POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

Transkript

1 ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/ / Dato Terrorhendelsene Politiets evalueringsrapport - oppfølging Det vises til Politidirektoratets brev datert 22. mars 2012 der en ber om adressatenes synspunkter og kommentarer til læringspunktene i politiets evalueringsrapport. Sonderlandutvalgets evalueringsrapport gir inntrykk av en godt gjennomført politioperasjon 22. og 23. juli i fjor, der etaten som forventet gjør sitt ytterste for å få kontroll over situasjonen og gjerningsmannen. Ikke uventet peker utvalget på en rekke forbedringspunkter, men kommenterer også ting som gikk bra og som samlet sett bidro til at ikke hendelsen fikk et enda verre utfall. Innledning Sonderlandutvalget er politiets egen evaluering, og må i et helhetlig perspektiv sees i sammenheng med 22. juli-kommisjonens rapport, Politidirektoratets prosjekt ROS 2012 og for så vidt også de deler av meldingen til Stortinget (Resultatreformen) som omhandler beredskap, organisering og ressurser. Terrorhandlingene 22. juli var et for ekstremt scenario til at det kan være det som omtales som "dimensjonerende hendelse", men avdekket en del svakheter ved vårt system som må håndteres i et læringsperspektiv i årene fremover. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

2 2 Det er en utfordring for politiet i denne fasen å skulle iverksette og prioritere endringer og tiltak. Mange av evalueringsrapportens forbedringspunkter og anbefalinger er allerede i dag et aktuelt tema i politidistriktene, og forbedring har allerede funnet sted mange steder som følge av bevisstgjøring og konkrete, egeninitierte tiltak som for eksempel endringer i lokalt planverk og rutinebeskrivelser. De evalueringsrapporter som er utarbeidet av de mest involverte politidistrikter har også vært et godt utgangspunkt for de øvrige politidistriktenes utvildingsarbeid på dette området. En enerell anbefalin til Politidirektoratet i fortsettelsen er derfor at POD er tydelige på hvilke deler av forbedringsprosessene som heretter skal styres/håndteres/besluttes av direktoratet selv, hvilke prosesser/saker som forutsetter politisk avklaring, hvilke prosesser som forventes håndtert lokalt og hvordan oppfølgningen fra direktoratets side skal foregå i årene fremover. POD har i brevet datert 22. mars indikert at det er de lokale evalueringsrapportene som skal danne grunnlag for oppfølgning lokalt, men det er ingen tvil om at det er en uklar grense mellom lokale og nasjonale oppfølgningspunkter. Et eksempel på dette er punktene knyttet til (masse-)varsling av ansatte, kapasitet på 112, pårørendetelefon og samarbeid mellom politidistriktene. Det er en generell refleksjon i etterkant av terrorhendelsene at det er behov for mer samordning, mer likhet og sterkere styring og koordinering på beredskapsfeltet. Etter min oppfatning bør det være POD sin oppgave å ta de nødvendige initiativ her, og følge opp det arbeid som skal skje i politidistriktene. Risikovurderinger, risikostyring og tilsyn kan være egnede verktøy til slik oppfølgning. Noen overordnede betraktninger 22. juli har vært en tankevekker på mange områder, og mang en politimester har prøvd å se for seg hvordan en slik alvorlig situasjon vil kunne håndteres i eget distrikt, med dagens arrondering av ressurser og beredskap. Ingen bestrider at det har funnet sted en sentralisering av politiet de siste tiårene, med reduksjon av antallet politilokasjoner og reell tilstedeværelse av operative mannskaper. Dette henger sammen med bl.a. krav sentralisering av kompetanse, endrede arbeidstidsbestemmelser, høyere kostnader knyttet til reservetjeneste, prioritering av straffesaksfeltet og ikke minst til dels betydelig befolkningsvekst i sentrale områder. Det er derfor ingen tvil om at mange politidistrikter

3 3 over tid har blitt mer sårbare for hendelser der responstiden blir for lang, eller der det tar for lang tid å få på plass kompetent bistand til første patrulje på stedet. Dette vil særlig komme på spissen hvis det er tale om et "skyting pågår"-scenario. Det er all grunn til å tro at det fortsatt vil foregå en sentralisering av politiets lokasjoner og en utvikling i retning av større og mer robuste politidistrikter, Det er videre all grunn til å tro at ressurstilgangen til politiet de neste årene vil være positiv, i alle fall i forhold til innfasing av nyutdannede tjenestemenn. Dette vil gradvis føre til en mer mobil og robust ordenstjeneste i mange politidistrikter, men ikke nødvendigvis lavere sårbarhet i forhold til lang responstid og "skyting pågår". Det må derfor bli aktuelt å vurdere noen kompenserende tiltak som vil kunne sette politidistriktene bedre i stand til å levere en mer effektiv respons på særlig de mer dramatiske hendelser. Det vil fortsatt være slik nærmest uansett ressursnivå at distriktene i en akutt fase vil måtte trekke på egne ressurser før bistand kommer til. En bedre beredskap vil derfor måtte innebære styrket lokal beredskap tilpasset det enkelte distrikt, i kombinasjon med effektiv bistand fra andre deler av distriktet, nabodistrikt, eller utenfra i form av en nasjonal eller regional ressurs med helikopterstøtte. Et virkemiddel i denne sammenheng er fremskutt lagring av våpen i alle politiets patruljebiler, herunder UP. Dette må snarest kornme på plass, for å sikte at vi også har denne tilgangen hvis politidistriktets øvrige patruljer skulle være et stykke unna. Politidirektoratet må etter min oppfatning ganske snart ta stilling til og håndtere videre de mange spørsmål som dette reiser og som jeg antar også vil belyses i ROS Dette er fundamentale spørsmål fordi det handler om hvordan publikum oppfatter politiets "leveranse" når politiet trengs som mest. Gode prosesser på kommunikasjonsområdet med konkrete budskap om hvor vi er og hvor vi skal, vil kunne bidra til mer realistiske forventninger om responsnivå og øket tillit i befolkningen. En noe mer proaktiv tilnærming til dette i dagens situasjon tror jeg vil bli oppfattet positivt. En rekke tiltak vil kunne identifiseres og iverksettes ganske raskt fra både politidistriktenes og POD's side uavhengig av kommisjonens arbeid.

4 4 Noen mer konkrete innspill til læfingspunktene: IKT, varsling og nytt PO Dagens løsning for varsling på tvers av politidistriktene kritiseres med rette i evalueringsrapporten. Det er en (for) enkel og gammeldags løsning som operasjonssentralene er lite begeistret for, og som ikke på noen måte er integrert med PO som er hovedverktøyet ved operasjonssentralene. Jeg forstår det slik at det er på trappene et forprosjekt ift nytt PO, og varsling forutsetter jeg integreres i dette arbeidet slik at vi får på plass en moderriisert løsning på dette viktige området. Situasjonsrapportering bør jo også tas inn som en del av bestillingen, kanskje også muligheten for varsling av mannskaper og andre. Her har vi ingenting i dag, og det kan ikke være noen optimal løsning at flere politidistrikter opererer med ulike systemer her. Forprosjekt nytt PO bør altså forseres, og erfaringene fra Sønderlandrapporten bør integreres i arbeidet med forprosjektet, jf rapportens side 107. Jeg er likevel ikke enig i at politiet mangler et system for kommando- /kontroll i ekstraordinære situasjoner. Det er et nytt PO med støtte for mobilitet vi mangler, og jeg vil advare mot at operasjonssentralene tvinges over i et annet system når det er (større) krise. Det er de systemene en kjenner fra den daglige bruken som bør fungere også i krise, men disse må altså ha nødvendig skalerbarhet og funksjonalitet som gir IKTstøtte også til de mannskapene som er direkte involvert i operasjonen, i innsatsområdet. Pdrorendehå ndtering Dette er et hovedpunkt og et svært aktuelt tema for oppfølgning i politidistriktene i dag. Jeg tror nok også dette området er egnet for noen sentrale føringer og i alle fall sentralinitiert opplæring og standardkrav. Et eksempel på dette er håndteringen av DIR, som i dag i praksis ikke er brukelig i mange politidistrikter pga manglende kompetanse, trening og øvelser i bruk av systemet. Det må også påpekes at det har funnet sted en utvikling på området pårørendehåndtering, og det er behov for kompetanseoppbygging og standardisering. Politiets "konsept" knyttet til pårørendearbeid bør ikke være for ulikt fra distrikt til distrikt, og POD bør vurdere om det bør utarbeides en veileder på dette fagfeltet. Informag'ons- og mediehåndtering Dette er som kjent allerede en kjent utfordring i politidistriktene, og rapportens forbedringspunkter er allerede et tema i mange distrikter, uavhengig av 22. juli. Lokale og sentrale tiltak vil kunne bidra til hevet kompetanse på området, og særlig på D5/P5-

5 5 funksjonene kan mer gjøres. Det er en tilbakemelding fra operasjonssentralene at mediesituasjonen har endret seg de siste arene, med mer fokus pa nett og sosiale medier. I tillegg til sentrale og lokale tiltak vil det være naturlig at POD folger opp status også på dette feltet i distriktene gjennom initiativ til kompetanseoppbygging og tilsyn på operativ side. P5 har fått en viktigere oppgave iftn håndtering av krise/katastrofe enn tidligere, og må således "oppgraderes" i stabssammenheng og ellers. Rutiner for nabohjelp og rask støtte fra POD på dette feltet må også både utarbeides og øves. Kaare Songstad