Gravdalen. Lærdal kommune. KU. Delrapport kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 Konsekvensutredning for Gravdalen kraftverk, Lærdal. Kulturminner og kulturmiljø Utarbeidet av: Oktober 2008

2 2 Forord I forbindelse med planlagt utnyttelse av vannkraft med påfølgende kraftstasjon i Gravdalsbakkane og kraftlinje fra Gravdalsbakkane til Mo i Lærdal kommune ble det utarbeidet en konsekvensutredning. Utredningen av kulturminner og kulturmiljø ble utført av Odel som underleverandør for Multiconsult. Ringerike, 31. oktober 2007 Torbjørn Røberg prosjektansvarlig Ruin av sel, nyere tids kulturminne nr. 28, på stølen Spavang i delområdet Råsdalen.

3 3 INNHOLD SAMMENDRAG 0.1 Sammendrag av konsekvensutredningen for de ulike delområdene Delområdet Gravdalsbakkane Delområdet Finnebuvatn Delområdet Øydalen Delområdet Øyradalen Delområdet Råsdalen Delområdet Mo 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 Tiltakshaver 1.2 Begrunnelse for tiltaket 1.3 Nåsituasjonen og tidligere inngrep i vassdraget 1.4 Teknisk beskrivelse av tiltaket 1.5 Gjennomføring 2 KULTURHISTORISK UTVIKLING 2.1 Områdebeskrivelse 2.2 Forhistorisk tid 2.3 Nyere tid 3 KULTURMINNER Automatisk fredete kulturminner Automatisk fredete kulturminner i influensområdet 3.2 Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner i influensområdet 4 KULTURMILJØ 4.1 Delområdet Gravdalsbakkane 4.2 Delområdet Finnebuvatn 4.3 Delområdet Øydalen 4.4 Delområdet Øyradalen 4.5 Delområdet Råsdalen 4.6 Delområdet Mo 5 KONSEKVENSER AV TILTAKET 5.1 Omfanget av konsekvenser i driftsfasen 5.2 Konsekvensenes betydning 5.3 Behov for supplerende undersøkelser 5.4 Vurdering og anbefaling av alternativ

4 4 6 DEFINISJONER 6.1 Influensområde 6.2 Inndeling i delområder og kulturmiljøer Feltarbeid 6.3 Begreper og definisjoner Skildring av delområder og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner SEFRAK Konflikt og direkte konflikt Konsekvensvurdering 6.4 Verdisetting og verdikriterier Kulturminner Kulturmiljø 6 LITTERATUR, KART OG ANDRE KILDER VEDLEGG 1. Liste over SEFRAK-registrerte bygninger 2. Liste over automatisk fredete kulturminner 3. Sagn (immaterielle kulturminner) Kart Kulturmiljøer/delområder Bilder Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner

5 5 SAMMENDRAG Kulturmiljøet er delt i 6 delområder. I delområdene er det 12 automatisk fredete kulturminner (hvorav 8 nyregistrerte hvorav ett mulig) og 50 nyere tids kulturminner (hvorav 16 nyregistrerte). Delområdene Gravdalsbakkane, Finnebuvatn og Mo har de største forekomstene med automatisk fredete kulturminner. Delområdene Øyradalen, Råsdalen og Mo har de største forekomstene med nyere tids kulturminner. Fra delområdene foreligger det ingen arkeologiske løsfunn, med unntak av Mo. Oppdemming medfører direkte konflikt med 3 automatisk fredete kulturminner i delområdet Finnebuvatn. Inntak av Nivla vil medføre direkte konflikt med 1 mulig automatisk fredet kulturminne i delområdet Råsdalen. Kraftlinjetraseer vil komme i indirekte konflikt med alle automatisk fredete kulturminner i kulturmiljøet. Kraftlinjealternativene ligger tilsynelatende i direkte konflikt med 1 automatisk fredet kulturminne i delområdet Øyradalen og i indirekte konflikt med 7 automatisk fredete kulturminner i delområdene Gravdalsbakkane og Mo. Videre ligger de tilsynelatende i direkte konflikt med ca. 10 nyere tids kulturminner fordelt på 4 stølstun i delområdene Øyradalen og Råsdalen og indirekte konflikt med ca. 40 nyere tids kulturminner fordelt på 11 stølstun og 4 gårdstun. Samlete potensialer for funn av ikke-synlige kulturminner vurderes å være middels. Sett under ett er konfliktgraden av tiltaket middels negativ. Kulturmiljøet og influensområdet er hver for seg gitt middels verdi. Tiltaket vil i liten grad påvirke et stort influensområde. 0.1 Sammendrag av konsekvensutredningen for de ulike delområdene Gravdalsbakkane Fjelldal over skoggrensen moh. Kulturminner vitner om bruk i forhistorisk og historisk tid. Tiltak: Kraftstasjon, kraftlinje og veg. Alternativ T2 Omfang: Lite negativt. Konsekvens: Liten negativ. Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Liten negativ. Kulturmiljøet har liten og lokal verdi. Kulturminnene har liten og lokal verdi.

6 6 Automatisk fredete kulturminner: 3. Liten konflikt med dem, visuelt. Potensial for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner: Lite/middels. Nyere tids kulturminner: 0. Konflikt Kraftstasjon, alternativene T1 og T2 samt veg vil medføre indirekte konflikt på automatisk fredete kulturminner. Alle tekniske inngrep vurderes å ligge på steder som har liten arkeologisk interesse. Begge alternativene ser ut til å ha lik konsekvens for delområdet. Konfliktreduksjon Alternativ T2 vil i mindre grad dominere landskapet enn alternativ T Finnebuvatn Fjellvann moh. Kulturminner vitner om bruk i forhistorisk tid. Tiltak: Oppdemming. Oppdemming Omfang: Stort negativt. Konsekvens: Stor negativ. Kulturmiljøet har liten og lokal verdi. Kulturminnene har liten og lokal verdi. Automatisk fredete kulturminner: 3. Potensial for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner: Stort. Nyere tids kulturminner: 0. Konflikt Oppdemming vil oversvømme automatisk fredete kulturminner i tillegg til områder med store potensialer for ikke-synlige kulturminner. Konfliktreduksjon Utgravning av automatisk fredete kulturminner Øydalen Fjelldal over skoggrensen moh. Kulturminner vitner om bruk i historisk tid. Tiltak: Kraftlinje.

7 7 Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Kulturmiljøet har liten og lokal verdi. Kulturminnene har liten og lokal verdi. Automatisk fredete kulturminner: 0. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Lite/intet. Nyere tids kulturminner: 3. Konflikt Middels konflikt med kulturminner, visuelt. Konfliktreduksjon Ingen Øyradalen Dal, botn, hovedsakelig under skoggrensen moh. Kulturminner vitner om bruk i forhistorisk og historisk tid. Tiltak: Kraftlinje. Alternativ T1 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Alternativ T2 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels/stor negativ. Kulturmiljøet har liten og lokal verdi. Kulturminnene har liten og lokal verdi. Automatisk fredete kulturminner: 1. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Stort. Nyere tids kulturminner: 15.

8 8 Konflikt Alternativ T1 vil gå over eller nær stølstunet på Øyri som har nyregistrerte automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Alternativ T2 berører Øyradalen fysisk i liten grad, men ruver i landskapet og har det største influensområdet. Kraftlinjen vil gå over eller nær stølstunet på Øyri. Alternativ T3 påvirker en mindre influensområde. Kraftlinjen ligger i indirekte konflikt med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner ved stølen Øyri og angivelig i direkte konflikt med nyere tids kulturminner på Øydalsstølen. Konfliktreduksjon Arkeologisk utgravning av automatisk fredete kulturminner og angivelige ikke-synlige kulturminner. Alternative T1 legges utenfor stølen Øyri og alternative T3 legges utenfor stølen Øydalsstølen slik at tiltakene ikke kommer i direkte konflikt med kulturminnene Råsdalen Dal hovedsakelig under skoggrensen moh. Kulturminner vitner om bruk i historisk tid. Tiltak: Kraftlinje, inntak, kraftstasjon og nedgravd rør. Alternativ T1 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Inntak Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Kraftstasjon Omfang: Lite negativt. Konsekvens: Middels negativ. Nedgravd rør Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Kulturmiljøet har middels og lokal verdi. Kulturminnene har middels og lokal verdi.

9 9 Automatisk fredete kulturminner: 1? Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Middels. Nyere tids kulturminner: 20. Konflikt Inntak, kraftstasjon og nedgravd rør vil komme i konflikt med Herbrufossen som kan være et automatisk fredet kulturminne. Utbygginger av Nivla ved Øyri kan komme i indirekte konflikt med automatisk fredete og nyere tids kulturminner tilknyttet stølstunet. Alternativ T3 vil synes godt i terrenget og fra alle kulturminnene. Selve kraftlinjetraseen vurderes å være arkeologisk uinteressant med unntak av stølstunene som kan ha potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Kraftlinjen ligger angivelig i direkte konflikt med nyere tids kulturminner på stølene Spavang og Kvigne. Konfliktreduksjon Inntak, kraftstasjon og nedgravd rør trekkes unna Øyri slik at de ikke synes. I de andre tilfellene er det vanskelig å fremme avbøtende tiltak. Alternative T3 legges utenfor stølene Spavang og kvigne slik at tiltakene ikke kommer i direkte konflikt med kulturminnene. For utbygging av Nivla med påfølgende tørrlegging av Herbrufossen er det vanskelig å fremme avbøtende tiltak Delområde Mo Dyrket og bosatt dalbunn moh. Kulturminner vitner om bruk i forhistorisk og historisk tid. Tiltak: Kraftlinje og kraftstasjon. Alternativ T1 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Kraftstasjon Omfang: Lite negativt. Konsekvens: Liten negativ. Kulturmiljøet har liten og lokal verdi. Kulturminnene har liten og lokal verdi. Automatisk fredete kulturminner: 4. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Stort. Nyere tids kulturminner: 12.

10 10 Konflikt Kraftlinje vil synes godt i terrenget og fra kulturminnene på Rå og Mo. Selve kraftlinjetraseen grenser til et arkeologisk interessant område. Konfliktreduksjon Arkeologiske utgravninger av områder med potensialer for ikke-synlige kulturminner.

11 11 1 Utbyggingsplanene 1.1 Tiltakshaver Utbygger og søker er Østfold Energi AS (heretter benevnt ØE). ØE har hovedkontor i Sarpsborg. Selskapet ble stiftet i 1900 og er i nasjonal sammenheng et mellomstort kraftselskap som eier og driver varme- og kraftproduksjon. ØE eies av Østfold Fylke og 13 (av 18) kommuner i Østfold og selger kraft i det nordiske kraftmarkedet. ØE eier kraftverk i Sogn og Fjordane og Østfold fylker. Gjennomsnittlig årsproduksjon i egne kraftverk er 1636 GWh. 1.2 Begrunnelse for tiltaket Utbygger ønsker å utnytte potensialet for kraftproduksjon i fallet mellom Kvevotni og bekkeinntaket i Gravdalen. Kvevotni, som har et magasinvolum på 40 millioner m 3, ble etablert i Siden byggingen av dammen har det vært tappet vann fra dammen nedover elva i Gravdalen. Denne tappingen har stort sett skjedd om vinteren for å øke vinterproduksjonen i Borgund Kraftverk. For å øke vinterproduksjonen ytterligere fremmes det nå forslaget om å utnytte dette fallet på ca 330 m med et nytt kraftverk i Gravdalen. Bakgrunnen for dette er at det er en økonomisk lønnsom utbygging som vil være et positivt bidrag til kraftbalansen både lokalt og nasjonalt. 1.3 Nåsituasjonen og tidligere inngrep i vassdraget Østfold Energi driver tre eksisterende kraftverk i Lærdalselvi, nærmere bestemt Borgund, Stuvane og Øljuvsjøen kraftverk (se Figur 2). Det er bygget et tunnelsystem etter takrenne-prinsippet for å samle vann til Vasetvatn, som er inntaket til Borgund kraftverk. Nivla er et sidevassdrag på sørsiden av Lærdalselvi, ca 10 km øst for tettstedet Lærdalsøyri. Nivla har et nedbørfeltet på ca 179 km 2. Gravdalen er navnet på den øverste delen av dette vassdraget, mens Råsdalen brukes på den nederste delen. Bekkeinntaket i Gravdalen har et nedslagsfelt på ca. 64,2 km 2, og av dette er henholdsvis 40,3 km 2 regulert (Kvevotni) og 23,9 km 2 uregulert (restfeltet). Det er den regulerte delen av dette feltet som vil bli utnyttet i Gravdalen kraftverk. Det er ytterligere to eksisterende bekkeinntak i dette området, henholdsvis på Dyrkoll og i Øydalen. I Øyridalen har Forsvaret etablert et anlegg for sprengning/destruksjon av gammel ammunisjon. Denne aktiviteten setter sitt tydelige preg på indre del av Råsdalen. For tiden planlegges det også et småkraftverk i nedre del av Nivla, men dette prosjektet planlegger å utnytte avrenningen fra restfeltet nedstrøms bekkeinntaket i Gravdalen og vil således ikke bli påvirket av en utbygging i Gravdalen. ØE vil være medeier i Nivla kraftverk dersom det realiseres. Figur 1. Sprengning av utrangert ammunisjon ved Forsvarets anlegg i Øyridalen.

12 Gravdalen. Lærdal kommune. KU. Delrapport kulturminner og kulturmiljø 12 Figur 2. Oversikt over utbyggingsplanene. Multiconsult AS/Odel/Østfold Energi Oktober 2007

13 Teknisk beskrivelse av tiltaket Prosjektet er skissert på den vedlagte oversiktsplanen (Figur 2), og de viktigste dataene er vist i tabellen under. Tabell 1. Hoveddata for prosjektet. Nøkkeltall Gravdalen 12 MW Gravdalen 15,5 MW Nedbørfelt (km²) 40,3 40,3 Restfelt (nedenfor dammen til inntaket) Ikke med Ikke med Middelvannføring (m³/s) ved inntaket 2,12 2,12 Alminnelig lavvannføring (m 3 /s) 0,098 0,098 5-persentil sommervannføring (m 3 /s) 0,47 0,47 5-persentil vintervannføring (m 3 /s) 0,05 0,05 HRV på inntak (kote) 1473,3 1473,3 Senter turbin på kote 1134,5 1132,5 Brutto fallhøyde (m) Slukeevne, maks. (m³/s) 4,0 5,2 Installert effekt (MW) 12 15,5 Midlere energiekvivalent (kwh/m³) 0,80 0,80 Vannvei, lengde (m) Produksjon, årlig middel (GWh) 1 55,0 57,0 Utbyggingskostnad (mill.kr) Utbyggingspris (kr/kwh) 3,96 3,96 1 Basert på avrenningstall for perioden Det er observert en økning i nedbørsmengdene de senere årene, i forhold til perioden , og denne trenden forventes å fortsette. Dette vil gi en noe høyere produksjon enn det som er angitt i tabellen. 2 Kostnadene vil avhenge av hvilket linjealternativ (T1, T2 eller T3) som blir valgt Inntak og dam Inntaket til Gravdalen kraftverk er planlagt bygget i forbindelse med den eksisterende tappetunnelen i Kvevotni, på ca kote Dammen skal oppgraderes og tiltakshaver planlegger å bygge inntak og sjakt i samme byggeperiode. Inntakskonstruksjonen plasseres i østre ende av dammen og vil bestå av inntaksrist, inntaksluke og lukehus med tilhørende betongkonstruksjoner Vannveg Fra inntaksluken skal det bores en sjakt ca 75 meter ned for å komme unna overflaten og inn i godt fjell. Fra bunnen av sjakten er det planlagt en trykktunnel med et fall på ca 1:20 helt ned til kraftstasjonen i Gravdalen. I siste del av tunnelen vil det bli støpt en betongplugg med stålrør frem til turbinen. Fra stasjonen vil det gå en utløpstunnel med stigning ca 1:20 opp til eksisterende overføringstunnel til Borgund kraftstasjon. Det er planlagt at utløpstunnelen drives oppover fra stasjonen og til slutt sprenges inn i overføringstunnelen like nedenfor sjakta opp til Gravdalen bekkeinntak. Grunnforholdene langs hele tunneltraseen er i all hovedsak fjell med svært lite løsmasseavsetninger. Fjellforholdene ligger godt tilrette for effektiv tunneldrift og god stabilitet. Sprengstein fra tunnelene er av god kvalitet og vil være en verdifull ressurs i opprusting av anleggsvegen og dammen ved Kvevotni. Til tross for at en del av massene brukes til disse formålene vil det sannsynligvis bli en del overskuddsmasser som må plasseres i tipp (anslagsvis m 3 ) Kraftstasjon Kraftstasjonen er tenkt lagt i fjell på kote Eksakt plassering og lengde på adkomstveger og vannveger vil blant annet bestemmes av de geologiske forholdene.

14 14 Figur 3. Bekkeinntaket i Gravdalen. Påhugget til adkomstunnelen vil komme ca 40 m høyere opp og ca. 200 m bakenfor bekkeinntaket Adkomstveg Det går i dag en anleggsveg fra Forsvarets anlegg i Øyridalen og opp til Kvevotni. Fra denne går en traktorveg ned til Gravdalen bekkeinntak. Denne traktorvegen må rustes opp og utvides med en slakere gradient ned til påhugget. Det er antatt at riggplassen blir anlagt rett utenfor adkomstportalen. Sannsynligvis vil all utkjøring av masser foregå gjennom tunnelen, men man kan ikke se bort fra behov for et nytt tverrslag lenger opp mot Hallingskeidvatn dersom byggetiden viser seg å være for lang med kun en adkomst Massetipp og riggområder Det tas sikte på å bruke så mye som mulig av sprengsteinen til bygging av veger og forsterkning av Dam Kvevotni. Dersom byggeperioden for Gravdalen samkjøres med opprustning av dammen, kan massene sorteres og brukes direkte til forskjellig formål. Likevel er det sannsynlig at overskuddsmasser på anslagsvis m 3 må deponeres. Massene er tenkt deponert i en større tipp nedenfor tunnelpåhugget. Etter at tunneldriften er avsluttet vil massetippen bli arrondert og gitt en landskapsmessig god tilpasning. Deretter vil den bli dekt med jord slik at naturlig revegetering på sikt vil redusere de landskapsmessige konsekvensene. Brakkeriggen er planlagt lokalisert rett i nærheten av adkomsportalen. Det forutsettes at anleggstrømmen kan leveres av den planlagte 66 kv linjen opp til riggområdet Elektrisk tilkobling Kraftstasjonen er tenkt tilkoblet eksisterende nett via en ny 66 kv kraftlinje fra adkomstportalen ned til eksisterende 66 kv linje ved Stuvane i Lærdal. Utbygger har lokalisert tre ulike traseer for linjeføringa. Alternativ T3 (17,1 km) går frå Gravdalen, opp til eksistrende anleggsveg og følger denne over til Øydalen, ned til Øyri og videre til Mo / Saltkjelen. Alternativ T2 (15,5 km) går frå Gravdalen, opp til eksistrende anleggsveg og følger denne et stykke før traseen går på østsiden av Rossenosi og deretter ned til Øyri. Alternativ T1 (14,7 km) vil følge dalbunnen ned til Øyri. Dette alternativet innebærer kabling på deler av strekningen, men det er likevel noe usikkert

15 15 om denne trasèen er forenelig med Forsvarets anlegg i Øyridalen. Fra Øyri gjelder det for alle tre alternativene at traseen følger vegen/dalen. Alle traseene er vist på Figur Gjennomføring Byggetida for anlegget er antatt å bli 2,5-3 år, og bygginga av kraftverket vil bli gjennomført samtidig med den planlagte oppgraderingen av dammen ved Kvevotni (i perioden ). Etter at adkomsten er etablert sommeren 2011 kan alle de andre arbeidene foregå uavhengig av årstid, men det vil naturlig nok være en del utfordringer knyttet til vinterdrift i dette området. Forventet tidsplanen er vist i Figur 4. For at det kan foregå parallell utbygging av Gravdalen samtidig som Dam Kvevotni oppgraderes bør det foreligge en rettskraftig konsesjon innen utgangen av Sommer/høst 2010 og vinteren 2011 vil da bli brukt for detaljprosjektering, finansiering, innhenting av anbud og kontrahering av entreprenører og leverandører klar til byggestart i juni Dersom det likevel ikke lar seg gjøre å starte bygging i juni 2011, vil Østfold Energi søke om utsettelse for oppgradering av Dam Kvevotni slik at begge anlegg bygges samtidig. Melding Konsekvensutredning Konsesjonsbehandling Planprosess Kontrahering Byggeperiode Drift Figur 4. Fremdriftsplan. Figur 5. Fjellområdet mellom Gravdalen og Øydalen. Den midterste kraftlinjetraseen (T2) er planlagt langs fjellkanten.

16 16 2 KULTURHISTORISK UTVIKLING 2.1 Områdebeskrivelse Karakteristisk for Sogn og Fjordane er Sognefjorden, som skjærer seg langt inn i landet. Dette medfører at fylket kan deles inn i tre landskapssoner kyst, fjord/innland og fjell/høyfjell. Lærdal ligger innerst i Sognefjorden. Området er et dallandskap omgitt av høyfjell. Lærdal forgrener seg i to sidedaler, Råsdalen og Tynjadalen, i nord syd retning. I motsetning til de andre bygdene langs Sognefjorden er Lærdal en innlandsbygd omgitt av høyfjell og med fjordforbindelse. Fjellområdet er svært kupert og består av koller og fjelltopper ispedd en mengde vann. Vannene ligger hovedsakelig moh. og fjelltoppene moh. Råsdalen er en v-dal der liene i hovedsak består av urer. Mo består av elveavsetning fra istidens slutt og fremstår i dag som en terrasse som strekker seg til Råsdalens munning. 2.2 Forhistorisk tid ( f.kr e.kr.) Lærdal er rik på automatisk fredete kulturminner (fornminner) både nede i dalen og oppe på fjellet. Dalbunnen er grundig undersøkt og dokumentert for fornminner. Disse består i hovedsak av gravhauger og bosetningsspor. Lærdalsfjellet har mange og store områder med fangstgraver, men disse er ikke registrert eller dokumentert. Imidlertid er det foretatt arkeologiske undersøkelser tilknyttet stølsdrift og bosetning i enkelte deler av fjellet. I forhistorisk og historisk tid brukte og høstet bøndene fra ulike økologiske områder. Elveterrasser langs Lærdalselvi ble bosatt og dyrket, flatene nede ved elva og liene ble beitet, engene utenfor åkrene ble slått, og sidedalene ble brukt til stølsdrift og fjellet til jakt. I motsetning til andre byder langs Sognefjorden hadde Lærdal så mye dyrkbare arealer at dalen var en jordbruksbygd.

17 17 Fangstgrav i delområdet Finnebuvatn. Automatisk fredet kulturminne nr Lærdal har i lange tider vært en viktig ferdselsveg mellom Vest- og Østlandet. Dette skyldes dalens beliggenhet i Midt-Norge og plassering ved enden av Sognefjorden. Fra Lærdal er det gode ferdselsmuligheter over fjellet til Hallingdal og Valdres. Filefjell var viktig da det bød på vinteråpen veg. Foruten som ferdselsveg spilte fjellet en viktig rolle som møteplass mellom lærdøler, valdriser og hallinger. En viktig møteplass var Hallingskeidsane, et sted med røtter sannsynligvis tilbake til forhistorisk tid. Bygda har en forholdsvis stor tidsdybde. Tidligste arkeologiske materiale er en steinøks fra yngre steinalder ( f.kr.) funnet på gården Eri. Arkeologiske utgravninger har avdekket over 100 ulike strukturer tilknyttet bosetning og jordbruk fra 2000 f.kr. til 1000 e.kr. Eldste bosetningsspor er 2400 år gamle funn av stolpehull på Ljøsne. I Ljøsndalen ligger det ulike typer automatisk fredete kulturminner. Disse er tilknyttet stølsdrift. Enkelte av disse kulturminnene er datert. I Fremre Ljøsndalen, 950 moh. ligger det en tuft fra bronsealder ( e.kr). Stølsdriften er en sesongbetont del av gårdsdriften. Bøndene hentet ressurser fra utmarka ved at feet beitet i fjellet om sommeren. Formålet med stølene var å bygge opp et økonomisk overskudd av melkeprodukter, kjøtt, ull og huder. I tillegg til stølsdrift hentet bøndene store ressurser i fjellet ved jakt. De mange og store fangstanleggene viser at reinjakt spilte en stor økonomisk rolle. Det kjennes ingen andre sognebygder der reinjakt har hatt et så vidt omfang. Råsdalen har navn etter gården Rå, som viser at denne gården hadde rettigheter til denne dalen da navnet oppsto. Gården er første gang omtalt i middelalderboken Kalvskinnet fra 1300-tallet, men selve navnet er langt eldre og går antakelig tilbake til jernalder (500 f.kr 1066 e.kr).

18 18 Stølsdrift i fjellet rundt Råsdalen ser ut til å være et forholdsvis nytt innslag som først fant sted på tallet. Hovedtyngden av stølsdrift foregikk nede i selve Råsdalen ikke høyere enn 700 moh. 2.3 Nyere tid ( ) For lærdølene var dalen og fjellet helt opp til vår tid avgjørende for deres levevilkår. Jordbruk, laksfiske i Lærdalselvi, fangst og jakt var viktige ressurser. Korn ble dyrket i innmarka. Utmarka ble brukt til beite og fôrinnsamling, og stølsdriften var av stor betydning for velstanden på gårdene. Gårdene Rå og Mo brukte Råsdalen til å støle i. Det er således rundt 9 stølstun innover dalen. Fra til 1800-tallet foregikk det en utvidelse av stølsdriften i Råsdalen i takt med befolkningsveksten. Øyedalen ble tilsynelatende tatt i bruk for støling da. Før det lå Øyedalen ubygget. Stølsdrift i Lærdal ble avviklet fra rundt 1900 til Ruin av sel, nyere tids kulturminne nr. 23, på Mos støl Kollesete. Reinen har alltid spilt en viktig rolle i Lærdal, først som et rent jaktdyr og senere som husdyr. Tamreindrift ble påbegynt på 1800-tallet. I den anledning ble det fraktet tamrein til området og hyret inn samer til å gjete dem. Tamreinsdriften opphørte i 1950-årene. Fjellet spilte foruten støling, jakt og tamreinsdrift også en rolle som ferdselsveg til omliggende daler, og ikke minst som handelsveg hvor det ble fraktet levende bufe og varer. På stølene ble særlig storfe fetet opp på 1800-tallet for så å bli drevet over fjellet til Drammen og Oslo for salg. Lærdal var en viktig ferdselsåre. I tillegg passerte varer igjennom eller ble utvekslet. Lærdølene hadde et godt utgangspunkt for å kunne velge mellom markedene i Oslo-området eller Bergens-området. Lærdølene hadde også sitt eget marked som trakk folk fra hele sogneområdet. Det var vanlig at de indre jordrike områdene byttet jordbruksvarer mot fisk.

19 19 På 1800-tallet ble det arbeidet med å gi Lærdalselvi et fastlagt løp, som igjen førte til at dalbunnen ble bosatt og dyrket. Flatene brukes i dag til bosetning og jordbruk. I forbindelse med at Lærdal var en viktig ferdselsveg over land, var det flere skysstasjoner i dalen. 3 KULTURMINNER Automatisk fredete kulturminner Antall automatisk fredete kulturminner i delområdene: 12. Disse deles i: Registrerte i Riksantikvarens fornminneregister/askeladden: 4: 3 bosetnings-/aktivitetsområder 1 rydningsrøys Nyregistreringer: 8: 1 mulig fangstgrav 2 fangstgraver 2 leger (oppmurt skjul inntil en blokk) 1 varderekke 1 stølstun 1 steinkasse 1 sagnområde (foss) Lege, oppmurt skjul inntil en blokk, i Gravdalsbakkane. Automatisk fredet kulturminne nr. 2.

20 20 Delområdet Mo har 4 tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner. Nyregistrerte automatisk fredete kulturminner ble funnet: Delområdet Gravdalsbakkane: 3 automatisk fredete kulturminner, ett av dem er en varderekke bestående av 4 varder. Delområde Finnebuvatn: 3 automatisk fredete kulturminner, ett av dem fangstanlegg med to fangstgraver. Delområdet Øyradalen: 1 automatisk fredete kulturminner, tun bestående av to stølstufter. Delområde Råsdalen: 1 mulig automatisk fredete kulturminne, sagnområde, Herbrufossen Automatisk fredete kulturminner i influensområdet I influensområde ligger det flere kjent og ukjente automatisk fredete kulturminner. I Lærdals jordbruks- og bosetningsområde ligger det rundt 30 automatisk fredete kulturminner. Kraftlinje T2 er planlagt langs Rossenosi øst og inntil delområdet Øyradalen. Denne traseen har det største influensområdet. I fjellet er det foretatt få arkeologiske undersøkelser. Mindre enn 99 % av arealet er befart. Tidligere undersøkelser viser at Lærdalsfjellet er svært rikt på automatisk fredete kulturminner. Lærdalsfjellet er generelt meget rikt på både ulike typer og antall automatisk fredete kulturminner. De utgjør steinbrudd fra steinalder/bronsealder, steinalderlokaliteter, stølsdrift fra bronse-/jernalder og indikasjoner på et stort og omfattende nettverk med fangstgraver fra jernalder og middelalder. Ingen registrerte kulturminner ligger i influensområdet, men sannsynligheten for at de ligger der, er meget stor. Bare under befaringen med KU-en ble det funnet 6 automatisk fredete kulturminner i delområdene i fjellet. Influensområdet vurderes å strekke seg ca. 4 km fra kraftlinje.

21 21 Kulturminnene er spredd over store avstander, men må ses i en sammenheng. Dette gjelder spesielt steinalderlokaliteter og fangstgraver. 3.2 Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner Delområdet Gravdalsbakkane vurderes å ha middels arkeologisk interesse. Kraftlinje og kraftstasjon er planlagt i et område med nyregistrerte automatisk fredete kulturminner. Kraftstasjonen blir liggende i et område som har ingen arkeologisk interesse. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner vurderes som lite. Mindre enn 30 % av delområdets areal vurderes å ha potensialer. Delområdet Finnebuvatn har stor arkeologisk interesse. Oppdemming vil medføre at de 4 nyregistrerte automatisk fredete kulturminnene, fangstgraver, lege og steinkasse, bli satt under vann. Alle kulturminnene lå maks. 5 m over dagens vannstand. Et av kulturminnene, en steinkasse, er av usikker dato og derfor ikke nødvendigvis forhistorisk. Det ble ikke funnet spor etter steinalderlokaliteter, men området vurderes å ha potensialer som ligger på 60 %. Delområdet Øydalen vurderes å ha liten arkeologisk interesse. Området har ingen automatisk fredete kulturminner. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner vurderes å være lite. Mindre enn 2 % av delområdets areal vurderes å ha potensialer. Delområdet Øyradalen vurderes å ha stor arkeologisk interesse i et begrenset område (støen Øyri). Resten av delområdet vurderes å ha liten interesse. Kraftlinjetraseer er planlagt i et område med 1 automatisk fredet kulturminne. Det ligger et stølstun i dalen med 2 forhistoriske tufter (nyregistrerte). Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner vurderes å være stort på og ved stølstunet og lite i resten av delområdet. Mindre enn 3 % av delområdet vurderes å ha potensialer. Stølen Øyri i delområdet Øyradalen ligger på vollene hitenfor elven Nivla. Delområdet Råsdalen vurderes å ha liten arkeologisk interesse. Kraftlinje er planlagt i et

22 22 område med ingen automatisk fredet kulturminne. Det ligger rundt 8 stølstun i delområdet. Tunene kan ha potensialer for ikke-synlige kulturminner. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner vurderes å være lite. Mindre enn 2 % av delområdets areal vurderes å ha potensialer. Delområdet Mo vurderes å ha middels arkeologisk interesse. Kraftlinje er planlagt i et område med 4 automatisk fredete kulturminner. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner vurderes som stor. Omkring 50 % av delområdets areal vurderes å ha potensialer Nyere tids kulturminner Antall enkeltstående nyere tids kulturminner i delområdene: 50. Disse deles i: SEFRAK-registreringer 10 bygninger 29 stølsruiner 1 stølstuft Nyregistreringer 15 stølsruiner 1 steinbu Delområdene Øydalen, Øyradalen, Råsdalen og Mo hadde 40 tidligere registrerte nyere tids kulturminner. Nyregistrerte nyere tids kulturminner ble funnet i delområdene: Råsdalen: 9 ruiner fordelt på 3 tun Øydalen: 1 steinbu Øyradalen: 6 ruiner på et tun Stabbur, nyere tids kulturminne nr. 48, i delområdet Mo.

23 Nyere tids kulturminner i influensområdet Flere nyere tids kulturminner vil bli berørt opptil 4 km fra kraftlinjen. Disse er ligger i Lærdals jordbruks- og bosetningsområde og utgjør et sammenhengende kulturmiljø. 4 KULTURMILJØ 4.1 Delområdet Gravdalsbakkane Fjelldal over skoggrensen moh. Avgrenses av lier mot Ø og V, nedsenket dal mot N og av et vann mot S. Gravdalsbakkane sett fra øst. Tiltak: Kraftstasjon, kraftlinje og veg. Kulturmiljø Lav dal med en stor bekk omgitt av fjell. Varder, lege (ly bygget inntil blokk) samt en mulig fangstgrav vitner om bruk i forhistorisk og historisk tid. Gravdalsbakkane er en del av et omfattende forhistorisk jaktområde med fangstgraver samt ferdselsåre til Hallingdal og samlingsplassen Hallingskeid ved Hallingskeisvatnet 2 km SSØ. Verdi: Middels og lokal. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 3. Liten konflikt med dem, visuelt. Potensial for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner: Lite/middels.

24 24 Nyere tids kulturminner: 0. Verdi: Liten og lokal. Alternativ T2 Omfang: Lite negativt. Konsekvens: Liten negativ. Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Liten negativ. Konflikt Kraftstasjon vil bli et teknisk inngrep i terrenget og kommer nær mulig fangstgrav. Stedet kraftstasjonen blir liggende i, vurderes å være arkeologisk uinteressant. Veg til kraftstasjonen blir et teknisk inngrep i terrenget og kommer nærme mulig fangstgrav. Vegtraséstrekningen vurderes å ha liten arkeologisk interesse. Kraftlinje vil synes godt i terrenget og fra alle kulturminnene. Selve kreftlinjetraseen, alternativene T1 og T2, vurderes å være arkeologisk uinteressant. Begge alternativene ser ut til å ha lik negativ konsekvens for delområdet. Mulig fangstgrav, automatisk fredet kulturminne nr. 1. Konfliktreduksjon I utgangspunktet er det viktig å legge tekniske inngrep i terrenget slik at de synes minst mulig. Det er vanskelig å se at kraftstasjonen kan gjemmes bedre. Hva angår kraftlinjer så er de

25 25 vanskelige å gjemme. Alternativene T2 og T3 ser ut til å ha lik konsekvens for delområdet. 4.2 Delområdet Finnebuvatn Fjellvann moh. Avgrenses av lier mot Ø, S, V og N. Finnebuvatn sett fra syd. Tiltak: Oppdemming. Kulturmiljø Vann i lav vegetasjonsløs fjelldal. 2 fangstgraver med felles ledegjerde teller som ett kulturminne, lege (ly bygget inntil blokk) og steinkasse vitner om bruk i forhistorisk tid. Finnebuvatn er en del av et omfattende forhistorisk jaktområde med fangstgraver. Verdi: Middels og lokal. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 3. Stor konflikt med dem. Potensial for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner: Stor. Nyere tids kulturminner: 0. Verdi: Liten og lokal. Oppdemming Omfang: Stort negativt. Konsekvens: Stor negativ.

26 26 Konflikt Oppdemming vil oversvømme 2 fangstgraver, 1 lege og en steinkasse. I tillegg vil flere voller ved vannet som vurderes å være arkeologisk interessante mht. steinalderlokaliteter/boplasser, også oversvømmes. Fangstgrav, automatisk fredet kulturminne nr. 5.1, strekker seg ut i Finnebuvatn. Konfliktreduksjon Arkeologisk utgravning av mulige steinalderlokaliteter. I tillegg må fangsgraver, lege og steinkasse undersøkes og utgraves hvis det er mulig. 4.3 Delområdet Øydalen Fjelldal over skoggrensen moh. Avgrenses av lier mot Ø, V og S og dal mot N.

27 27 Øydalen med Råsdalen i bakgrunnen. Tiltak: Kraftlinje. Kulturmiljø Lav dal omgitt av fjell. Området har blitt brukt til støling i eldre tid. 1 stølstun: Nystølen. Verdi: Middels og lokal. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 0. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Lite/intet. Nyere tids kulturminner: 3. 2 SEFRAK-registrerte ruiner. En nyregistrerte steinbu oppført i 1940-årene av Jens Mo. Middels konflikt med dem, visuelt. Verdi: Liten og lokal. Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Konflikt Kraftlinje vil synes godt i terrenget og fra kulturminnene på Nystølen. Selve kraftlinjetraseen vurderes å være arkeologisk uinteressant.

28 28 Ruin, nyere tids kulturminne nr. 1, på Nystølen. Bilde tatt fra syd. Konfliktreduksjon I utgangspunktet er det viktig å legge tekniske inngrep i terrenget slik at de i minst mulig grad blir synlige. Kraftlinjetraseen er lagt lavt i terrenget og på motsatt side av Nystølen i dalen. Alternativ T3 kan vanskelig legges mer skånsomt til for Nystølen. 4.4 Delområdet Øyradalen Dal, botn, hovedsakelig under skoggrensen moh. Avgrenses av fjelltopper mot Ø, S, V og N.

29 29 Øyradalen under ødeleggelse av eksplosiver. Øyri i forgrunnen. Tiltak: Kraftlinje. Kulturmiljø Dyp dal med en stor bekk og foss omgitt av fjell. 2 stølstun: Øydalsstølen og Øyrastølen. Stølstufter på Øyrastølen og stølsruiner vitner om bruk i forhistorisk og historisk tid. Verdi: Middels og lokal. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 1 (Nyregistrert stølstun.) Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Stort. Nyere tids kulturminner: 4 SEFRAK-registrerte ruiner. 6 nyregistrerte nyere tids kulturminner. Verdi: Liten og lokal. Alternativ T1 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Alternativ T2 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels/stor negativ. Konflikt Alternativ T1 berører Øyradalen fysisk i stor grad da den blir nedgrav, men vil til gjengjeld i liten grad bli synlig. Kraftlinjen vil gå over eller nær stølstunet på Øyri. Selve kraftlinjetraseen vurderes å være arkeologisk interessant på og ved stølstunet og vollene rundt Øyri. Sannsynligheten for tilstedeværelse av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner er stor. I tillegg vil graving over stølstunet medføre at ruiner av stølsbygninger kan forsvinne eller bli skadet. Alternativ T2 berører Øyradalen fysisk i liten grad, men ruver i landskapet og har det største influensområdet. Kraftlinjen vil gå over eller nær stølstunet på Øyri. Selve kraftlinjetraseen vurderes å være arkeologisk interessant på og ved stølstunet og vollene rundt Øyrastølen.

30 30 Alternativ T3 påvirker en mindre influensområde. Kraftlinjen ligger i indirekte konflikt med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner ved stølen Øyri og angivelig i direkte konflikt med nyere tids kulturminner på Øydalsstølen. Selve kraftlinjetraseen vurderes å være arkeologisk interessant på og ved stølstunet og vollene rundt Øyri. Alle alternativene berører stølen Øyri og de nyregistrerte automatisk fredete kulturminnene som ligger der. Alternativ T2 vurderes som mest konfliktfylt da den i størst grad påvirker influensområdet. Stølsruin, nyere tids kulturminne nr. 11 på Øyri sett fra øst. Konfliktreduksjon I utgangspunktet er det viktig å legge tekniske inngrep i terrenget slik at de i minst mulig grad blir synlige og berører kulturminner i minst mulig grad. Arkeologisk utgravning av automatisk fredete kulturminner og angivelige ikke-synlige kulturminner. Alternative T1 legges utenfor stølen Øyri og alternative T3 legges utenfor stølen Øydalsstølen slik at tiltakene ikke kommer i direkte konflikt med kulturminnene. 4.5 Delområdet Råsdalen Dal hovedsakelig under skoggrensen moh. Avgrenses av fjelltopper mot Ø og V, av jordbrukslandskap mot N og dal mot S.

31 31 Råsdalen med stølene Spavang og Kvigne og Lærdal bakgrunnen. Tiltak: Kraftlinje, inntak, kraftstasjon og nedgravd rør. Kulturmiljø Dal med elv i bunnen og med flere bekker, omgitt av fjell. Skogkledde lier opp til tregrensen. 6 stølstun: Nysætri, Kollestet (Mo), Kollestet (Rå), Spavang, Kvigne og Nivla. Den tidligere stølen Hola ble utslettet av flom i 1930-årene og restene forsvant ved dagens vegbygging. Området beites, men er preget av gjengroing av bjørk og furu. Stølstunene er ennå åpne. Verdi: Middels og lokal. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 1 sagn, Herbrufossen, mulig automatisk fredet kulturminne. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Middels. Nyere tids kulturminner: 20 SEFRAK-registrerte ruiner. Verdi: Middels og lokal. Alternativ T1 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Inntak Omfang: Middels negativt.

32 32 Konsekvens: Middels negativ. Kraftstasjon Omfang: Lite negativt. Konsekvens: Middels negativ. Nedgravd rør Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Konflikt Alternativ T3 vil synes godt i terrenget og fra alle kulturminnene. Selve kraftlinjetraseen vurderes å være arkeologisk uinteressant med unntak av stølstunene som kan ha potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Kraftlinjen ligger angivelig i direkte konflikt med nyere tids kulturminner på stølene Spavang og Kvigne. Inntak, kraftstasjon og nedgravd rør vil komme i konflikt med Herbrufossen som kan være et automatisk fredet kulturminne. Usikkerheten er knyttet til sagnet alder. Det er også mulig at ruinene ved Kollesete blir berørt visuelt, indirekte konflikt, av tiltaket. Utbygginger av Nivla ved Øyri kan komme i indirekte konflikt med automatisk fredete og nyere tids kulturminner tilknyttet stølstunet. Tiltak nedenfor Herbrufossen kommer ikke i konflikt med kulturminner, men litt med kulturmiljøet. Sagnet forteller at huldrene bor i Herbrufossen. Konfliktreduksjon I utgangspunktet er det viktig å legge tekniske inngrep i terrenget slik at de i minst mulig grad

33 33 blir synlig og berører kulturminner i minst mulig grad. Inntak, kraftstasjon og nedgravd rør trekkes unna Øyri slik at de ikke synes fra stølen. Alternative T3 legges utenfor stølene Spavang og kvigne slik at tiltakene ikke kommer i direkte konflikt med kulturminnene. For utbygging av Nivla med påfølgende tørrlegging av Herbrufossen er det vanskelig å fremme avbøtende tiltak. 4.6 Delområdet Mo Dyrket og bosatt dalbunn moh. Avgrenses av fjell mot Ø, elv mot N, jordbruksområde mot V og dal mot S. Delområdet Mo med Råsdalen i bakgrunnen. Tiltak: Kraftlinje og kraftstasjon. Kulturmiljø Dal med elv i bunnen, omgitt av fjell. Skogkledde lier opp til tregrensen. 4 gårdstun og 1 stølstun: Området er i hovedsak et åpent jordbrukslandskap som holdes i hevd ved dyrking og beiting. Verdi: Liten og lokal. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 4.

34 34 Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner: Stort. Nyere tids kulturminner: 12. SEFRAK-registrerte ruiner. Verdi: Liten og lokal. Alternativ T1 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Kraftstasjon Omfang: Lite negativt. Konsekvens: Liten negativ. Konflikt Kraftlinje vil synes godt i terrenget og fra kulturminnene på Rå og Mo. Selve kraftlinjetraseen grenser til et arkeologisk interessant område. Heller oppført som automatisk fredete kulturminner, nr. 10. Konfliktreduksjon I utgangspunktet er det viktig å legge tekniske inngrep i terrenget slik at de i minst mulig grad blir synlige. Arkeologiske utgravninger av områder med potensialer for ikke-synlige kulturminner.

35 35 5 KONSEKVENSER AV TILTAKET 5.1 Omfang av konsekvenser i driftsfasen Kraftlinje alternativ T2 og oppdemming av Finnebuvatn har størst negativ konsekvens. Inngrepene tiltakene medfører under bygging og drift, vurderes å ha liten/middels, middels og stor negativ konsekvens. Omfanget av tiltakene tolkes å være: Delområdet Gravdalsbakkane: Lite/middels negativt. Delområdet Finnebuvatn: Stort negativt. Delområdet Øydalen: Lite/middels negativt. Delområdet Øyradalen: Middels negativt. Delområdet Råsdalen: Middels negativt. Delområdet Mo: Middels negativt. Alternativ T1 Denne kraftlinjetraseen vil visuelt berøre et stort område. Av den grunn vurderes tiltaket som det mest negative av alle alternativene. Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. Alternativ T2 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Liten negativ. Alternativ T3 Omfang: Middels negativt. Konsekvens: Middels negativ. 5.2 Konsekvensenes betydning Ut fra de enkelte delområdene er konsekvensene ikke så store, men ut fra influensområdet vurderes tiltakene og da spesielt de høytstående kraftlinjene som spesielt negative. De ulike tiltakene kommer i direkte konflikt med 3 automatisk fredete kulturminner og i indirekte konflikt med 8 automatisk fredete kulturminner og 50 nyere tids kulturminner. Tiltakene vurderes å ha middels negativ konsekvens på kulturminner og kulturmiljø. Mest konfliktfylt blir oppdemming av Finnebuvatn. Kulturmiljøet og influensområdet er samlet gitt middels verdi. Konsekvens av tiltaket tolkes å være: Delområdet Gravdalsbakkane: Middels negativ. Delområdet Finnebuvatn: Stor negativ.

36 36 Delområdet Øydalen: Middels negativ. Delområdet Øyradalen: Middels negativ. Delområdet Råsdalen: Middels negativ. Delområdet Mo: Middels negativ. Delområdet Gravdalsbakkane Kraftstasjon, alternativ T2, alternativ T3 og veg har middels negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Tiltaket blir visuelt fra alle nyregistrerte automatisk fredete kulturminner. Alternativ T3 vil ha størst negativ konsekvens. Alternativ T2 har minst negativ konsekvens. Influensområdet strekker seg utenfor kulturmiljøet. Delområdet Finnebuvatn Oppdemming har stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Oppdemming vil medføre at automatisk fredete kulturminner og potensielle områder for ikkesynlige automatisk fredete kulturminner oversvømmes. Influensområdet begrenser seg til kulturmiljøet. Delområdet Øydalen Alternativ T3 blir visuelt fra automatisk fredete kulturminner ved Finnebuvatn og nyere tids kulturminner i Øydalen. Influensområdet begrenser seg hovedsakelig til kulturmiljøet. Delområdet Øyradalen Alternativ T1, T2 og T3 blir visuelt fra nyregistrerte automatisk fredete kulturminner, og tidligere registrerte nyere tids kulturminner. Alternativ T1 har størst negativ konsekvens på kulturmiljøet og minst konsekvens på influensområdet. Alternativ T2 har liten negativ konsekvens på kulturmiljøet og størst negativ konsekvens på influensområdet. Alternativ T2 har minst negativ konsekvens på kulturmiljøet og influensområdet. Kraftlinje vil ha negativ konsekvens for opplevelse av miljøet og kulturminner. Influensområdet begrenser seg til kulturmiljøet eller påvirker et større influensområde avhengig av hvilket alternativ som velges. Delområdet Råsdalen Kraftlinje, inntak, kraftstasjon og nedgravd rør har nest størst konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø. Inntak, kraftstasjon og nedgravd rør vil komme i konflikt med Herbrufossen, som kan være et

37 37 automatisk fredet kulturminne, men er i denne rapporten oppført som et nyere tids kulturminne. Det er også mulig at ruinene ved Kollesete blir berørt visuelt, indirekte konflikt, av tiltaket. Utbygginger av Nivla ved Øyri kan komme i indirekte konflikt med automatisk fredete og nyere tids kulturminner tilknyttet stølstunet. Tiltak nedenfor Herbrufossen kommer ikke i konflikt med kulturminner, men litt med kulturmiljøet. Tiltakene vil ha negativ konsekvens for opplevelse av miljøet og kulturminner. Influensområdet begrenser seg til kulturmiljøet. Delområdet Mo Kraftlinje og kraftstasjon blir visuelt fra automatisk fredete kulturminner nyere tids kulturminner. Kraftlinje vil synes godt i terrenget og fra kulturminnene på Rå og Mo. Selve kraftlinjetraseen ligger i et arkeologisk interessant område. Kraftlinje vil ha negativ konsekvens for opplevelse av miljøet og kulturminner. Influensområdet strekker seg utenfor kulturmiljøet. 5.3 Behov for supplerende undersøkelser Influensområdene vurderes som arkeologisk interessante. Tiltak vil berøre områder med potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Delområdene vurderes slik at det er behov for supplerende undersøkelser av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Dette gjelder først og fremst Gravdalsbakkane, Finnebuvatn, Øyri i Øyradalen og området rundt Mo gård, men også samtlige stølstun i Råsdalen kan ha potensialer. Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser av nyere tids kulturminner. 5.4 Vurdering og anbefaling av alternativ Konsekvensgruppe: MILJØ Oppsummering av konsekvenser for: KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper Strekningen Gravdalen Mo går fra høyfjell til jordbruksområde. Strekningen har relativt stor tidsdybde med ulike typer automatisk fredete kulturminner og nyere tid kulturminner. Kulturminnene er hovedsakelig knyttet til jakt, stølsdrift og jordbruk. Kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Alt. 0 Dagens situasjon uten kraftlinje Alt. T1 Kraftlinje, oppdemming, rørgate og kraftstasjon vil ikke påvirke kulturmiljøer og kulturminner negativt. Kraftlinje går i område med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Mulig direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne. Kommer til å prege et kulturmiljø med få nyere tids inngrep. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke prissatte a) Ingen Middels negativ konsekvens (--)

38 38 Alt. T2 Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Konsekvens: Stort neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos Mulig direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne. Påvirker et stort influensområde med få nyere tids inngrep. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Ingen Middels negativ konsekvens (--) Alt. T3 Konsekvens: Stort neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos Kraftlinje går i område med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Mulig direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne. Tiltak vil prege et kulturmiljø med få nyere tids inngrep. a)ingen b)middels negativ konsekvens (--) Oppdemming Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Konsekvens: Stort neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos Oppdemming vil oversvømme automatisk fredete kulturminner. Tiltak vil prege et kulturmiljø med få nyere tids inngrep. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos a)ingen b)stor negativ konsekvens (---) Utbygging i Nivla. Rørgatealtern ativer Kraftlinje fra Øyri til Mo Tiltakene vil i liten grad påvirke kulturmiljøet. Men de vil tørrlegge Herbrufossen, et mulig automatisk fredet kulturminne, og angivelig påvirke stølsruinene ved Kollesete. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Konsekvens: Stort neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos Kraftlinje går i Råsdalen, som har flere nyere tids kulturminner. Ved Mo vil tiltak gi indirekte konflikt på 4 automatisk fredete kulturminner. Tiltak vil i hovedsak prege et kulturmiljø med få nyere tids inngrep. a)ingen b)middels negativ konsekvens (--) a)ingen b)middels negativ konsekvens (--) Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Konsekvens: Stort neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos

39 39 6 DEFINISJONER 6.1 Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes av tiltaket. Influensområdets avgrensning er lagt på kulturhistoriske premisser, omfang av inngrepet ved det aktuelle tiltak, topografi, vegetasjon samt kulturelt betingete visuelle/funksjonelle forhold og sammenhenger i landskapet. 6.2 Inndeling i delområder og kulturmiljøer Kulturmiljøet er inndelt i 6 delområder som representerer hvert sitt enhetlige kulturmiljø. Delområdene er konstruert ut fra influensområdet der topografi og kulturminner sammen danner enhetlige landskapsrom (kulturmiljøer) og hvor konsekvensene er like. De er laget for å gi en bedre forståelse av hvilke verdier kulturmiljøet er bygget opp av og inneholder. Kulturmiljøene: Delområdet Gravdalsbakkane Delområdet Finnebuvatn Delområdet Øydalen Delområdet Øyradalen Delområdet Råsdalen Delområdet Mo Feltarbeid Befaring i Gravdalsbakkane, Råsdalen og Mo av kulturminner og kulturmiljø ble utført og 16. august Øyradalen ble i begrenset grad befart pga. pågående sprengning av ammunisjon. Råsdalen er vanskelig å registrere ut fra sin topografi. Landskapet ble derfor lest og lokalkjente innbyggere intervjuet for å finne automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Hele området som kunne berøres visuelt av tiltaket, ble vurdert og om nødvendig oppsøkt. For tidligere registrerte kulturminner ble grensen satt til m avhengig av miljøet de inngikk i, og typen kulturminner. SEFRAK-registrerte bygninger settes grensen til 50 m med mindre det er snakk om støler, der grensen settes til 500 m. For automatisk fredete kulturminner settes grensen til 500 m. 8 automatisk fredete kulturminner (stølstufter, fangstgraver, lege, varder og sagnområde) ble registrert. 10 nyere tids kulturminner (stølstun/sel/steinbu) ble registrert. 4 personer ble oppsøkt angående kulturminner. Alle kulturminner er fotografert og har GPS-koordinater (UTM-sone 32/33). Til sammen er det nedlagt 24 timer i felten.