2006 Årsberetning og regnskap

Transkript

1 2006 Årsberetning og regnskap

2 Styrets årsberetning for 2006 Lillesands Sparebank driver sin virksomhet i Lillesand kommune. Banken er leverandør av tjenester innenfor finansiering, sparing, plassering, betalingsformidling og forsikring. Samtidig tilbyr vi eiendomsmegling gjennom ABCenter Ryen Myhre AS, som vi er medeier i. Den økonomiske veksten har vært god i Norge i Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn i 2003 og har siden vært i markert oppgang. I stor grad har den vært drevet av ekspansiv penge- og finanspolitikk, økte oljeinvesteringer og god vekst internasjonalt. Dette har bidratt til høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer. Etter hvert har den gode veksten i økonomien gitt seg sterke utslag i økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Sysselsettingen er økt med 2,75 % eller om lag årsverk. Husholdningenes økonomiske stilling var god. Høy reallønnsvekst mer enn oppveide renteoppgangen for mange. Husholdningenes økonomiske stilling og den lave renten førte til sterk etterspørsel etter boliger, både med hensyn til å skifte bolig og til å koste på boligen. Sammenlignet med 2005 steg boligprisene i gjennomsnitt med 15 % i Utviklingen på boligmarkedet førte også til sterk vekst i husholdningenes gjeld. Gjeldsveksten var nærmere 13 % i Til tross for den store interessen i å ta opp lån, så vi at husholdningene også i 2006 økte sin formue. Dette særlig som følge av verdistigning i bolig- og aksjemarkedet. Foretakenes lønnsomhet var god innenfor alle bransjer i Antall konkurser var få og næringslivet var preget av optimisme. Forventningene om at de gode resultatene skal vedvare, ga stigning i aksjekursene. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med om lag 32 %. Også i vår kommune har det vært stor aktivitet innenfor de aller fleste områdene. Utbygging av Storemyr Næringspark pågår for fullt og det er flere nye selskaper som etablerer seg der. Det er en betydelig virksomhet innenfor boligbygging samtidig som det arbeides med å tilrettelegge flere nye boligområder. Arbeidet med nybygget til Post- og Teletilsynet og nye E18 er i full gang. Arbeidsledigheten i kommunen er lav. Styret i Lillesands Sparebank kan for 2006 legge fram et godt resultat. Etter bra vekst, moderate tap og lave kostnader, er driftsresultatet på 22,5 mill. kroner. Styret er fornøyd med resultatet. De aller fleste av våre kunder betjener sine lån greit, og andelen av misligholdte lån er meget beskjeden. Lillesands Sparebank ønsker å være en bidragsyter til kulturlivet i lokalsamfunnet. I tillegg til den ordinære gaveutdelingen gir vi støtte til mange tiltak og arrangementer i løpet av året. Vi har også i år arrangert turer for pensjonister i inn- og utland. Corporate governance eierstyring Som selvstendig, selveiende sparebank har vi ingen eiere som skal ha del i bankens overskudd. Etter at gaveutdelingen er gjennomført, legges overskuddet til bankens fond og virker til beste for lokalsamfunnet. Sparebankenes styringsstruktur følger av særskilte regler i sparebankloven. Dette innebærer andre styringsorganer enn for aksjeselskaper. Vårt verdigrunnlag og forretningsidé med lokal forankring og samfunnsansvar er tuftet på bestemmelser i sparebankloven og bankens vedtekter og betyr blant annet at eierstyring utøves av forstanderskapet som er sammensatt dels av innskytervalgte (8), dels av kommunalt oppnevnte (8), dels av de ansatte (4). Bankens styre sammensettes av representanter for de samme grupperingene i tillegg til at banksjefen er fast medlem av styret. Banken har kontrollmekanismer som sikrer at dens beslutninger treffes uavhengig og i samsvar med en klar risikostrategi og kredittpolicy. Disse er nærmere omtalt senere i denne beretningen. FORVALTNING INNSKUDD

3 Regnskap Etter styrets mening gir resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter og kontantstrømanalyse en fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet er lagt fram under forutsetning om fortsatt drift. Banken har en betryggende egenkapital, og styret er av den klare mening at det ikke er noe i dag som tilsier annet enn fortsatt drift. Ny regnskapslov og utlånsforskrift Tilpasningen til ny regnskapslov og utlånsforskrift har gitt enkelte endringer. De tidligere spesifiserte tapsavsetningene, som ved årsskiftet utgjorde kr ,-, er i hovedsak videreført som individuelle nedskrivninger på utlån. Uspesifiserte tapsavsetninger, som pr utgjorde kr ,-, er pr oppløst og disponert slik: Gruppenedskriving på næringslån med høy risiko kr ,-, gruppenedskriving på personlån med høy risiko kr ,-, utsatt skatt kr ,-, mens kr ,- er tillagt sparebankens fond, se for øvrig note 2, 5 og 21. Balansen Forvaltningskapitalen Bankens forvaltningskapital var ved utgangen av 2006 på 1.660,1 mill. kroner. Dette er en økning på 231,8 mill. kroner eller 16,2 % mot 126,2 mill. kroner og 9,8 % i fjor. Innskuddsutviklingen Innskudd fra kunder var ved årsskiftet 1.126,9 mill. kroner. Dette ga en vekst på 137,1 mill. kroner eller 13,9 % mot 10 % i fjor. Innskudd fra privatpersoner viser en økning på 9,7 % mens innskudd fra næringslivet utgjør 250 mill. kroner etter en økning på 19,9 %. De offentlige innskudd viser en vekst i forhold til året før og utgjør 112,6 mill. kroner. Av bankens samlede innskudd kommer 67,0 % fra personmarkedet, 22,2 % fra næringslivet og 10,8 % fra offentlig sektor. Innskuddene utgjør ved årets utgang 79,6 % av utlånene mot 79,5 % året før. Veksten i innskuddene er bedre enn de foregående år. Utlånsutviklingen Bankens samlede utlån økte med 170,8 mill. kroner til i alt 1.416,3 mill. kroner, noe som gir en vekst på 13,7 % mot 10,9 % i fjor. Det har gjennom året vært stor etterspørsel etter lån. Nedbetalingslån økte med 150 mill. kroner, herunder økte lån til privatpersoner med 120,7 mill. kroner, mens lån til næringslivet økte med 29,3 mill. kroner. Kassekredittlån og driftskreditt til landbruket utgjorde ved utgangen av året 33,9 mill. kroner. Bankens samlede utlån pr er fordelt med 81 % til personmarkedet og 19 % til næringslivet. Fordelingen av samlede lån og garantier til næring og geografiske områder, fremgår av notene 3 og 5. Verdipapirer Ved utgangen av året var bankens verdipapirportefølje bokført med 79,1 mill. kroner mot 75,2 mill. kroner året før. Av beholdningen er 15 mill. kroner i statspapirer, mens 58,1 mill. kroner er plassert i andre obligasjoner. Utover dette er 6,1 mill. kroner plassert i grunnfondsbevis og aksjer. Markedsverdien av verdipapirporteføljen var ved årsskiftet 87,1 mill. kroner, som er 8,0 mill. kroner høyere enn bokført verdi, mot 7,3 mill. kroner i fjor. Gjennomsnittlig avkastning av obligasjonsbeholdningen var 3,2 % mot 2,7 % i Banken har ikke handelsportefølje. Som tidligere år har banken fulgt en forsiktig linje i forbindelse med plassering i verdipapirer. Likviditet Banken har gjennom 2006 hatt en tilfredsstillende likviditet. Takket være god rating har vi ikke hatt problemer med å sikre nødvendig finansiering. Ved utgangen av året hadde vi innlån fra penge- og kapitalmarkedet på 275 mill. kroner mot 197 mill. kroner i fjor. I tillegg har vi en kommitert trekkrettighet i DnB Nor Bank ASA på 75 mill. kroner. Samlede plasseringer i kasse og bank utgjorde 145,8 mill. kroner ved årsskiftet mot 92,3 mill. kroner i fjor. (Se også punktet om likviditetsrisiko) Kontantstrømanalysen Kontantstrømanalysen viser netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 31,1 mill. kroner, netto likviditetsendringer fra investerings- og finansierings-aktiviteter på 22,4 mill. kroner, og netto endringer i kontanter og kortsiktige plasseringer viser 53,5 mill. kroner. FORDELING AV INNSKUDDENE 2006 HVEM LÅNER I SPAREBANKEN I ,1% 23,9% 8,7% 2,3% 81,4% 2,2% 5,8% 1,3% 4,4% 4,9%

4 Resultatregnskapet Driftsresultatet før skatt utgjør 22,5 mill. kroner eller 1,48 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 23,3 mill. kroner og 1,72 % i fjor. Netto rente- og provisjonsinntekter er beløpsmessig økt med kr ,- til i alt kr ,-, men målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er den falt fra 2,38 % til 2,19 %. En medvirkende årsak til fallet i rentenettoen er den betydelige konkurransen vi har i banknæringen. Netto andre inntekter har økt med 0,4 mill. kroner til i alt 7,7 mill. kroner. I dette beløpet ligger provisjonsinntekter fra salg av forsikring for Gjensidige. Driftskostnadene er økt med 1,1 mill. kroner til i alt 17,9 mill. kroner. Av dette har datakostnader økt med kr ,- og lønns- og sosiale kostnader med kr ,-. Øvrige kostnader viser en økning på kr ,-. Banken har ikke hatt forsknings- og utviklingskostnader i Kostnadene i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør 1,19 % mot 1,23 % i fjor. Driftskostnadene i forhold til nettoinntektene utgjorde 44,0 % mot 42,5 % i Økt volum, lave kostnader og små tap er årsaker til et tilfredsstillende resultat for banken i Styret er fornøyd med resultatet, men ser betydelige utfordringer i den stadig fallende rentenettoen. Årsoverskuddet etter beregnet skatt på kr ,- utgjør kr ,- mot kr ,- i fjor. Tap på utlån og mislighold Etter bokføring av enkelte mindre tap og inngang på tidligere tapsavsetninger, viser tapskontoen en netto inntekt på kr ,-. Brutto misligholdte lån utgjorde beskjedne kr ,- mot 4,8 mill. kroner i fjor. De samlede nedskrivningene utgjør 3,7 mill. kroner, som vi anser tilstrekkelig. For øvrig vises det til opplysningene i note 5. Disponering av overskuddet Styret foreslår at overskuddet på kr ,- disponeres slik: Overført gavekonto kr Overført gavefond kr Overført sparebankens fond kr Egenkapital og soliditet Bankens soliditet er meget tilfredsstillende. Kapitaldekningen utgjør 21,26 % som er betydelig over de 8 % som kreves. Samlede fonds er på 211,25 mill. kroner og utgjør 12,7 % av forvaltningskapitalen. Basel II Det nye internasjonale regelverket for risikostyring og kapitaldekningskrav, Basel ll, trer i kraft fra Samtidig er det gitt mulighet for en utsettelse fram til , som vi har benyttet oss av. Lillesands Sparebank vil benytte standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Personal- og arbeidsmiljø Ved utgangen av året var det ansatt 12 personer i full stilling og 8 personer på deltid. I tillegg kommer 1,6 årsverk ved forsikringskontoret. Dette innebærer at det er knyttet 18,2 årsverk til banken. Rengjøringshjelp er engasjert på deltid og kommer i tillegg. Vår målsetting er at vi skal opprettholde et arbeidsmiljø som er i samsvar med lover og regler for helse, miljø og sikkerhet. Vi har hatt en grundig gjennomgang av bankbygget i 2006 og i den forbindelse har vi fått pålegg om å foreta flere brannsikringstiltak. Disse vil bli satt i gang i første kvartal Samarbeidet med de ansatte i forskjellige utvalg har vært godt, og arbeidsmiljøet må betegnes som tilfredsstillende. Banken har kollektiv pensjons- og ulykkesforsikring for de ansatte. Legeundersøkelse gjennomføres rutinemessig og helsetilstanden blant de ansatte er god. Sykefraværet var på 1,6 % mot 4,54 % året før. Bankens sikkerhetsutstyr blir jevnlig testet og sikkerhetsrutinene gjennomgått. Det har ikke vært personskader eller materielle skader i løpet av året UTLÅN SPAREBANKENS SKATT (Beløp i 1000 kr)

5 Banken har også i 2006 satset på videreutvikling av de ansattes kompetanse, blant annet gjennom bruk av E-læringsprogrammer. Det ytre miljø Bankens forurensing av det ytre miljø vil stort sett være av indirekte karakter blant annet ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruksgjenstander, samt ved oppvarming, kloakk, avfall og avfallshåndtering. Styret anser at dette bidrar til minimal forurensing av det ytre miljø. Utover de brannsikringstiltak som gjennomføres i første kvartal 2007, har vi ingen andre pålegg fra offentlige myndigheter som ikke er etterkommet. Likestilling Banken er bevisst på likestilling mellom kjønnene. I vårt høyeste organ, forstanderskapet, er kvinneandelen 60 %, i kontrollkomitéen 66 % og i styret 40 % av de valgte medlemmene. Av bankens 22 ansatte er 14 kvinner og 8 menn. Alle mennene har full stilling, mens flere av kvinnene arbeider deltid, noe som betyr at 44 % av totale årsverk er menn og 56 % kvinner. Renteutviklingen Norges Bank har hevet signalrentene til bankene 5 ganger i 2006 fra 2,25 til i alt 3,5 %. I Lillesands Sparebank har vi endret rentene i takt med markedet og slik at vi til enhver tid har tilpasset oss det nye nivået. Eiendomsmeglingsvirksomhet I 2006 solgte vi 51 % av våre aksjer i eiendomsmeglerselskapet Ryen Myhre AS til ABCenter AS. Salget er gjort for å styrke selskapet gjennom kjedetilknytning og mer avansert markedsføring. Selskapets nye navn er ABCenter Ryen Myhre AS, jfr. note 2. Forsikring Bankens salg av forsikringsprodukter i kommisjon for Gjensidige viser også i år god fremgang i forhold til året før. Alliansepartner Vi har samarbeidsavtale med DnB Nor Bank ASA sammen med flere andre sparebanker. Avtalen omfatter i det vesentlige IT, kort, innkjøp, engros-tjenester og avregning/ oppgjør mellom bankene. Avtalen gir oss forholdsvis store kostnadsbesparelser og tilfredsstillende dataløsninger. I løpet av den senere tid har flere av bankene gått ut av samarbeidet med DnB Nor Bank ASA. Dette skaper betydelige utfordringer for de gjenværende bankene. Det vil derfor i 2007 bli satt i gang en evaluering av samarbeidet. Risikostyring Banken har som et av sine hovedmål å ha en moderat risikoprofil. Gjennom året foretas det løpende rapporteringer og evalueringer av de viktigste risikoforhold knyttet til bankens virksomet. Vi fokuserer på strategisk risiko, finansiell risiko og operasjonell risiko. Den finansielle risikoen består av markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Etter styrets vurdering er bankens risikoeksponering i tråd med de retningslinjer som er trukket opp. Strategisk risiko Strategisk risiko er knyttet til om banken har riktig fokusering i sin virksomhet, til kompetanse og kapasitet i styret og i den daglige ledelse. Den strategiske risikoen vil avdekkes gjennom løpende drøftelser i styret, administrasjonen og gjennom periodiske evalueringer. Finansiell risiko Bankens finansielle risiki avdekkes av styret gjennom månedlige oppgaver/ rapporteringer. Markedsrisiko Delområdene renterisiko, kursrisiko og valutarisiko grupperes samlet under betegnelsen "markedsrisiko". Renterisiko er knyttet til innskudd/innlån og utlån/verdipapirbeholdning. Banken har et ubetydelig beløp i innskudd med bundet rente mens lån med bundet rente utgjør 15,2 mill. kroner. Disse lånene er i det vesentlige rentesikret med tilsvarende innlån fra annen bank. I forhold til totalvolumet er dette allikevel beskjedent, og renteendringer i markedet vil derfor ikke påvirke bankens driftsresultat i vesentlig grad fordi vi står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Styret har fastsatt retningslinjer for handel med verdipapirer, hvor blant annet renterisikoen relateres til det enkelte papirs løpetid, samtidig som det er lagt vekt på at banken skal ha en lav risikoprofil. Varigheten av obligasjonsbeholdningen var pr på 0,11 år, og markedsverdien av vår verdipapirportefølje ligger betydelig over bokført verdi. Styret får seg jevnlig forelagt rapport over bankens verdipapirportefølje. Banken har også i 2006 bare i ytterst beskjeden grad vært eksponert i aksjer. Banken handler ikke med finansielle derivater. Bankens styre vurderer risikoen for tap på verdipapirplasseringer som liten. Dette gjelder også renterisikoen knyttet til verdipapirene. Valutarisiko Fra 2006 har vi overtatt valutabeholdningen fra DnB Nor. Banken har stilt garantier for et beskjedent antall valutalån. Garantiene er stilt i NOK, slik at vi har ingen kursrisiko i våre bøker. Likviditetsrisiko Dette er en risiko for at banken ikke skal ha likviditet til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen overvåkes gjennom løpende rapporteringer. Utlånsveksten i Lillesands Sparebank har over tid vært sterkere enn økningen i innskudd fra kunder. Finansieringsgraden kundeinnskudd/-utlån har i løpet av året ligget mellom 75 og 80 %. Ved årsskiftet var innskuddsdekningen på 79,6 % mot 79,5 % pr

6 Banken har hentet inn 275 mill. kroner fra penge- og kredittmarkedet. I tillegg har vi en kommitert trekkrettighet på 75 mill. kroner i DnB Nor Bank ASA, som ikke var benyttet ved årsskiftet. Det er fastsatt retningslinjer for finansieringsstruktur og likviditetsbuffer. Styret følger finansieringen av banken nøye. Slik vi vurderer det i dag, er bankens likviditetsrisiko forholdsvis lav og under god kontroll. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til tapspotensialet i utlånsporteføljen og overvåkes gjennom klassifisering, nøkkeltall, analyser og misligholdsrapporteringer. I vår saksbehandling legges det stor vekt på sikkerhet og betalingsevne for å holde kredittrisikoen under kontroll. Banken har gode rutiner for avdekking og oppfølging av tapsutsatte engasjementer. Bedriftskundenes regnskaper innhentes årlig, og hvert kvartal går vi gjennom de engasjementene som vi definerer som utsatte. Enkeltengasjementer over en viss størrelse går vi likeledes gjennom hvert kvartal, samtidig som uregelmessigheter i betjeningen av lån og kreditter følges opp overfor debitor. Styret får seg jevnlig forelagt rapporter over problemengasjementer. Banken har kun hatt helt ubetydelige tapskostnader i 2006 og som følge av tilbakeføring av tidligere års spesifiserte tapsavsetninger viser tapskontoen en netto inntekt på kr ,-. Vi har heller ikke hatt tap på garantier. Med bakgrunn i økt utlånsvolum, er styret forberedt på økninger i tap og mislighold på lån og garantier, men vurderer at slike økninger vil bli moderate. Basert på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av bankens nåværende utlåns- og garantiportefølje og den forventede økningen i tapene, vurderer vi at nivået for tap fremover ikke vil overstige 0,3 % av brutto utlån og garantier i en 3 års periode. Vi har ikke foretatt endringer av vår kredittrisikoprofil gjennom året. Ved eventuelle fremtidige endringer i denne, forventer vi at normale tap skal kunne dekkes av bankens ordinære driftsresultat. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for feil og mangler samt nøkkelmannsrisiko. Risikoen avdekkes gjennom internkontroll og revisjonshandlinger. Risikoen vurderes som akseptabel. Internkontroll Styret har fastsatt prinsipper for internkontrollen i banken på de ulike aktivitetsområder og påsett at den er etablert i samsvar med lover og forskrifter. Den interne kontrollen er etter vår mening gjennomført og dokumentert i henhold til Kredittilsynets forskrift. Utsikter for det kommende år 2007 ser ut til å bli et godt år for norsk økonomi, men veksttakten antas å gå noe ned mot et mer naturlig nivå. Rentenivået ventes å øke, men pengepolitikken vil trolig likevel virke ekspansivt på økonomien også i En økt rente vil bidra til å dempe veksten i det private konsumet og også prisveksten på boliger. God vekst i økonomien over tid og høy kapasitetsutnytting taler for lavere ledighet. Arbeidet med nye E18 er i full gang samtidig som oppføring av nye boliger og industribygg er økende. Nybygget til Post- og Teletilsynet skal stå ferdig i løpet av Vi tror dette vil føre til økende aktivitet i kommunen. I Lillesands Sparebank budsjetterer vi med samme vekst i utlån og innskudd som i Vi forventer fortsatt sterkt press på rentemarginen, noe som igjen fører til at vi vil måtte arbeide både med andre inntektsmuligheter og fortsatt kostnadseffektiv drift. Med hensyn til tapsutviklingen regner vi med at den også i 2007 vil ligge på et lavt nivå. Styret forventer at vi i 2007 vil få et resultat omtrent på linje med årets resultat. Takk Styret vil takke alle ansatte for stor innsats og godt samarbeid i året som er gått. Likeså vil vi si en hjertelig takk til bankens kunder og øvrige forbindelser for deres oppslutning om banken i Lillesand, 6. februar 2007 Øyvind Moen Ole M. Johannessen Signe Ann Jørgensen Styrets leder Nestleder Kirsten Engeset Stein Holter Johan Chr. Gunnufsen, Banksjef

7 RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente-og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifik.oblig.og andre rentebærende verdipap Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer m.var.avkastning Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta Sum netto verdiendring og gevinst/tap av verdipapirer og valuta Driftsinntekter faste eiendommer Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Lønn 13,14,15, Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Sum avskrivninger mv.av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån Sum tap på utlån, garantier mv Tap ved salg av aksjer i datterselskap Sum tap ved salg av aksjer i datterselskap Resultat før skattekostnader Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overført til fond for vurderingsforskjeller Overført gavefond Gaver Overført til sparebankens fond Sum disponeringer

8 BALANSE PR EIENDELER Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger 5,17, Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Sum aksjer (og verdipapirer med variabel avkastning) 2, Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter og forskuddsbetalte ikke-påløpte kostnader Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptj.ikke mott.innt SUM EIENDELER

9 BALANSE PR GJELD OG EGENKAPITAL Note Gjeld Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid eller oppsigelse Sum innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen Betingede forpliktelser Forpliktelser Lillesand, 6.februar 2007 I styret for Lillesands Sparebank Øyvind Moen Kirsten Engset Signe A. Jørgensen Styrets leder Ole Morten Johannessen Stein Holter Johan Chr. Gunnufsen Nestleder Banksjef

10 Noteopplysninger til regnskapet for 2006 Note 1 Regnskapsprinsipper Generelle prinsipper Alle tall er oppgitt i 1000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Virkelig verdi Når regnskapsposter vurderes til virkelig verdi, i motsetning til anskaffelseskost, benyttes observerte markedsverdier. Sikringsvurdering porteføljevurdering Banken har ikke foretatt sikringsforretninger. Når slike forretninger eventuelt inngås, vurderes forretningen i sammenheng med det underliggende objekt. Bankens portefølje av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (eiendeler post 6) samt aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning (eiendeler post 7),er bokført som anleggsmidler. Aksjer og andeler vurderes regnskapsmessig som porteføljer, idet papirene anses å være likvide, og vurderes etter laveste anskaffelsesverdis prinsipp. Finansielle derivater Banken handler ikke med derivater. Verdsettelse av låneengasjementer mv. Banken har gått over fra å bruke tapsforskriften per til å bruke ny utlånsforskrift per Balansetallene er omarbeidet som følge av dette, jfr notene 5 og 21. Lån er verdsatt til pålydende når renter og avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av et utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrøm. Som objektive bevis på verdifall regnes vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, innvilget betalingsutsettelse eller endring i andre avtalevilkår som følge av betalingsproblemer hos debitor, eller at det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandlinger, annen finansiell restrukturering eller konkurs. Dersom det finnes objektive bevis på verdifall, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Vurderingen av om det finnes objektive bevis for verdifall gjøres enkeltvis for alle utlån som anses som vesentlige, og det kan gjøres for utlån som ikke anses som vesentlige. Samtlige engasjementer over kr ,- for privatmarkedet og kr ,- for næringslivsmarkedet, blir gjennomgått og vurdert. Av disse blir det på engasjement til næring innhentet regnskap, og ut fra vurdering av sikkerhet og regnskap blir disse engasjementene klassifisert og tapsvurdert. Tapsutsatte engasjementer samt misligholdte lån vurderes fortløpende, minimum en gang pr. kvartal. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Alle lån som er misligholdte, uansett størrelse, blir vurdert. Objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall omfatter observerbare data som fører til en målbar nedgang i estimerte fremtidige kontantstrømmer fra utlånsgruppen, herunder negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen eller nasjonale eller lokale økonomiske forhold som samsvarer med mislighold i utlånsgruppen. Ved vurdering av nedskrivning på grupper, er bankens utlån delt inn i personkundemarked og bedriftsmarked med lav, moderat og normal (høyere) risiko. Som konstaterte tap regnes tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom eller ved frivillig gjeldsordningsavtale. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekt eller påløper som kostnad. Etableringsgebyr er av en slik størrelse at de ikke overstiger kostnaden forbundet med etablering av lån/kreditt. Regnskapsmessig behandling av obligasjoner mv Bankens beholdning i obligasjoner og sertifikater mv vurderes etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi/markedsverdi. Hele beholdningen er klassifisert til varig eie, dvs. som anleggsmiddel. Overkurs /underkurs ved anskaffelse periodiseres over løpetid frem til forfall, eller eventuelt til første rentereguleringstidspunkt. Regnskapsmessig behandling av aksjer mv Bankens beholdning i aksjer, andeler mv er som tidligere år porteføljevurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi/markedsverdi. Aksjer og andeler hvor det ikke eksisterer noterte markedsverdier vurderes til anskaffelseskost. Hele beholdningen er klassifisert til varig eie, dvs som anleggsmiddel. Regnskapsmessig behandling av aksjer i tilknyttet selskap. Aksjer i tilknyttet selskap ble tidligere innarbeidet i bankens regnskap etter egenkapitalmetoden. Etter salg av 51% av aksjene i 2006, er restbeholdningen per vurdert til anskaffelseskost. Se for øvrig note 2. Regnskapsmessig behandling av gjeld Påløpne kostnader periodiseres i tråd med sammenstillingsprinsippet. For å fastsette pensjonsforpliktelser benyttes aktuar til beregningen. Finansielle omløpsmidler handelsportefølje Banken har ikke markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Omregning av utenlandsk valuta Utenlandsk valuta omregnes etter offisielle midtkurser per

11 Note 2 Tilknyttet selskap Unotert tilknyttet selskap Firma: ABCenter Ryen Myhre AS Organisasjonsnummer: Forretningsadresse: Strandgt. 10, 4790 Lillesand Eierandel: % Stemmeandel: % Anskaffelsestidspunkt: Endring 2006: Solgt 51 % pr Beregning av årets resultatandel Andel årets resultat Årets resultatandel -418 Beregning av balanseført verdi pr Inngående balanse Mottatt utbytte for = Balanseført egenkapital på salgstidspunktet Mottatt ekstraordinært utbytte Årets resultatandel = Ny Egenkapital 00 Mottatt salgsoppgjør for 51 % av Ryen Myhre AS -153 Lillesands Sparebanks andel av aksjer i tilknyttet selskap utgjør dermed 147 Hvilket utgjør 49 % eierandel Transaksjoner / mellomværende mellom selskapene: Renter betalt fra ABCenter Ryen Myhre AS til banken i Renter betalt fra banken til ABCenter Ryen Myhre AS i Saldo innskudd fra ABCenter Ryen Myhre AS i banken ABCenter Ryen Myhre AS har gjeld til banken 31.1 Ingen gjeld har forfall senere enn 5 år Beløpene er i hele 1000 Ingen gjeld har forfall senere enn 5 år. Note 3 Fordeling av inntekter på geografiske områder Utlånene er fordelt med 73 % til Lillesand kommune, 8,8 % til våre nabokommuner og 18,2 % til landet for øvrig. Garantier er fordelt med 87,5 % i Lillesand kommune, 11,8 % til våre nabokommuner og 0,7 % til landet for øvrig. Vi anser ikke at det er vesentlig forskjell på risikoen i de forskjellige geografiske områdene. 11

12 Note 4 Finansiell risiko Likviditetsrisiko restløpetid for hovedpostene i balansen. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt gjeldsbrev som kan refinansieres i sentralbanker Restløpetiden for kassekreditt er klassifisert under utlån til og fordringer på kunder fra 1 5 år. Restløpetiden for byggelån er klassifisert under utlån til og fordringer på kunder fra 3 mnd 1 år. Renterisiko avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser på hovedpostene i balansen. 12 Inntil 1 mnd Inntil 1 mnd 1 3 mnd. 1 3 mnd. 3mnd 1 år 3 mnd 1 år 1 5 år over5 år 1 5 år Over 5 år Uten restløpetid Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Tapsnedskrivninger Obligasjoner/ sertifikater og andre rentebærende verdipapirer U/renteeksponering Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendelsposter Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nettosum alle poster Sum Øvrige eiendeler med restløpetid Eiendeler uten restløpetid Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten løpetid Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nettosum alle poster Poster utenom balansen Garantiansvar Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter Beholdningen av obligasjoner og sertifikater har en gjennomsnittlig durasjon/varighet på 0,112 år. Dette gir en rentefølsomhet ved 1 % renteendring på kr ,- ved årets slutt, som i liten grad avviker fra hva den har utgjort gjennom året. Fastrenteinnskudd fra kunder har en restløpetid på inntil 11 måneder, fastrentelånene har en restløpetid inntil 5 år. Valutarisiko Banken har ingen balanseposter i valuta. Banken har imidlertid stilt garanti for et beskjedent antall valutalån, men garantiene er stilt i norske kroner slik at vi ikke har valutarisiko. Valutabeholdningen i kassene omregnes til NOK etter offisielle midtkurser. Sum

13 Note 5 Utlån, garantier og tap på utlån Endring av regnskapsprinsipp og virkning av prinsippendring Banken har gått over fra å bruke tapsforskriften pr til å benytte ny utlånsforskrift pr Dette medfører endring av regnskapsprinsipp og balansetallene er omarbeidet i samsvar med den nye utlånsforskriften. De tidligere spesifiserte tapsavsetningene ble i hovedsak videreført som individuelle nedskrivninger på utlån, basert på at det forelå objektive bevis for verdifall som følge av betalingsmislighold eller antesipert mislighold. De uspesifiserte tapsavsetningene er dels oppløst og overført til egenkapitalen med fradrag for 28 % (utsatt) skatt, dels videreført som gruppenedskrivninger på utlån etter en gjennomgang av tapshistorikk og utlånsutvikling. Resultattallene for 2005 er ikke omarbeidet i forhold til nye prinsipper for vurdering av utlån, og resultattallene tidligere år er derfor ikke direkte sammenlignbare med årets resultattall knyttet til tap og nedskrivninger på utlån. Tallene i tabellen under er oppgitt i hele kroner. Spesifiserte tapsavsetninger/ individuelle nedskrivninger Uspesifisert tapsavsetning/ Gruppenedskrivning Endring Før overgang til ny utlånsforskrift Effekt av overgang til ny utlånsforskrift Balanse etter implementering av ny utlånsforskrift Sparebankens fond Utsatt skatt Sum Fordeling av brutto utlån og garantier på risikogrupper: Bankens utlån og garantier er inndelt i risikogrupper etter bestemte kriterier. Risikoklassifiseringen er en integrert del av saksbehandlingen i forbindelse med kredittgivning og rutinemessig oppfølging av de største engasjementene. Vi benytter DnB NOR Banks klassifiseringssystem som har 11 risikoklasser, 1 11, hvor 1 angir lavest risiko og 11 høyest. I oversikten her er risikoklassene 1 4 gruppert under betegnelsen lav risiko, 5-7 angir moderat risiko mens 8-10 kalles normal (høyere) risiko. I klasse 11 rubriseres de kunder hvor vi enten har foretatt individuell nedskrivning eller har måttet konstatere tap. I oversikten nedenfor legges disse i gruppen for normal (høyere) risiko. Lån og garantier til personkundemarkedet klassifiseres ut fra sikkerhet, gjeldsgrad og atferdsscore, mens for engasjementer med bedriftskundene legges det i tillegg til sikkerheten også inn en faktor på økonomi som belyser soliditet og evne til å betjene gjelden. Banken vektlegger risiko ved prising av lån og garantier, jfr bankens prisliste. De lån som har lavest rente har normalt også tilsvarende lav risiko. Risikogrupper Brutto utlån Garantier Potensiell Individuelle eksponering nedskrivninger v/ubenyttede trekkfasiliteter Utlån + gar Privat, lav risiko Næring, lav risiko Sum, lav risiko Privat, moderat risiko Næring, moderat risiko Sum, moderat risiko Privat, Normal risiko Næring normal risiko Sum normal (høyere)risiko Sum

14 Gruppenedskrivninger på utlån er foretatt på gruppene næringslån med moderat og normal (høyere)risiko, med kr 1,0 mill på hver, samt på gruppen privatkunder med normal (høyere) risiko med kr ,-, til sammen kr 2,5 mill. 95,6 % av utlånene er gitt til kundegrupper som er klassifisert med lav og moderat risiko, mens 4,4 % er definert med normal (høyere) risiko. Tilsvarende tall for året før var 95,9 % og 4,1 %. Endringen anses ikke som vesentlig. Tapsnivået har vært lavt i flere år og vi forventer ingen vesentlig endring. Andelen av misligholdte lån og kreditter er fortsatt meget lav og ligger på 0,03 % av brutto utlån. Øvrige tapsutsatte lån er på linje med tidligere år. Basert på våre erfaringer hittil, på risikoklassifiseringssystemet og sammensetningen av låneporteføljen, forventer vi at nivået på fremtidige årlige tap totalt ikke vil overstige 0,3 % av brutto utlån, sett over en treårs periode. Fremtidige tap vurderes hovedsakelig å inntreffe i gruppen normal (høyere) risiko, som også er den gruppen som gir høyest renteinntekter. Geografisk fordeling av utlån og garantier: Kommune Utlån Garantier Lillesand Nabokommuner Landet for øvrig Sum Brutto utlån og garantier spesifisert på viktige næringer og personkundemarkedet: Brutto utlån Garantier Pot. eksponering Misligholdte Øvrige Induviduelle v/trekkfasiliteter engasjementer tapsutsatte nedskrivn. engasjementer utlån + gar Personkunder Primærnæring Bygg/Anlegg Varehandel, hot./ rest.drift Transp, post og telekomm Eiendomsdrift Tjenesteytende virksomhet Sum Misligholdte lån Brutto misligholdte lån individuelle nedskrivninger 1 Netto misligholdte lån Øvrige tapsutsatte lån Totalt øvrige tapsutsatte lån individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Endring i individuelle nedskrivninger Utlån til og Utlån til og Individuelle fordring på fordring på nedskrivninger kredittinst. kunder på garantiansvar Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor tidligere er foretatt spes. avsetn. og / eller individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger Årets tapskostnader Tap på utlån Tap på garantier Tap på verdipapir Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivninger 0 + Periodens konstaterte tap som det tidligere år er gjort individuelle nedskrivninger for 14 + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivninger for - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 0 = Periodens tapskostnad (inntekt)

15 Note 6 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner består i hovedsak av flere innlån med fast rente og løpetid fra 3 til 7 år. Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året har vært 3,62 %. Innskudd fra og Gjennomsnittlig Saldo gjeld til kunder rentesats Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid 1,58 %.238 Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid 2,79 %.663 Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gjennomsnittlig innskudd fra kunder. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Lån Gj.snittrente Gjeld pr Obligasjonslån,41 % 150,0 mill. Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 150,0 mill. Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Banken har ingen egne obligasjoner. Gjennomsnittlig rente er beregnet ut fra effektiv rente til enhver tid på verdipapirene. Skyldig skatt I posten annen gjeld utgjør avsetning til skattetrekk pr kr Note 7 Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Spesifikasjon etter grupper: Balanse- Virkelig Andel Anskaffelses ført verdi verdi (1) børsnoterte kost Anleggsmidler %.056 Sum omløpsmidler og anleggsmidler Beholdning etter debitorkategori: Stats- og statsgaranterte risikovekt Kommuner og finansforetak risikovekt Sum balanseført.056 Virkelig verdi er opplyst der slik verdi kan fastsettes. Av obligasjonsbeholdningen er kr. 60,0 mill. pantsatt til Norges Bank i forbindelse med likviditetsreservekravet. (1)Vektet gjennomsnittlig rente gjennom året utgjør 3,21 %. Beholdningsendring gjennom året av verdipapirer som er anleggsmidler: Inngående balanse Tilgang i året Avgang i året Utgående balanse

16 Note 8 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Spesifikasjon etter grupper: Balanse- Virkelig Andel Anskaff ført verdi verdi (1) børsnot kost Anleggsmidler ,6% Sum omløpsmidler og anleggsmidler ,6% Beholdningsendring gjennom året av verdipapirer som er anleggsmidler: Inngående balanse Tilgang i året Avgang i året 10 Utgående balanse Spesifikasjon etter selskap: Balanse- Virkelig % eier- Antall ført verdi verdi (1) andel aksjer Aksjer DnB NOR Bank ASA ,0.000 BBS/Bankaxept 1 0,0.800 Eiendomskreditt AS , Teller A/S ABCenter Ryen Myhre A/S 147 1,00 Diverse aksjer 147 Sum aksjer Grunnfondsbevis Sparebanken Pluss , Sparebanken Nord Norge ,0.360 Sparebanken Midt Norge , Hol Sparebank 00 0, Kredittforeningen for Sparebanker 0, 0 Sum grunnfondsbevis Sum aksjer, grunnfondsbevis (1) Virkelig verdi er opplyst der slik verdi kan fastsettes. Note 9 Provisjoner og gebyrer Kredittformidling 07 Verdipapiromsetning/forvaltning Betalingsformidling Forsikringsformidling Annen virksomhet Sum Note 10 Forvaltnings- og administrasjonstjenester Banken forvalter etableringslån for Lillesand kommune for i alt 17,7 mill. kroner fordelt på 122 låntakere. Dette er midler som kommunen låner i Husbanken for videre utlån. Bankens oppgave er regulert i egen avtale og innebærer ingen kredittrisiko for banken. Note 11 Betinget utfall Arten og omfanget av betingede forpliktelser refererer seg til pensjon. Det henvises til note

17 Note 12 Poster utenom balansen Fordeling av garantiansvar: Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Garantier for skatter Annet garantiansvar Samlet garantiansvar Forpliktelser Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter Sum forpliktelser utenom balansen Note 13 Antall ansatte Gjennomsnittlig antall ansatte har i løpet av regnskapsåret vært 18,2 årsverk. Note 14 Ytelser til ledende personer mv Pensjon Lønn Sum Lønn og annen godtgjørelse til banksjef Lønn til kontorsjef 01 Godtgjørelse til styrets medlemmer Herav til styrets leder 0 30 Godtgjørelse til kontrollkomitéens medlemmer 0 20 Herav kontrollkomiteens leder Godtgjørelse til forstanderskapets medlemmer Herav forstanderskapets leder Det er ingen avtaler som gir daglig leder, ledende ansatte eller noen av styrets medlemmer særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet. Banksjefen har imidlertid inngått avtale om førtidspensjonering. Se note 16. Revisjon Kostnadsført godtgjørelse til revisor utgjorde kr ,-. Denne fordeler seg på lovpålagt revisjon med kr ,-, og på øvrig bistand med kr ,-. Beløpene inkluderer merverdiavgift. Note 15 Lønn og generelle administrasjonskostnader Periodens kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte utgjør kr ,- 17

18 Note 16 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Fondsbaserte forpliktelser: Banken har pensjonsforsikring i Storebrand som forvalter pensjonsmidlene innenfor de generelle retningslinjer som gjelder for forsikringsselskaper. Hovedbetingelser er 30 års opptjening og ca. 67 % av lønn ved fratredelse. Pensjonsalder er 67 år. 23 aktive og 1 pensjonist er tilknyttet pensjonsordningen. Ikke fondsbaserte forpliktelser: AFP (avtalefestet pensjon) er en forpliktelse regulert i bankenes lønnsregulativ. Denne innebærer en rett for bankens ansatte til å gå av med pensjon ved oppnådde 62 år med en godtgjørelse fram til 67 år. Bankens vurdering på nåværende tidspunkt er at 30 % av de ansatte vil benytte seg av denne avtalen. Banken har 23 personer som omfattes av ordningen. Banksjefen har fra 2002 inngått en frivillig avtale om pensjonsalder på 64 år. Forventet gjenstående tjenestetid er ut i fra dette 0,5 år. Forpliktelsen knyttet til banksjefens førtidspensjon er aktuarmessig beregnet. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpne forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Disse estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegninger av forpliktelsenes størrelse. Følgende forutsetning er lagt til grunn for beregningen: Avkastning på pensjonsmidler... 6,0 % Diskonteringsrente... 5,0 % Årlig lønnsvekst... 3,0 % Årlig G-regulering... 3,0 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling... 2,0 % Arbeidsgiveravgift... 14,1 % Pensjonskostnad... Fondsbaserte Ikke fondsbaserte Sum Årets pensjonsopptjening rentekostnad resultatførte estimatavvik forventet avkastning = netto pensjonskostnad før AGA arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse pensjonsmidler = netto pensjonsforpliktelse ikke resultatførte estimatavvik periodens arbeidsgiveravgift... 0 Overfinansiert pensjonsforpliktelse (fondsbaserte) Pensjonsforpliktelse (ikke fondsbaserte) Fremtidig bruk av den regnskapsførte overfinansiering på den kollektive ordning er sannsynliggjort gjennom sammenligning mot total pensjonsforpliktelse. Lillesands Sparebank har for 2006 foretatt beregninger basert på samme forutsetninger som ble benyttet i På slutten av 2006 ble høringsutkast som gir ny veiledning for beregning av pensjonsforpliktelser offentliggjort av Norsk Regnskapsstiftelse. Endringer i forutsetninger som følge av dette vil bli hensyntatt i beregningen av neste års pensjonsforpliktelser i tråd med God Regnskapsskikk. 18

19 Note 17 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer. (I kroner) Lån Garantier Til banksjef 08 0 Til kontorsjef 16 0 Til øvrige ansatte Til styrets leder Sum styrets medlemmer Til medlemmer av forstanderskapet Herav forstanderskapet leder 18 0 Til medlemmer av kontrollkomitéen Herav til kontrollkomitéens leder Vilkår for lån og garantier er ikke opplyst, idet disse er gitt på standard vilkår, eller generelle vilkår som benyttes for ansatte. Note 18 Varige driftsmidler Varige driftsmidler Maskiner, inventar, Bygninger o a Sum transp. midler fast eiendom Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser 10-25% 1 5% Årets avskrivning 0 Avskrivningen er basert på avskrivning etter lineært prinsipp. Varige driftsmidler som er fullt avskrevet og ikke lenger er i bruk, er tatt ut av oppstillingen over. Bokført verdi av bankbygget som ligger i Lillesand kommune utgjør kr ,-. Bygget har et areal på 340 kvm. og 100 % utnyttes til egen virksomhet. Banken eier også Strandgt.11, bokført verdi kr ,- og leies ut. Videre eier banken eiendommen Fosselia 7, bokført med kr ,-, og eiendommen leies ut. Banken eier også en leilighet på Hovden, bokført med kr ,-, som benyttes som feriested for de ansatte. Note 19 Andre driftskostnader Spesifikasjon av andre driftskostnader Vedlikehold/anskaffelse av maskiner, inventar mv. 97 Honorar ekstern revisor 0 Avgifter og kontingenter 18 Kjøpte tjenester 1 Andre tap Sum

20 Note 20 Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden består av beregnet, betalbar skatt og endring i utsatt skatt: Betalbar skatt er beregnet som følger: Resultat før skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller Aksjeutbytte + Tap ved salg av aksjer 18 -Verdiregulering verdipapirer Skattepliktig inntekt for Inntektsskatt 28 %.623 Formuesskatt 1 Sum betalbar skatt For mye avsatt betalbar skatt tidligere -Endring i netto utsatt skatt 11 Årets skattekostnad Utsatt skatt og utsatt skattefordel i balansen: Utsatt skatt er beregnet som følger: Positive (skatteøkende) midlertidige forskjeller Endring Driftsmidler Gevinstkonto (skattemessig) Overfinansiert pensjonsforpliktelse Over/underkurs obligasjonsgjeld 0-54 Endring uspesifisert tapsavsetning Sum positive forskjeller Negative(skattereduserende) midlertidige forskjeller Driftsmidler 0 Sum negative forskjeller som kan utlignes 0 Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skatt 28 % av grunnlaget..083 Negative (skattereduserende) forskjeller som ikke kan utlignes Pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel (28 % av grunnlag) Netto grunnlag for beregning utsatt skatt Netto balanseført utsatt skatt Note 21 Endringer i egenkapitalen Sparebankens fond Årets overføring av resultat til fond Overføring til fond 14 Sparebankens fond Endring regnskapsprinsipp tapsnedskrivning - Utsatt skatt Ny saldo Gavefond Belastet fondet Tilført fra gavekonto Årets overføring til fondet Gavefond Fond for vurderingsforskjeller Årets overføring fra fondet -51 Fond for vurderingsforskjeller