Organisk materiale i jorda - på godt og vondt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisk materiale i jorda - på godt og vondt"

Transkript

1 Gresskurset 2015: Organisk materiale i jorda - på godt og vondt Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

2 Disposisjon Organisk materiale i naturlig jord Faguttrykk Mold og klimaregnskap Organisk materiale i antropogen jord Fordeler og ulemper Ulike kilder for organisk materiale i greener Filtkontroll Balanse Organiske produkter Gjødsel Tangekstrakter Humussyrer Mikrobiologiske produkter

3 Definisjoner i klassisk jordlære HUMUS: Dødt organisk materiale i jorda. RÅHUMUS: Brukes om dødt organisk materiale som ligger oppå jorda som løv, kvist, dødgras. TORV: Humus som er omsatt under anaerobe forhold. Delvis omdannet. Myrtorv beskrives på en skala fra Von Post skala MOLD: Omdannet humus. Det er ikke lenger mulig å se hva det har vært.

4 Svein Skøien: Jordlære

5 Det er moderne å bruke ordet HUMUS om det som før ble kalt MOLD. Humus (Fra ordlista til Universitetet i Oslo) ) Humus (l. humus - jord) - Delvis nedbrutt organisk substans i jord. Delvis nedbrutt plantemateriale hvis egenskaper avhenger av klimatiske forhold og hvilke planter som vokser på stedet. Humus inneholder organiske kolloider og forbedrer jordstruktur, har høy ionebindingskapasitet og holder på mye vann. Humus har høyt innhold av karbon. Fraksjonering av humus skjer ved oppløsning i lut (NaOH) og pyrofosfat (Na 4 P 2 O 7 ). Det som ikke løser seg i Na +, via den chelaterende virkning av pyrofosfat, og lut kalles humin. Det som løses og deretter utfelles ved sur ph kalles humussyrer. Det som løses kalles fulvinsyrer (benzen karboksylsyrer og fenolsyrer).

6 Fra hyllene Kvinesdal GK

7 Ulike bestandeler av humus beskrives / produseres slik: 1 Humus Lut og pyrofosfat Rest: Humid 2 Syre Fulvinsyre (fulvic acid) Humussyre (humic acid

8 Bestemmelse av humusinnhold Visuelt ved å se på farge. Mørk farge indikerer høyt moldinnhold. Glødetapsanalyse (ignition loss) Prøve tørkes i et døgn ved 110 C Brennes ved 375 C i minst 2 timer. Det behøves bare en liten prøve. Et par hullplugger er nok. Om du bruker dette til å overvåke fairway eller greener, husk alltid å ta prøven til samme dybde, f. eks. 0-5 cm. Husk at svaret kommer i vektprosent og at tørt organisk materiale er lett.

9

10

11 Moldinnhold og klimaregnskap Det organiske materialet i jorda inneholder mye mer karbon enn atmosfæren. Et anslag er 7 ganger så mye. Karbon utgjør ca % av det organiske materialet i jorda. Langvarig gressdekke bidrar til å binde karbon i jorden.

12 Karboninnhold i jorda Balansenivå Oppnås etter ca 200 år ved økning. Trolig raskere ved nedbryting Nivå Eng > åker Leire > sand Lav temp. > høy temp Mye nedbør > moderat nedbør Høy produksjon > lav produksjon Tid (år)

13 Antropogen jord (menneskeskapt jord) = anleggsjord Problemstilling: For god tilgang på billig organisk materiale For mye Mengde org. mat. For lite Dårlig bæreevne Lite luft Setninger For mye næring (tap/lekkasje) Holder på vann Holder på næring Rik mikrobiologisk flora God struktur i jorda Tørt Næringsfattig Leire blir tett og hard Sand blir løs Pesticider lekker Frøspiring/etablering vanskelig

14 Organisk materiale i greener USGA sier at torv er det mest vanlige materialet for innblanding og at torv skal ha et glødetap på 85%. Om det brukes kompost skal denne være moden, minst et år gammel, og produsert gjennom varm kompost. Extreme caution must be exercised when selecting a compost material. Unproven composts must be shown to be nonphytotoxic using a bentgrass or bermudagrass bioassay on the compost extract.

15 C:N-forhold Forholdet mellom karbon og nitrogen i det organiske materialet har stor betydning for gjødselbehovet. Når mikroorganismene spiser det organiske materialet behøver de 5% N i maten (C:N=20) Om det er mer karbon vil mikroorganismene forbruke gjødsel når de spiser det organiske materialet. 20:1 12:1 40:1 Nøytralt N-overskudd N-underskudd

16 Sammenligne kompost og torv Trond Pettersen i ferd med å så forsøksfeltet 17.aug Green Mix på annenhver rute hadde noe mørkere farge enn Torv. Foto: Trygve S. Aamlid. Flere forsøk med kompost har gitt gode resultater. Det siste var en sammenligning av «green mix» park/hage-kompost fra Solumgruppen (DK) med torv. Grus >2 mm Grovsand, mm Mellom sand, mm Finsand, mm Silt, mm Leire < mm Gløde -tap % Makroporer (luft) Porevolum Mikroporer (vann) Totalt Torv Green Mix Legg merke til at kompost også kan inneholde sand/mineralpartikler

17 Ulikt næringsinnhold Vekstmedium i rotsonen, 2011 Topdressing, 2012 Parameter Torv Green Mix 1 Forhold sand Mix Rein Green ph Mineral- N : Fosfor: P-AL :4 < Kalium: K-AL :11 < Magnesium: Mg- 1:3 AL < Kalsium: Ca-AL :7 < Forhold 1: Kilde Aamlid et al: Gressforum nr 3/2013

18 Organisk materiale i greener Mye større produksjon i de øverste 5 cm

19 Eksempler Tyrifjorden GK

20 Tyrifjorden GK fairways okt 2008

21 Tyrifjorden GK green okt 2008

22 Engrapp bygger mye filt

23

24 Effekter av filt Positivt Økt slitasjetoleranse Beskytter vekstpunktet Beskytter mot komprimering av jord Hemmer etablering av ugras Hindrer lekkasje av næring og plantevernmidler Negativt Økt risiko for sykdom Myk spilleflate Økt risiko for skalpering Tettere overflate Redusert rotutvikling Holder vann og næring Redusert infiltrasjon Økt risiko for tørrflekker Dårlig spiring av frø

25 Filtkontroll Kvaliteten på det organiske materialet Produksjon ulike arter Gjødsling Måling og kontroll av filt Mikrobiologisk nedbryting Preparater Fjerning av organisk materiale

26 Kvaliteten på det organiske materialet The Old Course, St.Andrews Nøtterøy golfbane juni 2009

27 Shearman & Beard fant at det var signifikante forskjeller mellom gressarter med tanke på innhold byggemateriale av celleveggene (lignocellulose, cellulose, hemicellulose og lignin) og de rangerte våre gressarter slik: Rødsvingel uten utløpere > rødsvingel med utløpere > flerårig raigras > markrapp

28 Filtproduksjon Gjødselbehovet er ulikt Ved samme gjødsling?? Tunrapp produserer mindre filt enn de andre

29

30 40% 60% 100% Hypotese: mer gjødsling gir mer filt Bilde av A. canina hundekvein

31 12 kgn 18 kgn 30 kgn Produsert tørrstoff i filtlaget 1830 g/m g/m g/m 2 Samme bilde fra Agrosis stolonifera Nesten like mye filt i alle ledd. Produksjon fra august okt 2009

32

33 Ved mangelfull dressing blir kurven slik Carrow et al., 2001

34 Uttynning av det organiske materialet med sand er den mest effektive måten når filt skal kontrolleres. Kunsten er å få sanden ned i gressmatta og ikke oppi kurvene.

35

36 Hva er for mye thatch? Kan det måles?

37

38

39 Vi behøver en standard målemetode. Det finnes ikke noen fast grense. Bioforsk har skrevet at mat-laget bør inneholde mellom 3.5 og 4.5 % OM i veiledningen om hundekvein.

40 Mikrobiologisk liv Protozoer Bakterier Sopp Basidiomycota, (hattsopper, bl.a) Ascomycota Strålebakterier (actinomycetes) Streptomyces. Aerobe strålebakterier. Slimsopp

41 Actinomycetes (strålebakterier) Disse organismene er de mest effektive når det gjelder nedbryting av lignin. Noen kan bryte ned lignin fullstendig (hvitråte) Men også disse foretrekke karbohydrater dersom det er tilgjengelig. Karen Chamberlain, Don L Crawford Thatch biodegradation and antifungal activities of two lignocellulolytic Streptomyces strains in laboratory cultures and in golf green turfgrass. Canadian Journal of Microbiology, 2000, 46(6): , /w00-025

42 25 mm 76 mm dyp Mancino, C F et al (1993): Soil and Thatch Microbial Populations in an 80% sand:20% Peat Creeping Bentgrasss Putting Green Hort.science 28(3):

43 Optimal nedbryting av filt: Lite lignin God tilgang på oksygen Passe fuktig Varm jord Tilgang på nitrogen Prosessen er lite avhengig av ph

44 Fjerning av organisk materiale Dyp vertikalskjæring Stor slitasje på gresset Ustabil greenoverflate Hullpiping Liten del av arealet (se neste bilde) Har ingen lufte-effekt dersom det ikke etterfølges av dressing.

45

46 Filtkontroll 1. Begrens produksjon av OM. Gjødsling og vanning. 2. Uttynning med sand 3. Stimuler mikrobiologisk nedbryting av filten ved lufting 4. Mekanisk fjerning (erstatning med ren sand)

47 White rot fungi Thatch collapse

48

49 Bilde Tanja Espevig. White rot fungi

50 Tilsetninger som kan bryte ned filt Laccase enzym (som brukes til forbehandling av plantemateriale for produksjon av bioetanol) reduserte filt med 30 % på 9 måneder, når det ble tilført regelmessig. Lignin-innholdet ble redusert med ca 10%. NB forsøk i Bermudagrass og Zoysiagrass. Gir håp om nye produkter. Sidhu, Sudeep Singh (2012) Enzymatic removal of lignin from plant materials Se også Golf Course Management December 2012

51 Forskningen viser dårlige resultater fra produkter som skal bidra til å bryte ned filt. Tendens til fastere greener, men vanskelig å finne reduksjon i det organiske materialet.

52 Bekymring: For lite OM I vekstmassen: Tørr, vanskelig å gjødsle (CECverdier) I topplaget: Veldig vanskelig å reetablere etter vinterskade Til sammenligning: Losby CEC mellom 1.8 og 6.2 Smørum GC, Copenhagen: Greens: ph = 7.1, CEC =15 me/100 g Applying 50 kg N and 80 kg K once a year (May) as granular, sulphur based salts. Adds other nutrients, but not phosphorus if necessary Dressing material contains compost (6 mm per year)

53

54 Er vi for dyktige til å fjerne filt? Ville det være bedre å ha mer organisk materiale i vekstmassen når vi bygger greeener?

55 Organiske produkter Humussyre (humic acid) Tangekstrakt (seaweed) Sukker Aminosyrer

56 Xunzhong Zhan & E.H.Ervin (2004): Cytokinin- Containing Seaweed and Humic Acid Extracts Associated with Creeping Bentgrass Leaf Cytokinins and Drought Resistance. CS Vol 44 no 5 pp Tilførsel av tangekstrakt (0.5 kg /ha) og humussyre (1.5 kg/ha) førte til at tre sorter krypkvein beholdt kvaliteten en uke lenger (21 dager mot 14) når plantene ble tørket ut. Dette forklares med økt innhold av plantehormonet cytokinin. Rotmassen økte etter behandlingen. Det samme gjorde innholdet av zeatin riboside (en form for cytokinin) og α- Tocopherol (E307, E-vitamin)

57 Chunhua Liu, R.J. Cooper and D.C. Bowman (1998): Humic Acid Application Affects Photosynthesis, Root Development, and Nutrient Content of Creeping Bentgrass. HortScience October 1998 vol 33 no Et kommersielt humussyreprodukt ga, i høyeste (dose 400mg/l), økt fotosyntese hos en krypkveinsort. Det ga økt rotmasse. Innholdet av Mg, Mn og S økte, mens innholdet Ca, Cu og N minket. Ingen effekt på konsentrasjonen av P, K, Fe, Mo og Zn. Cooper et al, 1997, fant noe lignende hos krypkvein som var dyrket i sand, men der ble det lagt til i konklusjonen at humussyrer trolig har begrenset positiv effekt på planter som har god tilgang på næring.

58 Juni 2003

59 E. A. Tsavkelova, S. Yu. Klimova, T. A. Cherdyntseva, A. Netrusov Microbial producers of plant growth stimulators and their practical use: A reviewi. Applied Biochemistry and Microbiology March 2006, Vol 42, Is 2, pp

60 Behov for organisk gjødsel? Organisk gjødsel Organisk basert gjødsel Det er en fordel å bruke organisk gjødsel i forbindelse med såing/etablering. Det holder på fuktighet. En tett gressmatte produserer mye organisk materiale, og det er normalt ikke behov for ytterligere tilførsel. Innblanding ved resåing?

61 Gjennomsnitt av 3 gjødselnivå, hhv 30 / 18 / 12 kg N / ha

62 2002 Därför har USGA valt att inte ange något absolut krav på andelen organiskt material. Erfarenhetsmässigt är dock viktsprocent organiskt material att föredra. Det organiska materialet har en mängd positiva egenskaper som t.ex. hög mikrobiologisk aktivitet och bra vatten- och näringshållande förmåga. De positiva egenskaperna gör att det är synnerligen tveksamt att under nordiska förhållanden välja greenbyggnadsmaterial som inte innehåller något organisk material.

63 Fra hyllene Kvinesdal GK

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO

Detaljer

Reetablering af greener efter vinterskader

Reetablering af greener efter vinterskader Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende

Detaljer

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)

Detaljer

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er

Detaljer

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter

Detaljer

Reetablering av død green etter vinteren

Reetablering av død green etter vinteren Reetablering av død green etter vinteren Demonstrasjonsforsøk med alternative teknikker for resåing av en død green Agnar Kvalbein, NGA 21.september 2009 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Summary...

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX

Detaljer

Skjøtsel av gras i grøntanlegg

Skjøtsel av gras i grøntanlegg Skjøtsel av gras i grøntanlegg Morten Eirik Engelsjord Anleggsgartnerdagene i Ulvik, 15. og 16. februar 2012 Skjøtselsrutiner Et sterkt og sunt plantedekke påvirkes av: Klipping Trafikk Drenering Vanning

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor och foreløpige resulatat fra STERFs vatningsprosjekt SLU, Alnarp, 1.feb 1 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø. Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur

Detaljer

Hvor mye vann bruker graset?

Hvor mye vann bruker graset? Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning

Detaljer

Grunnleggende om gressplanter

Grunnleggende om gressplanter Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Drenering og greenkonstruksjon Innledning . Drenering og greenkonstruksjon En veiledning for dem som planlegger å bygge et golfanlegg Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Tekst og foto: Agnar Kvalbein, Bioforsk Turfgrass Research

Detaljer

Low-input greener med god spillekvalitet

Low-input greener med god spillekvalitet Low-input greener med god spillekvalitet Rein rødsvingel eller blandingsgreener? Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Sara Calvache Gil og Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group, Norge Popular

Detaljer

Rask reetablering etter vinterskade

Rask reetablering etter vinterskade Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner

Detaljer

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring - Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:

Detaljer

Vinterhærdning og gødning

Vinterhærdning og gødning Vinterhærdning og gødning DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Fortolking av tittelen Ikke alt om vinterherding og gjødsling, men Om bruk av gjødsel om høsten

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 46 2009

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 46 2009 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 46 2009 UTPRØVING AV PERLITT OG SLAMKOMPOST I VEKSTMEDIET PÅ USGA-GREENER Rapport fra etableringsåret 2007 og første greenår 2008 EVALUATION OF PERLITE AND BIOSOLID

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group

Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi Vinterdekking av greener av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific Articles - STERF,

Detaljer

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.

Detaljer

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Strategi mot Poa annua på golfbaner Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot Poa annua på golfbaner DGA s konferanse 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene? Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene? Mykorrhiza på greengress Skriven av Agnar Kvalbein, Turfgrass Research Group Bioforsk Norwegian Institute

Detaljer

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Re-etablering etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Popular Scientific Articles - STERF, Februar 2017 Tunrapp eller andre gressarter

Detaljer

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for

Detaljer

Salttoleranse hos gras i etableringsfasen

Salttoleranse hos gras i etableringsfasen Salttoleranse hos gras i etableringsfasen Trygve S. Aamlid og Hans Martin Hanslin, Bioforsk, Norge Gras er mest utsatt for saltskader i spire- og etableringsfasen. Forsking utført av Bioforsk i samarbeid

Detaljer

CTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

CTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival Handbook turf grass winter survival Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse Innledning Om gresset på greenene overlever vinteren er først og fremst avhengig av værforholdene, og som

Detaljer

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Trygve S. Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Tunrappen

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag Faktablad Integrert plantevern Mekanisk skjøtsel for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Mars 2016 Doggfjerning. Foto Ole A Kjosnes Mekanisk skjøtsel Greenkeepere gjør en rekke tiltak for å

Detaljer

Rapport etter vurdering av hull 5

Rapport etter vurdering av hull 5 Sunnmøre Golfklubb Rapport etter vurdering av hull 5 fra juryen i konkurransen Norges beste golfhull 2009 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av en grundig befaring av hull 5 og en rask presentasjon

Detaljer

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL RE-ETABLERING etter vinterskader Introduksjon Vinterskader kan forekommer på alle gressflater på golfbaner, men generelt vil gress som klippes lavt, være mest utsatt.

Detaljer

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival Handbook turf grass winter survival Gressarter og sorter for tøft vinterklima Introduksjon Dette fakta-arket skal hjelpe deg å velge de beste artene og sortene når du skal etablere eller re-etablere golfbaner

Detaljer

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde

Detaljer

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Overvintringssykdommer

Overvintringssykdommer Faktablad Integrert plantevern Overvintringssykdommer Revidert mars 2016 Övervintringssjukdomar Sneskimmel Lumihomeet? Kalsveppir Snow molds Vinter på Hornbæk GK, Danmark. Foto: Jan Peter Nielsen Overvintringssopp

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group Foto: Olav Noteng Innhold Forsøksfeltene akkurat nå: Litt om solbrent gras. Vinteren/våren

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer