Årsplan for Heia barnehage

Transkript

1 Årsplan for Heia barnehage Fotograf: Heia bhg. Visjon : «Helt unike og vilt optimistiske»

2 Nesodden kommunes visjon og verdier Visjon: Sammen skaper vi det gode livet Verdier: De viktigste verdiene som skal være styrende for utviklingen av samfunnet på Nesodden er likeverd, allsidig samfunn, økologisk balanse og nærhet til naturen. Verdiene skal lede mot visjonen og beskrive det samfunnet kommunen skal arbeide for. I tillegg har vi valgt 5 verdier som skal prege det daglige arbeidet: Respekt, omsorg, humor, empati og trygghet. Fotograf: Heia bhg. Fotograf: Heia bhg. For Heia barnehage betyr dette: Respekt: Hvert enkelt barn skal oppleve at det blir tatt hensyn til og lyttet til. Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset sin alder og modenhet.

3 Glede og humor: Barnehagen skal tilby et miljø som er preget av glede, humor og omtanke for andre barn. Vi vil legge tilrette for leken gjennom å gi den tid og rom. I leken uttrykker barnet ofte sin særegne humor. Trygghet og omsorg: Hvert enkelt barn skal oppleve at det blir sett og hørt. Barn har rett til omsorg og vi skal møte barnet med omsorg. Dette krever at personalet er oppmerksomme og åpne for det unike hos hvert enkelt barn. Empati: Omsorg handler også om å gi barnet mulighet til og gi- og ta imot omsorg. I lek og samhandling med hverandre legges grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Presentasjon av barnehagen Heia barnehage ble etablert august Den består av åtte avdelinger hvor to og to deler et stort kjøkken. Barnehagen har unike forutsetninger for motoriske utfordringer både inne og ute. Inne har vi en gymsal med klatrevegg, husker, tunneler og utstyr for sansemotoriske aktiviteter. Denne salen blir også brukt til andre aktiviteter som korøvelser, drama, ol. Uteområdet er stort og spennende med en «liten skog», spennende lekeapparater og et variert terreng. Vi jobber kontinuerlig med uteområdet for at det skal være trygt, men også utfordrende for barn i alle aldre. Vår nære tilgang til skogen gjør også at vi lett kommer oss ut i skogen på tur. Heia barnehage; Kontoret: tlf.: Rune Holmedal (virksomhetsleder) e-post: rune.holmedal@nesodden.kommune.no Hilde Marstein (styrerassistent) e-post: hilde.marstein@nesodden.kommune.no Pedagogisk plattform I Heia barnehage er de voksne tilstede og interessert i hva barnet vil og mener. Vi lytter til barnet og lar det påvirke sin egen hverdag. Vi har respekt for barnets lekende væremåte og tilrettelegger for at barna er aktive og engasjeres i spennende prosesser.

4 Vi vil se etter og gi oppmerksomhet til det barnet mestrer og får til. Fordi mestring og etablerte ferdigheter er grunnlaget for å ta nye utfordringer og veien til videre utvikling. Vi er på jakt etter barnets kunnskaper, kvaliteter og ferdigheter, vi kaller det «å gå på lysglimtjakt». For det enkelte barn betyr dette: Jeg blir møtt av voksne som er nysgjerrig på hvem jeg er Jeg får støtte og utfordringer ut fra mine behov og forutsetninger. Jeg blir møtt av anerkjennende voksne som støtter meg til å ta egne valg. Mine synspunkter tillegges vekt i samsvar med min alder og modenhet Jeg får tid til å leke og hjelp av de voksne når det trengs. Jeg blir møtt med et smil Årsplanen Årsplanen skal være et arbeidsredskap for personalet til å styre arbeidet i en bevisst retning. Den skal også være et utgangspunkt for foreldrene til å gjøre seg kjent med virksomheten, og ha mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen er ett grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Den skal gi informasjon om Heia barnehage sitt pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommunen, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Heia barnehage har to satsingsområder: Løft: (som står for løsningsfokusert tilnærming.) Ved bruk av LØFT gir vi barnet mer oppmerksomhet når det lykkes med noe og støtter deres fremskritt noe som er det beste for barnets utvikling. Man lærer mer av å granske sine beste erfaringer enn å kartlegge sine feil. Det innebærer i praksis at vi må innta en litt annen rolle som voksen i barnehagen ved å flytte oppmerksomheter bort fra korreksjon til synliggjøring og bekreftelser av alt det som går bra i hver krik og krok i barnehagen. Eks. sette i fokus når man sitter fint ved bordet, eller når en takker for maten;»hørte dere hva han sa?»

5 For å få til dette må vi gå på «lysglimtjakt» hos barna for å finne ut av hva barnet: lykkes med, greier, tar initiativ til, sier og gjør. Dette fordi vi ønsker å gi barnet sjansen til å utvikle den beste utgaven av seg selv - godt støttet av voksne veileder. Når barn strever med noe vil vi sammen med barnet se på hva det kan øve på for å lære å mestre en ny ferdighet. En annen ide i LØFT er at det er viktigere å se på hvilke endringer man ønsker seg, enn å fokusere på problemer og årsaker til disse. Målet er at barnet får følelsen av å være noe verdt, at følelsen det har er helt OK og at de voksne tåler, liker og elsker dem uansett hva de gjør. Vi vil fokusere på: Ha fokus på det barnet mestrer og få til, gi positiv oppmerksomhet (lysglimtjakt) Se det enkelte barn og dets behov. Gi positive beskjeder, fortelle hva vi forventer Gi kritikk / korreksjon når det er nødvendig en til en, og ros i plenum (så andre barn hører det) Lek: (med hovedvekt på voksenrollen og barnehagens fysiske rom.) Rammeplanen sier at leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Det er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Gjennom å fokusere på voksenrollen i lek vil vi: Være en inspirerende og ideskapende voksenperson for barna. Vi er bevisste på å bruke det fysiske miljøet inne og ute til å inspirere leken. Tilføre / bytte ut lekemateriell, møblere etter gruppas behov. Hente frem temakasser som posthus, sykehus, politi. Legge til rette for at hvert enkelt barn skal oppleve å ha venner og å være en del av et større fellesskap. Skjerme leken når det trengs. Hjelpe barn som mangler strategier for å komme inn i lek til å komme inn i og bli værende i lek over tid. Vi ønsker at de barna (ut fra alder og modenhet) skal være sammen og samarbeide i god lek over tid også uten de voksnes hjelp. For å øke vår kompetanse innenfor lek og LØFT vil vi bruke personalmøter, avdelingsmøter og ledermøter til utvikling innenfor disse områdene. Avdelingene vil i stor grad jobbe parallelt med samme tema innenfor satsingsområdene.

6 Heias kostholdsprosjekt Barnehagen har etablert en egen matgruppe på tre personer, blant annet en ernæringsfysiolog. Gruppen har utarbeidet en sunn, næringsrik og variert meny. Barnehagen har 2 varmmåltider i uka. Menyen henges opp ukentlig slik at foreldrene kan følge med. Det vil også bli lagt ut jevnlige informasjonsbrev på Mykid med idéer og informasjon rundt barn og kosthold. Foreldresamarbeid I følge Rammeplanen har foreldre og barnehagens personale et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Vi ønsker at dere foreldre kan stole på at dere kan ta opp det som opptar dere i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Vi ønsker en åpen dialog med dere som brukere og er avhengige av tilbakemeldinger for å kunne gi et best mulig barnehagetilbud tilpasset deres behov. Personalet har taushetsplikt. Vi tilstreber å møte alle barna når de kommer til barnehagen. Noen avdelinger møter barna i garderoben andre blir møtt inne på avdelingen. Vi utveksler informasjon om barnets dag så langt det lar seg gjøre.

7 Barnehagen bruker Mykid som kommunikasjonskanal. Dette innebærer at foreldre får månedsplaner, ukeplaner, bildedokumentasjon samt viktige beskjeder til sin e-post. Foreldre velger representanter til foreldreutvalg / samarbeidsutvalg ved barnehageårets oppstart. Samarbeidsutvalget (SU) skal vedta årsplanen. Vi har en til to foreldremøter, samt ulike arrangementer gjennom året. Vi har en årlig brukerundersøkelse. Barnehagen og SU/FAU samarbeider rundt ulike arrangementer hvor alle treffes. Barnehagen tar iniativ til første møte med SU og FAU Informasjon om temaarbeid / vektlegging på den enkelte avdeling vil dere få gjennom mer detaljerte planer som månedsplaner, ukeplaner på Mykid. Overgang barnehage / skole Rammeplanen sier at barnehagen i samarbeid med skolen og barnas hjem skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Der barn har særskilte behov er det spesielt viktig at samarbeidet er nært og starter tidlig. Gjennom å ta opp dette på foreldremøte for førskoleforeldre vil vi gi informasjon om hvordan vi arbeider og hva barnehagen legger vekt på i førskolegruppa og i løpet av barnehagedagen inne på avdeling. Egen plan for førskolegruppa blir sendt foreldrene i begynnelsen av hvert halvår. Målet vårt er at alle skal glede seg til å begynne på skolen og føle mestring i førskolegruppa.

8 Evaluering av barnehagen sitt arbeid Et systematisk evalueringsarbeid skal legge grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Evaluering av planer: Etter hver temaperiode skal avdelingene evaluere perioden. Denne evalueringen gir oss et bedre grunnlag for å utarbeide fremtidige planer med utgangspunkt i barnegruppa. Evaluering av hverdagen: Hvordan veiledningen fungerer, både innad i hver enkelt situasjon og på tvers av avdelingene (og utetiden) er et tema som stadig er oppe til diskusjon. Dette temaet blir tatt opp på avdelingsmøter, pedagogiske ledermøter og planleggingsdager. Resultatet av evalueringen er med på å styre hvordan vi legger opp hverdagen i barnehagen. Halvårsevaluering: Til jul skal det utarbeides en halvårsevaluering av avdelingene. Evalueringen skal omfatte det pedagogiske arbeidet med barna og det vurderes om man skal gjøre noen endringer (praktisk, pedagogisk) i forhold til neste halvår. Årsevaluering: På slutten av året vil det bli en total evaluering av arbeidet på avdeling og barnehagen som helhet i løpet av året. Resultatet av den evalueringen skal legges til grunn for arbeidet med årsplan for neste år. Brukerundersøkelse: Det vil bli gjennomført en brukerundersøkelse i løpet av barnehageåret, der foreldrene gir sitt inntrykk av barnehagen. Det er viktig at flest mulig svarer på denne undersøkelsen fordi den gir oss verdifull informasjon om forbedringspunkter og punkter dere er fornøyde med og vil at vi skal opprettholde. Progresjonsplan for de syv fagområdene Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter Barna skal utforske skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter.

9 Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Kommunikasjon Språk Tekst Felles: -Bruke metodiske leker/aktiviteter for å styrke barnas språk og begrepslæring. Samarbeide med biblioteket gjennom gjensidige besøk, og bokdager i barnehagen -Vi bruker bevegelsessanger og sanger med tegn i samlingsstunden. -Peke og billedbøker er tilgjengelig for barna. -Vi leser sammen med barna. -Vi setter ord på barns og voksnes handlinger i samspill og aktiviteter. - Vi dramatiserer historier for, og sammen med barna. -Barna oppmuntres til å fortelle rim, regler og sanger i grupper. -Billedbøker og faktabøker er tilgjengelige for barna -Vi leser alderstilpassede bøker i gruppe eller en til en. -Vi forteller eventyr og dramatiserer disse sammen med barna. -Barna møter symboler supplert med tall og bokstaver i spill. -Barna er med på å skape egne tekster og fortellinger. -Barna oppmuntres til å gjenfortelle historier i større grupper. -Vi øver på at barna skal kjenne igjen sitt eget navn. -Vi øver på at barna skriver sitt eget navn. -Barna øver på å ta imot og utføre fellesbeskjeder Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Kropp, bevegelse, helse Felles: Oppmuntre til allsidig bevegelse og grovmotorisk lek gjennom å bruke gymsalen regelmessig og være ute i variert terreng. -Vi gir barna mulighet til å teste sin egen kropp og hva de mestrer. I gymsalen får barna allsidige muligheter til å klatre, hoppe, danse, huske, ol. -Vi bruker nærmiljøet til å gå på turer slik at de selv kan gå. -Bli kjent med og sette ord på ulike følelser som glad og trist. - Vi bruker gymsalen og vårt varierte uteområde slik at barna får brukt kroppen på ulike måter: balansere, hoppe, løpe.. - Vi går på turer i skogen og i ulendt terreng. Tilrettelegge for grovmotorisk lek og bevegelse. Samtale om respekt for egen og andres kropp. Deltagelse i matlaging. Samtale om hva som er sunn og god mat for kroppen vår. Øve på finmotoriske ferdigheter som klippe, veve, perle. Tilrettelegge ute og inne for leker der barna får fysiske utfordringer på sitt nivå gjennom; Voksenstyrte bevegelsesleker og fri lek. Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Kunst, kultur, kreativitet Felles: Bruke sang og musikk i samlinger og dagligdagse situasjoner. -Bli kjent med ulikt formingsmateriell som maling, leire og toving m ull. -Humor i hverdagen. Bruke mimikk og -Fortelle historier, bruke billedbøker, rim og regler i samlingsstund. -Inspirere og legge til rette for dramatisk lek blant annet gjennom -Bli kjent med og få et forhold til ulike kulturer og tradisjoner på tvers av nasjoner -.Bli kjent med egne kulturtradisjoner.

10 kroppsspråk. -Dramatisere/leke hverdagsaktiviteter. bøker vi har lest -Ha bøker tilgengelig for barna. -Gjennomfører formingsog kunstaktiviteter. Barna får skape sin egen kunst hvor de bruker egen fantasi og kreativitet. - Bli kjent i nærmiljøet gjennom å besøke sentrale steder i bygda samt skolene barna skal begynne på. Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Natur, miljø, teknikk -Vi undrer oss sammen -Vi fotograferer fra med barna om hva som barnas hverdag. skjer i naturen i de ulike årstidene. Felles: Legge til rette for at barna skal bli glade i naturen gjennom å undre oss sammen med barna over hva vi ser og opplever. Bruke bilder vi tar som felles utgangspunkt for samtale og refleksjon. -Vi lar barna gjøre konkrete erfaringer gjennom å kjenne på, samle. -Vi studerer smådyr vi finner rundt oss. -Barna er med de ansatte når de legger inn bilder på datamaskinen og skriver ut bildene. -Vi kildesorterer glass og papir. -Vi sparer på verdiløst materiale som vi bruker kreativt -Vi snakker med barna om hvordan vi kan ta vare på naturen. -Vi opplever og studerer naturens ulike årstider gjennom å være mye ute bla. på turer i skogen. -Vi studerer smådyr og det som finnes rundt oss og finner ut hvordan de bor og lever. -Vi gir barna erfaring med data ved at de får være med å printe ut bilder og finne ut av ting vi lurer på ved hjelp av søk på internett. Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Etikk, religion, filosofi -Lærer barna grunnleggende sosiale ferdigheter; Lære å dele på leker. Øve på å vente på tur i -Sosial kompetanse Samspill andre barn. -Lære å tolerere og respektere hverandre. Lek og samspill. -Legge til rette for at barna opplever fellesskapet gleder ved å tilrettelegge for lek. -La barna ta del i -Delaktige i å løse konflikter -Møte barnas spørsmål og undring med respekt Inspirere til samtaler og undring. -Samtaler om toleranse, ulikheter. - Oppmuntre / hjelpe barna til å sette personlige grenser og ha respekt for andre. -Kjennskap til tradisjoner og religioner. -Filosofere over livet - Bøker, sanger, rollespill.

11 forberedelsene til tradisjonelle fester på sitt nivå. -Tradisjonelle fester og samlinger påske, jul. - Bøker, rollespill, sang. Samtaler. -Julevandring i kirken for de som ønsker det Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Nærmiljø og samfunn Legge til rette for at barna blir kjent med hva nærmiljøet har å by på gjennom å besøke kommunehuset, Vanntårnet (utstilling), bilioteket, Senteret Vi går på turer i nærmiljøet. -Vi benytter oss av biblioteket og evt. utstillinger i Vanntårnet. -Er med som små observatører. Vi går turer i nærmiljøet hvor barna pakker og bærer sekken selv. -I uke 6 har vi fokus på samisk kultur og vi feirer samefolkets dag. Vi ønsker at barna skal bli mer bevisst på å ta vare på tingene sine selv. - Vi besøker de ulike skolene i nærmiljøet. -Vi benytter oss av biblioteket og evt. utstillinger i Vanntårnet. Fagområdene 1-2 år 2-4 år Skolestartere Antall, rom og form -Gjennom leken er de voksne støttende med å bruke språket og benevne sammen med barna, tall og se sammenhenger i mengder og tall. -Støtte barna i deres matematiske begreps bruk. Telle sammen med barna. -Legger til rette for ulike rom og barna er med og kjenne på romfølelse i leken sin. -Få erfaring i leken med ulike former og mønster. De voksne er gode modeller i å bruke språket og benevne de matematiske begrepene igjennom lek og samspill. -Gjennom leken få ulike opplevelser og erfaringer i og lage hytter egne rom for lek. -Legge til rette for sortering, bruke spill, perler andre ting med ulik form og størrelse. -Ha en forståelse av tall rekke og antall i sammenheng med konkreter. -Bli kjent med og kunne få en forståelse av matematiske benevninger i forhold til å måle, tid, størrelse. -Gjennom leken få erfaringer med ulike rom og betydningen rommet gir og lokalisere seg og oppleve avstander. -Spille spill, sangleker og la barna få skape og være kreative, undrende og nysgjerrige. Det og få oppgaver og igjennom leken utforske matematiske sammenhenger.

12 Årshjul Hva Foreldremøte FN dag Når 8.okt småbarn 9.okt storebarn 24. oktober Digital uke Uke 46 Lucia Nissefest 12. desember 16. desember Samedag/sameuke Uke 6 Vinterfestival Uke 9 Karneval / Fastelavn Foreldremøte 26. februar Evt. i samarbeid m / FAU Påskemarkering Uke mai feiring Sommerfest 13.mai 18.juni