Agenda Kaupang. Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark. Hedmark fylkeskommune. 17. juni 2010

Transkript

1 Hedmark fylkeskommune Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark 17. juni 2010 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik firmapost@agenda.no Tel Organisasjonsnr NO Bankkontonr Fax

2 Oppdragsgiver Hedmark fylkeskommune Rapportnr 6830 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Per Schanche Thomas Gimse Dato 17. juni

3 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Innhold 1 BAKGRUNN OG TILNÆRMING BAKGRUNN OG MANDAT AKTØRER MED ANSVAR FOR OPPLÆRING FOR VOKSNE MÅLGRUPPER TOLKNING OG AVGRENSNING AV AGENDA KAUPANGS MANDAT TILNÆRMING OG ARBEIDSFORM LESERVEILEDNING 9 2 DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD BEHOVET FOR UTDANNING AKTØRENES VURDERING AV TILBUD OG SAMARBEIDET PROBLEMSTILLINGER SOM TRENGER AVKLARING 15 3 OVERORDNET PLAN INNLEDNING MÅL FOR OPPLÆRINGEN RESULTATINDIKATORER SOM GRUNNLAG FOR STYRING SKOLESTRUKTUR KARRIERESENTER ORGANISERING SAMARBEID OG ROLLER FOR DE ULIKE AKTØRENE MOTIVERING OG MARKEDSFØRING ØKONOMISKE RAMMER 27 4 HANDLINGSPLAN INNLEDNING HANDLINGSPLAN FOR IVERKSETTING 28 VEDLEGG

4 Forord I dette notatet blir det lagt frem et forslag til helhetlig plan for voksenopplæring på videregående nivå. Planen er laget på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune. Underveis har vi hatt møter med oppdragsgiver som har vært representert med politisk og administrativ ledelse. Representanter fra berørte aktører har svart på en spørreundersøkelse og deltatt på en dialogkonferanse der foreløpige funn ble presentert og drøftet. Vi takker oppdragsgiver for hyggelig og konstruktivt samarbeid og alle andre som har brukt tid til å gi innspill til arbeidet. Denne dialogen er et viktig grunnlag for planen som nå legges frem. Samtidig er det Agenda Kaupang som alene står ansvarlig for dette forslaget til plan. Planen består av en overordnet del av strategisk langsiktig karakter med en tidshorisont på rundt åtte år og en handlingsplan som angir hvilke aktiviteter som bør settes i gang de første årene. Høvik, 17. juni 2010 Agenda Kaupang 4

5 1 Bakgrunn og tilnærming 1.1 Bakgrunn og mandat Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Det er en utfordring at en relativt høy andel av befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Kompetansen til den voksne befolkningen blir styrket gjennom tilbud gitt av en rekke aktører. Det er viktig at fylkeskommunen samarbeider med disse aktørene slik at opplæringen av voksne på videregående nivå kan settes i en mer helhetlig sammenheng. Planen tar opp hvordan fylkeskommunen kan gi et tilbud om videregående opplæring både til personer med og uten en lovfestet rett til opplæring. Rett til opplæring har personer over 25 år som har fullført grunnskole, men som ikke har fullført videregående opplæring. Retten utløses etter søknad, jfr. opplæringslovens 4a-3. Fylkeskommunens ansvar for å sørge for voksenopplæring på videregående nivå er regulert av opplæringslovens 4a-4. I loven heter det at fylkeskommunen kan bruke studieforbund og godkjente nettskoler til å oppfylle plikten om å gi tilbud. Planen tar opp hvordan fylkeskommunen kan gi dette tilbudet i regi av egne skoler og andre tilbydere som gir opplæring på videregående nivå. Det er lagt opp til at planen skal gi svar på følgende spørsmål: Hva er det overordnede målet for opplæringen? Hvilke resultatindikatorer bør etableres for styring? Hvilke økonomiske rammer skal opplæringen få? Hvilke roller skal de ulike aktørene ha? Planen beskriver blant annet rollen til studieforbundene innenfor området som planen behandler. I hvilken grad er det behov for å etablere et karrieresenter? Hvor skal det tilbys opplæring? Hvordan bør opplæringen organiseres? Denne rapporten omfatter Agenda Kaupangs forslag til plan. Forslaget til plan er laget i nær dialog med fylkeskommunen og berørte parter. 1.2 Aktører med ansvar for opplæring for voksne Ansvaret for opplæringen av voksne er spredt på mange aktører. Loven bestemmer fordelingen av ansvaret for opplæringen mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Det åpnes for at også andre aktører kan stå for selve opplæringen. Dette avsnittet beskriver oppgavene til de ulike aktørene. Fylkeskommunens ansvar I distrikts- og regionalpolitikken har statlige myndigheter som et av arbeidsmålene 1 å styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Det er fylkeskommunene som i hovedsak forvalter midlene under dette arbeidsmålet. Videre eier fylkeskommunene sammen 49 % av Innovasjon Norge. I henhold til loven er et av selskapets virkemidler å drive rådgivning og kompetansehevende tiltak. Målgruppen er nye og eksisterende bedrifter samt etablerere som mottar etablererstipend fra Innovasjon Norge. I henhold til lov om offentlige styremakters ansvar for kulturvirksomhet heter det at fylkeskommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre 1 Kommunal- og regionaldepartementet: Prop. 1 S ( )

6 relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Kulturvirksomhet er i loven blant annet definert som å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. I Hedmark fylkeskommune er oppgavene fordelt på tre enheter: Enhet for videregående opplæring: Enheten har ansvar for videregående opplæring for elever i alle aldersgrupper og hovedansvaret for en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og NAV. Enhet for næring og nyskapning: Enheten koordinerer arbeidet i Regionalt partnerskap for Hedmark, som er et samarbeid med 12 aktører på fire områder: Kompetanse, verdiskapning, infrastruktur og konkurransedyktige byer og steder. Enheten tilbyr etablereropplæring til alle som ønsker å etablere egen bedrift i Hedmark. Etter forvaltningsreformen som ble iverksatt 1. januar 2010 har enheten ansvar for verdiskapning og kompetanseheving i landbruket. Enhet for kultur og kompetanse: Enheten har ansvar for å følge opp studieforbundene gjennom dialogmøter sammen med Enhet for videregående opplæring. Fylkeskommunen har med andre ord flere oppgaver som dreier seg om å utvikle kompetansen til den voksne befolkningen i fylket. Av disse er opplæring for voksne på videregående nivå den oppgaven som medfører de høyeste utgiftene for fylkeskommunen. Fordeling av ansvar og oppgaver for opplæringen av voksne Kommunene h ar etter opplæringsloven ansvar for tre ulike tilbud for voksne: Opplæring for voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap, spesialundervisning og ordinær grunnskoleopplæring for voksne. Videre gir introduksjonsloven nyankomne innvandrere rett og plikt til deltakelse i et fulltids introduksjonsprogram. Kommunene har ansvar for å legge til rette dette programmet. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har ansvar for iverksetting av arbeidsmarkedstiltak, som skal bidra til å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å få eller beholde arbeid. Tiltakene skal også bidra til å redusere perioden ledige stillinger står ubesatt. Disse tiltakene er beskrevet i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Et slikt tiltak er avklaring, som skal gi systematisk kartlegging og vurdering av den enkeltes arbeidsevne og avdekke eventuelle ytterligere behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet. Et annet tiltak er opplæring som skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber og hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller er i en usikker sysselsettingssituasjon og har behov for kvalifisering. Arbeidsmarkedskurs er rettet mot personer med behov for kvalifisering og som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid, kan det også gis opplæring i form av ordinær utdanning. Arbeidsog velferdsetaten kan gi tilskudd til bedriftsintern opplæring (BIO), dvs. opplæring av egne ansatte, eventuelt ved inntak av personer for opplæring til stillinger det har vært vanskelig å besette. Rollen til studieforbundene er regulert i opplæringsloven som ble endret 1. januar 2010 som en oppfølging av Tronutvalgets anbefalinger 2 ). I loven reguleres statstilskuddet som består av tre deler: Grunntilskudd, opplæringstilskudd og tilrette- 2 NOU 2007:11: Studieforbund læring for livet 6

7 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark leggingstilskudd. Loven krever at alle studieforbund må få ny godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Studieforbundenes rett til gratis bruk av offentlige eide lokaler videreføres. Tilbudet til studieforbundene omfatter blant annet opplæring på videregående nivå. Hoveddelen av aktiviteten til studieforbundene er imidlertid opplæring som ikke er lovpålagt og som ikke ender opp med en offentlig eksamen. Selv om aktiviteten ikke er lovpålagt, kan det være at opplæringen for noen kan motivere for videre utdanning og dermed likevel være av betydning for hvordan den enkelte lykkes på arbeidsmarkedet og ellers i samfunnet. Et opplæringskontor er et samarbeid mellom flere arbeidsgivere om opplæring av lærlinger. Slike kontorer finnes innenfor mange bransjer i Hedmark. Noen av kontorene organiserer kurs for praksiskandidater, som er opplæring på videregående nivå. 1.3 Målgrupper Målgruppen for videregående opplæring er personer som ikke har fullført slik opplæring. Det er viktig at opplæringen tar hensyn til behovene til den enkelte. Dette er en krevende utfordring fordi det er store variasjoner i hva den enkelte trenger. For noen kan det være behov for opplæring på grunnskolenivå, som er kommunalt ansvar. Det er derfor viktig å etablere et godt samarbeid med kommunene slik at opplæringen på de ulike nivåene blir sett i sammenheng. Innvandrere og personer med manglende basisferdigheter er to grupper med særskilte behov som blir omtalt i det følgende. Innvandrere og personer med manglende basisferdigheter Opplæring av innvandrere er kanskje det viktigste tiltaket for integrering. Innvandrernes andel av voksne deltakere i opplæring øker både for grunnskoleopplæringen som kommunene har ansvaret for og for videregående opplæring som fylkeskommunen har ansvaret for. Det er utfordring å tilpasse opplæring for personer fra ulike nasjonaliteter og kulturer. Det såkalte Østbergutvalget fikk som mandat å foreta en gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget ble oppnevnt i oktober 2008 og har frist til 1. juni 2010 til å avgi endelig rapport. Voksne med manglende grunnleggende ferdigheter 3, som lese- og regneferdigheter, vil ofte få problemer i arbeidslivet. Norge har deltatt i to store internasjonale undersøkelser som har fokusert på voksnes basisferdigheter de senere årene 4. I begge undersøkelsene skårer Norge godt. Sju av ti voksne i Norge har leseferdigheter på nivå 3 eller bedre. Men selv om det er gode resultater for voksenbefolkningen under ett, er det også i noen grupper som har bekymringsfullt svake prestasjoner. Det er anslått at rundt voksne i landet har for svake basisferdigheter. Av disse er litt over halvparten i arbeid. Det er bekymringsfullt at det er så mange ikke har disse ferdighetene fordi disse personene ofte har svakest forutsetninger for å møte økte omstillingskrav i arbeidslivet. 1.4 Tolkning og avgrensning av Agenda Kaupangs mandat Opplæring for voksne er viktige virkemidler på en rekke områder: Utdannings-, nærings-, arbeidsmarkeds- og regionalpolitikken. Opplæringen er regulert av ulike lovverk 3 I enkelte sammenhenger blir basisferdigheter brukt i stedet for grunnleggende ferdigheter 4 NOU 2009: 10: Fordelingsutvalget

8 som fastlegger rettigheter til opplæring og hvor ansvaret for å oppfylle rettighetene er fordelt mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Opplæringen på videregående skoles nivå gis av offentlige skoler og av studieforbund, opplæringskontor og andre private aktører. Dialog og samarbeid skal sikre en mer helhetlig tilnærming Planen er konsentrert om hvordan fylkeskommunen kan ivareta sin lovpålagte plikt om å gi et tilbud om videregående opplæring til voksne. Det innebærer altså at planen i hovedsak bare omhandler en del av opplæringen for voksne. Et nærliggende spørsmål blir hvordan fylkeskommunen skal kunne bidra til å sikre et helhetlig tilbud om opplæring for voksne. Svaret er gjennom god dialog med de andre aktørene som har ansvar for opplæringen av voksne. Et godt resultat er avhengig av at det finnes arenaer for dialog og at det er etablert rutiner for hvordan dialogen skal skje. Det er allerede etablert arenaer med andre aktører som har voksenopplæring på dagsorden. I Regionalt partnerskap for Hedmark samarbeider fylkeskommunen med 12 aktører på fire områder: Kompetanse, verdiskapning, infrastruktur og konkurransedyktige byer og steder. Samarbeidsprogrammet for partnerskapet tar utgangspunkt i fylkesplanen hvor hovedmålet er Attraktive lokalsamfunn som skaper, identitet, bo-, utdannings- og etablererlyst. Fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med NAV. Målsettingen er å få flere i arbeid og/eller utdanning, herunder en mer praksisnær opplæring i samarbeid med næringslivet. I avtalen blir det slått fast at målet vil kunne nås med en bedre samordning av partenes virkemidler. Partnerskapet og samarbeidsavtalen med NAV ser ut til å være arenaer som er egnet til ivareta en bredere og mer helhetlig tilnærming for håndtering av tilbudet om opplæring for voksne. Gjennom dialogen på disse arenaene har man blant annet mulighet til å ivareta de spesielle behovene til innvandrere og personer med svake basisferdigheter. Opplæringen skal bidra til regional utvikling Fylkeskommunens gjeldende generelle strategier for videregående opplæring tar utgangspunkt i at fylkeskommunen har et hovedansvar for å bidra til regional utvikling. Det blir pekt på at videregående opplæring både er viktig for den enkelte og at den er et avgjørende bidrag til generell regional utvikling i Hedmark. Videre slås det fast at den videregående opplæringen og næringslivet er gjensidig avhengig av hverandre. Opplæringen bidrar til regional utvikling dels som følge av at skolene er en viktig arbeidsplass i det enkelte lokalsamfunn for personer med høye kvalifikasjoner og dels som følge av at skolene bidrar til å styrke utdanningsnivået til befolkningen i den enkelte region. Opplæring viktig for distrikts-, regional og kulturpolitikken I distrikts- og regionalpolitikken har statlige myndigheter som et av arbeidsmålene 5 å styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Det er fylkeskommunene som i hovedsak forvalter midlene under dette arbeidsmålet. I henhold til lov om offentlige styremakters ansvar for kulturverksemd heter det at fylkeskommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av 5 Kommunal- og regionaldepartementet: Prop. 1 S ( ) 8

9 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Kulturvirksomhet er i loven blant annet definert som å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. Fylkeskommunen som koordinerende instans Det er fylkeskommunen som har ansvar for at det blir gitt videregående opplæring for voksne. I Hedmark blir tilbudet gitt at fylkeskommunens egne videregående skoler, av Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS (GIV) 6, av studieforbund og opplæringskontor. Ettersom det er fylkeskommunen som har ansvar for opplæringen, har også fylkeskommunen en naturlig rolle som en koordinerende instans. Denne planen ser på hvordan fylkeskommunen kan ivareta denne rollen. Studieforbundene har en omfattende aktivitet og gir et bredt tilbud i hele fylket. Bare en liten del omfatter opplæring på videregående skoles nivå. Det er denne delen av opplæringen som er tema for denne planen. Tilbud til personer med og uten rett Rett til opplæring har personer over 25 år som, har fullført grunnskole, men som ikke har fullført videregående skole. Retten utløses ved søknad. Det primære for fylkeskommunen blir å sørge for at lovens krav blir ivaretatt. Samtidig er det personer som ønsker videregående opplæring, men som ikke har krav på opplæring. Dette gjelder personer mellom 20 og 24 år og personer som tidligere har fullført videregående opplæring. Personer uten rett til opplæring kan ha et like stort behov for opplæring som personer med en lovbestemt rett. I planen er det lagt til grunn at fylkeskommunen skal søke å gi et tilbud også til personer uten rett til opplæring. 1.5 Tilnærming og arbeidsform Som første steg i planarbeidet ble det foretatt en kartlegging av dagens situasjon. Kartleggingen omfatter en beskrivelse av rutiner, styring og finansiering, en statistisk beskrivelse av behov og tilbud og aktørenes vurdering av tilbud og samarbeid. Resultatet av kartleggingen er dokumentert i vedlegg. Det ble arrangert en dialogkonferanse 28. april 2010 med rundt 40 deltakere fra de ulike aktørene. På konferansen ble foreløpige funn presentert og deltakerne fikk anledning til å gi innspill. Innspillene har vært en viktig del av grunnlaget for arbeidet med planen. Representanter for fylkeskommunen har gitt kommentarer til et foreløpig utkast til planen. Forslaget til plan som legges frem i denne rapporten er det imidlertid Agenda Kaupang som alene har ansvaret for. 1.6 Leserveiledning I det følgende gjør vi rede for hvordan planen er bygget opp. Kapittel 2 er en beskrivelse av dagens situasjon. Beskrivelsen i kapittel 2 er en kortfattet oppsummering av den omtalte kartleggingen (jfr. avsnitt 1.5) som følger som et vedlegg til planen. Kapitlet omfatter også en gjennomgang av problemstillinger som planen skal besvare. Disse problemstillingene ble drøftet på den omtalte dialogkonferansen. 6 Fylkeskommunen eier GIV sammen med de seks kommunene i regionen

10 Kapittel 3 er Agenda Kaupangs forslag til overordnet plan for den videregående opplæringen for voksne. Her svarer vi på problemstillingene reist i kapittel to. Innspill gitt på dialogkonferansen danner noe av grunnlaget for kapitlet. For hvert av de omtalte temaene blir det lagt frem et forslag til anbefalt løsning med begrunnelse. Forslag til løsning er gjort på grunnlag av en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Vårt grunnlag for anbefaling er basert på det som kan kalles et kvalifisert faglig skjønn. På enkelte av temaene kan man komme frem til andre løsninger dersom man vektlegger fordelene og ulempene på en annen måte enn vi har gjort. Vi har synliggjort enkelte slike alternative løsninger. Kapittel 4 er en handlingsplan med tiltak for å realisere den overordnede planen skissert i kapittel tre. 10

11 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark 2 Dagens situasjon 2.1 Beskrivelse av dagens tilbud I inneværende skoleår er det seks av de 14 videregående skolene i fylket som tilbyr opplæring til voksne. Åtte skoler var involvert i opplæring for voksne skoleåret 2008/2009. For skoleåret 2008/2009 fikk 110 av 470 deltakere opplæring på egen arbeidsplass for å oppnå fagbrev som helsefagarbeider. Alle de videregående skolene, foretar i større eller mindre grad, vurderinger av realkompetanse og gir karriereveiledning. Fylkeskommunen administrer også en ordning der personer med minst fem års relevant praksis kan avlegge fag-/svenneprøve som praksiskandidat. 1. november 2009 var det registrert 360 praksiskandidater som hadde avlagt fagprøve siste året. I Glåmdalsregionen er det Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS (heretter kalt GIV) som de siste årene har stått for det meste av opplæringen av voksne. Det har også vært noe aktivitet på Solør vgs. GIV ble etablert i 2002 som et interkommunalt selskap. Selskapet ble opprettet som en erstatning for Glåmdal ressurs- og kompetansesenter. Hedmark fylkeskommune eier 25 % av selskapet. Kongsvinger kommune har en tilsvarende eierandel. Den andre halvdelen av selskapet eies av kommunene Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes. Rådmannen i Kongsvinger har bedt om at kommunene avklarer sitt videre forhold til GIV. Bakgrunnen er at rådmannsutvalget i region har konkludert med at GIV ikke blir brukt i tråd med selskapsavtalen. Våler, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal har bestemt seg for å fortsette samarbeidet om GIV. Kommunestyret i Åsnes har bestemt seg for å avvikle sitt eierskap i GIV. Hedmark fylkeskommune har gitt melding om at forholdet til GIV vil bli avklart i forbindelse med behandlingen av denne planen for voksenopplæring. Grue vil ta stilling til tilknytningen til GIV når det er klart hva fylkeskommunen vil gjøre. GIV tilbyr opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere. Senteret tilbyr AMO-kurs som gjennomføres på oppdrag fra NAV gitt etter en anbudskonkurranse. Enkelte av de videregående skolene i fylket utfører også slike oppdrag. Nord-Østerdal ressurssenter (NØR) styres av regionrådet for Fjellregionen. NØR har ansvar for å koordinere tilbudet om voksenopplæring som blir gitt av de videregående skolene i regionen. I praksis har det vist seg å være vanskelig å få dette til å fungere og det er skolene selv som har stått for koordineringen. Det er tre av de 29 studieforbundene i fylket som de siste årene har tilbud om opplæring på videregående skoles nivå. I inneværende skoleår er det to studieforbund som gir et slikt tilbud. Fylkeskommunene overtok som en del av forvaltningsreformen ansvaret for fagskolene fra 1. januar Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Hedmark Fagskole er et fylkeskommunalt videreutdanningstilbud som ble etablert i Skolen har et eget styre,

12 som bl.a. står ansvarlig for vedtekter, budsjett og regnskap. Dagens videreutdanningskurs tilbys ved Storhamar vgs. Skolen tilbyr kurs innen helsefag. 2.2 Behovet for utdanning Størst behov for utdanning i Glåmdal og lavest på Hedmarken De siste 40 årene har utdanningsnivået i befolkningen stadig blitt bedre. Utviklingen henger sammen med at nå er det flere unge som tar høyere utdanning enn før. Resultatet er at det har vært en jevn reduksjon i andelen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanning. Ledigheten i Hedmark følger de samme konjunkturene som i resten av landet. Som følge av finanskrisen er ledigheten høyere enn den var før den begynte å stige høsten I tabellen under er det foretatt en skjematisk oppsummering av noen sentrale kjennetegn ved de fire regionene: Tabell 2.1: Skjematisk oppsummering av fire kjennetegn ved de fire regionene i Hedmark. Region Andel med grunnskole som høyeste udanning Ledighet Vekst i sysselsetting Vekst i befolkning Glåmdal Høy Høy Lav Reduksjon Sør-Østerdal Middels Middels Middels Økning Nord-Østerdal Lav Lav Middels Reduksjon Hedmarken Middels Middels Høy Økning Glåmdal peker seg ut som regionen med størst utfordringer. Utdanningsnivået i befolkningen er relativt lavt og ledigheten relativt høy. Regionen har hatt lav vekst i sysselsettingen og folketallet har blitt redusert. De siste årene har befolkningen økt i Sør-Østerdal og blitt redusert i Nord-Østerdal. Nord-Østerdal er regionen med lavest andel av befolkningen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Hedmarken er regionen som har hatt sterkest vekst i sysselsetting og befolkning de siste årene. Størst aktivitet på Hedmarken og lavest i Glåmdal Vi har sett på hvor stor andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning som er i opplæring, jfr. figuren under. På den måten kan vi få en indikasjon om det er samsvar mellom hvor aktiviteten skjer og behovet for opplæring. 12

13 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Andel voksne i opplæring Hedmarken Nord-Østerdal Sør-Østerdal Glåmdal 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 % Voksne over 25 år i opplæring som andel av samlet antall personer med grunnskole som høyeste utdaning Figur 2.1. Voksne i opplæring 7 som andel av antall personer med grunnskole som høyeste utdanning. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Hedmark fylkeskommune og egne beregninger. Det er klare forskjeller mellom regionene for hvor stor andel deltakerne i opplæring utgjør av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, jfr. figuren over. Denne andelen er på over 1 prosent på Hedmarken og i Nord-Østerdal. I de to andre regionene og særlig i Glåmdal er situasjonen motsatt med relativt få av målgruppen i opplæring. Deltakere i Glåmdal omfatter også deltakere på kurs utført på oppdrag fra NAV. Det er med andre ord færre deltakere i ordinær opplæring enn figuren viser. Utfordringene for Glåmdal kan med andre ord sies å være større enn det figuren uttrykker. 2.3 Aktørenes vurdering av tilbud og samarbeidet Kvalifisering for arbeidsmarked og utdanning viktigst Informantene i spørreundersøkelsen mener at å kvalifisere søkere for arbeidsmarkedet og videre utdanning er de viktigste overordnede målene med opplæringen. Målsettinger om selvrealisering og å heve kompetansen til befolkningen får også tilslutning, men ikke i samme grad som de to førstnevnte. De ulike målene er ikke nødvendigvis motstridende. God kvalitet på opplæringstilbudet Aktørene gir uttrykk for høy kompetanse og god kvalitet på det ordinære opplæringstilbudet og for den nettbaserte opplæringen. Til en viss grad er det et ønske om bedre brukerstøtte for den nettbaserte opplæringen. Aktørene mener lærerplanene er et godt verktøy for at målene for opplæringen blir nådd. 7 I Glåmdal omfatter statistikken også deltakere på AMO-kurs som utføres på oppdrag av NAV. Andelen voksne i videregående opplæring er altså lavere enn figuren viser

14 Trysil vgs., Elverum vgs. og Storhamar vgs. har kommet lengst i utvikling av tilbudet Det er særlig tre av de videregående skolene i fylket som har nytt godt av et tett og forpliktende samarbeid med fylkeskommunen sentralt, og som trolig har bidratt til at disse har ett godt og velfungerende tilbud i dag. Tilbudet er slik Agenda Kaupang forstår det, også utviklet i tett kontakt med VOX. Skreddersøm nødvendig Opplæringsstedene har ulike muligheter for at opplæringen skal bli tilpasset behovene til den enkelte: Komprimert opplæring: Opplæring der hele læreplanen gjennomgås, men hvor det brukes kortere tid enn normert i læreplanen. Avkortet opplæring: Opplæring der den enkelte deltaker får opplæring kun i emner som ikke er godkjent gjennom realkompetansevurderingen. Fleksibel opplæring: Opplæringsform tilpasses den enkeltes behov, forutsetninger og studieprogresjon. I opplæringen benyttes i stor grad komprimert opplæring og fleksibel opplæring. Avkortet opplæring benyttes i noen grad. Skolene gjør i stor grad lokale tilpasninger til læreplanen. Potensialet for forbedring av karriereveiledningene Aktørene opplever god kvalitet og kompetanse for vurderingen av realkompetanse. Til en viss grad er det ønsker om bedre retningslinjer og rutiner. To tredjedeler av informantene gir gode tilbakemeldinger på kvaliteten på karriereveiledningen. Rundt en tredjedel gir imidlertid kun middels skår. Ulike synspunkter om karrieresenter Som oppfølging av St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring ble det iverksatt forsøk med regionale partnerskap for karriereveiledning i tre fylkeskommuner. Samtidig fikk også de øvrige fylkeskommunene henstilling om å opprette slike partnerskap. I revidert nasjonalbudsjett i 2008 ble det bevilget 10 millioner kroner til regionale karriereveiledningssentre i fylkeskommunene. Fylkeskommunene er ikke forpliktet til å opprette slik sentre. Om lag halvparten av fylkeskommunene har etablert karrieresenter 8. Det er ulike meninger om etablering av et karrieresenter i fylkeskommunen. De aller fleste ser likevel ut til å støtte den brukerorienterte tankegangen med en-dør for karriereutvikling. En felles arena for de ulike aktørene innen videregående opplæring for voksne, ser ut til å slå an blant flere av informantene i undersøkelsen. Samarbeidet mellom aktørene kan forbedres De viktigste eksterne samarbeidspartnere er studieforbudene, opplæringskontorene, NAV og lokale arbeidsgivere. Informantene kan fortelle om mange sider ved dette samarbeidet som fungerer godt. Likevel er hovedinntrykket at det er muligheter for forbedringer av alle relasjonene som fylkeskommunen har med alle disse aktørene. Dette kommer til uttrykk ved følgende forhold: Et flertall av aktørene opplever at det bare i liten eller noen grad er klarhet i rolleog oppgavefordelingen. 8 Kilde: NOU 2009: 18 Rett til læring 14

15 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Aktørene opplever ikke at forholdet mellom GIV og de videregående skolene/ fylkeskommunen sentralt er så godt som ønskelig. Forholdet mellom studieforbundene og de videregående skolene/fylkeskommunen sentralt er preget av at tilliten mellom partene ikke er så god som ønskelig. Det kan se ut som samarbeidet mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene fungerer godt for inngåelse av lærekontrakter, men at det er et ønske om at skolene hadde mer innsikt i bransjenes behov slik at opplæringen kunne bli bedre tilpasset. Samarbeidet mellom NAV og skolene har blitt mer utbredt de siste årene blant annet ved at skolene tilbyr opplæring til brukere av NAV. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV og fylkeskommunen. Foreløpige erfaringer med denne avtalen ser ut til å være gode. Det ser likevel ut til at roller og ansvarsområder trenger en nærmere avklaring. Samarbeid med lokale arbeidsgivere er mest utbredt for pleie- og omsorgsektoren i kommunene. Det er over halvparten av aktørene som opplever at fylkeskommunen bare i liten eller begrenset grad er en nettverksbygger mellom relevante aktører. Informantene mener dette kan ha sammenheng med at ansvaret for opplæring for voksne er fordelt mellom tre enheter i fylkeskommunen: Enhet for næring og nyskapning, enhet for kultur og kompetanse og enhet for videregående opplæring. 2.4 Problemstillinger som trenger avklaring Formålet med avsnittet er å drøfte problemstillinger som trenger avklaring i planen som skal lages. Avsnittet tar opp følgende hovedproblemstillinger: 1. Hva er de overordnede målene for voksenopplæringen i Hedmark? 2. Hvordan skal aktørene samarbeide slik at målene med opplæringen nås? 3. Hva er en hensiktsmessig struktur for organisering av tilbudet? 4. Bør det etableres et karrieresenter? 5. Hvordan markedsføre tilbudet og motivere deltakere som kan ha behov for et tilbud? Siktemålet er at avklaring av disse problemstillingene kan legge grunnlaget for valg som kan gi en tydeligere retning i den videre utviklingen av den videregående opplæringen for voksne. Hvert av de overordnede områdene dekker problemstillinger på et mer detaljert nivå som også må drøftes. 1. Hva er de overordnede målene for voksenopplæring i Hedmark? Informantene i spørreundersøkelsen mener at det viktigste overordnede målet er å kvalifisere søkere for arbeidsmarkedet og videre utdanning. Målsettingen om selvrealisering og å heve kompetansen til befolkningen får også tilslutning, men ikke i samme grad som det førstnevnte målet. Målsettingene om å kvalifisere søkere til arbeidsmarkedet og videre utdanning er smalere enn de mer generelle målene om selvrealisering og å heve kompetansen til befolkningen. Spørsmålet om opplæringen i planen skal ha generelle eller smalere mål får betydning for innholdet og omfanget til opplæringen. For eksempel vil målet om å heve kompetansen til befolkningen kunne nås dersom deltakerne får økt kompetanse uavhengig av om dette bidrar til arbeid eller kvalifisering for videre utdanning

16 Det sentrale spørsmålet er altså om man skal sette strengere krav til opplæringen enn at den bidrar til at kompetansen øker. Et slikt strengere krav får betydning for målgruppen for opplæringen. Det innebærer at man i første omgang retter opplæringen mot personer som er aktuelle på arbeidsmarkedet eller videre utdanning. Kravet vil også innebære at man satser på gi søkerne kompetanse som man vet er etterspurt i arbeidsmarkedet. Tilbud som ikke bidrar til slik kompetanse bidrar ikke til at målet nås og prioriteres derfor ikke. Samtidig må tilbudet legges opp slik at lovens krav blir ivaretatt. Det innebærer at tilbudet også må utformes på grunnlag av søknader fra voksne med rett til opplæring. Man bør altså ta et valg for hva som skal være det overordnede målet med opplæringen. Når dette er gjort, er det nødvendig å svare på spørsmålet: Hvordan vet vi at målet blir nådd? Dette som grunnlag for styring og oppfølging av opplæringen. Spørsmålet er altså hvilke resultatindikatorer, dokumentasjonskilder og evalueringsprosesser kan være aktuelle å utvikle for å få et bedre grunnlag for å utvikle tjenestene og dokumentere resultatene av voksenopplæringen. I notatet med en beskrivelse av dagens situasjon er det pekt på at statistikken ikke er så god som ønskelig, verken for Hedmark eller for landet som helhet. Selv ikke for sentrale størrelser som antall deltakere har det vært en enhetlig og pålitelig statistikk. Fylkeskommunen har startet et arbeid for å bedre rutinene for rapportering. På sikt vil derfor statistikken trolig bli mer til å stole på. For å kunne få god styring er det viktig at fylkeskommunen lykkes med dette arbeidet. Som en del av planen bør det pekes på hvilken statistikk som gir de beste indikasjonene på om de overordnede målene blir nådd. For den ordinære videregående opplæringen gjennomfører fylkeskommunen spørreundersøkelser blant elever og lærlinger. Skolene bruker undersøkelsen til Utdanningsdirektoratet. Det gjennomføres ikke undersøkelser som er spesielt rettet mot voksne. I denne sammenhengen ville det være nyttig å ha dokumentasjon på: 1. Hvor mange av deltagerne på voksenopplæringen fullfører den opplæringen de begynner på? 2. Hva bruker de opplæringen til etter at de har sluttet? 3. Hvordan opplever de kvaliteten på tilbudet? 4. Hvordan opplever de markedsføringen av tilbudet? Slike undersøkelser blant nåværende og tidligere voksne deltakere vil kunne gi god informasjon om de overordnede målene blir nådd og om hvordan deltakerne opplever kvaliteten og nytten av opplæringen. I planen bør man ta stilling til om slike undersøkelser skal gjennomføres og hvilke forhold som undersøkelsene bør ta opp, og hvilke indikatorer som kan brukes på de ulike områdene. 2. Hvordan skal aktørene samarbeide slik at målene med opplæringen nås? De viktigste samarbeidspartnere er GIV, studieforbundene, opplæringskontorene, NAV og lokale arbeidsgivere. Undersøkelsene til Agenda Kaupang har avdekket at det er mange sider ved samarbeidet som fungerer godt. Likevel er hovedinntrykket at det er muligheter for forbedring av relasjonene som fylkeskommunen har med aktørene. Samarbeid er ikke et mål i seg selv. Samarbeid er noe det bør tilrettelegges for når man har en klar tanke eller målsetting om formålet med samarbeidet. Det er grunnleggende å ta stilling til hvorfor man skal samarbeide, hva samarbeidet skal omfatte og 16

17 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark hvem som er viktige samarbeidspartnere. For å kunne svare på spørsmålene er det nødvendig å vite hva som er det overordnede målet med opplæringen (jf spørsmål 1). Svarene på spørsmålet kan føre til at kontakten med de ulike aktørene blir ulikt prioritert. Svarene vil også kunne bidra til at samarbeidet blir konsentrert om forhold som er sentrale for at de overordnede målene kommer til å bli nådd. Videre er det nødvendig å ta stilling til hva som er en hensiktsmessig rolle- og oppgavefordeling mellom aktørene. Tilbud om opplæring til voksne på videregående skoles nivå gis i dag av videregående skoler, av GIV, av opplæringskontorer og av studieforbund. Opplæringen gitt av de ulike aktørene er i liten grad samordnet. Sentrale spørsmål er hvilken type samordning som trengs og hvordan samordningen skal gjennomføres i praksis. Studieforbundenes rolle som tilbyder skal vurderes særskilt i planen. Mesteparten av den økonomiske støtten fra fylkeskommunen er avviklet samtidig som Fylkestinget mener at studieforbundene har en viktig rolle å spille i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og andre. Også i forhold til de andre aktørene ser det ut til at samarbeidet kan forbedres. Det ser ut til at det er behov for at de ulike aktørene i større grad ser opplæringen i sammenheng. Man bør gi konkrete svar på hva som skal til for å forbedre den enkelte relasjon slik at man oppnår dette. Også samarbeidet med studieforbundene bør ses i lys av hva man ønsker å oppnå med samarbeidet. Dersom man for eksempel har som mål at opplæringen skal kvalifisere for arbeidsmarket, må samarbeidet konsentreres om aktivitet og samarbeidspartnere som ivaretar dette arbeidet. 3. Hva er en hensiktsmessig struktur for organisering av tilbudet? Kartleggingen har avdekket at skolene som har kommet lengst i utviklingen av tilbudet om opplæring for voksne er Trysil vgs, Elverum vgs og Storhamar vgs. Det er også opplæring på et par skoler til. I Glåmdal har det vært GIV som har stått for opplæringen. Det har også vært noe aktivitet på Solør vgs. Fylkeskommunen vil nå ta stilling til om eierskapet i GIV skal videreføres og om GIV fortsatt skal stå for opplæringen. Det er gitt signaler om at dette vil bli avklart i forbindelse med behandling av denne planen. Et sentralt spørsmål er om opplæringen skal konsentreres til noen opplæringssteder eller om det skal være fritt fram for alle som vil starte opplæring. Det må tas særskilt stilling til om all opplæringen i Glåmdal skal gis av GIV eller om man i større grad skal åpne for opplæring også på de videregående skoler i regionen. Dette vil også være avhengig av hvilke sentrale overordnede mål som defineres for opplæringen. Det kan se ut som det i første rekke er behov for å styrke tilbudet i Glåmdal. Kanskje kan utviklingsarbeidet for de tre skolene nevnt over også være en god modell for styrking av aktiviteten i Glåmdal. Tilbudet blir i dag bestemt ut fra hvor mange som søker ulike tilbud. Man bør ta stilling til om denne praksisen skal fortsette eller om man også skal etablere tilbud før det har meldt seg søkere. Ved en eventuelt endret praksis bør man ta stilling til hvordan en slik praksis skal gjennomføres. 4. Bør det etableres et karrieresenter? Undersøkelsene har avdekket ulike oppfatninger om et karrieresenter er en god løsning. Samtidig er det flere som synes ideen kan være god. Aktørene har ulike syns

18 punkter på oppgavene og innholdet til et slikt senter. Disse forholdene bør derfor avklares før man eventuelt etablerer et senter. I fylkeskommunens samarbeidsavtale med NAV er et av målene er å etablere et karrieresenter. Så langt har det ikke vært satt av midler til et slikt senter i økonomiplanen. Det er behov for å avklare finansieringen før et eventuelt senter kan bli etablert. Det er behov for en tydelig avgrensning mellom oppgavene til et eventuelt senter og annen karriereveiledning. Dersom man klarer å beskrive en fordeling av oppgaver som aktørene er enige om, vil de neste stegene være å avklare lokaliseringen og finansieringen av karrieresenteret. 5. Hvordan markedsføre tilbudet og motivere deltakere som kan ha behov for et tilbud? I annonser i avisen og brosjyrer distribuert til husstandene i fylket har det blitt gitt informasjon om mulighetene voksne har for opplæring og for å bli realkompetansevurdert. Det blir også gitt informasjon på møter på skolene og på den årlige utdanningsmessen på Hamar. Behov blir også avdekket gjennom kontakt med lokale arbeidsgivere. Det blir blant annet etablert tilbud på bakgrunn av kommunenes behov for å forbedre ansattes formelle kvalifikasjoner i pleie og omsorgsektoren. Det er en utfordring å motivere personer til utdanning som har dårlige erfaringer fra skolen og som derfor kanskje ikke er motiverte for videre skolegang. Man bør prøve å finne ut hvordan man skal motivere slike deltakere til å søke opplæring som vil gjøre dem bedre rustet i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Spørsmålet er om man skulle satse på å bli enda mer aktive i å avdekke behov. Kan for eksempel samarbeidet med lokale arbeidsgivere bli mer omfattende og systematisk? Et annet spørsmål er om kontakten med opplæringskontorene kan bli bedre med sikte på å avdekke behov. Under finanskrisen ble det utviklet rutiner for samarbeid med NAV. Det kan være en god idé å bygge videre på erfaringene fra dette samarbeidet med sikte på å gi et bedre tilbud om opplæring til brukere av NAV. Det er imidlertid ikke gitt at alle med behov for opplæring er i arbeid eller har kontakt med NAV. Det er en derfor en utfordring å nå frem til denne målgruppen og motivere disse til utdanning. 18

19 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark 3 Overordnet plan 3.1 Innledning I dette kapitlet blir konsulentens anbefalte forslag lagt frem og begrunnet. Vår anbefaling er basert på en samlet vurdering av fordelene og ulempene. Anbefalingene vil bygge på et faglig skjønn, men vil likevel til en viss grad være subjektive. For det er neppe mulig å utrede eller forske seg frem til et fasitsvar. Derfor vil vi for enkelte temaer også peke på mulige alternative svar. Vi håper dette skal gjøre det lettere å gjøre seg opp en selvstendig mening som ikke nødvendigvis sammenfaller med våre anbefalinger. 3.2 Mål for opplæringen Anbefalt forslag: Følgende bør være målene for videregående opplæring for voksne: A. Kvalifisere deltakerne for arbeidsmarkedet og videre utdanning. B. Effektiv bruk av ressurser. Forslag til mål i dette avsnittet og resultatindikatorer i neste avsnitt passer godt med styringssystemet som fylkeskommunen har etablert. I tabellen under er de to målene lagt inn i styringssystemet hvor de naturlig hører hjemme. Tabellen under viser også alternative mål for opplæringen og resultatindikatorene drøftet i avsnitt 3.3. Den opplæringspolitiske plattformen i Hedmark består av fire overordnede mål. Videre er det utviklet mer detaljerte mål og resultatindikatorer innenfor fire definerte fokusområder. Det er lagt til grunn at målene for opplæring for voksne skal kunne brukes som en del av denne plattformen som er fylkeskommunens styringssystem. Det første målet passer under fokusområdet læringsutbytte og det andre målet under fokusområdet ressurser, jf figuren under. Tabell 3.1 Forslag til mål (avsnitt 3.2) og resultatindikatorer (avsnitt 3.3) som en del av fylkeskommunens styringssystem for opplæring. Fokusområde Mål (avsnitt 3.2) Resultatindikator (avsnitt 3.3) Kilde Gjennomføring/ fravær Bruke eksisterende mål A. Antall deltakere B. Andel deltakere fullført Egen statistikk Læringsmiljø Bruke eksisterende mål Brukertilfredshet Spørreundersøkelse Læringsutbytte Kvalifisere deltakerne for arbeidsmarkedet og videre utdanning Deltakernes opplevde nytte av utdanningen for arbeid og utdanning Spørreundersøkelse Alternativ: A. Heve kompetansen til den voksne befolkningen. B. Bidra til selvrealisering til deltakerne i opplæringen Ressurser Effektiv bruk av ressurser Utgifter pr. elev KOSTRA og egen statistikk

20 Begrunnelse: Målene innebærer en prioritering av hva som er viktigst innenfor en begrenset økonomisk ramme. En befolkning med gode kvalifikasjoner er viktig for lokalt næringsliv og dermed også et viktig bidrag til bosetting og regional utvikling. For den enkelte er det også av stor betydning å lykkes på arbeidsmarket. Målsettingen er i tråd med resultatene fra spørreundersøkelsen. Målene innebærer at man vektlegger kvalifikasjoner som vil styrke den enkeltes mulighet til arbeid og utdanning og at man tar hensyn til behovene til lokalt næringsliv ved utforming av tilbudet. Fylkeskommunens økonomiske midler rekker ikke til å dekke alle behov. Det er derfor viktig at midlene som stilles til rådighet brukes slik at målene for opplæringen i størst grad blir nådd. Samtidig må tilbudet legges opp slik at lovens krav blir ivaretatt. Det innebærer at tilbudet også må utformes på grunnlag av søknader fra voksne med rett til opplæring. Det betyr at man ikke bare kan legge vekt på målene over og at det må gis et tilbud selv om det blir vurdert at det er lite sannsynlig at opplæringen vil gi fremtidig arbeid for deltakerne. I praksis vil man likevel kunne ha fokus på hovedmålene om å kvalifisere for arbeid og utdanning, både i dialogen med de andre aktørene og den enkelte som har behov for opplæring. Alternative forslag: Følgende bør være de overordnede målene for videregående opplæring for voksne: A. Heve kompetansen til den voksne befolkningen. B. Bidra til selvrealisering for deltakerne i opplæringen. C. Effektiv bruk av ressurser. Begrunnelse av alternative forslag: Slike mål innebærer at opplæringen i større grad legges opp på grunnlag av behovene til den enkelte og uten at opplæringen ikke nødvendigvis er tenkt som et grunnlag for arbeid eller videre utdanning. Slike mål åpner for en større målgruppe og flere temaer for opplæring enn det anbefalte målet. En mulig konsekvens kan være at slike mål ikke i samme grad bidrar til sysselsetting og bosetting. 3.3 Resultatindikatorer som grunnlag for styring Anbefalt forslag: Det etableres to indikatorer som gir informasjon om omfang og gjennomstrømming: A. Antall deltakere. B. Andel deltakere fullført. Videre etableres det to indikatorer som gir informasjon om hvordan deltakerne opplever tilbudet. C. Deltakernes opplevde kvalitet. D. Deltakernes opplevde nytte av utdanningen for arbeid og utdanning. Oppfølgingen av indikatorene gjøres som en del av fylkeskommunens resultatorienterte styringssystem. Begrunnelse Fylkeskommunen har etablert en resultatorientert styring, men mangler fortsatt indikatorer for opplæringen av voksne. Slike indikatorer er viktige for å kunne avdekke om de overordnede og ambisiøse målene med opplæringen blir nådd. Det er lagt vekt på å begrense rapporteringen slik at den skal være håndterbar. 20

21 Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Det gjennomføres en spørreundersøkelse blant nåværende og tidligere deltakere med spørsmål om hvordan deltakere opplever kvaliteten og resultatene av opplæringen. Spørsmålene i undersøkelsen tilpasses opplæring for voksne. Det holder med andre ord ikke å bruke undersøkelsen som i dag brukes blant elever og lærlinger mellom 16 og 19 år. For å finne ut om opplæringen faktisk har vært nyttig for å få arbeid eller videre utdanning, vil det være nødvendig å spørre deltakerne en tid etter at opplæringen har vært avsluttet. Til en viss grad kan det kanskje være problemer med å spore opp tidligere deltakere, blant annet som følge av flytting. Det anbefales at undersøkelsen likevel gjennomføres blant tidligere deltakere man klarer å komme i kontakt med. Resultatindikatorene vil kunne være et godt grunnlag for styringsdialogen med den enkelte skole. Det ser ut til å være etablert et godt system for dialogen som også kan brukes for oppfølgingen av opplæringen av voksne. I tillegg er det nødvendig å etablere en hensiktsmessig oppfølging av aktiviteten til studieforbund, opplæringskontorer og andre. Det anbefales at utviklingen av indikatorene blir rapportert til de politiske organene i fylkeskommunen som en del av tilstandsrapporten for videregående opplæring. Statistikk over utdanningsnivå, ledighet og uføre kunne være mulige indikatorer. Utviklingen for disse størrelsene er imidlertid påvirket mange forhold. Derfor vil det være vanskelig å skille ut hvilken betydning videregående opplæring for voksne har hatt for utviklingen. Det anbefales derfor at de ikke blir brukt som indikatorer. 3.4 Skolestruktur Anbefalt forslag: Det opprettes regionale sentre som får i oppgave å samordne aktiviteten i regionen. Sentrene får ansvaret for håndtering av søknadene om realkompetansevurdering og opplæring, og å gi karriereveiledning. Opplæringen konsentreres også til sentrene. Samtidig åpnes det for at opplæring og vurdering av realkompetanse kan gis av andre skoler i fag der sentrene selv ikke har den nødvendige fagkompetansen. Opplæringen på de videregående skolene samordnes med tilbudet som gis av opplæringskontorer og studieforbund. Siktemålet bør være en felles planlegging av tilbudet og at man blir enige om en rasjonell fordeling av oppgaver. De regionale sentrene får ansvar for å koordinere tilbudet som blir gitt av alle aktører i regionen. Storhamar vgs., Elverum vgs., Trysil vgs. og Nord-Østerdal vgs. får status som slike sentre. Det pekes ut et senter i Glåmdal. Senteret legges enten til en videregående skole (Sentrum vgs. eller Solør vgs.) eller til GIV. Etableringen av senteret kombineres med målrettede tiltak for å øke aktiviteten. Etablering av eventuelt flere sentre må begrunnes nærmere. Begrunnelse: Det er flere argumenter som taler for å samle aktiviteten: Fylkeskommunen bruker rundt 10 millioner kroner på videregående opplæring for voksne, noe som tilsvarer rundt 20 årsverk. Spredningen av aktiviteten gir små fagmiljøer og miljøet blir sårbart for sykdom og når nøkkelpersoner slutter i stillingen

22 Opplæringen av voksne krever i stor grad at undervisningen er tilrettelagt for den enkelte og at man etablerer gode relasjoner med andre aktører. Det er nødvendig med en person med spesiell kompetanse for å ivareta denne funksjonen og det krever tid. På Storhamar vgs, som har lykkes med å utvikle et godt tilbud, er det ansatt en egen person som bruker mesteparten av sin tid på denne funksjonen. Det er ikke rasjonelt at alle skolene skal bygge opp en slik spesialisert funksjon. Begrunnelsen for å konsentrere aktiviteten er altså at dette vil kunne gjøre det lettere med en rasjonell etablering av et tilbud til voksne med god kvalitet. Det er imidlertid også argumenter som taler for å spre aktiviteten: Et sentralisert tilbud kan gi relativt lang reiseavstand for enkelte som ikke bor sentralt. Nettbasert opplæring er et tiltak som vil kunne redusere mulige ulemper av reiseavstanden. Dette tiltaket passer imidlertid ikke så godt for alle. Man bør derfor også bruke andre tiltak som kan sikre en fleksibel tilrettelegging av opplæringen. Opplæring for voksne kan bidra til å utvikle kompetansen på den enkelte skole. Skolene opplever det som attraktivt å gi et slikt tilbud. En konsentrasjon av aktiviteten vil føre til at enkelte skoler som ønsker det ikke får mulighet til å tilby slik undervisning. Vår anbefaling bygger på en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Blant annet er et godt tilbud til deltakerne mer vektlagt enn å ivareta skolenes ønske om å gi opplæring for voksne. Vi er imidlertid åpne for at det kan etableres sentre ved flere skoler enn de vi anbefaler. I så fall mener vi at en slik etablering må begrunnes. Videre har vi anbefalt at det blir etablert et slikt senter i Glåmdal. Det må tas stilling til om dette skal gjøres ved GIV eller ved en videregående skole. Argumenter som taler for å legge det til en videregående skole er at det er skolene som i størst grad har den faglige kompetansen og lærere som brukes i opplæringen av voksne, at det bare er skolene som har eksamensrett og kan foreta realkompetanse, og at man unngår en del samarbeidsproblemer som har vært mellom de videregående skolene og GIV. Et argument som kan tale for GIV er nærheten til den kommunale delen av tilbudet. Voksne innvandrere utgjør en økende andel av voksne som trenger opplæring. Organiseringen av GIV er godt egnet til å se helheten for denne gruppen. Foreløpig ser det imidlertid ikke ut til at så mange innvandrere har vært i opplæring. Det kan ha sammenheng med at aktiviteten i regionene har vært lav. Med økt aktivitet vil det trolig bli flere innvandrere i opplæring. Videre har GIV mulighet for rasjonell administrering av tilbudet som kan ivareta skreddersømmen som opplæringen av voksne krever. Dette skyldes dels av opplæring av voksne på grunnskolenivå og videregående nivå innebærer kontakt med de samme ekstern aktørene. Senteret har erfaring med å tilby kurs til NAV. Og i opplæringen av innvandrere er det viktig med kontakt med lokale arbeidsgivere. Videre vil man til en viss grad kunne oppnå stordriftsfordeler ved å se de ulike behovene for administrasjon i sammenheng. Utfordringene for GIV er at aktiviteten er lavere enn ønsket og at samarbeidet med de videregående skolene ikke har vært godt nok. Dette er viktige utfordringer som må løses dersom man skal satse videre på GIV. Vi anbefaler at det uansett settes i gang et målrettet utviklingsarbeid med sikte på å styrke aktiviteten. Tidligere har Storhamar vgs., Elverum vgs. og Trysil vgs. gode 22