Rv.9, E39 til Krossen

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen Bypakke Kristiansand Rv.9, E39 til Krossen Forslag til endringer av planprogram Foto: Kjell Inge Søreide

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Forslag til endringer i planprogrammet... 4 Oppsummering av endringene gjort i planprogrammet... 7 Oppsummering av innspillene fra høringsperioden... 8 Vedlegg: Innspill fra høringsperioden Vedlegg: Innspillene etter høringsperioden 2

3 Sammendrag Forslag til planprogram for kommunedelplan for rv. 9, E39 til Krossen har vært ute på høring. Det har i den forbindelse kommet inn 19 innspill. Statens vegvesen har etter høringsperioden revidert forslag til planprogram. Vegvesenet anbefaler å ta ut korridor B6 og 2 alternativer innenfor korridor A6 (bru og veg i Suldalen). Forslaget til endringer er gjennomført i planprogrammet, i tillegg er fremdriftsplanen og forordet oppdatert. Utover dette er det ikke gjort noen endringer i planprogrammet. Korridorer i forslag til planprogram - A2 - A4 - A6 - B3 - B4 Korridoroversikt. Vegvesenet foreslår å utrede 3 korridorer fra Arkivet og 2 korridorer fra Kolsdalen. Korridor A6 er en tunell fra Arkivet til Dalane. 3

4 Innledning Planprogrammet ble lagt ut på høring etter vedtak i Formannskapet 11. juni. Høringsfristen gjekk ut 01. september. Det kom inn 19 innspill som er oppsummert i dette notatet. Forslag til endringer som er gjort i planprogrammet beskrives først, før innspillene blir oppsummert av vegvesenet. Innspillene i sin helhet er vedlagt. Forslag til endringer i planprogrammet I høringsperioden har prosjektgruppen arbeidet videre med korridorene og detaljert disse ytterligere. Dette har ført til at vegvesenet anbefaler å ta ut en korridor, B6. I tillegg ønsker vegvesenet å ta ut to alternativer innenfor korridor A6. Videre beskrives grunnen til at disse korridorene og alternativene ønskes tatt ut av planprogrammet. Begrunnelsen for å ta ut korridor B6 fra planprogrammet Korridor B6 er skissert som en ca m tunnelkorridor fra Kolsdalen til Dalane. Et annet alternativt innenfor korridoren er en direkte kobling mot E18/E39 Ytre ringveg på Styggheia. Korridoren ville da hatt en ca 1700 m tunnel fra Kolsdalen og gjennom Tinnheia, over Suldalen ville korridoren ha ligget i en høy bru før krysset med Ytre ringveg på Styggheia. Korridor B6, fra Kolsdalen til Dalane, med muligheter for et kryss med E18/E39 Ytre ringveg på Styggheia. Korridoren B6 er en lang tunnelkorridor. Det stilles derfor krav om rømningsmuligheter fra tunnelen. Topografien fører til at evakuering fra tunnelen enklest kan løses ved tilgang til en tilstøtende tunnel. Dette medfører at korridor B6 må være en to løps tunnel med 4 felts veg. 4

5 Det er i kryssområdet i Kolsdalen ikke mulig å få til en kobling mellom en ny 4 felts veg og dagens system, innenfor de vegtekniske kravene som i dag gjelder. I Kolsdalen er det en forutsetning at Tinnheiaforbindelsen skal opprettholdes. Avstanden mellom ny tunnelportal og kryss, både til Tinnheiaforbindelsen og til Kolsdalen krysset vil være for kort. Grunnen til at korridoren anbefales å tas ut av forslag til planprogrammet er vegtekniske føringer som ikke lar seg gjennomføre i Kolsdalen. Et fravik fra disse kravene vil redusere trafikksikkerheten i Kolsdalen, og vurderes som ikke aktuelt. Ved å ta ut korridor B6 mister en muligheten for en direkte kobling mellom E39 i Kolsdalen og ny E18/E39 Ytre ringveg. Trafikkberegninger viser at denne korridoren i stor grad består av trafikk mellom Vågsbygd og Vennesla/ Setesdalen. Trafikken på rv. 9 reduseres i svært liten grad. Alternativer innenfor A6 Innenfor korridor A6 er det foreslått 3 ulike alternativer. Korridoren er i prinsippet en tunnelkorridor fra Arkivet til Dalane. I Suldalen kan korridoren gå i tunnel, i dagsone eller legges i en høy bru med direkte kobling til E18/E39 Ytre ringveg på Styggheia. De 3 alternativene som ligger inne i korridor A6; tunnel, veg i dagen i Suldalen, og bru i Suldalen med kobling til Ytre ringveg. Tunnel Dagsone Bru 5

6 Alt. 1. Bru over Suldalen - Kobling mot E18/E39 Ytre ringveg Kobling fra Arkivet til Ytre ringveg (A6) med et større kryss i området Styggheia. Rv. 9 vil da gå i tunnel (1700m) fra Arkivet, under Duekniben og videre gjennom Tinnheia. Over Suldalen vil ny rv. 9 gå i en ca. 200m lang, høy bru for å kunne koble seg på krysset med Ytre ringveg. Trafikkberegningene for A6 viser at det er få som vil velge dette alternativet. Både trafikk fra øst (Søgne) og Vest (Lillesand) vil uansett velge å benytte eksisterende trase for E39/E18. Eksisterende veg vil være kortere og raskere, både for østgående og vestgående trafikk, og dermed førstevalg. Vi oppnår følgelig ikke særlig effekt av at rv.9 kobles direkte mot Ringveien. I tillegg vil trafikk fra Setesdalen får en mye dårligere løsning enn i de øvrige korridorene da høydeforskjellene i fra dalen og opp til et evt. nytt kryss er svært store. Vegvesenet anbefaler derfor å ta ut korridor A6 med en direkte kobling til Ytre ringveg da dette er en svært kostbar løsning som oppnår relativt lav trafikk. Korridoren oppfyller ikke målsetningen til prosjektet. Alt. 2 Veg i dagen i Suldalen Korridoren inneholder et alternativ hvor rv. 9 kommer ut i tunnel ved Tinnheia og ligger på dagens bakkenivå i Suldalen for så å fortsette i tunnel under Styggheia. Et slikt alternativ har få hensikter. Det er ikke mulig eller hensiktsmessig å ha et kryss i denne korte dagsonen. Jernbanelinjen fra Stavanger vil medføre at rv. 9 må gå raskt ned i en tunnel under Styggeheia. En daglinje vil skape en tydelig barriere for nærmiljøet, og tilgang til friområdet ved Grotjønn og mot Gråmannen. Kostnadene med en kort dagstrekningen (ca 150m) og etablering av 2 ekstra tunnelpåhugg gir ingen/ubetydelig kostnadsreduksjon satt opp mot en tunnel fra Arkivet til Dalane. Vegvesenet ønsker derfor at alternativet med daglinje i Suldalen tas ut av planprogrammet. 6

7 Oppsummering av endringene gjort i planprogrammet I forslag til planprogram som oversendes for endelig behandling, vil korridor B6 være tatt ut av forslaget. Dette på grunn av at krysset i Kolsdalen ikke lar seg gjennomføre innenfor vegvesenets krav til trafikksikre løsninger. I tillegg vil korridor A6 kun inneholde alternativet med en tunnelkorridor fra Arkivet til Dalane. Alternativene med en kort dagsone i Suldalen har ingen positive funksjoner og er heller ikke kostnadsreduserende sett opp mot en sammenhengende tunnel til Dalane. Det siste alternativet innenfor korridor A6; bru i Suldalen med direktekobling til Ytre ringveg vil være en omvei sammenlignet med dagens vegsystem og dermed ikke et hensiktsmessig vegvalg for bilister til Søgne eller Lillesand. A2 - tunnel A4- tunnel A6- tunnel B3- veg i Ledningedalen B4- tunnel Endelig korridorkart i Forslag til planprogram for rv. 9. 7

8 Oppsummering av innspillene fra høringsperioden Det kom inn 19 innspill, hvorav 4 fra offentlige instanser. Hovedtrekkene i innspillene fra velforeninger og privatpersoner går på ønske om at Krossen som boligområdet må ivaretas. I tillegg har flere innspill fokus på grøntstrukturen i Ledningdalen og tilgang til friområdet i Suldalen poengteres også. Trafikksituasjonene rundt Ravnedalsveien, Grim torv og Mølla blir trukket frem som et område langs rv. 9 som burde vært utbedret ifht trafikksikkerhet og fremkommelighet. Videre er innspillene oppsummert av vegvesenet og kommentert. Gamle Mandalsvei 16/21, brev datert : Det forslaget som bekymrer og berører oss mest er korridor B6. Alternativ med en bruløsning over Suldalen vil medføre økt støynivå for beboerne, forurensning fra økt biltrafikk vil bli stor. Landskapsbildet vil bli sterkt forandret. Det som i dag er et nydelig naturbilde både horisontalt og vertikalt vil bli forandret med et så stort inngrep i naturen. Området er et svært populært turområde brukt hele året av beboere fra Grim, Suldalen, Hellemyr osv. Småbarn, skolebarn, voksne og foreninger er alle storbrukere. Alle aldersgrupper er representert. Statens vegvesens kommentar: Vegvesenet tar innover seg innspillet. Åpen løsning forbi Suldalen er tatt ut som alternativ i korridor A6. Korridor B6 er i sin helhet tatt ut av planprogrammet. Øvre Grim vel, brev datert : Det vil være positivt for alle på Grim, fra nord til sør, dersom trafikkbelastningen på riksvei 9 fra Krossen til Gartnerløkka ble redusert, eventuelt lagt i tunnel fra Dalane til sentrum. Det vil derimot kun være positivt for deler av Grim dersom det blir en alternativ trase med tilknytningspunkt på Krossen. Øvre Grim vel ønsker i utgangspunktet ingen ny vei. Dersom konklusjonen blir at alternativ vei til eksisterende riksvei 9 må lages, er det kun alternativ A6 og B6 (tunnel fra Dalane) som vil være akseptable for å unngå ødeleggelse av vårt boområde. Statens vegvesens kommentar: Vegvesenet tar innover seg innspillet. Innspillet tas med videre i planleggingen. Konsekvensutredningen vil belyse de forskjellige korridorenes påvirkning for området. 8

9 Styret i Tinnveien 7 og omkringliggende borettslag og sameier, datert innkommet : Alternativ B3, Ledningedalen, vi ønsker å få frem at Ledningedalen er ett område som Kristiansand kommune har en mening om å ha, og verdsetter, som ei grønn lunge på Tinnheia. Beboerne i området setter stor pris på, og bruker området flittig. Ledningedalen er også det området som er tettest bebygd og befolket, så dersom nytt alt. B3 kommer vil det være det alternativet i planprogrammet som får størst konsekvenser for flest mennesker. Tinnheiveien 7 og 11 har også nå allerede veg på to sider (i ny del av Vågsbygdvegen) så dersom denne nye vegen også kommer, vil vi bli helt omringet av veger. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas med videre i planleggingen. Støy- og luftproblematikken er et tema som vil bli gjennomgått i den videre planleggingen. Christianssands byselskab, brev datert : Ved å velge trasé nr. 6 unngås konflikter med etablert bebyggelse ved Krossen. Dette vil også gi mulighet for en enklere tilkopling til ny planlagt omkjøringstrasè (rød og blåalternativene) og E 39. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Forum for natur og friluftsliv Agder, brev datert : Verdianalysen virker grundig og den peker på at området ikke er fullgodt planlagt (i punkt 5.12, s.60 i Rv.9, E39-Krossen verdianalyse). Vi ber om at det gjøres nye kartlegginger og feltundersøkelser for å sikre at man oppfyller Naturmangfoldsloven 8 og 9. Statens vegvesens kommentar: Etter at planprogrammet er fastsatt vil vi gjøre en ny vurdering om den foretatte kartleggingen i området oppfyller Naturmangfoldsloven 8 og 9. Alle berørte områder skal være godt nok kartlagt i løpet av konsekvensutredningen. Borettslaget Krossenveien 16, epost datert : Vi ser veien (korridor B3) som ødeleggende for nærmiljøet. Vi ønsker å beholde den "grønne stien" vi har ned Ledningedalen, da den brukes av mange turgåere. En opp til 20 meter bred vei gjennom et skoledistrikt er ikke ønskelig. Vi tenker at støy kan bli et problem, både under byggeprosessen og ved ferdig vei. 9

10 Vi har allerede nå vibrasjonsforstyrrelser fra tung trafikk på Møllevannsveien. Alternativ B3 vil trolig øke denne forstyrrelsen, både i byggeprosessen og ved ferdig vei. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas med videre i planleggingen. Støy- og luftproblematikken er et tema som vil bli gjennomgått i konsekvensutredningen. NVE, epost datert : NVE er positive til at forhold til kvikkleire og grunnforhold er beskrevet i planprogrammet. Planprogrammet nevner at tiltakene kan komme i kontakt med og berøre flere bekker/vannveier og grunnvann. Det er viktig at en tar hensyn til vassdrag i planleggingen. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til følge, vegvesenet vil følge opp NVEs uttalelse videre i arbeidet. Vennesla kommune, brev datert : Vennesla kommune har følgende innspill til planprogram/planarbeid: Fremtidig vegløsning må ta hensyn til den langsiktige trafikkveksten fra/til Vennesla og Setesdal Viktig med en god forbindelse til/fra Kristiansand og havnen samt en god og funksjonell påkobling til ny E18/E39 (Ytre ringveg) Ivareta en god kollektiv- og sykkelforbindelse mellom Vennesla og Kristiansand Alternativene som utredes bør begrenses til startpunkt betegnet som»a» Det må planlegges for 4-feltsveg i alle alternativene Statens vegvesens kommentar: Planen vil ta hensyn til den langsiktige trafikkveksten til/fra Vennesla og Setesdal. Kommunedelplan E18/E39 Ytre ringveg vil se på påkoblingsmulighetene mot rv.9. Denne kommunedelplanen vil kun se på gode kollektiv- og sykkelforbindelse fra E39 og opp til Krossen/Dalane. Ut i fra trafikkberegninger og ønsket trafikkflyt i planområdet, vil vi utrede korridorer med både firefelts- og tofelts løsninger der dette er hensiktsmessig. Jernbaneverket, brev datert : Jernbaneverkets områder opp Krossen og Dalane kan komme til å få stor nytteverdi i kommende år. I forbindelse med den planlagte ombyggingen av Kristiansand stasjon hvor 10

11 spor må fjernes, kan det tenkes at Krossen/ Dalane i fremtiden må nyttes som skifteområde og som knutepunkt for Jernbaneverkets produksjonsapparat. Det forutsettes at Vegvesenet også utreder konsekvenser for jernbanens fremtidig drift etter at Kristiansand stasjon er ombygd, jmf planprogrammets punkt Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas med videre i planleggingen. Fylkesmannen i Vest- Agder, miljøvernavdelingen, brev datert : Miljøvernavdelingen har ikke på dette tidspunktet ingen spesielle kommentarer til traseen som skal utredes. Statens vegvesens kommentar: Ingen kommentar. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert : Kommunedelplanen berører ikke regionale eller nasjonale mineralske ressurser, vi har derfor ingen kommentarer til planarbeidet. Statens vegvesens kommentar: Ingen kommentar. Harald Hertzberg, brev datert : Vil understreke at oppgradering av vei i en trang trase som eksisterende Setesdalsvei er svært smertefullt for de som bor der. De relativt små pågående arbeider for kollektivfelt og myke trafikanter illustrerer også hvor komplisert, tidskrevende og ikke minst kostbart et slikt prosjekt blir. Valg av ett av de andre 6 korridoralternativene vil også åpne opp for endelig veiavklaring og realisering av utbygging på vår eiendom Materialstykket 10. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Arne Raymond Larsen, brev datert : Turtraseén i Ledningedalen er mye brukt av beboerne i Peer Gyntveien, Tinnheiaveien 7 og 11 samt av beboerne i Sølvveien 11. Ber om at hensynene til grøntområder og fremtidig bokvalitet i området rundt Ledningedalen ivaretas i videre planarbeid, og at disse hensynene 11

12 vektlegges høyt i forhold til økonomi når en ser på alternativ vegtrase i dagen, kontra vegtrase i tunnel som gir vesentlig færre ulemper og støyplager. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas med videre i planleggingen. Vi ønsker å utrede en veg i Ledningedalen (B3) i tillegg skal vi utrede en korridor B4 med tunnel på hele strekningen. Fordeler og ulemper med de ulike korridorene vil dermed bli belyst i konsekvensutredningen. Jørn Arnold Jensen, Prost Lassens gate 11, datert innkommet : Ved å flytte innkjøring til E39 fra rv. 9 lengre nord og bygge ny trasé under lokk, i tunnel og utenfor tett bebyggelse, befris bydelen for ødeleggende og uverdig trafikkbelastning. Den største gevinsten ligger likevel i Grims rolle som forlengelse av sentrum. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Korridor A6 ivaretar dette innspillet og vil bli konsekvensutredet på lik linje med de andre korridorene. Agder energi nett, epost datert : Agder Energi Nett AS (AEN) kan komme til å bli berørt på mange steder i forbindelse med den nye veien. Dette vil medføre flytte-/ombyggingsprosjekter. AEN ønsker å være med i konsekvensutredningen i planprogrammet slik at vi blir hensyntatt og informert. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas med videre i planleggingen. Vegvesenet vil legge opp til et tettere samarbeid med Agder Energi Nett AS videre i planleggingen. Helge Nordal, Peer Gyntveien 2E, brev datert innkommet : Dere har ødelagt vårt grøntområde ved Kolsdalen i forbindelse med ny vei til Tinnheia. Det er nok trafikk over Tinnheia i dag, ( ) å legge en ny rv. 9 i dagen i Ledningedalen i stede for tunnel er bare å flytte et eller flere problemer fra Grim til Tinnheia. I tillegg til mer støy og forurensing med mer. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Støy- og luftproblematikken er et tema som vil bli gjennomgått i planleggingen. Vi ønsker å utrede både veg i Ledningedalen og tunnel. 12

13 Vest- Agder fylkeskommune, brev datert : Fylkeskommunen vurderer at forslag til alternativer (0,0+, A2, A4, A6, B3, B4, B6) er dekkende for planarbeidet. Vi vil imidlertid anbefale at en først avklarer om det er behov for en ny vegtrase før det eventuelt arbeides videre med utredningene. Hvilke kriterier som legges til grunn for å vurdere om eksisterende rv. 9 med etappevis oppgraderinger blir god nok til at en ikke trenger å arbeide videre med en ny veg korridor, bør komme klarere fram i planprogrammet. Statens vegvesens kommentar: I konsept Ytre ringvei i KVU ligger veitrasé for ny rv. 9 inne. Vi ønsker å vurdere hele trafikksystemet i planområdet. Gevinsten av 0+ alternativet må sees opp mot konsekvenser og kostnader av de forskjellige alternativene. 0+ alternativet vil bli vurdert på lik linje som de andre korridorene. Innspillet tas med videre i planleggingen. Vegvesenet jobber videre med disse temaene. Kristiansand Havn KF, epost datert : Rv 9 er en viktig veiforbindelse for gods- og passasjertrafikken til og fra fergehavna. Kristiansand Havn ber derfor om at fordeler og ulemper for fergetrafikken og godstrafikken utredes for de ulike korridorer. Dette gjelder både mht. trafikkbelastning/kapasitet, vegvalg, kjørelengder, kjørekostnader og skilting. Videre ønskes utredet hvilke konsekvenser det kan få for arealbruken i havna dersom rv. 9 ikke legges til Arkivet. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Valg mellom endepunkt A og B vil ikke endre konsekvenser for havnens arealer. Rundkjøringens plassering er alt fastsatt i reguleringsplan for E39 Gartnerløkka- Meieriet. For å ivareta krav i vegnormalen må rundkjøringen ligge der den er plassert i dag. Dette med tanke på blant annet stigning og av- og på ramper. Utformingen på rundkjøringen er gjort for å gjøre minst mulig inngrep i havnas arealer. Havnas interesser blir ivaretatt i konsekvensutredningen, jfr punkt i planprogrammet. Mølla Park AS v/ Ole Lunde, Setesdalsveien 43, epost datert : Helt tilbake til før Kristiansand ble grunnlagt, har det vært mølleaktivitet på dette stedet. Mølla har alltid vært her, men det har ikke de utfordrende trafikkforholdene. Inn- og utkjøring til eiendommen skjer i dag på to steder, men internt på eiendommen er det satt opp skilt for å hindre utkjøring i den nordre porten. Uavhengig av hvilket alternativ som velges for strekningen Krossen E39, må strekningen forbi Mølla, krysset mot Grim torv og kryssingen av jernbanesporet få største prioritet. Veien 13

14 forbi Mølla må flyttes over på andre siden av alleen, i tråd med reguleringsplan. Denne veistrekningen har ventet siden 1967 på en moderne løsning. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. 0+ alternativet vil se på løsninger rundt Grim Torv. Vedlegg: Innspill fra høringsperioden 14

15 Kristiansand, Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Epost: Rv. 9 E 39 til Krossen. Oppstart av planarbeid og høring av planprogram. Ref.: 2013/ Vårt klart anbefalte forslag er alt B 6. Begrunnelse: Utgangspunktet fra E 39 ved Kolsdalen (B-alternativet) er langt å foretrekke fram for A-alternativet ved Arkivet. Her er påkoplingsarealene trange. De er presset av kirkegården, jernbanen, Setesdalsveien, Møllevannsveien, Samsen og Arkivet. Ved å velge trasé nr. 6 unngås konflikter med etablert bebyggelse ved Krossen. Dette vil også gi mulighet for en enklere tilkopling til ny planlagt omkjøringstrasse (rød og blå-alternativene) og E 39. Regelen må være at tilførselsveier i tettbygde arealer mest mulig må gå under jorden eller i tunnel. Dette representerer tenking med lang horisont. Med hilsen Guri Paulsen formann

16 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 13/01913 Saksbehandler Bjørg Hellem Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 Kristiansand kommune - kommunedelplan for Rv9 E39 til Krossen. Oppstart av planarbeid og høring av planprogram Fylkesrådmannens forslag til vedtak Pkt1. Fylkeskommunen ser det som positivt at det er satt i gang planarbeid for Rv9, E39 til Krossen. Pkt.2 Fylkeskommunen vurderer at forslag til alternativer (0, 0+, A2, A4, A6, B3, B4, B6) er dekkende for planarbeidet. Vi vil imidlertid anbefale at en først avklarer om det er behov for en ny vegtrase før det eventuelt arbeides videre med utredningene. Pkt3. Fylkeskommunen mener at forslag til planprogram i all hovedsak er dekkende for planarbeidet. Hvilke kriteriet som legges til grunn for å vurdere om eksisterende Rv9 med etappevis oppgraderinger blir god nok til at en ikke trenger å arbeide videre med en ny vegkorridor, bør komme klarere fram i planprogrammet. Planprogrammet bør suppleres med et punkt om avbøtende tiltak. Pkt.4 Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg av de øvrige merknader og kommentarer som fremkommer i saksutredningen. Pkt. 5 For å opprettholde framdriften er fylkeskommunen innforstått med at enkelte vegkorridorer kan bli tatt ut tidlig i det videre planarbeidet, hvis det av økonomiske eller planfaglige grunner ikke er grunnlag for den/de. 1

17 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte sak 69/14 Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak Pkt1. Fylkeskommunen ser det som positivt at det er satt i gang planarbeid for Rv9, E39 til Krossen. Pkt.2 Fylkeskommunen vurderer at forslag til alternativer (0, 0+, A2, A4, A6, B3, B4, B6) er dekkende for planarbeidet. Vi vil imidlertid anbefale at en først avklarer om det er behov for en ny vegtrase før det eventuelt arbeides videre med utredningene. Pkt3. Fylkeskommunen mener at forslag til planprogram i all hovedsak er dekkende for planarbeidet. Hvilke kriteriet som legges til grunn for å vurdere om eksisterende Rv9 med etappevis oppgraderinger blir god nok til at en ikke trenger å arbeide videre med en ny vegkorridor, bør komme klarere fram i planprogrammet. Planprogrammet bør suppleres med et punkt om avbøtende tiltak. Pkt.4 Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg av de øvrige merknader og kommentarer som fremkommer i saksutredningen. Pkt. 5 For å opprettholde framdriften er fylkeskommunen innforstått med at enkelte vegkorridorer kan bli tatt ut tidlig i det videre planarbeidet, hvis det av økonomiske eller planfaglige grunner ikke er grunnlag for den/de. 2

18 Angående ny Rv9 fra E39 til Krossen. Jeg har noen spørsmål og innspill i forbindelse med denne utredingen. Hvorfor har dere laget en ny vei fra Kolsdalen til Tinnheia dersom en ny Rv9 skal legges i tunnel? Hvorfor er ikke den påbegynte gang og sykkelstien fra Kolsdalen til Krossen igjennom Ledningdalen fullført. Av og påkjøring ved E39 ved Kolsdalen er ferdig laget, det gjorde dere med å lage en ny vei til Tinnheia, det er kun snakk om å "koble" på ny Rv9 igjennom Ledningdalen. Strømkabler er også lagt i bakken i Ledningdalen, dette ble gjort i forbindelse med den fantastiske gang og sykkelstien som aldri er blitt ferdigstilt. Alternativet Rv9 fra Kolsdalen til Krossen igjennom Ledningdalen er uten tvil den rimeligste løsningen. Hvorfor står det skrevet "Rv9 fra E39 til Krossen" på førstesiden av Nærinformasjonen juni 2014, når flere av alternativene faktisk går helt opp til Dalane? Økonomidirektøren i Kristiansand kommune bor på Bellevue, han ønsker neppe en tunnel under huset sitt, da tenker jeg på støy/sprenging forbindelse med bygging av tunnel og ikke minst på det økonomiske, for ikke å snakke om økt trafikk i nærheten av hans kjære hjem. Det ligger vel strengt talt i kortene at avgjørelsen om hvor ny Rv9 skal ligge allerede er tatt, og at hele utredningen er et spill for galleriet! Men, jeg håper at det er noen i Statens vegvesen og Kr.sand kommune som er opptatt av natur og friluftsliv, ikke bare penger. Dere har ødelagt vårt grøntområde ved Kolsdalen i forbindelse med ny vei til Tinnheia, for oss som er født og oppvokst på Tinnheia så snakker jeg blant annet om område som vi kalte for St.Moritz, dersom dere nå skal ta det SISTE vi har igjen av turområde, da snakker jeg selvfølgelig om Ledningdalen ned til Krossen, eller skal vi si : det som er igjen av dalen etter at dere gjorde det dere kunne for å rasere skogen og ikke minst natur stien som en gang var der, i forbindelse med "gang og sykkelstien" igjennom dalen som aldri ble fullført! Det er nok trafikk over Tinnheia i dag, vi ønsker IKKE et nytt Sinsenkryss på Tinnheia, å legge en ny Rv9 i dagen i stedet for i tunnel er bare å flytte et eller flere problem fra Grim til Tinnheia, vi snakker om støy og forurensing +++ At det i det hele tatt er foreslått å legge ny Rv9 igjennom Ledningdalen (B3) sier det meste, går ut fra ingen i Statens vegvesen eller i Plan og bygnings etaten i Kristiansand kommune bor i nærheten av Ledningdalen/Tinnheia. LIGG UNNA LEDNINGDALEN, DERE HAR ØDELAGT NOK! Hilsen en engasjert og forbannet Helge Nordal Peer Gyntveien 2E, 4629 Kristiansand

19

20 Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata Kristiansand (e-post: Kristiansand, Statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal (e-post: Høringsuttalelse angående planprogram for Rv. 9, E39 til Krossen Vi takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til planprogrammet, og har følgende merknader; Konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal bygge på verdianalysen for Rv9, E39 til Krossen. Denne verdianalysen overlapper to tidligere verdianalyser i sørlig og nordlig del av undersøkelsesområdet, og disse to er oppgitt som kilder. I tillegg har man brukt og som kilder for verdianalysen når det gjelder naturmiljø. Verdianalysen virker grundig og den peker på at området ikke er fullgodt planlagt (i punkt 5.12, s.60 i Rv.9, E39-Krossen verdianalyse). Vi ber om at det gjøres nye kartlegginger og feltundersøkelser for å sikre at man oppfyller Naturmangfoldloven 8 og 9. Med vennlig hilsen Camilla Moseid Koordinator FNF Agder for organisasjonene: Norges jeger- og fiskerforbund Vest-Agder Norges jeger- og fiskerforbund Aust-Agder Norsk zoologisk forening Sørlandsavdelingen DNT Sør 4H Aust-Agder Naturvernforbundet Vest-Agder

21 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Magnus Thomassen Deres ref.: Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2014/3155 Arkivkode: Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Rv. 9 E39 til Krossen - uttalelse til melding om oppstart av planarbeid og planprogram Vi viser til Det skal utredes alternative traseer. Et alternativ 0 samt et alternativ 0+ som innebærer en etappevis oppgradering av eksisterende Rv9 inngår i dette. Vi legger til grunn at man i planarbeidet vil avklare hvorvidt det er behov for en ny veitrase, eller om de nevnte nullalternativene vil være tilstrekkelige. Miljøvernavdelingen har ikke på dette tidspunktet spesielle kommentarer til traseene som skal utredes. Det er for oss ikke klare alternativer som peker seg ut som mest aktuelle, og vi må avvente utredningene for å ta stilling til dette. Samtidig er vi åpne for at noen traseer forkastes underveis i planarbeidet. Vi har ikke spesielle tilføyelser til de foreslåtte utredningstemaene i planprogrammet. Med hilsen Jørgen Sæbø (e.f.) senioringeniør Magnus Thomassen ass. miljøverndirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

22 Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Liv Oftedal Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: E-post: Deres ref.: Vedlegg: Bankgiro: jernbaneverket.no Uttale til varsel om oppstart arbeid med kommunedelplan og til forslag til planprogram for Rv. 9 E39 til Krossen. Viser til brev datert med varsel om planarbeid og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 9 E39 til Krossen. Det går innledningsvis fram av planprogrammet at hensikten med den nye vegen er å avlaste trafikkmengden på dagens veg gjennom bydelen Grim og redusere belastningen i krysset på Gartnerløkka. Den nye vegen skal også fungere som bindeledd mellom E18/E39 Ytre ringveg og E18/E39 Gartnerløkka-Breimyrkrysset. Forslag til planprogram viser 6 ulike vegtrasèer som anbefales utredet. 3 alternativer har utgangspunkt fra Arkivet og 3 har utgangspunkt fra Kolsdalen. Alle 6 alternativene vil berøre Jernbaneverkets interesser mer eller mindre ved at jernbanen løper noenlunde parallelt med eksisterende Rv. 9. De korteste korridoralternativene er vist sammenkoplet med eksisterende RV 9 ved Krossen mens de lengste viser sammenkopling ved Dalane. Jernbaneverkets områder på Krossen og Dalane kan komme til å få stor nytteverdi i kommende år. I forbindelse med den planlagte ombygging av Kristiansand stasjon hvor spor må fjernes, kan det tenkes at Krossen/Dalane i fremtiden må nyttes som skifteområde og som knutepunkt for Jernbaneverkets produksjonsapparat. Planprogrammets punkt tar for seg forholdet til Jernbanen og stiller krav om at utredningen skal redegjøre for konsekvenser for jernbanen og driften av den. Det forutsettes her at det her også legges til grunn fremtidig drift etter at Kristiansand stasjon er ombygd.

23 Vi har ellers ikke flere merknader til forslag til planprogram for Rv. 9 E39 Gartnerløkka- Breimyrkrysset. Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Dokumentet er godkjent elektronisk Liv Oftedal Senioringeniør

24 Innspill til plan om ny veg mellom E39 og Krossen, august 2014 Ta tilbake Kristiansands nærmeste og mest tradisjonsrike bydel Som eneste bydel utgjør Grim en direkte forlengelse av Kristiansands sentrum. Så lenge byen har eksistert, har Grim krydret den med småindustri, håndverksbedrifter, jordbruk, variert bosetting og særpreget topografi. Bydelen er tettpakket av vakre områder og landemerker fra ulike epoker, det være seg Ravnedalen, Grim kirke, Kristiansand kirkegård, Egelunden, jernbanetraseen, Arkivet, Grimsbekken, Mølla, Bryggeriet, Duekniben og det enestående boligområdet Enrum. I øst lander bydelen i fanget til Baneheia, ett av landets flotteste rekreasjonsterreng. I årevis har Grim måtte tåle trafikkmengder milevis fra det bærekraftige. Rv9 inn mot sentrum er en av Norges aller mest belastede strekninger, målt i antall kjøretøy per døgn, og volumet vokser i høyt tempo. Forbrenningsanlegg og godsterminal på Langemyr har ytterligere forsterket denne tragiske utviklingen. La oss unngå unødig dyre og kortsiktige klatteløsninger, slik som utvidelsen av noen få hundre meter vei langs Bryggeriet og kirkegården. Den skjer på bekostning av bebyggelse og terreng og til godt over dobbel pris av det som var beregnet. Sunn fornuft tilsier at flaskehalsen i Gartnerløkka likevel vil bestå, og at støy, forurensing og trafikkulykker bare øker i takt med antall kjøretøyer. Ved å flytte innkjøringen til E39 fra Rv9 lengre nord og bygge ny trasé under lokk, i tunnel og utenfor tett bebyggelse, befris bydelen for ødeleggende og uverdig trafikkbelastning. Den største gevinsten ligger likevel i Grims rolle som forlengelse av sentrum: Grim åpnes igjen opp mot sentrum, visuelt og fysisk. Bydelen blir langt mer attraktiv for gående, syklende og turinteresserte. Sterkt trafikkutsatte strøk forvandles til rolige, trygge og vitale områder. De mange grønne lungene kan gjenoppstå i full prakt, inkludert Grimsbekkens løp, parkområdet på begge sider av jernbanelinjen og området fra Krossen ned mot Grim skole og Grim kirke. Befridd fra Rv9 kan Grim øse av sine perler og løfte Kristiansand til å bli en enda vakrere by. Flytting av veitraseen er ikke bare en gave til beboerne på Grim, men til hele byen. Jørn Arnold Jensen, Prost Lassens gate 11, 4616 Grim

25

26

27

28

29

30

31 Deres referanse:2013/ Vår referanse: Innspill til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram - Rv9 E39 til Krossen - Kristiansand kommune Vi viser til ovennevnte varsel om igangsetting datert NVE er positive til at forhold til kvikkleire og grunnforhold er beskrevet i planprogrammet. Når planen kommer på høring vil NVE legge vekt på at en i kommunedelplanen legger føringer som sikrer at problemstillinger knyttet til kvikkleire og grunnforhold avklares i forbindelse med detaljregulering. For mer informasjon om fareutredning på ulike plannivå viser vi til våre retningslinjer nr. 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar tilgjengelig på Planprogrammet nevner at tiltakene kan komme i kontakt med og berøre flere bekker/vannveier og grunnvann. Det er viktig at en tar hensyn til vassdrag i planleggingen. Den beste måten å ivareta vassdragsmiljø og unngå fare knyttet til vassdrag er å styre unna vassdragene. NVE ber om at alle elver, bekker og innsjøer identifiseres og merkes av på plankartet. Vi anbefaler at vassdrag reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag, jfr. Pbl 12-5 nr. 6. Dersom det er spesielle bruks- eller vernehensyn langs vassdraget bør formålet underspesifiseres. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig i friluftssammenheng. I planen bør det gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag. Dersom det planlegges tiltak som berører vassdragene, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for eventuell vurdering etter vannressursloven og vannforvaltningsforskriften. Vedlagt følger en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Dersom det kan svares nei på spørsmålene i sjekklista er det ikke nødvendig å sende planen på høring til NVE. Dersom planarbeidet berører noen av disse temaene skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rs@nve.no. NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon dersom det er spørsmål om ovennevnte tema undervegs i planprosessen. Med hilsen Frederik Eide Avdelingsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør

32 Vedlegg: NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jf. pbl 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Hvilke vurderinger bør gjøres Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Innarbeiding i plan Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller eller vises som hensynssone. Linker til mer informasjon Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Kan området være flomutsatt? Dersom Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011

33 Tema i planen planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100-metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. Hvilke vurderinger bør gjøres vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som Innarbeiding i plan vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og Linker til mer informasjon Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TE10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot

34 Tema i planen På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Hvilke vurderinger bør gjøres tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Innarbeiding i plan innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Linker til mer informasjon kvikkleireskred.pdf Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Er det konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier Anlegg for energiforsyning og - overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger varslet? Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

35

36

37 Innspill til Rv9 fra E39 til Krossen att: Ingrid Undheim Nøkland På vegne av borettslaget i Krosseveien 16 ønsker vi å sende inn vår innsigelse ang alternativ B3 i Ledningedalen. Vi vil med dette påpeke at vi ikke ønsker alternativ B3 i Ledningedalen. Følgende punkter er vurdert og lagt vekt på: Nærmiljøet: Vi ser veien som ødeleggende for nærmiljøet. Vi ønsker å beholde den "grønne stien" vi har ned Ledningedalen, da den brukes av mange turgåere. Skolevei: En opp til 20 meter bred vei gjennom et skoledistrikt er ikke ønskelig. Hussalg og priser: Vi ser at en planlagt vei i vårt nærmiljø vil ha en negativ innflytelse på hussalg og - priser. Støy: Vi tenker at støy kan bli et problem, både under byggeprosessen og ved ferdig vei. Vibrasjon: Vi har allerede nå vibrasjonsforstyrrelser fra tung trafikk på Møllevannsveien. Alternativ B3 vil trolig øke denne forstyrrelsen, både i byggeprosessen og ved ferdig vei. Vennlig hilsen Styret i Borettslaget Krosseveien 16 v/jorunn Skeie, Erik Anonisen og Grete Lill Simonsen

38 Hei, Vi sender ikke noe konsulent brev, men bare en kort mail. Vennligst gi beskjed om dere vil ha det mer formelt. Budskapet er enkelt. Veien forbi Mølla må flyttes til andre siden av alleen. Viser til møte sist fredag og muligheten for å komme med innspill på vegne av Mølla Park AS, eier av gamle Christiansands Møller. Eiendommen til Mølla Park as, er Setesdalsveien 43, og består av de gamle møllebygningene, siloer og lagerbygg. Eiendommen er ca m2 stor og har pr i dag i en bygningsmasse tilsvarende m2 gulvareal. Helt tilbake til før Kristiansand ble grunnlagt, har det vært mølleaktivitet på dette stedet. Mølla har alltid vært her, men det har ikke de utfordrende trafikkforholdene. Inn- og utkjøring til eiendommen skjer i dag på to steder, men internt på eiendommen er det satt opp skilt for å hindre utkjøring i den nordre porten. Etter hvert som trafikken økte oppover Setesdalen, ble det behov for bredere vei og senere sykkelsti, forbi Mølla. Gjennom makeskifter og tomteavståelse har Mølla vært fleksible og bidratt til at trafikken har kunnet bli avviklet på så god måte som mulig. Sykkelstien går kloss oppi husveggen og på et sted aksepterte man at sykkelstien går tvers over stedet hvor lastebilene skulle tømme korn. Tilbakelevering av grunnareal fra gamle makesifter venter vi fortsatt på. På 60-tallet ble det laget en ny plan for hvordan veien skulle utbedres i fra Krossen og ned til Christiansandsbryggeri. En modernisering av denne planen ville løst mye for vår eiendom. Planen følger som vedlegg, men rundkjøring hadde kanskje vært bedre enn planens kryssløsning ved jernbanebrua. Eiendommen til Mølla park er en del av områdesenteret for Grim, definert i kommuneplan for Kristiansand. Grim er et område som i lang tid har vært forsømt i Kristiansand, men som har et veldig stort potentiale. Det er bynært, vakkert område som oser av gammel storhetstid, tett opptil flotte rekreasjonsområder og med flotte muligheter for boligvekst i fremtiden. Utviklingen av Grim torv og områdesenteret er et viktig virkemiddel i å løfte frem denne bydelen. Vi ønsker å investere i eiendommen, senteret og bydelen, men da må veiforbindelsene bli bedre. Uavhengig av hvilket alternativ som velges for strekningen Krossen E39, må strekningen forbi Mølla, krysset mot Grim torv og kryssingen av jernbanesporet få største prioritet. Veien forbi Mølla må flyttes over på andre siden av alleen, i tråd med reguleringsplan. Denne veistrekningen har ventet siden 1967 på en moderne løsning.

39 Selv om eventuell gjennomgangstrafikk skulle bli dirigert utenom Grim, må den nevnte strekningen få en oppgradering. Pr i dag har vi rettigheter og bruk av et snu område på motsatt side av Rv9 ved siloen. Gamle avtaler om midlertidige løsninger i påvente av permanente løsninger, strekker seg tilbake til før 2.verdenskrig. En løsning som la forholdene til rette for at Mølla igjen kunne få en bruk den er verdig og en utnyttelse i tråd med moderne tider, er vårt ønske. Vi holder gjerne kontakten og skal selvfølgelig bidra til konstruktive løsninger. Mvh Ole Lunde Mølla Park AS Tlf

40

41 Rv. 9 E39 til Krossen. Oppstart av planarbeid og høring av planprogram Vi viser til oversendelse av i i forbindelse med oppstart av planarbeid/planprogram Agder Energi Nett AS (AEN) kan komme til å bli berørt på mange steder i forbindelse med nye veien. Dette vil medføre flytte-/ombyggingsprosjekter. AEN ønsker å være med i konsekvensutredningen i planprogrammet slik at vi blir hensyntatt og informert. AEN ber om å få forelagt valgte løsninger som sosi-filer når disse foreligger Kontaktperson for SVV hos AEN er undertegnede. Med vennlig hilsen Trygve Dahl Senioringeniør trygve.dahl@ae.no tlf:

42 Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Bjørg Hellem Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø KRISTIANSAND KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN FOR RV9, E39 TIL KROSSEN. OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM Fylkesrådmannens forslag til vedtak Pkt1. Fylkeskommunen ser det som positivt at det er satt i gang planarbeid for Rv9, E39 til Krossen. Pkt.2 Fylkeskommunen vurderer at forslag til alternativer (0, 0+, A2, A4, A6, B3, B4, B6) er dekkende for planarbeidet. Vi vil imidlertid anbefale at en først avklarer om det er behov for en ny vegtrase før det eventuelt arbeides videre med utredningene. Pkt3. Fylkeskommunen mener at forslag til planprogram i all hovedsak er dekkende for planarbeidet. Hvilke kriteriet som legges til grunn for å vurdere om eksisterende Rv9 med etappevis oppgraderinger blir god nok til at en ikke trenger å arbeide videre med en ny vegkorridor, bør komme klarere fram i planprogrammet. Planprogrammet bør suppleres med et punkt om avbøtende tiltak. Pkt.4 Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg av de øvrige merknader og kommentarer som fremkommer i saksutredningen. Pkt. 5 For å opprettholde framdriften er fylkeskommunen innforstått med at enkelte vegkorridorer kan bli tatt ut tidlig i det videre planarbeidet, hvis det av økonomiske eller planfaglige grunner ikke er grunnlag for den/de. Vedlegg Forslag til planprogram datert Silingsrapport datert

43 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har etter avtale med Kristiansand kommune sendt melding om oppstart av kommunedelplan og høring av forslag av planprogram for Rv9, E39 til Krossen i brev datert Frist for å komme med merknader er Fylkeskommunen har fått utsatt høringsfrist til etter slik at SAM-utvalget kan få behandlet saken. Statens vegvesen skriver at "Formålet med planarbeidet er å vurdere om det bør etableres en ny vegtrase for å avlaste eksisterende rv.9 mellom Gartnerløkka og Krossen. Ved behov for en ny vegtrase skal det i det videre planarbeidet utarbeides formelt plangrunnlag for en ny vegtrase fra kryss med E39 på strekningen Gartnerløkka og Kolsdalen, og opp til en kobling mot dagens rv.9 lengre nord." Videre er det et overordnet mål å få god trafikkavvikling i krysset Gartnerløkka og bedring av nærmiljøet for bydelen Grim. Det er også ønskelig med en bedre trafikkfordeling mellom Rv9 og det øvrige hovedvegsystemet, samt påkobling for lokaltrafikken og tilkomst til havneområdet. Saksopplysninger Prosjektet er foreslått i KVU for Kristiansandsregionen konsept ytre ringveg (2011). Hensikten med prosjektet er å redusere trafikkbelastningen i bydel Grim og gi en effektiv kopling mellom dagens E39/E18og Rv9 mot Setesdal og en framtidig ytre ringveg. Bedring av fremkommeligheten for kollektivtrafikken er også viktig. Trafikken i området er en blanding av gjennomkjøringstrafikk på Rv9 og lokaltrafikk til Grim og Tinnheia. Lokale og regionale busser kjører Rv9. Statens vegvesen har målt trafikkmengden på veien og dagens trafikk har ikke økt de siste årene. Tellepunktet ved Bryggeriet viser nedgang i trafikken siden I rushtiden er det kø på Rv9, noe som gir et relativt høyt antall trafikkulykker. Ifra er det registrert 133 trafikkulykker mellom Gartnerløkka og Krossen Valg av veglinje for ytre ringveg vil kunne ha konsekvenser for eventuelt valg av ny veglinje for Rv9 til Krossen. Kommunedelplan for Rv9, E39 til Krossen er derfor koordinert i tid med kommunedelplan for E18-E39 Ytre ringveg Kristiansand. Prosjektet er et av flere tiltak som vurderes i arbeidet med bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen. Endelig sammensetning av tiltak i bymiljøavtalen ventes avklart i Fylkeskommunen har vært involvert i de innledende faser av planprosessen gjennom administrativ deltakelse i ekstern arbeidsgruppe. Tidlig i planprosessen har 10 alternative vegkorridorer blitt vurdert, jfr. silingsrapporten. På bakgrunn av eksisterende bebyggelse, landskap og annen infrastruktur mm er antall nye vegkorridorer begrenset til 3 alternativer for påkobling ved Arkivet ( A-korridorer) og 3 alternativer for påkobling ved Kolsdalen (Bkorridorer). Vegvesenet legger ikke opp til å foreta nærmere utredninger av de 3