Fagplan. Bachelor i sykepleie studiepoeng

Transkript

1 Fagplan Bachelor i sykepleie studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12. juni 2012

2

3 Innholdsfortegnelse 1.0 STUDIETS FORMÅL OG PROFIL Demografiske forhold og endringer i sykdomsbilde Endringer i organiseringen av helsetjenesten Sykepleierens kjernekompetanse LÆRINGSUTBYTTE ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER ARBEIDSINNSATS OG PENSUM VURDERINGSFORMER OPPTAKSKRAV INTERNASJONALISERING STUDIETS ORGANISERING OG INNHOLD Emneplan, studiepoengfordeling og vurderingsformer Emne 1: Innføring i sykepleierens kjernekompetanse, del A Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, del A Emne 3: Innføring i sykepleierens kjernekompetanse, del B Emne 4: Medisinske og naturvitenskapelige emner, del B Emne 5: Sykepleierens kjernekompetanse i spesialisthelsetjenesten Emne 6: Medisinske- og naturvitenskapelige emner, del C Emne 7: Sykepleie, helse og samfunn, del A Emne 8: Medisinske- og naturvitenskapelige emner, del D Emne 9: Sykepleierens kjernekompetanse i kommunens helse- og omsorgstjeneste Emne 10: Sykepleie til pasienter i eget hjem Emne 11: Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Emne 12: Sykepleie, helse og samfunn, del B Emne 13: Sykepleiefaglig fordypning VEDLEGG: Veiledende oversikt over fordeling av studiepoeng av rammeplanens felles innholdsdel... 46

4 INNLEDNING Diakonissehuset Lovisenberg har drevet sykepleierutdanning siden 1868 og er landets eldste sykepleierutdanning. Lovisenberg diakonale høgskole (LDH), slik den fremstår i dag, ble etablert med basis i Diakonissehusets sykepleierhøgskole og Betanien sykepleierhøgskole. LDH ble akkreditert som høgskole i 2011 og drives som et selvstendig aksjeselskap eiet av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. LDH har som formål å drive utdanning og forskning i samsvar med offentlige krav, høgskolens verdigrunnlag og samfunnets behov. Høgskolen er lokalisert på campus Lovisenberg sammen med Lovisenberg diakonale sykehus, Cathinka Guldberg-senteret, kirke og barnehage. Dette gir muligheter for samarbeid, fagutvikling og forskning på tvers av institusjonene. LDH tilbyr med denne fagplanen et bachelorstudium i sykepleie i tråd med Rammeplan og forskrift for treårig sykepleieutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008, med hjemmel i 3-2 (2), i lov av 1. april 2005 om universiteter og høgskoler. Studiet har et omfang på 180 ECTS/studiepoeng. Fullført studium gir graden Bachelor i sykepleie, og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell. Fullført studium gir også mulighet for å søke opptak på masterstudier og videreutdanninger på høgskoler og universitet. 2

5 1.0 STUDIETS FORMÅL OG PROFIL Høgskolen har som formål å utdanne sykepleiere som utfører faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie, er verdibevisste, fremtidsrettete og kritisk reflekterte. Bachelorutdanningen ved LDH bygger på verdiene kvalitet og nestekjærlighet. Kvalitet sikres gjennom kompetanse, åpenhet og ansvar. Nestekjærlighet uttrykkes gjennom respekt, omsorg og solidaritet. Disse verdiene kommer særlig til uttrykk gjennom høgskolens vektlegging av kvalitet i helsetjenester til sårbare og underprioriterte grupper i samfunnet. Høgskolens diakonale profil og valg av verdiene «Kvalitet» og «Nestekjærlighet» er inspirert av høgskolens historiske arv, som springer ut av den kristne tro og diakonissenes sykepleiefaglige pionervirksomhet i Norge. I etikkboken Sykepleieskolens etikk i korte trekk (1930) viser diakonisse Elisabeth Hagemann til Jesus lignelse om den barmhjertige samaritan, som grunnlaget for all sykepleie. Hun fremhever særlig handlingsaspektet ved nestekjærligheten og den betingelsesløse plikten til å hjelpe. Hagemann var som sine forgjengere, læresøster Rikke Nissen og Diakonissehusets grunnlegger Cathinka Guldberg, opptatt av at sykepleie var en kristen kjærlighetsgjerning som krevde både dannelse og utdannelse. Gjennom faglært sykepleierutdanning ønsket Diakonissehuset Lovisenberg at den gode, omsorgsfulle handling skulle være basert på kunnskap, ansvar og respekt for det enkelte menneske. Nødvendigheten av kunnskap og kvalifikasjoner i omsorg og pleie ble særlig understreket. Diakoni innebærer blant annet refleksjon over hvordan praktisk handling kan preges av kristen tro og verdier. Ved LDH er derfor diakoni et gjennomgående perspektiv i teoretiske og kliniske studier. Den diakonale tradisjonen, det kristne menneskesyn, samt verdiene og utfordringene som ligger i diakoniforståelsen, blir gjennom studiet løftet frem og belyst sammen med sentrale sykepleiefaglige perspektiver. Studiets faglige profil: En sykepleier utdannet ved LDH skal være i stand til å utøve sitt yrke faglig forsvarlig, kunnskapsbasert, omsorgsfullt og effektivt i alle deler av helsetjenesten. Det krever at den enkelte student tilegner seg et vidt spekter av kunnskaper og ferdigheter som er relevante for samfunnet og helsetjenesten. Studiet skal bidra til å utdanne verdibevisste sykepleiere som møter pasienter og pårørende med faglig forankret forståelse og respekt. 3

6 Dette krever at den nyutdannede sykepleieren har en sterk bevissthet om sykepleieres funksjon, ansvar og bidrag i helsetjenesten. Studiet er utformet i tråd med sykepleiens samfunnsmandat slik det blant annet er identifisert gjennom rammeplanens kompetanseområder. Disse er: - Helsefremming og forebygging - Pleie, omsorg og behandling - Undervisning og veiledning - Yrkesetisk holdning og handling - Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning - Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk For å sikre utdanningsprogrammets kvalitet og aktualitet, har LDH i tillegg vektlagt følgende: 1. Demografiske forhold og endringer i sykdomsbilde 2. Endringer i organiseringen av helsetjenestene 3. Sykepleieres kjernekompetanse 1.1 Demografiske forhold og endringer i sykdomsbilde Utviklingen i alders- og befolkningssammensetningen medfører et økende antall eldre, økt kulturelt mangfold og endringer i sykdomsbilde. Dette gir utfordringer for samfunnet både med hensyn til forebygging av helsesvikt, og til det å kunne tilby tilstrekkelig og tilpasset helsehjelp. For å kunne ivareta livskvalitet og funksjonsnivå, vil mange mennesker ha behov for sykepleietjenester knyttet til forebygging, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Når stadig flere lever med kroniske og sammensatte lidelser, stilles det store krav om sykepleiefaglig kompetanse og samhandling mellom profesjoner og tjenester. Sykepleieutdanningen ved LDH vektlegger å bevisstgjøre studentene om hvordan helsepolitiske prioriteringer påvirker utviklingen og organiseringen av helse- og omsorgstjenestene. Gjennom studiet rettes det spesiell oppmerksomhet mot sårbare, underprioriterte og utsatte grupper i samfunnet, samt mennesker med store pleie- og omsorgsbehov. 4

7 1.2 Endringer i organiseringen av helsetjenesten Kortere liggetider på sykehus og økende spesialisering av spesialisthelsetjenestens tilbud fører til at mange som før ble behandlet i spesialisthelsetjenesten, nå er kommunenes ansvar. I følge samhandlingsreformen (St. meld ) utvides kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom, og i oppfølging av pasienter som er utskrevet fra sykehus. Sykdom og helseplager skal i større grad enn tidligere behandles lokalt og utenfor spesialisthelsetjenesten. Hensikten er å forebygge helsesvikt og sykdomsutvikling på et tidlig tidspunkt, og å behandle pasienten så nær hjemmet som mulig, i lokalmedisinske sentra og/eller i døgnåpne tilbud i helse- og omsorgstjenesten, eller i eget hjem. For å sikre samsvar mellom kompleksiteten i pasientsituasjonene og tilgjengelig kompetanse, må sykepleiere kunne ta ansvar for syke pasienters behov for behandling og pleie der de befinner seg. En viktig målsetting for bachelorprogrammet i sykepleie ved LDH, vil derfor være å utdanne sykepleiere som er i stand til å utøve faglig forsvarlig sykepleie gjennom hele behandlingsforløpet og på tvers av tjenestenivå. Utdanningen skal kvalifisere studentene til å arbeide i tråd med nye helsepolitiske føringer rettet mot behov for mer koordinerte tjenester og standardiserte behandlingsforløp. Samhandling mellom tjenestenivåer og mellom grupper av helsepersonell vil være sentrale elementer. 1.3 Sykepleierens kjernekompetanse Både nasjonalt og internasjonalt er det dokumentert at sykepleieres rolle er i utvikling og endring. Bachelorprogrammet i sykepleie er utviklet for å svare på de utfordringene sykepleieres yrkesrolle gir. Utdanningen er derfor bygget opp på grunnlag av tre kompetanseområder som gir stabil og varig kunnskap, samtidig som den nyutdannete sykepleier forberedes til å møte nye kunnskaps- og kompetansekrav. Sykepleieres kjernekompetanse omfatter sykepleieren som kliniker, samarbeidspartner, fagutvikler og leder av eget fagområde. Sykepleieren som kliniker omfatter sykepleie, omsorg og behandling av pasienter i situasjoner der pasienten helt eller delvis ikke kan ivareta sine grunnleggende behov, eller trenger hjelp til å forebygge sykdom eller forverring av sykdom. Sykepleieres ansvar for å imøtekomme pasienters behov for helsehjelp, lindre smerte og annen lidelse, samt å utføre sykepleie og medisinsk behandling på en omsorgsfull og etisk ansvarlig måte, er eksempler på 5

8 nødvendig kompetanse. Sykepleiere er i en særstilling når det gjelder å ivareta pasientens behov gjennom hele døgnet og på tvers av behandlingsnivåene. Sykepleieren som samarbeidspartner innebærer å vise samhandlingskompetanse i møte med pasienter, pårørende og de ulike yrkesgruppene i helsetjenesten, samt å sikre gode og effektive pasientforløp på tvers av behandlingsfaser og tjenestenivå. Det er behov for effektiv kommunikasjon, relasjonelle ferdigheter og etisk refleksjon. Kompetansen omfatter også sykepleierens evne til å koordinere pasienters behov for helsehjelp, undervise og veilede studenter og medarbeidere og gjennom kliniske arbeid, fagutvikling og forskning bidra til å utvikle eget fag og derved sikre den totale pasientbehandlingen. Sykepleieren som fagutvikler og leder av eget fagområde innebærer kompetanse til kontinuerlig å forbedre og utfordre eget fagområde. Sykepleierne skal yte effektive og kvalitativt gode tjenester, ha kunnskap om forskning og kvalitetsarbeid og være kritiske og konstruktive til utøvelsen av faget. Ved å formidle faglig kvalitet på alle nivå i helsetjenesten, blir sykepleiere en premissleverandør ved utformingen av helsepolitikk (NSF 2011). 6

9 2.0 LÆRINGSUTBYTTE Rammeplan for sykepleierpleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (2008) beskriver handlingskompetanse og handlingsberedskap som forventes av nyutdannede sykepleiere. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2009) beskriver kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som en kandidat med bachelorgrad forventes å ha. Studiets læringsutbytter er innrettet mot å utdanne studentene til kompetente klinikere, samarbeidspartnere og fagutviklere/ledere. Etter fullført bachelorstudium i sykepleie forventes det at studenten: Kunnskaper: - viser bred kunnskap om sentrale tema, problemstillinger, prosesser og metoder som grunnlag for sykepleieutøvelse - har kunnskap om sykepleiens historie og tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - har kunnskap om høgskolens diakonale tradisjon og diakonissenes pionervirksomhet innen sykepleie - har kunnskap om fagets vitenskapelige bakgrunn, om forholdet mellom vitenskap og klinisk praksis og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sykepleie - viser kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv har kunnskap om planlegging, organisering, ledelse og koordinering av helse- og omsorgstjenester Ferdigheter: - vurderer og iverksetter helsehjelp som er nødvendig for at pasienten skal få tilfredsstilt sine grunnleggende behov - utøver faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie til pasienter og pårørende tilpasset deres behov, kulturelle og religiøse verdier/bakgrunn - bidrar aktivt i helsefremmende og forebyggende arbeid til individer, grupper og på samfunnsnivå - deltar aktivt i tverrprofesjonell samhandling for å sikre faglig forsvarlige og effektive pasientforløp innen egen virksomhet og på tvers av ulike tjenester og behandlingsnivåer 7

10 - leder og administrerer sykepleieutøvelse overfor pasienter og deres pårørende på tvers av ulike tjenestenivå slik at pasienten og pårørende opplever et forutsigbart og helhetlig behandlingsforløp - er aktiv medspiller i arbeidet med å etablere, vedlikeholde og videreutvikle kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester - utøver sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer, samt viser en atferd som styrker pasienters og samfunnets tillit til sykepleietjenesten - vurderer og bruker ulike informasjons- og kunnskapskilder, samt søkemotorer og databaser - anvender faglig kunnskap og relevante forskningsresultater kritisk og bidrar aktivt i forbedringsarbeid, fagutvikling og forskning - har/utviser en reflektert og kritisk-analytisk holdning/tilnærming til egen og andres yrkesutøvelse Generell kompetanse: - tar ansvar for å imøtekomme pasienters behov for helsehjelp i situasjoner der pasientene selv ikke klarer å ivareta sine grunnleggende behov, eller der de trenger hjelp til å forebygge sykdom eller hindre forverring av sykdom - vurderer faglige, yrkesetiske og diakonale utfordringer og handler faglig og etisk forsvarlig - møter pasienter og pårørende med en faglig forankret forståelse, og med respekt uavhengig av religion, etnisk opprinnelse, funksjonsevne, alder, kjønn og seksuell orientering - ivaretar den enkeltes rett til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket - bidrar aktivt gjennom klinisk arbeid, tverrprofesjonell samhandling, fagutvikling og forskning for å utvikle eget fag og å kvalitetssikre en faglig forsvarlig pasientbehandling - viser en kritisk-analytisk holdning til eget fagfelt og til helse- og omsorgstjenesten - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i sykepleie - tar ansvar for livslang læring ved å søke og å oppdatere faglig kunnskap 8

11 3.0 ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Læring skjer både individuelt og i samhandling med andre, og det vil derfor bli anvendt varierte arbeids- og undervisningsformer. Studiet vektlegger studentmedvirkning, studentaktive metoder og refleksjon som metode. Læring gjennom teoretiske og kliniske studier er avgjørende for at studenten skal utvikle kunnskapsbasert sykepleieutøvelse og faglig skjønn. Gjennom erfaringer med pasientsituasjoner i ulike kliniske kontekster skal studenten under veiledning utvikle kompetanse til å utøve sin yrkesrolle. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et viktig verktøy for læring. LDH har som visjon å utnytte moderne metoder og digitale verktøy til å skape en helhetlig og et effektivt læringsmiljø. Gjennom høgskolens IKT-plattform tilrettelegges det for effektiv samhandling mellom høgskole og student og for en fleksibel studiesituasjon. Det er en forutsetning at studenten disponerer egen bærbar PC eller Mac. Ressursforelesninger benyttes for å gi en oversikt over emnets innhold, faglige problemstillinger og som grunnlag for videre arbeid. Forelesninger gis spesielt i forbindelse med introduksjon til nytt lærestoff. Arbeidskrav innebærer ulike obligatoriske arbeidsoppgaver som gjennomføres i gruppe eller individuelt. Arbeidskravene er beskrevet i læringsplanen tilhørende hvert enkelt emne og må være gjennomført før studenten kan fremstille seg til eksamen. Læringsgrupper er formelle arbeidsgrupper som opprettes av høgskolen med faste og regelmessige møter gjennom utdanningen. Arbeidsformen i gruppene gir studentene innføring i gruppeprosesser og deltakelse i ulike former for gruppearbeid hvor faglig refleksjon knyttet til kunnskapsområder og samarbeid er sentralt. Lærer deltar som veileder og/eller ressursperson. Klinisk ferdighetslæring skal forberede til kliniske studier og legge til rette for refleksjon og etterarbeid av kunnskap, erfaringer og opplevelser knyttet til disse. Studentene trener på 9

12 kliniske sykepleieferdigheter, til å se sammenheng mellom egen utøvelse og relevante kunnskaper, og får muligheter til å erfare pasientnære situasjoner gjennom ulike scenarier og avansert teknologi. Undervisningen foregår i Høgskolens kliniske ferdighetssenter (KFS) med lærer som veileder og ressursperson. Kliniske studier er en kombinasjon av læring i et mester-lærling-forhold, læring gjennom selvstendig deltakelse i grupper på en avdeling/post/enhet, og gjennom veiledning av medstudent. I kliniske studier får studenten veiledning av sykepleiere i praksisfeltet samtidig som de arbeider med sykepleierens kjernekompetanse i tilknytning til konkrete pasientsituasjoner. Tilrettelegging og veiledning av studentenes kliniske studier foregår i samarbeid mellom det kliniske felt og høgskolen. Kliniske studier vil foregå gjennom lengre sammenhengende perioder, eller som kortere punktpraksis der studenten arbeider med en avgrenset problemstilling. Case-basert undervisning er en arbeidsform som bidrar til å se sammenhengen mellom relevant kunnskap og ulike pasientsituasjoner. Det benyttes både konstruerte og anonymiserte case som utgangspunkt for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon. Prosjektarbeid benyttes i temaer hvor studentene skal fordype seg faglig innenfor en selvvalgt problemstilling over tid. Arbeidet foregår i grupper og bidrar til å opparbeide kunnskap og kompetanse i samhandling, fagutvikling og innenfor et sykepleiefaglig område. Obligatorisk deltakelse i deler av studieprogrammet Alle kliniske studier, inkludert læringsaktiviteter i klinisk ferdighetssenter og deltagelse i læringsgrupper, er obligatorisk. Obligatorisk undervisning utover dette er beskrevet i læringsplanen for hvert emne. 4.0 ARBEIDSINNSATS OG PENSUM Ett og et halvt studiepoeng tilsvarer ca. 40 timers arbeidsinnsats. Til hvert emne er det oppgitt pensumlitteratur tilsvarende studiepoengene. Det beregnes ca. 75 sider per studiepoeng. Pensum bygger på den kvalitativt beste og nyeste kunnskap. Deler av litteraturen er på engelsk. 10

13 5.0 VURDERINGSFORMER Både arbeids- og vurderingsformene har som mål å gi høgskole og studenter informasjon om studieforløp og studiefremgang. De skal også sikre at samfunn, pasienter og pårørende vet at studenten som uteksamineres har nødvendige kvalifikasjoner som tilfredsstiller kravet til sykepleiefaglig forsvarlighet på et bachelornivå. Forutsetningene for å fremstille seg til eksamen eller prøve vil fremgå av læringsplanen i det enkelte emne. Vurderingsuttrykk som blir brukt er enten gradert karakter A-F eller bestått/ikke bestått. Karakteren bestått tilsvarer karakteren C. Eksamener holdes i henhold til høgskolens forskrifter om studier og eksamen. Alle eksamener og kliniske studier bygger på hverandre og må gjennomføres etter fastsatt fagplan. Ved presentasjon av hvert emne vil krav om forkunnskaper fremgå. I tillegg vil nærmere beskrivelser av krav om godkjent gjennomførte arbeidskrav og interne prøver bli redegjort for i emnenes læringsplaner. Alle praksisperioder, eksamener og arbeidskrav må være gjennomført og bestått før studenten kan få vitnemål fra høgskolen. Skikkethetsvurdering. Gjennom hele studiet blir det vurdert om studenten har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet omtales i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006). 6.0 OPPTAKSKRAV Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse, men man kan også søke om opptak på grunnlag av realkompetanse (jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning). I tillegg kreves politiattest som må leveres ved opptak til utdanningen. Politiattest kreves i alle deler av studiet der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter og/eller barn som del av klinisk undervisning. For deler av studiet stilles det krav om at attesten ikke kan være eldre enn tre (3) måneder. Det betyr at noen studenter må levere ny attest i løpet av utdanningen. 11

14 7.0 INTERNASJONALISERING Dagens samfunn er preget av globalisering og internasjonalisering, noe som fører til økt kulturelt mangfold og samarbeid både innad i Norge og på tvers av landegrenser. Dette stiller krav til sykepleiernes kompetanse og evne til å gi individuelt tilpasset sykepleie. Høgskolen skal utdanne samfunnsengasjerte og verdibevisste sykepleiere med høy faglig kompetanse. Kulturforståelse og ferdigheter til å delta i internasjonalt samarbeid er en viktig del av bachelorprogrammet. Dette er også i tråd med utdanningspolitiske krav. Studieopphold i utlandet kan gi nye faglige perspektiver, kulturell kompetanse, økte språkkunnskaper og internasjonal erfaring, noe som er nødvendig i et flerkulturelt samfunn. Kulturforståelse og et internasjonalt perspektiv er vektlagt i flere emner. Hvert år arrangeres det internasjonale seminarer for studenter og ansatte ved LDH. Det internasjonale engasjementet har vekt på kunnskapsutveksling og læring, samt diakonale verdier som nestekjærlighet og solidaritet. LDH har for tiden et studentdrevet prosjekt hvor det samles inn midler til en barneskole i Afrika for å bidra til bedre helse og utdanning. Det er mulig å ta deler av utdanningen i utlandet. LDH har bilaterale- og nettverksavtaler med institusjoner i Europa, Afrika, Nord Amerika og Australia. Videre har høgskolen nettverksavtaler med høgskoler i Norden og Baltikum. Dette samarbeidet gir gode muligheter for student- og lærerutveksling både til og fra LDH. Ved behov vil deler av undervisningen kunne foregå på engelsk. Varigheten på utvekslingen kan være et semester eller 12 uker. Studentutveksling vil særlig være aktuelt i tilknytning til emner i tredje studieår, men kan også gjennomføres i andre studieår. 12

15 8.0 STUDIETS ORGANISERING OG INNHOLD Bachelorstudiet i sykepleie er en treårig utdanning på heltid. Studiet er organisert i seks semestre med to til tre emner per semester. Hvert emne fører frem til en avsluttende vurdering. I studieforløpet legges det opp til at studenten gjennomfører 30 studiepoeng per semester. Emnene i fagplanen utgjør en helhet som samlet danner grunnlaget for å oppnå studiets overordnede læringsutbytter. Bachelorstudiet er bygget opp slik at det stilles økende krav til studentenes kliniske kompetanse når det gjelder observasjoner, vurderinger og handlinger overfor enkeltpasienter og pasientgrupper. Tilsvarende gjelder også for studentenes evne til samhandling, ledelse av eget fagområde og fagutvikling. 1. år Første år retter seg mot å gi studentene en innføring i sykepleierens kjernekompetanse med vekt på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter relatert til sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner. Gjennom studieåret vil studentene få en grundig innføring i medisinske og naturvitenskapelige emner. Sykepleierfunksjonen blir definert og beskrevet. Det legges vekt på menneskets normale funksjon, endringer i grunnleggende behov knyttet til ulike livsfaser, sykepleierens ansvar og krav til kunnskaper. Emnene skal samlet gi et grunnlag til å forstå patologiske forandringer ved sykdom og svikt som er nødvendig kunnskap for sykepleierens kliniske observasjoner, vurderinger og handlinger rettet mot pasienter med svikt i grunnleggende behov. Studentene arbeider med kunnskaper knyttet til sykepleieren som kliniker og som samarbeidspartner gjennom teoretiske og kliniske studier. I kliniske studier, på ulike arenaer i helsetjenesten, vil studenten ha fokus på sykepleie til pasienter med stabile og avklarte sykdomstilstander. 2. år I andre studieår videreutvikles studentenes kompetanse relatert til sykepleieren som kliniker i møte med pasienter som mottar akutt behandling, pleie og omsorg i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil sykepleieren som samarbeidspartner ha et særlig fokus. Kunnskaper innenfor sykdomslære og sykepleie til pasienter og deres pårørende innenfor medisinsk og kirurgisk 13

16 område er vektlagt. I de kliniske studiene skal studenten utvikle sin kliniske sykepleiefaglige kompetanse i arbeidet med pasienter som står i fare for, eller har utviklet akutt og kritisk sykdom. Studenten skal utvikle samhandlingskompetanse i møte med pasient, pårørende, og ulike samarbeidspartnere for å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp. 3. år I tredje studieår er det fokus på å utvikle kompetanse relatert til sykepleieren som fagutvikler og leder av eget fagområde. I tillegg vil studentene arbeide med å kunne ivareta kjerneområdene fra første og andre studieår på en mer selvstendig måte. Gjennom kliniske studier møter studentene i hovedsak pasienter som mottar helsehjelp i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Målgruppen er pasienter med kroniske, langvarige og/eller sammensatte lidelse, og deres pårørende. Sykdomstilstandene kan være både somatiske og psykiske. Studenter møter pasientene på ulike arenaer, i institusjon og i eget hjem. De arbeider med helsefremmende og forebyggende helsearbeid i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv, samt ledelse og fagutvikling. Videre arbeider studenten med en selvstendig fordypningsoppgave som har utgangspunkt i en klinisk problemstilling. I tredje studieår vil rekkefølgen på emnene variere avhengig av hvilke klasse studenten er plassert i. 14

17 8.1 Emneplan, studiepoengfordeling og vurderingsformer Emne Vurderingsform Studiepoeng Karakterskala Emne 1 Innføring i sykepleierens kjernekompetanse, del A 15 Skoleeksamen A-F 1.år Prøve i kliniske ferdigheter i sykepleie Bestått/ Ikke bestått Emne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner, del A 15 Skoleeksamen A-F Emne 3 Innføring i sykepleierens kjernekompetanse, del B 20 Individuell hjemmeeksamen A/F Emne 4 Medisinske og naturvitenskapelige emner, del B 10 Skoleeksamen A-F Prøve i legemiddelregning Bestått/ Ikke bestått Emne 5 Sykepleierens kjernekompetanse i spesialisthelsetjenesten 2. år 18 Skoleeksamen A-F Prosjekt i gruppe Individuell avsluttende vurdering i klinisk dyktighet Bestått/ Ikke bestått Bestått/ Ikke bestått Emne 6 Medisinske og naturvitenskapelige emner, del C 12 Individuell flervalgstest A-F Emne 7 Sykepleie, helse og samfunn, del A 20 Individuell hjemmeeksamen A-F Prosjekt i gruppe Individuell avsluttende vurdering i klinisk dyktighet Bestått/ Ikke bestått Bestått/ Ikke bestått Emne 8 Medisinske og naturvitenskapelige emner, del D 10 Skoleeksamen A-F Emne 9 3. år Sykepleierens kjernekompetanse i kommunens helseog omsorgstjeneste 18 Individuell hjemmeeksamen A-F Individuell avsluttende vurdering i klinisk dyktighet Emne 10 Sykepleie til pasienter i eget hjem 12 Individuell avsluttende vurdering i klinisk dyktighet Emne 11 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser 12 Individuell avsluttende vurdering i klinisk dyktighet Bestått/ Ikke bestått Bestått/ Ikke bestått Bestått/ Ikke bestått Emne 12 Sykepleie, helse og samfunn, del B 6 Prosjektoppgave i gruppe Bestått/ Ikke bestått Emne 13 Sykepleiefaglig fordypning 12 Hjemmeeksamen A-F Totalt

18 8.1.1 Emne 1: Innføring i sykepleierens kjernekompetanse, del A Studiepoeng 15 Semester 1. semester Forkunnskaper og krav Generell studiekompetanse Vurderingsform og karakterskala Skoleeksamen: A-F Prøve i kliniske ferdigheter: Bestått / Ikke bestått. Obligatoriske arbeidskrav Se læringsplan Arbeidsformer Ressursforelesninger, casebasert undervisning, læringsgrupper, klinisk ferdighetslæring, punktpraksis, prosjektarbeid Introduksjon Emnet gir en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i sykepleierens kjernekompetanse med hovedvekt på sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner. Det legges vekt på kunnskaper som observasjoner, vurdering og handling, både i simulerte og konkrete pasientsituasjoner, knyttet til menneskets grunnleggende behov i et livsløpsperspektiv. Emnet gir også en innføring i kunnskaper, verdier og tradisjoner som er sentrale for sykepleie. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - Viser kunnskap om menneskets grunnleggende behov og menneskets behov for assistanse til å dekke sine grunnleggende behov - Viser kunnskap om sykepleierens kjernekompetanse - Viser kunnskap om yrkesetiske retningslinjer og sykepleierens taushetsplikt med tilhørende lovverk - Viser kunnskap om sykepleieyrkets historiske og diakonale røtter og verdier og kunnskapstradisjon - Viser kunnskap om menneskets normalutvikling og dannelse av personlig identitet - Forklarer kliniske vurderings-/beslutningsprosesser, samt prinsipper for sykepleiedokumentasjon - Viser kliniske ferdigheter i utøvelse av sykepleie - Arbeider kunnskapsbasert med kliniske problemstillinger - Viser forståelse for gruppeprosessers betydning for læring og samarbeid - Viser kompetanse som samarbeidspartner 16

19 - Anvender kildesøk og forskningslitteratur i skriftlige fagtekster Aktuelle tema: - Å studere sykepleie studieveiledning - Å arbeide og lære i grupper sosiale prosesser - Hukommelse, motivasjon, emosjon og læring - Stress og mestring - Å arbeide kunnskapsbasert - Helse og sykdom noen perspektiver - Sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner en innføring - Sykepleiens historie, kunnskaps- og verdigrunnlag - Den diakonale sykepleietradisjonen - Menneskets grunnleggende behov i ulike livsfaser og sykepleierens observasjoner knyttet til dette - Menneskets normalutvikling i et livsløpsperspektiv og dannelse av personlig identitet - Kliniske beslutnings- og vurderingsprosesser i sykepleie - Kliniske ferdigheter - Dokumentasjon i sykepleie - Helsepersonells juridiske plikter og yrkesetiske retningslinjer, herunder taushetsplikten - Litteratursøk i relevante databaser - Å skrive fagtekst Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan. 17

20 8.1.2 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, del A Studiepoeng 15 Semester 1. semester Forkunnskaper og krav Generell studiekompetanse Vurderingsform og Skoleeksamen: A-F karakterskala Obligatoriske arbeidskrav Se læringsplan Arbeidsformer: Ressursforelesninger, casebasert undervisning, oppgaveløsninger, nettbasert læring, klinisk ferdighetssenter Introduksjon Emnet omfatter mikrobiologi, hygiene og anatomi/fysiologi med biokjemi. Den ene hensikten med emnet er at studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter innenfor mikrobiologi og hygiene relatert til sykepleie. Den andre er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om menneskets anatomi og fysiologi i et livsløpsperspektiv. Fagområdene danner basis for observasjon og vurdering av menneskets tilstand og grunnleggende behov for å kunne utøve kunnskapsbasert, forsvarlig og omsorgsfull sykepleie. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - Viser kunnskap om kroppens normalflora, smittestoffenes oppbygging og egenskaper - Viser kunnskaper om de vanligste mikroorganismene og hvilke infeksjoner disse kan gi - Viser kunnskap om smitte, smitteveier og smitteforebyggende tiltak - Viser kunnskap om biokjemiske prosesser i menneskekroppen - Viser kunnskap om menneskets anatomiske oppbygging, organer og organsystemer, samt deres normale funksjon og samspill - Viser kunnskaper om menneskets normale anatomiske og fysiologiske utvikling fra befruktning til alderdom 18

21 Aktuelle tema: MIKROBIOLOGI OG HYGIENE - Kroppens normalflora - Hovedgrupper av mikrober - Smittekjeden, smittespredning og generelle hygieniske tiltak - Immunitet og resistensutvikling - Nosokomiale infeksjoner og fare for smitteoverføring i institusjoner - Epidemiske sykdommer og utfordringer knyttet til smitte over landegrenser ANATOMI/FYSIOLOGI MED BIOKJEMI - Celler, vev og organer - Hud - Respirasjons- og sirkulasjonsorganer - Det endokrine system - Nervesystemet - Temperaturreguleringssystemet - Bevegelsesapparatet, muskler og skjelett - Nyrer og urinveier - Fordøyelsesorganer - Syre-base regulering - Sansene - Forplantningsorganene Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan. 19

22 8.1.3 Emne 3: Innføring i sykepleierens kjernekompetanse, del B Studiepoeng 20 Semester 2. semester Forkunnskaper og krav Eksamen i emne 1 må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emne 3. Prøve i kliniske ferdigheter må være bestått før oppstart av kliniske studier Vurderingsordning og Individuell hjemmeeksamen: A-F karakterskala Obligatoriske arbeidskrav Se læringsplan Arbeidsformer Ressursforelesninger, casebasert undervisning, klinisk ferdighetssenter, læringsgrupper, kliniske studier Introduksjon Emnet omfatter både teoretiske og kliniske studier, og gir en utdyping av sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner. Hensikten med emnet er at studenten utvikler handlingsberedskap i møte med pasienter med stabile og avklarte sykdomstilstander. Studenten skal videreutvikle sine kliniske kunnskaper om observasjoner, vurdering og handling, samt kunnskap og verdier knyttet til samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere. Studenten skal få kunnskap om sykepleie til pasienter med sykdomstilstander i respirasjons og sirkulasjonsorganene. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - Anvender kunnskap om yrkesetiske retningslinjer, verdier, lovgivning og pasientens behov for konfidensialitet - Viser kunnskap om kulturbegrepet og samhandling i et flerkulturelt samfunn - Utfører sykepleie til pasienter som helt eller delvis ikke kan ivareta sine grunnleggende behov, samt følger opp forebyggende og helsefremmende tiltak - Har kunnskap om sykepleie ved aktuelle sykdommer i respirasjons- og sirkulasjonsorganene - Kommuniserer og samarbeider med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere - Anvender hygieniske retningslinjer og håndterer medisinsk utstyr forsvarlig 20

23 Viser kunnskap om sykepleiefaglige vurderings- og beslutningsprosesser ved planlegging, prioritering og gjennomføring av sykepleie til pasienter med avklarte og stabile sykdomstilstander Viser kunnskap om krav til sykepleiefaglig dokumentasjon Identifiserer behov for eksistensiell/åndelig omsorg Identifiserer aktuelle diakonale utfordringer i dagens samfunn Gjenkjenner yrkesetiske dilemma og etiske problemstillinger i det kliniske felt Arbeider kunnskapsbasert med kliniske problemstillinger Tar ansvar og viser selvstendighet i egen læring i klinisk yrkesutøvelse Aktuelle tema: - Sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner en utdyping - Forsvarlig og omsorgsfull sykepleie - Svikt i grunnleggende behov og konsekvenser for utøvelse av sykepleie - Sykepleie til pasienter med sykdommer i respirasjons- og sirkulasjonsorganene - Kommunikasjon og samhandling med pasient, pårørende og samarbeidspartnere - Persepsjon og menneskets kognitive funksjoner - Relasjoner, grupper, normer og holdninger - Helsefremmende og forebyggende sykepleie med utgangspunkt i pasientens ressurser, opplevelser og reaksjoner på sykdom og skade - Hygieniske prinsipper og retningslinjer - Å arbeide kunnskapsbasert - Kultur og kulturforståelse, og konsekvenser for sykepleie - Diakoni i et flerkulturelt samfunn - Etisk refleksjon og kliniske beslutnings- og vurderingsprosesser - Dokumentasjon av pasientens behov for helsehjelp - Åndelig omsorg og eksistensielle utfordringer - Stell av døde - Aktuelle lover og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan med tilhørende dokumenter 21

24 22

25 8.1.4 Emne 4: Medisinske og naturvitenskapelige emner, del B Studiepoeng 10 Semester 2. semester Forkunnskaper og krav Eksamen i emne 2 må være bestått før studenten kan fremstilles seg til eksamen i emne 4 Vurderingsordning og karakterskala Obligatoriske arbeidskrav Arbeidsformer Sykdomslære med farmakologi og ernæringslære. Skoleeksamen: A-F Prøve i legemiddelregning Bestått / Ikke bestått Se læringsplan Ressursforelesninger, casebasert undervisning, oppgaveløsninger, nettbasert læring Introduksjon Emnet omfatter patofysiologi, sykdomslære, ernæringslære og farmakologi med legemiddelregning. Dette er kunnskaper som danner grunnlag for sykepleieres evne til observasjon og vurdering av pasienters tilstand. Hensikten med emnet er at studentene lærer betydningen av relevante kunnskaper og ferdigheter knyttet til årsaksforhold, symptomer, diagnostikk og behandling av ulike sykdommer. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - - Viser kunnskap om patologiske prosesser og patofysiologi Viser kunnskap om årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling av aktuelle sykdomstilstander som omfatter respirasjonsorganene og sirkulasjonssystemet - - Viser kunnskap om aldringens fysiologi, aldersrelaterte tilstander og sykdom Viser kunnskap om vurdering av menneskers ernæringsstatus, årsaker til ernæringssvikt, forebygging og ernæring som tiltak i behandling - - Forklarer virkning og bivirkning av medikamenter Utfører korrekt legemiddelregning Aktuelle tema: - - Generell patologi og patofysiologi Sykdomstilstander knyttet til respirasjon og sirkulasjon, samt livsstilssykdommer - innenfor disse Aldring, gerontologi og den geriatriske pasient 23

26 Kognitiv svikt og demens Generell farmakologi Legemiddelregning og legemiddelhåndtering Ernæring Førstehjelp og basal hjerte- og lungeredning(bhlr) Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan. 24

27 8.1.5 Emne 5: Sykepleierens kjernekompetanse i spesialisthelsetjenesten Studiepoeng 18 Semester 3. semester Forkunnskaper og krav Alle emner fra 1. studieår må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emne 5 Vurderingsform og karakterskala Obligatoriske arbeidskrav Arbeidsformer Skoleeksamen: A-F Prosjekt i gruppe: Bestått / Ikke bestått Kliniske studier med avsluttende vurdering: Bestått / Ikke bestått Se læringsplan Ressursforelesning, læringsgrupper, casebasert undervisning, prosjektarbeid, klinisk ferdighetslæring, kliniske studier Introduksjon: Emnet omfatter både teoretiske og kliniske studier, og sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner utdypes i forhold til å være sykepleier i spesialisthelsetjenesten. Hensikten med emnet er at studenten skal utvikle handlingskompetanse i sykepleie når pasienter er i akutte, uavklarte og/eller ustabile situasjoner. Sykepleierens samhandling med egen og andre faggrupper hvor sammenhengende og forutsigbare behandlingsforløp er sentralt, samt å fremme helse og å forebygge forverring av sykdom hos pasienter. Livsløpsperspektivet inngår i ulike temaer. Studentene arbeider blant annet med et prosjektarbeid knyttet til sykepleie til barn. Kliniske studier i medisinsk og kirurgisk praksis innebærer forebygging, diagnostikk og medisinsk og kirurgisk behandling, medisinsk oppfølging, pleie og omsorg til pasienter i døgnåpne sengeavdelinger, samt dagbehandling og ambulant virksomhet. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - Viser kunnskap om sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner på sykehus - Viser kunnskap om vekst og utvikling hos barn og unge, samt kunnskap om helsehjelp til akutt og kronisk syke barn/unge og deres pårørende på sykehus - Viser kunnskap om basal hjerte-lungeredning og bruk av hjertestarter - Anvender kunnskap relatert til svikt i ivaretakelse av grunnleggende behov, forebygging, behandling og rehabilitering av sykdom, lidelse og smerte 25

28 - Anvender kliniske vurderings-/beslutningsprosesser for å ivareta pasientens behov for sykepleie og omsorg i forebygging, behandling og rehabilitering - Anvender sykepleieferdigheter, medisinsk utstyr og IKT på en slik måte at pasientens sikkerhet og velvære blir ivaretatt - Administrerer legemiddelhåndtering på en forsvarlig måte, inkludert legemiddelregning - Dokumenterer sykepleie innenfor faglige, juridiske og teknologiske rammer - Deltar i undervisning og veiledning av pasienter, pårørende og medarbeidere - Utøver faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, verdier og gjeldende lovverk - Samhandler med pasient, pårørende og medarbeidere på tvers av forvaltningsnivå og bidrar til et forutsigbart behandlingsforløp - Anvender ulike kunnskapskilder kritisk - Reflekterer over yrkesetiske problemstillinger i sykepleiepraksis og argumenterer for handlingsvalg - Identifiserer aktuelle diakonale utfordringer knyttet til pasienter som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten - Vurderer og dokumenterer egen læringsprosess - Vurderer og kvalitetssikrer egen yrkesutøvelse Aktuelle tema: - Sykepleieren som kliniker og samarbeidspartner på sykehus - Sykepleiens kunnskapsgrunnlag relatert til pasienter og pårørende i akutte, kritiske og/eller uavklarte situasjoner - Forebygging, behandling og rehabilitering når pasienten er akutt og/eller kritisk syk - Akutt og kritisk syke gamle pasienter - Kunnskapsbasert sykepleie og kliniske vurderings-/beslutningsprosesser i sykepleie - Etiske problemstillinger og/eller dilemma relatert til sykepleiepraksis - Menneskers ulike reaksjoner på sykdom og smerte - Pre-, per- og postoperativ sykepleie - Sykepleie relatert til svikt i ivaretakelse av grunnleggende behov på grunn av sykdom og iverksatt behandling - Sykepleie knyttet til åndelige og eksistensielle utfordringer, samt stell av døde - Sykepleie til barn og unge og deres pårørende - Kliniske sykepleieferdigheter, medisinsk teknisk utstyr og IKT 26

29 - Basal hjerte- lungeredning med bruk av hjertestarter - Legemiddelhåndtering og legemiddelregning - Dokumentasjon av sykepleie faglige, juridiske og teknologiske rammer - Kommunikasjon og samhandling med akutt og kritisk syke pasienter og pårørende i et flerkulturelt samfunn - Kulturforståelse, livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis - Helsejuss og relevante lover - Organisering og tverrprofesjonell samhandling i behandlingsteamet og på ulike nivå i pasientens behandlingsforløp - Prosjektarbeid som metode for fagutvikling - Litteratursøk, vurdering av fag- og forskningsartikler - Fagutvikling og kvalitetssikring Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan og tilleggsdokumenter aktuelt for gjennomføring og vurdering av kliniske studier. 27

30 8.1.6 Emne 6: Medisinske- og naturvitenskapelige emner, del C Studiepoeng 12 Semester 3. semester Forkunnskaper og krav Alle emner fra 1. studieår må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emne 6 Vurderingsform og Individuell flervalgstest: A F karakterskala Obligatoriske arbeidskrav Se læringsplan Arbeidsformer Ressursforelesning, læringsgrupper, casebasert undervisning, klinisk ferdighetslæring Introduksjon: Emnet består av sykdomslære, farmakologi og behandling rettet mot pasienter som er i akutte, uavklarte og ustabile situasjoner innenfor medisin, kirurgi, pediatri og geriatri. Hensikten med emnet er å øke studentens medisinsk faglige handlingsberedskap i utøvelse av sykepleie. Emnet omfatter blant annet sykdommer og lidelser som kreft og ulike livsstilssykdommer, samt endokrinologi, muskel og skjelettsykdommer. Det omfatter også det normale svangerskapet og barselomsorg. Undervisningen bygger på emne 4 som omhandler sykdommer og lidelser i sirkulasjons- og respirasjonssystemet og som er sentrale kunnskaper i behandling og pleie når pasientens situasjon er akutt, uavklart og/eller ustabil. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - Viser kunnskap om medisinske og kirurgiske sykdommers forekomst, årsaksforhold, patogenese og symptomer, diagnostikk, behandling, prognose og mulig forebygging - Viser kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering - Viser kunnskap om sammensatte helseproblemer og ulike somatiske sykdommer relatert til høy alder, symptomer, utredning og behandling - Viser kunnskap om anerkjente metoder innen komplementær- og alternativ medisin - Viser kunnskap om det normale svangerskap, barselomsorg og det nyfødte barn - Vurderer risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter - Demonstrerer kunnskap om BHLR med bruk av hjertestarter 28

31 Aktuelle tema: - Diagnostikk og behandling - Medisinske og kirurgiske sykdommer og lidelser - Traumatologi - Obstetrikk og gynekologi - Pediatri - Somatiske sykdommer relatert til høy alder, samt forebygging, behandling og rehabilitering - Pasienter med multiple og sammensatte tilstander - Habilitering og rehabilitering - Anerkjente metoder innen komplementær- og alternativ medisin - Farmakologi og legemiddelhåndtering - Anestesi og væsketerapi Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan. 29

32 8.1.7 Emne 7: Sykepleie, helse og samfunn, del A Studiepoeng 20 Semester 4. semester Forkunnskaper og krav Eksamener i emne 5 må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamener i emne 7. Prøve i legemiddelregning fra emne 4 og avsluttende vurdering i klinisk dyktighet i emne 5, må være bestått før studenten kan starte kliniske studier i emne 7. Vurderingsform og karakterskala Obligatoriske arbeidskrav Arbeidsformer Individuell hjemmeeksamen: A-F Prosjekt i gruppe: Bestått / Ikke bestått Kliniske studier med avsluttende vurdering: Bestått / Ikke bestått Se læringsplan Ressursforelesning, læringsgrupper, casebasert undervisning, prosjektarbeid, klinisk ferdighetslæring, kliniske studier Introduksjon: Emnet omfatter både teoretiske og kliniske studier og er en videreføring av emne 5. Sykepleieren som kliniker, samarbeidspartner, leder og fagutvikler for eget fagområde utdypes i forhold til pasienter og pårørende sykepleieren møter i spesialisthelsetjenesten. Hensikten med emnet er at studenten skal anvende kunnskaper fra samfunnsfag, etikk, ledelse og fagutvikling inn i sykepleierens arbeids- og beslutningsområder og på den måten øke sin handlingskompetanse til akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende. Emnet har vekt på sykepleieren som samarbeidspartner med egen og andre faggrupper, pasienter og pårørende i samhandling, mestringsarbeid og undervisning. I tillegg gir emnet en innføring i helsepolitikk, sosiologi, juss og etikk og avslutter med et prosjektarbeid hvor studenten skal arbeide kunnskapsbasert med vekt på ledelse og fagutvikling. Kliniske studier i medisinsk og kirurgisk praksis er beskrevet under emne 5. Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne forventes det at studenten: - Viser kunnskap om helsepolitiske rammer og føringer, styrende verdier og etiske problemstillinger - Viser kunnskaper om sykehuset som organisasjon og om sykepleieres arbeidsvilkår - Viser kunnskap om ledelse, organisering og fagutvikling knyttet til eget fagområde 30

33 - Vurderer sosialpolitiske idealer og velferdsstatens fremvekst, organisering og rolle - Forklarer sosiologiske perspektiver på sykdom og helse - Viser handlingskompetanse innenfor behandling, forebygging, rehabilitering og lindrende sykepleie relatert til pasienter og pårørendes behov og reaksjoner som følge av sykdom, stress og lidelse - Behersker kliniske vurderings- og beslutningsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens behov for sykepleie og behandling i å forebygge, rehabilitere og lindre - Behersker kliniske sykepleieferdigheter, IKT og medisinsk utstyr på en slik måte at pasientens sikkerhet og velvære blir ivaretatt - Anvender kunnskap om kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og pårørende i et flerkulturelt samfunn - Administrerer legemiddelhåndtering på en forsvarlig måte - Dokumenterer sykepleie innenfor faglige, juridiske og teknologiske rammer - Utøver faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie til pasienter som er akutt og kritisk syke, og i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, verdier og gjeldende lovverk - Vurderer etiske, diakonale og faglige problemstillinger, samt helsepolitiske rammer og føringer for sykepleiepraksis - Samhandler profesjonelt i ulike behandlingsforløp og med yrkesgrupper på ulike forvaltningsnivå - Ivaretar pasienters og pårørendes behov for læring og brukermedvirkning, samt anvender pedagogisk kunnskap i undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og medstudenter - Er kritisk til informasjons- og kunnskapskilder, og i anvendelse av kunnskapsbasert metodikk for å finne svar på kliniske problemstillinger - Planlegger, organiserer og koordinerer egen og andres yrkesutøvelse og bidrar til et forutsigbart og helhetlig pasientforløp - Er kritisk reflektert til egen yrkesutøvelse og i samarbeid med andre - Vurderer og dokumenterer egen læringsprosess Aktuelle tema: - Kunnskapsbasert sykepleie og kliniske vurderings- og beslutningsprosesser i sykepleie - Sykepleie som forebygging, behandling, rehabilitering og lindring til pasienter i akutte, uavklarte og/eller ustabile situasjoner 31

34 - Menneskers ulike reaksjoner på lidelse og stress, samt mestring som følge av sykdom - Religiøse, åndelige og eksistensielle behov hos pasienter som er i akutte og kritiske situasjoner, samt hos deres pårørende - Kliniske sykepleieferdigheter, medisinsk teknisk utstyr og IKT - Legemiddelhåndtering og legemiddelregning - Kulturforståelse, livssyn, etikk, verdier og relasjoner i profesjonell praksis - Dokumentasjon av sykepleie, - faglige, juridiske og teknologiske rammer - Helsepedagogikk og brukermedvirkning - Tverrprofesjonell samhandling, behandlingsforløp og ulike tjenestenivå - Å være leder og fagutvikler innen eget fagområde - Kvalitetssikring, utvikling av kvalitetsindikatorer og avvikshåndtering - Innføring i sosiologiske og helsesosiologiske begreper, organisasjonsbegreper, teorier om makt og sosial kontroll - Sosiologiske perspektiver på sykdom og helse - Velferdsstaten, dens utvikling, organisering, målsettinger, prioriteringer og virkemidler - Aktuelle lover og forskrifter - Styringsorganer og virkemidler for styring - Organisering av helsetjenesten og offentlig styring Supplerende opplysninger: Se mer informasjon om emnet og pensumslitteratur i detaljert læringsplan og tilleggsdokumenter aktuelt for gjennomføring og vurdering av kliniske studier. 32