Rådmannen. Framtidas eldre: Ønsker om boligog tjenestetilbud

Transkript

1 Rådmannen Framtidas eldre: Ønsker om boligog tjenestetilbud

2 TRONDHEIM KOMMUNE Utviklingstjenesten Erling Skakkes gt Trondheim RAPPORT Rapporttittel: Framtidas eldre: ønsker om bolig- og tjenestetilbud Dato 15. mai 2007 Bestiller: Rådmannen v/tor Åm Antall sider: 18 sider 2 vedlegg Ansvarlig for oppdraget: Torbjørn Ertzaas, Ingunn Thorland, Randi Lie Pedersen, Jan Kåre Jøsok og Trygve Steiro (Utviklingstjenesten). Lars Bø (Boligenheten). Oppdragsnr. 08/06 Om oppdraget: I forbindelse med politisk behandling av Eldreplan i Trondheim kommune, ønsket Rådmannen i 2006 å innhente synspunkter fra eldre i Trondheim og deres behov for bolig; helse- og servicetjenester. Trondheim, 15. mai 2007 Arne Svarva Utviklingstjenesten Leder Postadresse: Erling Skakkes gt Trondheim Besøksadresse: Erling Skakkes gt Trondheim Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO e-postadresse: utviklingstj.postmottak@trondheim.kommune.no

3 Innholdsfortegnelse 1.1. Bakgrunn Gjennomføring og metode Hva kjennetegner de som har svart? Presentasjon av resultatene Bakgrunn for valg av bolig Vurdering av tilpasning Tilpasning av bolig Kontakt med/hjelp fra familien Bosted i forhold til egen familie? Egenskaper ved boligen Viktige tjenestetilbud for å kunne bo hjemme lenger Boform i framtida Boform som ønskes hvis mer hjelpetrengende Henvendelse ved boligbehov Oppsummering Vedlegg: Utviklingstjenesten Trondheim kommune

4 1.1. Bakgrunn I forbindelse med politisk behandling av Eldreplan i Trondheim kommune, ønsket Rådmannen i 2006 å innhente synspunkter fra eldre i Trondheim og deres behov for bolig; helse- og servicetjenester. Boligenheten ble kontaktet for å bidra med informasjonstilgang. Utviklingstjenesten ble deretter bedt om å gjennomføre undersøkelse blant Trondheims befolkning over 50 år, der kriteriene var at de bodde hjemme og mottok en form for hjelp fra helse- og velverdstjenesten. Undersøkelsen omfatter også beboere i omsorgsboliger. I alt 6253 innbyggere fikk mulighet til å delta i undersøkelsen deltok. Det gir en svarprosent på 38, Gjennomføring og metode Utviklingstjenesten utarbeidet spørreskjema i samarbeid med rådmannen, Boligenheten og enhetsledere fra hjemmetjenesten. Spørreskjemaet hadde ti spørsmål med ulike svaralternativ. I tillegg var det ett åpent felt for ytterligere opplysninger fra informantene (Se vedlegg 2). Spørreskjema, orienteringsbrev og frankert svarkonvolutt ble sendt informantene med en svarfrist på vel to uker. Mottak og registrering av svar ble utført av Utviklingstjenesten. Svarskjemaene ble skannet og bearbeidet i et statistikkprogram (SPSS). Dette gjelder svarene på spørsmål med faste svaralternativ. Resultatene er deretter framstilt og bearbeidet av Utviklingstjenesten i denne rapporten. Ved tilfeldig utvalg tok vi ut 1000 svarskjema av de totalt 2431 skjema for gjennomlesing av de åpne svaraltenativer. Vi fant her 151 utsagn. Utsagnene er gruppert i tema og nedskrevet. 2. Hva kjennetegner de som har svart? Det er totalt 2431 av de totalt 6253 som utgjør utvalget som svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 38,9. Sammenlignet med andre brukerundersøkelser Utviklingstjenesten har gjennomført overfor sammenlignbare målgrupper, er dette en forholdsvis høy svarprosent. Tabell 1. Kjønn Kjønn Prosent Antall Menn 29,3 660 Kvinner 70, Total * *179 informanter har ikke svart på dette spørsmålet De fleste som har svart er kvinner som vist i tabell 2. Dette er i samsvar med utvalget på Utviklingstjenesten Trondheim kommune

5 Tabell 2. Alder Alderskategori Prosentfordeling år år år år Over 80 Sum Antall år prosent totalt Mann 6,1 6,2 12,3 27,2 48, Kvinne 3,1 3,4 7,5 24,1 61, Av tabell 2 ser vi at de fleste som har svart er i aldersgruppen 71 år og oppover. Hele 61,9 % av kvinnene og 48,2 % av mennene er over 80 år. Disse utgjør over halvparten av de som har besvart undersøkelsen. Den høye andelen respondenter over 80 år har også sammenheng med at utvalget som er spurt er brukere av hjelp fra Trondheim kommune. Vi har også fått skriftlige tilbakemeldinger fra den yngste aldersgruppen om at de finner det vanskelig å se for seg livet så langt fram i tid, og derfor ikke ønsker å svare på undersøkelsen. Til tross disse forbeholdene, mener vi at oppslutning om undersøkelsen og sammensetningen av de som har svart gir et godt grunnlag for planlegging av tilbudet til kommunens eldre. For å få en sikrere tilbakemelding fra de yngste i aldersgruppa anbefaler vi eventuelt intervjuer med et utvalg personer. Tabell 3. Livsløpstandard Prosent Antall Ja 43,7 874 Nei 56, Total 100,0 1995* * 436 respondenter har ikke svart Tabellen over viser at 43,6 % av de som har svart bor i bolig som er tilrettelagt for livsløpsstandard. 56,3 % svarer at de bor i en bolig som ikke er tilrettelagt for livsløpsstandard. Hele 436 personer har ikke besvart dette spørsmålet. En tolkning kan være at de ikke vet hva som definerer en bolig tilrettelagt for livsløpsstandard, og dermed velger å ikke svare på spørsmålet (En slik definisjon hadde det vært tjenlig å gjøre rede for innledningsvis i spørreskjemaet). 20,9 % bor i dag i omsorgsbolig. De fleste av disse boligene er tilrettelagt for livsløpsstandard. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

6 Bor du i dag i 30 26, , , , Enebolig Leilighet med heis Leilighet uten heis Rekkehusterassehus Omsorgsboligtrygdebolig 0,3 Hybelhus Figur 1: Bolig i dag (svar angitt i prosent) Så mange som 23,0 % svarer at de bor i enebolig. Samtidig oppgir 26,4 % som bor i bolig uten heis, 17,6 % bor i leilighet med heis og. 20,9 % bor i omsorgsbolig/trygdebolig. 11,8 % bor i rekkehus. 0,3 % bor på hybelhus som tilsvarer 7 personer. Hvis vi trekker fra omsorgsboligene, bor de eldre i stor grad likt med befolkningen for øvrig. En fjerdedel av leilighetene er uten heis, det er et høyt tall i forhold til respondentgruppa i denne undersøkelsen. Det er interessant at så mange som 25,6 % av eldre over 80 år bor i enebolig. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

7 Bor du alene? , , ,7 Mann Kvinne , Ja Nei Figur 2: Bor du alene? (Svar oppgitt i prosent, fordelt på kjønn) Ser vi samlet på alle som har svart, er det 71,9 % som bor alene. I figur 2 har vi sett på forskjellen mellom kvinner og menn. Andelen som har svart at de bor alene er størst for kvinner; 78,2 %. Det stemmer med den kunnskapen vi har om demografi i denne aldersgruppen. Det er også over halvparten av mennene som bor alene. NOVA sin undersøkelse Morgendagens eldre 1 påpeker noen av de endringene vi kan vente oss i årene framover. Her blir vi påmint hvordan nye familiestrukturer med flere enslige som følge bl.a. av samlivsbrudd, gjør at flere bor alene. Dette er en risikofaktor for å miste viktige deler av nettverket sitt, også hjelp og omsorg fra barn. Kvinner lever lenger enn menn, og det finnes derfor flere enslige kvinner. Men forskning viser at kvinner i større grad enn menn klarer å beholde sitt sosiale nettverk. 1 Morgendagens eldre, NOVA rap. 11/05 Utviklingstjenesten Trondheim kommune

8 Tabell 4. Mottak av Helse- og velferdstjenester Prosent Antall Ja 62, Nei 37,4 820 Total * *237 informanter har ikke svart på dette spørsmålet 62,6 % oppgir at de i dag mottar helse- og velferdstjenester. Dette tallet kan være noe misvisende fordi datamaterialet tyder på at brukerne ikke regner trygghetsalarm som en helseog velferdstjeneste. Mest sannsynlig er det de som mottar hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie som har svart ja på dette spørsmålet. Tabell 5. Hjelp fra hjemmetjenesten, timer per uke Mottar ikke hjelp Under 2 timer i uka 2-8 timer i uka 9-16 timer i uka timer i uka Over 25 timer i uka Total Hvor mye hjel Prosent *218 informanter har ikke svart på dette spørsmålet Antall 44, , , ,0 89 1,4 32 2, * 44,7 % sier de ikke mottar hjelp fra hjemmetjenesten. Det er grunn til å tro at mange av disse brukerne likevel har trygghetsalarm, middagsombringing, eller bor i omsorgsbolig uten vedtak på tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det kan være årsaken til at 44,7 % oppgir at de ikke mottar hjelp. Erfaringer fra andre av Utviklingstjenestens undersøkelser viser at respondentene ofte ikke regner trygghetsalarm og middagsombringing som hjelp fra hjemmetjenesten. 31 %, av de som har besvart undersøkelsen, oppgir at de mottar under 2 timer hjelp i uka. 16,6 % mottar 2-8 timer hjelp i uka. Det er få, 3,5 %, som oppgir at de mottar over 17 timer hjelp i uka. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

9 3. Presentasjon av resultatene I dette kapitlet viser vi hvordan informantene har svart på spørsmål om fremtidige ønsker og behov. Resultatene fra undersøkelsen presenteres dels som tabeller og dels som figurer med tilhørende kommentarer. Underpunktene i dette kapitlet relateres til hvert av spørsmålene i spørreskjemaet. Informantenes kommentarer (fra det åpne feltet) er brukt som tilleggsinformasjon og står omtalt der det er mest relevant; i kapittel 3. Følgende 10 spørsmål er stilt: (se for øvrig spørreskjema, vedlegg 2) 1. Har du/dere valgt boligen dere bor i dag med tanke på framtidig behov for hjelp? 2. I hvilken grad har du/dere vurdert å gjøre dagens bolig mer hensiktsmessig mht alderdom? 3. Hvilke av følgende tilpasninger av boligen er gjort? 4. Har du jevnlig kontakt med/hjelp fra egen familie? 5. Hvordan bor du i forhold til egen familie (barn, foreldre, søsken)? 6. Egenskaper ved boligen din i dag 7. Hvor viktig er følgende tjenestetilbud for at du skal ønske å fortsette å bo i nåværende bolig? 8. Hvilken boform kan du tenke deg i framtida? 9. Dersom du skulle bli mer hjelpetrengende; hvilken boform ville du foretrekke å bo i gitt at du får de samme typer helse- og servicetjenester? 10. Dersom du blir mer hjelpetrengende og trenger annen bolig, hvem ville du først henvende deg til? Utviklingstjenesten Trondheim kommune

10 3.1. Bakgrunn for valg av bolig Tabell 6. Bakgrunn for valg av bolig Prosent Antall Ja, med tanke på eksisterende behov for hjelp 21,3 503 Ja, med tanke på mulig kommende behov for hjelp 21,4 506 Nei 46, Vet ikke usikker 10,5 249 Total * *66 informanter har ikke svart på dette spørsmålet Hele 46, 8 % svarer nei på spørsmålet. 42,7 % svarer positivt på spørsmålet. 21, 3 % av disse svarer entydig ja. I tillegg svarer en like stor andel (21, 4 %) at de har valgt bolig med tanke på mulige kommende behov. Ganske mange, 10,5 % svarer at de ikke vet dette eller er usikre. Tilbakemeldinger fra åpne spørsmål viser at mange unge seniorer begynner planleggingen av framtidig bolig sent Vurdering av tilpasning Tabell 7. Vurdert å gjøre tilpasninger Prosent Antall Har allerede gjort tilpasninger - ombygninger 19,2 425 Har konkrete planer om endring 2,2 48 Vurderer det 7,3 161 Ikke aktuelt 42,2 936 Usikker - vet ikke 29,2 648 Total * *213 informanter har ikke svart på dette spørsmålet Det neste spørsmålet som ble stilt var i hvilken grad informantene hadde vurdert å gjøre dagens bolig mer hensiktsmessig m.h.t. alderdom. 42,2 % oppgir at dette ikke er aktuelt å gjøre slike tilpasninger. En hypotese er at de kanskje allerede bor i en bolig med livsløpsstandard, eller at de ikke har vurdert dette da helsetilstanden i dag er tilfredsstillende. Tilbakemeldinger i den åpne kategorien viser at gruppa fra år mener dette ligger så langt fram i tid at de ikke har gjort tilpasninger, og har kanskje heller ikke vurdert det % sier de allerede har gjort tilpasninger. Hele 29,2 % sier imidlertid at de er usikre/ vet ikke. En annen hypotese er at hvilke økonomiske og andre ressurser den enkelte respondent har vil påvirke om man i det hele tatt har mulighet til å gjøre store tilpasninger, noe som dermed også vil avspeile seg i tabellen over. Disse kan finnes både blant de som er usikre og også blant noen av dem som sier dette ikke er aktuelt. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

11 3.3. Tilpasning av bolig Tilpasning av bolig Annet 6,3 Innv. Trappheis 3,1 utv. Rullestolrampe 5 Tilp. Soverom 13,4 Tilp. Badet 31,6 Tilp WC 37,4 Gel. I trapp 16,6 Tilp. Kjøkken 7,7 Fj.terskler 19, Figur 3: Tilpasning av bolig (svar oppgitt i prosent) Det ble stilt spørsmål om hvilke tilpasninger som er utført. På dette spørsmålet var svaralternativet Ja eller Nei for hvert av de sju egenskapene ved boligen. Prosenttallene i figur 3 angir prosentvise andelen som har svart Ja. Bad og WC er hyppigst nevnt (31,6 og 37,4 %). Videre ser vi at 19,5 % sier de har fjernet terskler og 16,6 % har gjort tilpasninger av gelender/trapp og 13,4 % har gjort tilpasninger på soverom. En viktig grunn til at noen typer tilpasninger ikke er gjort, eller bare utført av noen få, kan være at behovet ganske enkelt ikke er tilstede. Kunnskapen den enkelte har om hvordan man går fram rent praktisk for å få hjelp til å gjennomføre de tilpasninger man har behov for spiller inn. Økonomi er en viktig faktor her når det gjelder de valgene man opplever å ha for tilpasning av egen bolig. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

12 3.4. Kontakt med/hjelp fra familien Tabell 8. Kontakten med familie Daglig 2-4 ganger pr uke En gang pr uke Sjelden Aldri Total Prosent Antall 26, , , , , * *117 informanter har ikke svart på dette spørsmålet I alt 63,3 % har kontakt med/hjelp fra familie- fra daglig til en gang i uka. Men vi bør merke oss at over en tredjedel av respondentene, 36,6 % svarer at de sjelden eller aldri kontakt med/ hjelp fra egen familie. Disse utgjør 847 personer i undersøkelsen. De som sjelden eller aldri har hjelp og omsorg fra egen familie vil sannsynligvis ha større behov for hjelp fra det offentlige. De kan også stå i fare for å miste en viktig del av nettverket sitt og dermed føle seg ensomme. I det åpne svarfeltet som er analysert, finner vi at det ofte er denne gruppa som er misfornøyd med den hjelpen de får fra kommunen. Det kan se ut som om terskelen kan oppleves å være høy for noen i denne gruppen, også når det gjelder å ta i bruk de tilbud og tjenester som finnes slik som dagsentertilbud, kulturtilbud, eldreforeninger o.l. Et viktig poeng, og som kommer tydelig frem i de skriftlige kommentarene, er at eldre mennesker ikke ønsker å være til bry for sin egen familie. De ønsker ikke være til byrde for sine nærmeste. Mange kan føle en stolthet og vil derfor prøve å klare seg selv så lenge som mulig. Kontakt med, og omsorg fra familien, kan også ha sammenheng med flyttemønster/ geografisk mobilitet, som vi skal se i fortsettelsen. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

13 3.5. Bosted i forhold til egen familie? Hvordan bor du i forhold til egen familie (barn, forledre, søsken) , ,7 16, ,8 4,7 0 Samme bolig Samme nabolag Samme kommune Bor i annen kommune Har ikke familie Figur 4: Bosted i forhold til egen familie (svar oppgitt i prosent) Om lag halvparten av de spurte, 48,4 % svarer at de bor i samme kommune, 19 % i samme nabolag og 10,8 % i samme bolig. Det er 4,7 % som oppgir at de ikke har nær familie. Dette utgjør 114 personer i dette utvalget. Disse personene befinner seg i en risikosone (se avsnittet over) for å ha et mindre nettverk og dårlig tilgang på privat hjelp og omsorg. De har også økt sjanse for å oppleve ensomhet. Det er viktig å bemerke at geografisk nærhet ikke er noen garanti for omsorg fra barn og barnebarn. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

14 3.6. Egenskaper ved boligen På dette spørsmålet var svaralternativet Ja eller Nei for hvert av de sju egenskapene ved boligen. I figuren nedenfor viser vi antallet som har krysset Ja på hvert av punktene. Egenskaper ved boligen din i dag Trappefri adkomst 47,0 WC/Bad på s. Plan Stue, kj., sov. På s. Plan 86,7 91,2 Tilg. Rullestolrampe 47,7 Heis i boligen 36,3 Har hage 41,2 Utgang til uteplass 55, Figur 5:Egenskaper ved boligen (svar angitt i prosent) I figur 5 ser vi at 91,2 % har WC og bad på samme plan. De aller fleste har også stue, kjøkken og minst ett soverom på samme plan som boligens entrédør. Det er overraksende at så mye som 41,2 % oppgir at de har egen hage sett i lys av svarene i figur 1 som viser at en tredjedel av informantene bor enten i enebolig eller i rekkehus. Samtidig er nesten halvparten, 47,0 %, som sier de har trappefri adkomst til boligen. 36,3 % oppgir at de har heis i boligen. De som har svart på dette spørsmålet vil i stor grad være de som faktisk i dag har noen av de egenskaper ved boligen som er nevnt overfor. Men omlag 10 % av de som har svart på undersøkelsen har utelatt dette spørsmålet. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

15 3.7. Viktige tjenestetilbud for å kunne bo hjemme lenger Det var mulig å krysse av for alle tjenestetilbud under dette spørsmålet. Svaralternativene var: i stor grad, i noen grad, i liten grad og uaktuelt. Grafen er laget ved å slå sammen resultatene i stor grad og i noen grad. Framstillingen viser resultatet for både kvinner og menn. Hvor viktig er følgende tjenestetilbud for at du skal ønske å fortsatt bo i nåværende bolig. "I stor grad" og "I noen grad" Kulturakt. 45,0 42,4 Sos. Samvær 70,0 63,6 Turer/utflukt 48,9 48,6 Try.alarm 76,2 87,3 Dagsenter Aktivitetss. Middagslev. Kafè/kantine Snøm/hagea 40,5 37,3 38,8 36,2 42,1 39,4 32,2 30,4 47,4 48,9 Kvinner Menn Hj.t.husarb 70 76,7 Hj.Til innkjøp 57,8 68,2 Vaktm.tjen 68,1 63, Figur 6: Viktigste tjenestetilbud for fortsette å bo hjemme (svar angitt i prosent) Hovedinntrykket fra figur 6 er at de fleste tjenestetilbudene er attraktive blant informantene. Men et annet gjennomgående trekk er at prosentandelen er høyere for kvinner enn menn på de fleste tjenester. Unntaket her er hjelp til snømåking og hagearbeid. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

16 Trygghetsalarmen er den tjenesten som nevnes hyppigst av både menn og kvinner, henholdsvis 87,3 % og 76 %. Både hjelp til husarbeid, innkjøp og vaktmestertjenester ønskes av rundt 70 % av kvinnene. Tilsvarende for menn er 63, 6 %. Det er viktig å merke seg den store gruppen som kan tenke seg å delta i aktiviteter som innebærer sosialt samvær. Å få tilbud om å være med på sosialt samvær er valgtav 70 % av kvinnene og 63,6 % av mennene. Ønsket om fellesskap og sosial kontakt bekreftes i de åpne svarene Boform i framtida Tabell 9. Boform i framtida Type bolig Prosent Antall Nåværende bolig 63, Privat tilrettelagt bolig 5,2 114 Privat eid omsorgsbolig uten felles oppholdsrom 3,1 68 Privat eid omsorgsbolig med felles oppholdsrom 6,3 139 Leie kommunal omsorgsbolig uten felles oppholdsrom 4,7 104 Leie kommunal omsorgsbolig med felles oppholdsrom 14,7 323 Ønsker å flytte til bolig i vennefellesskap 1,2 27 Ønsker å flytte til generasjonsbolig 1,2 26 Total * * 231 informanter har ikke svart på dette spørsmålet Et flertall (63,6 %) ønsker å bo i nåværende bolig i framtida. Dernest er det leie av kommunal omsorgsbolig med felles oppholdsrom som velges oftest (14,7 %). At det er omsorgsboliger med felles oppholdsrom som ønskes er en viktig tilbakemelding. Dette bekreftes også av funnene i spørsmål 3,7, der ønsket om sosiale aktiviteter er stort. Ønsket om å bo i bolig med fellesareal finner vi også igjen i Asker-undersøkelsen 2005 (NIBR) 2. At det å bo i nåværende bolig er førstevalget for de fleste, sammenfaller med funn i FAFO- rapporten 3 fra 2006 om boligplaner og boligønsker for eldre. De fleste vil bo hjemme så lenge det er mulig. Det viser også annen forskning om dette temaet. 2 NIBR- rapport Slik vil eldre bo. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser : Ivar Brevik og Lene Scmidt 3 Siri Ytrehus og Anders B. Fyhn Her vil jeg bo!. Boligønsker blant 50-, 60- og 70-åringer i fire lokalområder Fafo-rapport Utviklingstjenesten Trondheim kommune

17 3.9. Boform som ønskes hvis mer hjelpetrengende På dette spørsmålet var det tre svaralternativ; Egen bolig, Omsorgsbolig eller Sykehjem. I figuren nedenfor er resultatet splittet på kjønn ,6 45, , , ,2 23,6 Mann Kvinne Egen bolig Oms.bolig Sykehjem Figur 7: Ønsket boform hvis mer hjelpetrengende (svar angitt i prosent) Vi ser av figur 7 at de fleste ville valgt omsorgsbolig hvis de skulle bli mer hjelpetrengende. Færrest ville valgt sykehjem, men noen flere kvinner enn menn ønsker sykehjem. Noen flere menn enn kvinner foretrekker eget hjem. Omsorgsboligen foretrekkes altså fremfor sykehjem, også hvis man skulle bli mer pleietrengende. Dette bekreftes også i en undersøkelse blant beboere i omsorgsboliger her i Trondheim (Utviklingstjenesten ). Det er omtrent like mange kvinner som menn har omsorgsbolig som første valg. At færrest ønsker seg sykehjem om de skulle bli mer hjelpetrengende bekreftes i andre Undersøkelser (NOVA, FAFO). I tillegg blir temaet heldøgns omsorg hjemme kontra tradisjonelle sykehjem grundig tatt opp i en artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening. 5 4 Rapport 2002 Utviklingstjenesten: Brukerundersøkelse blant beboere i omsorgsbolig. Randi Lie Pedersen og Ingunn Helene Thorland 5 Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste - erfaringer fra Trondheim Helge Garåsen og Roar Johnsen.. Tidsskrift for den norske lægeforening nr Utviklingstjenesten Trondheim kommune

18 3.10. Henvendelse ved boligbehov Dersom du blir mer hjelpetrengende og trenger annen bolig, hvem ville du først henvende deg til? 60 55, , , ,4 Kommunen Eiend.megler Egen fam. Venner Vet ikke 0,0 Figur 8: Aktuell henvendelsesinstans (svar oppgitt i prosent) På dette spørsmålet hadde informantene fem svaralternativ. 55,3 % ville henvendt seg til kommunen ved behov for annen bolig hvis de skulle bli mer hjelpetrengende. 23,7 % ville først tatt kontakt med egen familie. Det er 17,6 % som er usikre eller ikke vet hvor de først ville henvende seg. Dette er i tråd med andre funn i undersøkelsen der det kommer fram at mange eldre nødig vil være til bry for sine barn eller sine nærmeste i omsorgsspørsmål. Det bør også kunne taes til inntekt for at brukerne har tillit til at de vil få hjelp fra kommunen hvis de blir mer hjelpetrengende og får behov for annen bolig. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

19 4. Oppsummering Denne undersøkelsen har hatt fokus på eldres boligønsker og tilpasninger til dette samt hvilke tjenestetilbud som er ønskelige hvis man skal velge å bo hjemme. Utvalget for denne undersøkelsen omfattet 6253 personer. Av disse fikk vi svar fra 2431 som tilsvarer en svarprosent på 38,9. 75,4 % av de som har svart er over 71 år. Det er dermed ikke de yngste seniorene disse svarene reflekterer. Dette har sammenheng med at utvalget som er spurt er mottakere av hjelp fra Trondheim kommune. Vi har også fått skriftlige tilbakemeldinger fra den yngste aldersgruppen om at de finner det vanskelig å se for seg livet så langt fram i tid. 71,9 % bor alene. Vi vet at kvinner lever lenger enn menn, men blant annet vil endringer i familiestrukturen, med flere skilte slå ut i at flere bor alene. Dette kan være en risikofaktor for tilgangen til omsorg fra barna. For 42,2 % er det ikke aktuelt å gjøre tilpasninger for å gjøre boligen mer hensiktsmessig mht alderdom. Kanskje bor de allerede i en bolig med livsløpsstandard, eller de har ikke vurdert dette enda. Det er hele 29,2 % som sier de er usikre/ vet ikke. Bare 2,2 % har konkrete planer om endring, mens 7,3 % vurderer det. For de fleste er det bad og WC som oftest er blitt tilpasset. I alt 63,3 % har kontakt med/hjelp fra familie fra daglig til en gang i uka. Når vi slår sammen de som svarer at de sjelden eller aldri har kontakt med/hjelp fra egen familie er det i alt 36,6 % som svarer dette. De som sjelden eller aldri har hjelp fra egen familie er i en utsatt posisjon og i fare for å miste deler av sitt nettverk og dermed bli ensomme. Kommentarene i det åpne svarfeltet som er analysert, tyder på at denne gruppa som er mest misfornøyd med sin egen situasjon. Som tidligere nevnt påvirker de nye familiemønstrene dette, slik at tilgangen på hjelp fra familie blir vanskeligere. I tillegg er det flere som i de skriftlige kommentarene nevner at de ikke ønsker å være til bry for egen familie. Flyttemønstre virker også inn her i form av mindre grad av omsorg fra nær familie. I sammenheng med dette er det interessant å se på fordelingen når det gjelder hvilke tjenestetilbud som er aktuelle hvis man fortsatt skal kunne bo hjemme. I tillegg til praktisk hjelp er det en stor andel som sier de ønsker tilrettelegging for sosialt samvær. Også i kommentarene fra det åpne svarfeltet, finner vi at mange nevner behovet for å ha et sosialt nettverk. Nye familiemønstre gir en sårbarhet som gjør at flere oppgir at de ønsker seg felleskapsløsninger. Dette finner vi også igjen der vi spør om boligønsker. Et flertall (63,6 %) ønsker å bo i nåværende bolig i framtida. Dernest er det leie av kommunal omsorgsbolig med felles oppholdsrom som velges (14,7 %). De fleste oppgir at de ville valgt omsorgsbolig hvis de skulle bli mer hjelpetrengende. Det er om lag like mange kvinner som menn som velger dette. Færrest ville valgt sykehjem. Noen flere kvinner enn menn ønsker dette % (nesten 2/3) ønsker å bo i nåværende bolig også i framtida. Noen har gjort eller vurderer utbedringer av egen bolig med tanke på framtida. Med det er først når de eventuelt får dårligere helse de svarer de vil vurdere hjelp til endringer i type bolig og etterspørre mange tjenestetilbud. Noen kan oppleve at de ikke har ressurser til slike utbedringer. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

20 Referanser Brevik, Ivar og Lene Scmidt (2005) Slik vil eldre bo. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser NIBR- rapport Garåsen, Helge og Roar Johnsen (2005) Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste - erfaringer fra Trondheim: Tidsskrift for den norske lægeforening nr 9 Lie-Pedersen, Randi og Ingunn Helene Thorland (2002) Brukerundersøkelse blant beboere i omsorgsbolig. Utviklingstjenesten, Trondheim kommune. Ytrehus, Siri og Anders B. Fyhn (2006) Her vil jeg bo!. Boligønsker blant 50-, 60- og 70-åringer i fire lokalområder. FAFO- rapport 512 Morgendagens eldre, NOVA- rapport. 11/05 Utkast til eldreplan 2006: Trygghet for alle eldre- full omsorgsdekning i Trondheim kommune. Plan for eldreomsorgen i Trondheim kommune. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

21 5. Vedlegg: 1. Brev til brukerne 2. Spørreskjema Utviklingstjenesten Trondheim kommune

22 Vedlegg 1: Brev til brukerne TRONDHEIM KOMMUNE RÅDMANNEN Til innbyggere i Trondheim kommune som bor hjemme og/eller som mottar helse- og servicetjenester fra Trondheim kommune. Utvalget er gjort ut fra en database der journalene er avsluttet juni Selv om vi har kvalitetssikret opplysningene med Folkeregisteret, så kan det forekomme feil. Hvis det mot formodning er feilutsendt, så beklager vi dette og ber om at brevet returneres eller makuleres. Rådmannen i Trondheim kommune ønsker å få mer kunnskap om framtidas eldre og deres behov for bolig, helse- og servicetjenester. Dine synspunkter er viktig for vår planlegging av Trondheim kommunes tilbud. Undersøkelsen omfatter innbyggere som bor hjemme og som mottar hjelp fra Trondheim kommune. Undersøkelsen omfatter også innbyggere som bor i omsorgsboliger. Ved behov for hjelp til å svare på spørreskjemaet, ber vi deg kontakte hjemmetjenesten.. Besvart spørreskjema legges i den vedlagte frankerte svarkonvolutten og postlegges innen 22. juli 2006 Undersøkelsen er anonym du skal ikke føre på navn. Utviklingstjenesten i Trondheim kommune gjennomfører denne undersøkelsen på oppdrag fra Rådmannen. Resultatene av undersøkelsen er et viktig bidrag til Trondheim kommunes planlegging og utvikling av bolig- og tjenestetilbudene. Vi håper derfor du vil besvare dette spørreskjemaet.. Trondheim den 28. jun Tor Åm Utviklingstjenesten Trondheim kommune

23 Vedlegg 2: Spørreskjema til brukerne TRONDHEIM KOMMUNE RÅDMANNEN UNDERSØKELSE OM BEHOVET FOR BOLIG, HELSE- OG SERVICETJENESTER FOR SENIORER I TRONDHEIM KOMMUNE BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Rådmannen i Trondheim kommune ønsker å få mer kunnskap om framtidas eldre og deres behov for bolig, helse- og servicetjenester. Dine synspunkter er viktig for vår planlegging av Trondheim kommunes tilbud. Undersøkelsen omfatter innbyggere som bor hjemme og som mottar hjelp fra Trondheim kommune. Undersøkelsen omfatter også innbyggere som bor i omsorgsboliger. Om utfylling av skjema nnnnnnnn Du skal ikke føre navn på skjema. Utviklingstjenesten i Trondheim kommune vil registrere og behandle alle svarskjemaene. Skjemaet legges i vedlagte frankerte svarkonvolutt og returneres innen 22. juli. Trenger du hjelp til utfylling, kan du be om assistanse fra hjemmetjenesten, Hjemmetjenesten vil ved behov være behjelpelig med å postlegge undersøkelsen innen tidsfristen. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

24 Bakgrunnsopplysninger om deg: Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år Over 80 år Bor du alene? Ja Nei Bor du i dag i Enebolig Rekkehus/terrassehus Leilighet med heis Leilighet uten heis Omsorgsbolig/trygdebolig Hybelhus Leilighet tilrettelagt for livsløpsstandard Ja Nei Mottar du i dag helse- og velferdstjenester? Ja Nei Hvor mye hjelp fra hjemmetjenesten får du i uka? Mottar ikke hjelp Under 2 timer i uka 2 8 timer i uka 9 16 timer i uka timer i uka Over 25 timer i uka 1. Har du/dere valgt boligen dere bor i dag med tanke på framtidig behov for hjelp? (sett kun ett kryss) Ja, med tanke på eksisterende behov for hjelp Ja, med tanke på mulig kommende behov for hjelp Nei Vet ikke/ usikker 2. I hvilken grad har du/dere vurdert å gjøre dagens bolig mer hensiktsmessig mht alderdom? (sett kun ett kryss) Har allerede gjort tilpasninger/ombygninger Har konkrete planer om endring Vurderer det Ikke aktuelt Usikker/vet ikke 3. Hvilke av følgende tilpasninger i boligen er utført? (her kan du sette flere kryss) Fjernet terskler Gjort tilpasninger i kjøkkenet Satt opp ekstra gelender i trapp Gjort tilpasninger på WC Gjort tilpasninger på badet Gjort tilpasninger på soverom Montert utvendig rullestolrampe Utviklingstjenesten Trondheim kommune

25 Montert innvendig trappeheis Annet 4. Har du jevnlig kontakt med/ hjelp fra egen familie? Daglig 2-4 ganger pr uke En gang pr uke Sjelden Aldri 5. Hvordan bor du i forhold til egen familie (barn, foreldre, søsken)? Svar ut fra den delen av familien som bor nærmest deg/dere. Bor i samme bolig Bor i samme nabolag/område Bor i samme kommune Bor i annen kommune Har ikke nær familie 6. Egenskaper ved boligen din i dag Har boligen trappefri adkomst (ute + inne) fram til boligens entrèdør? Er bad/wc på samme plan som boligens entrèdør? Er stue, kjøkken og minst ett soverom på samme plan som boligens entrèdør? Er disse rommene tilgjengelige og brukbare for rullestolbrukere? Er det heis i boligen? Har du/dere egen hage? Har du/dere utgang til uteplass fra samme plan som boligens entrèdør? Ja Nei 7. Hvor viktig er følgende tjenestetilbud for at du skal ønske å fortsette og bo i nåværende bolig. I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Vaktmestertjenester Hjelp til innkjøp Hjelp til husarbeid Hjelp til snømåking/hagearbeid Tilgang på kafè eller kantine Middagslevering til egen bolig Aktivitetssenter Dagsenter Trygghetsalarm Turer/utflukter nnnnnnnn Utviklingstjenesten Trondheim kommune

26 Sosialt samvær Kulturaktiviteter Annet. 8. Hvilken boform kan du da tenke deg i framtida? Nåværende bolig Privat tilrettelagt bolig Privat eid omsorgsbolig uten felles oppholdsrom Privat eid omsorgsbolig med felles oppholdsrom Leie kommunal omsorgsbolig uten felles oppholdsrom Leie kommunal omsorgsbolig med felles oppholdsrom Ønsker å flytte til bolig i vennefellesskap Ønsker å flytte til generasjonsbolig 9. Dersom du skulle bli mer hjelpetrengende; hvilken boform ville du foretrekke å bo i gitt at du får de samme type helse- og servicetjenester? Egen bolig Omsorgsbolig Sykehjem 10. Dersom du blir mer hjelpetrengende og trenger annen bolig, hvem ville du først henvende deg til? Kommunen Eiendomsmegler for å kjøpe tilrettelagt bolig Egen familie Vil ta initiativ til å gå sammen med venner om bygging i egen privat regi Vet ikke/ usikker Har du ytterligere opplysninger du vil dele med oss, så skriv det her. Utviklingstjenesten Trondheim kommune

27 TUSEN TAKK FOR AT DU TOK DEG TID TIL Å SVARE PÅ SPØRRESKJEMAET! Utviklingstjenesten Trondheim kommune

28 Trondheim kommune Rådmannen 7004 Trondheim Print: Grafisk senter