«Hvordan øke samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten»

Transkript

1 «Hvordan øke samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten» GISLE FAUSKANGER Adm. dir. for Nasjonalt IKT HF fra 1.okt 2014 Tidligere erfaring: 25 års erfaring fra DNB i mange ulike lederstillinger Kom fra stilling som Divisjonsleder med IT-ansvar for investeringsbanksiden, forsikring og eiendom, samt ansvar for og styreformann i DNB Meglerservice AS Ledet DNB sin nett- og mobilbanksatsning på IT-siden i 2 perioder Vært i prosjektledelsen ved sammenslåing av IT-systemer, prosesser og organisasjoner etter fem ulike fusjoner/oppkjøp i DNB sin historie 4 års erfaring fra Cap Gemini som konsulent

2 Nasjonale føringer.. Fra sykehustalen 2015: Innspill fra

3 Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter

4 Overordnet om Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF skal sørge for samarbeid og samordning innenfor IKT i spesialisthelsetjenesten I tillegg skal Nasjonal IKT HF sørge for spesialisthelsetjenestens bidrag til gjennomføring av nasjonale prosjekter og dialog/samarbeid med primærhelsetjenesten, Helsedirektoratet, HOD, Norsk Helsenett og andre sentrale aktører.

5 Siste 10 år: en stegvis utvikling som samarbeidsarena

6 Nasjonal IKT HF - rapportering og eierforhold Foretaksmøtet Nasjonal IKT HF Styret i Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF er eid av de 4 helseregionene, med 25% hver Administrerende direktør

7 Selskapet er under oppbygging Nasjonal IKT HF etablert 1 jan Adm. dir. Gisle Fauskanger begynte 1. okt Oppbygging av en liten, men kompetent organisasjon Per er vi 9 ansatte Bemanningsbudsjett ca. 20 ansatte ved utgangen av 2015 Organisasjon med strategisk fokus

8 Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter

9 Videreutvikle samarbeidsfora og igangsette flere felles prosjekter Videreutvikle fora for samhandling I dag: Arkitektur, Klinisk IKT, Med. kval.registre, Elektronisk Pasient Journal Samarbeidet vil forsterkes og utvides Viktigste fellesprosjekter pt.: Valg av nye AMK-sentraler (AkuttMedisinskKommunikasjonssentral) til 113-tjenesten Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS-prosjektet) Nasjonal IKT vil være spesialisthelsetjenestens bestillings- og koordineringsledd mot HDIR Flere viktige fellesprosjekter skal identifiseres og iverksettes

10 Digitale innbyggertjenester: Eksempel: Pasientavtaler på nett og mobil

11 DIS-prosjektet har identifisert 11 tjenestegrupper som anbefales etablert som nasjonal funksjonalitet gjennom helsenorge.no-plattformen Anbefalte tjenestegrupper for inkludering i nasjonal løsning 1. Avtaler og sikker kommunikasjon med behandlingssted Støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til avtaler. Tidslinje m/historikk og nye timeavtaler, varsler, henvisninger, sikker dialog for forberedelse/konsultasjon/etterarbeid og reiselogistikk. 2. Behandler og behandlingssted Støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og tilhørende behandlingssteder: Hvor de er, hvordan de eventuelt kan kontaktes, behandlingstilbud og kvalitet. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering. 3. Pasienttilgang til dokumentasjon Støtter behov knyttet til å se egne journaldokumenter, inkludert tilgangsadministrasjon og logg over bruk. Også tilgang til prøvesvar og informasjon og dialog knyttet til disse. 4. Helsetilstand og oppfølging Støtter behov for opplysninger og oppfølging av egen helse. Strukturerte opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm. Legemidler m/opplysninger og dialog. Velferdstek./m-helse, egenregistrering og hjemmetester. 5. Personlig kunnskapssenter Støtter behov for person/situasjonstilpasset informasjon ved utvalg og tilpasning av generell informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og støtteorganisasjoner. Symptomsjekker. Oppslagsverk for medisinsk terminologi. Språkverktøy. 6. Behandlingsforløp Støtter behov for oversikt over behandlingsforløp; standard/planlagt forløp så vel som faktisk forløp og status. Beslutningsstøtte ved alternativer. Koordinator/kontaktpunkt; involverte behandlere og roller. 7. Rettigheter og økonomi Støtter behov for informasjon og veiledning innen rettigheter og prosesser inkl. ved fristbrudd. Støtter også behov for oversikt over egen helseøkonomi; søknader, vedtak, beløpsgrenser, egenandeler. 8. Samhandlingsarena Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan. Grupperom for deling av informasjon; behandlere, innbygger, evt. pårørende. Deltakeradministrasjon. Sikker deling av sensitiv informasjon. 9. Digitale skjema Støtter behov for utveksling av strukturert informasjon med innbygger. Definisjon av skjema; versjonering. Skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling. Sending og mottak av skjema. 10. Samhandlingsplattform/meldingsutveksler (løsningskomponent) Støtter behov for transport av meldinger mellom innbygger og helsetjenesten, inkl. dokumenter, timeavtaler, resepter, strukturerte data/skjema. Standardiserte meldingsformater m/mulighet for mapping mot ulike løsninger. 11. Personverninnstillinger Støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale og andre registre inkludert forskning (reservasjon og samtykke).

12 Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter

13 Arkitekturstyring må bidra til å få flere felles løsninger 13

14 Eks. Helse Sør-Øst: kompleks systemportefølje og infrastruktur - konsolidering/opprydding må i større grad skje med nasjonalt perspektiv PAS/EPJ RIS/PACS LAB- Medisinsk biokjemi LAB -Mikrobiologi LAB Patologi LAB- Blodbank Lønn / Personal Økonomi Oslo universitetssykehus DIPS Siemens Flexlab DocuLive Patologi Swisslab Swisslab Prosang Oracle Financials Agfa Sectra Unilab Unilab Akershus universitetssykehus DIPS Siemens Analytix Analytix DocuLive Patologi Bloodcraft Oracle Financials Vestre Viken DIPS Carestream Flexlab Miclis Sympathy Bloodcraft Visma Enter-prise Siemens Analytix Prosang Sykehuset Innlandet DIPS Siemens Analytix Analytix Sympathy Bloodcraft Oracle Financials Sykehuset Østfold DIPS Sectra Netlab Miclis Sympathy Prosang Oracle Financials Lønn/Pers Sykehuset i Vestfold DIPS Sectra Unilab Miclis DocuLive Patologi Prosang Oracle Financials Telemark sykehus DIPS Agfa Flexlab Sympathy Bloodcraft Visma Enter-prise Sørlandet sykehus DIPS DIPS RIS Sectra Unilab Miclis Sympathy Prosang Agresso Sunnaas sykehus DIPS DIPS Lab Agresso

15 Domenemodell for IKT-systemer i spesialisthelsetjenesten Modellen viser IKT-systemer gruppert i domener for å: vise status identifisere forbedringer på dagens portefølje av IT-systemer og prosjekter

16 Domenemodell - metamodell Selvbetjening og samhandlingssystemer Kliniske systemer Forskning og utdanning Fellessystemer Støttesystemer

17 Domenemodell - forklaring og rasjonale Selvbetjeningssystemer Samhandlingssystemer Kliniske systemer Tjenester mot «kunder», partnere og interessenter Tjenester nødvendig for å kunne dele informasjon Eksempler: E-post, telefon, Lync, Integrasjonstjenester, PC-arbeidsflate, arbeidsprosessflater Basert på inndelingen i «Komparativ analyse av RHFene på IKT-området Fellessystemer Administrative systemer. Planlegging og styring Støttesystemer Støttesystemer Eksempler virksomhet: HR, beredskap, HMS, kantine Eksempler IT: Prosjektverktøy, driftsverktøy, testverktøy. Dvs IT4IT.

18 Domenemodell for IKT-systemer Selvbetjening og samhandlingssystemer Samhandlings-løsninger IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter Integrasjon Arbeidsprosess / brukerflate Kliniske systemer Pasient-styring Laboratorie-styring Radiologi-styring Operasjons-støtte / klinisk overvåking Medisinering Øvrige kliniske systemer Klinisk beslutningsstøtte Medisinsk teknisk utstyr Forskning, utdanning og opplæring Forskning Utdanning Opplæring Fellessystemer Virksomhetsplanlegging (ERP) Masterdata Business intelligence (BI) / helseregistre Arkiv og utdata Støttesystemer Støttesystemer for helseforetak Støttesystemer for IKT

19 Illustrativt brukseksempel: Investering og drift Selvbetjening og samhandlingssystemer Samhandlings-løsninger IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter Integrasjon Arbeidsprosess / brukerflate Kliniske systemer Pasient-styring Laboratorie-styring Radiologi-styring Operasjons-støtte / klinisk overvåking Medisinering Øvrige kliniske systemer Klinisk beslutningsstøtte Medisinsk teknisk utstyr Forskning, utdanning og opplæring Forskning Utdanning Opplæring Fellessystemer Virksomhetsplanlegging (ERP) Masterdata Business intelligence (BI) / helseregister Arkiv og utdata Støttesystemer Støttesystemer for helseforetak Støttesystemer for IKT

20 Illustrativt brukseksempel: Antall systemer Selvbetjening og samhandlingssystemer Samhandlings-løsninger IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter Integrasjon Arbeidsprosess / brukerflate Kliniske systemer Pasient-styring Laboratorie-styring Radiologi-styring Operasjons-støtte / klinisk overvåking Medisinering Øvrige kliniske systemer Klinisk beslutningsstøtte Medisinsk teknisk utstyr Forskning, utdanning og opplæring Forskning Utdanning Opplæring Fellessystemer Virksomhetsplanlegging (ERP) Masterdata Business intelligence (BI) / helseregister Arkiv og utdata Støttesystemer Støttesystemer for helseforetak Støttesystemer for IKT

21 Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter

22 IKT-strategiprosjektet Utarbeidelse av de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi for perioden fra 2016 til og med 2019

23 Nasjonal IKT skal bidra til at helseregionene realiserer overordnede helsepolitiske mål OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring helseovervåking, styring og forskning Nasjonal IKT skal bidra til å realisere det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren gjennom å: Tekst 1. Lede arbeidet med å operasjonalisere de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi 2. Bidra til å identifisere og realisere felles IKT-initiativer på tvers av regionale helseforetak (to eller flere) 3. Være de regionale helseforetakenes koordinerende aktør mot E-helse divisjonen i Helsedirektoratet 23

24 Styret har gitt Nasjonal IKT i oppdrag å utarbeide en ny felles IKT-strategi for helseregionene PROSJEKTETS MANDAT - «FELLES IKT-STRATEGI FOR HELSEREGIONENE »: 01 Én felles IKT-strategi for hvordan helseregionene skal bidra til å realisere nasjonale føringer om samordning og samarbeid 02 Strategien skal ikke erstatte IKTstrategiene i det enkelte regionale helseforetak 03 Tekst Vedtak av ny felles IKT strategi for de regionale helseforetakene kan innebære at regionale IKT-handlingsplaner må tilpasses for å understøtte strategien 04 Strategien må bygge på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten 05 Strategien må vedtas av styrene i de regionale helseforetakene 24

25 Strategien skal støtte opp under målbildet som utformes i «Én innbygger én journal» KOORDINERING MOT «ÉN INNBYGGER ÉN JOURNAL» SOM BYGGER PÅ STORINGSMELDING NR. 9 Det er viktig å koordinere strategiarbeidet i begge prosjektene: Hindre unødig dobbeltarbeid (for eksempel kartlegging av behov, utviklingstrender og dagens status) Sikrer at målsettinger og strategier for Nasjonal IKT underbygger de langsiktige målsettingene og strategiene i «Én innbygger én journal» Tekst Arbeidet koordineres gjennom følgende framgangsmåter 1. Gjenbruk av underlag fra forstudierapporten 2. Samme begrepsbruk og terminologi 3. Avstemme retningsvalg mellom prosjektene 4. Avstemme prosjektenes tidslinje 5. Årlig revidering av ny strategi i Nasjonal IKT 25

26 Prosjektet skal beskrive regionenes mål og strategier for bedre samordning på 0-3 års sikt SENTRALE TEMA I STRATEGIARBEIDET Styringsmodell Finansieringsmodell Arkitektur Tekst Anskaffelser Porteføljestyring Felles tjenester og løsninger 26

27 Arbeidet skal i hovedsak ferdigstilles 1. halvår Strategien vedtas 4. kvartal 2015 FREMDRIFTSPLAN Hovedaktivitet Prosjektmobilisering og utarbeidelse av mandat Målsetting og initiativer innenfor arkitektur, anskaffelser, porteføljestyring og felles tjenester og løsninger Utarbeidelse av modell for IKT-styringsmodell og IKT -finansieringsmodell Beskrivelse av budsjettmessige konsekvenser for 2016 Utarbeide og ferdigstille strategidokument Styrebehandling i regionale styrer Styringsgruppemøter Tekst Forankring (felles for prosjektet og regionvis) 2015 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Prosjektets formål og hensikt Foreløpige konklusjoner Forslag til strategier Strategidokument 27

28 Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter

29 Helhetlig koordinering nasjonalt MULIGHET : FORENKLE KOMPLEKSITETEN TRUSSEL : OPPLEVD REDUSERT PÅVIRKNING «LOKALT» Sparx EA Helse Nord Mega Helse Midt-Norge MULIGHET : ØKT FOKUS PÅ KJERNEPROSESSER Nasjonal IKT MULIGHET : RASKERE «TIME TO MARKET» MULIGHET : ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET Helse Vest Troux Helse Sør-Øst 29

30 Utnytte web og mobil MULIGHET : ØKT PASIENTTILFREDSHET MULIGHET : MER EFFEKTIVE PROSESSER MULIGHET : BEDRE RESSURSBRUK SPESIALISTHELSETJENESTEN TRUSSEL : HACKING / DATASIKKERHET TRUSSEL: DRIFTBARHET 24/7 - SKALERING

31 SOURCING SOM ETT MULIG VIRKEMIDDEL MULIGHET : FELLES INNKJØP NASJONALT TRUSSEL : LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER MULIGHET : NYE IT- SOURCINGSMODELLER TRUSSEL : FRAGMENTERTE BESLUTNINGER/BUDSJETTER MULIGHET : ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET

32 Fremtidig IT styringsmodell må koble strategiske prioriteringer og operasjonell gjennomføring Eksempel på mulig modell MULIGHET : FELLES OG HELHETLIG STYRING Strategisk styring Taktisk styring Toppledelse Felles strategisk retning og overordnede prioriteringer TRUSSEL: IKKE ETTERLEVELSE / KONSEKVENSKULTUR? Virksomhetsledelse Forretningsutvikling Gevinstrealisering IKT-komite MULIGHET : BEDRE RESSURSUTNYTTELSE Operasjonaliserer felles strategi IKT Styringsgrupper TRUSSEL : DAGENS KOMPLISERTE ORGANISERING Effektuerer forretningsutvikling IKT-ledelse Kvalitet og kostnad på IT-portefølje MULIGHET IKT SG IKT SG MULIGHET : BEDRE OG MER SAMORDNEDE TJENESTER Operasjonell styring IKT SG IKT SG IKT SG IKT SG Operasjonell utøvelse IKT SG IKT SG Operasjonell utøvelse

33 Og vi rekrutterer flinke folk fortsatt Takk for oppmerksomheten!