Rapport 2011 fra praksiskonsulentordningen

Transkript

1 Rapport 2011 fra praksiskonsulentordningen ved Sykehuset Telemark HF Rapport fra koordinator Bjørnar Nyen Koordinator har 20% stilling, konsulentene har 10% stillinger, bortsett fra konsulenten ved Rjukan som har 5 % av sin kommuneoverlegestilling som praksiskonsulent. Vi har praksiskonsulenter ved Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk, Psykiatrisk klinikk, Barneklinikken, BUP, DPS i Kragerø, Rjukan sykehus, Notodden sykehus. PKO ved Sykehuset Telemark HF hadde totalt 0,95 stillinger pr Koordinator sa opp jobben sommeren 2011, og fungerte i redusert stilling de siste månedene av året fordi ny koordinator ikke kunne starte før januar En del av koordinatoroppgavene ble høsten 2011 fordelt mellom praksiskonsulentene. PKO ordningen er administrativt underlagt fagdirektøren. PKO-gruppa har hatt 6 møter i 2011, av 2 til 4 timers varighet. Praksiskoordinator: Bjørnar Nyen Sykehus: Sykehuset Telemark HF Kontaktperson: Fagdirektør Halfrid Vaage og klinikksjef Per Urdahl Målsetting for prosjekter/aktiviteter, ordnet etter Helsedialogs programområder: a) Individfeltet støtte opp under pasientenes egne ressurser, mestring og selvstendighet PKO ønsker å støtte opp om Lærings- og mestringssenterets virksomhet b) Tjenestefeltet tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet og utnytter ressursene på en god måte PKO arbeider med å bedre kommunikasjonen mellom 1. og 2. linje PKO skal bidra til utvikling av felles retningslinjer og prosedyrer mellom nivåene Vi ønsker å bruke ressursene på prosjekter som er ønsket både av fastleger og sykehusleger, i tillegg til å være gagnlige for pasienten. c) Styringsfeltet ledelsen sikrer rammer og forankring av all samhandling PKO skal bidra til bedre elektronisk samhandling mellom sykehus og fastleger PKO skal bidra til en bedre helhetlig organisering av helsetjenesten med god samhandling med best mulig ressursutnyttelse Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a) Individfeltet Noe kontakt med LMSs ledelse. Vi formidler informasjon om LMSs kurs til fastleger b) Tjenestefeltet I 2011 har vi distribuert 10 utgaver av PKO-Nytt Vi har i 2011 fortsatt satsningen på samhandling omkring sykehusets poliklinikker med varierende intensitet ved ØNH-pol., lunge-pol. og astma- og allergi-pol. i Barneklinikken. Vi deltar aktivt i Prosedyregruppa for Telemark med vedlikehold og utvikling av retningslinjer for samhandling samt arrangert kurs. Vi har lenge hatt planer om å legge reviderte dokumenter fra Prosedyrepermen inn på de enkelte seksjoners nettsider, men pga omlegging av plattform for sykehusets nettsider har vi ennå ikke kommet i gang med dette. Vi har fortsatt fokus på og gjør praktisk arbeid i forhold til bedring av henvisnings- og epikrisekvalitet ved flere avdelinger Vi har fortsatt arbeidet omkring bruk av billeddiagnostikk: rygg, nakke, skulder, hofte/bekken, kne, se vedlegg etter Løchens rapport.

2 Deltakelse i arbeid med behandlingslinjer (se praksiskonsulentenes rapporter) Deltatt i forberedelser til satsing på korrekte medisinlister som blir en del av Pasientsikkerhetskampanjen Deltatt i diverse samarbeidsmøter, workshops etc c) Styringsfeltet Løpende kontakt med sykehusets kvalitetssjef omkring samhandlingsspørsmål Løpende kontakt med IT-avdeling og fastleger omkring utviklingen av elektronisk samhandling Koordinator er med i styringsgruppa for e-meldingsprosjektet i Grenlandssamarbeidet Koordinator har deltatt i arbeidsgruppen av kommunal- og klinikksjefer om samhandling i Grenland (Grenlandspakka med 13 innsatsområder). Flere fra PKO-gruppa har deltatt i arbeidsgrupper som har utviklet avtaler mellom sykehuset og kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen d) Diverse Deltatt på nasjonal PKO-konferanse i Drammen Deltakelse i møter med praksiskoordinatorer fra hele Norge Resultater: a) Noe av endringsarbeidet forsøkes dokumentert ved hjelp av målinger (se praksiskonsulentenes rapporter) b) Vi opplever å bli regnet med i utviklingen av tjenester hvor samhandling og kommunikasjon over nivåer er viktig c) Vi deltar aktivt og forsøker å påvirke det allmennmedisinske utviklingsarbeidet særlig gjennom prosedyregruppa for Telemark d) Se for øvrig praksiskonsulentenes årsrapporter. Informasjonsarbeidet: Det er utgitt 10 nummer av PKO-nytt som sendes elektronisk til alle fastleger i Telemark og til alle sykehusleger og blir lagt på STHFs hjemmesider. Jevnlig - oppdatering av fastlegers telefonnummer i Prosedyrepermen som finnes på web og på sykehusets hjemmesider - kontakt med seksjonsledere, klinikkledere og helseforetaksledere samt fastleger omkring samhandlingsspørsmål - kontakt med sykehusets informasjonssjef Deltakelse i direktørens ledergruppe ca en gang pr år. Positive erfaringer i arbeidet: Vi møter positiv holdning både fra sykehuspersonell og fra fastleger vi har kontakt med. Det er god stemning og god energi i PKO-gruppa. Fokuset på samhandling fra sentralt hold oppleves som en god støtte til vårt arbeid lokalt. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Generelt er PKO ønsket av sykehusets ledere, men engasjementet for konkret endringsarbeid er ulikt fordelt i klinikkene/seksjonene/enhetene. Vi har ikke lykkes med å komme i tilstrekkelig kontakt med fastlegene i alle kommuner omkring HFet. Vi forsøker å bedre dette gjennom kontakt med samhandlingskoordinatorene i fylket.k. Vi opplever at oppgavene er mange og utfordringene store, og vi må stadig si nei til deltakelse i ulike arbeidsgrupper og møter pga mangel på kapasitet. Koordinatorstillingen økes til 30 % fra Det er behov for utvidelse av PKO-korpset. Vi mener at samhandlingsfeltet omkring legevakt og akuttmottak bør styrkes ved ansettelse av praksiskonsulent som kan arbeide med det.

3 Planer for arbeidet i 2012: PKO-gruppa og sykehusets ledelse er enige om at følgende tre områder skal prioriteres i 2012: - Satsingen på bedre flyt til, i og ut fra poliklinikkene - I samarbeid med Prosedyregruppa og sykehusets leger skal retningslinjer for samhandling videreutvikles og legges inn på sykehusets nettsider - Arbeid med korrekte legemiddellister Andre viktige arbeidsoppgaver: - Bidra i arbeidet med gjennomføringen av samhandlingsreformen - Bedre elektronisk samhandling - Være tilgjengelige som samtalepartnere både for fastleger og for sykehusets seksjoner og avdelinger om samhandlingsspørsmål Skien, 31. mars 2012 Bjørnar Nyen Avgått praksiskoordinator STHF

4 Årsrapport 1011 fra praksiskonsulent Astrid Emhjellen Praksiskonsulent: Astrid Emhjellen Avdeling/klinikk: Psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Kontaktperson: DPS Ledere og kvalitetssjef ved klinikken Kontakt med hvilke kommuner: Hovedsakelig Skien og Porsgrunn- noe Nome, Siljan og Bamble Målsetting for prosjekter og oppgaver a) Avslutte henvisnings- og epikrisekvalitets prosjektet samt samhandling underveis i behandlingsløp b) Behandlingslinje nypsykose, og prosedyrer for samhandling. To kurs ved DPS Skien c) Diverse prosjektarbeid: Prosjekt rundt redusert bruk av tvang i regi av ledelsen ved psykiatrisk klinikk. Deltagelse i styringsgruppe samt i egen arbeidsgruppe med fokus på samhandling om samme tema. Borgestad klinikkens prosjekt for kvalitetssikring av eget arbeid og samhandling-referansegruppe Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a) Avsluttende møter med alle enheter ved to DPS med fokus på fortsatt kvalitet på epikriseinnhold og spesielt anbefalt oppfølging etter endt behandling ved DPS. Samtidig fokus på andre måter å samhandle som for eksempel notater det er naturlig å sende hverandre samt muligheter for telefoner og møter med mer. Pga div forhold ikke vært mulig å ha møter med enhet for gruppe og allpol ved DPS Skien, men dette planlegges vinteren b) Behandlingslinje arbeidet er avsluttet midlertidig, men DPS sin del av det er ikke laget og linjen er ikke enda slik at den er fullført og kan legges frem for allmennlegene slik som det var planlagt. Det har vært en del arbeid med samhandlingsprosedyrer og noen er godkjente, men andre henger i lufta pga mangel på konkrete avtaler med ledelsen rundt disse. Hatt møter om slike med VHT samt kvinneklinikken, ERP og Borgestad (gravide med rusproblemer) samt laget slike også for LAR pasienter og benzoforeskrivning. Det er behov for å lage de kortere evt kortversjoner og få endelig godkjenning fra ledelsen mhp innhold i flere samt få lagt ut disse på Prosedyrepermen og etter hvert STHS sine nye sider. Det har vært arrangert to dagskurs i samarbeid med proedyregruppa i Telemark, ERP Skien samt allpol DPS Skien rundt tema rus og psykiatri med rundt allmennleger på begge kurs våren Møte med VHT juni 2011 c) Deltagelse i flere møter rundt disse prosjektene i løpet av året. Resultater (ev. med diagrammer) a) Se vedlegg. Legger ved kun fra enhet for rus og psykiatri DPS Skien. Slideserie om alt skal legges frem for klinikkeledelsen i møte ultimo februar. Det viktigste resultatet totalt er at individuell tilbakemelding virker best. Alternativt er det viktig at epikrisekvalitet og samhandling holdes høyt og fokuseres på av ledelsen over tid (og gjentatt ved nye medarbeidere med mer) evt samtidig med individuell tilbakemelding. All pol DPS Porsgrunn har gjort det siste og individuell tilbakemelding ga resultater mhp henvisningsinnhold. En allmennlege sa også til meg at han skriver bedre henvisninger når DPS gir gode tjenester tilbake - dvs man anstrenger seg i sitt arbeid når samarbeidsmiljøet og samhandlingen er god!! b) Kursprogram vedlagt. Prosedyrer legges ikke ved her. c) Viser til klinikkens egne referater om dette. Legger ved arbeidsgruppen 4s referat om samhandling og tiltak rundt prosjektet: redusert bruk av tvang. Informasjonsarbeidet: Kun informasjonsarbeid i form av møter mot DPS i denne perioden. Dette har det dessverre vært lite av dette mot allmennlegene i denne perioden, med unntak at de to dagskursene.

5 Positive erfaringer i arbeidet: Det er spennende å jobbe med slikt systemarbeid og selv om det går sakte så opplever jeg at det går i riktig retning mhp en økt forståelse både hos allmennlegene og ved DPS/klinikken at samhandling er nødvendig og mulig. Ved Kunnskapssenterets siste undersøkelse mhp fastlegers evaluering av sitt DPS ligger DPS Porsgrunn høyt nasjonalt. Dette skyldes uten tvil små, men viktig daglig fokus og tiltak som er gjort av ledelsen og ansatte ved DPS i form av en smidighet og positiv holdning til utadrettet virksomhet og samhandling mot allmennlegene i sitt oppland. - til beste for pasientene. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Det kom frem ved avslutningen av prosjektet at leder ved enheten i veldig varierende grad hadde brukt materiale som ble gitt dem (ark med individuell scoring av epikriser og forslag til supplerende innhold). Det var lagt ned mange timers arbeid ved de forskjellige enhetene, men det kom frem i de avsluttende møtene at fokus på temaet epikrisekvalitet noen steder kun har vært gjort av undertegnede og at scoringene og innholdet i disse ikke var brukt av lederne på noen måte som de ansatte kjente til. Dette har jeg ikke noe med, men et samtidig fokus fra ledelsen på det samme ville nok ført til bedre resultater ved noen av enhetene? - Dette året og spesielt siste del av høsten 2011 har jeg brukt få timer på PK jobben ved klinikken pga avslutning av et annet prosjekt jeg har jobbet med. Regner med å komme sterkere tilbake i Planer for arbeidet i 2012: a)kollegagruppe ved DPS Porsgrunn med fokus på rus og psykiatri våren b)enkel scoring på ERP rundt midlertidig epikrise og rehenvisninger c)fokus på samhandling og registrering av samarbeidet, notater og epikrisekvalitet TIP d)akuttsengepostene - fokus på tiltak rundt pasientløp og endringer som kan gjøres ved overgangene? Akuttsengeposene - fokus på legemiddellister (pasientsikkerhetskampanjen) e)sluttføre påbegynte prosedyrer for samhandling og få dem godkjent og lagt ut på nettet f) Deltagelse i klinikken prosjekter rundt tvang samt annet prosjekt rundt rus og psykiatri g) Utadrettet besøksrunde til allmennleger h) Hospiteringsordning ved DPS Skien hvis DPS et vil? i) Scoringer 2 perioder i 2012 på henvisningskvalitet i regi av inntaksteamene ved de to DPSene.

6 PROSEDYREGRUPPEN PROSEDYREKURS I TELEMARK INVITASJON TIL PSYKIATRIKURS DPS Skien Torsdag 14 april 2011 kl Kursdag 1: Rus og psykiatri PROGRAM kl : Mat og registering kl : Åpning og kort info om behandlingstilbudet ved ERP (Enhet for Rus og Psykiatri) Jan Arne Hunnestad og Karen Rasmussen. kl : Medikamentell behandling og førerkort. Nye forskrifter. Ass fylkesleger Yngve Holmern/Robert Dalene kl : Rasjonell bruk av benzodiazepiner og nedtrapping ved fastlege/ LAR lege DPS Vestmar, Øystein Vik kl : Pasienten med rusmiddelproblem hos allmennlege. Hvilke problemer møter vi? Hvordan samarbeide med ERP? Ved Andreas Wiederwang-Resell Kl 1530 til 1600: Pause med mat Kl : Den gravide med rus/misbruk Kvinneklinikken og Borgestadklinikken Lokal retningslinje for samarbeid. Kl : Pasienten som ruser seg: Hva kan man gjøre bedre internt i 1. linjen? Hva ønsker vi av hverandre? Lokale retninglinjer og debatt Ruskonsulent/kommune/bestillerkontor Kl : Pasienten som ruser seg: Hva kan gjøres bedre mellom 1. og 2. linjen? Innledere fastlege og DPS Ø Vik, Vibeke Lie og Izabella Mochnacka Forslag til lokale samhandlingsprosedyrer vil bli utdelt DE SOM ØNSKER DET KAN FÅ EN KORT OMVISNING PÅ DPS RETT ETTER KURSET Rus,førerkort og psykiatri. Hvordan samarbeider vi? STED: DPS Sykehuset Telemark DPS Skien Bygg 7 DATO: Torsdag TID: kl Påmeldingsfrist: TELLENDE MED 7,5 TIMER I SPESIALITETEN ALLMENNMEDISIN Er kurs nr 1 i en kursserie og sammen teller de som emnekurs. Foredrag med innledende kasuistikker av allmennlege Det legges opp til dialog Påmelding til kontorleder Aase M Dalen, DPS Skien tlf aase.m.dalen@sthf.no Alle Leger i Telemark er invitert! Fokus på bedre samhandling og hva som kan gjøres bedre til beste for pasienten og oss rundt! Kurset er nr 1 som del av emnekurs

7 PROSEDYREGRUPPEN PROSEDYREKURS I TELEMARK INVITASJON TIL PSYKIATRIKURS DPS Skien, Torsdag 19. mai 2011 kl Kursdag 2: Den krevende pasienten» PROGRAM kl : Mat og registering kl : DPS enhetene. Hva kan de tilby til hvem? Ved Jan Arne Hunnestad og enhetsledere Kl a) Hvordan organisere din egen praksisen for den som trenger deg mest? b) Om å fremkalle samhandling til beste for pasienten og oss Samarbeid med DPS Astrid Emhjellen m flere Kl : Samtaleteknikker ved tema rus Karen Rasmussen Kl : DPS akutt/ny strktur ved akuttilbudet ved DPS ene ved Kjersti Kortner og enhetsleder Kl : Om depresjon og angst. Hvem skal til DPS? Medikamentell behandling av angst og depresjon. Ved Grete Jagels 1600 til 1630:Pause med servering : Utfordringer i møte med den traumatiste Pasienten! Hvordan hjelpe dem sammen? Bård og Thorunn Kl : Hva er dette for noe? Uforklaring funksjonssvikt/diffuse problemer. Nevropsykologisk utredning Ved Erik Wærnes DET KAN KOMME ENDRINGER I PROGRAMMET! Vi presenterer et forslag til Samhandlingsprosedyre med DPS. Det blir mulighet til en kort omvisning på DPS rett etter kurset for de som ønsker dette. Prosedyrekurs Den krevende pasienten. Samarbeidet mellom fastlegen og DPS STED: DPS Sykehuset Telemark DPS Skien Bygg 7 DATO: Torsdag TID: kl Påmeldingsfrist: TELLENDE MED 7,5 TIMER I SPESIALITETEN ALLMENNMEDISIN Sammen med kursdag 1 teller dette som emnekurs Påmelding til kontorleder Aase M Dalen tlf aase.m.dalen@sthf.no Alle leger i Telemark er invitert! Fokus på bedre samhandling og hva som kan gjøres bedre til beste for pasienten og oss rundt! Kurset er nr. 2 som del av emnekurs Kursavgift kr 500,- /inkl. mat/drikke). Giro sendes ut til de påmeldte. Navn:... Adresse: Telefon («Hot line»)... Telefax:...Privat... Sendes Aase M Dalen DPS Skien Tlf Fax aase.m.dalen@sthf.no

8 Årsrapport 1011 fra praksiskonsulent Walter Gdynia Avdeling/Klinikk: Avdeling DPS/BUP Vestmar. Kontaktperson: Lars Ødegård, DPS Vestmar Kontakt med kommuner: Bamble, Kragerø, Drangedal. Målsetting for aktivitetene: Undertegnede har arbeidet i perioden med kartlegging av henvisninger og epikriser som tegn for kvalitet av samhandlingen mellom 2. linjetjenesten (spesialisthelsetjenesten) og 1. linjetjenesten (fastleger). I tillegg har jeg ønsket å komme i personlig kontakt med fastleger og behandlere ved DPS for å bli kjent og for å se hvor skoen trykker (hvis det er slik). Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: Undertegnede har fått et inntrykk av forholdene hos fastlegene i tilknytningsområdet ved besøksrunde hos legene i Kragerø og Bamble, og jeg var jeg invitert til fellesmøte ved DPS og ble presentert for de ansatte. Under møtet har jeg prøvd å formidle en del av fastlegenes hverdag samt oppsummert mitt inntrykk av henvisninger samt et førsteinntrykk av epikrisekvaliteten. Resultater: Resultater fra 34 henvisninger som ble vurdert i henhold til mal i September/November 2010 ( før intervensjon) viste i : 85 % korrekte personopplysninger om den henviste 85 % korrekt henvisningsgrunn 71 % relevante bakgrunnsopplysninger 69 % aktuell problemstilling 49 % aktuell status presens med undersøkelse 10 % aktuell laboratoriesvar 49 % (korrekt) medikamentliste Det var en del mangler under personopplysninger (aktuell telefon!) og det var ofte mangel på relevante laboratorieprøver (for eks. konsentrasjon av antidepressiva eller stoffskifteprøver ved depresjoner ). Etter Intervensjon gjennom vår/ sommer 2011 (e- posthenvendelser til fastlegene med forbedringsforslag) ble det ved gjennomgang av 30 henvisninger registrert: 90 % korrekte personopplysninger 100 % korrekt henvisningsgrunn 100 % relevante bakgrunnsopplysninger 100 % aktuell problemstilling 100 % aktuell status presens med undersøkelse 7 % aktuell laboratoriesvar 80 % (korrekt) medikamentliste

9 Det er forskjell på fastleger som kjenner sine pasienter og vikarleger/ spesialister som ikke kjenner pasientene og ikke datasystemer for å kunne skrive den gode henvisningen. Den siste gruppen er vanskelig å fange opp, fordi det er leger som ikke kan nås ved en slik undersøkelse på grunn av diskontinuitet. Derfor er henvisningene som er skrevet av denne gruppen blant de dårligste henvisninger. Gruppen må i tilfelle få direkte tilbakemelding. Det ble også vurdert 10 søknader til BUP som bare kan gi et inntrykk av problemer. Her er det ikke gjennomført en undersøkelse etter intervensjon som besto av e-post formidling av ønsker fra 2. linje tjenesten. Det viser seg at Utfylling av BUP-skjema + utredning ved PPT+ info fra skolen/ barnevern gir størst mulighet for rask inntak Kun henvisningen fra fastlege uten tilleggsopplysninger har liten betydning for inntak Utredningen og helhetsbilde på lokalplan har stor betydning for vurdering og inntak Vanlige henvisninger fra fastlegene gir lite tilleggsopplysninger til problemstillingen utover utredninger fra PPT/ barnevern. Det hadde vært interessant å se om antall utfylte BUP-skjema har gått betydelig opp etter at undertegnede anbefalte fastlegene å gi skjemaet til de berørte parter til utfylling før henvisning! I 2011 ble det startet vurdering av epikriser til fastlegene fra BUP som følger felles mal, går til henvisende instans samt naturlige samarbeidspartnere (foreldre, foresatte, skole etc). Epikrisene kunne ikke vurderes etter den malen som undertegnede hadde, men ble vurdert etter sykehusets mal og da var epikrisene stort sett bra. Forkortninger undertegnede syntes kan være vanskelig for fastleger (spesiell utenlandske) å forstå var for eksempel KUE ( Konsultasjons- og utredningsenhet), ASEBA (kartleggingsverktøy) eller BUP (Barne -og ungdomspsykiatri). Dette ble tatt opp i det siste fellesmøte ved DPS i Kragerø. Der ble det også tatt opp problemer i samhandling med andre aktører som står utenfor den samhandlingsaksen fastlege - DPS. Her har vi felles problemer uten å gå nærmere inn på dette! Informasjonsarbeid: Det ble ikke mye mere tid til videre informasjonsarbeid på grunn av betydelig press i stillingen som fastlege. Likevel har det lykkes å få ett inntrykk av kvalitet på henvisninger før og etter intervensjon (eposter til fastlegene med ønsker fra spes. helsetjenesten og veiledning for bedre henvisninger) og epikrisene ved VOP. En viktig del er også å bli kjent med samhandlingspartnerne. Hovedfunn ved vurdering av henvisninger/epikriser var mye bedre enn forventet/fryktet. Fastlegene gjør mye arbeid med å skrive fyldige henvisninger. Henvisningene før intervensjonen var delvis for lite målrettet og inneholdt en del irrelevant og/eller for mye informasjon slik at det vesentlige heller ble tilslørt. Etter intervensjonen ved e- post tips var mange henvisninger blitt mere relevante og tydelige (når man vet hva bestiller ønsker). Positive erfaringer i arbeidet: Undertegnede har et mye bedre utgangspunkt for samarbeid med DPS og kommunikasjonen og gjensidig forståelse for hverandres arbeid gir mindre friksjon i samarbeid rundt pasientene.

10 Hindringer/ spesielle vansker i arbeidet: Engasjementet har til tider vært lunken, fordi undertegnede er fastlege på et kontor med få leger og hvor gjensidig stedfortredertjeneste i perioder er helt nødvendig fordi man ikke har alternativer. I tillegg er det betydelig fysisk avstand til DPS (ca. 6 mil). Dette bidrar til betydelig diskontinuitet i representasjon som praksiskonsulent. Plan for arbeidet i 2012: Dessverre måtte jeg si fra meg videre arbeid som praksiskonsulent fordi jeg måtte overta en del av arbeidet som sykehjemslege i kommunen. Med vennlig hilsen Walter Gdynia Praksiskonsulent DPS Vestmar

11 Årsrapport 2011 fra praksiskonsulent Marit Gjølme Avdeling/klinikk: Barneavdelingen Sykehuset Telemark Kontaktperson(er) ved avdelingen(e): Kristin Hodnekvam, Peder Bjerkeseth og sykepleier på allergipol Torill Hobbesland Målsetting for prosjekter/aktiviteter: a) Hovedfokus: Poliklinikkprosjektet: redusere ventetiden for nyhenviste på astma/allergipoliklinikken, redusere kontroller tilbakeføre pas til fastlege og øke andelen nyhenviste. b) Øke kvaliteten på henvisninger til barnepoliklinikken. c) Øke kvaliteten på epikriser tilbake til fastlegene. Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a) Poliklinikkprosjektet: med fokus på allergipoliklinikken i 2011: a. Fra mai 2011 har vi fått satt av tid til regelmessige, faste fellesmøter hvor alle involverte deltar. Sykepleier Torill Hobbesland på allergipol er med i arbeidet, og hun har loggført all aktivitet på astma/allergipol i 2011 (resultater, se under) b. Fortsatt fokus på forbedring av kvalitet på henvisninger/epikriser Brukt tidligere utarbeidet henvisnings- og epikrisemal for astma/allergi I 2011 har vi hatt 2 runder med skåring av henvisninger/epikriser, relativ uendret resultat i forhold til tidligere. Må tenke nytt for å få til endring. c. Fellesmøte med alle barnelegene som jobber på astma/allergipol. Vi gikk igjennom konkrete eksempler tatt fra epikriser og diskuterte hvorvidt tilbakemeldingen til fastlegen kunne vært gjort annerledes. Dessuten diskusjon rundt hvorvidt det var nødvendig å sette barnet opp til kontroll. Hensikt med møte var å bevisstgjøre barnelegene på praksisen med at mange settes opp til kontroll (muligens unødig). Dette møtet ble avholdt i slutten av november, så vi har ennå ikke rukket å se om det har hatt noe effekt på kontrollvirksomheten. b) Snakket om å forsøke direkte tilbakemeldinger til fastleger på en spesifikk henvisning enten ved å sende skåringskjema med kommentar til fastlegen eller ved at fastlegen blir personlig kontaktet. Ikke satt i verk foreløpig. c) Forbedre verktøy for henvisning: Fortsette arbeidet med å utarbeide oppdaterte prosedyrer for vanlige pediatriske problemstillinger tilpasset vårt område og behandlingsskjemaer. Vi har i 2011 jobbet mest med behandlingsskjemaer for astma og eksem. Disse er nå ferdige og vil etter hvert bli lagt ut på STHF s nye nettsider (vi har forsøkt å få lagt dem inn, men IT-avdelingen holder igjen grunnet omlegging av systemet). d) Prosedyrene i prosedyrepermen er alle oppdatert, men ligger nå «på vent» inntil nye nettsider er oppe og går. Resultater (eventuelt med diagrammer): Den månedlige oppdateringen av ventetid og andel kontroller på astma/allergipol har vært fulgt av praksiskoordinator Bjørnar Nyen. Tall for astma/allergipol 2011: gj.sn ventetid 43 dager, total andel kontroller ca 77 %. Hans kommentar: «frem til juni 2011 var det ingen signifikant endring i ventetid eller andel kontroller over tid, men for juli og august 2011 var det signifikant lengre ventetid i forhold til hele registreringsperioden; betydelig fall igjen høsten Det er en interessant utvikling siste året med fallende andel kontroller (signifikant endring bare for sept 2011), men så økning igjen siste 2 mnd».

12 Vi tok en felles beslutning om å loggføre all aktivitet, dels for å kvalitetssikre tallene og for å se parametrene opp mot hverandre over tid. Sykepleier Torill Hobbesland på allergipol har derfor ført opp all aktivitet på astma/allergipol i 2011, uke for uke. Denne oversikten viste til slutt at av all aktivitet var 23,5% nyhenviste og 76,4% kontroller (73,4% polikliniske kontroller, 2,1% avdelingskontroller). Av tallene kommer det også frem at det er flere avsluttede enn det er nye i Skåring av epikrisekvalitet: Vi har lagt inn kopi til foreldre/helsestasjon som en skåringsparameter, derfor er nå maksimalskår økt til 18 poeng. Høsten 2011 var totalskår 12,48 av 18. Skår epikrisekvalitet astma/allergi. Av totalt 16 poeng: Nov 2007: gj.sn. 12,38. Sept 2008: gj.sn 13,75 Nov 2009: gj.sn 12,9 Informasjonsarbeidet: Vært lav aktivitet på dette området i år. Ikke vært kurs e.l. for allmennlegene i regi av barneavd. Informasjon via PKO-nytt. Positive erfaringer i arbeidet: Lærerikt for både fastlege/praksiskonsulent og sykehusavdeling å ha jevnlig kontakt. Lettere å ta opp problemer i kommunikasjonen mellom 1. og 2.linjetjenesten når det er en person å forholde seg til. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Ingen. Etter mai 2011 hatt en god dialog. Fra høsten 2011 startet regelmessige møter, også Svein Solli som representant for allmennlegene har vært tilstede på ett par møter. Fått til et fellesmøte med alle barnelegene knyttet til astma/allergipol, dette er vi svært fornøyd med. Planer for arbeidet i 2012: Fortsette med Poliklinikkprosjektet. Jobbe videre sammen med barnelegene for å øke tilgjengeligheten i poliklinikken. Målet er å ha kortere ventetid på time på poliklinikken for nyhenviste. Jobbe med å flytte flere av kontrollene tilbake til fastlegene. Fortsette å ha fokus på å øke kvaliteten for henvisninger og epikriser. Informasjonsarbeid. Ønsker å ha mer stoff fra barn i PKO-nytt. Har fortsatt tanker om å reise ut til legekontorene sammen med barnelege/uroterapeut for å snakke om arbeidet vårt, resultater, oppfølging av disse pasientene som er en stor gruppe. Etter hvert bruke erfaringene av arbeidet på astma/allergipol på andre pasientgrupper, f eks cøliakipasienter.

13 Figur 1: Antall dager pasienter på venteliste til astma/allergi-poliklinikken for barn har ventet. Diagrammet viser at det ikke har skjedd noen signifikant endring gjennom perioden.. Figur 2: Andel kontrollkonsultasjoner ved astma/allergipoliklinikken for barn. Diagrammet viser at det ikke har skjedd signifikant endring i perioden.

14 Årsrapport fra praksiskonsulent Sissel Gundersen 2011 Praksiskonsulent: Sissel Borthne Gundersen Avdeling/klinikk: Kirurgisk klinikk Kontaktperson: Rapport ikke levert, men nedenfor finnes diagrammer over ventetid og andel kontrollkonsultasjoner ved ØNH-poliklinikken ut året Fig 1: Diagram over antall dager pasienter på venteliste ved slutten av hver måned har ventet på time ved ØNH-pol.. Ventetiden er signifikant kortere fra høsten 2009, men med markert økning sommeren 2011.

15 Fig 2: Diagram over andel kontrollkonsultasjoner av totalt antall konsultasjoner ved ØNH-pol., STHF fra september 08. Fra våren 2010 er andelen av kontrollkonsultasjon signifikant lavere enn første året.

16 Årsrapport fra praksiskonsulent Øystein Line 2011 Praksiskonsulent: Avdeling/klinikk: Kontaktperson: Øystein Line Med. Klinikk. STHF Skien Per Urdal Kontakt med hvilke kommuner: Porsgrunn Prosjekter og oppgaver a. Gastro poliklinikken. Her har jeg i samarbeid med overlege Huppertz-Hauss hatt to prosjekter: 1. Henvisningskvalitet på generelle henvisninger er skåret både av prasiskonsulent og gastroenterolog og fremstilt med SPC-diagrammer. Kvaliteten på henvisningene varierte en del, mean verdi var skår 9,4 /15 hos praksiskonsulenten og 11/15 hos gastroenterologen. Planen er å følge kvaliteten over tid og gjøre intervensjon i form av individuelle tilbakemeldinger på dårlige henvisninger. 2. Henvisningskvalitet på drop-in henvisninger. Interessant resultat var at de strukturerte henvisningene på det spesielle skjemaet hadde svært høy kvalitet: Mean verdi i SPC var 10/12. En liten andel av de skårede henvisningene var skrevet i vanlig henvisningsform, og skåret bare 8/12. Konklusjonen var at strukturert henvisning er kvalitetsmessig bedre og at verdien av gastroscopiene skåret høyt; det var ytterst få unødvendige gastroscopier b. Nevrologisk avdeling, Ambulant team på slagenheten. Vi igangsatte et prosjekt i prosjektet hvor alle slagpasienter som ble utskrevet til hjemmet, skulle til fastlegen innen 14 dager for å justere behandling og følge opp pasientens sykdommer, risikofaktorer og generelle medisinering. Ambulant team skulle sørge for at pasienten fikk time. Evt skulle pasienten følges av sykepleier fra enten hjemmetjenesten eller ambulant team. (Hovedregel. Følges av pårørende eller klare seg selv) c. Lungepoliklinikken. Dels av poliklinikkprosjektet. Her har praksiskonsulenten og sykepleier Ellen Grindal fortsatt å holde fokus på andelen kontroller og utskrivninger fra poliklinikken. Det har vært en nedgang i ventetid fra 2008 til 2011 fra dager til under 50 dager i perioden. Andelen kontroller er konstant på ca 62%, men varierer fra måned til måned. d. Voksne funksjonshemmede. Praksiskonsulenten har vært med i komiteen som har diskutert, planlagt og monitorert prosjektet. e. Palliativ avdeling: Undervisning på Samling for Kontaktsykepleiere er blitt en årlig foreteelse.: Emneområdet Samhandling mellom fastlegene og andre aktører i andrelinje og førstelinje. f. Prosjekter fra 2010 som ligger noe på vent pga arbeidet med den nye hjemmesiden til ST. Behandlingslinjene i Akutt Kols, Tumor pulm. Akutt geriatri bør omarbeides og videreutvikles til å bli hensiktsmessige verktøy for både første- og annenlinjetjenesten. Dette arbeidet er ikke avsluttet og heller ikke planlagt videreført. Ansvaret ligger på de enkelte avdelinger på ST. Dette bør man se på når hjemmesiden er oppdatert på andre viktige felter. Informasjonsarbeidet: Stort sett tre mulige veier: 1. Fra meg som praksiskonsulent til andre-linje ansatte: Verdifull kontakt hvor jeg har kommet med mange innspill i dialog eller på møter på avdelingen; både til leger, sykepleiere og ledelse. Mange spørsmål har blitt avklart direkte, mange små misforståelser avklart der og da. 2. Via PKO-nytt fra praksiskonsulentene til fastlegene. Informasjonen leses i økende grad og representerer en viktig linje. 3. Formell kontakt mellom praksiskonsulent og fora av allmennleger. Dette er ikke skikkelig organisert enda. Kontakten blir mer ad hoc til kollegene på kontoret og på kurser som vi arrangerer. Her ligger et stort forbedringspotensiale. 4. Via prosedyrekursene som holdes 4 ganger pr år. Disse 7-timers kursene tar for seg samarbeidsprosedyrer innenfor ett og ett fagområde. Fremmøte har ligget mellom 25 og 35 allmennleger. 5. Gaustablikkurset i februar samler over 40 fastleger. Kliniske emner behandles på bred basis. Det er i stor grad lokale foredragsholdere, og det legges stor vekt på samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Positive erfaringer i arbeidet: 1. Den svært viktige kommunikasjonen i det daglige arbeidet som praksiskonsulent. Jeg opplever at man ofte tar kontakt for å avklare saker, be om råd, lufte forslag etc. Jeg er blitt medlem av flere komiteer som