligere tapsavsetning blir tilbakeført i sin helhet, blir også tidligere ikke inntekstførte renter tatt til inntekt og bokført som renteinntekter.

4 2.b Utlån fordelt etter sektorer/næringer og potensiell eksponering. Øvrig Spes. Øvrig Spes. Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Taps- Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Taps- Utlån fasilitet Utlån utlån avs. Utlån fasilitet Utlån utlån avs. Personmarked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotel og rest Tjenesteyting Sum Det er ikke foretatt næringsfordeling på uspesifiserte tapsavsetninger på utlån og garantier. Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap. Garanti Tap Taps- Garanti Tap Tapsprosent prosent Person marked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotel , Tjenesteyt. virksomhet Garanti overfor Terra Boligkreditt Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Sum , Utlån og garantier fordelt etter geografi. Utlån Garantier Utlån Garantier Vest-Agder Oslo,Akershus Rogaland,Hordaland Vestfold,Telemark og Aust Agder Landet forøvrig Utlandet Sum Oversikt over totale misligholdte og øvrig tapsutsatte utlån Brutto misligholdte utlån Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte utlån Brutto øvrige tapsutsatte utlån Spesifiserte tapsavsetninger Netto øvrige tapsutsatte utlån

5 2.c Oversikt over tap og ikke inntektsførte renter på utlån og garantier til kunder. Garantier Utlån Spesifisert tapsavsetning Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt spes.tapsavs Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden = Spesifisert tapsavsetning pr Uspesifisert tapsavsetning pr Periodens uspesifiserte tapsavsetning = Uspesifisert tapsavsetning pr Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt spes.tapsavs Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spes. tap Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Endring i ikke inntektsførte renter på utlån. Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån 89 - Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen. 0 + Periodens påløpte, ikke innt.førte renter på utlån som er tapsutsatt 0 = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr d. Kredittrisiko Risikoklassifiseringssystem Bankens utlån og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Bankens risikoklassifiseringssystem bygger på grunnlagsdata fra EDB, som så har blitt behandlet i eget system. Som følge av konvertering til SDC, har vi mistet klassifiseringen på en del engasjementer. Banken er i gang med klassifiseringen som ligger i SDC-systemet, og vil ha dette på plass innen 1.halvår. Næringslivskunder: Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser etter økonomi, sikkerhet og forretningsmessig risiko. Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). De engasjementene som ikke har fått konvertert risikoklasse, har banken pr klassifisert manuelt. Privatkunder: Personkunder ble fram til konvertering til SDC klassifisert i tre risikoklasser basert på sikkerhet. Dette systemet lot seg imidlertid ikke konvertere. Banken har av den grunn måtte utarbeide en særskilt vurdering pr. årets slutt der man har tatt utgangspunkt i den siste egne klassifiseringen (pr. halvårsskiftet) Prising: Banken tilstreber seg på å prise engasjementene i tråd med risikoklassifiseringen. Normalt vil følgelig lån med lavest rente ha tilsvarende lav risiko. Fordeling på risikogrupper Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Spes.tapsav. Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Sum Privatkunder: Sum

6 2004 Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Spes.tapsav. Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Sum Privatkunder: Sum Uspesifiserte tapsavsetninger utgjør og er ikke klassifisert eller fordelt på næring og privat. Forskyvning mellom risikogrupper: Samlet sett har det gjennom året ikke vært vesentlige forskyvninger mellom risikoklasser. For privatkunder har det vært en positiv forskyvning til lavere risiko. For næringslivskunder har det vært økning til høyere risiko. Spesifiserte tapsavsetninger er økt relatert til engasjementer med høy risiko. Forventet tapsnivå: Uspesifiserte og spesifiserte tapsavsetninger utgjør Dette tilsvarer ca. 0,98% av brutto utlån og garantier. Årlige tap i en treårsperiode framover, forventes ikke å overstige 0,2%-0,4% av brutto utlån. Forventningen bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Størsteparten av de fremtidige tapene antas å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter: Forventede tap i personmarkedet antas å bli marginale i forhold til renteinntektene. Dette vil også gjelde for næringslivsporteføljen med lav og normal risiko. Fremtidige tap i risikoklasse høy fra næringsliv, forventes å bli betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER. 3.a. Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonene vurderes som en portefølje, idet papirene er rimelig likvide. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av porteføljens anskaffelseskost og virkelige verdi. Beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. 3.b Obligasjonsporteføljen fordeler seg som følger. Utstedt av det offentlige, Risiko- Kost- Bokført Markeds- Andel vekt pris verdi verdi Børsnotert stats- og statsgaranterte 0 % Kommuner/Fylkeskommuner 20 % Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20 % Bankobligasjoner 100 % Kredittforetak 20 % Andre sektorer 100 % Sum Herav deponert som sikkerhet for D-lån i Norges Bank(se note 7) Kursregulering på porteføljen 0 Sum sertifikater,obligasjoner mv Effektiv rente på obligasjonsbeholdningen er 2,98%. basert på gjennomsnittsaldo.

7 3.c Ansvarlig lånekapital i andre foretak. Bokført under sertifikater og obligasjoner Sparebanken Pluss Fondsobligasjon Bokført under andre eiendeler Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER 4.a Verdsettelse. Aksjer og andeler i aksjefond som er klassifisert som handelsportefølje er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Aksjer klassifisert som langsiktig plassering er vurdert til anskaffelseskost. Dersom den virkelige verdien av en aksje er lavere enn anskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi. 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler. Spesifikasjon etter grupper: Balanseført Virkelig Andel Anskaff verdi verdi Børsnot kost. Omløpsmidler: Handelsportefølje Anleggsmidler Sum anleggsmidler og omløpsmidler Handelsportefølje Antall Balanseført Virkelig Anskaffelses- Andel Resultatført Spesifikasjon etter selskap andeler verdi verdi kost børsnotert verdiendring Aksjefond Terra Aktiv Allokering 804, Sum handelsportefølje Anleggsmidler Antall Eierandel Balanseført Virkelig Ansk. Andel spesifikasjon etter selskap aksjer verdi verdi kost. børsnot. Aksjer Spama 200 0,63 % BBS/BankAxept Holding AS ,05 % Flekkefjord Produkter AS 4 0,96 % Terra Gruppen AS ,51 % Eiendomskreditt AS ,05 % Åmot Holding AS ,67 % Andeler Kvinesdal&Omegn Golfklubb ,58 % Lister Næringsforum 50 15,15 % Sum anleggsmidler Sum aksjer, grunnfondsbevis og andeler c Beholdningsendring aksjer anleggsmidler. Inngående balanse Tilgang (til kostpris) Avgang (tilkostpris) Utgående balanse

8 4.d Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap defineres som selskaper hvor banken eier mellom 20 og 50 prosent, og hvor en har en betydelig innflytelse.tilknyttet selskap er vurdert etter kostmetoden. Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS driver eiendomsmegling med kontorsted i Tordenskjoldsgate i Kristiansand sentrum. Banken eier 1/3 av aksjene i selskapet og har tilsvarende andel av stemmene. Eiendomsselskapet ble stiftet , og startet sin virksomhet den Selskapets kapital ved årets utgang tilsvarer stiftelseskapitalen på kr. 1,1 mill som fordeler seg på aksjekapital kr. 0,15 mill og overkursfond med kr. 0,95 mill. NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER OG ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER 5.a Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger. Samme prinsipp er anvendt på immaterielle eiendeler. Ordinære avskrivninger er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. 5.b Spesifikasjon av postene Andre Imm. Mask./Inv./ Bygninger Eiendeler Transportm. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akk.anskaffelseskost Akk avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Antatt økonomisk levetid for andre immaterielle eiendeler er 5 år. Antall økonomisk levetid for maskiner/inventar/transportmidler er ca 5 år. Antatt økonomisk levetid for bygninger er 25 år. Bygninger, som omfatter bankens forretningsbygg i Liknes og Fjotland, benyttes i hovedsak til bankens egen drift. Av forretningsbygget i Liknes er 12% av arealet utleid. I tillegg har banken hytte i Kristiansand og på Knaben. NOTE 6 ANSVARLIG KAPITAL 6.a Egenkapital Egenkapitalendring 2005 Sparebankens Gavefond Gaver Sum fond Egenkapital Disponering av overskudd Saldo

9 6.b Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8% av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon - kjernekapital Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (netto) Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Kjernekapital Fondsobligasjon - tilleggskapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Renten er 3 mnd nibor + 1,30 basispunkter med regulering hver tredje måned. Lånet er i norske kroner og har ubegrenset løpetid. Låntaker har rett til å innfri lånet første gang Deretter har låntaker innløsningsrett hver 30 november. Totale kostnader blir 3 mnd nibor + basispunkter + amortisert underkurs. Beregningsgrunnlag Sum eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Sum poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen Sum beregningsgrunnlag valutarisiko og poster som inngår i handelsporteføljen Fradrag Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner ( 7 3.ledd) Tapsavsetninger Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i prosent: 17,84 % 14,28 % NOTE 7 LIKVIDITETSFORHOLD FINANSIERING. 7.a Likviditetsrisiko / Restløpetid Post i balansen: Totalt Inntil 1 mnd 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år Uten løpetid Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Spesifiserte Tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Sertifikater og Obligasjoner Øvrige eiendeler med løpetid Eiendeler uten restløpetid Sum eiendeler herav i utenlandsk valuta Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdip Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Egenkapital Sum gjeld og egenkapital herav i utenlandsk valuta 0 Netto likv.eksponering på balansen Kassekreditt er medtatt under intervall inntil 1 mnd.

10 Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette står de trekkrammer banken har i Norges Bank sentralt, sammen med Norges Banks generelle likviditetspolitikk. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns- og likviditetssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Kvinesdal Sparebank har trekkrettigheter i DnB NOR, et langsiktig lån på 30 mill fra Eksportfinans med forfall i 2010,et lån på 50 mill fra DnB Nor med forfall i 2007 og et lån på 42 mill. fra Kredittforeningen for Sparebanker med forfall i Banken har også et obligasjonslån på 96 mill med forfall i 2006 og et på 75 mill med forfall i Banken har ikke trukket på sine rammer i Norges Bank eller andre trekkfasiliteter. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 79,0% mot 79,9% ved samme tid i fjor. Dette er i tråd med bankens vedtatte rammer for likviditetsrisiko. Likviditetssituasjonen karakteriseres som tilfredsstillende. 7.b Renterisiko / Gjenstående tid til renteregulering Post i balansen: Totalt inntil 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år uten 1 mnd renteeksp. Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Spesifiserte Tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Sertifikater og Obligasjoner Øvrige eiendeler Sum eiendeler herav i utenlandsk valuta Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdip Øvrig rentebærende gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Herav i utenlandsk valuta 0 Netto renteeksponering på balansen Ikke balanseførte finansielle derivater Netto renteeksponering Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Bankens renterisiko er godt innenfor rammer fastsatt i banken. Renterisiko Bokført/Nom.verdi Renterisiko Fastrenteutlån Obligasjoner Fastrenteinnskudd Obligasjonsgjeld/ Andre langsiktige lån Rentebytteavtaler Sum finansielle instrumenter Total renterisiko på fastrenteposisjoner Negativt fortegn indikerer at banken tjener penger på en renteoppgang. Renterisiko på fastrenteposisjoner er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med 1 prosentpoeng. Det er ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, d.v.s effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet og til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Total renterisiko ved 1% parallell endring i rentekurven er pr c Valutarisiko Banken er valutabank og eiendeler i utenlandsk valuta er ved årsskiftet omregnet til norske kroner etter middelkurser mellom kjøps- og salgsnoteringer pr i regnskapsåret Bankens valutarisiko er knyttet til eiendeler i utenlandsk valuta og består av sedler og mynt omregnet til NOK 527 og et lån til SDC omregnet til NOK 573. Valutarisikoen anses som ubetydelig. Banken har stillet garantier tilsvarende motverdien av NOK fordelt på 59 valutalån som våre kunder har tatt opp i annen finansinstitusjon, jfr. note 9c. Dette representerer en risiko for våre kunder, med det er i sikkerheten tatt høyde for kurssvingninger, slik at risikoen for banken vurderes som minimal.

11 7.d Gjeld Valuta 2005 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK 277 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kredittinstitusjoner har vært 2,44%. Obligasjoner og sertifikater til en pålydende verdi av 80 mill. er deponert som sikkerhet for D-lånstrekk i Norges Bank. (se note 3) Dette gir en låneadgang på 73,6 mill. (saldo er 0,- pr ) Innskudd fra og gjeld til kunder Valuta 2005 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid NOK Herav innskudd på særlige vilkår. NOK Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid NOK Sum Innskudd fra og gjeld til kunder NOK Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kunder har vært 1,66%. Renten er beregnet ut fra avkastning og gjennomsnittlig saldo gjennom året. Obligasjonsgjeld Valuta 2005 Obligasjonsgjeld NOK Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer NOK Det er utstedt to obligasjonslån pålydende 96 mill. og 75 mill. Samlet bokført verdi pr er 170,7 mill. Resterende underkurs på 222 vil utgiftsføres planmessig hvert år frem til lånene blir innfridd. Utgiften resultatføres som en justering av obligasjonenes løpende rentekostnad. Gjennomsnittlig rente for året har vært 2,51%. Renten er beregnet ut fra effektiv rentesats til enhver tid på obligasjonene. Annen gjeld. Viktigste enkeltposter Bankremisser Betalbar skatt Avsetning til fremtidige betalinger SDC Annen gjeld Sum annen gjeld NOTE 8. OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLTISMENN 8 a Antall Ansatte Gjennomsnittlig antall ansatte har i løpet av året vært 24, som samlet utgjorde 21 årsverk. 8 b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte. Ytelser Lån & garantier Banksjef Øvrige ansatte Leder av styret Øvrige styremedlemmer Leder for forstanderskapet Øvrige medlemmer av forstanderskapet Medlemmer av kontrollkomiteen

12 Godtgjørelse til revisor er kostnadsført med 182 hvorav 13 til bistand. Beløpene er inkludert merverdiavgift. Årets kostnad til rentesubsidiering av lån til ansatte 42 8 c Pensjonsforpliktelser overfor ansatte og tillitsmenn. Sparebanken har en kollektiv pensjonsordning for alle ansatte som er dekket gjennom Storebrand forsikring. Forpliktelsen pr omfatter 20 ansatte og 6 pensjonister. Banken har også en førtidspensjonsordning for banksjef fra fylte 62 år, samt en livrente som sikrer banksjef en driftspensjon på 70% av lønn over 12G fra 67 år. I tillegg har de ansatte rett til avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. Dette er en tariffestet ordning for førtidspensjon. Pensjonsordningen finansieres over drift, og banken betaler 100% av ytelsen fra 62 til 64 år. I perioden fra 64 til 67 år er bankens andel 60%, mens staten dekker 40%. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av forsikringsselskapet ut fra valgte forutsetninger. Estimat- og forutsetningsavvik måles mot det største av brutto pensjonsforpliktelse og sum pensjonsmidler. Avvik som overstiger 10% av målegrunnlaget, amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid som er 15 år. Ved beregning av framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 6,00 % Diskonteringsrente 5,00 % 5,00 % Årlig lønnsvekst 3,00 % 3,00 % Årlig G-regulering 3,00 % 3,00 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,50 % 2,50 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift, faktor 14,10 % 14,10 % Antatt uttakstilbøyelighet AFP 50,00 % 50,00 % Pensjonskostnader: Sikrede Usikrede Totalt ytelser ytelser Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning på pensjonsmidlene = Pensjonskostnad (netto) før arbeidsgiveravgift Resultatførte estimatendringer og avvik Periodisert arbeidsgiveravgift = Pensjonskostnad(netto) etter arbeidsgiveravgift Overfinansierte Underfinansierte forpliktelser forpliktelser Pensjonsforpliktelser: Opptjente pensjonsforpliktelser(abo) Opptjent verdi av fremtidig lønnsvekst = Pensjonsforliktelser (brutto(pbo) Pensjonsmidler(markedsverdi) = Pensjonsforpliktelser(netto) før avgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatførte estimatendringer pga avvik = Pensjonsforpliktelser(netto) etter avgift

13 NOTE 9. DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGER 9.a Skatt Skattekostnaden består av følgende to elementer, betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 398 Aksjeutbytte -843 Urealisert kursgevinst på aksjefond Endring midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt for Inntektsskatt for Formuesskatt for For mye avsatt skatt Endring utsatt skattefordel Årets skattekostnad Utsatt skatt er beregnet slik: Endring Positive, midlertidige forskjeller Overfinansiering pensjonsforpliktelser BMA Derivatkostnad Gevinst og tapskonto Sum Negative midlertidige forskjeller Bygninger,maskiner,inventar BMB skylding opsjonspremie Periodisert Swaprente Sum Grunnlag (utsatt skattefordel)/utsatt skatt Utsatt skatt 28% av grunnlaget Negative forskjeller som ikke kan utlignes: Pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel 28% Netto utsatt skattefordel i balansen 28% b Sikringsfondsavgift Bankenes Sikringsfond Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankens Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil kr. 2 mill som en innskyter har av innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. Innbetalingen til Bankenes sikringsfond er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1% av kundeinnskudd og 0,05% av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsberegningen, men med fradrag for kjernekapital utover 8%. Etter fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR ble Sparebankenes Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond slått sammen til Bankenes Sikringsfond. Sparebankene har av den grunn blitt fritatt for innbetaling av avgift i 2004,2005 og Fra og med år 1999 har sikringsfondsavgiften ikke blitt ført som en ordinær driftskostnad,men som en rentekostnad.

14 9.c Poster utenom balansen Betingede forpliktelser Garantier Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Garanti Terra Boligkreditt Garanti overfor Bankens Sikringsfond Sum betingede forpliktelser Forpliktelser Ubenyttede rammekreditter: Sum forpliktelser d Spesifikasjon av Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Verdipapiromsetning og forvaltning Betalingsformidling Forsikringstjenester Annen virksomhet Sum Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter Driftsinntekter fra faste eiendommer Leieinntekter betalingsterminal 2 Sum Andre driftsinntekter f Spesifikasjon av Andre driftskostnader Driftskostnader bankbygg Konsulentbistand Leie lokaler Utgifter maskiner, inventar, transportmidler Øvrig tap Øvrige poster Sum Andre driftskostnader g Fordeling av inntekter på geografisk område. Banken har ingen markeder som geografisk skiller seg betydelig fra hverandre. Utlånene er fordelt med 88% til Vest-Agder fylke og 12% til landet for øvrig. Garantiene er fordelt med 96% til Vest-Agder fylke og 4% til landet for øvrig.

15 NOTE 10. FINANSIELLE DERIVATER Rente- og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen. Nominelt beløp Virkelig verdi Rentebytteavtaler Opsjoner Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter rentekostnader og netto kursgevinst i resultatregnskapet. Banken har i 2005 ikke hatt handelsportefølje av finansielle derivater. Bankens derivatforretninger har tilknytning til sikring av risiki, som har oppstått i balanseposter. Sikringsforretningene er verdsatt etter samme prinsipp som posten de er ment å sikre. Inntekter og kostnader er resultatført i samsvar med de postene de sikrer. Kvinesdal Sparebank har anvendt følgende finansielle derivat i Rentebytteavtaler: Avtaler om å bytte rentebetingelser for et avtalt beløp over en nærmere avtalt periode. Kun rentebetalinger er knyttet til transaksjonsflyten. Opsjoner: Bankens beholdning av opsjoner vedrører bankinnskudd med børs- og valutaavkastning til kunder. Avtalene sikrer kundene en avkastningsfaktor i forhold til en eller flere aksje, obligasjons- eller valutaindekser. Risikofaktorer. Som sikringsforretning består risikoen ved en slik avtale i at det ikke er perfekt samvariasjon mellom verdiendring på sikringsavtalen og den sikrede post. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalene vurderes som ubetydelig. Øvrig portefølje Balanseført Egenkapitalrelaterte Bytteavtaler Markedsverdi Markedsverdi Netto negativ Netto resultat derivater. aksjeindeks rentebetaling markedsverdi denne periode Nom.beløp Beregnet verdi Beregnet verdi Aksjeindeksavtale Samlet portefølje Klassifikasjon Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Risikofaktorer. Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalen vurderes som ubetydelig. Virkelig verdi markedsverdi Verdivurderingen er basert på indikativ gjennomsnittspris ( av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten vill hatt dersom den hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Det forligger ingen avtaler om motregning av kontrakter.