Dokument Versjon Dato Status Kvalitetsrapport AHS. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Side 1 av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokument Versjon Dato Status Kvalitetsrapport AHS. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Side 1 av 51 1 5.10..2006"

Transkript

1 1 av 51 Avdeling for helse- og sosialfag

2 2 av 51 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Sammendrag Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Styringskvalitet Rammekvalitet Relevans Resultatkvalitet Forsknings- og utviklingsarbeid Formidling... 48

3 3 av 51 Innledning Avdeling for helse- og sosialfag består av sju program: audiograf- (PAU), ergoterapeut- (PET), fysioterapeut- (PFT), vernepleier-(pve), barnevernspedagog- (PBV) og sosionomutdanning (PSU), samt videreutdanning, eksternfinansierte oppdrag og strategisk FoU (PVES). I rapporten benyttes forkortelsene. Rapporten omhandler deler av virksomheten ved samtlige program. På utdanningsnivå avgrenses den til å omhandle bachelor. Ettersom er en stor avdeling, er informasjonen ikke detaljert men på et noe mer overordnet nivå. Rapporten er behandlet og godkjent i avdelingens studiekvalitetsutvalg og avdelingsstyre. Avdelingsspesifikke mål som er tatt inn i rapporten er hentet fra avdelingens plandokumenter; årsplan 2006, handlingsplan 2006 og plan for kompetanseheving. I tillegg er strategisk plan ved HiST, handlingsplanene for henholdsvis internasjonalisering og likestilling sentrale. Tiltak fra kvalitetsrapporten 2004/2005 er tatt inn under relevant kapittel og status for tiltaket er kort beskrevet. Sammendrag Sammendraget er ikke ment ensidig som et sammendrag av rapporten, men som et sammendrag av sine utfordringer, mål og resultater på ulike områder i studieåret 2004/2005. fokuserer sterkt på at profesjonsutdanninger med høy kvalitet er avdelingas særlige kjennemerke, dokumentert gjennom gode søkertall, høye poengkrav for tildeling av studieplass, stor studiepoengproduksjon, høy gjennomføringsgrad samt få klager. Søknad og opptak for studieåret 2005/2006 bekrefter fortsatt dette, det samme gjør svar/informasjonen fra studieevalueringene på virksomhetsnivå. Svarprosenten ved disse evalueringene er imidlertid for lav. Resultatene støtter likevel i stor grad opp om programmenes egne erfaringer og evalueringer, selv om vi gjerne skulle hatt en bedre dokumentasjon gjennom høyere svarprosent. Inntaksundersøkelsen på virksomhetsnivå høsten 2006 har 44 % studentdeltakelse, det er en flott økning. Reduksjonen av avdelingas studieplasser med 30 ved ergoterapi, 13 ved sosionom og 10 ved vernepleie er en stor utfordring som medfører at avdelinga ikke kan opprettholde dagens aktivitet. Økonomi og personalsituasjon berøres. Dette gir konsekvenser for bemanning, aktivitetsnivå og utviklingsmuligheter. Tverrfaglig undervisning og tverrfaglighet som faglig perspektiv i utdanningene har over flere år vært viktig i undervisningstilbudet ved. Tverrfaglig og flerfaglig læring tilknyttet dette videreføres gjennom avdelingens undervisning i Felles Studiepoeng og utvikling av deltakelsen i Helseeksperter i team (HiT, i samarbeid med NTNU, AMMT, ASP). NAV reformen (ny arbeids- og velferdsordning) har konsekvenser og betyr endringer i yrkesfeltet for flere av utdanningene ved avdelingen. har derfor i fellesskap med TØH foretatt en intern utredning for avklaring av kompetansebehov som en konsekvens av

4 4 av 51 overgang til ny arbeids- og velferdsordning. I sammenheng med NAV reformen og nye kompetansekrav ble det utviklet et nytt utdanningstilbud; Integrert jus. vil fylle NOKUTs krav om formell kompetanse innen 2008, jfr kompetanseplanen som er vedtatt. har som mål å legge til rette for sterkere forankring av forskning og faglig utviklingsarbeid, slik at den formelle kompetansen heves. Blant annet er FoU tid brukt som aktivt virkemiddel for å oppnå dette. Avdelingen er på 2.plass i HiST når det gjelder publikasjonspoeng. Vi registrerer at vi antakelig fortsatt har underrapportering av vitenskapellig produksjon. Avdelingen har økt resurssene knyttet til den eksternfinansiert virksomheten, og ble i 2005/2006 tildelt midler for å etablere Nasjonalt kompetansemiljø for psykisk utviklings hemmede. Dette er svært positivt for avdelingen, og på nasjonalt plan et viktig fagmiljø. Årets solskinnshistorier Bachelorutdanningene med sine gode søkning av studenter, basert på at utdanningene har god faglig standard og et godt rykte. Seier i anbudskonkurransen og tildeling av ansvar for Nasjonalt kompetansemiljø for psykisk utviklingshemmede. Denne seieren ser vi på som en anerkjennelse til fagmiljøet ved vernepleierutdanningen og ved avdelingen. Senteret er nå etablert med tilsetting av daglig leder, og har startet opp arbeidet. Årets regnværshistorie Reduksjonen av avdelingas studieplasser med 30 ved ergoterapi, 13 ved sosionom og 10 ved vernepleie er en stor utfordring, og medfører at avdelinga ikke kan opprettholde dagens aktivitet. Dette er et skikkelig regnvær, som gir utfordringer knyttet til personalgrupper, kontinuitet i utvikling like mye som redusert aktivitet og økonomiske konsekvenser.

5 5 av 51 1 Inntakskvalitet Med begrepet inntakskvalitet menes studentenes evner og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier i høyere utdanning. Begrepet konkretiseres til områdene rekruttering, opptak og første møte med studiestedet (etter opptak). 1.1 Mål på virksomhetsnivå Det skal være konkurranse om å komme inn på studiene ved HiST. HiST skal ha en studiestart som skaper god sosial og faglig oppstart for studentene. HiST skal samarbeide med studentdemokratiet om å gi nye studenter en god studiestart, identitet, inkludering i et sosialt miljø, og et generelt godt grunnlag for å starte studier ved HiST. HiST skal ha en rekrutteringsplan for de ulike utdanningsområdene. HiST skal tilby nødvendige og relevante kvalifiseringskurs til studier som krever spesiell inntakskompetanse. HiST skal ha en balansert kjønnsfordeling blant studenter. 1.2 Mål på avdelingsnivå Avdelingens mål er virksomhetsnivåets mål.

6 6 av Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå for studieår (2005 betyr studieåret ) Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning Poengsum for opptak: poenggrense (primær) 37,3 38,6 38,9 44,7 44,6 43, ,7 44, ,6 53,6 54,1 54, ,2 38,3 (ordinær) 45,8 46,1 44,9 49,5 49,9 49,1 50,7 52,5 50,5 50,5 47, ,4 60,5 61,1 48,2 48, Poengsum for opptak: gjennomsnitt (primær) 40,6 41,3 42,9 47,6 47,6 47,2 47,6 47,8 47,5 45,8 45,6 46,6 55,9 56,5 56,3 44,4 45,8 41,4 (ordinær) 49,20 49,7 48,5 52,7 52,1 51,9 54,1 53,4 53,3 51,8 50,6 51,1 62,3 62,7 63,1 50,6 52,3 47,7 3. Ant. studieplasser fastsatt av Høgskolestyret Ant. kvalifiserte primærsøkere per studieplass 1,1 1,7 1,6 3,6 4,1 3,3 3,1 3,2 3,3 1,7 1,3 1,6 8,8 8,1 7,8 1,9 1,9 1,3 5. Antall studenter møtt pr Andel (%) kvinnelige studenter møtt pr ,4 70,7 78,5 79, , ,5 85,3 77,1 75, ,9 67,1 72,3 72,1 81,4 71,1 1 Antall studieplasser til sosionomutdanningen; 48. Antall studieplasser til sosionomutdanning med fordypning; Tall for 2004/2005 er pr 01.september Tall for 2004/2005 er pr 01.september av 51

7 7 av 51 Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning Hvor kommer studentene som har møtt pr. 1.10, fra (i %)? Trondheim 4 29, ,7 20,6 23,1 24,4 Nord 5,8 12,2 8,9 7,6 9,9 11,1 11,5 9,2 9,3 21,9 19,1 17,7 12,3 13,7 10, ,4 Midt 79,1 74,4 41,8 59,5 67,6 40,7 68,8 61,8 37,3 52,4 59,6 39,7 46,6 35,6 35,4 72,1 69,8 31,1 Vest 3,5 4,9 7,6 5,1 2,8 6,2 3,1 9,2 5,3 3,8 4,5 5,9 13,7 9,6 10,8 7 2,3 2,2 Øst 8,1 4,9 6,3 22,8 12, ,5 15,8 14,7 17,1 13,5 8,8 21,9 28,8 12,3 2,3 4,7 11,1 Sør 3,5 3,7 6,3 5,1 7,0 9,9 5,2 3,9 6,7 4,8 3,4 7,4 5,5 11,0 7,7 4,7 9,3 6,7 Nord = Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard ; Midt=Nord-Trøndelag,, Møre og Romsdal; Vest=Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane; Øst=Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold; Sør= Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud 4 Antall studenter fra Trondheim er ikke tilgengelig for 2004 og 2005, disse er inkludert i Midt-Norge. 7 av 51

8 8 av 51 Indikator 8-11: tallene er på avdelingsnivå for studieår (2005 betyr studieåret ) Indikator Avdeling Studentundersøkelse Inntakskvalitet: 8. Hvor hørte de nye studentene om HiST? Sett opp de tre alternativene (med % -andel) som flest studenter har krysset av Søkerhånddbok 51,6 % Nettet 51;6 % Venner og kjente 45,2 % Nettet 61,9 % Venner og kjente 58,2 Søkerhåndboka 57,7 % 9. Studentenes helhetsinntrykk av studiestart (skårverdi se veiledning) 2,2 2 Besvares av de avdelinger det er aktuelt for: 10. Tilbud om kvalifiseringskurs ved avdelingen (ja/nei)? Hvis ja beskriv følgende i kapittel 1.3.1: For hvert kurs skal antall søkere, antall studieplasser, antall tatt opp og gjennomføringsprosent oppgis Ingen kvalifiseringskurs ved 11. Andel (%) kvalifisert via HiST sine kvalifiseringskurs Avdelingens kommentarer Poengsummer for opptak (poenggrense) er jevne i perioden , noe økning for PVE, PET og PFT, med en sterkere reduksjon for PAU. Dette gjelder både for primær og ordinærsøkere. Tabellen viser en ujevn reduksjon av studieplasser for samtlige programmer, med unntak av fysioterapeututdanningen. Ved samtlige utdanninger ved er det en stor og jevn overvekt av kvinner. Kvinneandelen ved barnevernspedagog- og vernepleierutdanningen har variert mest. barnevernpedagogutdanning gjennomførte et tiltak våren 2006 for å bedre rekrutteringen av 8 av 51

9 9 av 51 mannlige søkere/studenter til utdanningen (videosnutt vist ved flere kinoer), samlet pris ca kroner. PBV deltar nå i HiST sitt likestillingsprosjekt med økt rekruttering av mannlige søkere som mål. Antall kvalifiserte primærsøkere pr studieplass varierer: For PVE og PSU har antallet økt, for PBV, PET, PFT og PAU er antallet redusert. Antall oppmøtte studenter er stabilt for samtlige utdanninger når vi tar hensyn til reduksjon i antall studieplasser. For inntaksundersøkelsen på virksomhetsnivå høsten 2006 er svarprosenten 44, dette er en god framgang avdelingen er spesielt godt fornøyd med. 1.4 Analyse Gjennomsnittlig poengsum for opptak varierer noe for hvert studieår (både for primær- og ordinærkvotesøkere). Endringene utgjør stort sett ikke mer enn ett poeng. Unntaket er audiografstudentene, her er det merkbar reduksjon i poengsummene med 4,4 for primærkvote og 3,1 for ordinærkvote. Dette er en relativt stor nedgang. For vernepleierstudenter har poengsum for primærkvotesøkere økt med 2,2 poeng. Søknad, poenggrenser, poengsum og antall primærsøkere pr studieplass ved utdanningen ved vurderer vi fortsatt som gode. Unntaket er audiografutdanningen. Ergoterapeututdanningen har noe nedgang i antall studenter møtt pr 1.10, det samme har fysioterapeututdanningen. Begge utdanningene (spesielt fysioterapeututdanningen) har tidligere hatt store kull i forhold til antall studieplasser, færre antall studenter pr Audiograf har flere studenter pr enn tidligere år. Ingen av disse endringene vurderes som problematisk pr i dag, men bør følges opp videre. Det er konkurranse om å komme inn ved utdanningene. Det er fortsatt overvekt av kvinner ved utdanningene, overvekten er ganske stabil. Unntaket er barnevernpedagogutdanninga, som har sterk økning av mannlige studenter sammenlignet med opptaket 2005, men ikke sammenlignet med opptaket Ved audiograf har kvinneandelen sunket 10,3 % sammenlignet med 2005, men ikke sammenlignet med /PBV gjennomførte våren 2006 et prosjekt for økt rekruttering av mannlige søkere. En videosnutt ble laget, og vist ved flere kinoer. Det er høsten mannlige studenter som starter opp i studier ved PBV. De mannlige studentene opplyser at viktigst for de i søknadsprosessen var følgende: PBV har et godt rykte, som ble formidlet av venner og bekjente, og at Trondheim er en god studieby. De mannlige studentene sier videre at videosnutten ikke er lagt merke til, eller har hatt ingen betydning for at de søkte studiet. For utdanningene er det viktig å legge til rette for at de mannlige studentene fullfører studiene, i tillegg til økt fokus på rekruttering. PBV s erfaringer med rekruttering og hvordan hindre frafall av mannlige studenter i utdanningen vil vurderes med tanke på eventuell overføringsverdi og interesse for de øvrige utdanningene ved. 9 av 51

10 10 av 51 Nedgangen i antall studieplasser ved flere av utdanningene gir problematikk knyttet til inntekter, stabilitet i fagmiljø og overtallighets problematikk. Verst er det for de utdanningene der antall studieplasser varierer fra et studieår til det neste. Årlig variasjon av antall studieplass bør unngås. Reduksjon i antall primærsøkere pr studieplass for audiografutdanningen vurderes ikke som kritisk. Hvis trenden fortsetter gir det grunn til bekymring. Inntaksundersøkelsen på virksomhetsnivå (2005) som viser studentenes helhetsinntrykk av studiestart (ved ) vurderer vi som tilfredsstillende. Oppsummert vurder vi inntakskvaliteten ved utdanningene/avdelingen som tilfredsstillende både når det gjelder opptak, oppstart og studentenes helhets inntrykk av studiestart. For alle utdanningene er rekrutteringen av studenter størst fra Midt-Norge, inkludert Trondheim. Forholdstallene er noe annerledes for audiograf, ettersom dette er landets eneste audiografutdanning. For opptaket høsten 2006 er det flere studenter som er informert via nett i stedet for studiehåndboka. Endringene er ikke dramatiske. Det er flere studenter enn året før som er informert via venner og kjente en påminning om utdanningenes innhold som viktig faktor i rekruttering av studenter. Studentenes helhetsinntrykk er bedret, skårverdien er bedret fra 2.2 til 2. Det er positivt. 1.5 Tiltak og ansvar Ledergruppa: Fortsatt fokus på tiltak som kan bedre studentenes svarprosent under studieevalueringer for inntakskvalitet på virksomhetsnivå. PBV: PBV deltar i HiST sitt rekrutteringsprosjekt for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Programmet vil særlig legge opp tiltak overfor de mannlige studentene for å hindre frafall. 2 Programkvalitet Definisjon: Programkvaliteten refererer til kvaliteten i studieplanen og i organiseringen av læringsarbeidet (programmet som plan). 2.1 Mål på virksomhetsnivå Studieprogrammene skal ha en klar profesjonsorientering og være på toppnivå nasjonalt både mht faglig innhold og pedagogisk kvalitet. Programmene skal legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør at de kan utnytte egen kompetanse i samspill med andre profesjonsgrupper. Alle bachelor- og masterprogrammer skal gi studentene tilbud om et studie- eller praksisopphold i utlandet som en del av utdanningen innen utgangen av av 51

11 11 av 51 HiST skal videreutvikle sin portefølje av yrkesrettede utdanninger på bachelor- og masternivå med basis i forskningsbasert kunnskap og relevant og oppdatert yrkeskompetanse. HiST skal tilby en kultur for utprøving og evaluering av nye læringsformer så vel i fag- som i praksisopplæringen. 2.2 Mål på avdelingsnivå Profesjonsutdanningene videreføres med minst samme kvalitet som nå Studentene lærer tverrfaglig samarbeid gjennom deltakelse i reelle prosesser som håndterer reelle spørsmål Programmene har en balansert kompetansesammensetning som sikrer kvalitet og god profesjonsutdanning i tråd med studentenes framtidige yrkesrolle Programmene bruker It learning som hovedkanal for informasjon og tilbakemeldinger til studentene og som integrert pedagogisk redskap Avdelinga arbeider målbevisst for å øke forskning og kompetanse innen satsingsområdenes tematikk for (på sikt) å kunne tilby masterutdannelse innen satsingsområdene Sentrale videreutdanninger avdelinga tilbyr kan kombineres inn i emner i masterutdannelse Avdelinga er regionens høgskole og tilbyr videre- og etterutdanninger i samarbeid med og ut i fra samarbeidspartnernes behov Avdelinga realiserer Høgskolens plan for internasjonalisering Når nye studietilbud (ut over bachelornivå) utvikles, er disse tilpasset it-basert læring 2.3 Indikatorer programkvalitet Alle tall er på programnivå for studieår (2005 betyr studieåret ) Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling. Hvordan disse avtalene kvalitetssikres skal beskrives i kapittel Studietilbud på engelsk? Gi gjerne en nærmere beskrivelse i Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 11 av 51

12 12 av 51 kapittel 0 antall studiepoeng, antall studieplasser Studentundersøkelse - Programkvalitet og relevans (1 = helt enig, 4=helt uenig) 3. Det er helhet og sammenheng i programmet (skårverdi) 4. Det er god progresjon i programmet (skårverdi) 5. Studieprogrammet er relevant i forhold til framtidig yrke (skårverdi) 6. Utdanningen har gitt studentene god innsikt i yrkesetiske problemstillinger 1,8 2,2 3 2,1 2,9 2,4 2 2,6 2,1 2,4 2,4 1, ,9 2,4 2 1,3 1,7 1 1,7 1,6 1,7 Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning 7. Når ble studieprogrammet sist revidert? Dersom siste år, beskriv endringene i kapittel 0. Juni 2006 Juni 2006 Ikke i 2005/2006 Juni 2006 Mars 2006 September Tverrfaglig samarbeid mellom studieprogram og mellom avdelinger? Hvis ja, beskriv type og omfang i kapittel 0. ja ja ja ja ja ja 9. Andel (%) av studiet tilrettelagt for gjennomføring i arbeidslivet (praksis, prosjekt, ferdighetstrening.) 35 % 25 % 30 % 29 % 25 % 35 % Avdelingens kommentarer Kommenter til målene på avdelingsnivå 12 av 51

13 13 av 51 Avdelingen har som mål å bygge opp kompetansen innenfor satsingsområdene for kompetansemessig å kunne tilby egne mastere. Nye studietilbud som utvikles et tilpasset it-basert undervisning/læring. Eksempel her er Integrert jus, som tilrettelegges for it-basert læring. Internasjonale samarbeidsavtaler Programmene har et stabilt antall bilaterale- og nettverksavtaler som benyttes i løpende virksomhet. Nye avtaler opprettes på bakgrunn av faglig samarbeid gjerne gjennom andre arenaer/engasjement. Dette gir et godt innsyn i samarbeidende utdanning, men ikke nødvendigvis i institusjonen som sådan. Vi har ikke konsekvent gjennomført at nye samarbeidsinstitusjoner skal besøkes. Dette bør gjennomføres og ressurser settes av. Hovedregel er at avtaler undertegnes av dekan, etter at avdelingens internasjonale koordinator, programansvarlig og ansvarlig lærer ved programmet har vært involvert. Engelskspråklige tilbud 1. tilbyr et tverrfaglig 18 studiepoengs kurs Health and Social Care in the Welfare State a cross-cultural perspective. Dette er et tilbud til innreisende studenter ved samtlige av avdelingens programmer. Kurset er tilbudt årlig de siste 4 studieårene, tilbys nå våren 2007, og egner seg godt for internasjonale studenter også ved flere av avdelingene ved HiST (ASP, ALT, AMMT). 2. I tillegg tar programmene imot studenter i praksisstudier, hvor det tilbys engelskspråklig veiledning for studenter dette er aktuelt for. 3. PET har tilrettelagt sitt 6.semester for innreisende studenter, PFT vil tilby kurset Body, movement and culture på 7,5 sp. Dette er fagspesifikke moduler på engelsk. Revidering av fag- og studieplaner Samtlige programmer ved avdelingen reviderte sine fag- og studieplaner i 2005/2006, med unntak av PSU. Felles for alle programmene var: - Innføring/videreutvikling av mappe som lærings- og vurderingsform - Tilpasninger til tverrfaglig undervisning som Helseeksperter i team(hit) og Felles studiepoeng. - Mindre fagspesifikke endringer i tilknytning til tema, praksisperioder eller organisering av emner. Tverrfaglig undervisning Samtlige program ved deltok i studieåret 2005/2006 i Felles studiepoeng. Felles studiepoeng (FSP) er gjennomført i 1, 2. og 3. studieår, og omfattet undervisning i Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing, Etikk Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk, Vitenskapsteori og forskningsmetode. 13 av 51

14 14 av 51 PAU og PFT deltok i HiT dette studieåret. Endring av opplegget i Felles studiepoeng har vært under utarbeiding, parallelt med programmenes deltakelse i HiT. Utvikling og videreføring av HiT er fortsatt under utvikling (se 3.3.). Nytt opplegg for FSP er utarbeidet. PBV og PSU samarbeidet om praksisstudier gjennom felles forberedelser for studenter og seminar for veiledere, PSU og PAU samarbeider med ALT i forbindelse med tolkeutdanning, PET med AFT og NTNU om temaet Universell utforming. 14 av 51

15 15 av 51 For de studieprogrammene der avdelingen har internasjonalt samarbeid innen FoU/undervisning skal type og omfang beskrives: Flere ansatte ved fysioterapeututdanningen har internasjonale samarbeidspartnere i sitt FoUarbeid. Gjennom satsningsområdet Motorisk atferd har flere et aktivt forskningssamarbeid med partnere i England, Australia, Sverige og Danmark. Andre er involvert i undervisning og kursgjennomføring (intensivkurs) ved institusjoner i andre land (eks. Finland) gjennom Nordplus nettverk. Sosionomutdanningen har lærerutveksling, nettverksmøter, lærerseminar gjennom Nordplussamarbeid med Den sociale højskolen i København og Midtuniversitetet i Østersund om internasjonalt og interkulturelt sosialt arbeid. Nordplus-samarbeid med Island, Danmark og Finland med praksisutveksling og lærerutveksling. Forskningsprosjekt i samarbeid med FaFo hvor en ansatt hadde to ukers forskningsopphold i Moldova høsten Utvikling av Handel med mennesker. Et undervisningsopplegg bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet. Ergoterapeututdanningen har vært aktive i European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE) som har ca 180 medlemsinstitusjoner, de fleste ergoterapeututdanninger innen Universiteter i Europa. Tre lektorer har deltatt/deltar i tre ENOTHE-prosjekt: Occupational Science/ Aktivitetsvitenskap (avsluttet 2005), Occupation in Older Age og Tuning Occupational Therapy Education in Europe (Tilpassing av Bolognaprosessen). Vi deltar også aktivt i internasjonalt nettverk om Universell Utforming, Disablity Network og Aktivitetsvitenskap i Skandinavia. En av lektorene har deltatt/deltar i: Komitearbeid i Verdens Helseorganisasjons: Task Force on Environmental Factors in Functioning and Disablements , Medlem av Referanse gruppe for ICF. I Sosial- og helsedirektoratet , og Kurskomité - Lanseringskonferanser om ICF i Sosial- og helsedirektoratet, 29. jan En ansatt er en av to hovedforfatter for Verdensforbundet (for ergoterapeuter) sine Minimum Standards for the Education of Occupoatiponal Therapist, og har mottatt en ærespris for dette arbeidet. Samme lektor er ansvarlig for prosjektet Tuning European Occupational Therapy, Europeiske prosjektet. En høgskolelektor har medansvar for et fordypningsemne på 15 stp i helse- og sosialledelse og veiledning på Masterstudiet; Master of Public Administratin (MPA). MPA-studiet er et nettverkssamarbeid mellom Nord- Trøndelag, og Handelshøyskolen i København. For mer utfyllende info, se vedlegg 1. En høgskolelektor ved barnevernpedagogutdanningen er president i International Consortium for Social Development. Han er tildelt 20 % FoU tid for faglig utvikling i tilknytning til dette vervet, og legger fram paper på internasjonale konferanser. Utdanningen har over de siste årene også tatt i mot studenter fra samarbeidende institusjon i Latvia, og ved et par anledninger hatt gjesteforeleser derfra. Audiografutdanningen har samarbeidsavtale med Flinders University som gjennomfører en 20 studiepoengs fordypningsmodul i Pediatrisk Audiologi for studenter i 3. årskull. Utdanningen har koordinatoransvar for et relativt nytt Nordplus nettverk, som innebærer lærerutveksling og fagutvikling. Vernepleierutdanningen samarbeider med Universitetet i Iasi (UiI) i Romania. PVE og UiI samarbeider om praksisstudier og lærerutveksling med undervisning. PBV og PSU har et

16 16 av 51 omfattende samarbeid med internasjonale NGO og utdanningsinstitusjoner ved at mange studenter gjennomfører prosjekter i utlandet. Samtlige programmer har faglig samarbeid gjennom nettverksarbeid/nordplus. En lektor ved har utviklet og tilbyr videreutdanning i eldreomsorg i Serbia og Montenegro, tilbudet utvides nå også til Bosnia. På hvilken måte beskriver fag/studieplan hvordan internasjonalt samarbeid ivaretas: Alle fag- og studieplaner tydeliggjør i hvilke perioder studentutveksling kan foretas. Avdelingene skal gi en kvalitativ vurdering av hvert enkelt program i forhold til følgende mål på virksomhetsnivå (jf. kap.2.1): Studieprogrammene skal ha en klar profesjonsorientering og være på toppnivå nasjonalt både mht faglig innhold og pedagogisk kvalitet. Generelt for programmene: Samtlige programmer (med unntak av PAU som ikke er rammeplanstyrt) er styrt etter Rammeplanens intensjoner, har god søknad, god gjennomføring og søkere med høye poengsummer. Programmene har tett kontakt med praksisfeltet og med veilederne, og mottar på denne måten tilbakemeldinger om kvaliteten og innholdet i utdanningen. Dette bidrar også til å styrke utdanningene som profesjonsutdanninger. Fagene er gjennomgående integrert i temaundervisning, og fokus er både på teori, ferdighetsundervisning, praksisstudier og kliniske ferdigheter. Videre er en stor del av staben involvert i faglige samarbeid (FoU) med eksterne samarbeidspartnere innenfor flere fagmiljø og yrkesgrupper, og flere er direkte involvert i fagutviklingsprosjekt i nært samarbeid med praksisfeltet. Fagpersonalet deltar på internasjonale konferanser og kongresser både for å formidle egen kompetanse og forskning og for å holde seg oppdatert på det nyeste innen utvikling og forskning i faget. Spesielt for enkelte program kan nevnes: PET er godkjent av World Federation of Occupational Therapist og er dermed med på lista over internasjonalt godkjente utdanninger ( De enkelte modulene er planlaget og beskrevet i tråd med tilpasnings -metodologi som innebærer en implementering av Bolognaprosessen for kompetansebasert utdanning (jamfør PAU er den eneste utdanning for audiografer i Norge. PAU har derfor gjort sine sammenligninger mot tilsvarende utdanninger i Norden og i Australia. Spesielt her er den store andelen ferdighetstrening gjennom det å beherske de tekniske verktøyene. PAU s egen lab. med ansvar for egne pasienter gjennom hele 3. studieår er en god arena for dette arbeidet. St.Olavs med sitt fagpersonale er en sentral samarbeidspartner som bidrar til at utdanningen hele tiden er innrettet på markedets behov. PVE har i 2005 utviklet og utgitt fagbok med ståsted i profesjonens arbeidsfelt. Type og omfang av undervisningsformene som benyttes i de ulike studieprogrammene. Programmene har utviklet varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer i tråd med kvalitetsreformens krav. Dette innebærer at mappe som lærings- og vurderingsform i stor grad benyttes, og problembaserte læringsformer er hovedregelen. Studentenes tilbakemeldinger på innføring av mappe er positive. Det er få storforelesninger i fagene,

17 17 av 51 utdanningen har basisgrupper eller tilsvarende, og baserer undervisningen på studentnære undervisnings- og arbeidsformer. Av undervisningsformer som benyttes på samtlige program kan nevnes (ikke utfyllende) ferdighetstrening, forelesninger, praksisstudier, arbeidskrav, prosjektarbeid, seminarer, egenstudier, selvstudier, arbeid i basisgrupper. Type og omfang av vurderingsformene som benyttes i de ulike studieprogrammene Programmene har utviklet varierte og studentaktive vurderingsformer i tråd med kvalitetsreformens krav. Dette innebærer at mappe som vurderingsform i stor grad benyttes. PSU har ikke innført mappe som vurderingsform. Utdanningen vurderer innføring av mappevurdering som alternativ til årseksamener. Tiltak fra kvalitetsrapporten 2004/2005. Tiltakene/status kommenteres: 1. Vurdere omfanget av lærerstyrt undervisning. Målet er å definere rammer som kan fungere normerende og veiledende i forhold til omfanget av lærerstyrt undervisning, og som tilfredsstiller et definert kvalitetsnivå. Hensikten er å lage et redskap for å skape rom og muligheter for målrettet FoU aktivitet, samtidig som kvaliteten på undervisningen opprettholdes. Status: Lærerstyrt undervisning varierer noe fra program til program, noe som blant annet gjenspeiles ved at departementet opererer med ulike kostnader for ulike utdanninger. Når avdelingen skulle utarbeide en budsjettfordelingsmodell for programmenes driftsbudsjetter, må modellen ta hensyn til omfanget av lærerstyrt undervisning ved de ulike programmene. Det er gjennomført en kartlegging av omfanget av og type lærerstyrt undervisning ved de ulike programmene som har dannet grunnlag for ett av elementene i den budsjettfordelingen som nå er vedtatt. 2. Legge til rette for bedre gjennomføring og forankring i programmene av Felles studiepoeng, tverrfaglig tilbudet til studenter på alle årstrinn. Legge til rette for videreføring av helse- og sosialfagenes deltakelse i Helseeksperter i Team. Status: For studenter som tas opp høsten 2008 er det planlagt gjennomføring av Felles studiepoeng (FS) og HiT ved at FS gjennomføres i 1. og 2 studieår, og HiT i 3. studieår. Parallelt skoleres lærere fra HiST for ledelse av undervisningen gjennom HiT. For studenter fra tidligere kull enn 2008, vil FS gjennomføres i alle tre studieår, for å ivareta tverrfaglig undervisning for alle tre årstrinn før den endelige modellen med FS og HiT i kombinasjon er ferdigstilt. 4. Vurdere videreføring av Sosionomutdanning med fordypning i interkulturelt/internasjonalt sosialt arbeid. Status: Fordypningen som tema skal integreres i den ordinære utdanningen, slik at interkulturelt/internasjonalt sosialt arbeid bidrar til en profilering av denne. /PSU har søkt Kunnskapsdepartementet om godkjenning av nye opptakskriterier. 5. Videreføring av arbeidet med avtaler for sikre internasjonal studentmobilitet og lærersamarbeid. Økt trykk på at periodene skal være av tre måneders varighet, med unntak av mobilitet innenfor programmet Nordplus. Status: Løpende arbeid. Avdelingen har moderert kravet om at periodene skal være av minimum 3 måneders varighet. Bakgrunnen for dette er at utveksling av kortere varighet enn tre måneder vurderes som verdifull faglig og bør ikke avsluttes. 6. Vurderer om sosionomutdanningen i dag svarer til utviklingen og endringen i yrkesfeltet når det gjelder utdanning av sosionomer (jfr relevanskvalitet). Status: TØH og har i samarbeid utarbeidet en intern utredning der en har sett på nye kompetansebehov som følge av de store endringene i yrkesfeltet blant annet NAVreformen. Utredningen er også gjort i dialog med yrkesfeltet (Husbanken, lokalt NAV-

18 18 av 51 sekretariat, krets av KS og Trondheim kommune). Konklusjonen er at HiST har mange utdanningstilbud relevant for NAV-reformen, men at ingen av utdanningstilbudene til HiST er eksplisitt med referanse til reformen. Videre er følgende konkludert: - Spørsmålet om endringer av sosionomutdanningen eller etablering av nye utdanninger innen velferdsområdet er uformelt reist. HiST drar ikke på egen hånd i gang denne typen større utredningsarbeid uten at det er i tilknytning til et nasjonalt initiativ. - NAV-organisasjonen vil være aktuelle praksisplasser for flere av sine grunnutdanninger. Spørsmålet om å bruke NAV-organisasjonen som praksisplasser utsettes noe i tid, inntil NAV-organisasjonen i større grad er implementert - For få informasjon og for å presentere HiST sine undervisningstilbud, skal det skisseres 3 mulige vidererutdanningstilbud som kan være aktuelle og som kan konkretiseres videre til eventuelle konkrete tilbud i dialog med de samarbeidende instansene. 2.4 Analyse Avdelingen tilbyr engelskspråklige kurs. Mange av de innreisende studentene er primært interessert i praksisstudier. Det betyr at de fleste innreisende studentene til gjennomfører praksisstudier. De deltar i for liten grad på det felles tverrfaglige kurset vi tilbyr og som ble utviklet for å være et tilbud til de samme innreisende studentene. Dette kan bety at kurset vi tilbyr ikke treffer, at det er for mye logistikk knyttet til et slikt kurs (vanskelig å finne et godt tidspunkt som passer gode utreisetidspunkt for flere utdanninger), praksisstudier er mest attraktivt og vil foretrekkes så lenge dette er en mulighet. Vi hadde problemer med å fylle opp kurset siste gang dette ble tilbudt. Det synes derfor å være en utfordring for avdelingen å utvikle fagspesifikke engelskspråklige tilbud som gode alternativ til praksisstudier på tvers av programmene, alternativt å styre innreisende studenter inn til dette kurset som et alternativ til for eksempel praksisstudier. Temaet er diskutert tidligere, men bør tas opp igjen. Kurset slik det tilbys studenter vurderes faglig som svært godt. Studentenes opplevelse av helhet og sammenheng, progresjon i programmet, relevans i forhold til framtidig yrke og innsikt i framtidige yrkesetiske problemstillinger besvares i studieevalueringen på virksomhetsnivå. Studentene gir gjennomgående positive svar. Unntaket er PFT sine studenter som besvarer ett spørsmål om helhet og sammenheng undersøkelsens dårligste skår på 2.9. PFT har nå endret sin fagplan, dette kan gi andre studentsvar ved neste undersøkelse. Vi oppsummerer resultatene fra studieundersøkelsen på virksomhetsnivå som gode (også ved PFT), og at undersøkelser viser at tendensen er at studentene opplever at programmene har god kvalitet. vurderer programmene å ha god kvalitet, og faglig oppdaterte fag- og studieplaner. Samtlige programmer deltar i tverrfaglig undervisning. Det har vært lagt ned et stort arbeid for å revidere og tilpasse Felles studiepoeng og Helseeksperter i Team til fag- og studieplanene. Alle programmene er tilrettelagt for å gjennomføre deler av studiet i arbeidslivet gjennom praksisstudier, hvor rammeplanens krav følges. Vi har gjennomgående en god kontroll på avtalene våre med internasjonale institusjoner både ved oppretting og fornying. Avdelingen bør vurdere om vi har tilstrekkelig med avtaler for studentmobilitet. Alle fag- og studieplaner markerer hvor det er mulig for studentene med internasjonal utveksling.

19 19 av 51 Programmene har i varierende grad og type internasjonalt samarbeid innen FoU og undervisning. En utfordring er å bygge opp internasjonalt samarbeid innen FoU og undervisning ved flere programmer. Vurderings- og undervisningsformene ved programmene er varierte, studentaktive og ansees å være i henhold til kvalitetsreformens krav. Programmene benytter i stor grad mappe som vurderingsform, med unntak av PSU. Tiltakene fra forrige års rapport er gjennomgått og behandlet. 2.5 Tiltak og ansvar Ledergruppa/Internasjonalt utvalg: Vurdere hvordan og hvilke type engelskspråklige tilbud avdelingen/programmene skal tilby et for internasjonale studenter. Studiekvalitetsutvalget/Internasjonalt utvalg Foreslår prosedyrer for kvalitetssikring av etablering og fornying av samarbeidsavtaler (internasjonale). Ledergruppa/Internasjonalt utvalg Foreslå tiltak for økt faglig internasjonalt samarbeid innen FoU PSU Ledergruppa og undervisning Vurdere revidering av fagplanen blant annet for innføring av mappe som vurderingsordning Klarstiller gjennomføring av Helseeksperter i Team og Felles studiepoeng 3 Undervisningskvalitet Definisjon: Selve læringsarbeidet innenfor studieprogrammet (studieprogrammet som handling) 3.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal gi studentene sentral forskningsbasert og erfaringsbasert kompetanse og analytiske verktøy som er relevante for å mestre utfordringer i - og bidra til å videreutvikle yrkene de skal ut i. Vi skal bidra til at FoU-virksomheten sikrer god kvalitet i studieprogrammene. Innen utgangen av 2007 skal 10 % av våre studenter benytte seg av tilbudet om studieeller praksisopphold i utlandet. Vi skal tilby et krevende, stimulerende og inkluderende studiemiljø som bygger på dialog, refleksjon og studentaktive læringsformer. Vi skal videreutvikle bruken av obligatorisk studiedeltakelse og arbeidskrav i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen. Vi skal legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør at de kan utnytte egen kompetanse i samspill med andre profesjonsgrupper.

20 20 av 51 Vi skal følge opp en norm for studieinnsats for 60 studiepoeng på 1600 timer i året fordelt på minimum 40 studieuker. Vi skal gi studentene fag- og kulturkunnskap nok til å kunne opptre profesjonelt på en internasjonal arena. Vi skal knytte tett forbindelse mellom utdanning og FoU blant annet ved å trekke studentene med i relevant FoU-arbeid. 3.2 Mål på avdelingsnivå I løpet av 2008 imøtekommer avdelinga NOKUT sine kompetansekrav for undervisning i bachelorløpet. Programmene videreutvikler rutiner og kvalitetsfaktorer i samarbeid med studentene

21 21 av Indikatorer undervisningskvalitet Alle tall er på programnivå for studieår (2005 betyr studieåret ) Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning Andel undervisning (%) foretatt av personale med minst førstekompetanse. Ved master oppgis også tilsvarende for professorkompetanse. 2. Andel undervisning (%) foretatt av personale i faglig stilling med formell pedagogisk kompetanse, regnet i prosent av total undervisning foretatt av personale i faglig stilling 3. Andel (%) av studiet målt i studiepoeng der ekstern sensor er brukt til individsensurering 5 % 5 % 5 14 % 15 % 15 % 11% 6 8 % 19% 6 % 21 % 8 % 4 % 7 95 % 80 % 100 % 100 % 94 % 94 % 75 % 8 93 % 78 % 78 % 25 % 54 % 100% 100 % 30% % 100 % 100 % 100 % 95 % Internasjonal utveksling og mobilitet: Utveksling 4. Minst tre måneders varighet, antall studenter inn Programmet har to tilsatte med 1.kompetanse. Begge har i rapporteringsperioden hatt dr.gradsstipend (fullføres i 2006). Andel undervisning disse har stått for har derfor vært av svært beskjedent omfang. 6 Programmet hadde 3 ansatte med førstekompetanse; dvs. 18,8 %. Når undervisningsprosenten er lavere enn fjoråret skyldes det langvarig sykefravær og intern utleie. 7 Undervisning av en ansatt som er innspurt på sin doktoravhandling. Har undervist 25 % av sin arbeidstid. 8 Antas underrapportert. 9 Da PVE i 2005 gikk over til mappevurdering for to kull, ble omfanget av bruk av ekstern sensor sterkt redusert. 21 av 51

22 22 av Minst tre måneders varighet, antall studenter ut 6. Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn 7. Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning Mobilitet studenter ut Ca Internasjonal mobilitet. Antall 9. Totalt antall studenter som reiser ut i forhold til gjennomsnittlig årskullstørrelse 94/ 8.5% 93/ 13% 89/ 17% 78/ 61.5% 77/ 54.5% 76/ 59% 91/ 61.5% 91/ 54% 85/ 69% 88/ 16% 87/ 14% 85/ 15% 64/ 9.5% 64/ 20% 68/ 5% 32/ 39/ 10% 39/ 33.5% 10 Praksisstudier i Israel og Sverige 11 Studenter til Flinders University 12 Praksisstudier i Nepal 13 Praksisstudier i Nepal 14 Studentene har hatt prosjektstudier av 5 ukers varighet i Kenya, Serbia, Cuba, Guatemala, India, Thailand, New Zealand, Australia og Oceania. 15 Studentene har hatt prosjektstudier av 5 ukers varighet i Thailand, Cuba, Latvia (Riga), Sør-Afrika, Kambodsja, Rio de Janeiro, Tanzania, UK 16 Studentene har hatt prosjektstudier av 5 ukers varighet ighana, Manila, Kenya, Serbia, Jamaica, Cuba, Mexico, Sri Lanka, Thailand, Kambodsja, Australia og Oceania. 17 Studentene har hatt prosjektstudier av 5 ukers varighet i Tanzania, Egypt, Kambodsja, Serbia, Peru, Sør-Afrika, India, Mexico. 18 Studentene har hatt prosjektstudier av 5 ukers varighet i Thailand, Tanzania, India, Sør-Afrika, Cuba, Irland, Kambodsja. 19 Fem studenter til James Cook University i Australia, tre til City Mission i Sør-Afrika,en til Universidad de Costa Rica 22 av 51

23 23 av 51 Studentundersøkelse Rammekvalitet 10. Hvor mange timer totalt i gjennomsnitt bruker studentene pr. uke på studiet? 27,7 29,6 28,8 34,2 27,7 11. Hvilke studieaktiviteter bruker studentene mest tid på? Sett opp de tre alternativene (med %) som flest har krysset av Forele sning/ 33% Forele sning/ 40% Grupp earbei d/67% Forele sning/ 61,7 Forele sning/ 33% Praksi s/ 33% Egens tudiu m/40 % Forele sning/ 33,5% Egens tudiu m/29, 8 % Grupp earbei d/33% Egens tudiu m/33 % Grupp earbei d/20% Praksi s/4,3 % Egens tudiu m/33 % Indikator vernepleierutdanning barnevernpedagogutdanning sosionomutdanning ergoterapeututdanning fysioterapeututdanning audiografutdanning Studentundersøkelse - Programkvalitet og relevans (1=helt enig, 4=helt uenig) 12. Undervisningsformene i de ulike emnene ble godt kommunisert og tilpasset til emnenes egenart (skårverdi) Vurderingsformene i de ulike emnene ble godt kommunisert og tilpasset til emnenes egenart og undervisningsformer (skårverdi) 1,6 1,9 2,3 1,7 1,9 1,5 1, ,8 1,9 2,3 23 av 51

24 24 av Avdelingens kommentarer Med tre unntak deltar studentene i liten grad i programmenes FoU arbeid. Unntakene er: PAU hvor samtlige 3. års studenter deltok i innhenting av forskningsdata knyttet til doktorgradsarbeid ved programmet. Arbeidet ble gjennomført under kullets eksterne kliniske praksis hvor de gjennomførte testing av hørselshemmede pasienter og av hørende. PBV hvor studentene deltar gjennom kommunebesøk, praksisstudier og prosjektsamarbeid i et FoU prosjekt med Verdal kommune. I tillegg er studenter gjennom sine basisgrupper involvert for innhenting av informasjon i et annet FoU prosjekt; Barn og kjedsomhet. Totalt involveres ca 30 studenter gjennom disse prosjektene. Ved PVE er det er lagt ned et betydelig arbeid i løpet av året som har resultert i at årets tredjeklasse i sin helhet er inne i et større prosjekt. 1. Hvordan foregår studieevalueringen ved avdelingen? Beskriv hvordan normerte krav til studieevalueringer ved HiST er implementert. Kort oppsummering av frekvens, gjennomføring, resultater og tiltak for siste år. Programmene har alltid evaluert utdanningen. Nytt er prosedyrebeskrivelser gjennom EQS, og normering knyttet til informasjon om resultater. Kort oppsummert har hvert program egne prosedyrer for studieevalueringene hvert semester. En prosedyrebeskrivelse vedlegges som eksempel. Evalueringer er gjennomført i studieåret 2005/2006. Resultater og tiltak vil legges inn i EQS innen utgangen av oktober. Som del av prosedyren skal programansvarlig rapportere til dekan gjennom framlegg av resultatet av studieevalueringene og tiltak i avdelingens studiekvalitetsutvalg. Framlegg gjøres minst en gang årlig (på slutten av vårsemesteret). Programansvarlig skal melde fortløpende fra til dekan hvis studieevalueringenes resultat er av en slik art at programansvarlig vurderer dette som nødvendig. Flere av programmene rapporterer om endringer/tiltak som er gjort på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger (PSU, PBV, PAU og PFT). PBV sin innføring av mappe som lærings- og vurderingsform er på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter, det samme er PAU sin revidering av studieplanen. Tiltak fra kvalitetsrapporten 2004/2005. Tiltakene/status kommenteres: 1. Utvikling av kompetanseplan for å heve antall faglig ansattes kompetanse. Benytte FoU ressurs som virkemiddel for å øke antall faglige ansatte på førstenivå. Ved tildeling av FoU tid skal det gis særlig prioritet til satsingsområdene, tverrfaglighet og/eller samarbeid med praksisfeltet. Status: Kompetanseutviklingsplan for perioden er vedtatt. Konklusjonen er at det ansees som realistisk at programmene i løpet av 2008 tilfredsstiller formelle krav til førstekompetanse. FoU tid er benyttet som virkemiddel. 2. Sørge for at det utarbeides beskrivelser av rutinene knyttet til studieevaluering, hvor beskrivelsene inkluderer hvordan studentene informeres om eventuelle endringer/ikke endringer på bakgrunn av resultatet av evalueringene. Status: Beskrivelser av prosedyrene er utarbeidet og lagt inn i EQS. 24 av 51

25 25 av Vurdere bruken av ekstern sensor med hensyn til nåværende og ønsket omfang, med blikk på kvalitetssikring og ressursbruk. Status: Tiltaket videreføres som en del av kvalitetsutviklingen ved avdelingen. 4. Fortsatt utvikling av studentmobilitet gjennom avtaler, program og av tremåneders varighet. Status: Omfanget av studentmobilitet er relativt uendret, både når det gjelder antall og perioder. Vi har ikke lagt trykk på at mobilitet hovedsakelig skal være av minimum 3 mndrs varighet, ettersom dette innebærer en for stor avgrensning av muligheter. 5. Vurdere om avdelingens studiekvalitetsutvalg arbeider i henhold til eget mandat, eventuelt om mandatet skal endres. Status: Studiekvalitetsutvalgets mandat er endret i henhold til oppgavene. 3.4 Analyse Andel undervisning foretatt av ansatte med førstekompetanse har økt ved PBV, PET og PFT. For PVE, PSU, PAU er antallet redusert. Årsakene er forklart og er rimelige. Antallet med førstekompetanse vil øke i henhold til gjennomføring av kompetanseplanen. Formell pedagogisk kompetanse er gjennomgående god. Andel av studiet hvor ekstern sensor brukes er høyt for fem av programmene, PVE har et sterkt fall i omfanget. Omfanget av bruken av ekstern sensor må avveies opp i mot kvalitet, mot krav i henhold til eksamensforskrift og mot økonomi. Avdelinga sin forståelse av bruken av ekstern sensor må avklares. Vurdering av bruk av ekstern sensor vil videreføres som tiltak. Studentutveksling og mobilitet (utreisende studenter) er av omfattende omfang med opptil 69 % av kullet, og er ut over HiST sin målsetting. Kortere opphold utgjør en ganske stor andel av oppholdene. Korte opphold som prosjektstudier, korte Nordplus opphold vurderes som faglig nyttige og relevante både for studenter og lærere ved programmene. Samarbeidsavtaler og oppfølging under de korte prosjektoppholdene er utfordringer i disse oppholdene (registrering studentutveksling og mobilitet har noen feilkilder, men viser likevel trenden). HiST har som mål at studentene skal bruke 40 timer pr uke til studieaktiviteter. Studentenes svar spenner fra 27,7 til 34,2 timer pr uke mellom de ulike programmene. Vi registrerer at antall timer er for lavt i henhold til målsettingen ved HiST, og at avdelingen har en utfordring her. Svarene må likevel vurderes i sammenheng med studentenes resultater og lave strykprosent. Vi må også igjen påpeke at har en lav svarprosent ved studieevaluering på virksomhetsnivå. Det knytter seg derfor usikkerhet til tallene. Studieevalueringen på virksomhetsnivå viser at studentene gjennomgående er positive i sine svar til undervisnings- og vurderingsformene (indikator 12 og 13). Dette er i samsvar med programmenes erfaringer med undervisningen og tilbakemeldinger fra studentene. Spørsmålet om hvilke aktiviteter studenter bruker mest tid på (indikator 11) oppleves å gi lite informasjon. Det kan se ut som om studenter har oppfattet 25 av 51

26 26 av 51 spørsmålene ulikt. Det er vanskelig å registrere endringer over år ettersom endringene i stor grad kan oppstå på grunn av endring i fag- og studieplaner. Studentene synes i for liten grad å delta i Fou prosjekter ved programmene. Det er et mål at flere studenter kan delta i aktiviteten, og at det legges til rette for dette. Programmenes studieevalueringer på programnivå svarer på de normerte kravene ved HiST. må fortsatt arbeide med tilpasning og gjennomføringen av evalueringene. Avdelingen har i stor grad gjennomført og konkludert i forhold til tiltakene fra forrige års rapport. Unntakene er vurderinger i bruk av ekstern sensor og studentdeltakelse i FoU prosjekter. Avdelingen har ikke et systematisk tiltak/oppfølging for å sikre videreføring av den enkelte lærers pedagogiske kompetanse. 3.5 Tiltak og ansvar Dekan: Følge opp kompetanseplanen for måloppnåelse Ledergruppa: Vurdere bruken av ekstern sensor med hensyn til nåværende og ønsket omfang, med blikk på kvalitetssikring og ressursbruk. Ledergruppa Bidra til at studenter i større omfang deltar i FoU virksomheten ved programmet Ledergruppa/Internasjonalt utvalg Vurdere behovet for utvikling av samarbeidsavtaler på institusjonsnivå for utveksling i prosjektperiodene. 4 Styringskvalitet Definisjon: Organisatoriske og styringsmessige forhold, og forvaltningen av disse. 4.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal ha styrings- og ledelsessystemer som fremmer kvalitet, kreativitet og nyskaping, og som sikrer god ressursutnyttelse 26 av 51

27 27 av 51 ivareta behovet for medvirkning fra studenter og tilsatte i beslutningsprosesser samtidig som vi har god gjennomføringsevne gjennom gode ledelsesstrukturer og en kompetent og effektiv administrasjon på tilstrekkelig nivå ha en organisasjonskultur som fremmer helhetstenking og gjennomføringsevne 4.2 Mål på avdelingsnivå Avdelinga arbeider etter et kvalitetssystem som sikrer god og fastsatt kvalitet i alle programmer Avdelinga har en robust budsjettfordelingsmodell som fordeler programmenes driftsmidler til programmenes basisvirksomhet på en rimelig rettferdig og forutsigbar måte. Avdelingas økonomistyring gir trygge og forutsigbare rammer for planlagt drift av avdelingas virksomhet Avdelinga arbeider systematisk med kvalitetsutvikling og ansatte opplever at kvalitetsarbeidet er et fruktbart redskap for utvikling og sikring av kvalitet. 4.3 Indikatorer styringskvalitet Alle tall er på avdelingsnivå for studieår (2005 betyr studieåret ) Indikator 2005 (siste studieår) 1. Antall møter i avdelingsstyret 6 møter (2 om høsten, 4 om våren) 2. Antall og type saker i avdelingsstyret 55 (se tekst) 3. Antall og type saker i studiekvalitetsutvalget 12 (se tekst) 4. Kompetanseutviklingsplan for å heve andelen faglige tilsatte med 1.kompetanse eller høyere? Hvis ja, beskriv resultat og mål i kapittel Ja 5. Utviklingsplan for å heve kompetansen til øvrige faglige og teknisk-administrativt tilsatte? Hvis ja, beskriv resultat og mål i kapittel Nei Avdelingens kommentarer Ansatte og studenter sikres medvirkning på avdelingsnivå Ansatte og studenter har representasjon i utvalgene ved avdelingen; avdelingsstyret, studiekvalitetsutvalget, ansettelsesutvalget, internasjonalt utvalg. Det har i perioder vært vanskelig å få til fullstendig studentrepresentasjon. 27 av 51

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Kvalitetsrapportene kalenderåret 2007. Avdeling for helse- og sosialfag

Kvalitetsrapportene kalenderåret 2007. Avdeling for helse- og sosialfag Kvalitetsrapportene kalenderåret 2007 Avdeling for helse- og sosialfag 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Styringskvalitet...4 1.1 Mål virksomhetsnivå...4 1.2 Studiekvalitetsarbeidet i relasjon til

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Kvalitetsrapport 2010 Avdeling for helse- og sosialfag. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kvalitetsrapport 2010 Avdeling for helse- og sosialfag. Høgskolen i Sør-Trøndelag Kvalitetsrapport 2010 Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1. Innledning Måling av kvalitet er viktig for studentenes arbeidsmiljø, rammebetingelser for god læring, omdømme, og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Implementeringskonferanse 19.mars 2019 Forventninger til det nye styringssystemet Statssekretær Rebekka Borsch Implementeringskonferanse

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST Strategi for INTERNASJONALISERING ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST 2011-2015 I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at: Innen høyere utdanning vil internasjonalisering

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Programgjennomgang 2018 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Instituttets programmer: Kultur og kommunikasjon Organisasjon, ledelse og arbeid Samfunnsgeografi Sosiologi Utviklingsstudier 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 1 Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Innledning I tråd med den utsendte malen for kvalitetsrapport 2009, vil avdelingen rapportere og vurdere både innenfor

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Dokument "ALT Kvalitetsrapport 2004-2005" - EQS. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kvalitetsrapport. Studieåret 2004-2005

Dokument ALT Kvalitetsrapport 2004-2005 - EQS. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kvalitetsrapport. Studieåret 2004-2005 Side 1 av 2 ALT Kvalitetsrapport 24-25 Utarbeidet ved: HiST/Avd. for lærer- og tolkeutdanning (ALT) Versjon: 1. Erstatter: - Dokumentet angår: alle Forfatter: Øyvind Steinslett Dokumentadministrator: teknisk-administrativ

Detaljer

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Innledning Partene har som siktemål å bidra til en velfungerende helse og omsorgstjeneste, ved å stille krav til kvalitet i utdanningens

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 20.05. 2009 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. 1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie 2 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.06.14

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.06.14 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.06.14 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-14/14 Rektor orienterer Utdanningsrelaterte saker Gründerstipend 2014 For 11. gang ble HiST

Detaljer

SAK: Mastersatsing ved AHS

SAK: Mastersatsing ved AHS Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 20. november 2008 A-møte: 4. desember 2008 A-sak: 36/08 Saksbehandler: Kirsten Ballo Til Avdelingsstyret Fra dekan Hans-Jørgen Leksen SAK:

Detaljer

NOTAT. Til Ledelsen i organisasjonen. Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen

NOTAT. Til Ledelsen i organisasjonen. Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen NOTAT Saksbehandler: Kirsten Ballo, 73 55 89 71 Vår dato: 26.03.2010 Ref.: 2010/14 Deres dato: Til Ledelsen i organisasjonen LED Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen Vedlagte høringsuttalelse

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Dokument "ASP Kvalitetsrapport 2004-2005" - EQS. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kvalitetsrapport. Avdeling for sykepleie 2005

Dokument ASP Kvalitetsrapport 2004-2005 - EQS. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kvalitetsrapport. Avdeling for sykepleie 2005 Side 1 av 20 ASP Kvalitetsrapport 2004-2005 Utarbeidet ved: HiST/Avd. for sykepleie (ASP) Versjon: 1.0 Erstatter: - Dokumentet angår: alle Forfatter: Odd Meland Dokumentadministrator: teknisk-administrativ

Detaljer

Master i spesialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Kvalitetsrapport Avdeling for AMMT 2005 (studieåret 2005-2006)

Kvalitetsrapport Avdeling for AMMT 2005 (studieåret 2005-2006) 1 av 42 Avdeling for AMMT 2005 (studieåret 2005-2006) 2 av 42 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Sammendrag... 3 1 Inntakskvalitet... 6 2 Programkvalitet... 11 3 Undervisningskvalitet... 17 4 Styringskvalitet...

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers

Detaljer

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: 2007 For: Avdeling helse- og sosialfag 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Kvalitetsrapport for Avdeling for mat- og medisinsk teknologi 2007

Kvalitetsrapport for Avdeling for mat- og medisinsk teknologi 2007 Kvalitetsrapport for Avdeling for mat- og medisinsk teknologi 2007 Sammendrag Innledning...2 Sammendrag...2 1. Styringskvalitet...2 1.1 Mål virksomhetsnivå...2 1.2 Mål avdelingsnivå...3 1.3 Studiekvalitetsarbeidet

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Studieevaluering ved Program for audiografutdanning (fra studieåret 2008/2009)

Studieevaluering ved Program for audiografutdanning (fra studieåret 2008/2009) audiografutdanning 2 14.05.09 1 av 2 ved audiografutdanning (fra studieåret 2008/2009) Formål Formålet med denne prosedyren er å dokumentere og kvalitetssikre studieevalueringen ved audiografutdanningen

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kvalitetsrapport Avdeling TØH

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kvalitetsrapport Avdeling TØH Høgskolen i Sør-Trøndelag Kvalitetsrapport Avdeling TØH Kalenderår 2007 1 Sammendrag:...3 1. Styringskvalitet...4 1.1 Mål virksomhetsnivå...4 1.2 Mål avdelingsnivå...4 1.3 Studiekvalitetsarbeidet i relasjon

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier Handlingsplaner 2018 H A N D L I N G S P L A N E R 63 Handlingsplan 2017 Kvalitetsrapport 2017 Fagskolen Kristiania Handlingsplan 2017 63 STYRINGSKVALITET Periodiske programevalueringer Helhetlig evaluering

Detaljer