Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. september Vår ref.

Transkript

1 Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. september Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte Møtetype: Møtedato: Møtetid: Møtested: Styremøte 29. august kl :00 Kongsberg sykehus PROGRAM Lunsj fra kl kl kl Pause kl kl Dialog med brukerutvalget Omvisning Kongsberg sykehus Omvisning ved Kongsberg DPS Behandling av styresaker Tema: IKT Vedlagt oversendes saksliste og saker til møtet. Ved forfall vennligst gi beskjed til: Styresekretær: Elin Onsøyen Telefon: E-post: elin.onsoyen@vestreviken.no Alternativt til: Cecilie Monsen Telefon: E-post: cecilie.softing.monsen@vestreviken.no Med vennlig hilsen For styreleder Torbjørn Almlid Styresekretær: Elin Onsøyen 1

2 Saksliste: GODKJENNINGSSAKER Saksnr. Sak Møteinnkalling styremøte 29. september /2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 25. august 2014 BEHANDLINGSSAKER Saksnr. 53/ /2014 Vedlegg 1. Foreløpig møteprotokoll 25. august 2014 Sak Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr 30. august 2. tertial 2014 Vedlegg 1. Virksomhetsrapport pr utgangen av august 2. Klinikkvis rapportering pr utgangen av august 3. PassOpp resultat for Vestre Viken 2013 Investeringer i sykehusbygg for Bærum, Ringerike, Kongsberg samt distriktspsykiatriske sentre Vedlegg 1. Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet (Multiconsult ) 2. Ringerike, Bærum og Kongsberg sykehus 3. Asker, Drammen, Bærum, Ringerike og Kongsberg DPS 55/2014 Idéfase Drammen distriktpsykiatriske senter (DPS) Vedlegg 1. Idèfaserapport Drammen DPS av Idèfase Drammen DPS Vedlegg 1 Vurdering tomtevalg. Hospitalitet /2014 Eksterne tilsyn pr 2. tertial Vedlegg 1. Oversikt eksterne tilsyn Vestre Viken pr. 2. tertial /2014 Konsernrevisjonens gjennomgang av styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet ved Vestre Viken oppfølging. Vedlegg 1. Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF ORIENTERINGSSAKER Saksnr. Sak Orienteringer 58/ 2014 Vedlegg 1. Referat fra Brukerutvalgets møte 18. august 2. Referat fra Brukerutvalgets møte 15. september 2

3 3. Referat fra Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) 15. september 4. Referat fra Sentralt kvalitetsutvalg 16. september 5. Foreløpig protokoll fra styremøte i HSØ 12. september 6. Styrets arbeid i 2014 oppdatert pr 22. september ANDRE ORIENTERINGER Administrerende direktørs driftsorienteringer 1. Samdatarapporten Intern koderevisjon 3. Lønnsoppgjøret 2014 (akademikerne) TEMA IKT EVENTUELT 3

4 Saksfremlegg Dato: 22. september 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Godkjenning av styreprotokoll fra styremøte 25. august Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 52/ Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 25. august Forslag til vedtak Protokollen fra styremøte 25. august godkjennes. Drammen 22. september 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

5 Dato: 25. august 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Hallingdal sjukestugu, Ål Dato: 25. august 2014 Tidspunkt: Kl Følgende medlemmer møtte: Navn Torbjørn Almlid Ingeborg Sivertsen Øystein Dolva Trine Magnus Geir Kåre Strømmen Hildur Horn Øien Hilde Arnesen John Egil Kvamsøe Harald Bergan Brit Helen Walbækken Bøhler Forfall: Funksjon Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Brukerrepresentantene Jørgen Korsvik og Toril Krogsund deltok som observatør med møte og talerett. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Funksjon Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Marit Lund Hamkoll Viseadministrerende direktør Halfdan Aass Fagdirektør Per Bleikelia Klinikkdirektør Narve Furnes Klinikkdirektør for intern service Kirsten Hørthe Klinikkdirektør psykisk helse og rus Elin Onsøyen Styresekretær / spesialrådgiver Styrets leder Torbjørn Almlid ledet møtet og administrerende direktør la fram sakene. Protokollfører: Elin Onsøyen 1

6 Kl : Omvisning Luftambulansestasjonen på Ål og omvisning ved Hallingdal sjukestugu. Kl : Tema samhandling. Seminar i styret. Fra kl Behandling av saker Godkjenning av saksliste og møteinnkalling: Møteinnkalling og saksliste ble godkjent. Godkjenning av protokoll Sak 45/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 16.juni 2014 Styrets enstemmige Vedtak: Protokollen fra styremøtet 16. juni godkjennes. Saker som ble behandlet Beslutningssaker Sak 46/2014 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr 31. juli 2014 Fagdirektør Halfdan Aas orienterte om status for fristbrudd og ventetider ved utgangen av juli. Administrerende direktør orienterte om virksomhetsrapporten pr 31. juli. Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret tar virksomhetsrapport pr. 31. juli 2014 til orientering Styret konstaterer at gjennomførte og planlagte tiltak ikke er tilstrekkelige for å nå mål om at det ikke skal være langtidsventende ved utløpet av Styret ber om at foretakets samlede kapasitet blir utnyttet best mulig for å korte ned ventetiden. 2. Styret gir dessuten administrerende direktør fullmakt til kjøp av eksterne tjenester. Sak 47/2014 Strategier for kvalitet og pasientsikkerhet i Vestre Viken Styrets enstemmige 2

7 Vedtak: 1. Styret slutter seg til den fremlagte strategi for kvalitet og pasientsikkerhet. 2. De nasjonale kvalitetsindikatorer som ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering benyttes som viktige mål for forbedring. 3. Det skal arbeides med å videreutvikle gode kliniske kvalitetsindikatorer som ytterligere mål for kvalitetsforbedring. 4. Kvalitetsindikatorene rapporteres til styret i den ordinære virksomhetsrapporteringen. En samlet vurdering av måloppnåelse i strategien og videre arbeid legges årlig fram for styret. 5. Strategien skal forankres og følges opp i lederlinjen gjennom de årlige driftsavtalene. I tillegg utarbeides egne handlingsplaner på områder hvor det finnes hensiktsmessig. 6. Kvalitetssystemet skal være sertifiserbart. Det vurderes fortløpende hvilke deler av virksomheten som vil være tjent med sertifisering/akkreditering. Sak 48/2014 Mandat for konseptfasen Nytt sykehus i Drammen Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret godkjenner mandatet for konseptfasearbeidene for Nytt sykehus i Drammen 2. Prosjektet heter Nytt Vestre Viken sykehus. Det jobbes videre med forslag til endelig navn på nytt sykehus. 3. Godkjent mandat for konseptfasen oversendes Helse Sør-Øst for endelig godkjenning. Sak 49 /2014 Søknad om rivetillatelse Lier sykehus Styrets enstemmige Vedtak: Styret tar saken til etterretning. Sak 51/2014 Orienteringer Styrets enstemmige Vedtak: 3

8 Styret for Vestre Viken HF tar de fremlagte sakene til orientering. Eventuelt Det ble ikke tatt opp noen saker under dette punkt. Andre orienteringer Klinikkdirektør Narve Furnes orienterte om fremdrift øvrige byggeprosjekter utenom nytt sykehus i Drammen investeringer i sykehusbygg ved Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus og i fem distriktspsykiatriske sentrer. Administrerende direktør orienterte om Helseministerens besøk ved Bærum sykehus 12. august Beredskap sommeren 2014 Status lønnsoppgjør 2014 Sak 50/2014 Arbeidsavtale administrerende direktør Møtet ble lukket i henhold til styreinstruks 5.11, offentlighetsloven 23 og 13.3, forvaltningsloven 13.c. Styrets enstemmige Vedtak: Styreleder orienterte om arbeidsavtale. Torbjørn Almlid styreleder Ingeborg Sivertsen nestleder Trine Magnus Øystein Dolva Hildur Horn Øien Geir Kåre Strømmen Harald Bergan Hilde Arnesen John Egil Kvamsøe Brit Helen Walbækken Bøhler 4

9 Dato: 19. september 2014 Saksbehandler: Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 2. tertial2014 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 53/ Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering pr 2. tertial Klinikkvis rapportering pr 2. tertial Rapport: Pasienterfaring med norske sykehus i 2013, Resultater for Vestre Viken HF Ingress Regnskapet per 2. tertial 2014 viser et overskudd på 95 MNOK. Pasientbehandlingen ved de somatiske sykehusene er god og ligger foran plantall. Forslag til vedtak 1. Styret tar virksomhetsrapport per 2. tertial til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør utarbeide tiltak for å forbedre resultatene vedrørende de nasjonale kvalitetsindikatorene og pasienterfaringene ved sykehusene. Tiltakene omtales i budsjett og mål for Drammen, 22. september 2014 Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

10 Sammendrag Denne saksfremstillingen er et sammendrag av virksomhetsrapporteringen som fremgår av vedlegg 1-3 til denne saken. Rapporteringen gir akkumulert tall per august, og periodetall for august måned isolert. De viktigste resultatene knyttet til økonomi, aktivitet, bemanning og kvalitet pr august 2014: - Akkumulert resultat hittil i år er på 95 MNOK, dette er 15 MNOK foran budsjett. Resultatet i august viser et overskudd på 12,8 MNOK. Det er i 2014 budsjettert med et overskudd på 10 MNOK hver måned. Prognosen for året er på 140 MNOK, dette er 20 MNOK over styrets overskuddskrav på 120 MNOK. - Samlet aktivitet målt i antall sørge for DRG-poeng er 3101 poeng foran budsjett, og 2234 poeng foran samme periode i DRG-poeng hittil i år er ca 5 % foran budsjett og 4 % høyere enn tilsvarende periode i fjor. VV HF er i budsjettet for 2014 tildelt en DRG-kvote på DRG-poeng (herav knyttet til døgn, dag og poliklinikk sørge for ). DRGkvoten for 2014 er på nivå med faktisk produksjon for Prognose for året gir totalt DRG-poeng sørge for. Dette er 4101 poeng mer enn budsjettert, og gir en vekst på ca 4,0 % i forhold til Brutto månedsverk inkluderer alle utlønnede årsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter, samt all variabel timelønn og overtid omregnet til årsverk. Totale brutto månedsverk i september 2014 er Dette er 12 månedsverk mindre enn budsjettert. Hittil i år er det brukt 13 månedsverk mindre enn budsjettert. Den positive trenden med årsverksutviklingen fortsetter. Prognose for året gir et mindre forbruk på 26 årsverk. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

11 - Gjennomsnittlig sykefravær for juli 2014 var i 7,2 %, som er 0,3 lavere enn måltall for perioden. Korttidsfraværet utgjør 1,7 % og langtidsfraværet 5,6 %. Så langt i 2014 er gjennomsnittlig sykefravær på 7,1 %. Dette er 0,1 % lavere enn mål. - Det er for august registrert en total gjennomsnittlig ventetid på 83 dager, og per august er total gjennomsnittlig ventetid 72 dager. Det arbeides kontinuerlig med å redusere ventetid, og det forventes at ventetid er ned i 65 dager i løpet av året. - Fristbrudd for somatikken i august er på 2,6 %. Gjennomsnittlig fristbrudd hittil i år er på 1,9 %. Det jobbes målrettet med å redusere fristbrudd, og prognose gir ingen fristbrudd pr desember i år. - Andel korridorpasienter innen somatikk var gjennomsnittlig 2,2 % for august 2014 og er 1,9 % hittil i år som er på nivå med fjoråret. Hovedtrekkene i regnskapet pr 2. tertial foretaket pr august 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat % % Resultatet i foretaket per august viser et overskudd på 95,0 MNOK. Dette er 15,0 MNOK foran budsjettert resultat på 80 MNOK. Resultat for august måned er 2,8 MNOK bedre enn budsjett. Trenden er positiv, og hver måned siden mars har et resultat bedre enn budsjettert Resultat pr måned 0 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug faktisk mål Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

12 Totale inntekter pr august er på totalt 5026,9 MNOK, som er 16,1 MNOK over budsjett. ISFrelaterte inntekter per august er 30,2 MNOK bedre enn budsjett, og gjestepasientinntekter ligger 3,0 MNOK bak budsjett. Driftskostnadene inklusive finans er totalt 4931,9 MNOK pr august. Dette er 1,1 MNOK mer enn budsjettert. Varekostnader er 25,6 MNOK mer enn budsjettert og må sees i sammenheng med økt aktivitet. Finansområdet viser et positivt avvik mot budsjett på 5,3 MNOK. Andre driftskostnader viser et positivt avvik mot budsjett på 8,0 MNOK knyttet blant annet til energiområdet. Hovedtrekkene i regnskapet pr 2. tertial klinikkene Det er etter avleggelse av regnskapet per gjennomført prognosevurderinger ved alle klinikkene i foretaket. Prognosen er forbedret fra siste virksomhetsrapportering og viser et forventet overskudd på 140 MNOK. Dette er 20 MNOK mer enn styrets resultatkrav på 120 MNOK. Resultatutvikling per klinikk januar august 2014 Avvik mot budsjett pr måned Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Hittil i år Drammen Bærum Ringerike Kongsberg Intern service Psykisk helse og rus Prehospital tjenester Medisinsk diagostikk Stabene Felles økonomi Ordinær Drift Resultatutviklingen er nå stabilisert ved klinikk Drammen sykehus. Drammen sykehus viser et akkumulert positiv avvik mot budsjett på 3,1 MNOK hittil i år. Trenden er positiv med resultat i tråd med eller bedre enn budsjett hver måned siden mars. Klinikken har et høyt aktivitetsnivå og varsler et årsresultat i tråd med budsjett. Bærum sykehus viser et negativ resultat på -1,3 MNOK i august måned, og et akkumulert positiv resultat per 2. tertial på 1,2 MNOK. Resultat hittil i år inkluderer 5,7 MNOK i tilført inntekter som følge av at planlagt oppstart av kommunale ø-hjelps senger i Asker og Bærum kommune er utsatt til Bærum sykehus har i budsjett 2014 planlagte omstillingstiltak på 27 MNOK, hvorav 5 MNOK var helårseffekter av tiltak iverksatt i 2013 og 22 MNOK var nye tiltak i budsjett Den økonomiske omstillingen som er planlagt i 2014 er gjennomført. Det vises her til at bemanningen ved Bærum sykehus er i overkant av 3 % lavere enn for tilsvarende periode i fjor samtidig som pasientbehandlingen målt i antall DRG poeng viser enn vekst på 2 %. Det fremgår av klinikkvis vedlegg for Bærum sykehus at de i sin årsprognose varsler et overskudd på 5,5 MNOK. Klinikk Kongsberg sykehus har et negativ resultat på 0,9 MNOK i august. Dette reduserer klinikkens akkumulerte underskudd til 2,1 MNOK. Underskuddet skyldes i hovedsak negativt budsjettavvik på inntekter knyttet til lavere aktivitet enn forutsatt på medisinsk avdeling. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

13 Klinikken har god kostnadskontroll og vil iverksette ytterligere tiltak for å sikre et resultat i samsvar med budsjettkravet for Ringerike sykehus er viser et underskudd på 2,1 MNOK hittil i år, hvorav inntekter er negativt med 1,4 MNOK og kostnader er negativt med 0,7 MNOK. Inntektsavviket skyldes en nedgang i antall medisinsk døgnopphold. Klinikken vil iverksette ytterligere tiltak for å sikre et resultat i samsvar med budsjettkravet for Klinikk for medisinsk diagnostikk (KMD) og Prehospitale tjenester viser underskudd hittil i år på henholdsvis 2,4 og 3,2 MNOK. Begge klinikkene gjennomfører nye tiltak for å sikre et resultat i samsvar med resultatkravet for 2014 og KMD rapporterer balanse i årsprognosen per august. Prohospital klinikk varsler et underskudd i prognosen på 4,0 MNOK for Klinikken er tilført 5 MNOK fra fellesøkonomien som dekker økte utgifter til de nye avtalene med drosjenæringen. Aktivitetsøkning utover plan vil også medføre et merforbruk, som klinikken ikke vil klare å dekke inn i Pasientbehandling DRG-produksjon Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des korr budsjett faktisk i fjor 2014 pr 2. tertial viser samlet sett en vekst i pasientbehandlingen i somatikken sammenlignet med samme periode i Antall liggedøgn er lavere enn i fjor, men øvrig produksjon er lik eller høyere. Per juli er produktiviten bedre i år enn ved samme periode i fjor. Aktiviteten innenfor psykisk helse og rus er lavere enn budsjettert hittil i år. Særlig polikliniske konsultasjoner ligger bak budsjett, men er over samme periode i fjor. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

14 Bemanning Utbetalte brutto månedsverk hittil i år er lavere enn budsjett og den positiv trenden fortsetter. Brutto månedsverk pr måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des budsjett Administrerende direktør sine vurderinger Administrerende direktør er godt fornøyd med den økonomiske utviklingen i foretaket så langt i Det er positivt for foretaket at resultatprognosen nå er satt til 140 MNOK. Dette gir foretaket muligheten til å finansiere større investeringer i medisinsk teknisk utstyr, ambulansebiler, bygningsmessig vedlikehold med mer. Tiltakene som løpende gjennomføres i klinikkene forankres helt ut i organisasjonen, og i samråd med tillitsvalgte. Det er fortsatt et krav å sikre økonomiske bærekraft og å styre mot riktig inngangsfart inn i 2015 i samsvar med styrets vedtatte overskuddskrav i ØLP Hovedfokus i tiltaksarbeidet er å redusere ventetider og å forbedre resultatene vedrørende de nasjonale kvalitetsindikatorene og pasienterfaringene ved sykehusene. Ventetiden for avviklede (behandlede) pasienter er 83 dager i august, noe som er i samsvar med den månedsprognosen som er lagt. Det er utarbeidet konkrete tiltaksplaner for å redusere ventetidene. Administrerende direktør vurderer løpende behov for ytterligere tiltak iverksatt. Administrerende direktør fastholder at målet for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av året. Nye tiltak for reduksjon av ventetiden og forløpstider for kreft vurderes, og det vil i styremøtet bli gitt ytterligere informasjon om status i dette arbeidet. Økonomien er under kontroll, pasientbehandlingen har aldri vært høyere ved foretakets somatiske sykehus og det er historisk lave fristbrudd. Administrerende direktør anser resultatene per 31. august 2014 som meget gode. Det er all grunn til å takke ansatte, ledere og tillitsvalgte for at man sammen har klart å skape disse gode resultatene. Gode økonomiske resultater understøtter foretakets ambisjoner som er lagt i økonomisk langtidsprogram og vil gi foretaket mulighet til å realisere det ambisiøse investeringsprogrammet som er vedtatt av styret. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

15 Administrerende direktør anbefaler styret om å ta virksomhetsrapporteringen per 2 tertial 2014 til orientering. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

16 Vedlegg 1 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 2. tertial 2014 Innhold 1 VESTRE VIKEN HF Økonomisk situasjon Resultat estimat per 2. tertial Resultatavvik pr klinikk Lønnsavvik pr klinikk Innleie Likviditet Investeringer Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet Aktivitet psykisk helse og rus Innkjøpsområdet Medarbeidere status Kvalitets- og styringsindikatorer Omstillingsutfordring Økonomisk risikobilde... 28

17 1 VESTRE VIKEN HF Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 31. august Resultatet for VVHF hittil i år viser et resultat på 95,0 MNOK, mot et budsjettert resultat på 80 MNOK. Inntektssiden er 16,1 MNOK foran budsjett, og driftskostnader inklusive finans er 1,1 MNOK mer enn budsjettert. Samlede lønnsutgifter i foretaket er 6,3 MNOK lavere enn budsjett, mens innleie er 5,2 MNOK mer enn budsjettert hittil i år. I august måned var andel fristbrudd 2,5 % og gjennomsnittlig ventetid for avviklet helsehjelp var 83 dager. For mer informasjon om klinikkenes resultater vises det til de klinikkvise vedleggene. Andre forhold Styrking av intern kontroll funksjon Arbeid med internkontroll knyttet til å forebygge økonomiske misligheter og avvik knyttet til foretakets prosedyrer for innkjøp og økonomiområdet er styrket gjennom etablering av en ny intern kontroll funksjon fra 1. august Ressursene som benyttes skjer ved intern omfordeling. Pensjonskostnader Helse Sør Øst har stipulert at pensjonskostnader inntil videre skal resultatføres i tråd med aktuarberegninger mottatt juni 2013 og lagt til grunn i budsjett for Nye pensjonsberegninger for 2014 vil gi endret kostnader i forhold til budsjett. Det er hovedsakelig to forhold som vil kunne gi endrede estimater for pensjonskostnadene i 2014: Ny modell for uførepensjon. Regnskapsmessig håndtering av nye samordningsbestemmelser for årskull 1954 og yngre og som kan bli vedtatt i løpet av 2014 og av levealdersjustering. Disse to endringene vil regnskapsmessig bli å betrakte som planendringer, og gir dermed resultateffekt på det tidspunktet de inntreffer. Endringene i uføreytelsen medfører en reduksjon i pensjonsforpliktelsen, og foreløpige estimater tilsier at pensjonskostnadene vil kunne bli uendret eller lavere sammenlignet med budsjetterte pensjonskostnader for 2014 (NRS6-beregninger fra juni 2013). Dette betyr at endringene i uføreytelsen tilnærmet motsvarer det nye dødelighetsgrunnlaget (langt liv) som ble innarbeidet i NRS6 fra januar Det tas forbehold om at endelige beregninger kan avvike. Samordningsbestemmelser for årskull 1954 og yngre vil isolert sett også bidra til en reduksjon i pensjonsforpliktelsen. Regnskapsstiftelsen kom 31.august 2014 med en anbefaling knyttet til innarbeiding av levealdersjustering for NRS6/IAS19-formål fra og med Dette vil medføre en samlet kostnadsreduksjon i 2014 for Helse Sør-Øst, og Helse Sør-Øst RHF derfor påregner at Helse- og omsorgsdepartementet på dette grunnlaget vil redusere basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i høstens omgrupperingsproposisjon. Pensjonsleverandørene er i gang med oppdaterte beregninger av NRS6 for

18 For helseforetakene som berøres av etableringen av Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) vil også endringer i egenkapital på sponsornivå, samt innarbeidelse av opptjent egenkapital som del av pensjonsmidlene kunne påvirke endelig pensjonskostnad for Det sistnevnte er regnskapsmessig å klassifisere som en prinsippendring som i utgangspunktet ikke berører pensjonskostnaden. Det vil imidlertid medføre økte pensjonsmidler for enkelte helseforetak og på foretaksgruppenivå, som isolert sett vil bidra til reduserte pensjonskostnader ved at avkastningene på pensjonsmidlene øker. 1.1 Økonomisk situasjon Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HSØ RHF pr 2 tertial, og resultatet for august måned isolert. pr august 2014 Resultat % % * I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tråd med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Avvik vises som positiv der endring i forhold til budsjett er positiv for resultatutvikling. Av tabellen ovenfor fremgår det at VVHF har et overskudd på 95,0 MNOK hittil i år. Resultatet per august er 15,0 MNOK bedre enn budsjett og er 60,3 MNOK foran samme periode i fjor. Resultatet for august måned viser et overskudd på 12,8 MNOK, som er 2,8 MNOK foran budsjett. VVHF har et resultatkrav på 120 MNOK for 2014, periodisert til et budsjettert resultat på 10 MNOK per måned. Hittil i år er driftsinntektene 16,1 MNOK mer enn budsjettert. Driftskostnadene inklusiv finanskostnader viser et negativt avvik i forhold til budsjett på 1,1 MNOK hittil i år. Driftsinntekter pr august 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor Driftsinntektene pr august er 16,1 MNOK over budsjett, og er 24 % foran samme periode i % endring i år ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % Polikliniske inntekter % % Øremerket tilskudd Raskere tilbake % % Andre øremerkede tilskudd % % Utskrivningsklare pasienter % % Andre driftsinntekter % % Øvrige driftsinntekter % % SUM INNTEKTER (eks basisramme) % % 3

19 ISF-inntekter viser et positivt avvik på 63,5 MNOK i forhold til budsjett. Ved sammenligning må ISFinntekter for 2013 korrigeres for økning i DRG-andelen og DRG-enhetspris. Etter korreksjon av 2013 nivå, er den reelle veksten i ISF-inntekter fra 2013 til 2014 ca 48,2 MNOK. Dette gir en økning på 3,8 % i forhold til samme periode i fjor. Vekst ISF-inntekter Bokført ISF-inntekter ved samme periode i fjor Endring fra 40% til 50% DRG-andel Endring DRG-enhetspris omregnet til 50% DRG og 2014 pris hittil i år Reelle vekst hittil i år Som prosent av 2013 omregnet 3,8 % Det positive avviket på ISF-inntekter i forhold til budsjett hittil i år må sees i sammenheng med det negative avvik på andre driftsinntekter på 44,4 MNOK. I budsjett for 2014 er VVHF tildelt en DRGkvote som er på nivå med faktisk produksjon for Forventet vekst i ISF-inntekter ut over DRGkvoten er budsjettert under andre inntekter, mens faktisk ISF-produksjon bokføres i sin helhet under ISF-inntekter. Pr august er det budsjettert med 33,2 MNOK i ISF-relaterte aktivitet under andre driftsinntekter. Pr 2. tertial er ISF-inntekter 30,2 MNOK foran det totale budsjettet for ISF-relaterte inntekter (inkludert beløp budsjettert under øvrige inntekter). Gjestepasientinntekter er 3,0 MNOK bak budsjett, men er 2,6 MNOK foran samme periode i fjor. Driftskostnader inklusive finans pr august 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Sum driftskostnader inklusiv finans per 2. tertial viser et negativt avvik mot budsjett på 1,1 MNOK, og ligger 3 % over samme periode i fjor. Driftskostnader i august måned er 15,7 MNOK lavere enn budsjettert. Varekostnader viser et overforbruk på 25,6 MNOK hittil i år. I august måned er varekostnader 3,1 MNOK lavere enn budsjett. Økning i varekostnader hittil i år er i hovedsak knyttet til økte medikamentkostnader og medisinske forbruksvarer. Varekostnader er 67,4 MNOK over samme periode i fjor. Økte varekostnader må sees i sammenheng med økt produksjon og positivt avvik på pasientrelaterte inntekter. Som følge av innføring av nytt felles innkjøpssystem på slutten av 2013, er det forventet forbedret kostnadskontroll gjennom større lojalitet til innkjøpsavtaler i

20 Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester er 13,4 MNOK lavere enn budsjettert hittil i år. August måned viser et underforbruk i forhold til budsjett på 10,5 MNOK. Forsinket etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud i enkelte kommuner har gitt en reduksjon i gjestepasientkostnader på ca 6,3 MNOK i forhold til budsjett hittil i år. Gjestepasientkostnader hittil i år er 44,7 MNOK lavere enn ved samme periode i fjor. Reduksjonen fra i fjor inkluderer effektene av endring fra 40 % til 50 % DRG innenfor somatikk. Kostnader knyttet til arbeidskraft er lavere enn budsjettert per august samlet sett. Lønnskostnader er 6,3 MNOK lavere enn budsjett mens innleie er 5,2 MNOK mer enn budsjett pr august. I august måned er lønnkostnad 0,8 MNOK mer enn budsjett, og innleie er 1,6 MNOK mer enn budsjett. Finanskostnader viser et positiv avvik mot budsjett på 5,3 MNOK pr 2. tertial. Det positive avviket kommer som en følge av at likviditetsutviklingen er i tråd med budsjett, og at rentenivå fortsatt er lavt. 1.2 Resultat estimat per 2. tertial pr august 2014 Budsjett 2014 Estimat 2014 Avvik Avviks % Basisramme % Driftsinntekter % SUM Inntekter % Varekostnader % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % Innleid arbeidskraft % Lønnskostnader % Avskrivninger % Andre driftskostnader % Netto finanskostnader % SUM Driftskostnader inkl. finans % Resultat Prognosen pr 2. tertial viser et overskudd på 140 MNOK. Dette er 20 MNOK bedre enn budsjett. Prognose er forbedret i forhold til budsjett blant annet som følge av økte aktivitetsbasert inntekter, redusert gjestepasientkostnader (inklusiv redusert kostnader som følge av utsatt etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud), redusert finanskostnader som følge av lav rentenivå, og forventet besparelse på lønnsoppgjøret. 5

21 1.3 Resultatavvik pr klinikk Tabellen under viser akkumulerte avvik pr klinikk for april for henholdsvis inntekter, kostnader og totalt resultatavvik. Per 2. tertial viser de fleste klinikker avvik mot budsjett som er mindre enn 1 % av klinikkens totale kostnadsramme. Kun Prehospitale tjenester og Kongsberg Sykehus viser negative avvik mot budsjett som er mer enn 1 %, på henholdsvis 3,2 MNOK og 2,1 MNOK. For nærmere kommentarer vises det til de klinikkvise vedlegg. 1.4 Lønnsavvik pr klinikk Totale lønns- og pensjonskostnader pr august er 6,3 MNOK lavere enn budsjettert, et positiv avvik mot budsjett på 0,2 % samlet sett. Drammen Sykehus og Kongsberg Sykehus viser negativ avvik mot budsjett som er 1 % eller mer. 6

22 Fastlønn er totalt 0,4 % bedre enn budsjettert, men overtid viser et negativ avvik mot budsjett på 16,5 %. Kostnader til overtid er 17,1 MNOK over budsjett, og er om lag på samme nivå som ved august i fjor. Det har vært et overforbruk av overtid hver måned i Offentlige refusjoner er 2,9 MNOK bedre enn budsjett, og annen lønn er 11,5 MNOK bedre enn budsjett. 1.5 Innleie Innleie pr måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2014 Budsjett Hittil i år er det brukt 24,8 MNOK på innleie av personell. Dette er 5,2 MNOK mer enn budsjettert for perioden, men 6,9 MNOK lavere enn ved samme periode i fjor. Dette betyr at kostnadene er redusert med 22 % sammenlignet med samme periode i Bruk av innleie er 1,6 MNOK over budsjett i august måned, og vurderes fortsatt som et risikoområde som må følges opp. 1.6 Likviditet Likviditetsutvikling Per august var opptrekk på driftskreditten på 1809 MNOK. Dette er 427 MNOK høyere enn budsjett, men 190 MNOK under kredittrammen på 1999 MNOK. Overforbruk pr august i forhold til budsjett skyldes i all hovedsak betaling av reguleringspremie til ny pensjonskasse for Hovedstad (PKH) i august. Utbetaling er budsjettert i oktober. Det undersøkes om det gjenstår ytterligere betaling av reguleringspremie til PKH ut året. Likviditetsprognosen viser at forbruk er tett opp til driftskreditt 7

23 rammen. Det må vurderes fortløpende om VV HF må søke om en midlertidig utvidelse av driftskreditt ut Det er eventuelt betaling av resterende reguleringspremier og planlagte investeringsnivå som gir utfordringer ut året. 1.7 Investeringer August Hittil Budsjett hittil Estimat Årsbudsjett 1 T. Mai Juni Juli Aug i år i år for året Bygg og anlegg Medisinsk teknisk utstyr Andre Sum Sum Det er aktivert investeringer for 144,8 MNOK hittil i år. Dette er 49,5 MNOK mindre enn periodisert budsjett. Prognosen for året er 373,8 MNOK. Prognosen pr august ligger litt under budsjett for året. Noen leveranser kan bli forsinket og likviditetsmessig ikke treffe før 2015, samt at vi har noen leveranser med oss inn i 2014 som ble forsinket ved slutten av fjoråret. I tillegg er det gjort en disponering av overskuddsmidlene fra 2013, utover det som var inkludert i budsjettet for MTU investeringer hittil i år inkluderer tre laber som var satt i bestilling i 2013, men ble først installert i Det er iverksatt oppgradering av ytterlige to laber. Det er i tillegg satt i verk anskaffelse av ulike skop, anestesimaskiner etc. De fleste av disse er strengt påkrevd vedlikehold eller erstatninger for brekkasjer. Hoveddelen av investeringsbudsjettet knyttet til MTU er disponert, men det holdes tilbake noe for kritiske brekkasjer som eventuelt må prioriteres ut året. Bygg investeringer inkluderer sluttfakturering av observasjonspost 2 og installering av en dampkjele fra Dette er større investeringer. Oppgradering av bygg med tilstandsgrad 3 prioriteres i første rekke, men det må også prioriteres noe mindre funksjonelle ombygginger. Det er iverksatt planlegging av nødvendige ombygginger for å flytte alderspsykiatrisk post fra Lier til Blakstad som er påregnet avsluttet i begynnelsen av Ombyggingene og oppgraderingene ved Drammen Sykehus er i rute og skal holdes innenfor en total ramme på 150 MNOK for 2014 i tråd med plan. Det er noen endringer i fremdriftsplanen. Ombyggingen av sterilsentralen er gjennomført og den er tatt i bruk. Produksjon av modulbygget pågår hos leverandør. Ombygging av hovedoperasjon er i god framdrift. Den ombygde operasjonsavdelingen forventes å være i drift fra februar 2015, og det jobbes med å se om enkelte deler av den budsjetterterte utbetalingen i 2014 vil treffe Øvrige endringer knyttet til infrastruktur går etter planen. Det byttes ut kjøletårn, oppgraderes nødstrøm, oppgradering av heiser, oppgradering av traumestuer, byttes vinduer etc. Det er investert i 12 nye ambulanser i år, inklusive innkjøp av to to-bårebiler. Til tross for stor utskifting i år er investeringsnivå bak flåteplanen og det må forventes at en større andel ambulanser også må skiftes ut i Det vil komme en oppdatert prognose for investeringer i neste rapportering til styret. 8

24 1.8 Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet August Denne måned Avvik mot budsjett Hittil i år Avvik mot budsjett % avvik Hittil i fjor % ift i fjor Årsbudsjett Årsestimat % avvik DRG poeng dag og døgn "sørge for" % % % DRG poeng poliklinikk "sørge for" % % % SUM DRG-poeng "sørge for" % % % Herav utført i eget foretak % % % Gjennomsnittlig liggetid 3,5 0,3 3,7 0,13 3 % 3,9 4 % 3,9 3,7 3 % Antall utskrevne pasienter døgnbehandling % % % Antall liggedøgn - døgnbehandling % % % Antall dagopphold % % % Antall polikliniske konsultasjoner % % % DRG-poeng sørge-for ansvar er 3101 poeng foran budsjett, og 2234 poeng foran samme periode i fjor. Dette gir en økning på 4 % hittil i år i forhold til 2013 nivå. DRG-produksjonen i august er 200 poeng over budsjett. Budsjettet for sørge-for aktivitet i tabellen ovenfor er avstemt mot DRGkvoten fra HSØ viser en økning i antall DRG-poeng, dagopphold og polikliniske konsultasjoner sammenliknet med Antall liggedøgn er lavere enn samme periode i 2013, og gjennomsnittlig liggetid er 3,7 døgn pr august. Grafen nedenfor viser produksjon i forhold til totale plantall for DRG poeng, det vil si inklusiv budsjettert aktivitet ut over DRG-kvoten fra HSØ DRG-produksjon Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des korr budsjett faktisk i fjor Total produksjon hittil i år er 1175 DRG-poeng foran plantall. I august måned er produksjon i tråd med budsjett for perioden. 9

25 2014 hittil viser en økning i DRG-produksjon pr brutto månedsverk per måned innenfor somatikk sammenliknet med samme periode i fjor. Det er hittil i år produsert i gjennomsnitt 2,27 DRG-poeng pr månedsverk, mot 2,22 pr samme periode i fjor. Arbeidsproduktiviteten er 2,4 % høyere enn i fjor, og er i tråd med budsjett for perioden. Antall månedsverk i produktivitetsberegningen tar ikke høyde for månedsverk knyttet til bruk av innleid arbeidskraft. Innleie innenfor somatikk pr 2. tertial 2014 er 7,7 MNOK lavere enn ved samme periode i Innleie somatikk jan feb mar apr mai jun jul aug

26 1.9 Aktivitet psykisk helse og rus August Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP) Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) Antall polikliniske konsultasjoner private (VOP Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (BUP) Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP) Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (TSB) Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) 1 T. Mai Juni Juli Aug Aktiviteten innenfor psykisk helse og rus er i sum lavere enn budsjettert hittil i år, og ligger også noe bak samme periode i fjor. Totale polikliniske konsultasjoner er 5,1 % bak budsjett, men er 2,4 % over samme periode i fjor. Total antall liggedøgn er under budsjett innenfor voksen- og barne- og ungdomspsykiatri samt TSB. Hittil i år Budsjett hittil i år % avvik Hittil i fjor % avvik Estimat for året Årsbudsjett ,3 % ,9 % ,0 % ,9 % ,1 % ,0 % % avvik ,5 % ,3 % ,6 % ,1 % ,6 % ,0 % ,3 % 65 27,7 % ,0 % ,5 % ,6 % ,0 % ,6 % ,6 % ,0 % ,0 % 347-1,2 % ,0 % ,6 % ,6 % ,0 % ,4 % ,0 % ,0 % 1.10 Innkjøpsområdet Avtaledekning Faktisk kjøp på avtale: Beregningene viser at den totale avtaledekningen er 58% og sammenlignbare målinger viser at avtaledekningen har steget 29% fra Årsaken er forbedret målingskvalitet etter innføring av felles innkjøpssystem for hele Vestre Viken. Antall produkt- og tjenesteområder som dekkes av avtaler øker stadig. 11

27 Systemdekning Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem: Den positive utviklingen fra 2013 fortsetter. Dette skyldes at hele Vestre Viken HF fra medio november 2013 er inne i felles innkjøpsløsning. Andelen av totalt innkjøp som dekkes av systemet har økt med 47% fra Øvrige utviklingstrekk innkjøpsområdet Bruk av elektroniske produktkataloger: Bruk av elektroniske kataloger er 88.5% hittil i år. Det jobbes aktivt for å få flest mulig tjenestekjøp inn i innkjøpssystemet, samtidig vil økningen i systemdekning bidra til at fritekstandelen også vil kunne øke. Utnyttelse av forsyningskonseptet Aktiv forsyning (AF) : Andelen aktiv forsyning (68.9%) viser positiv utikling. Arbeidet med å øke andelen AF ble intensivert i 2014 nå som alle de 4 somatiske sykehusene er innlemmet i det nye felles innkjøpssystemet i VVHF. Det er i budsjettet lagt inn positive økonomiske effekter av innføring av nytt felles innkjøpssystem. Den økonomiske effekten per 2. tertial viser en besparelse på 2.7 MNok mot budsjettert 2.6 MNok HiÅ. 12

28 1.11 Medarbeidere status Utvikling i totale brutto månedsverk til og med september 2014 (faste og variable månedsverk). Brutto månedsverk inkluderer alle utlønnede årsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter (månedslønnede), samt alle variable merarbeidstimer (vanlig timelønn) og overtidstimer omregnet til årsverk. Brutto månedsverk i september ligger 12 over budsjetterte tall, og i underkant av 100 årsverk over samme periode i Som forventet og grunnet utbetalinger etter sommerferien, er antall utlønnede variable månedsverkene høyere i august og september. Det samme forventes i oktober. Det er imidlertid høyt fokus i linjen på å følge opp månedsverkene så snart utbetalingene i forbindelse med ferieavvikling er utført. 13

29 Indikatoren viser andel deltid i perioden blant ansatte foretaket har en forpliktende fast arbeidsavtale med. Andel deltidsansatte beregnes ut fra antall ansatte som har en fast stilling lavere enn 100 %, dividert på antall faste stillinger totalt. Dersom en ansatt har meldt i Personalportalen at de har ønsket deltid*), vil de ikke inkluderes i rapporten. Andel deltidsansatte viser en synkende tendens i hele 2013 og hittil i *)Alle deltidsansatte skal registrere hvorvidt deres deltid er ønsket eller uønsket. Denne meldingen går til den respektive leder, og registreres i vedkommende sin mappe i personalportalen. Dette gir den enkelte leder oversikt over hvilke medarbeidere som ønsker å utvide stillingen sin, og leder skal bruke dette i arbeidet med å redusere andelen deltid blant sine medarbeidere. De ansatte må selv sørge for at denne informasjonen holdes oppdatert i Personalportalen. Utvikling sykefravær 14

30 Sykefraværet i juli 2014 var på totalt 7,2 %, hvorav korttidsfraværet var 1,7 % og langtidsfraværet var 5,4 %. Sykefraværet har i 2014 i all hovedsak ligget under tallene for i fjor, med unntak av juli. Sykefraværet har også i 2014 for det meste ligget under plantall. Det er ingen grunn til å anta at dette skal endre seg for resten av året, selv om juli viser noe høyere fravær. Det er stort fokus på sykefraværsoppfølgingsarbeid i klinikkene. Lederne har god støtte fra Arbeidsmiljøseksjonen internt og fra Arbeidslivssenteret NAV eksternt. Måltallet for totalt sykefravær på 7 % i 2014 er realistisk å nå. Vestre Viken AML brudd på arbeidstidsbestemmelsene august 2013 til august aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 Antall brudd ved foretaket har hatt en økning i sommermånedene sammenlignet med de første av årets måneder. Den samme tendensen var tilfelle forrige år, men antall brudd var imidlertid betraktelig høyere i juli 2013 sammenlignet med juli i år (differanse på 720). Antall brudd er betydelig redusert i august, og ligger også lavere enn august i fjor (differanse på 1060). 15

31 Brudd på AML-arbeidstidsbestemmelsene Vestre Viken - per klinikk Drammen sykehus Bærum sykehus Ringerike sykehus Kongsberg sykehus KIS KPHR PHT KMD Adm Antall brudd aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 De fleste klinikker viser en nedgang i antall brudd fra juli til august. Dette med unntak av Drammen sykehus, KMD og administrasjonen som viser en liten økning. Bærum sykehus viser en betydelig nedgang i antall brudd. Brudd på arbeidstidsbestemmelsene har stadig høyt fokus i klinikkene. Ledere blir fulgt opp i linjen, og det jobbes kontinuerlig med å redusere antallet. Antall brudd per klinikk per måned juli 2013 juli 2014 Antall brudd pr klinikk og måned og 2014 Klinikk aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 Drammen sykehus Bærum sykehus Ringerike sykehus Kongsberg sykehus KIS KPHR PHT KMD Adm Sum Tabellen under viser totalbrudd fordelt på antall ansatte i klinikken per 31. juli Antall ansatte inkluderer også timelønnede. 16

32 Ant. brudd Antall brudd på Antall pr. ansatt arbeidstidsbestemmelsene ansatte tom august Klinikk 2014 Drammen sykehus ,4 Bærum sykehus ,0 Ringerike sykehus ,3 Kongsberg sykehus ,9 Intern service ,7 Psykisk helse og rus ,1 Prehospitale tjenester ,3 Medisinsk diagnostikk ,6 Administrasjonen ,7 Vestre Viken totalt , Kvalitets- og styringsindikatorer Fristbrudd Andel avviklede fristbrudd steg noe igjen i august. Fristbruddene i august var i all hovedsak ved øyeavdelingen i Drammen og medisinsk avdeling ved Bærum sykehus. Noen pasienter står med fristbrudd ved utløpet av august. Det forventes at fristbruddene går ned igjen, men det er nødvendig med løpende oppfølging av ventelister slik at det sikres at pasientene får time før frist. Utvikling i andel fristbrudd: 17

33 Utvikling i andel fristbrudd fordelt pr. klinikk: Andel avviklet fristbrudd Gj sn 13 Jan2014 Feb2014 Mar2014 Apr2014 Mai2014 Jun2014 Jul2014 Aug2014 Gj sn 14 Vestre Viken HF 3,2 % 2,0 % 1,1 % 1,4 % 1,5 % 2,0 % 2,4 % 1,2 % 2,5 % 1,8 % Somatikk 3,5 % 2,3 % 1,2 % 1,4 % 1,6 % 2,1 % 2,4 % 1,2 % 2,6 % 1,9 % Psykisk helsevern og rus 1,1 % 0,8 % 0,9 % 1,7 % 0,6 % 0,9 % 2,2 % 0,6 % 1,4 % 1,1 % Drammen sykehus 5,2 % 3,3 % 1,5 % 1,8 % 1,9 % 2,4 % 2,7 % 1,9 % 2,8 % 2,3 % Bærum sykehus 1,1 % 0,5 % 0,2 % 1,0 % 1,2 % 2,0 % 3,2 % 0,0 % 3,3 % 1,4 % Ringerike sykehus 0,9 % 0,4 % 1,6 % 0,5 % 1,2 % 0,5 % 0,7 % 0,0 % 1,2 % 0,8 % Kongsberg sykehus 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,9 % 1,3 % 3,0 % 0,8 % 0,0 % 1,9 % 1,1 % Psykisk helse og rus 1,1 % 0,8 % 0,9 % 1,7 % 0,6 % 0,9 % 2,2 % 0,6 % 1,4 % 1,1 % Ventetid Ventetiden for avviklede (behandlede) pasienter var 83 dager i august, på nivå med prognose. Ventetider øker etter sommerferien da det er de pasienter som trenger rask behandling som prioriteres om sommeren. Ventetidene ligger gjennomgående lavere enn i tilsvarende perioder i fjor. Ventetiden for avviklede pasienter vil være høyere i høst enn på våren siden flere langtidsventende skal avvikles. Mål for 2014 med en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter til 65 dager mot slutten av året ligger fast. Alle klinikker har gjenomgått planer for høsten og mener målet er realistisk. Antall langtidsventende økte gjennom sommeren, men har gått marginalt ned i august. Det er fortsatt ca pasienter som har ventet > 1 år på behandling. Det er som tidligere langtidsventende hovedsakelig innen fagområdene øyesykdommer, nevrologi, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering samt noen områder innen indremedisin og kirurgi. Det arbeides med eksternt kjøp av enkelte tjenester for å redusere langtidsventende, hovedsakelig innen nevrologi, samtidig som klinikkene arbeider med å redusere langtidsventende innen egen virksomhet. 18

34 Gjennomsnittlig ventetid avviklede (behandlede) pasienter: Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter pr. klinikk: Totalt ventetid for avviklet helsehjelp Gj sn 13 Jan2014 Feb2014 Mar2014 Apr2014 Mai2014 Jun2014 Jul2014 Aug2014 Gj sn 14 Totalt Med rett til nødvendig helsehjelp Uten rett til nødvendig helsehjelp Drammen sykehus Bærum sykehus Ringerike sykehus Kongsberg sykehus Psykisk helse og rus Øvrige styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse Sør-Øst RHF pr august August 2013 Gj.snitt hittil gj.snitt Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug i år 5a Andel korridorpasienter - somatikk 1,8 % 1,8 % 2,1 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % 1,6 % 2,6 % 2,2 % 1,9 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt somatikk b Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk 1,4 % 1,6 % 1,7 % 1,5 % 1,4 % 0,8 % 1,1 % 1,1 % 1,4 % 1,3 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne e Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne f Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern voksne 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,7 % 0,8 % 1,4 % 0,9 % 0,5 % 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullført Andel henv. Vurdert innen 10 dager 94,3 % 95,6 % 96,0 % 95,5 % 94,3 % 95,0 % 95,6 % 96,0 % 95,9 % 95,5 % 8b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt d Andel timeavtale sammen med henvisning 58 % 60,2 % 60 % 62 % 59 % 60 % 59 % 61 % 64 % 60 % 19

35 Korridorpasienter Andel korridorpasienter innen somatikken er gjennomsnittlig 1,9 % hittil i år, som er på nivå med fjoråret. Figuren nedenfor viser andel korridorpasienter i de somatiske klinikker. Ringerike sykehus har som tidligere de største utfordringene på dette området. Det er forventning om at andel korridorpasienter vil reduseres når de kommunale ø.hjelp-plassene blir mer benyttet. Så langt er beleggsprosentene på disse plassene gjennomgående lav. Det vil ta tid å få innarbeidet bruken. Andel korridorpasienter pr. klinikk somatikk: Andre styringsindikatorer Andel pasienter som får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning har ligget rundt 60 % i lengre tid. Andelen var 64 % i august, noe som er det høyeste hittil i år. Klinikkene har mål om å øke denne andelen i løpet av høsten. En del avdelinger har økt en del. Økning i andelen inngår i arbeidet med kortere ventetid. Henvisninger vurderes relativt raskt, styringsdataene her er stabile. Antall liggedøgn for pasienter som er vurdert som utskrivningsklare har vært nokså stabilt, og på nivå med fjoråret de siste måneder. Det er stadig dialog med kommunene omkring disse pasientene. Det rapporteres på to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke står som ferdigbehandlet, men som heller ikke har fått noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. En del pasienter skal stå med 20

36 åpen henvisningsperiode uten ny kontakt. Antall slike henvisninger har ligget relativt stabilt nå. De fleste avdelinger er nede på et nivå hvor man kan forvente at de skal ligge, men det er noen avdelinger som bør ytterligere noe ned. Antall åpne dokumenter eldre enn 14 dager er relativt konstant. Det stabile nivået viser at dokumentene godkjennes etter hvert, selv om det tar noe lenger tid enn 14 dager. Antallet bør imidlertid noe ned. Begge disse parametre viser at det fortsatt er behov for forbedringsarbeid i pasientadministrative rutiner. Avdelingene skal sette måltall for begge parametre. Nasjonale kvalitetsindikatorer En del nasjonale kvalitetsindikatorer for 1. tertial 2014 ble publisert på Det gjelder blant annet de 9 prosessindikatorene som inngår i kvalitetsbasert finansiering i somatisk virksomhet: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft, andel pasienter med hjerneinfarkt < 80 år behandlet med trombolyse, andel fristbrudd, andel korridorpasienter, epikriser sendt innen 7 dager, utsettelse av planlagte operasjoner og andel pasienter med lårhalsbrudd operert innen 48 timer. Forløpstider ved kreftsykdom: Andel pasienter som har startet behandling innen 20 virkedager etter første henvisning ved brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft inngår som nasjonale kvalitetsindikatorer. Mål er at 80 % av pasientene skal starte behandling innen 20 virkedager. I tabellen nedenfor vises data for Vestre Viken, Helse Sør-Øst og nasjonalt for 2012, 2013 og 1. tertial Antall pasienter som inngår i beregningen vises også for hele 2013 og 1. tertial Andel pasienter startet behandling innen 20 virkedager: (antall pasienter behandlet) 1. tertial 2014 (antall pasienter behandlet) Brystkreft: Vestre Viken 80,2 % 68,9 % (235 pas.) 47,9 % (94 pas.) Helse Sør-Øst 69,3 % 63,0 % (1672 pas.) 49,9 % (591 pas.) Nasjonalt 67,2 % 62,9 % (2911 pas.) 53,9 % (1005 pas.) Tykktarmskreft: Vestre Viken 56,7 % 59,9 % (177 pas.) 47,8 % (69 pas.) Helse Sør-Øst 55,6 % 54,3 % (1165 pas.) 55,2 % (393 pas.) Nasjonalt 59,3 % 55,8 % (2068 pas.) 58,6 % (633 pas.) Lungekreft: Vestre Viken 55,8 % 44,4 % (45 pas.) 25,0 % (8 pas.) Helse Sør-Øst 32,7 % 32,8 % (943 pas.) 31,6 % (316 pas.) Nasjonalt 36,8 % 39,5 % (1757 pas.) 38,0 % (605pas.) 21

37 Andel pasienter med tykktarmskreft behandlet innen 20 dager fordelt på driftsstedene: Tykktarmskreft (antall pasienter behandlet) 1.tertial 2014 (antall pasienter behandlet) Vestre Viken totalt 56,7 % 59,9 % (177 pas.) 47,8 % (69 pas.) Bærum sykehus 56,7 % 69,1 % (68 pas.) 46,4 % (28 pas.) Drammen sykehus 49,3 % 46,2 % (78 pas.) 43,8 % (32 pas.) Ringerike sykehus 71,9 % 73,3 % (30 pas.) 66,7 % (9 pas.) Innen brystkreft har Vestre Viken nådd målet i årene før I 2013 lå imidlertid foretaket under målet på grunn av økt pågang av pasienter og midlertidig reduksjon i stab deler av året. I 1. tertial 2014 har andel som har startet behandling innen 20 virkedager gått ytterligere ned. Median tid fra henvisning til start behandling har økt fra 16 til 21 dager. Det har vært en betydelig aktivitetsøkning ved Brystdiagnostisk senter dette året, som har presset kapasiteten. Det arbeides målbevisst for å bedre forløpstidene igjen. Det fremgår ellers at også i Helse Sør-Øst og nasjonalt har andelen gått ned. Innen tykktarmskreft ses det også en reduksjon i Vestre Viken. Det er særlig tid fra henvisning til diagnose som kan bli lengre enn ønskelig. Symptomatologien kan også være slik at mistanke om kreft ikke er høy. Denne pasientgruppen har spesiell oppmerksomhet i Alle sykehusene i Vestre Viken arbeider med å korte ned behandlingsforløpet for disse pasientene. Pasientforløp er gjennomgått for å se etter flaskehalser. Ved Ringerike sykehus ble det våren 2014 startet et prosjekt hvor fastleger kan ringe til mage/tarmkirurg ved høy mistanke om kreft med svar tilbake innen 24 timer. Erfaringene så langt er gode, og gir rask utredning. Ved med. pol., Drammen sykehus er det i mai startet et fast track -prosjekt for pasientgruppen. Også ved de andre sykehusene er det opplegg for rask start av utredning. Det er for tidlig å forvente effekt av tiltakene i 1. tertial, men de bør medføre bedre resultater senere i år. Pasienter med lungekreft henvises i stor grad til videre behandling ved Oslo universitetssykehus (kirurgisk behandling eller strålebehandling). Det er kun 8 pasienter som har startet behandling i eget foretak, slik at tallene vil svinge. Utredning av disse pasientene innebærer i en del tilfelle flere undersøkelser som kan måtte ta noe tid. Men det arbeides med forbedringstiltak. I løpet av 2015 planlegges overgang til pakkeforløp for de ulike kreftformer. Trombolytisk behandling ved hjerneslag (hjerneinfarkt): Det er et nasjonalt mål at 20 % av pasienter under 80 år skal få trombolytisk (blodpropp-oppløsende behandling) ved hjerneinfarkt. Behandling må gis innen 4,5 timer etter sykdomsstart, og det må gjøres CT av hjernen før behandlingsstart for å utelukke hjerneblødning. Tabellen nedenfor viser andel pasienter under 80 år med diagnosen som har fått trombolytisk behandling i Vestre Viken og nasjonalt: tertial 2014 Vestre Viken 9,7 % 16,2 % 14,0 % Helse Sør-Øst 9,2 % 16,4 % 14,4 % Nasjonalt 9,4 % 15,5 % 14,7 % Som det fremgår har det vært en klar økning i andel behandlede fra 2012 til 2013 både i Vestre Viken, Helse Sør-Øst og nasjonalt. Man nærmer seg målet på 20 %. For å øke andelene er det viktig å informere publikum slik at pasientene søker hjelp raskt. Så langt kommer omtrent bare halvparten så 22

38 tidlig at kan vurderes for trombolytisk behandling. Vestre Viken har arbeidet mye med pasientinformasjon. I tillegg er det viktig å sikre god logistikk når pasienten kontakter helsevesen. Dette involverer legevakt, AMK, akuttmottak, avdeling for bildediagnostikk, nevrologisk og medisinsk avdeling. Gode felles rutiner er etablert i Vestre Viken, og det følges opp at rutiner følges. Arbeidet inngår også i pasientsikkerhetsprogrammet. Øvrige prosessindikatorer 1. tertial 2014 tall for hele 2013 i parentes Indikator Vestre Viken Helse Sør-Øst Nasjonalt Andel fristbrudd somatikk 1,6 % (3,6 %) 6,4 % (7,0 %) 5,3 % (6,6 %) Andel epikriser somatikk sendt < 7 84,0 % (88,4 %) 77,0 % (87,4 %) 76,9 % 84,8 %) dager Andel korridorpasienter somatikk 1,8 % (1,8 %) 1,5 % (1,6 %) 1,5 % (1,6 %) Andel av planlagte operasjoner som 6,4 % (5,4 %) 5,7 % (5,9 %) 5,9 % (6,0 %) utsettes Andel pasienter med lårhalsbrudd operert innen 48 timer 96,5 % (97,7 %) 94,0 % (90,4 %) 93,8 % (92,1 %) Som det fremgår har Vestre Viken bedre resultater enn Helse Sør-Øst og landsgjennomsnittet på andel fristbrudd, andel epikriser sendt innen 7 dager og andel pasienter med hoftebrudd operert innen 48 timer. Andel korridorpasienter er noe høyere enn regionalt og nasjonalt. Andel av planlagte operasjoner som utsettes har økt i Vestre Viken sammenliknet med I 2. tertial 2014 var andel epikriser innen somatikk 87,0 %, Resultatene vil bli fulgt opp i klinikkene med tanke på forbedringsarbeid. Kvalitetsindikatorer innen psykisk helse og rus 1. tertial 2014 tall for hele 2013 i parentes Indikator Vestre Viken Helse Sør-Øst Nasjonalt Andel Fristbrudd: Barne- og ungd. psyk. 1,8 % (2,6 %) 2,5 % (3,0 %) 2,5 % (4,3 %) Psykisk helse voksne 0,0 % (0,2 %) 2,8 % (2,7 %) 2,9 % (3,3 %) Rus og avhengighet 0,6 % (0,4 %) 5,3 % (3,9 %) 5,5 % (4,4 %) Andel epikriser sendt innen 7 dager Psykisk helse voksne 75,5 % (83,4 %) 68,3 % (68,3 %) 69,2 % (58,5 %) Rus og avhengighet 84,0 % (87,8 %) 73,6 % (74,9 %) 74,0 % (73,4 %) Det fremgår at innen psykisk helse og rus er andel fristbrudd lavt. Vestre Viken ligger lavere enn både Helse Sør-Øst og landet totalt. Når det gjelder andel epikriser sendt innen 7 dager er også foretaket bedre enn regionen og landet, men det er fortsatt et stykke til måloppnåelse. Andel epikriser innen psykisk helse og rus for voksne lå under 80 % i 1. tertial, men har økt til 83,5 % i 2. tertial Avdeling for rus og avhengighetsbehandling reduserte sin andel epikriser til 77,9 % i 2. tertial 2014, men her er det et relativt lite antall, slik at tallene kan variere. Det rapporteres ikke nasjonalt på epikrisetid innen barne- og ungdomspsykiatri Pasienterfaringer ved norske sykehus i 2013 (PasOpp) nasjonal undersøkelse Kunnskapssentret gjennomfører årlig en nasjonal undersøkelse om pasienterfaringer ved norske somatiske sykehus, PasOpp. Tilsvarende undersøkelse som høsten 2013, ble gjennomført i 2006, 2011 og 2012, slik at resultatene kan sammenliknes. Det gjennomføres samme undersøkelse denne høsten. Hensikten er å fremskaffe systematisk informasjon om pasientenes erfaringer med 23

39 sykehusene som ledd i faglig kvalitetsforbedring, virksomhetsstyring, støtte til brukervalg og samfunnsmessig legitimering og kontroll. Resultatene for 2013 ble offentliggjort i begynnelsen av september Pasientene blir ved bruk av spørreskjema med 56 spørsmål bedt om å vurdere ulike aspekter knyttet til det å motta behandling ved et sykehus. Det er innlagte pasienter som er forespurt. Pasientene får tilsendt et spørreskjema en tid etter innleggelsen. Pårørende kan besvare undersøkelsen på vegne av pasienten. I alt besvarte 844 pasienter undersøkelse i Vestre Viken, dvs. en svarprosent på 56 % (nasjonal svarprosent 58,5 %). Svarene samles i grupper som gir 10 ulke indikatorer som presenteres på en skala fra 0 til 10. Det korrigeres de ulikheter ved pasientsammensetning som er kjent å kunne påvirke resultatene. I undersøkelsen er resultatene sammenliknet med tilsvarende undersøkelser i 2011 og Det utarbeides resultater på nasjonalt og regionalt nivå, og på foretaks- og sykehusnivå. Tabellen nedenfor viser oversikt over resultater for Vestre Viken totalt og ved våre fire sykehus. I tabellen er også angitt signifikante forskjeller fra landsgjennomsnitt og endringer fra 2011 og Rapport for Vestre Viken samlet er vedlagt, denne og rapportene for de enkelte sykehus finnes på PasOpp 2014 Nasjonalt gj.sn. HSØ VVHF Drammen Bærum Ringerike Kongsberg 1. Informasjon (3 spørsmål) Pleiepersonalet (7 spørsmål) Legene (7 spørsmål) Organisering (4 spørsmål) Pårørende (2 spørsmål) Standard (6 spørsmål) Utskrivning (2 spørsmål) Samhandling (2 spørsmål) Ventetid ( 1 spørsmål) Pasientsikkerhet (1 spørsmål) Samlet vurdering*) Utbytte*) Signifikant bedre enn landsgjennomsnittet Signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet (p< 0.001) Signifikant forbedring i perioden Signifikant forbedring i perioden og perioden *) For disse enkeltstående spørsmål vises % som har svart "I stor grad" eller "I svært stor grad"på den femdelte svarskalaen som benyttes. For indikatorene er den samme femdelte svarskala omregnet til en skala og gjennomsnittet vises. Hovedinntrykket av undersøkelsen er at Vestre Viken scorer som landsgjennomsnittet, og det er små forskjeller fra tidligere år. Ingen verdier er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet, men noen verdier ligger nominelt litt under. For den samlede vurderingen og vurdering av utbytte, ligger Vestre Viken marginalt over både de nasjonale og regionale verdiene. Scoren på de enkelte parametre er på de fleste områder bedret siden undersøkelsen i 2012, men ingen av disse endringene er signifikante. 24

40 Størst bedring i nevnte verdier er på Informasjon (4 prosentpoeng) og enkeltspørsmålet Utbytte (4 prosentpoeng). Det er signifikante forbedringer for faktorene pleiepersonalet og leger sammenliknet med 2011 for Vestre Viken i likhet med Helse Sør-Øst og landet som helhet. Når det gjelder våre enkelte sykehus scorer Drammen sykehus signifikant dårligere og Ringerike sykehus signifikant bedre enn landsgjennomsnittet på standard, slik det også har vært tidligere. Kongsberg scorer signifikant bedre enn landsgjennomsnitt på ventetid. For klinikkene er den største bedringen på Bærum sykehus for Samhandling (13 prosentpoeng), Kongsberg sykehus med Samhandling (8 prosentpoeng) og Drammen sykehus med Informasjon (6 prosentpoeng). Ringerike sykehus har den største tallmessige nedgangen: Ventetid går ned med 8 prosentpoeng. Ingen av disse endringene er imidlertid signifikante. Der hvor det er nominell nedgang, er det gjennomgående små endringer for øvrig. Drammen sykehus scorer gjennomgående noe lavere enn de andre sykehusene i Vestre Viken, spesielt på standard og ventetider. Dette er ikke overraskende både sett i forhold til sykehusets standard og sett i lys av lange ventetider på områder som bare er i Drammen. Brukererfaringer er viktige tilbakemeldinger. Funnene i undersøkelsen blir gjennomgang i klinikker og på foretaksnivå med tanke på forbedringsarbeid. Klinikkene vil bli bedt om å rapportere på tiltak. 1.3 Status pasientsikkerhetsprogrammet Det femårige, nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten. Programmet er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og viderefører arbeidet som ble startet under pasientsikkerhetskampanjen ( ). Programmets styringsgruppe har besluttet at alle aktiviteter knyttet til tiltak og målinger fra kampanjen skal opprettholdes og spres i programmet. Pasientsikkerhetsprogrammet har 9 innsatsområder, slik det fremgår av tabellen nedenfor. Områdene startes opp til ulike tider ved ulike enheter. Målsetning i programmet er at alle innsatsområder skal spres til alle relevante enheter innen utgangen av Oppdrag og rapportering i programmet skjer nå i linjen til Helse Sør-Øst. Rapportering pr. 2. tertial er på grad av spredning av innsatsområdene. Tiltak og erfaringer skal også rapporteres i årlig melding. Oppfølging og rapportering Klinikkene har utarbeidet handlingsplaner for spredning og implementering av områdene. Arbeidet følges opp av kvalitetsavdelingen. Status for de ulike innsatsområdene er følgende: 25

41 Som det fremgår, er spredningen ulike for de forskjellige områdene. De deler av programmet som startet først, er spredt til alle aktuelle enheter. I en del av programområdene gjøres det manuelle måling av prosessindikatorer for å vurdere grad av etterlevelse av sjekklister, prosedyrer mv. Spørreundersøkelse om pasientsikkerhetskultur I 2012 ble det gjennomført en pasientsikkerhetskulturundersøkelse ved alle landets sykehus i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet. Undersøkelsen ble gjentatt våren Hensikten har vært å kartlegge hvordan ansatte opplever at det arbeides med pasientsikkerhet på deres enhet og i foretaket. De to undersøkelsene har vært gjennomført på samme måte, slik at det er mulig å måle utvikling fra 2012 til Resultater 2014: Det ble som i 2012 oppnådd en svarprosent på 65. Resultatene for de tre hovedparametrene i undersøkelsen i 2012 og 2014 fremgår av tabellen under: Resultatene presenteres på en skala fra 1 til 100. Score under 70 på sikkerhetskultur og teamarbeid er definert som lavt. 26

42 Andel enheter som scoret under 70 på sikkerhetskultur gikk ned fra 18 % i 2012 til12 % i Andel enheter som scoret under 70 på teamarbeid var det samme med henholdsvis 12 % i 2012 og 13 % i Ingen av endringene vist her er signifikante, men samlet er det en positiv trend. Når indikatorer og enkeltspørsmål vurderes på de enkelte lokasjoner, er det signifikante forbedringer flere steder, spesielt på Ledelse. Totalt sett indikerer rapporten en positiv utvikling innen pasientsikkerhetskulturen i Vestre Viken, som det bygges på i videre forbedringsarbeid. 2 Omstillingsutfordring SUM 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak (inkl Raskere tilbake) Engangseffekter Forventet effekt kvalitetssikring av koding Periodiseringseffekter -800 Annet (svikt medisinsk døgnopphold m.m) Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) Periodiseringseffekter Ansettelse nye stillinger nye oppt.områder Overskuddskrav i budsjett Sum av klinikkens tiltak p.t REST positiv = bidrag, negativ = uløst utfordring VVHF viser et positiv resultat per august 2014 på 95 MNOK, mot budsjettert 80 MNOK. Resultatet hittil må korrigeres for engangseffekter i perioden for å beregne styringsfart hittil i år. Korrigert styringsfart hittil gir et overskudd alt annet likt på 52,3 MNOK ut året, og et forventet årsresultat på 147,3 MNOK. Resultat basert på styringsfart hittil i år må korrigeres for kjente nye faktorer som kommer til å treffe resultat ut året og som ikke er hensyntatt i styringsfart hittil i år. Etter korreksjon for nye faktorer som vil treffe resultatet ut året, er det ikke behov for ytterligere tiltak for å sikre et årsresultat på 140 MNOK. 27

43 3 Økonomisk risikobilde Risiko for avvik i forhold til budsjett 2014 gruppes i følgende hovedkategorier: Gjestepasienter Det er risiko knyttet til både gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader. Det ble kostnadsført 642,7 MNOK på gjestepasientkostnader i Totale kostnader i 2013 var 43,8 MNOK mer enn budsjettert, et overforbruk på ca 7 %. Høykostmedisin og varekostnader Både gjestepasientkostnader og -inntekter er vanskelig å forutse, og det er ofte et betydelig etterslep. Hittil i år ligger gjestepasientinntekter 3 MNOK bak budsjett og gjestepasientkostnader er 13,4 MNOK mindre enn budsjett. Samlet sett viser gjestepasientområdet et positiv avvik mot budsjett på 10,4 MNOK hittil i år. I prognosen er det tatt høyde for et positiv avvik mot budsjett på 17 MNOK. Høykostmedisin er et risikoområde i budsjettet, og det er iverksatt tiltak for å redusere risiko, spesielt knyttet til refusjoner. I 2014 kom flere nye kreftmedikamenter inn under H-resept ordningen. På grunn av manglende erfaringstall er det risiko knyttet til kostnader relatert til disse medikamenter. Per august er det overforbruk knyttet til medikamenter på 19,7 MNOK. Fra og med 1. juli er det innført en ny finansieringsordning for medikamenter Mabtera og Herceptin. Hvilke økonomiske konsekvenser endringene vil ha for VVHF er under kartlegging. Det er risiko for økte kostnader totalt sett som følge av endringene. Varekostnader er tett knyttet til produksjon, og det er risiko knyttet til om budsjetterte økninger i varekostnader er tilstrekkelig i forhold til forventet produksjonsøkning i Lønnsområdet Pensjon Innleie Tiltak I 2014 har PHR varslet at enkelte apotek har satt opp prisen på medikamenter til LAR, og det er risiko for at flere apotek vil følge opp prisøkningen. Per august er det et overforbruk i forhold til budsjett på 2,8 MNOK på medikamenter til LAR. Det er hovedforhandlinger i 2014 og forhandlinger er ennå ikke avsluttet for alle grupper. Akademikerne (inkl. leger og psykologer) er i brudd og det er derfor usikkert når endelig resultat av lønnsforhandlinger vil foreligger. De øvrige forbund går etter planen og effektueres i hovedsak i september-oktober. Resultatet av årets lønnoppgjør vil først være klart når alle forbund er ferdigforhandlet. Estimerte effekter av årets lønnsoppgjør er inkludert i årsprognosen. Estimat beregninger er basert på forutsettingen at forbund som er p.t. i brudd lander på samme gjennomsnitt som de øvrige forbund (dvs. 3,3 %). Aktuarberegning for ny pensjonskasse (PKH) og ny uføretariff og dødelighetstariff vil påvirke pensjonskostnadene for Det er ennå ikke avklart hvordan en eventuell kostnadsøkning skal finansieres. Per august er det brukt 24,8 MNOK på innleie. Dette er 27 % over budsjettert nivå. Bruk av innleie følges opp nøye ovenfor klinikkene. Pr august er det på foretaksnivå ikke iverksatt ekstraordinære krav til omstilling og tiltak. Vedtatte tiltak fra 2013 og budsjett 2014 følges opp og gjennomføres. 28

44 VEDLEGG 2 Klinikkrapportering per 2.terital 2014 Innhold INNLEDNING... 2 DRAMMEN SYKEHUS... 3 BÆRUM SYKEHUS... 7 RINGERIKE SYKEHUS KONGSBERG SYKEHUS INTERN SERVICE PSYKISK HELSE OG RUS PREHOSPITALE TJENESTER MEDISINSK DIAGNOSTIKK DEFINISJONER... 32

45 INNLEDNING Oppfølgingen av klinikkene tar utgangspunkt i måltavler for de viktigste resultatmålene, samt fokus på årsverksutvikling. Klinikkenes målekort viser følgende: Avvik mot budsjett: Denne måned og hittil i år Status: Enten rødt, gult eller grønt Diagram for månedlig utvikling med virkelig resultat og budsjett: Blå stolper viser avvik mot budsjett per måned Rød linje viser budsjett/mål/plantall + / angir hvilken side av budsjettlinjen som er positiv/negativ: Blå stolper over den røde budsjettlinjen er i dette tilfellet negativt. Obligatoriske måleparametre for alle klinikkene er: Resultat, brutto månedsverk og sykefravær. På grunn av etterskuddsvise målinger er sykefraværstall til og med april. Måltavlene for de somatiske klinikkene er like. Måltavlene for de andre klinikkene er i større grad skreddersydd. Det utarbeides prognose hver måned fra og med mars måned (i januar og februar måles det kun mot budsjett). Følgelig gjøres det en konkret vurdering av klinikkenes styringsfart basert på utviklingen hittil i år. Alle klinikker skal gjøre en vurdering av styringsfart og omstillingsbehov, og klinikker med negative avvik fra mål skal presentere konkrete forslag til tiltak for å endre styringsfart for å nå de avtalte målene. Rapporteringen har fokus på å vurdere gangfart i 2014 (inngangshastigheten for 2015), samt gjøre en vurdering av prognose med tilhørende tiltak. For måltavlen skal klinikkene kommentere der målene viser rødt, dvs. resultater som ikke er i tråd med mål. Ved rød og gul status må klinikkene presentere årsaksforklaring og en vurdering av forventet utvikling videre i året, samt eventuelt om det raskt vil være behov for å iverksette tiltaksarbeid. Dette konkretiseres og kvantifiseres i avsnittet Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov for hver klinikk. Grønn status kommenteres etter eget ønske. Oversikt over enkelte indikatorer med tilhørende definisjoner er vedlagt til slutt i rapporten. 2

46 DRAMMEN SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet august 2014 Drammen sykehus hadde ved inngangen til 2014 for høy styringsfart. Avdelingene har arbeidet systematisk med gjennomføring av tiltak, og regnskap for de siste 6 måneder viser et positivt resultat. Klinikkledelsen har fortsatt sterkt fokus, på å oppnå effekt av iverksatte tiltak ved DS. Kommentarer til måltavlen Økonomi Driftsresultat Drammen sykehus har per august 26,5 MNOK i positivt budsjettavvik for inntekter. I dette er det avsatt en inntekt på 1,5 MNOK for kvalitetssikring av pasientdata. Kostnadssiden har hittil negativt budsjettavvik på 23,5 MNOK. Varekostnader avviker med 12,3 MNOK. Herav er 4,9 MNOK knyttet til medikamenter og 7,4 MNOK til øvrig medisinsk forbruksmateriell. Lønnsområdet avviker med 11,7 MNOK, og variabel lønn utgjør om lag halvparten av dette. Øvrige hovedposter viser mindre budsjettavvik. Vikarbyråkostnaden har gjennom året hatt en meget positiv utvikling. Aktivitet DRG poeng Aktiviteten har vært høy hittil. Det er hittil behandlet 7,7 % flere pasienter enn i 2013, og 4,3 % flere enn plantall. Veksten er hovedsaklig innen poliklinisk behandling. Kompleksiteten i pasientbehandlingen har økt ved flere avdelinger det siste året. Ventetider og fristbrudd Drammen sykehus har et kontinuerlig og målrettet fokus på ventetider og null fristbrudd. Fristbruddene som nå genereres, er i all hovedsak relatert til øyefaget. Øyeavdelingen ved Drammen sykehus har som andre øyeavdelinger i landet, en meget sterk økning i antall behandlingstrengende 3

47 AMD pasienter (pasienter med maculadegenerasjon, en tilstand som medfører blindhet). I 2013 ble det utført i overkant av 2600 injeksjoner, og prognosen for 2014 er omlag Drammen sykehus har kapasitetsutfordringer knyttet til langtidsventende, over ett år, innenfor områdefunksjonsfagene Øye, Revmatologi, Nevrologi og Fysikalskmedisin. I tillegg har Drammen sykehus også kapasitetsutfordringer innenfor endokrinologi. Det er iverksatt konkrete tiltak for å avvikle langtidsventende over ett år. Innenfor fagene Revmatologi, Nevrologi og Fysikalsk medisin er kapasiteten styrket i Utover dette er det behov for iverksettelse av ekstraordinære tiltak. Arbeidet med kjøp av eksterne tjenester for å håndtere langtidsventende innenfor endokrinologi og nevrologi er igangsatt. Tiltakene vil påvirke gjennomsnittlig ventetid og målsetningen er at ventetiden er under 65 dager ved utgangen av 2014, forutsatt at tiltakene har forventet effekt. Det vises ellers til etterfølgende avsnitt om tiltaksarbeidet i klinikken. Produktivitet 3,0 DRG pr månedsverk Drammen 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Produktiviteten beregnes som forhold mellom antall oppnådde DRG poeng og brutto månedsverk hittil i år. Hittil i år er inntektsnivået på gjennomsnittlig 2,9 % flere DRG-poeng per månedsverk per måned enn ved samme periode i fjor. Det forventes at endelig produktivitet for perioden vil øke noe som følge av kvalitetssikring av pasientdata (som gjøres etterskuddsvis). 4

48 Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov Tiltaksplan Tiltaksarbeidet med fokuserte arbeidsprosesser innenfor områdene; Bedrede pasientforløp, Rett pasient på riktig nivå og Kontinuerlig forbedring er avdelingsovergripende tiltak innenfor kvalitet og arbeidsmiljø. Dette gir også økonomisk effekt i Avdelinger, med gjennomsnittlig ventetid over 65 dager, har et særskilt tiltaksfokus. Dette følges i månedlig driftsoppfølging. Flere avdelinger har etablert poliklinikkprosjekter, med siktemål å forbedre rutiner relatert til planlegging, oppsetting av timer og gjennomføring for ytterligere å forbedre driftseffektivitet. Samarbeid knyttet til ortopediske pasienter og kapasitetsutnyttelse på Kongsberg sykehus følges opp. Overtakelse fra OUS innefor Øyefaget har medført et større behov enn forventet, både i form av endrede behandlingsmetoder og flere pasienter. Det er iverksatt ekstraordinære tiltak for å kunne ivareta AMD pasientene og øke behandlingskapasiteten for andre pasientgrupper. For å holde styringsfarten er det i tillegg fokus på flere strakstiltak. Ledigholdelse av stillinger, sikre utnyttelse av operasjonskapasitet, bruk av innkjøpsavtaler, samt drifts- og personellplanlegging. Økonomisk prognose Klinikken har beregnet at styringsfart korrigert for kostnadsrisiko knyttet til høy aktivitet, gir en prognose i balanse. 5

49 Utvikling brutto månedsverk Årsverksutviklingen hittil i år er over budsjett og hovedårsakene er aktivitet utover plan. Aktiviteten pr årsverk, er imidlertid høyere enn de foregående år. Det pågående oppgraderingsarbeidet som gjennomføres i henhold til økonomisk langtidsplan (ØLP) ved Drammen sykehus i 2014, innbefatter ombygging av operasjonsavdelingen og etablering av en ny sterilsentral. Planprosessen inneholder driftsplanlegging konkretisert uke for uke, i henhold til fremdriftsplan og nødvendige organisatoriske justeringer, for å opprettholde aktivitet i henhold til plan. Vedlikeholdsetterslepet ved Drammen sykehus er stort, og det foreligger en risiko for konsekvenser innenfor driftsavbrudd, pasientbehandling og arbeidsmiljø/arbeidsforhold. Det er en forutsetning at de bygningsmessige arbeidene som er igangsatt eller planlagt gjennomført i 2014, utføres i henhold til fremdriftsplan. 6

50 BÆRUM SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Driftsresultat Per august viser regnskapet for klinikk Bærum sykehus et overskudd på 1,2 MNOK som skyldes høyere aktivitet enn planlagt. Den høye aktiviteten på klinikken medfører et merforbruk på lønns- og varekostnader. Andre forhold som forklarer merforbruket på kostnader per august er: Forsinket effekt av tiltak på lønnsområdet i starten av året En etterfakturering fra 2013 på 0,75 MNOK er inkludert i varekostnadene for 2014 Økt forbruk på kreftmedikamenter knytet til høy pasientbehandling Inntektene fra mer aktiviteten er høyere enn kostnadene. Det er knyttet usikkerhet til kvalitetssikringen av den medisinske kodingen i 2. tertial, som igjen bidrar til et negativt økonomisk resultat i august isolert sett. Klinikken forventer at inntektene gjeldene 2. tertial vil øke med bedret kvalitet på kodingen. Klinikken vurderer at situasjonen med overskudd på årets 8 første måneder vil fortsette ut året, og ytterligere forsterkes med effekten av kvalitetssikring av kodingen i 2. tertial, samt en forventet positiv økonomisk effekt av lønnsoppgjøret. Klinikken prognostiser med et regnskapsmessig overskudd på 5,5 MNOK. 7

51 Aktivitet Aktiviteten målt i DRG poeng ligger Bærum sykehus 222 DRG poeng foran plan. Klinikken har en vekst utover budsjett på 1,4 prosent samlet for årets to første tertial, hvilket er en økning fra samme periode i fjor på 2,7 prosent. I budsjettet for 2014 har sykehuset planlagt med en økning for hele året på 1,7 prosent. Klinikken prognostiserer med 600 DRG poeng foran plan. HR Brutto månedsverk Klinikken har utlønnet 949 brutto månedsverk i august og 964 brutto månedsverk i september. Månedsverkene i august er 36 lavere enn tilsvarende periode i fjor, men 10 høyere enn budsjett. Innleie av ferievikarer øker bruken av månedsverk på sommeren. I prognose for året er månedsverksutviklingen jevn fra og med oktober måned. Klinikken prognostiserer med 912 brutto månedsverk for året. HR Sykefravær Klinikken har et sykefravær i gjennomsnitt for juli på 6,6 prosent, hvilket er lavere enn samme periode i 2013, samt bedre enn målsettingen på 7,0 prosent. Kvalitet Gjennomsnittelig ventetid avviklede pasienter Ventetiden i august er 83 dager, høyere enn målsettingen på 65 dager. I juli var den 40 dager. Det er normalt lavere avviklet ventetid om sommeren, mens økt aktivitet etter ferien, samt klinikkens arbeid med å gi tilbud til pasienter med lang ventetid, gir økt avviklet ventetid. Kvalitet Fristbrudd for rettighetspasienter Andel fristbrudd for rettighetspasienter er på 3,3 prosent i august. Prognosen for året er satt til 1,0 prosent. Bærum sykehus har ligget stabilt lavt nær null mht fristbrudd i meget lang tid. Den aktuelle midlertidige økningen skyldes en spesifikk seksjon med stor pågang av nye grupper pasienter samtidig med sykdom innenfor samme seksjon, med dertil påfølgende kapasitetsproblem. Det er utarbeidet handlingsplaner på klinikkens avdelinger for å redusere fristbrudd og antall langtidsventende. Kvalitet Korridorpasienter Andel korridorpasienter er 1,9 prosent i august 2014 som skyldes meget høyt belegg på sengepostene. Produktivitet 3,0 DRG pr månedsverk Bærum 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor 8

52 Produktiviteten viser en tydelig positiv utvikling fra i fjor til i år. Samlet for årets åtte første måneder viser en produktivitet på 2,32 mot 2,19 i samme periode i fjor, en økning på 6,0 prosent. Klinikken er foran budsjett for de åtte første månedene samlet. Kvalitetssikring av medisinsk koding vil bedre produktiviteten for de siste månedene av 2. tertial. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov 1. Resultat hittil i år Forventet effekt kvalitetssikring av koding Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) 831 Periodiseringseffekter Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) Sykehuset har et regnskapsmessig overskudd per august på 1,2 MNOK og prognostiserer med et overskudd på 5,5 MNOK. Det var en tydelig positiv utvikling i de månedlige resultatene siste kvartal Resultatet i de to første tertialer i 2014 viser en fortsatt forbedring i forhold til resultatene i 2013, hvilket indikerer en positiv styringsfart. Lønnsvekst per august 2014 mot samme periode i 2013 er på kun 0,8 prosent. Korrigert for lønnsvekst (3,5 prosent) er dette en realnedgang i kostnader på Bærum sykehus på 2,7 prosent. 9

53 Utvikling bruttomånedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor I år inkl. tiltak Det vises til kommentarer av brutto månedsverk under måltavlen. 10

54 RINGERIKE SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi August viser positivt avvik på 0,1 MNOK i forhold til budsjett, hvorav inntekter er positivt med 0,4 MNOK og kostnader er negativt med 0,3 MNOK. Det er fortsatt inntektssvikt i medisinsk døgnbehandling, men det kompenseres delvis av høy aktivitet innen ortopedi og kvinne/barn i denne perioden. På kostnadssiden er det positivt avvik på varekostnader og andre driftskostnader, mens det er negativt avvik på lønnskostnader. Antall brutto månedsverk er i henhold til plan pr september. Samlet resultat pr august er negativt med -2,1 MNOK, hvorav inntekter er negativt med -1,4 MNOK og kostnader er negativt med -0,7 MNOK. Av inntektsavviket på -1,4 MNOK, er ISF-inntekter negativt med -2,5 MNOK. Prognose for økonomisk resultat ved årets slutt, vurderes å være balanse. Ytterligere kommentarer til dette omhandles under avsnittet om styringsfart og omstillingsbehov. Aktivitet I august er total aktivitet 31 opphold bak plan, som målt i DRG-poeng tilsvarer 16 poeng bak plan. Samlet aktivitet pr august er 136 opphold bak plan, hvorav døgnopphold er 255 bak plan, mens dagopphold og polikliniske konsultasjoner er 119 foran plan. Målt i DRG-poeng er klinikken 175 poeng bak plan pr august, hvorav døgnopphold er 187 poeng bak plan. 11

55 Tendensen til lavere aktivitet enn plan på medisinsk døgnbehandling fortsetter, også sammenlignet med fjoråret. Pr august er det 369 færre døgnopphold enn plan, som tilsvarer 235 DRG-poeng. Sammenlignet med samme periode i fjor er det 272 færre døgnopphold, som tilsvarer 234 DRGpoeng. HR - brutto månedsverk Antall brutto månedsverk er i henhold til budsjett både i september, og pr september. HR sykefravær Sykefraværet var 7,8 % i juli, mot 7,0 % i samme periode i fjor. Gjennomsnittlig sykefraværet pr julig er 6,5 %, mot 7,0 % i fjor. Mål for klinikken i 2014 er 6,5 % (faktisk snitt for 2013 var 6,7 %). Kvalitet - ventetid Gjennomsnittlig ventetid avviklet for pasienter i august var 64 dager, tilsvarende samme periode i fjor. Årsaken til at ventetiden øker noe i sommermånedene er at elektiv drift er planlagt med lavere aktivitet på poliklinikk og dagkirurgi i forbindelse med ferieavvikling for ansatte. Kvalitet - fristbrudd Det ble avviklet 4 fristbrudd for rettighetspasienter i august, som tilsvarer en andel på 1,2 %. Kvalitet - korridorpasienter Det var 136 korridorpasienter i august, som utgjør en andel på 4,7 %. Til sammenligning var det 178 korridorpasienter i samme periode i fjor, tilsvarende en andel på 7,3 %. Nedgangen skyldes færre medisinske døgnopphold i år, og noe kortere liggetid for pasientene. Produktivitet 3,0 DRG pr månedsverk Ringerike 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Antall DRG-poeng pr brutto månedsverk er 0,05 bak plan pr august, og 0,05 lavere enn samme periode i fjor. 12

56 Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov RS 1. Resultat hittil i år Forsinket effekt av budsjettert tiltak (inkl Raskere tilbake) Annet (svikt medisinsk døgnopphold m.m) Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) bas ert på revidert s tyrings fart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) 243 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) 0 Forklaring til tabellen: Budsjetterte tiltak innenfor protesekirurgi Raskere tilbake ble ikke innvilget fra Helse Sør-Øst, dette utgjør et negativt avvik på 1,1 MNOK på inntekter. For å kompensere for dette har ortopedisk avdeling økt ordinær aktivitet fra 2 til 3 proteser pr operasjonsdag. Nedgang i antall medisinske døgnopphold pr august tilsvarer ca 4,8 MNOK i negativt inntektsavvik. Overgang fra % ISF-refusjon i 2014 gir store negative utslag i sykehusets økonomi når planlagt aktivitet uteblir. Det er vanskelig å innhente dette økonomiske tapet i tilsvarende kostnadsreduksjoner, da beredskapen i sykehuset må opprettholdes på samme nivå som før. Det er iverksatt flere tiltak for å korrigere den negative styringsfarten: Det ble stengt 1 sengetun (9 senger) mer enn planlagt i sommerferieavviklingen. Drifting av 6 tun i stedet for 7 tun i 8 uker. Enkelte medisinske sengetun stenges i helger (iverksatt fra mai). Det ble konvertert 3 medisinske senger til kirurgiske/ortopediske fra 1. september, for å hensynta lav aktivitet på medisin og imøtekomme økt aktivitet på ortopedi. Streng kontroll med at budsjett for elektiv drift på døgn og dag gjennomføres som planlagt Ut over dette vil klinikken vurdere ytterligere nødvendige tiltak for å oppnå økonomisk balanse i inneværende år. Tiltakene forankres helt ut i organisasjonen, og i samråd med tillitsvalgte. 13

57 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor "Faktisk i år + tiltak" Pr september er det utbetalt 1 brutto månedsverk mer enn plan. Utviklingen følges nøye, og vurderes fra måned til måned i sammenheng med nødvendige tiltak for å møte den negative styringsfarten. 14

58 KONGSBERG SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Klinikk Kongsberg sykehus har i august et negativt avvik på 0,9 MNOK. Hittil i år er det et negativt avvik på 2,1 MNOK. Det er et negativt inntektsavvik på 1,5 MNOK og et negativt kostnadsavvik på 0,6 MNOK. Aktivitet Det er pr august lavere aktivitet på døgn og dag enn plan. Det er totalt flere poliklinikkkonsultasjoner enn plan. Det er et negativt avvik på 102 DRG-poeng pr august. Det er medisinsk avdeling som står for det negative innteksavviket, med et negativt avvik på 145 DRG-poeng. Det har vært 133 færre døgnopphold enn plan på medisinsk avdeling pr august. Sammenlignet med samme periode i fjor er det 91 færre døgnopphold, men antall liggedøgn er økt med 452 fordi liggetiden har økt fra samme periode i 2013 fra 3,6 til 3,9. Det har vært en økning på 175 liggedager for utskrivingsklare pasienter fra 2013 til 2014 på medisinsk avdeling. Klinikken kan ikke kompensere fullt ut for tapte inntekter på indremedisin med økning på de andre fagområdene. Prognose for året er et negativt avvik på 100 DRG-poeng. 15

59 HR Sykefravær Sykefraværet var 6,9 % i juli. Snittet hittil i år er 6,2 %. Klinikkens mål i 2014 er 6,1 %. Klinikken har fokus på nærvær, og har et pågående prosjekt i samarbeid med Nav, bedriftshelsetjenesten og arbeidstakerorganisasjonene. Kvalitet - fristbrudd Det er et kontinuerlig fokus på ventelistene for å sikre at klinikken unngår fristbrudd. Klinikken har hittil i år 1,3 % fristbrudd. Kvalitet - korridorpasienter Det har vært 1,3 % andel korridorpasienter hittil i år. Klinikken har en prosedyre i forhold til hvordan dette skal håndteres. Det har vært flere utskrivingsklare pasienter i år sammenlignet med 2012 og 2013, noe som bidrar til økning i korridorpasienter. Produktivitet 3,0 DRG pr månedsverk Kongsberg 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Grafikken ovenfor viser forhold mellom antall brutto månedsverk og antall DRG-poeng i klinikken per måned hittil i år, sammenlignet med budsjett og samme periode i fjor. Klinikken har redusert innleie fra vikarbyrå og egne vikarer med 1,4 MNOK fra de åtte første månedene i 2013 til Produktiviteten er reelt høyere i 2014 enn tabellen viser fordi innleie fra byrå og egne vikarer ikke er tatt med i tabellen. 16

60 Vurdering av styringsfart og tiltak KS 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Engangseffekter Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå -298 Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) Periodiseringseffekter 242 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) -175 Sum av klinikkens tiltak p.t. 175 REST positiv = bidrag, negativ = uløst utfordring 0 Pr august 2014 har klinikken et negativt avvik på 2,1 MNOK. Det henvises til kommentarer under Aktivitet under måltavlen. Det vil bli gjort en avregning på deler av inntektstapet på slutten av året for klinikken beregnet til ca. 2 MNOK. Denne kompensasjonen er tatt med i vurderingen av økonomisk prognose. På grunn av noe forsinket oppstart av nye bemanningsplaner i sengeprosjektet er lønnskostnadene noe høyere enn budsjettert på enkelte avdelinger. Kalenderplaner er under implementering i flere av avdelingene. Dette vil gi større forutsigbarhet i forhold til fordeling av ressursene og gi lavere overtid og innleiekostnader Klinikken har et kontinuerlig fokus på oppfølgingen av vedtatte tiltak og budsjettavvik gjennom månedlige oppfølgingsmøter mellom klinikkdirektøren/økonomicontroller og lederne på alle nivå. Det er spesielt fokus på å utnytte kapasiteten kontinuerlig mellom avdelingene. Økonomisk prognose Klinikkens prognose vurderes til balanse ved årets slutt. 17

61 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor I år + tiltak På grunn av flere fødselspermisjoner enn budsjettert ligger klinikken over planlagt nivå på brutto månedsverk. Klinikken har også høyere refusjoner enn budsjettert. I august og september er det en økning av brutto månedsverk på grunn av ferieavvikling. Det forventes at brutto månedsverk vil være på budsjettert nivå resten av året. 18

62 INTERN SERVICE Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Intern Service har et overskudd i august på 2,5 MNOK. Akkumulert pr august er overskuddet på 3,6 MNOK. Overskuddet i august skyldes i hovedsak mindre forbruk av vedlikehold medisinskteknisk utstyr og varekostnader. For varekostnader var dette forventet fordi pasienter som mottar behandlingsmidler gjerne hamstrer til sommeren, mens forbruket da blir tilsvarende lavere i høstmånedene. Akkumulert overskudd skyldes IKT området og besparelser på forbruk av energi. Regionale IKT prosjektene vil ha forsinket framdrift i forhold til planen. Dette gir lavere driftskostnader enn det som er budsjettert. For helseforetaket betyr dette at vi ikke får på plass de løsningene som er bestilt, og som er viktige for å utvikle virksomheten videre. Dette er beklagelig. Energikostnader har hittil i år vært lavere enn plan. Inntekter er akkumulert 1,6 MNOK bak budsjett. Årsaken er lavere salg i kiosker og kantiner enn forutsatt i budsjettet, samt budsjetterte tiltak som hittil ikke har gitt effekt. Varekostnader viser et akkumulert overskudd på 1,9 MNOK, målt mot budsjett. På grunn av lavere salg i kantiner/kiosker er også varekostnader lavere enn forutsatt. Videre er det mottatt refusjoner 19

63 (kreditnotaer) vedrørende kjøp av medisinske gasser som vedrører 2013, samt at revidert leverandøravtale for dette området gir bedre effekt enn forutsatt. Lønnsområdet er akkumulert 1,7 MNOK bak budsjett. Samlet for klinikken relaterer hele det akkumulerte avviket seg til manglende refusjoner, som følge av lavere sykefravær enn forutsatt i perioden. Ved flere avdelinger er det utfordrende å skaffe vikarer ved sykdom og som følge av dette vil disse enhetene få netto lavere kostnader i perioder der sykefraværet er høyt. Noen avdelinger har merforbruk fordi budsjetterte tiltak innenfor lønnsområdet ikke har gitt effekt. Det er serviceavdelingene i KIS som har merforbruk på lønn. Andre driftskostnader er akkumulert 5,1 MNOK foran budsjett. Det er overskudd på energiforbruk og lave IKT kostnader på grunn av manglende gjennomføring av regionale IKT prosjekter som er hovedårsaken til resultatet. Det er videre overskudd på leiekostnader bygg, i hovedsak som følge av senere oppstart av ny leieavtale med Asker DPS (psykisk helse) og kommunale avgifter fordi noen målinger ble gjennomført i januar og ikke pr 31.des, slik at noe av kostnadene ble belastet Akkumulert er det merforbruk på kostnader til vedlikehold av medisinskteknisk utstyr og bygg samt porto. Energi Antall KWh fordelt pr m2 viser akkumulert pr august lavere forbruk enn plan. Årsaken er at det er iverksatt tiltak for å redusere energiforbruket samt at utetemperaturen har vært høyere enn forutsatt. Med den kunnskap som nå foreliger forventes det en årsprognose på 305 KwH/m2. Dette er bedre enn forutsatt i budsjettet Tekstiler Intern Service måler forbruk av personaltøy på de somatiske klinikkene. Målingen gjennomføres ved å se på forbruk av personaltøy målt i kr sett opp mot antall brutto månedsverk behandlingspersonell for samme perioden. Akkumulert er forbruket noe høyere enn målet, men resultatet for august er bedre enn plan. Intern Service vil periodevis gå igjennom resultatene med klinikkene. Det forventes et resultat for året lik plan, det vil si en årsprognose på 347 kr/månedsverk behandlingspersonell. Eiendom I henhold til vedlikeholdsplan for VVHF blir det i 2014 gjennomført investeringsprosjekter som har til hensikt å utbedre 30 stk utvalgte elementer fra tilstandsgrad 3 til tilstandsgrad 1. Dette arbeidet bidrar positivt til bevaring av bygningsmassen. På grunn av stort vedlikeholdsetterslep vil likevel flere elementer som i dag har tilstandsgrad 2 få tilstandsgrad 3 i løpet av året. Per august er framdriften på disse prosjektene i henhold til plan. Det forventes måloppnåelse ved årets slutt og årsprognosen settes lik budsjett. Responstid Responstiden på samtaler til sentralbordet i VVHF som startet opp primo 2013 er per august 2014 på 84 %. Dette er nesten på målet. Gjennomført arbeid med reviderte bemanningsplaner for å sikre mer spisset bemanning i forhold til faktisk trafikk samt oppfølgning med personalgruppen i forhold til kvalitet på overføring av samtaler, behandlingstid per samtale og påloggingstid per operatør har gitt god effekt. Det forventes måloppnåelse ved årets slutt og årsprognosen settes lik budsjett. 20

64 HR Sykefraværet var for juli på 7,9 %, en reduksjon fra samme måned i fjor på 1,4 % poeng og 1,6 % poeng lavere enn planen for perioden. Dette viser at klinikken så langt har en positiv utvikling på dette området. Resultatet hittil i år er lavt og historiske tall viser at sykefraværet kan øke framover. På bakgrunn av dette settes årsprognosen lik plan for året. Avfall Som en del av miljøprosjektet i VVHF har Intern Service som mål å øke sorteringsgraden på avfall. For august var sorteringsgraden på 32,9%. Dette er høyere enn gjennomsnitt hittil i år, men er fremdeles lavere enn målet. Ny felles avfallsplan for Vestre Viken er utviklet, og er i implementering. Denne vil bedre miljøprofilen for foretaket samt øke sorteringsgraden på avfall. Det forventes måloppnåelse ved årets slutt og årsprognosen settes lik budsjett. Vurdering av styringsfart KIS 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Engangseffekter Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfart (1+2) Korreksjoner ut året: Periodiseringseffekter 0 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) Styringsfarten er bedre enn plan så langt, og det forventes et positivt resultat målt mot budsjett, ved årets slutt. Forventet resultat fordrer fortsatt stor grad av budsjettdisiplin og kostnadskontroll fra de budsjettansvarlige i forhold til vedtatte rammer. Det ligger ingen uløste utfordringer i budsjettet. Økonomisk prognose Resultat hittil i år viser et overskudd på 3,6 MNOK. Hovedårsakene relaterer seg til IKT området og forbruk av energi (beskrevet over). Manglende gjennomføring av regionale IKT prosjekter vil gi økonomisk konsekvens framover og gir seg direkte utslag i prognosen. For energiområdet er det usikkert hvordan dette vil gi seg utslag økonomisk utover i året. En samlet vurdering gir grunnlag for å estimere et overskudd for året på 6,0 MNOK. 21

65 Utvikling brutto månedsverk Intern Service er bedre enn plan både for perioden og akkumulert for årsverk. Også serviceavdelingene er på eller nær plan pr august. Det forventes en svak økning av årsverk målt mot budsjett for høsten og prognosen settes lik plan for året. 22

66 PSYKISK HELSE OG RUS Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Det er et positivt lønnsavvik (inklusiv innleie fra vikarbyrå) på 14,1 MNOK. Netto gjestepasientoppgjør (kjøp av helsetjenester) viser et positivt avvik på 2,3 MNOK. Det er bedre inntjening på poliklinikk med 1,7 MNOK enn budsjettert hittil i år. Negativt avvik på andre inntekter på 4,0 MNOK gjelder reduserte inntekter fra kommunene Asker og Bærum til Strandveien boliger og må ses i sammenheng med positivt avvik på lønn. Det er et negativt avvik på LAR medikamenter utgjør 2,8 MNOK. Det er prognostisert med et mindreforbruk på 16,8 MNOK for Prognosen tar høyde for nyansettelser i forbindelse med økt opptaksområde, men fordi ansettelser skjer senere enn budsjettert og ikke får helårseffekter i år, forventes det et mindreforbruk på lønnsområdet. Videre er det i prognosen tatt høyde for at lønnsoppgjøret er estimert å koste mindre enn budsjettert. Aktivitet (polikliniske konsultasjoner) Antall konsultasjoner ligger 5,1 % bak budsjett. Det er i tidligere rapportering redegjort for tiltak for å øke aktiviteten. Tiltakene har hatt effekt. Det er en vekst på 2,4 % sammenlignet med samme periode i fjor. Utviklingen følges nøye både på avdelings- og seksjonsnivå. 23

67 Brutto månedsverk Antall brutto månedsverk ligger 52 under budsjett i september. Det positive avviket forventes å minke etter hvert som nye stillinger i forbindelse med nye opptaksområder (Sande og Svelvik) blir besatt. Risiko Det alltid en viss risiko knyttet til gjestepasientoppgjøret der kostnader og inntekter varierer mye fra måned til måned. Innføring av gjestepasientoppgjør innen TSB fra 2014 ser ut til å ha gitt klinikken en utfordring, spesielt knyttet til gravide rusmisbrukere på tvungent helsevern. Flere av apotekkjedene har oppjustert prisene for utlevering av LAR-medikamenter. Dette kan medføre en betydelig merkostnad (inntil ca 18 MNOK på årsbasis) dersom alle apotekene oppjusterer prisene tilsvarende. Foreløpig har dette ikke hatt så negativ effekt som først antatt. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov PHR 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) Prognosen viser et antatt mindreforbruk på 16,8 MNOK. Hovedårsaken til dette er at nyansettelser i forbindelse med økt opptaksområde (Sande/Svelvik) skjer senere enn forutsatt. Denne opptrappingen vil gi en betydelig helårseffekt i Videre er det en forventning om økning i overskuddskrav for Sett i lys av dette, kan styringsfarten inn mot 2015 virke noe høy. Det er flere usikkerhetsfaktorer forbundet med denne vurderingen. Nye vurderinger vil bli gjort fortløpende. 24

68 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk + tiltak Antall brutto månedsverk ligger 52 under budsjett i september. Hovedårsaken til dette er at nyansettelser i forbindelse med økt opptaksområde (Sande/Svelvik) skjer senere enn forutsatt. Det positive avviket forventes å minke etter hvert som nye stillinger i forbindelse med nye opptaksområder (Sande og Svelvik) blir besatt. 25

69 PREHOSPITALE TJENESTER Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Driftsresultat Driftsresultatet i august viser 0,2 MNOK i overskudd. Driftsresultatet per august viser 3,2 MNOK i underskudd. Lønnskostnadene ligger 0,7 MNOK lavere enn budsjett. Klinikken har et etterslep på sykepengerefusjoner. Andre driftskostnader ligger 3,8 MNOK høyere enn budsjett. Overskridelsen skyldes avtalen med Sykehuset Telemark om driften av Notodden og Rjukan ambulansestasjoner og høyere kostnader til pasientreiser. Med bakgrunn i prisutviklingen på nye avtaler innenfor pasientreiser ligger kostnaden 1,5 MNOK høyere enn budsjett. Aktivitet Antall gjennomførte ambulanseoppdrag per august ligger 713 oppdrag og 2,7 % høyere enn samme periode i Ambulansestasjonene Rjukan og Notodden er da trukket ut både for 2013 og i Akuttoppdragene øker med 13,3 % og ligger 1104 høyere sammenlignet med samme periode i Antall telefonhenvendelser på AMK ligger og 11,9 % lavere enn samme periode i fjor. Antall 113 samtaler viser en nedgang på og ligger 7,7 % lavere enn perioden januar til august i Dette har sammenheng med at Sykehuset Telemark har overtatt driften av Notodden og Rjukan ambulansestasjoner. Antall henvendelser til luftambulansetjenesten på Ål ligger per august 9 høyere enn tilsvarende periode i

70 Antall rekvisisjoner innenfor pasientreiser ligger og 3,2 % høyere enn i perioden januar til juli Pasientreiser har ennå ikke data for august 2014 da rapporteringen ligger 1 måned på etterskudd. I budsjettet for 2014 er det ikke lagt inn forutsetninger om vekst i aktivitet. Sykefravær Sykefraværet i perioden januar til juli ligger på 8,7 % mot budsjett 7,3 % og samme periode i fjor 8,1 %. Korttidsfraværet ligger på 1,4 % og langtidsfraværet på 7,3 % i perioden januar til juli. Prognostisert sykefravær er satt til 8,4 % mot 7,8 % i HR Brutto månedsverk Forbruk av brutto månedsverk ligger på 312 i gjennomsnitt for perioden januar til september. Overforbruk av årsverk for perioden januar til august er 2 årsverk. Ambulansestasjonene i Rjukan og på Notodden ble overført til Sykehuset Telemark og 27 årsverk flyttet over fra 1.april. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov PHT 1. Resultat hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) bas ert på revidert s tyrings fart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) -456 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) Sum av klinikkens tiltak p.t REST positiv = bidrag, negativ = uløst utfordring Økonomisk prognose Prognostisert underskudd ligger på 4,0 MNOK for Dette er en forbedring i prognosen på 3 MNOK i forhold til vurderingen forrige måned. Aktivitets- og prisøkninger utover plan vil klinikken ikke klare å dekke inn i løpet av Det har vært flere uforutsette hendelser som har påført ambulansetjenesten kostnader utover budsjett (Helikopterulykke, Brannen i Lærdal, Ras i Tinnsjøveien og Eksplosjonen på Geilo ). Klinikken har ikke tiltak for å dekke merkostnader vedr. disse hendelsene i Klinikken har spilt inn nye tiltak som beløper seg til 1,3 MNOK for å møte utfordringene. Tiltakene er forutsatt å gi effekt fortløpende. Ambulansetjenesten jobber med å tilpasse ambulanseressurser i forhold til aktivitet. Sykefraværsoppfølging på de stasjoner hvor sykefraværet er høyt har stort fokus. Ambulansedistrikter som har stort budsjettavvik resultatmessig, vil få tettere ledelsesmessig oppfølging fremover. Pasientreiser arbeider videre med samkjøring, rekvisisjonspraksis og faste utskrivningstider. Per juli ligger samkjøringsgraden i Pasientreiser på 1,9 som er blant de beste i Helse Sør-Øst RHF. 27

71 Pasientreiser har undertegnet nye avtaler med drosjer i Nedre Buskerud som betyr høyere priser enn budsjettert. Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk + tiltak Korrigert for Notodden/Rjukan fra og med juni Gjennomsnittlig budsjetterte årsverk for 2014 ligger på 310 og prognosen er satt til 310. Årsverksutviklingen følges opp kontinuerlig. 28

72 MEDISINSK DIAGNOSTIKK Sammendrag etter avsluttet august 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Klinikkens økonomiske resultat viser et underskudd i august på 1,2 MNOK. Inntektene ligger 1,1 MNOK under budsjett, som hovedsakelig skyldes avvik på polikliniske inntekter og egenandeler på bildediagnostikk. Lønnskostnadene ligger 0,7 MNOK. over budsjett. Akkumulert pr august har klinikken et underskudd på 2,5 MNOK. Polikliniske inntekter har et negativt budsjettavvik på 1,1 MNOK. Egenandelsinntektene ligger 2,2 MNOK lavere enn budsjett. Lønnskostnader ligger 1,5 MNOK høyere enn budsjett som skyldes avvik på sykepengerefusjon. Aktivitet Den generelle trenden for klinikken viser en økning fra fjoråret, og en utvikling hvor aktiviteten knyttet til inneliggende pasienter øker kraftig. Aktiviteten på avdeling for medisinsk biokjemi har totalt økt med 6,2 % i forhold til perioden januar til august i fjor. De eksterne polikliniske analysene har en økning på 4,6 % mens inneliggende analyser har en økning på 9,4 %. 29

73 Polikliniske undersøkelser på bildeavdelingen har en nedgang på 2,0 % i forhold til samme periode i fjor. Aktiviteten på inneliggende har økt med 7,4 %. Klinikken ser fortsatt en vridning fra enkle røntgenundersøkelser til mer ressurskrevende undersøkelser (CT og MR). Samlet aktivitet for avdeling for bildediagnostikk viser en økning på 3,4 % i forhold til samme periode i fjor. Aktiviteten både på Mikrobiologi og Patologi har økt sammenlignet med samme periode i fjor med hhv 5,3 % og 6,4 %. Begge avdelingene har en større økning i prøver på inneliggende aktivitet, henholdsvis 7,2 % og 7,9 %. Ventetid Ventetid på Brystdiagnostisk senter måles i antall uker som uprioriterte pasienter må vente. Ventetiden var henholdsvis 6,0 uker i august og 6,5 uker i gjennomsnitt hittil i år. I april til juni var ventetiden for disse pasientene økt fra 6 til 8 uker. For pasienter med prioritet er ventetiden fortsatt mellom 1-2 uker. Ventetiden til de prioriterte pasientene vil stort sett ikke påvirkes av kapasitetssvingninger. Lav kapasitet i forhold til den total etterspørselen medfører at ventetiden for de uprioriterte pasientene øker. HR Sykefraværet for perioden januar til juli var 5,3 % mot budsjett 6,5 %. For perioden januar til juli var korttidsfraværet 2,1 % (inntil 16 dager) og langtidsfraværet på 3,2 %. Sammenlignet med fjoråret viser sykefraværsprosenten en positiv trend. Gjennomsnittet for 2013 viste korttidsfravær på 2,4 % og langtidsfravær på 5,2 %. Målet for klinikkens gjennomsnittlige sykefravær i 2014 er 5,3 %. Kvalitet Gjennomsnittlig svartid for histologiske prøver ved avdeling for patologi var i august 8,4 virkedager og 12 i gjennomsnitt for perioden januar - august. Målet for 2014 er 6 dager. En kombinasjon av økt aktivitet og økt arbeid knyttet til hver enkelt prøve, har medført økte svartider. Avdelingen jobber aktivt med å optimalisere arbeidsprosesser (medisinteknisk utstyr og bemanning). Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov Klinikken har et underskudd per 31.august på 2,5 MNOK, og et årsprognose med resultat i balanse. Klinikken har avsatt ressurser sentralt, for å redusere risikoen knyttet til effekten av investeringer som skal gi en positiv effekt på driftsresultatet i Anskaffelsen av medisinsk teknisk utstyr har tatt noe lenger tid enn beregnet, men klinikken forventer positiv effekt på resultatet de siste månedene i år. Avsatt beløp dekker forventet underskudd basert på justert styringsfart. Avdelingene jobber med tiltak for å sikre at klinikkens resultat går i balanse i

74 KMD 1. Resultat hittil i år Periodiseringseffekter Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå -725 Overskudd (tiltaksbehov ) bas ert på revidert s tyrings fart (1+2) Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året (omstilling) Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) 0 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk + tiltak Tabellen viser forventet årsverksutvikling. I perioden januar til september har klinikken forbrukt 564 brutto månedsverk som budsjettert. I september har klinikken forbrukt 7 årsverk færre enn budsjett. I perioden januar til september 2013 lå antall årsverk på

75 DEFINISJONER Økonomi - Driftsresultat HR - Brutto årsverk HR - Sykefravær DRG poeng KVALITET - Ventetid KVALITET - Fristbrudd (ny def.) KVALITET - Korridorpasienter KVALITET - Gj.snitt svartid histologi. DAGER ENERGI - Energiforbruk (kwh) per m2. Oppvarmet areal EIENDOM - Reduksjon av eide arealer (avhendingsplan). M2 EIENDOM - Reduksjon av antall byggelementer fra TG 3 til TG 1 SERVICE - Responstid sentralbord, alle samtaler. ANDEL innen en gitt tid Målet er et resultet i balanse hver måned, dvs. at inntekter = kostnader. Inntekter > kostnader = overskudd. Innteker < kostnader = underskudd All arbeidstid som er utbetalt omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet. Dvs. faste ansatte, vikarer, engasjement, ansatte som har permisjon med lønn, utvida arbeidstid leger, timelønn/merarbeid, overtid, og innleid arbeidskraft. Den inkluderer ikke personer som har permisjon uten lønn Sykefravær i prosent = sykefraværsdagsverk x 100 / avtalte dagsverk DRG - Diagnoserelaterte grupper er et klassifikasjonssystem som grupperer pasienter i medisinsk meningsfulle og ressursmessig homogene grupper. Det finnes om lag 500 diagnoserelaterte grupper. DRG-poeng: Aktivitetsmål hvor opphold er justert for forskjeller i pasientsammensetning mellom ulike sykehus. Ett DRG-poeng angir ressursforbruket til en "gjennomsnittspasient" Gjennomsnittlig ventetid avviklet for pasienter totalt. Ventetid for avviklede: Tidsrom, målt i antall kalenderdager, fra henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten til ventetid-sluttdato er satt Andelen fristbrudd for avviklede: Et fristbrudd oppstår når frist for nødvendig helsehjelp er passert, og ventetid sluttdato ikke er satt Andelen pasienter som kl er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m Tiden det tar fra en vevsprøve er mottatt og registrert i prøvemottaket, og til det foreligger et ferdig patologisvar på prøven som er sendt til rekvirerende lege. Vevsprøver sendes til Avdeling for patologi fordi rekvirenten vil ha en diagnose. Det kan dreie seg om både ondartete og godartete sykdommer Samlet energibruk (kwh) dividert på oppvarmet areal (m2) Vestre Viken har som mål å avhende totalt 5288 m2 i løpet av 2013 TG = Tilstandsgrad. Tilstandsgrader fra 1-3 benyttes for å angi grader av tilstandsvekkelse, hvor 1 er best og 3 er dårligst. Tilstandsgraden gir et bilde på byggets tekniske tilstand Det er et mål at 85 % av alle samtaler til sentralbordet skal besvares innen en gitt tid 32

76 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Vestre Viken HF PasOpp rapport Nr

77 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i Resultater for Vestre Viken HF Inpatients experiences with somatic hospitals in Results for Vestre Viken HF Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Magne Nylenna, direktør Olaf Holmboe, Anne Mette Bjerkan, Kjersti Eeg Skudal Holmboe, Olaf, Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bjerkan, Anne Mette, Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Skudal, Kjersti Eeg, Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Datainnsamling, systemutvikling Tomislav Dimoski, IKT-systemarkitekt monitorering, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN ISSN Rapport PasOpp-rapport nr Prosjektnummer 725 Publikasjonstype Antall sider Oppdragsgiver PasOpp-rapport 19 (41 med vedlegg) Helsedirektoratet Sitering Holmboe, O., Bjerkan, A.M. & Skudal KE. Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Vestre Viken HF. PasOpp-rapport nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, August 2014

78 Innhold 1. OM RAPPORTEN 5 Bakgrunn 6 Spørreskjemaet og pasienterfaringsindikatorene 6 Usikkerhet i statistiske undersøkelser 9 Svarprosent 10 Hvordan lese tabellene RESULTATER PÅ INDIKATORER RESULTATER PÅ ENKELTSPØRSMÅL REFERANSER VEDLEGG A: SPØRRESKJEMA VEDLEGG B: INDIKATORER OG UNDERLIGGENDE SPØRSMÅL35 7. VEDLEGG C: RESULTATER PÅ PASIENTERFARINGSINDIKATORER FOR ALLE SYKEHUS, FORETAK OG REGIONER 37 3

79 4

80 1. Om rapporten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2013 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter (16 år og eldre) som hadde et opphold på sengeposter ved norske somatiske sykehus. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsperioden september til desember Oppdragsgiver for undersøkelsen var Helsedirektoratet. Denne rapporten for Vestre Viken HF presenterer resultater fra den nasjonale spørreskjemaundersøkelsen. Resultatene presenteres i form av beskrivende statistikk på 56 enkeltspørsmål fra spørreskjemaet, og på ti pasienterfaringsindikatorer generert fra disse spørsmålene. For enkeltspørsmålene fra spørreskjemaet presenteres endringer i løpet av tidsperioden 2012 til 2013, mens det for pasienterfaringsindikatorene i tillegg presenteres endringer i perioden 2011 til Tall på nasjonalt nivå, regionalt nivå, helseforetaksnivå og institusjonsnivå presenteres i separate rapporter. Formålet med rapporten er at hvert sykehus og foretak skal få tilgang til egne resultater. Disse kan igjen brukes til kvalitetsforbedringsarbeid ved sykehuset. Tallene som presenteres i denne rapporten deles inn i 5 tabeller, disse er: 1. Gjennomsnittlig skåre og sammenligning med nasjonalt gjennomsnitt på ti pasienterfaringsindikatorer. 2. Pasientenes erfaringer i løpet av sykehusoppholdet. Tallene presenteres her på enkeltspørsmålene fra spørreskjemaet. 3. Pasientenes erfaringer med utskrivingsprosessen og overordnet erfaring med sykehusoppholdet. Tallene presenteres her på enkeltspørsmål fra spørreskjemaet. 4. Pasientenes erfaringer med pasientopplevd pasientsikkerhet i løpet av sykehusoppholdet. Tallene presenteres på enkeltspørsmål fra spørreskjemaet. 5. Bakgrunnsspørsmål En oversikt over alle pasienterfaringsindikatorene fordelt etter sykehus, helseforetak og regionale helseforetak presenteres i vedlegg C. 5 Om rapporten

81 Bakgrunn Kunnskapssenteret har gjennomført tilsvarende undersøkelser i 2006, 2011 og Hensikten med undersøkelsene er å fremskaffe systematisk informasjon om pasientenes erfaringer med sykehusene som et ledd i: Faglig kvalitetsforbedring (verktøy for kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten) Virksomhetsstyring (verktøy for styring og ledelse i helsetjenesten) Støtte til forbrukervalg (informasjonskilde for pasienter og helsepersonell i valg mellom leverandører av helsetjenester) Samfunnsmessig legitimering og kontroll (gi allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng) Pasientene blir ved bruk av spørreskjema bedt om å vurdere ulike aspekter knyttet til det å motta behandling ved somatiske sykehus i Norge. Tilbakemeldingene som gis av pasientene kan brukes til å identifisere hvilke områder som fungerer bra, samt hvilke områder sykehuset bør jobbe med for å forbedre. På grunn av at alle sykehusene i Norge er inkludert i denne undersøkelsen kan resultatene for hvert sykehus aggregeres til regionale resultater. Kvalitetsrådgivere og ledere på ulike nivå i helseforvaltningen kan derfor få resultater i sammenfattet form på anvendbart nivå. Kunnskapssenteret presenterer endring over tid, både i perioden fra 2012 til 2013, men også endringer i tidsperioden 2011 til 2013 for pasienterfaringsindikatorene. Dette gjør det mulig å danne et bilde av utviklingen av pasienterfaringer over tid. Nasjonale, regionale og institusjonsvise resultater kan med dette sammenlignes mellom 2011 og Dette kan være interessant om man for eksempel har jobbet med kvalitetsforbedringstiltak på spesifikke områder. Brukererfaringer er en av mange kilder til måling av kvalitet i helsetjenesten. Annen informasjon om sykehusene, som for eksempel kliniske resultatmål og produktivitetstall, må også tas i betraktning. Kjennskap til dette og til den lokale konteksten er derfor viktig når resultatene skal fortolkes. Spørreskjemaet og pasienterfaringsindikatorene Pasientene som deltok i undersøkelsen ble bedt om å svare på et spørreskjema som inneholdt spørsmål om erfaringer med sykehuset når det gjelder strukturer, prosesser, forventninger og ventetid før oppholdet på sykehuset. Totalt bestod spørreskjemaet av 56 enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å svare på. Svarene på spørsmålene er analysert enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene sammen i ti indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med 6 Om rapporten

82 sykehusoppholdet. For å utdype de kvantitative resultatene var to åpne spørsmål inkludert avslutningsvis i spørreskjemaet. På det ene spørsmålet ble pasienten bedt om å angi sine forslag til forbedringer basert på sine erfaringer, mens de på det andre ble bedt om å skrive om eventuelle feil, unødvendige problem eller komplikasjoner de hadde i løpet av oppholdet. Pasienterfaringer beskrives i denne rapporten ved å bruke ti pasienterfaringsindikatorer. Disse indikatorene består av et antall enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å vurdere på en skala fra 1=ikke i det hele tatt til 5=i svært stor grad, med unntak av indikatoren «Ventetid» (se nedenfor). Pasienterfaringsindikatorene presenteres nedenfor (antall spørsmål som inngår er angitt i parentes): Følgende indikatorer brukes i denne rapporten: 1. Pleiepersonalet (7 spørsmål) 2. Legene (7 spørsmål) 3. Informasjon (3 spørsmål) 4. Organisering (4 spørsmål) 5. Pårørende (2 spørsmål) 6. Standard (6 spørsmål) 7. Utskriving (2 spørsmål) 8. Samhandling (2 spørsmål) 9. Ventetid (1 spørsmål) 10. Pasientsikkerhet (1 spørsmål) En kort redegjørelse for innholdet i disse indikatorene følger nedenfor. Pleiepersonalet Indikatoren «Pleiepersonalet» inkluderer sju enkeltspørsmål som omhandler om pasienten ble tatt med på råd i spørsmål om sin egen pleie, om pleiepersonalet var interessert i pasienten sin situasjon og om pasienten fikk fortalt alt som var viktig om sin situasjon. Videre inkluderer denne indikatoren spørsmål om pleiepersonalet hadde tid når pasienten trengte det, om pasienten hadde tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet, om pleiepersonalet hadde omsorg for pasienten og snakket slik at pasienten forsto dem. Legene Indikatoren legene måles ved bruk av sju enkeltspørsmål. Spørsmålene handler om pasienten fikk fortalt legene alt som var viktig om sin situasjon, om legene var interessert i pasientens beskrivelse av egen situasjon, hadde tid til pasienten ved behov, om legene tilpasset behandlingen til pasientens situasjon, hadde omsorg for pasienten, snakket slik at pasienten forsto dem og om pasienten hadde tillit til legenes faglige dyktighet. 7 Om rapporten

83 Informasjon Tre spørsmål utgjør indikatoren informasjon. Pasientene ble bedt om å angi sine erfaringer med om de fikk nødvendig informasjon om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå, om de fikk nødvendig informasjon om resultater av prøver og undersøkelser og om de fikk tilstrekkelig informasjon om sin diagnose/sine plager. Organisering Fire spørsmål inngår i pasienterfaringsindikatoren organisering, disse spørsmålene kartlegger hvorvidt én lege hadde hovedansvaret, om det var fast gruppe pleiepersonale som tok hånd om pasienten, om viktig informasjon var kommet frem til rette vedkommende og om sykehusets arbeid var godt organisert. Pårørende To spørsmål inngår i indikatoren pårørende. Disse omhandler om det var enkelt for pårørende å få informasjon om pasienten i løpet av sykehusoppholdet og om pasientens pårørende ble godt mottatt av personalet på sykehuset. Standard Denne indikatoren er bygget opp av seks spørsmål som omhandler vurderinger av om sykehusets utstyr var i god stand, om sykehuset for øvrig i god stand, om rommet, muligheten for ro og hvile, maten og om renholdet var tilfredsstillende. Utskriving Indikatoren utskriving består av to enkeltspørsmål. Spørsmålene omhandler informasjon fra sykehuset om hva pasienten kan gjøre ved eventuelle tilbakefall, og om plager som kunne oppstå i tiden etter sykehusoppholdet. Utskriving var indikatoren som hadde den dårligste skåren nasjonalt i de to forutgående undersøkelsene i 2011 og Samhandling To enkeltspørsmål utgjør indikatoren samhandling. Spørsmålene omhandler pasientens erfaringer med sykehusets samarbeid med fastlegen og med hjemmetjenesten eller andre kommunale aktører. Ventetid Indikatoren ventetid består av ett spørsmål. Pasientene ble bedt om å angi på en skala fra 1=Ja, alt for lenge til 4=nei om de måtte vente for å få et tilbud fra sykehuset. Indikatoren inkluderer kun pasienter som har vært elektivt innlagt på sykehuset i den aktuelle inklusjonsperioden. 8 Om rapporten

84 Pasientsikkerhet Indikatoren pasientsikkerhet består av ett spørsmål som måler om pasientene har opplevd feilbehandling i løpet av oppholdet på sykehuset (etter det pasientene selv kunne bedømme). Usikkerhet i statistiske undersøkelser Vekting for å korrigere for frafall Tallene som presenteres i denne rapporten har blitt vektet for å gjøre resultatene mest mulig representative for hele populasjonen av pasienter på norske sykehus. Teknikken som ble brukt heter response homogeneity groups (1). Denne teknikken innebærer å dele inn populasjonen i grupper som har tilnærmet lik svarsannsynlighet. I praksis betyr dette at ulike svarergrupper tillegges ulik betydning (vekt) på en måte som totalt sett er beregnet å øke utvalgets representativitet. For hver gruppe estimeres svarsannsynlighet, og denne brukes i vektingen. Følgende variabler inngår i beregningen av svarsannsynlighet: pasientens alder, pasientens kjønn, antall diagnoser, om pasienten var innlagt akutt eller elektivt og liggetid. Generelt er disse korreksjonene små. En studie blant ikke-svarere viser at denne gruppen ikke skiller seg systematisk fra svarerne (2). Disse resultatene er overførbare til undersøkelsen av pasienter ved somatiske døgnenheter i Det er imidlertid enkelte pasientgrupper som resultatene ikke er generaliserbare for. Dette gjelder for de aller sykeste, pasienter som ikke kan norsk og pasienter uten fast bopel (2). Korreksjon for ulik pasientsammensetning Endringene som gjøres rede for i denne rapporten, altså i tidsperioden og i perioden , er i tillegg til å vektes også justert. Dette innebærer at vi har justert tallene for å korrigere for ulik pasientsammensetning i undersøkelsene gjennomført i 2011, 2012 og Flere variabler ble vurdert som potensielle justeringsvariabler i sammenligningen mellom undersøkelsen i 2011, 2012 og 2013 som egenvurdert helsetilstand, antall innleggelser i løpet av de siste to årene, Charlson komorbiditetsindeks, innleggelsesmåte, hvem som har besvart skjemaet, antall liggedager på sykehus, pasientens kjønn og utdanningsnivå. Felles for variablene som ble vurdert var at de var uavhengige av kvaliteten på behandlingen ved institusjonen. Med bakgrunn i dette arbeidet valgte Kunnskapssenteret ut følgende justeringsvariabler for En mer grundig redegjørelse for metodiske valg og innfallsvinkler i prosjektet er redegjort for i PasOpp-rapport nr : Pasienterfaringer med norske sykehus i Nasjonale resultater. Charlson komorbiditetsindeks er et objektivt mål på sykelighet. Denne indeksen predikerer 10 års dødelighet for en pasient som har flere komorbide tilstander. Totalt vurderer denne indeksen 22 tilstander. 9 Om rapporten

85 sammenligningstallene som presenteres i våre rapporter: Pasientenes egenvurderte helse, pasientens alder, innleggelsesmåte (akutt eller elektiv), Charlson komorbiditetsindeks (mål på sykelighet), hvem som har fylt ut spørreskjemaet (pasienten selv eller pasientens pårørende) og antall innleggelser i løpet av de to siste årene. Vi har justert tallene for åtte av ti indekser i denne rapporten. For indikatoren pasientsikkerhet, har vi valgt å ta ut pasientens egenvurderte helsetilstand. Dette fordi analyser viser at egenvurdert helsetilstand er nært knyttet sammen med om pasienten har opplevd feilbehandling på sykehuset eller ikke. Kunnskapssenteret har heller ikke justert indikatoren Ventetid. Bakgrunnen for dette er at tidlige analyser viste at pasientkarakteristika redegjorte for en svært liten del av variansen i ventetid. Denne indikatoren skiller seg også ut fra de andre indikatorene, fordi den kun inkluderer pasienter som er innlagt elektivt og er veldig konkret (består kun av ett enkeltspørsmål om ventetid før innleggelsen). Svarprosent Vi mottok i alt 844 svar fra pasienter ved Vestre Viken HF, noe som gir en svarprosent på 56. Totalt besvarte pasienter undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 58, prosent. Til sammenligning var den nasjonale svarprosenten i 2011 beregnet til 47,1 prosent, mens den i 2012 ble beregnet til 56,4 prosent. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvorfor svarprosenten har økt. En mulig årsak er at Kunnskapssenteret i de to siste undersøkelsene har vektlagt at pårørende kan besvare undersøkelsen på vegne av pasienten. Tallene viser at en andel på 7,9 prosent av pasientene i 2011 rapporterte at de hadde fått hjelp til å fylle ut skjemaet. Tilsvarende tall i 2012 og 2013 var henholdsvis 14,1 prosent og 15,1 prosent. I 2012-undersøkelsen endret Kunnskapssenteret inklusjonskriteriene slik at pasienter som hadde en oppholdstid på mindre enn seks timer var utelukket fra deltakelse i undersøkelsen. Bakgrunnen for denne endringen var at man i 2011 fikk tilbakemelding fra flere pasienter som mente de hadde for korte opphold til at de følte at de kunne vurdere sykehuset. Denne endringen kan også ha bidratt til å øke svarprosenten i undersøkelsen gjennomført i I undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble også pasientene gitt muligheten til å besvare spørreskjemaet elektronisk. Ved undersøkelsen gjennomført i 2013 benyttet 12 prosent av svarerne seg av denne muligheten. 10 Om rapporten

86 Hvordan lese tabellene Resultatene i denne rapporten presenteres i én tabell for indikatorer og fire tabeller for enkeltspørsmål. Tabell 1 gir en oversikt over ti pasienterfaringsindikatorer og antall svarere per indikator. I tillegg gir tabell 1 en gjennomsnittlig skåre på hver indikator for Vestre Viken HF, samt en sammenligning med det nasjonale gjennomsnittet. To typer signifikante endringer redegjøres for i tabell 1: Endringer i perioden og endringer i perioden Endringene markeres med en pil som forteller om endringen er statistisk signifikant eller ikke. Grønn pil oppover ( ) betyr en forbedring av resultatene på det aktuelle spørsmålet. Rød pil nedover ( ) betyr signifikant negativ endring. Grå, flat pil ( ) betyr at det ikke er noen signifikante endringer på den aktuelle pasienterfaringsindikatoren. For institusjonsnivå og helseforetaksnivå er endringene testet med et signifikansnivå på 0,05, mens endringer på regionalt helseforetaksnivå og nasjonalt er testet med et signifikansnivå på 0,01. Tabell 2 inneholder resultater på enkeltspørsmål om pasientens erfaringer i løpet av sykehusoppholdet. Tallene som presenteres tar utgangspunkt i svarskalaen i spørreskjemaet (Figur 1). For hvert enkelt spørsmål presentere vi følgende tall: - Antall svar: Hvor mange pasienter/pårørende som har svart på dette spørsmålet. - Gjennomsnitt: Skalaen i Figur 1 er kodet fra 1 til 5 slik at Ikke i det hele tatt er 1 og I svært stor grad er 5. Generelt betyr dette at en høy skåre er positivt. Spørsmål 32 er imidlertid formulert slik at en lav skåre indikerer mer positiv vurdering. - Prosentandel som har svart Ikke i det hele tatt eller I liten grad. - Prosentandel som har svart I noen grad. - Prosentandel som har svart I stor grad og I svært stor grad på det aktuelle erfaringsspørsmålet. Figur 1: Svarskala på erfaringsspørsmål Tabell 3 inneholder resultater på enkeltspørsmål som omhandler utskrivingsprosessen og samlet vurdering av sykehuset. En høy gjennomsnittlig verdi på disse spørsmålene impliserer en 11 Om rapporten

87 mer positiv vurdering. På spørsmålene 45, 46 og 47 rapporteres ikke endringer fra 2012, da disse spørsmålene ikke var inkludert i skjemaet. Tabell 4: inneholder resultater på spørsmål omhandlende pasientopplevd pasientsikkerhet i løpet av oppholdet, samt endringer på disse spørsmålene fra To spørsmål var imidlertid ikke inkludert i spørreskjemaet brukt i Dette gjelder spørsmål 35 og spørsmål 39. Resultatene presenteres delvis i sammenslåtte kategorier som i Tabell 2 og delvis med prosentandeler i hver svarkategori. På spørsmålene som inkluderes i denne tabellen impliserer lav gjennomsnittlig verdi en mer positiv vurdering. Tabell 5: viser prosentvis svarfordeling i de opprinnelige svarkategoriene på bakgrunnsspørsmål og demografiske spørsmål i spørreskjemaet. Disse spørsmålene inkluderer hvordan pasientene vurderer sin egen helse og hyppighet i kontakt med sykehuset. I tillegg inkluderes spørsmål 1 i denne tabellen som ber pasientene angi hvorvidt de måtte vente for å få et tilbud ved sykehuset. I denne tabellen er kun spørsmål 52 (egenvurdert helse) vektet, slik at de reelle demografiske profilene i undersøkelsen fremkommer. Spørsmålene i denne tabellen er ikke testet for endring fra Om rapporten

88 2. Resultater på indikatorer Tabell 1 inneholder resultatene på ti pasienterfaringsindikatorer. I tillegg gjengir tabellen det nasjonale gjennomsnittet på disse og hvordan Vestre Viken HF sammenlignes med denne. Kolonnene til høyre i tabellen gjengir endring over tid, dette både i perioden 2012 til 2013 og 2011 til Resultatene presenteres på en skala fra 0 til 100, hvor et høyere tall gjengir en mer positiv vurdering. I vedlegg 2 viser vi hvilke enkeltspørsmål som inngår i hver av de ti indeksene. Tabell 1: Gjennomsnittsskåre på indikatorene for Vestre Viken HF. Skala der 100 er best. Resultatene er vektet og justert. Indikator Antall svar 2013 Gjennomsnitt 2013 Sammenlignet med landssnittet 2013 Endringer Pleiepersonalet Legene Informasjon Organisering Pårørende Standard Utskriving Samhandling Ventetid Pasientsikkerhet /-: Bedre/dårligere enn landsgjennomsnittet:. p< 0.1, * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0.001 Ventetid er beregnet kun med elektivt innlagte pasienter, testet kun med signifikansnivå p<0,05, og ikke justert for pasientsammensetning 13 Resultater på indikatorer

89 14 Resultater på indikatorer

90 3. Resultater på enkeltspørsmål Tabell 2: Resultater på enkeltspørsmål som inngår i pasienterfaringsindikatorene ved Vestre Viken HF. Antall og gjennomsnitt Skala fra 1 til 5 hvor 5 er best. Prosentandel på tredelt kategorisert skala. Alle spørsmål er vektet. Spm nr Spørsmål Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem? Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg? Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet? Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie? Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det? Snakket legene slik at du forstod dem? Opplevde du at legene hadde omsorg for deg? Har du tillit til legenes faglige dyktighet? Hadde legene tid til deg når du trengte det? Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand? Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon? Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå? Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultatet av prøver og undersøkelser? Antall svar Gjennomsnitt Ikke i det hele tatt / i liten grad PLEIEPERSONALET I noen grad I stor grad / i svært stor grad Endri ng fra LEGENE INFORMASJON Resultater på enkeltspørsmål

91 Spm nr Antall svar Gjennomsnitt Ikke i det hele tatt / i liten grad I noen grad I stor grad / i svært stor grad Endri ng fra 2012 Spørsmål 19 Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager? ORGANISERING Opplevde du at det var en fast 20 gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg? 21 Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg? Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert? Opplevde du at viktig informasjon 23 om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? PÅRØRENDE 24 Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset? Var det enkelt for dine pårørende 25 å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset? STANDARD 26 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? Var rommet du lå på tilfredsstillende? Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? Var maten tilfredsstillende? Var renholdet tilfredsstillende? PASIENTSIKKERHET Mener du at du på noen måte ble 32 feilbehandlet av sykehuset (etter det du selv kan bedømme)? Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for? Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? FORBEREDELSE TIL TIDEN ETTER UTSKRIVING SAMHANDLING Resultater på enkeltspørsmål

92 Tabell 3: Resultater på enkeltspørsmål om utskrivingsprosessen og overordnet vurdering av sykehuset ved Vestre Viken HF. Antall og gjennomsnitt Prosentandeler på svarkategorier. Alle spørsmålene er vektet. På spørsmål 45, 46, 47, 54 og 55 rapporteres det ikke endringstall da disse spørsmålene ikke var inkludert i undersøkelsen gjennomført i Sp m nr Sp m nr Spørsmål Antall svar Ikke i det hele tatt / i liten grad I noen grad I stor grad / i svært stor grad I HVILKEN GRAD STEMMER FØLGENDE PÅSTANDER FOR DEG: Da sykehuspersonalet vurderte hvilke helsetjenester jeg kom til å ha behov for etter sykehusoppholdet, tok de hensyn til hva jeg og mine pårørende ønsket Ved utskriving fra sykehuset hadde jeg god forståelse for hva som var mitt ansvar for å ta vare på egen helse Ved utskriving fra sykehuset forsto jeg klart hensikten med å ta de forskjellige medisinene mine Reinnleggelser Ja, og innleggelsen var relatert til det første 19 sykehusoppholdet Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset, har du Ja, men det var ikke 742 blitt plutselig/akutt innlagt igjen på sykehus? relatert til det første 6 Etter det du kan bedømme, mener du sykehuset kunne gjort noe annerledes i forbindelse med første innleggelse for å forhindre at du måtte legges inn på nytt? Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset? 3 Spørsmål Antall svar 257 Ventetid 215 Gjennomsnitt Gjennomsnitt oppholdet Nei 74 Vet ikke 2 Ja 22 Nei 78 Ja, alt for lenge 9 Ja, ganske lenge 10 Ja, men ikke lenge 46 Nei 34 Ikke i det hele I stor grad tatt / i liten / i svært grad I noen grad stor grad Endring fra 2012 Endring fra 2012 SAMLET VURDERING AV SYKEHUSET Var pleien og behandlingen du fikk på sykehuset, alt i alt, tilfredsstillende? Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av behandlingen på sykehuset? Her gjengis resultatene kun for pasienter som er elektivt innlagt. 17 Resultater på enkeltspørsmål

93 Tabell 4: Resultater på enkeltspørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet ved Vestre Viken HF. Antall og gjennomsnitt Prosentandeler på svarkategorier. Spørsmålene er vektet med unntak av spørsmål 2, 40 og 44. På spørsmål 35 og 39 rapporteres det ikke endringstall da disse spørsmålene ikke var inkludert i undersøkelsen gjennomført i Spm nr Spørsmål Ved innleggelsen, hadde du med deg en oppdatert liste over medisiner du brukte? Opplevde du administrative feil under sykehusoppholdet? (For eksempel rot i papirene, prøvesvar uteble, ble ikke innkalt som avtalt, avtalte undersøkelser ble ikke bestilt). Opplevde du at personalet glemte å kontrollere identiteten din? Opplevde du at personalet glemte å gi deg viktig informasjon? Fikk du feil eller forsinket diagnose i forbindelse med sykehusoppholdet? Fikk du unødig skade eller unødig problem som følge av at kirurgisk inngrep eller en undersøkelse? Opplevde du å få feil medisiner eller på annen måte å bli feilmedisinert? Opplevde du mangelfull håndhygiene (håndvask) blant personalet? Hvis du opplevde feil eller unødig problem i forbindelse med sykehusoppholdet, tok personalet hånd om feilen på en tilfredsstillende måte? Antall svar Antall svar Gjenn omsnitt Prosentandel Svarkategori Ja 67 Nei 33 Nei 83 Ja, én gang 12 Ja, flere ganger 5 Nei 96 Ja, en gang 2 Ja, flere ganger 2 Nei 89 Ja, en gang 8 Ikke i det hele tatt / i liten grad Ja, flere ganger I noen grad 3 I stor grad / i svært stor grad Endring fra Spm nr Spørsmål Antall svar Svarkategori Prosentandel 40 Fikk du infeksjon i forbindelse med sykehusoppholdet? Ja 9 (For eksempel betennelse/puss i operasjonssår, 758 lungebetennelse, blodforgiftning eller Nei 91 urinveisinfeksjon/blærekatarr). 44 Ble en oppdatert liste over medisinene dine Ja 62 gjennomgått med deg da du ble utskrevet fra 551 sykehuset? Nei Resultater på enkeltspørsmål

94 Tabell 5: Resultater på bakgrunnsspørsmål og demografiske forhold ved Vestre Viken HF. Antall svar og prosentandeler på svarkategorier. Tallene i spørsmål 52 (egenvurdert helse) er vektet, resten av spørsmålene er uvektede. Spm nr Spørsmål Antall svar 52 Stort sett vil du si din helse er Hvor mange ganger har du vært innlagt på sykehuset de siste to årene? Var det noen som hjalp deg med å fylle ut dette skjemaet? Prosentandel Svarkategori Utmerket 8 Meget god 25 God 29 Nokså god 24 Dårlig 14 1 gang 45 2 ganger ganger ganger 5 Mer enn 10 ganger 2 Ja 17 Nei Resultater på enkeltspørsmål

95 20 Resultater på enkeltspørsmål

96 4. Referanser (1) Särndal CEJAWJ. Model Assisted Survey Sampling. New York: Springer Verlag; (2) Guldvog B, Hofoss D, Ebbesen J, Rønning OM. PS-RESKVA- pasienttilfredshet i sykehus. Tidsskr Nor Laegeforen 1998;118(3): Referanser

97 22 Referanser

98 5. Vedlegg A: Spørreskjema 23 Vedlegg A: Spørreskjema

99 24 Vedlegg A: Spørreskjema

100 Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2013 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og vi håper du vil bruke noen minutter på å fylle ut dette spørreskjemaet!

101 Før sykehusoppholdet 1. Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset? Ja, altfor lenge Ja, ganske lenge Ja, men ikke lenge Nei Ikke aktuelt 2. Ved innleggelsen, hadde du med deg en oppdatert liste over medisiner du brukte? Ja Nei Brukte ikke medisiner Under sykehusoppholdet: Pleiepersonalet Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 3. Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem? 4. Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg? 5. Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet? 6. Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? 7. Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 8. Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie? 9. Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det? 2

102 Under sykehusoppholdet: Legene Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 10. Snakket legene til deg slik at du forstod dem? 11. Opplevde du at legene hadde omsorg for deg? 12. Har du tillit til legenes faglige dyktighet? 13. Hadde legene tid til deg når du trengte det? 14. Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand? 15. Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 16. Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon? Under sykehusoppholdet: Informasjon Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 17. Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå? 18. Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultater av prøver og undersøkelser? 19. Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager? 3

103 Under sykehusoppholdet: Organisering Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 20. Opplevde du at det var en fast gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg? 21. Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg? 22. Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert? 23. Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? Under sykehusoppholdet: Pårørende Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Ikke aktuelt 24. Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset? 25. Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset? Standard og omgivelser Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 26. Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 27. Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? 28. Var rommet du lå på tilfredsstillende? 29. Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 30. Var maten tilfredsstillende? 31. Var renholdet tilfredsstillende? 4

104 Pasientsikkerhet ved sykehuset 32. Mener du at du på noen måte ble feilbehandlet av sykehuset (etter det du selv kan bedømme)? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Nei Ja, én gang Ja, flere ganger 33. Opplevde du administrative feil under sykehusoppholdet? (F.eks. rot i papirene, prøvesvar uteble, ble ikke innkalt som avtalt, avtalte undersøkelser ble ikke bestilt.) 34. Opplevde du at personalet glemte å kontrollere identiteten din? 35. Opplevde du at personalet glemte å gi deg viktig informasjon? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Ikke aktuelt 36. Fikk du feil eller forsinket diagnose i forbindelse med sykehusoppholdet? 37. Fikk du unødig skade eller unødig problem som følge av et kirurgisk inngrep eller en undersøkelse? 38. Opplevde du å få feil medisiner eller på annen måte å bli feilmedisinert? 39. Opplevde du mangelfull håndhygiene (håndvask) blant personalet? 40. Fikk du infeksjon i forbindelse med sykehusoppholdet? (F.eks. betennelse/puss i operasjonssår, lungebetennelse, blodforgiftning eller urinveisinfeksjon/blærekatarr.) Nei Ja Hadde infeksjon før innleggelsen 41. Hvis du opplevde feil eller unødig problem i forbindelse med sykehusoppholdet, tok personalet hånd om feilen eller problemet på en tilfredsstillende måte? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Personalet visste ikke om det Ikke aktuelt 5

105 Under sykehusoppholdet: Forberedelse til tiden etter utskrivning Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Ikke aktuelt 42. Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? 43. Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? 44. Ble en oppdatert liste over medisinene dine gjennomgått med deg da du ble utskrevet fra sykehuset? Ja Nei Ikke aktuelt I hvilken grad stemmer følgende påstander for deg? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Ikke aktuelt 45. Da sykehuspersonalet vurderte hvilke helsetjenester jeg kom til å ha behov for etter sykehusoppholdet, tok de hensyn til hva jeg og mine pårørende ønsket. 46. Ved utskriving fra sykehuset hadde jeg god forståelse for hva som var mitt ansvar for å ta vare på egen helse. 47. Ved utskriving fra sykehuset forsto jeg klart hensikten med å ta de forskjellige medisinene mine. Sykehusets samarbeid med andre Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Ikke aktuelt 48. Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for? 49. Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? 6

106 Samlet vurdering av sykehuset 50. Var pleien og behandlingen du fikk på sykehuset, alt i alt, tilfredsstillende? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 51. Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av behandlingen på sykehuset? Ikke noe utbytte Lite utbytte En del utbytte Stort utbytte Svært stort utbytte Bakgrunnsspørsmål 52. Stort sett, vil du si din helse er... Utmerket Meget god God Nokså god Dårlig 53. Hvor mange ganger har du vært innlagt på sykehus de siste to årene? 1 gang 2 ganger 3-5 ganger 6-10 ganger Mer enn 10 ganger 54. Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset, har du blitt plutselig/akutt innlagt igjen på sykehus? Ja, og innleggelsen var relatert til det første sykehusoppholdet gå til spørsmål 55 Ja, men det var ikke relatert til det første sykehusoppholdet } Nei gå til spørsmål 56 Vet ikke 55. Etter det du kan bedømme, mener du sykehuset kunne gjort noe annerledes i forbindelse med første innleggelse for å forhindre at du måtte legges inn på nytt? Ja Nei Vet ikke Ikke aktuelt 56. Var det noen som hjalp deg med å fylle ut dette skjemaet? Ja Nei 57. Kunne du tenke deg å svare på et nytt spørreskjema fra oss om kort tid, dersom det blir aktuelt? Sett kryss her hvis du kunne tenke deg å svare på et nytt skjema 7

107 Basert på dine erfaringer med sykehuset, hva er dine forslag til forbedringer? Dersom du har opplevd feil, unødig problem eller komplikasjoner i forbindelse med sykehusoppholdet, kan du skrive mer om dette her: Takk for at du tok deg tid til å svare. Vær vennlig og returner skjemaet i den forhåndsbetalte konvolutten. Vennligst ikke skriv under denne linje

108 6. Vedlegg B: Indikatorer og underliggende spørsmål Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke indikatorer vi presenterer og hvilke enkeltspørsmål som inngår i hver enkelt indikator. Tallene i venstre kolonne er spørsmålsnummeret i spørreskjemaet. Pleiepersonalet 3 Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem? 4 Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg? 5 Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet? 6 Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? 7 Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 8 Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie? 9 Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det? Legene 10 Snakket legene til deg slik at du forstod dem? 11 Opplevde du at legene hadde omsorg for deg? 12 Har du tillit til legenes faglige dyktighet? 13 Hadde legene tid til deg når du trengte det? 14 Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand? 15 Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 16 Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon? Informasjon 17 Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå? 18 Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultater av prøver og undersøkelser? 19 Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager? Organisering 20 Opplevde du at det var en fast gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg? 21 Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg? 22 Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert? 23 Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? Pårørende 24 Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset? 35 Vedlegg B: Indikatorer og underliggende spørsmål

109 25 Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset? Standard 26 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 27 Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? 28 Var rommet du lå på tilfredsstillende? 29 Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 30 Var maten tilfredsstillende? 31 Var renholdet tilfredsstillende? Utskriving 42 Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? 43 Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? Samhandling 48 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for? 49 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemme-tjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? Ventetid 1 Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset? Pasientsikkerhet 32 Mener du at du på noen måte ble feilbehandlet av sykehuset (etter det du selv kan bedømme)? 36 Vedlegg B: Indikatorer og underliggende spørsmål

110 7. Vedlegg C: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner Legene Pårørende Organisering Standard Utskrivning Pleiepersonalet Informasjon Samhandling Pasientsikkerhet Nasjonale resultater Institusjoner Sykehuset Østfold 70 -** ** 69 -* 59 -*** 58 -*** Akershus universitetssykehus Sykehuset Innlandet, Hamar Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Tynset ** *** 80 +*** Sykehuset Innlandet Elverum Ullevål sykehus Rikshospitalet Aker sykehus Radiumhospitalet *** Drammen sykehus *** Ringerike sykehus *** Kongsberg sykehus Bærum sykehus Sunnaas sykehus Klinikk Rjukan 85 +*** 80 +* 82 +** 89 +*** 79 +*** 83 +*** Klinikk Notodden ** Sykehuset Telemark Skien og Porsgrunn Sykehuset Telemark Kragerø ** Ventetid +/- markerer om resultatet er signifikant bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. Antall stjerner markerer signifikansnivået:. p< 0.1, * p<0.05, ** p<0.01, *** p< Resultatene er vektet og justert for pasientsammensetning. Ventetid er beregnet kun med elektivt innlagte pasienter, og testet kun med signifikansnivå p<0,05. Denne indikatorene er ikke justert for pasientsammensetning. 37 Vedlegg C: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner

111 Legene Pårørende Organisering Standard Utskrivning Pleiepersonalet Informasjon Samhandling Pasientsikkerhet Sykehuset i Vestfold Sørlandet sykehus, Kristiansand Sørlandet sykehus, Arendal Sørlandet sykehus, Flekkefjord *** Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg diakonale sykehus Martina Hansens Hospital * Feiringklinikken 83 +*** 82 +*** 83 +*** 88 +*** 81 +*** 86 +*** *** 94 +*** 74 + Glittreklinikken 86 +*** 78 +** 82 +*** *** 80 +*** 78 +*** *** 50 - Revmatismesykehuset Lillehammer 84 +*** 79 +* *** 84 +*** 74 +*** Betanien Hospital 82 +** *** Stavanger universitetssjukehus Stord sjukehus Haugesund sjukehus 72 -* * 66 -** Odda sjukehus Haukeland universitetssjukehus ** Voss sjukehus Kysthospitalet i Hagevik 81 +** * *** Lærdal sjukehus 82 +*** 78 +* 82 +*** 85 +* 77 +*** ** 66 Førde sentralsjukehus * Nordfjord sjukehus Haraldsplass diakonale sykehus Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus * * 67 -*** Ålesund sjukehus *** Volda sjukehus *** Kristiansund sjukehus Molde sjukehus *** St. Olavs Hospital *** Orkdal sykehus Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos *** Helgelandssykehuset Mo I Rana Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset Mosjøen ** Nordlandssykehuset Bodø *** Nordlandssykehuset Vesterålen Nordlandssykehuset Lofoten *** Ventetid 38 Vedlegg C: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner

112 Legene Pårørende Organisering Standard Utskrivning Pleiepersonalet Informasjon Samhandling Pasientsikkerhet UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Klinikk Hammerfest 70 -*** 64 -** 69 -* *** 60 -*** *** Klinikk Kirkenes Foretak Sykehuset Østfold HF 70 -* ** 58 -*** Akershus universitetssykehus HF ** Sykehuset Innlandet HF 78 +* * Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF Sunnaas sykehus HF *** Sykehuset Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Sørlandet sykehus HF *** Helse Sør-Øst Private ideelle med opptaksområde Helse Sør-Øst Private ideelle spesialsykehus 79 +* ** *** 78 +*** 80 +*** 85 +*** 77 +*** 82 +*** 67 +*** 69 +** 92 +*** 68 + Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Vest Private Institusjoner St. Olavs Hospital HF *** Helse Nord Trøndelag HF *** Helse Møre og Romsdal HF *** Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF *** Universitetssykehuset Nord- Norge HF Helse Finnmark HF * 62 -*** Regioner Helse Sør-Øst RHF * Helse Vest RHF * 67 -*** Helse Midt-Norge RHF 77 +** *** 75 +*** Helse Nord RHF *** Ventetid 39 Vedlegg C: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner

113 40 Vedlegg C: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner

114 Takk til følgende personer i Kunnskapssenteret, som har bidratt i prosjektet i tillegg til forfatterne Tomislav Dimoski takkes for utvikling av programvaren FS-systemet og for ivaretakelse og prosjektledelse når det kommer til de tekniske sidene ved innsamling, utvalg og kvalitetssikring av data fra norske sykehus. Marit Skarpaas som har hatt hovedansvar for samarbeid med institusjonene og for merkantile sider ved prosjektet. Inger Opedal Paulsrud, som deltok i kvalitetssikring av dataoverføring fra institusjonene, og har hatt hovedansvar for utsending av spørreskjema, registrering, skanning og skriving av fritekstkommentarer. Sinan Akbas for deltakelse i datainnsamlingen Hilde Hestad Iversen, Inger Opedal Paulsrud, Ingeborg Strømseng Sjetne, Johanne Gran Kjøllesdal, Kirsten Danielsen, Linda Selje Sunde og Mona Haugum takkes for korrekturlesning, diskusjoner og kommentarer underveis i prosjektet. Jon Helgeland for analysene i statistikkprogrammet R Takk til studenter og vikarer som hjalp til med pakking av spørreskjema, skanning og skriving av fritekstkommentarer. Vi vil også takke KONTAKTPERSONENE VED SYKEHUSENE for godt samarbeid i forbindelse med datainnsamlingen. 41 Vedlegg C: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner

115 Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass N-0130 Oslo (+47) ISBN: Nr PasOpp rapport Om PasOpp-undersøkelser: Endringer i helsetjenesten i den senere tiden innebærer at det blir lagt større vekt på synspunktene til pasienter og pårørende enn før og på at de Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten ulike delene av tjenesten skal være godt samordnet. PasOpp-undersøkelsene har som Postboks 7004, St. Olavsplass mål å beskrive erfaringene til personer som ser tjenestene fra innsiden. Det er laget N-0130 Oslo spørreskjema som er tilpasset ulike områder innenfor helsetjenesten. Spørsmålene (+47) handler om opplevelser, om faktiske hendelser og om tilfredshet med tjenestene. ISBN trykt versjon: Om denne undersøkelsen: ISBN PDF versjon: Populasjon: Voksne pasienter (16 år og eldre) som har hatt et opphold ved en somatisk ISSN sengepost Metode: Postal spørreskjemaundersøkelse Nr PasOpp-rapport Undersøkelsessperiode: Bruttoutvalg: Svarprosent: 58, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass

116 Dato: Saksbehandler: Narve H Furnes Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: KIS Investeringer i sykehusbygg for Bærum, Ringerike, Kongsberg samt distriktspsykiatriske sentre Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 54/ Vedlegg: 1. Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet (Multiconsult ) 2. Ringerike, Bærum og Kongsberg sykehus 3. Asker, Drammen, Bærum, Ringerike og Kongsberg DPS Ingress Hensikten med saken er å legge et grunnlag for å planlegge vedlikehold og utvikling av eiendommene i Vestre Viken utenom Nytt Vestre Viken Sykehus. Dette inkluderer nye lokaler for DPS`ene. Forslag til vedtak 1. Styret ber om at det legges frem prosjektmandat for vedlikehold og utvikling av sykehusene på Bærum, Ringerike og Kongsberg i tråd med saksfremlegget. 2. Utbygging og mandat av de 5 DPSene legges fram som enkeltsaker. Drammen 22. september 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

117 Bakgrunn Administrerende direktør redegjorde i styremøte 25. august for en samlet plan for vedlikehold og utvikling av eiendommene uten Nytt Vestre Viken sykehus. I styremøte 28. april fattet styret bla følgende vedtak (sak 26/2014): De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPSene i styremøte i juni Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus må sikres utvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi. Saken ble behandlet i styret i HSØ i sak 43/2014. Fra saken refereres følgende: Videre planarbeid for DPSene, samt utvikling av eiendomsmassen ved Ringerike og Bærum, må gjennomføres i henhold til veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusbygg, samt underlegges gjeldende prioriteringskriterier for byggeprosjekter i Helse Sør-Øst og eksisterende fullmaktsregime. Det må videre tas høyde for en trinnvis gjennomføring, og gjennomføringen må tilpasses foretaksgruppens samlede likviditetssituasjon. Det vil bli vurdert å søke ekstern finansiering for disse investeringsprosjektene. Administrerende direktør understreker at denne saken bare dreier seg om nytt sykehus i Drammen, men legger likevel til grunn at foretaket må sikre en tilfredsstillende bygningsmessig utvikling i tråd med eiendomsstrategien i Helse Sør Øst for all bygningsmasse som skal videreføres i Vestre Viken HF. Det må i denne sammenheng også legges til grunn at Ringerike sykehus og Bærum sykehus skal utnyttes fullt ut. Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus Det er et historisk etterslep inne vedlikehold og utvikling/ombygging av disse sykehusene. Samlet sett er dette estimert til 1,5 milliarder kr. ifølge Multiconsult (2012 kroner). I disse tallene ligger det kalkulert inn det som er behovet for vedlikeholdsmessige arbeider samt en andel til funksjonell endring og ombygging. Multiconsult (MC) sin rapport, Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet datert , er brukt som underlag for investeringsestimatene i denne saken. De er laget på bakgrunn av en tilstandsvurdering gjort i 2010, og oppdatert med 2012 tall. Multiconsult sin analyse er laget med blant annet følgende utgangspunkt: Estimatene er oppgitt med en usikkerhetsmargin på %. Utgangspunktet er 0-alternativet i Utviklingsplanen. Dette er et alternativ der en ikke bygger nytt, men beholder eksisterende struktur. MC har lagt til grunn for sin analyse et 18 års perspektiv. Dette kan bety at deler av bygningsmassen ikke oppfyller krav til funksjonalitet eller standard om man hadde lagt til grunn i et mer langsiktig målbilde. De økonomiske estimatene vil bli oppdatert i tråd med dette. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

118 I tidsperioden fra MCs analyse til oppstart av prosjektene kan vedlikeholdsetterslepet ha økt ytterligere. Dette vil også kunne medføre at kostnadene øker. Rapporten legger opp til noe funksjonell ombygging. Byggene må tilpasse seg klinikkens endringsbehov som følge av eksempelvis overgang fra døgn- til dagbehandling, mer bruk av poliklinikk og endringer av sengeromsfunksjoner. Prosjektene vil bli gjennomført i henhold til veilederen for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter. Dette betyr at ide- og konseptfaser for de tre sykehusprosjektene vil bli forelagt styret, og behandlet videre i henhold til gjeldende fullmakter. Målet er at dette arbeidet sluttføres høsten Prosjektene vil bli søkt finansiert som en samlet pakke og med statlig finansiering. Internt i foretaket vil prosjektene rapportere til samme styringsgruppe som i dag har ansvaret for NVVS-prosjektet. Det vil bli delprosjekter ved hvert sykehus. Prosjektmandatet vil bli fremmet som egen sak høsten Det legges opp til at delprosjektene ved de tre sykehusene gjennomføres parallelt. Ved ombygginger i sykehus som er i full drift, er det begrenset hvor mye arbeid som kan pågå samtidig. Gjennomføringen vil måtte skje ved at en seksjon/avdeling flyttes til et annet midlertidig lokale. Det er begrenset hvor omfattende investeringer som kan iverksettes samtidig uten å forstyrre pasientbehandlingen. Som følge av dette legges det opp til at prosjektene gjennomføres i en 10-årsperiode fra De enkelte prosjektene omtales i vedlegg 2 - Ringerike, Bærum og Kongsberg sykehus De 5 DPSene Vestre Viken har fem distriktspsykiatriske sentre (DPSer). Det skal utarbeides en plan for utbygging av disse. DPSene omfatter døgn, dag og poliklinisk behandling for voksne. I tillegg er poliklinikker for barn (BUP) og poliklinikk for rusbehandling lokalisert til de enkelte DPSene. Utbyggingsplanen for DPSene vil omfatte all desentralisert virksomhet uavhengig av organisasjonsform (begrepet DPS vil brukt som samlebegrep for eiendomsutviklingen i dette saksfremlegget). Områdefunksjonene i psykisk helse og rus vil bli ivaretatt i planleggingen i NVVS (både innenfor barn og ungdom, rus og voksenpsykiatri). Virksomheten til klinikk for psykisk helse og rus drives i dag i 29 lokaliteter. Mange av eiendommene er leide. Faglige, ledelsesmessige, økonomiske og eiendomsmessige forhold tilsier en betydelig reduksjon i antall lokasjoner. Det er behov for arealutvidelser og nybygg i tillegg til oppgradering av eksisterende bygg. Det enkelte prosjekt vil bli bygget i en prioritert rekkefølge, og det legges derfor ikke opp til en søknad om samlet finansiering og felles planmandat. Hvert prosjekt gjennomføres i samsvar med veileder for tidligfaseplanlegging. Planen for DPS ene forutsetter at det er midlertidige løsninger som sikrer driften frem til nye DPSer kan tas i bruk. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

119 De enkelte prosjektene omtales i vedlegg 3 - Asker, Drammen, Bærum, Ringerike og Kongsberg DPS Det er forutsatt en ramme for investeringer på 1,5 milliarder kr. Prosjektene vil bli fremmet i denne rekkefølge: 1. Asker DPS 2. Drammen DPS 3. Bærum DPS 4. Ringerike DPS 5. Kongsberg DPS Styret har gitt mandat for konseptfase for Asker DPS. I dette møtet legges idéfase for Drammen DPS som egen sak. De øvrige DPSer fremmes for styret når det er aktuelt i tråd med prioriteringen. Administrerende direktørs vurderinger Planen for investeringer i sykehusbygg og distriktpsykiatriske sentre skal ivareta både det eiendomfaglige etterslep jamfør HSØ eiendomsstrategi og behovet for funksjonelle bygg. I tillegg er det spesielt innenfor distriktpsykiatrien et behov for utvidelser av aktiviteten og en reduksjon av lokasjoner. I bærekraftanalysen for Nytt Vestre Viken sykehus ble det lagt til grunn en samlet investering for byggene. I denne saken er 3 milliarder kr. fordelt på 1,5 mill kr somatikk og 1,5 mill kr på psykiatri. I det forestående planarbeidet kan kostnadsestimatene bli justert. Dersom kostnadene blir vesentlig høyere enn forutsatt, vil dette bli forelagt styret. I tillegg til de omtalte eiendomsmessige investeringene vil det være behov for IKT-investeringer og investeringer i medisinsk teknisk utstyr. Disse kostnadene vil komme i tillegg og vil finansieres over de årlige investeringsbudsjetter. Ved rullering av økonomisk langtidsplan vil den økonomiske bærekraften bli gjennomgått slik at investeringene tilpasses foretakets økonomi. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

120 Vestre Viken HF Utviklingsplan delutredning «Null-alternativet»

121 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Justert tall i tabeller SPR Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: Dato: STES AKL/OR/SPR Dokumenttittel: Vestre Viken HF Utviklingsplan delutredning Nullalternativet Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon Hospitalitet as Side i av ii

122 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering Bakgrunn, hensikt og mål Beskrivelse av nullalternativet Tidsperspektiv Referanse til offentlige veiledere og vedtak Hensikt med utredningen Arealbruk i dag og i Investeringsbehov i 0-alternativet Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse Tekniske oppgraderinger Funksjonelle ombygginger Behov for investering i nybygg Vedlegg Tiltaksbehov I eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet... 7 Hospitalitet as Side ii av ii

123 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning 1 Oppsummering Nullalternativet skal vise hva som blir konsekvensen for bruk av bygningsmassen i VVHF hvis investering i nytt sykehus ikke gjennomføres. For VVHF betyr dette at virksomheten må drives videre i eksisterende sykehus (med unntak av Lier som allerede er besluttet nedlagt). I denne utredningen med vedlegg vises at det er nødvendig med vesentlige investeringer i oppgraderinger i eksisterende bygningsmasse og at det i tillegg er nødvendig med noen investeringer i nybygg hvis virksomheten må drives videre uten investering i nytt sykehus. En oversikt over hvor store arealer som må oppgraderes/ombygges med tilhørende investeringsbehov kan sammenfattes som følger: Investeringsbehov i 0-alt. Kvm Mill kr Sykehus Nybygg Både somatikk og psyksik helse Sykehus Ombygging og oppgrad. * Både somatikk og psyksik helse DPS nybygg Sum * Tallet for kvm ombygging og oppgradering angir antall kvm som må bli gjenstand for ombygging og oppgradering. Tallet omfatter ikke alle arealer i foretaket. Inkludert i tallene for ombygging og oppgradering ligger akutte tiltak på i underkant av 700 mill kr som det må påregnes å måtte utføres uansett valg av framtidig lokalisering eller struktur. Hospitalitet as Side 1 av 7

124 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning 2 Bakgrunn, hensikt og mål Denne delutredningen inngår som del av grunnlaget knyttet til arbeid med utviklingsplan for Vestre Viken HF. Arbeidet er utført i perioden august-oktober 2012 med bidrag fra Bygganalyse as, Multiconsult as og Hospitalitet as. 2.1 Beskrivelse av nullalternativet Nullalternativet skal vise hva som blir konsekvensen for bruk av bygningsmassen i VVHF hvis investering i nytt sykehus ikke gjennomføres. Nullalternativet vil i praksis være et «utsettelses-alternativ». Dette betyr i praksis følgende: - Null-alternativet kan, hvis det besluttes, medføre at beslutning om eventuelle store nybygg i VVHF utsettes med 5 10 år. - Virksomheten i VVHF vil måtte drive videre i de sykehusbygningene som er på de enkelte adresser i dag i 5 10 år lenger enn hvis det bygges nytt. VVHF har besluttet at Lier Sykehus skal nedlegges. Dette vedtaket gjelder uavhengig av om det bygges nytt sykehus eller om null-alternativet blir virkelighet. Virksomheten som i dag drives på Lier må da flyttes og i null-alternativet betyr dette antagelig til henholdsvis Blakstad og Bærum sykehus. Gjennomføring av nullalternativet medfører at foretakets «sørge-for-ansvar» da må løses innenfor eksisterende bygningsmasse med følgende endringer: Bygningsmassen må: - teknisk oppgraderes slik at offentlig regelverk ikke brytes - funksjonelt ombygges der dagens lokaler er vurdert spesielt dårlig egnet for dagens virksomhet og slik at eventuelle nye krav som følger av faglig medisinsk utvikling kan oppfylles - utvides/tilpasses hvis dette er nødvendig for å håndtere det økte aktivitetsnivå som er beregnet fram til ca 2025 Slike tiltak er behandlet senere i dette dokumentet og i vedlegg. 2.2 Tidsperspektiv Alternativene til null-alternativet er å beslutte et av de nybyggs-alternativene som utredes i utviklingsplanen. Alle aktuelle alternativ til null-alternativet krever omregulering, planlegging og bygging. Analyser av tidsbruken fram til nytt sykehus i Vestre Viken kan stå ferdig viser at Byggestart for et nytt sykehus tidligst kan skje i 2016 og at et nytt sykehus tidligst kan stå ferdig i Mulig gjennomføringstid varierer mellom alternativene, og i alternativet med lengst gjennomføringstid vil nytt sykehus kunne stå ferdig først i ved en beslutning om oppstart idefase i Dette betyr at nullalternativet uansett vil være virkeligheten i VVHF fram mot 2020, og at en utsettelse på 5 til 10 år av beslutning om nybygg vil føre til at null-alternativet vil måtte være virkeligheten for ansatte og pasienter fram til 2025 eller lenger. 2.3 Referanse til offentlige veiledere og vedtak Krav til utredning av nullalternativet er definert i blant annet følgende fire dokumenter: - Finansdepartementets veileder nr 8 datert hvor det står at nullalternativet skal: - «Ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning - fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet - Inkludere ordinært vedlikehold, Hospitalitet as Side 2 av 7

125 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning o o korrigerende vedlikehold (reparasjoner av feil, skifte av ødelagte deler) forebyggende vedlikehold (periodisk vedlikehold) - Helsedirektoratets veileder, utgitt 12/2011 kapittel 4.4 hvor det står at: «Nullalternativet skal vise krav til kostnadsoptimalutvikling av bygget for å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten over byggets resterende levetid. Dette er den aktuelle og relevante løsningen hvis investeringsprosjektet ikke kan gjennomføres.» - Veileder nr 3 «Felles begrepsapparat KS1 - Nullalternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området, dvs dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger. - Nødvendige oppgraderinger er definert som små vedlikeholdsinvesteringer som har avgjørende effekt for at eksisterende materiell eller infrastruktur skal tjene sitt formål 2.4 Hensikt med utredningen Hensikten med denne delutredningen av nullalternativet i forbindelse med utvikling av sykehusstrukturen i VVHF kan oppsummeres som følger: Nullalternativet skal vise hva som er nødvendige tiltak i eksisterende bygningsmasse på dagens sykehus hvis ikke investering i nytt sykehus gjennomføres. Delutredningen om null-alternativet skal vise investeringer som er nødvendige for at Vestre viken skal kunne ivareta sitt «sørge-for-ansvar» Hospitalitet as Side 3 av 7

126 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning 3 Arealbruk i dag og i 2025 I dokumentet «Virksomhetsbilde delutredning», fremlagt samtidig med denne utredningen er fremtidig arealbehov beregnet og vist fordelt på de ulike sykehusene. Fra denne delutredningen er hentet følgende tabell som viser beregnede arealer i 2025 sett opp mot dagens arealer. Ettersom Lier allerede er vedtatt avviklet er behovet knyttet til virksomheten som i dag er på Lier, tatt inn i tallene for 2025 ved at alderspsykiatri er lagt inn i tallene for Bærum og øvrig virksomhet fra Lier er lagt til Blakstad. Areal per sykehus (BTA) *Dagens areal **Behov 2025 Endring nå 2025 Drammen Sykehus Kongsberg Sykehus Ringerike Sykehus Bærum Sykehus Blakstad Sykehus Lier Sykehus SUM sykehus: Psykisk helse- DPS: Inkl.ovenfor i Psykisk helse - BUP, TSB, PPU: «sum sykehus» Sum alle arealer *Tall hentet fra Multimap. Inkluderer ikke arealer som er fraflyttet/nedlagt. **Tall hentet fra «delutredning virksomhetsbilde 2025» Tallene viser at arealbehovet totalt sett går opp med ca 5000 kvm samlet for virksomheten som i dag drives på de fem sykehusene. Tallene for dagens areal er imidlertid ikke direkte sammenlignbare med tallene i kollonnen for «Behov 2025» fordi kapasitet/utnyttelse av arealer i eksisterende bygningsmasse er vesentlig dårligere enn normtall for nybygg. I dagens areal er kvm på fdrammen sykehus forutsatt revet og erstattet med nye arealer. Innen psykisk helse øker det samlede behovet knyttet til virksomhet i DPS fra ca kvm BTA til ca kvm BTA. Hospitalitet as Side 4 av 7

127 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning 4 Investeringsbehov i 0-alternativet 4.1 Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse Som et ledd i arbeidet med 0-alternativet har Multiconsult foretatt en overordnet vurdering av tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse i 0-alternativet. Samlet rapport fra Multiconsult følger som vedlegg. Tidsperspektiv som er lagt til grunn er , dvs. inntil 18 år fra i dag. På bakgrunn av kartlagt informasjon om bygningenes tekniske tilstand, funksjonelle egnethet og tilpasningsdyktighet er det gjort et anslag av hvilket omfang av bygningsmassen som bør oppgraderes teknisk, bygges om, benyttes til annen bruk eller eventuelt avhendes i 0-alternativet. Psykiatrien på Lier er vedtatt avviklet og bygningsmassen forutsettes avhendet. Det er derfor ikke medtatt investeringskostnader på Lier selv om det åpenbart er usikkert hvordan situasjonen på Lier skal håndteres fram til nedleggelse, og hvor lang tid det blir til nedleggelse. Ambisjonsnivået for hvilke tiltak som er medtatt er sett i lys av tidsperspektivet og gjenspeiler en nøktern tilnærming. Alle beregninger i nedenstående tabell er nærmere redegjort for i vedlagte notat «Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet» fra Multiconsult. Et samlet oppsett over foreslått omfang av tiltak og kostnadsestimat for investeringsbehov i eksisterende bygninger fremgår av tabellen på neste side. Hospitalitet as Side 5 av 7

128 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning * Arealtall på Lier er NTA *OBS Hokksund BUPA er fraflyttet. Utgår 4.2 Tekniske oppgraderinger I et perspektiv på inntil 18 års videre bruk av bygningene må man forutsette teknisk oppgradering til et akseptabelt, men allikevel nøkternt nivå. Nyere forskriftskrav legges ikke til grunn med mindre det er snakk om større ombygginger og/eller bruksendringer som normalt vil defineres som hovedombygging og utløse nye forskriftskrav (TEK10). Det er ikke tatt høyde for full tilrettelegging for universell utforming i henhold til TEK10. Det innebærer at dagens standard vil videreføres der det ikke gjennomføres større ombygging eller bruksendring. Utbedring av myndighetskrav i form av pålegg forutsettes gjennomført, noen som en del av den foreslåtte tekniske oppgraderingen, andre gjennom helseforetakets driftsbudsjett der tiltakene faller utenom teknisk oppgradering av eksisterende bygninger. 4.3 Funksjonelle ombygginger Tilgjengelig dataunderlag fra kartleggingen er en vurdering på etasjenivå for alle bygg, og er vurdert av eiendomspersonell i Det er knyttet usikkerhet til hva som ligger bak de enkelte vurderingene, men resultatene gir allikevel en indikasjon som vurderes som tilstrekkelig til å anslå estimater for et aggregert omfang av et minimum ombyggingsbehov i 0-alternativet. Det foreslåtte omfanget av ombygging innebærer en vesentlig forbedring Hospitalitet as Side 6 av 7

129 Utviklingsplan Vestre Viken HF «Null-alternativet» delutredning av funksjonell egnethet for de lokaler som omfattes. Utover dette vil teknisk oppgradering bidra til bl.a. bedre innemiljø, med bedre luftkvalitet og temperaturregulering enn i dag, samt triveligere lokaler og forbedrede hygieniske forutsetninger gjennom oppussing av overflater, For de arealer som ikke bygges om er det forutsatt samme funksjonelle standard som i dag med hensyn til arealer, antall senger pr pasientrom, våtroms dekning per pasient, rom for støttefunksjoner etc. En betydelig andel av lokalene vil dermed fortsatt ha mangler i forhold til behovet, og i forhold til den standard man ville lagt til grunn i et mer langsiktig alternativ. 4.4 Behov for investering i nybygg Som det framgår av «Virksomhetsbilde delutredning» gjengitt under punkt 3, foran, er det innenfor noen områder behov for større arealer i 2025 enn sykehusene har tilgjengelige i dag. Nedenstående tabell viser beregnet behov for nybygg i 0-alternativet for hvert sykehus og samlet. For å gi et komplett bilde av arealbehovet innen psykisk helse vises også forventet utvikling i arealbehovet for DPS i VVHF samlet. Kvm-priser er anslått «prosjektkostnad» i 2012-kroner. Behov for nybygg i 0-alternativet (areal i BTA) *Dagens areal (kvm) *** Herav avhendes **Behov i 2025 (kvm) Behov for nybygg (kvm) Kvm- pris (Kr/kvm) Sum mill.kr Drammen Kongsberg Ringerike Bærum Blakstad Lier SUM sykehus Sum DPS Psykisk helse - BUP, TSB, PPU: Inkl. over Sum *Tall hentet fra Multimap. Inkluderer ikke arealer som er fraflyttet/nedlagt. **Tall hentet fra «delutredning virksomhetsbilde 2025» ***Hentet fra Multimap 5 Vedlegg 5.1 Tiltaksbehov I eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet Hospitalitet as Side 7 av 7

130 M U L T I C O N S U L T Oppdrag: Vestre Viken utviklingsplan Dato: 2. november 2012 Emne: Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet Oppdr.nr.: Til: Hospitalitet Steinar Støre Kopi: N o t a t 01 Utarbeidet av: Elen M. K. Hvide og Christian A. Listerud Kontrollert av: Anne Kathrine Larssen Sign.: Sign.: Godkjent av: Anne Kathrine Larssen Sign.: MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

131 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Sammendrag Som et ledd i arbeidet med 0-alternativet har Multiconsult foretatt en overordnet vurdering av tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for et 0-alternativ. Tidsperspektiv som er lagt til grunn for 0-alternativet er , altså inntil 18 år fra i dag. 0-alternativet er dermed å betrakte som et utsettelsesalternativ, ref. veileder nr. 8 «Nullalternativet» (Finansdepartementet, 2010). På bakgrunn av kartlagt informasjon om bygningenes tekniske tilstand, funksjonelle egnethet og tilpasningsdyktighet (Multiconsult, Resultater og innspill til utviklingsplan, 2010) er det gjort et anslag av hvilket omfang av bygningsmassen som bør oppgraderes teknisk, bygges om, benyttes til annen bruk eller eventuelt avhendes i 0-alternativet. Dette er vurdert for sykehusområdene i Asker og Bærum, Buskerud, Ringerike og Kongsberg. Psykiatrien på Lier er vedtatt avviklet og bygningsmassen her forutsettes avhendet. Det er derfor ikke medtatt investeringskostnader på Lier. Et samlet oppsett over foreslått omfang av tiltak og kostnadsestimat for investeringsbehov i eksisterende bygninger fremgår av tabellen under. Område Sykehus Lokasjon Asker og Bærum Blakstad sykehus Blakstad sykehus Bærum sykehus Bærum sykehus Buskerud Areal samlet Areal teknisk oppgradering Hvorav areal funksjonell ombygging Areal avhendes Areal disponibelt Kostnad Hvorav oppgradering akutte tiltak og ombygging [0-5 år] Øvrige Bjerketun Dr. Høsts vei Hvalstadåsen Sikta Drammen sykehus Drammen sykehus Øvrige Fjellbrott BUPA Frognerlia ARP Haugesgate Hokksund BUPA, Lerberg Rådhusgata Thorsberg DPS Tyrifjord Valbrottveien Habilitering Valbrottveien Ungdomsenhet Kongsberg Kongsberg sykehus Kongsberg Ringerike Ringerike sykehus Ringerike sykehus Hallingdal Øvrige sjukestugu Lier Lier SUM *usikkerhet er +- 15% på porteføljenivå og betydelig større på prosjektnivå * kun eide lokaler er med i oppsettet * Alle arealer er i bruttoareal * Alle kostnader er prosjektkostnader inkl mva Det er beheftet usikkerhet til både omfang av ombyggingstiltak og kostnadsestimatet. En samlet treffsikkerhetsmargin på +/- 15 % på kostnadene for hele porteføljen vil gi et forventet intervall av investeringskostnader på mellom 2,4 mrd. og 3,2 mrd. kr. I eksisterende bygninger. Det er tatt høyde for noe ekstrakostnader knyttet til bygninger med vernestatus i LVPH Side 2 av 28

132 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T (Landsverneplan for helsesektoren), for investeringer i infrastruktur på sykehusområdet som det ikke foreligger tilstandskartlegging for, samt for usikkerhetsmargin. De ulike tiltakene i eksisterende bygningsmasse er beskrevet som teknisk oppgradering og funksjonell utbedring (ombygging) eller en kombinasjon av disse. Grunnlag og forutsetninger for vurdering av om bygningene skal utbedres teknisk og/eller funksjonelt er beskrevet under. Teknisk utbedring Ambisjonsnivået for hvilke tiltak som er medtatt er sett i lys av tidsperspektivet og gjenspeiler en nøktern tilnærming. Følgende forutsetninger gjelder: I et perspektiv på inntil 18 års videre bruk av bygningene må man forutsette teknisk oppgradering til et akseptabelt, men allikevel nøkternt nivå. Nyere forskriftskrav legges ikke til grunn med mindre det er snakk om større ombygginger og/eller bruksendringer som normalt vil defineres som hovedombygging og utløse nye forskriftskrav (TEK10). Det er ikke tatt høyde for full tilrettelegging for universell utforming i henhold til TEK10. Det innebærer at dagens standard vil videreføres der det ikke gjennomføres større ombygging eller bruksendring. Utbedring av myndighetskrav i form av pålegg forutsettes gjennomført, noen som en del av den foreslåtte tekniske oppgraderingen som er estimert i denne rapporten, andre gjennom helseforetakets driftsbudsjett. Sistnevnte vil gjelde der tiltakene faller utenom teknisk oppgradering av eksisterende bygninger. Utover dette vil teknisk oppgradering bidra til blant annet bedre innemiljø, med bedre luftkvalitet og temperaturregulering enn i dag, samt triveligere lokaler og forbedrede hygieniske forutsetninger gjennom tiltak som oppussing av overflater og endring av materialer og bruksområder. Funksjonell utbedring Tilgjengelig dataunderlag fra kartleggingen av bygningenes funksjonelle egnethet er en vurdering på etasjenivå for alle bygninger. Vurderingene er gjort av Vestre Vikens eiendomspersonell i Det er knyttet usikkerhet til hva som ligger bak de enkelte vurderingene, men resultatene gir allikevel en indikasjon som vurderes som tilstrekkelig til å anslå estimater for et aggregert omfang av et minimum ombyggingsbehov i 0-alternativet. Det foreslåtte omfanget av ombygging innebærer en vesentlig forbedring av funksjonell egnethet for de lokaler det omfatter. For de arealene som ikke bygges om er det forutsatt samme funksjonelle standard som i dag med hensyn til arealer, antall senger per pasientrom, våtromsdekning per pasient, rom for støttefunksjoner etc. En betydelig andel av lokalene vil dermed fortsatt ha mangler i forhold til behovet, og i forhold til den standard man ville lagt til grunn i et mer langsiktig alternativ Side 3 av 28

133 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Innhold Sammendrag Innledning Arbeidsmetode og gjennomføring Forutsetninger og føringer Metode og begreper Usikkerhet Buskerud Drammen sykehus Øvrige Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Asker og Bærum Bærum sykehus Blakstad sykehus Øvrige lokasjoner Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Ringerike Ringerike sykehus Øvrige lokasjoner Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Kongsberg Kongsberg sykehus Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Lier Oppsummering Side 4 av 28

134 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Som et ledd i arbeidet med 0-alternativet har Multiconsult foretatt en overordnet vurdering av tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for et 0-alternativ. Tidsperspektiv som er lagt til grunn for 0-alternativet er , altså inntil 18 år fra i dag. 0-alternativet er dermed å betrakte som et utsettelsesalternativ, ref. veileder nr. 8 «Nullalternativet» (Finansdepartementet, 2010). På bakgrunn av kartlagt informasjon om bygningenes tekniske tilstand, funksjonelle egnethet og tilpasningsdyktighet (Multiconsult, Resultater og innspill til utviklingsplan, 2010) er det gjort et anslag av hvilket omfang av bygningsmassen som bør oppgraderes teknisk, bygges om, benyttes til annen bruk eller eventuelt avhendes i 0-alternativet. 2. Arbeidsmetode og gjennomføring Ved utarbeidelsen av forslag til tiltaksbehov i et 0-alternativ, er det lagt visse forutsetninger og føringer til grunn. Disse er presentert nedenfor. Metoder og begreper som er benyttet i utredningen er også beskrevet nærmere i dette kapittelet, i tillegg til usikkerhetsmomentene rundt estimeringen av tiltaksbehovene for eksisterende bygningsmasse og kostnadene av disse. 2.1 Forutsetninger og føringer Tidsperspektiv som er lagt til grunn for 0-alternativet er , det vil si 18 år fra i dag. 0- alternativet er dermed å betrakte som et utsettelsesalternativ, ref. veileder nr. 8 «Nullalternativet» (Finansdepartementet, 2010). Vurderinger i denne rapporten er gjort med bakgrunn i Multimap kartlegging fra 2010 (Multiconsult, Kartlegging i MultiMap av teknisk tilstand, funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet for sykehusområder i Vestre Viken, 2010), samt supplerende opplysninger mtp eksisterende pålegg pr Ambisjonsnivået for hvilke tiltak som er medtatt er sett i lys av dette og gjenspeiler en nøktern tilnærming. Følgende forutsetninger gjelder: I et års perspektiv ( ) må man forutsette full teknisk oppgradering av bygningsmassen. Nyere forskriftskrav legges ikke til grunn med mindre det er snakk om større ombygginger og/eller bruksendringer som normalt vil defineres som hovedombygging og utløse nye forskriftskrav (TEK10). Det er ikke tatt høyde for full tilrettelegging for universell utforming i henhold til TEK10. Det innebærer at dagens standard vil videreføres der det ikke gjennomføres større ombygging eller bruksendring. Energi/ENØK-tiltak. Teknisk oppgradering er forutsatt for de deler av dagens bygningsmasse som er i utilfredsstillende stand. En slik oppgradering vil innebære mulighet for forbedring med hensyn til energiforbruk (blant annet gjennom utbedring av luftbehandlingsanlegg, tak, vinduer, vann- og avløp m.m.). Full oppgradering i henhold til TEK10 er imidlertid ikke lagt til grunn med unntak av der det gjennomføres større ombygginger, og som dermed faller innunder kravene som stilles for såkalt hovedombygging. Psykiatrien på Lier er vedtatt avviklet og bygningsmassen forutsettes avhendet. På bakgrunn av kartlagt funksjonell egnethet i 2010 (Multiconsult, Resultater og innspill til utviklingsplan, 2010), er det gjort en vurdering av et minimumsnivå for funksjonell utbedring. Dataunderlaget foreligger som en grov vurdering på etasjenivå for alle bygg, og er vurdert av eiendomspersonell i Det er knyttet usikkerhet til hva som ligger bak de enkelte vurderingene, men resultatene gir allikevel en indikasjon som vurderes som tilstrekkelig til å anslå estimater for et aggregert omfang av ombyggingsbehov i 0- alternativet Side 5 av 28

135 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T I kostnadsberegningene er det medtatt kostnader for teknisk utbedring av bygg og infrastruktur, påslag for vernede bygninger og kostnader for ombygginger. 2.2 Metode og begreper På bakgrunn av kartlagt informasjon om bygningenes tekniske tilstand, funksjonelle egnethet og tilpasningsdyktighet har det i dette prosjektet blitt gjort et anslag av hvilke bygninger som bør oppgraderes teknisk, bygges om, benyttes til annen bruk eller eventuelt avhendes eller rives i 0- alternativet. En kort innføring i sentrale begreper og metoder, er derfor beskrevet i dette kapitelet Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden til bygningene i de ulike sykehusområdene ble kartlagt i 2010 (i MultiMap). På bakgrunn av denne kartleggingen har det i utarbeidelsen av et 0-alternativ blitt gjort en vurdering av bygningenes tekniske tilstand og oppgraderingsbehov. Bygningenes tekniske tilstand er registrert til en tilstand mellom 0 og 3, der 0 tilsvarer god tilstand og 3 tilsvarer svært dårlig tilstand, som vist i tabell 2-1. Hver tilstandsgrad har en tilhørende fargekode som benyttes i oversiktsbilder over sykehusområdene videre i dokumentet. Tabell 2-1: Intervaller og fargekoder for ulike tilstandsgrader TG 0 0,00 0,75 God TG 1 0,75 1,50 Akseptabel TG 2 1,50 2,25 Dårlig TG 3 2,25 3,00 Svært dårlig Funksjonell egnethet Med funksjonell egnethet menes i hvilken grad ønskede helsetjenester, eller andre aktiviteter, kan leveres i de eksisterende lokaler med tilstrekkelig kvalitet og på en ressurseffektiv måte, og med tilfredsstillende forhold for de som oppholder seg i lokalene. Egnethet er kartlagt (i 2010) for totalt åtte parametere, syv på intern og én på ekstern funksjonell egnethet. Egnethet er kartlagt for hoved vurderingsparameterne funksjoner og kapasitet, lokalenes utforming og planløsning, bygningsmessig standard og kvalitet i forhold til kjernevirksomhetens/funksjoners krav og behov og relasjon til andre funksjoner Tilpasningsdyktighet Funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet bør ses i sammenheng, og også i sammenheng med estimert behov for teknisk oppgradering. Med utgangspunkt i de syv kartlagte parameterne for fysiske forhold er det beregnet grad av tilpasningsdyktighet for hver bygning. Det vil si i hvor stor grad er det mulighet for å endre planløsning/bygge om Levedyktighetsmodellen Bygninger med dårlig egnethet betyr ineffektiv drift. Dersom bygningene innehar fysiske egenskaper som tilsier god tilpasningsdyktighet, kan forholdene ligge til rette for å utbedre /bygge om lokalene slik at de blir funksjonelle. En slik ombygging bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig oppgradering/vedlikehold Side 6 av 28

136 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Kombinasjonen av funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet (og teknisk tilstand) gir følgelig grunnlag for å vurdere byggets levedyktighet, dvs. hvilke bygninger som har størst mulighet til å være gode, funksjonelle bygg på lang sikt, og følgelig hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. Figur 2-1 Levedyktighetsmodellen (Multiconsult, Larssen og Bjørberg 2004) Figur 2-1 gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av funksjonalitet og tilpasningsdyktighet. Resultater fra egnethetskartleggingen kan presenteres på ulike nivåer, som indikerer om den vurderte bygningen bør rives/avhendes, bygges om, oppgraderes eller benyttes til noe annet. Det er tatt utgangspunkt i en slik modell ved vurdering av videre tiltak i et 0-alternativ for bygningene i Vestre Viken. Siden dette er et 0-alternativ er det allikevel foreslått å videreføre dagens bruk av flere av de bygningene som havner i øvre høyre hjørne, med unntak av de som er vurdert som de aller dårligste. Dette innebærer at virksomheten fortsatt vil måtte drive i lokaler som vurderes som mangelfulle i forhold til dagens behov Beskrivelse av ulike typer tiltak presentert i 0-alternativet I kostnadsberegningene er det medtatt kostnader for teknisk utbedring av bygg og infrastruktur, påslag for vernede bygninger og kostnader for ombygginger. Her presenteres hva tiltakene innebærer. I alle kostnader er det lagt inn et påslag på 4 % for usikkerhet. Teknisk oppgradering Når det kun er angitt tiltak om teknisk oppgradering, er det hovedsakelig ansett at bygningene fungerer greit for dagens bruk. Dette inkluderer også steder der bygningene ikke er godt funksjonelt egnet, men innehar ikke en betydelig nok funksjon for kjernevirksomheten til å kvalifisere for ombygging. Beregningene av kostnader for teknisk oppgradering er basert på tilstandskartleggingen som ble gjort i Dette innebærer at tilstandsgrad 2 beregnes som delvis utskiftning/vedlikehold, og tilstandsgrad 3 beregnes som total utskiftning av bygningsdelen. I tillegg til dette er det tatt høyde for behovet for utbedring av teknisk infrastruktur på sykehusområdene gjennom et påslag på 2 %. En rekke bygninger i helseforetaket er beskyttet under ulike former for vern. På grunnlag av landsverneplanen for helsebygg har Multiconsult sortert ut de bygningene med eksteriør, interiør og både eksteriør og interiør vern. På oppgraderingskostnadene er det her lagt til et påslag på 30 % dersom det er kun interiør eller eksteriør, og 50 % dersom det er både eksteriør og interiørvern. Ombygging For bygninger som er registrert med dårlig egnethet for dagens funksjon, men er tilpasningsdyktige nok, er det forutsatt ombygging for funksjonell utbedring. Kostnader for dette Side 7 av 28

137 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T er beregnet utfra hvilken funksjon etasjen innehar. Det vil si at ombyggingskostnaden for enkle funksjoner som sengeposter blir relativt lav i forhold til ombyggingskostnaden for tunge funksjoner som operasjon. Avhending eller riving I de tilfeller der bygningene er registrert med dårlig egnethet for dagens funksjon og så dårlig tilpasningsdyktighet at det ikke lar seg gjøre å bygge om, er det forutsatt avhending. Det er ikke tatt hensyn til om bygningene er vernet i denne vurderingen, men dette kan i praksis bety at helseforetaket må beholde arealer som er vernet selv om bygningen ikke lar seg bruke til sykehusfunksjoner. 2.3 Usikkerhet Metodikken og måten kostnadene blir anslått på fører ofte til spørsmål om usikkerheter til presenterte tallstørrelser. Det er stor sannsynlighet for at eventuelle over-/undervurderinger vil ha motvirkende effekt og virke eliminerende på hverandre ( store talls lov ), noe som innebærer at usikkerheten er større jo mindre arealmengde som er vurdert (og presentert i tabellene). Figur 2-2 viser resultater av en simulering som viser at usikkerheten reduseres og flates ut desto flere prosjekter/tiltak som gjennomføres. Basert på bygningsmassens størrelse er det anslått en treffsikkerhetsmargin på +/- 15 % for kostnadene beregnet. Figur 2-2:Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall prosjekter/bygg (xaksen) Side 8 av 28

138 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T 3. Buskerud I området Buskerud er det gjort en vurdering av bygningene som er tilknyttet Drammen sykehus, Valbrottveien, Haugesgata ARP, Rådhusgata 33, Frognerlia ARP, Hokksund BUPA, Thorsberg DPS, Fjellbrott BUPA og Tyrifjord. Her gis en kortfattet presentasjon og vurdering av bygningene med hensyn til teknisk tilstand, funksjonell egnethet og fysisk struktur/tilpasningsdyktighet. Anbefalte tiltak i 0-alternativet for sykehusene i Drammen sykehus er oppsummert til slutt i kapittelet. 3.1 Drammen sykehus Drammen sykehus består av en rekke bygninger og fløyer, der den eldste bygningen er Midtfløyen oppført i 1887 og den nyeste er Sentralblokka (Høyblokka) fra Samlet bruttoareal ved lokasjonen i Drammen er nærmere m 2. Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i 2010 En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-1 Sykehuset Buskerud - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Syv av bygningene ved Drammen sykehus er innlemmet i foretaket siden 2006/2007 og er ikke kartlagt mht. teknisk tilstand. Bygningen i Welhavens gate 1 har gjennomgått en teknisk oppgradering etter tilstandskartleggingen i 2010, og stemmer derfor ikke overens med den røde fargekoden på bildet. Tabellen under viser vektet teknisk tilstand for bygningene i Buskerud område Side 9 av 28

139 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Tabell 3-1 Drammen sykehus - teknisk tilstand(multimap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Forsyningssentral 0,7 0,4 1,4 1,3 1,0 0,3 1, Kirurgisk poliklinikk 2,4 2,4 2,5 2,4 2,0 2,8 1, Midtfløy 2,4 2,3 2,5 2,4 2,0 2,8 1, Midtre Nordfløy 2,4 2,3 2,6 2,5 2,0 2,8 1,5 140 Patologibygg 1,1 1,2 1,0 1,0 1,0 1,0 2,5 957 Svanevillaen 2,2 1,6 3,0 3,0 2,0 3,0 2,5 585 Sykehus sentralblokk 1,7 1,4 2,0 2,0 3,0 2,0 1, Vestfløy (nord+syd, 1 bygg) 2,4 2,4 2,5 2,4 2,0 2,8 1, Vestre nordfløy 2,4 2,4 2,5 2,4 2,0 2,8 1, Welhavensgate 1 2,7 2,5 3,0 3,0 3,0 3,0 2, Østfløy 2,4 2,4 2,6 2,4 2,0 2,7 1, Østfløy (tilfluktsrom) 2,5 2,6 2,4 2,4 2,0 2,7 1,5 669 Østre nordfløy 2,4 2,4 2,6 2,4 2,0 2,7 1, Høyblokka (Sentralblokken) har en vektet teknisk tilstandsgrad på 1,7, som er relativt dårlig. Det er spesielt de tekniske anleggene og fasaden som er registrert med dårligst tilstand (tilstandsgrad 2). Svakstrømanleggene inkl. tele- og automatisering er den eneste bygningsdelen som er registrert i tilstandsgrad 3, som er den dårligste tilstandskategorien. Høyblokka er vurdert å ha relativt god tilpasningsdyktighet, og kan huse de aller fleste sykehusfunksjoner, men med noen begrensninger mht. lastkapasitet for tungt utstyr. Sentralblokken fungerer relativt godt for de fleste enheter den huser i dag, med noen få unntak (2. og 3 etasje) som blir i dag benyttes til akuttmottak, legevakt og sengeområde. Patologibygget er vurdert å være i relativt god stand, men har tilstandsgrad 2 på klimaskjermen (yttertak, fasade og vinduer) som innebærer behov for oppgradering på noe sikt. De tekniske anleggene er stort sett i akseptabel stand. Patologibygget har begrenset tilpasningsdyktighet, og ut fra byggets fysiske struktur vurderes det primært egnet til enklere funksjoner. Bygget slik det fremstår i dag er vurdert som dårlig egnet for dagens bruksformål, og det legges opp til en ombygging av store deler av bygningen i et 0-alternativ. Forsyningssentralen er i relativt god teknisk tilstand, med tilfredsstillende klimaskjerm. Noen av de tekniske anleggene er registrert med en tilstandsgrad på 2 og disse har behov for oppgradering på noe sikt. Forsyningssentralen er vurdert som mindre egnet for dagens bruksformål slik bygget fremstår i dag. Forsyningssentralen har en fysisk struktur som tilsier gode ombyggingsmuligheter og med relativt robust konstruksjon. Bruksmulighetene begrenses imidlertid noe av den dype bygningsformen som medfører store arealer uten dagslys. I et 0- alternativ er det foreslått å bygge om deler av under- og første etasje. Fløyene som omkranser Høyblokka (Østfløy, Østre Nordfløy, Vestre Nordfløy, Vestfløy, Midtblokka, Kirurgisk poliklinikk) har en vektet gjennomsnittlig tilstandsgrad i spennet 2,4-2,7, som vurderes som svært dårlig og innebærer akutte og omfattende behov for teknisk oppgradering. Yttertak er gitt en tilstandsgrad på 1, som er tilfredsstillende. Ellers er fløyene registrert med tilstandsgrad 3, som er dårligst, på en rekke bygningsdeler, blant annet for grunn, fundament og bæresystem. Dette indikerer omfattende svikt og krever nærmere utredning av konsekvens, omfang og tiltaksbehov om bygningene skal benyttes i fremtiden. Disse bygningene har begrenset tilpasningsdyktighet og en fysisk struktur som begrenser bruksmulighetene betydelig. Bruksmulighetene vurderes å begrense seg til enklere funksjoner som ikke krever store volum, etasjehøyder eller lastkapasiteter. Bygningenes konstruksjon gir begrensninger for mulige romstørrelser og planløsninger, noe som kan være utfordrende om man skal oppnå god utnyttelse av arealene. Unntaket fra dette er de nedre etasjer i Østfløyen og Vestfløyen som har en noe bedre struktur (lastkapasitet), samt kirurgisk poliklinikkbygget. Kort oppsummert har fløyene som omkranser Høyblokka svært dårlig teknisk tilstand, begrenset tilpasningsdyktighet, og er i all hovedsak vurdert å være mindre egnet for den virksomhet som benytter byggene i dag, med noen unntak. Levedyktigheten for disse bygningene vurderes på Side 10 av 28

140 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T dette grunnlaget som svak for videre bruk til fremtidsrettet og moderne sykehusvirksomhet, og forutsettes revet i 0-alternativet. Fløyen i Welhavensgate har allerede gjennomgått en utbedring, og det er derfor ikke forslått noe annet enn normalt vedlikehold av denne fløyen i et 0-alternativ. Søsterhjemmet og renseanlegget ble ikke kartlagt i 2010, og er derfor helle ikke tatt med videre i vurderingen. 3.2 Øvrige Valbrottveien Bygningene i Valbrottveien tilhører Barne- og ungdomspsykiatriavdelingen i Drammen (deriblant nevropsykiatrisk funksjon og ambulant familieteam). Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-2 Valbrottveien - teknisk tilstand(multimap 2010) Tabell 3-2 Valbrottveien - teknisk tilstand(multimap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Psykiatrisk ungdomsenhet 1,1 1,3 0,9 0,4 1,0 0,5 1,0 912 Valbrottveien Habilitering 1,5 1,9 1,4 1,0 0,0 0,3 2, Valbrottveien Ungdomsenhet 1,7 1,9 1,4 1,0 0,0 2,8 1, Figur 3-4 viser en vektet teknisk tilstand som dårlig for bygningene «Valbrottveien Ungdomsenhet» (oppført 1958) og «Valbrottveien Habilitering» (oppført 1977). Habiliteringsbygningen har endret bruk siden kartleggingen i 2010, og det antas derfor at bygningen kan fortsettes å brukes til samme formål som den brukes til i dag. Ungdomsenheten er ikke særlig godt egnet til dagens bruk, men på grunn av en rigid bygningsstruktur, foreslås det kun å gjennomføre en teknisk oppgradering av bygningen. Bygningen «Psykiatrisk ungdomsenhet» er illustrert i Figur 3-2 som akseptabel teknisk tilstand. Likevel er det flere bygningsmessige forhold som krever en oppgradering i løpet av en tiårsperiode, som vist i Tabell 3-2. Dette gjelder grunn, fundamenter, bæresystem og VVS. Bygningen fungerer iht kartlagt funksjonell egnethet bra for dagens bruk, og trenger derfor kun en teknisk oppgradering Haugesgate ARP Bygningene i Haugesgate tilhører Vestre Vikens avdeling for rus og avhengighet (deriblant seksjon for avgiftning, seksjon for legemiddelbasert rehabilitering og ruspoliklinikken). Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre Side 11 av 28

141 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-3 Haugesgate 87 og 89A - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Haugesgate 89 er i akseptabel teknisk tilstand, men trenger å forbedre drenasjeforhold på kort sikt. Også grunn, fundamenter og bæresystem trengs å utbedres, men på litt lengre sikt. Bygningen fungerer godt til dagens formål. Haugesgate 97 fungerer derimot dårlig for dagens bruk, og er derfor foreslått å avhendes. Det er for øvrig ikke registrert teknisk tilstand for Haugesgate 97. Tabell 3-3 Haugesgate ARP - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Haugesgate 87 #NA #NA #NA #NA #NA #NA #NA 176 Haugesgate 89 A 0,8 1,1 0,0 0,4 0,0 0,0 3, Frognerlia ARP Lokalene i Frognerlia benyttes i dag av avdeling for rus og avhengighet. Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-4 Frognerlia ARP- teknisk tilstand (MultiMap 2010) Bygningen fra 1970 i Frognerlia fungerer greit for sitt formål og er i generelt god teknisk tilstand, med unntak av at VVS, luftbehandlingsanlegg og svakstrømsanlegg som trengs å oppgraderes i løpet av en ti års periode, (se data i Tabell 3-4). Tabell 3-4 Frognerlia ARP - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Frognerlia 1,0 0,5 1,9 1,6 2,0 0,5 1, Side 12 av 28

142 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Hokksund BUPA Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-5 Hokksund - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Bygningene i Hokksund har god funksjonalitet for dagens brukere, og har også en akseptabel teknisk tilstand. På lengre sikt bør likevel VVS systemer og svakstrømsanlegg forbedres, som vist i Tabell 3-5. Tabell 3-5 Hokksund BUPA - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Bygg A 1,2 1,1 1,5 2,0 2,0 0,5 1, Bygg B 1,2 1,1 1,5 2,0 2,0 0,5 1, Thorsberg DPS Thorsberg DPS inngår under Drammens distriktpsykiatriske senter. Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-6 Thorsberg - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Bygningene, både paviljongen og hovedbygningen er i god tilstand og trenger kun normalt vedlikehold for å opprettholde forventet standard i et 0-alternativ. Bygningenes funksjonalitet er stort sett god for dagens bruk. Tabell 3-6 Thorsberg DPS - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Hovedbygning 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0, Paviljong 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0, Side 13 av 28

143 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Fjellbrott BUPA På Fjellbrott ligger ungdomsseksjonen for avdelingen for barne- og ungdom psykiatri. Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 3-7 Fjellbrott BUPA - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Hovedbygningen på Fjellbrott er i relativt god teknisk tilstand, men på lengre sikt trengs det en oppgradering av luftbehandlingssystem og elanlegg, som indikert i Vestre Viken utviklingsplan. Bygningene på Fjellbrott er vernet (hovedbygning til verneklasse 1, kontor og internat til verneklasse 2), og det må derfor tas ekstra hensyn til dette ved tekniske utbedringer. Kontorbygningen og døgnavdelingen trenger også en oppgradering i løpet av en tiårsperiode. Av bygningene på Fjellbrott skiller døgnavdelingen seg ut som særs uegnet for dagens bruk, og det bør derfor vurderes om bygningen kan benyttes til noe annet. Dette bør vurderes fremfor å bygge om, siden bygningenes tilpasningsdyktighet ikke er særlig god. Bygningene på Fjellbrott er vernet (hovedbygning til verneklasse 1, kontor og internat til verneklasse 2), og det må derfor tas ekstra hensyn til dette ved en teknisk utbedring. Tabell 3-7 Fjellbrott BUPA - Teknisk tilstand Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Døgnavdeling 1,6 1,5 2,0 1,6 1,0 1,0 1,5 325 Hovedbygning 1,1 0,9 1,6 1,6 1,0 1,0 1,5 642 Kontorbygning 1,9 2,0 2,0 1,7 1,0 1,0 1, Rådhusgata 33 Bygningen i Rådhusgata 33 tilhører Drammens avdeling for Barne- og ungdomspsykiatri. Det er ikke registrert teknisk tilstand for Rådhusgata 33. Bygget har generelt god funksjonell egnethet til dagens bruk og tilpasningsdyktighet. Det er i 0-alternativet antatt at bygningen kun krever normalt vedlikehold for å tilfredsstille dagens krav og brukere Tyrifjord Bygningen i Tyrifjord tilhører avdelingen for rus og avhengighet. Det er ikke registrert noen informasjon om bygningsforholdene for Tyrifjord. Bygningene er derfor ikke vurdert. 3.3 Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Samlet tiltaksbehov for ulike sykehusområder i Buskerud er presentert i Tabell 3-8. For hele området er oppgraderingskostnadene estimert til ca. 832 mill, der ca. 384 av disse omfatter akutte tiltak som må gjennomføres i løpet av 0 til 5 år. Omtrent 80 % av estimerte kostnader er beregnet for utbedring av sentralblokka i Drammen sykehus. Ekstrakostnader på grunn av en del vernede bygninger på Fjellbrott er iberegnet i estimatet Side 14 av 28

144 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Til sammen er det registrert ca m 2 bygningsmasse i Buskerud. Det er forutsatt at omtrent m 2 oppgraderes teknisk, og av dette at ca m 2 bygges om for funksjonelle tilpasninger. Ca m 2 avhendes på grunn av kombinert dårlig teknisk tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet. Oppsummert vil samlet disponibelt areal være ca m 2. Tabell 3-8 Oversikt over tiltaksbehov for lokasjoner i Buskerud Areal samlet Areal teknisk oppgradering Hvorav areal funksjonell ombygging Areal avhendes Areal disponibelt Lokasjon Byggnavn Drammen Brakke Forsyningssentral Kirurgisk Lido Midtfløy Sykehus tidl. Microbiologen Varmesentral Vestfløy Vestre nordfløy Welhavensgate Østfløy Østre nordfløy Bygg under Fjellbrott BUPA Bygg under Frognerlia ARP Bygg under Haugesgate ARP Haugesgate Haugesgate 89 A Kostnad oppgradering og ombygging Hvorav akutte tiltak [0-5 år] Hokksund BUPA, Bygg A Lerberg Bygg under 1500 m Rådhusgata 33 Rådhusgata Thorsberg DPS Hovedbygning Bygg under 1500 m Tyrifjord Hovedbygning Bygg under 1500 m Valbrottveien Valbrottveien Habilitering Habilitering Valbrottveien Valbrottveien Ungdomsenhet Ungdomsenhet Bygg under 1500 m Samlet *usikkerhet er +- 15% på porteføljenivå og betydelig større på prosjektnivå * kun eide lokaler er med i oppsettet * Alle arealer er i bruttoareal * Alle kostnader er prosjektkostnader inkl mva Side 15 av 28

145 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T 4. Asker og Bærum Sykehusbyggene i Asker og Bærum omfatter både Bærum sykehus, Blakstad sykehus, bygninger på Sikta, i Hvalstadåsen, Dr. Høsts vei og på Bjerketun. Til sammen utgjør det en bygningsmasse på omtrent m 2 (deriblant Bærum sykehus med m 2 og Blakstad sykehus: m 2 ). Anbefalte tiltak i 0-alternativet for sykehusene i Asker og Bærum er oppsummert til slutt i kapittelet. 4.1 Bærum sykehus Bærum sykehus består hovedsakelig av gamle Bærum sykehus (byggnr. 103, oppført i 1924), en nyere del fra 1982 (byggnr. 101) og nordfløyen som ble oppført i 2006 (byggnr, 102). Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 4-1 Bærum sykehus teknisk tilstand (MultiMap 2010) Nordfløyen er i meget god stand, med en samlet vektet teknisk tilstand på 0. Gamle Bærum sykehus trenger derimot en teknisk oppgradering av bygningens klimaskjerm (tak og fasade), i tillegg til VVS, luftbehandlingssystem og elanlegg. Eksteriøret til gamle Bærum sykehus er fredet (verneklasse 1). Dette er det tatt hensyn til i kostnadsestimatet. Den tekniske tilstanden til bygningene i Sykehusveien er registrert som 1,8 og 1,6. Det vil si at det også her bør gjøres en teknisk utbedring på lengre sikt. Dette gjelder spesielt tak og fasade. Tabellen under viser registrert teknisk tilstand for Bærum sykehus. Tabell 4-1 Bærum sykehus - teknisk tilstand Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Bygg 101 1,6 1,3 1,9 1,6 1,0 2,8 1, Bygg 102 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Bygg 103 2,1 2,0 2,4 2,0 2,0 2,2 2, Bygg 110 2,1 1,9 2,7 2,7 2,0 2,0 2,0 930 Bygg 111 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 626 Bygg 116 1,8 1,7 2,1 2,4 2,0 1,0 2,0 100 Bygg 117 1,6 1,3 2,1 2,4 2,0 1,0 2,0 329 Gamle Bærum sykehus egner seg ikke særlig godt til dagområder, poliklinikker og psykiatribehandling, som det brukes til i dag. Bygget er vernet til verneklasse 1, eksteriør. For Side 16 av 28

146 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T alternativet er det foreslått en delvis ombygging av kjeller, U-, 1- og 2. etasje. Alternativt kan man vurdere om bygningen bør benyttes til noe som egner seg bedre, som for eksempel kontorlokaler. Dette gjelder også lokalene i Bygg 101 («82-blokka») som blir brukt til sengeområder. Her forutsetter man at det gjøres en mindre ombygging. 4.2 Blakstad sykehus Blakstad sykehus består av en rekke bygninger oppført fra 1904 og utover til 1990, og utgjør en bygningsmasse med et samlet areal på nærmere m 2 (BTA). Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 4-2 Blakstad sykehus teknisk tilstand (MultiMap 2010) Figur 4-3 Blakstad sykehus (Bygg 230 og 231) teknisk tilstand (MultiMap 2010) Den tekniske tilstanden til de ulike bygningene i sykehusets bygningsportefølje varierer fra 0,5 til 2,2. Under er de omtalt etter hvilken kategori av vektet teknisk tilstand de er registrert som. Bygninger med god teknisk tilstand Bygg 201, 214, 218, 219 og 227 er registrert med god teknisk tilstand, og trenger få utbedringer Side 17 av 28

147 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T utenom vanlig vedlikehold. Likevel er det noen bygningsmessige forhold som må utbedres også på disse bygningene. Fasaden i bygg 201 bør oppgraderes på kort sikt, da den er registrert med en tilstandsgrad på 3. Denne fasaden er bevart (verneklasse 2, eksteriør). Det er også lagt til grunn for at 4. etasje i bygg 201 bør bygges om grunnet dårlig egnethet for dagens bruk. Bygg 214, 218, 219 og 227 går også under verneklasse 2 og trenger i ulike grad en mindre teknisk utbedring i løpet av et 10 års perspektiv. Bygninger med akseptabel teknisk tilstand Brorparten av bygningene faller under kategorien akseptabel teknisk tilstand (Bygg 204, 207, 210, 211, 212, 213, 216, 217, 220, 221, 222, 223, 224, 225, 226, 228). Blant disse er det stort sett bygningens tilstand på VVS og andre installasjoner (heis og system for avfall) som trekker ned den samlede vektede tilstanden. Så godt som alle bygningene er vernet til verneklasse 2, og det er derfor tatt hensyn til dette i kostnadsestimatet av oppgraderingstiltak. Bygninger med dårlig teknisk tilstand Flere av bygningene på den nordlige delen av sykehusområdet har en relativt dårlig vektet teknisk tilstand. Dette gjelder bygg 202, 203, 205, 206, 208 og 209. Hovedgrunnen til at disse bygningene kommer dårlig ut er mye på grunn av at bygningenes klimaskjerm er i dårlig stand. Det bør merkes at for grunn, fundamenter og bæresystem i bygg 209 er det registrert en tilstandsgrad på 2. Dette vil kreve en omfattende utbedring i løpet av en tiårsperiode. Bygg 230 og 231 (ved Blakstadlia) er registrert som dårlig tilstand der det i hovedsak er utvendig fasade, vinder og ytterdører som må utbedres på kort sikt, i tillegg til VVS og elanlegg som også krever en utbedring i løpet av en ti års periode. Som resten av bygningsmassen til Blakstad sykehus er det også her flere bygninger med vernestatus, og det er derfor tatt hensyn til dette. Av bygningene med dårlig teknisk tilstand, er det kun i bygg 208 det anbefales å gjøre en ombygging, ettersom den egner seg dårlig til dagens bruk (psykiatribehandling) dersom bygningen skal fortsettes å benyttes til psykiatribehandling. Tabellen under viser vektet teknisk tilstand for bygningene som hører til Blakstad sykehus Side 18 av 28

148 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Tabell 4-2 Blakstad sykehus - teknisk tilstand (MultiMap 2010) #NA vil si at det ikke er registrert noen tilstand for bygningskomponent(ene) 4.3 Øvrige lokasjoner Sikta Bygningene på Sikta tilhører Asker distriktpsykiatrisk senter. Bygningene er i dårlig teknisk tilstand, og trenger derfor en teknisk utbedring i løpet av en tiårs periode. Dette gjelder spesielt klimaskjerm (utenom tak), VVS og grunn, fundamenter og bæresystem. Bygningene fungerer godt for psykiatrisk undersøkelse og behandling. Det forutsettes samme bruk i 0-alternativet. Figur 4-4 Sikta teknisk tilstand (MultiMap 2010) Tabell 4-3 Sikta - Teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Bygg 301 1,8 1,9 2,0 2,0 1,0 1,3 1, Side 19 av 28

149 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Hvalstadåsen 6 Bygningen i Hvalstadåsen 6 tilhører Asker distriktpsykiatrisk senter. Bygningen i Hvalstadåsen 6 er i god teknisk tilstand, men bør utbedre vinduer, ytterdører, fast inventar og elanlegg i et tiårsperspektiv. Bygningen fungerer godt slik den brukes i dag. Det forutsettes at det benyttes til samme bruk i et 0-alternativ. Figur og tabell under viser teknisk tilstand for bygningen. Figur 4-5 Hvalstadåsen 6 - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Tabell 4-4 Hvalstadåsen 6 - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet Tele og Andre teknisk Bygning VVS Elkraft automatiserinsjoner installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Bygg 434 1,2 1,3 1,0 2,0 0,0 1,0 1, Dr. Høsts vei De to bygningene i Dr. Høsts vei tilhører Bærum distriktpsykiatriske senter. Både hovedbygningen og internatbygningen fungerer greit for dagens bruk. Begge bygningene trenger en teknisk utbedring på kort sikt. Dette gjelder hovedsakelig store deler av klimaskjermen i både hovedbygningen og internatbygningen. En utbedring av taket må gjøres på kort sikt, mens andre utbedringer kan gjennomføres i løpet av en tiårs periode. Figur og tabell under viser teknisk tilstand for bygningen. Figur 4-6 Dr. Høsts vei teknisk tilstand (MultiMap 2010) Tabell 4-5 Dr. Høsts vei teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Bygg 537 1,4 1,6 1,6 1,0 1,0 0,0 2, Bjerketun Lokalene på Bjerketun benyttes til ungdomsseksjonen for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Bjerketun omfatter en bygningsmasse der mange av bygningene er fredet. Dette gjelder for flere av bygningene både eksteriør og interiør. Disse bygningens fungerer dårlig for dagens bruk og bør derfor benyttes til noe annet. For et 0-alternativ anbefales det at dagens Side 20 av 28

150 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T funksjoner flyttes til andre lokaler. Det vil si at arealene blir frigjort til annen bruk eller eventuelt avhending. Uansett fremtidig bruk, bør bygningene utbedres teknisk i løpet av en fem års periode, da klimaskjermen og elanlegget til flere av bygningene er svært dårlig, som det er illustrert og beskrevet i figuren og tabellen under. Figur 4-7 Bjerketun - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Tabell 4-6 Bjerketun - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Bygg 601 1,7 1,7 1,3 2,0 2,0 #NA 3,0 450 Bygg 602 1,5 1,6 1,0 2,0 #NA #NA 3,0 102 Bygg 603 2,5 2,6 2,0 3,0 3,0 #NA 2,5 484 Bygg 604 1,6 1,6 1,9 1,6 1,0 #NA 1, Bygg 605 1,8 1,8 2,0 1,6 2,0 #NA 2, Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Samlet tiltaksbehov for ulike sykehusområder i Asker og Bærum er presentert i Tabell 4-7. Til sammen for området er det estimert en oppgraderingskostnad på omtrent 1,1 mrd kroner, der 230 millioner av denne summen utgjør kostnader beregnet for akutte tiltak (tiltak som må gjennomføres i løpet av 0 til 5 år). Omtrent 65 % av estimerte kostnader er beregnet for utbedring av Bærum sykehus, og 30 % for utbedring av Blakstad sykehus. Brorpartene av bygningene på Blakstad sykehus er vernet. Det er derfor lagt til en ekstrakostnad tilknyttet kostnadene for teknisk utbedring av disse bygningene. Til sammen er det registrert ca m 2 bygningsmasse i sykehusområdene i Asker og Bærum. Det er forutsatt at omtrent m 2 oppgraderes teknisk, og av dette at ca m 2 bygges om for funksjonelle tilpasninger. Ca m 2 avhendes på grunn av kombinert dårlig teknisk tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet. Oppsummert vil samlet disponibelt areal være ca m 2. Dette inkluderer alle arealene utenom de på Bjerketun Side 21 av 28

151 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Tabell 4-7 Oversikt over tiltaksbehov for sykehusområdene i Asker og Bærum Areal samlet Areal teknisk oppgradering Hvorav areal funksjonell ombygging Areal avhendes Areal disponibelt Kostnad oppgradering og ombygging Hvorav akutte tiltak [0-5 år] Lokasjon Byggnavn Bjerketun Bygg under Blakstad sykehus Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg under Bærum sykehus Bygg Bygg Bygg Bygg under Dr. Høsts vei Bygg Bygg Hvalstadåsen 6 Bygg under Sikta Bygg under Samlet *usikkerhet er +- 15% på porteføljenivå og betydelig større på prosjektnivå * kun eide lokaler er med i oppsettet * Alle arealer er i bruttoareal * Alle kostnader er prosjektkostnader inkl mva Side 22 av 28

152 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T 5. Ringerike Sykehusbyggene i Ringerike omfatter Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugo, der Ringerike sykehus utgjør den største bygningsmassen. 5.1 Ringerike sykehus Ringerike sykehus består av en bygningsmasse på nærmere m 2, oppført fra 1958 til Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 5-1 Ringerike sykehus - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Mye av bygningsmassen er i god eller akseptabel teknisk tilstand. De bygningene som ble oppført i 1992, 2002 og 2004 er i god teknisk tilstand, og det trengs derfor ikke å gjøre noen utbedringer utenom normalt vedlikehold. Dette gjelder deler DPS-bygget, H-fløy, I-fløyen, J- fløyen, K-fløyen, L-fløyen, X-fløyen og Y-fløyen. Brorparten av bygningene fra 1965, i tillegg til G-fløyen, F-fløyen og modulbygg F fra 1991 har en akseptabel teknisk tilstand. For disse bygningene er det stort sett VVS, varme og elanlegg som er i dårligst stand. Klimaskjerm (tak og fasader) er fremdeles i god stand. A-fløyen, B-fløyen, C-fløyen og BUP bygningen er i dårlig teknisk tilstand. Det er også her hovedsakelig VVS, varme og elanlegg som trengs å utbedres. Flere av fløyene er dårlig egnet for det de brukes til i dag. Dette gjelder spesielt A-fløyen, B- fløyen, C-fløyen og D-fløyen. Disse bør derfor bygges om eller benyttes til annen aktivitet. Tabellen under viser registrert teknisk tilstand for de ulike bygningsforhold i Ringerike sykehus Side 23 av 28

153 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Tabell 5-1 Ringerike sykehus - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand A-fløy 1,5 1,0 2,6 1,9 2,0 1,2 0, B-fløy 1,5 1,0 2,5 2,0 2,0 1,8 0, BUP 1,2 0,8 1,7 2,0 2,0 1,0 0, C-fløy 0,9 0,7 1,3 1,3 1,3 0,9 0, D-fløy 1,2 0,7 2,3 2,0 2,0 1,8 0, DPS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, E-fløy 1,4 0,9 2,5 2,0 2,0 0,8 0,0 581 F-fløy 0,9 0,5 1,7 1,0 1,0 1,0 1, G-fløy 0,5 0,4 0,5 0,0 1,0 2,0 0, H-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 #NA 0, I-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, J-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, K-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, L-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Modulbygg F 0,3 0,1 1,0 0,0 1,0 #NA 0,0 390 Psykiatrisk døgnavdeling 1,2 1,0 1,0 2,0 2,0 1,9 1, X-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Y-fløy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 #NA 0,0 412 #NA vil si at det ikke er registrert noen tilstand for bygningskomponent(ene) 5.2 Øvrige lokasjoner Hallingdal sjukestugo Hallingdal sjukestugo består av en bygningsmasse på omtrent 6300 m 2, oppført i tidsintervallet 1965 til Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Figur 5-2 Hallingdal sjukestugo - teknisk tilstand (MultiMap 2010) Bygningene som tilhører Hallingdal sjukestugo er generelt i akseptabel teknisk tilstand. HSbygget er den bygningen som har størst behov for en teknisk utbedring. Dette gjelder tak, luftbehandlingssystem og VVS. Det bør også vurderes om det skal gjøres en ombygging, da bygningen ikke er godt nok egnet for flere av aktiviteter i bygningen. Kartleggingen fra 2010 viser også at de andre bygningene scorer lavt på funksjonell egnethet, men siden de fleste bygningene er i god teknisk tilstand, er det kun formålstjenlig å bygge om deler av bygningene. Alternativt kan ny bruk av bygningene vurderes Side 24 av 28

154 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Tabell 5-2 Hallingdal sjukestugo - teknisk tilstand Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Basebygget 1,1 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1, Psykiatrisk enhet (PA) 0,8 0,5 1,1 1,0 2,0 1,0 1, Psykiatrisk poliklinikk 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 1,0 0,5 385 Som. pol./admin. (K-fløy) 1,1 1,0 1,0 1,0 2,0 1,8 1, Som. sengepost (HS-bygg) 1,5 1,2 1,9 2,0 2,0 1,9 1, Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Samlet tiltaksbehov for Ringerike sykehus og Hallingsdal sjukestugo er presentert i Tabell 5-3. Til sammen for området er det estimert en oppgraderingskostnad på omtrent 363 mill. kroner. Som vist i tabellen er dette kostnader som omfatter tiltak som i utgangspunktet ikke krever akutt gjennomføring. Mesteparten av de estimerte kostnadene omfatter utbedring av diverse fløyer på Ringerike sykehus. Til sammen er det registrert ca m 2 bygningsmasse på Ringerike sykehus og Hallingsdag sjukestugo. Det er forutsatt at omtrent m 2 oppgraderes teknisk, og av dette at ca m 2 bygges om for funksjonelle tilpasninger. Ingen bygninger er forutsatt avhendet. Dette tilsvarer at alle bygningene ( m 2 ) kan regnes som disponible arealer. Tabell 5-3 Oversikt over tiltaksbehov for Ringerike Areal samlet Areal teknisk oppgradering Hvorav areal funksjonell ombygging Areal avhendes Areal disponibelt Kostnad oppgradering og ombygging Hvorav akutte tiltak [0-5 år] Lokasjon Byggnavn Hallingdal Som. sengepost Bygg under Ringerike A-fløy B-fløy C-fløy D-fløy F-fløy G-fløy I-fløy J-fløy K-fløy L-fløy Psykiatrisk X-fløy Bygg under Samlet *usikkerhet er +- 15% på porteføljenivå og betydelig større på prosjektnivå * kun eide lokaler er med i oppsettet * Alle arealer er i bruttoareal * Alle kostnader er prosjektkostnader inkl mva Side 25 av 28

155 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T 6. Kongsberg 6.1 Kongsberg sykehus Bygningsmassen ved Kongsberg sykehus består av et hovedkompleks med fløyer A-E, et psykiatrisk senter og noen mindre bygninger. Fløy A er den eldste bygningen (ca. 60 år gammel) og den nyeste er et nytt psykiatrisk senter (oppført i 2004). Samlet bruttoareal ved lokasjonen er nærmere m 2. Figuren under viser en oversikt over bygningenes tekniske tilstand, som ble kartlagt i En videre vurdering av de ulike bygningenes oppgraderingsbehov på bakgrunn av bygningens strukturelle egenskaper og egnethet til dagens bruk er beskrevet under figuren. Fløyene A-F har en vektet teknisk tilstandsgrad på 1,8 2,1, som er dårlig. Fløyene bærer preg av mangelfullt vedlikehold og med behov for omfattende utbedringer av en rekke bygningskomponenter på relativt kort sikt. Samtlige fløyer har tilstandsgrad 2 og/eller 3 på klimaskjerm (utvendig fasade, yttertak og drenering), med unntak av fløy C som har tilstandsgrad 1 på fasaden (men tilstandsgrad 3 på yttertak). Klimaskjermen vil ha behov for utbedring på kort sikt om bygningene fortsatt skal benyttes. De tekniske anleggene er også i gjennomgående dårlig stand, blant annet scorer ventilasjon svært dårlig med tilstandsgrad 3 i samtlige bygg. Flere av bygningene er svært dårlig egnet for dagens bruk, og bør derfor bygges om eller benyttes til andre aktiviteter. Fløy A, B, C, D og E scorer bra på tilpasningsdyktighet og har derfor et godt utgangspunkt for å bygges om, som det er antatt at det må gjøres i et 0-alternativ. Kjellerne i sør- og nordfløyene er også iberegnet en ombygging. Psykiatrisk senter er relativt nytt og har ingen behov for omfattende utbedringer. Blant de øvrige byggene er det registrert noen mindre oppgraderingsbehov i et ti-års perspektiv Side 26 av 28

156 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T Tabellen under viser vektet teknisk tilstand for bygningene ved lokasjonen. Vektet teknisk Bygning VVS Elkraft Tele og automatiserinsjoner Andre installa- Utomhus Areal Byggnavn tilstand Fløy A 2,1 2,1 2,2 2,1 2,0 1,2 2, Fløy B 2,0 2,1 2,5 1,4 2,0 1,2 2, Fløy C 1,9 1,9 2,1 1,9 2,0 2,0 2, Fløy D 2,1 2,0 2,4 1,4 3,0 2,0 2, Fløy E 1,8 1,7 2,5 2,0 2,0 1,0 2, Fløy F 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,5 0, Modulbygg 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 788 Nytt Psykiatrisk senter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Psykiatrisk senter - nordfløy 0,6 0,2 1,5 1,0 1,0 1,0 1,5 749 Psykiatrisk senter - sørfløy 0,7 0,2 1,5 1,0 1,0 1,0 1, Beskrivelse av tiltak i 0-alternativet Samlet tiltaksbehov for Kongsberg sykehus er presentert i Tabell 6-1. Til sammen for området er det estimert en oppgraderingskostnad på omtrent 394mill. kroner, der 79 mill. kroner av dette er beregnet for kostnader til gjennomføring av akutte tiltak (som må gjennomføres i løpet av 0-5 år). Som vist i tabellen er dette kostnader som omfatter tiltak som i utgangspunktet ikke krever akutt gjennomføring. Mesteparten av de estimerte kostnadene omfatter utbedring av diverse fløyer på Kongsberg sykehus. Til sammen er det registrert ca m 2 bygningsmasse på Kongsberg sykehus. Det er forutsatt at omtrent m 2 oppgraderes teknisk, og av dette at ca m 2 bygges om for funksjonelle tilpasninger. Ingen bygninger er forutsatt avhendet. Dette tilsvarer at alle bygningene ( m 2 ) kan regnes som disponible arealer. Tabell 6-1 Oversikt over tiltaksbehov for Kongsberg sykehus Areal samlet Areal teknisk oppgradering Hvorav areal funksjonell ombygging Areal avhendes Areal disponibelt Kostnad oppgradering og ombygging Hvorav akutte tiltak [0-5 år] Lokasjon Byggnavn Kongsberg Fløy A Fløy B Fløy C Fløy D Fløy E Nytt Psykiatrisk Bygg under Samlet *usikkerhet er +- 15% på porteføljenivå og betydelig større på prosjektnivå * kun eide lokaler er med i oppsettet * Alle arealer er i bruttoareal * Alle kostnader er prosjektkostnader inkl mva 7. Lier Lier består i dag av ca m 2 bygningsmasse. Bygningsmassen er vedtatt avviklet og bygningsmassen her forutsettes avhendet. Det er derfor ikke medtatt arealer eller investeringskostnader på Lier Side 27 av 28

157 Vestre Viken utviklingsplan Tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for 0-alternativet M U L T I C O N S U L T 8. Oppsummering Tabell 8-1 viser en oppsummering av de presenterte vurderingene. Tabell 8-1: Oppsummerte resultater for Vestre Viken HF Område Sykehus Lokasjon Asker og Bærum Blakstad sykehus Blakstad sykehus Bærum sykehus Bærum sykehus Buskerud Areal samlet Areal teknisk oppgradering Hvorav areal funksjonell ombygging Areal avhendes Areal disponibelt Kostnad Hvorav oppgradering akutte tiltak og ombygging [0-5 år] Øvrige Bjerketun Dr. Høsts vei Hvalstadåsen Sikta Drammen sykehus Drammen sykehus Øvrige Fjellbrott BUPA Frognerlia ARP Haugesgate Hokksund BUPA, Lerberg Rådhusgata Thorsberg DPS Tyrifjord Valbrottveien Habilitering Valbrottveien Ungdomsenhet Kongsberg Kongsberg sykehus Kongsberg Ringerike Ringerike sykehus Ringerike sykehus Hallingdal Øvrige sjukestugu Lier Lier SUM *usikkerhet er +- 15% på porteføljenivå og betydelig større på prosjektnivå * kun eide lokaler er med i oppsettet * Alle arealer er i bruttoareal * Alle kostnader er prosjektkostnader inkl mva Side 28 av 28

158 Vedlegg 2 - Ringerike,Bærum og Kongsberg sykehus Om Ringerike Sykehus Ringerike sykehus har gjennomsnittsalder på 27 år og et bruttoareal på ca kvm. Ifølge Multiconsult så har 79% av arealene akseptabel teknisk tilstand, mens for 21 % av arealene må det gjennomføres må - tiltak til oppgraderinger av teknisk art. Det anslås at ca m 2 bør få en funksjonell ombygging. Ifølge Multiconsult er det behov for investeringer i størrelsesorden Mnok 323 (2012 kroner). Om Bærum Sykehus

159 Bærum sykehus har gjennomsnittsalder på 38 år og et bruttoareal på ca kvm. Ifølge Multiconsult så har 33 % av arealene akseptabel teknisk tilstand, mens for 67 % av arealene må det gjennomføres må - tiltak til oppgraderinger av teknisk art. Det anslås at ca m 2 bør få en funksjonell ombygging. Ifølge Multiconsult er det behov for investeringer i størrelsesorden Mnok 761 (2012 kroner). Om Kongsberg Sykehus Kongsberg sykehus har gjennomsnittsalder på 39 år og et bruttoareal på ca kvm. Ifølge Multiconsult så har 30 % av arealene foreløpig akseptabel teknisk tilstand, mens for 70 % av arealene må det gjennomføres må - tiltak til oppgraderinger av teknisk art. Det anslås at ca m 2 bør få en funksjonell ombygging. Ifølge Multiconsult er det behov for investeringer i størrelsesorden Mnok 418 (2012 kroner).

160 Vedlegg 3 Asker, Drammen, Bærum, Ringerike og Kongsberg DPS Asker DPS Asker DPS har i dag drift i følgende eiendommer: Idefase om nytt akuttbygg Blakstad ble behandlet i styret i juni Dette bygget blir Asker DPS når sykehuspsykiatrien flyttes til Nytt Vestre Viken sykehus. Investeringsbehov: Nybygg: Mnok 250. Endringer i eksisterende bygg: Mnok 100 Drammen DPS Drammen DPS har i dag drift i følgende eiendommer: Et samlet bygg er foreløpig kalkulert til Mnok tomt dersom lokaliseringen legges annet sted enn Brakerøya. Bærum DPS Bærum DPS har i dag drift i følgende eiendommer: En mulighetsstudie viser at det er mulig å samle Bærum DPS på Dr. Høsts vei der DPS døgn er lokalisert i dag. Tomten må i så fall omreguleres. Investeringsbehov ved dette alternativet er anslått til 350 mnok + opparbeidelse av ny vei. Alternativt så må søkes etter andre tomter i området, eller legges i nær tilknytning til Bærum sykehus.

161 Ringerike DPS Ringerike DPS har i dag drift i følgende eiendommer: Planen er å selge Røyse og etablere arealer ved Ringerike sykehus der DPS poliklinikken er lokalisert i dag. Investeringsbehov: Mnok 85 Kongsberg DPS Kongsberg DPS har i dag drift i følgende eiendommer: Kongsberg DPS fremstår i dag som det mest samlede DPS et siden de tre enhetene er lokalisert i hver sine bygg, men på samme eiendom. Ytterligere areal søkes løst innenfor bygningsmassen på Kongsberg, eller ved å bygge til eksisterende arealer. Investeringsbehov: Mnok 144

162 Saksfremlegg Dato: 17.sept Saksbehandler: Narve H Furnes Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Intern service Idéfase Drammen distriktpsykiatriske senter (DPS). Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 55/ Vedlegg: 1. Idèfaserapport Drammen DPS av Idèfase Drammen DPS Vurdering tomtevalg. Hospitalitet Ingress I saken redegjøres det for idéfasedokument Drammen distriktpsykiatriske senter (DPS) av Det bes om at prosjektet videreføres til konseptfasen. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner idéfasen for Drammen DPS. 2. Drammen DPS lokaliseres til Brakerøya, og planlegges videre som et delprosjekt i Nytt Vestre Viken sykehus - prosjektet. 3. Midlertidige løsninger for Drammen DPS fremmes i forbindelse med budsjett Saken oversendes Helse Sør-Øst til godkjenning. Drammen, 22. september 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

163 Bakgrunn Nytt Drammen DPS ble planlagt for ca 7 år siden i forbindelse med realisering av den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Disse planene ble sett i sammenheng med plan for nytt sykehus i Buskerud (Gullhaug). Da dette ikke ble realisert, ble heller ikke nytt Drammen DPS bygget. Helse Sør-Øst hadde gitt tilslutning til bevilgning av deler av investeringskostnadene som ledd i Opptrappingsplanen. Disse midlene vil Vestre Viken kunne søke om nå knyttet til realisering av nytt Drammen DPS. Planarbeidet for tilbudet innen psykisk helsevern i Vestre Viken har vært intensivert de to siste årene. Styret vedtok i sak 079/2012, Budsjett og mål 2013, i punkt 5 følgende: Styret ber administrerende direktør iverksette planlegging av nødvendige investeringer innenfor det psykiske helsevernet, herunder nytt distriktpsykiatrisk senter for Drammen, samt øvrige bygningsmessige tilpasninger som må gjennomføres for å realisere de planer som er vedtatt når det gjelder videreutvikling av tjenestene ved Blakstad sykehus og eventuell flytting av funksjoner til Bærum sykehus. Styret vedtok i sak 02/2013, Utviklingsplanen, i punkt 2 følgende: Styret ber om at det søkes Helse Sør-Øst om fullmakt til å starte idefasen for nytt sykehus i Vestre Viken og for nytt distriktspsykiatrisk senter i Drammen slik at idefasen kan gjennomføres så snart som mulig etter at høringsprosessen er gjennomført. Styret ser det som særdeles viktig å holde framdriften i prosessen slik at byggestart i 2016 kan gjennomføres. Styret vedtok i sak 67/2013, Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken, i punkt 3 følgende: De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPSene våren Idéfasedokumentet for nytt Drammen DPS ble ferdigstilt i juni 2013, og blir nå fremmet som egen sak. Da idèfaserapporten for Drammen DPS ble laget i 2013, var ikke NVVS ennå lokalisert til Brakerøya. Lokalisering av DPS Drammen ble derfor heller ikke vurdert. Etter at Nytt Vestre Viken sykehus -prosjektet er lokalisert til Brakerøya i april 2014, er det laget en tilleggsvurdering for å kunne vurdere om Drammen DPS kan samlokaliseres med NVVS på Brakerøya. I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idefasen utredes i detalj. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene. De skal vise om alternativene kan innpasses i investeringsrammene, og hvilken effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomiske bæreevne. Alternativene skal analyseres og vurderes i forhold til de oppsatte målene og et definert sett av kriterier. Det beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av et investeringsprosjekt. 2

164 På grunnlag av utredningen av alternativene (konseptrapporten) skal det gjennomføres ekstern kvalitetsikring (KSK). Førende plandokumenter - Strategiplan 2025, som beskriver strategi for Vestre Viken HF i perioden frem til Strategiplan for psykisk helse og rus , der klinikken har utarbeidet strategiplan for som er i samsvar med foretakets overordnede Strategi Utviklingsplan for Vestre Viken HF, datert ØLP Det vises til idéfaserapporten for Drammen DPS for hvordan DPS ene driver sin virksomhet i dag, og hva som er den fremtidige utviklingen (de faglige anbefalingene). Samlet sett vil arealbehovet for DPS ene ifølge utviklingsplanen øke med nærmere 90 % fram til 2025, fra kvm til Hovedårsaken til økt arealbehov er en desentralisering fra sykehuspsykiatri til lokalpsykiatriske tilbud. Dette innebærer en dreining av pasientbehandling fra døgnopphold til dag- og polikliniske tilbud. Arealbehovet vil bli videre kvalitetssikret i konseptfasen. Dagens lokalisering: I dag er virksomheten ved Drammen DPS lokalisert på 4 ulike steder. Poliklinikk i leide lokaler i Drammen Poliklinikk i Haugestgate Akutt og krise tilbud (døgn og poliklinikk) midlertidig lokalisert på Lier sykehus. Øvrig døgnbehandling på Thorsberg på Konnerud. Poliklinikk BUP i eide lokaler i Drammen Nytt Drammen DPS virksomhetsalternativer Idefasedokumentet beskriver tre virksomhetsalternativer jfr veileder fot tilfaseplanlegging: Alternativ 0: Videreføring av dagens organisering/lokalisering. Alternativ 1: Nytt Drammen DPS med samlokalisering av poliklinikk og døgn. Drammen BUP videreføres ut fra dagens lokalisering. Alternativ 2: Nytt Drammen DPS med samlokalisering av poliklinikk, døgn og Drammen BUP. Idéfaserapporten oppsummerer med at alternativ 2 er det mest aktuelle både med hensyn til faglige vurderinger og økonomiske forhold. 3

165 Lokalisering av Drammen DPS Ved valg av tomter i Vestre Viken legges følgende kriterier til grunn: reiseavstander skal være kortest mulig for akuttransport, pasienter og ansatte tomten bør være topografisk uten sterk skrånende eller sterkt kupert terreng tomtens byggbarhet og grunnforholdene må være akseptable tomtens utforming må egne seg for formålet miljøhensyn av hensyn til nærmiljø og samfunnet for øvrig avklaring med reguleringsmyndighet, tomteeiere og vegvesenet m.m. før endelig valg avklaring vedr. eventuelle fredning av bygninger, arkeologiske funn på tomten avklaring vedr. tilgang til energi, vann og avløp I idéfaserapporten for Drammen DPS er det i tillegg beskrevet hva som er ønskelige kriterier for Drammen DPS når det gjelder beliggenhet, tomtens kapasitet og når tomten bør foreligge. Det er følgende mulige lokaliseringer av nytt Drammen DPS: 1. Lokalisert til samme tomt som Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya 2. Lokalisert til annen tomt i Drammen DPS sitt opptaksområde En lokalisering til Brakerøya vil tilsi at Drammen DPS vil kunne stå ferdig i 2022 ut ifra de planene som foreligger per dato. Helse Sør-Øst har lagt inn som forutsetning i NVVS prosjektet at det skal arbeides for å gjennomføre NVVS prosjektet trinnvis. I hvilket trinn eventuelt Drammen DPS plasseres vil være den viktigste faktoren som påvirker ferdigstillelsesdato. En lokalisering til et annet sted enn Brakerøya vil kunne ferdigstille Drammen DPS noe raskere enn ved å lokalisere til Brakerøya gitt at en finner en hensiktsmessig tomt, og at prosessen rundt tomteervervelse og prosjektet for øvrig går etter planen. Tabellen nedenfor estimerer en ferdigstillelse i ved dette alternativet. Tidsplan Konseptfase April-Desember Forprosjektfase, Jan-nov kort Innflytting, Jul kort forprosjektfase Forprosjektfase, Apr Mar lang inkl regulering Innflytting, lang forprosjektfase Nov 4

166 Vurdering av lokalisering De distriktspsykiatriske sentrene i Vestre Viken har fått utvidede oppgaver. Blant annet har de i løpet av det siste året overtatt flere akuttoppgaver fra sykehuspsykiatrien. Dagens situasjon for Drammen DPS er driftsmessig vanskelig. Mulighetene for effektiv organisering er små. Dette fører blant annet til vakanse og rekrutteringsvansker på spesialistsiden, og dette utgjør en risiko når det gjelder ivaretakelse av kjerneoppgavene. Derfor er det viktig at det nå bygges et nytt Drammen DPS. Vestre Viken legger til grunn i planen for utbygging av DPSene at mest mulig av poliklinikkene og døgnseksjonene i hvert DPS samles og så langt som mulig plasseres nær lokalsykehusene. Dette vil bidra til at befolkningen i hvert lokalsykehusområde kan motta spesialisthelsetjenester både innenfor psykisk helsevern/ rus og somatikk med utgangspunkt i en helhetstenkning hvor tilgjenglighet er tatt hensyn til. Det vil også bidra til å fasilitere samhandling mellom de ulike fagområdene. Videre vil støttefunksjoner som medisinsk diagnostikk, eiendomsdrift, renhold etc kunne benyttes effektivt når tjenestetilbudene ligger geografisk nær hverandre. Dette er forhold som taler for en lokalisering av nytt Drammen DPS på Brakerøya tomten. DPSene skal være faglig selvstendige enheter med ansvar for det allmenne psykiske helsevern for et gitt geografisk område. Det bør derfor i utforming og lokalisering av Drammen DPS tas hensyn til dette, og at det er et klart skille fra det pasienttilbudet som sykehuspsykiatrien skal gi i et NVVS lokalisert til Brakerøya. Bærekraftanalyse DPS Drammen 5

167 Beregningen ovenfor er gjort for Drammen DPS lokalisert til Brakerøya. En bærekraftsanalyse for en annen lokalisering av Drammen DPS vil ikke kunne gjøres på samme detaljnivå. Kostnader til tomt, parkeringsløsninger og annen infrastruktur ved annen lokasjon er ikke kjent. En annen lokasjon enn Brakerøya vil trolig få et høyere kostnadsnivå da sambruk av felles infrastruktur med NVVS vil utgå. Brakerøya som alternativ er således det beste alternativet hvis en legger økonomiske forhold til grunn. Byggets levetid er satt til 32 år i bærekraftanalysen, noe som er 5 år lengre enn hva som er lagt til grunn for somatiske sykehusbygg. Et DPS bygg vil naturlig nok ha lengre avskrivningsforløp enn et somatisk sykehusbygg grunnet betydelig mindre utstyrstunge investeringer knyttet til bygningsmessig infrastruktur, IKT, MTU og annet utstyr. Idefasen viser at en samlokalisering av BUP Drammen og DPS Drammen vil gi årlige besparelser i driften på 6,6 MNOK. Dette er lagt til grunn i analysen. Isolert sett for dette prosjektet vil dette ikke være en stor nok driftsgevinst for å dekke økte kapitalkostnader for foretaket. Dette prosjektet vil kreve ytterligere 13 MNOK i bidrag fra klinikk PHR hvis foretaket over prosjektets levetid skal ha en inndekning av alle kapitalkostnader. 6

168 Prosjektet isolert vil ikke ha økonomisk bærekraft, da egenfinansiering ikke skal tas med når prosjektets bærekraft vurderes isolert. (Nederste kurven) For foretaket vil en driftsgevinst på 6,6 MNOK og et klinikkbidrag på 13 MNOK dekke inn foretakets kapitalkostnader over prosjektets levetid på 32 år.(midterste kurven) Finansiering Det er i bærekraftanalysen over lagt til grunn at foretaket får utløst likviditet knyttet til øremerket tilskudd fra HSØ til Drammen DPS på vel 80 MNOK, og at salg av eiendommene som benyttes av BUP Drammen i dag i Rådhusgata og bygget på Thorsberg som benyttes av Drammen DPS vil tilføre likviditet på 70 MNOK som kan benyttes i investeringen. Finansiering vil inngå i nytt sykehus og vil kreve en tilsvarende økt låneramme. Låneopptaket til NVVS vil bli 400 mill kr høyere enn hva det for øvrig ville ha vært. Låneopptak til DPSene vil bli tilsvarende redusert og samlet låneopptak vil bli det samme. Administrerende direktørs vurderinger Administrerende direktør anbefaler at styret godkjenner idéfaserapporten for nytt Drammen DPS, og at prosjektet går over til konseptfasen. Administrerende direktør anbefaler at en allerede nå konkluderer med å lokalisere Drammen DPS til Brakerøya. Dette vil medføre reduserte investeringskostnader spesielt knyttet til tomteerverv, rasjonell infrastruktur og felles driftskonsepter. Administrerende direktør forutsetter at Drammen DPS blir bygget som et selvstendig bygg og ikke som en del av hovedsykehuset. Det er som kjent 8 år til at nytt sykehus er forutsatt ferdigstilt, og det er ikke sannsynlig at Drammen DPS kan ferdigstilles på et tidligere tidspunkt enn dette. Situasjonen for Drammen DPS krever bygningsmessige tiltak tidligere bla i forbindelse med flytting fra Lier. Administrerende direktør legger opp til at dette ivaretas gjennom årlige investeringsbudsjetter. Administrerende direktør mener ut fra en samlet vurdering at Drammen DPS vil få en god lokalisering på Brakerøya når en i planfasen hensyntar at Drammen DPS skal ha et klart skille fra det pasienttilbudet som sykehuspsykiatrien skal gi i et NVVS lokalisert til Brakerøya. 7

169 Vestre Viken H F Idéfase Drammen DPS Idéfasedokument

170 Dato: Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Økonomiske gevinster 12.3 Nåverdiberegninger ASH Framskrevet aktivitet dag/poliklinikk ASH Utfyllende beskrivelse av virksomhet ASH Prosjektnr: Arkivnr.: Progr.ansv: GL Utredningsleder: ASH Kontroll: ASH/GL Dato: Dokumenttittel: Idéfase Drammen DPS Vestre Viken HF Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS - 2 -

171 Dato: Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Prosess Framtidige aktiviteter Dimensjonering Virksomhetsalternativer Alternativ Alternativ 1 - samlokalisering av DPS Alternativ 2 - samlokalisering av DPS og BUP Løsningsalternativer tomtevalg Økonomisk analyse Anbefaling Bakgrunn, hensikt og mål Bakgrunn for prosjektet Styrevedtak Mandat Overordnede føringer Strategiplan Strategiplan for psykisk helse og rus Utviklingsplan Hensikten med idéfasen Mål og kritiske suksessfaktorer Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Suksesskriterier Kritiske suksessfaktorer Prosess og metode Idéfaseprosessen Gjennomføringsstrategi Organisering Metode Virksomhetsbeskrivelse Drammen DPS, nåsituasjonen og framtid (2025) Nåsituasjonen Generelt Kjerneoppgavene til DPS Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Øvre Strandgt Ruspoliklinikk, Haugesgt 89 a Ambulerende seksjon akutteamet, Øvre Strandgt Døgnseksjon, Thorsbergvn. 20, Konnerud Forskning og undervisning Framtidig situasjon ( ) Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS - 3 -

172 Dato: Oppgavefordeling mellom sykehus og DPS Ny organisering fra høsten Ny akuttseksjon Nye opptaksområder fra Forventet utvikling fram mot Samlokalisering/effektivisering Virksomhetsbeskrivelse BUP, nåsituasjon og framtid (2025) Nåsituasjon BUP poliklinikkvirksomhet, Rådhusgt Kjernevirksomhet Forskning og undervisning Grensesnitt Framtidig situasjon ( ) Nye opptaksområder fra Omstilling og utvikling Eksisterende bygg Poliklinikk og ambulerende team (akutteam), Øvre Strandgt Ruspoliklinikk, Haugesgt 89 a Døgnavdeling, Thorsbergvn. 20, Konnerud Akuttseksjon, v/ psykiatrisk avd. Lier Drammen BUP, Rådhusgt 33 og Trender og utviklingstrekk Epidemiologi Samhandlingsreform Samhandlingsprosjekter mellom Drammen DPS/VVHF og kommunene: Virksomhetsutredning Framtidige aktiviteter Forutsetninger for beregning Befolkningsutvikling Framskrevet senger i DPS Framskrevet aktivitet dag/poliklinikk Framskrevet bemanning for DPS og BUP Virksomhetsalternativer alternativer alternativet for Drammen DPS alternativet for Drammen BUP og Drammen DPS Alternativ 1 - Samlokalisering av DPS Alternativ 2 - Samlokalisering av DPS og BUP Arealprogram Tekniske spesifikasjoner Arealberegning Arealstandarder og utnyttelsesgrader Arealberegning 0 alternativet Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS - 4 -

173 Dato: Arealberegning alternativ 1 - samlokalisering av DPS Arealberegning alternativ 2 - samlokalisering DPS og BUP Alternativer og mulighetsstudier Tomt Funksjonelle krav og bygningsstruktur Alternativ Alternativ Gevinstrealisering Kvalitative gevinster Økonomisk gevinst Økonomisk analyse Investeringskostnader O-alternativ. Underlag for investeringskostnader Nåverdiberegninger Finansiering og bærekraft Fullmaktstruktur med beslutningsmatrise Plan for neste fase (konsepttfasen) Konseptfasens sluttresultat hva skal leveres Særskilte utfordringer knyttet til gjennomføringen av konsepttfasen i dette prosjektet Organisering, ansvar og medvirkning Kontraktsstrategi for kontrahering av tjenester Prinsipper for prosjekt og risikostyring Prosess for tomtevalg Tidsplan Ressursbruk og kostnader knyttet til konsepttfasen Tabell-liste Tabell 1: Dimensjonering av senger i Drammen DPS... 7 Tabell 2: Dimensjonering av bemanning... 8 Tabell 3: Befolkning Tabell 4: Befolkning Tabell 5: Endring i prosent Tabell 6 Arealstandarder Tabell 7 Beleggsprosent Tabell 8 Utnyttelsesgrader Tabell 9 Alt Tabell 10 Alt Tabell 11 Alt Tabell 12 Alt Tabell 13 Kvalitativ gevinst alt Tabell 14 Kvalitativ gevinst alt Tabell 15 Økonomiske gevinst Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS - 5 -

174 Dato: Tabell 16: Investeringskostnader Tabell 17: Nødvendig arealbehov utover dagens lokaler Tabell 18: Nåverdiberegning Tabell 19: Estimat investeringskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 20: Fullmaktsstruktur i helse Sør Øst Tabell 21: Tidsplan Figur-liste Figur 11: Metode for framskriving og arealberegning... Feil! Bokmerke er ikke definert. Figur 1: Utviklingsfase Figur 2: Idéfase Figur 3: Prosjektmål Figur 4: Verdier Helse Sør-Øst Figur 5 Visjon og målstrategi Figur 6: Idefaseprosessen Figur 7 Planprosess Figur 11: Metode for framskriving og arealberegning Figur 8: Organisasjonskart DDPS Figur 9: Ny organisasjonsmodell for Drammen DPS: Figur 10: Organisasjonskart Drammen BUP Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS - 6 -

175 Dato: Sammendrag 1.1 Prosess Utredningsprosessen for idéfasen har vært gjennomført i perioden april 2013 juni 2013 med involvering av representanter fra klinikk psykisk helse og rus, avdelingsoverlege ved Drammen DPS og seksjonsleder for Drammen BUP. Prosjektrådgivning har vært ivaretatt av Hospitalitet as. 1.2 Framtidige aktiviteter Aktivitetene i Drammen DPS og Drammen BUP for 2012 er utgangspunktet for å beregne framtidig aktivitet. Følgende omstilling er lagt til grunn: Overføring av 30 % fra sykehus til DPS nivå: Overføringer dreier seg om 10 senger som overføres til DPS ved at 50 % forblir senger (5) og 50 % omgjøres fra sengekapasitet til dagbehandling. DDPS overtar ansvaret for 8 akuttsenger ved psykiatrisk avd. Lier fra oktober Disse sengene regnes inn i dagens drift og framskrives i forhold til demografi og et tillegg på 10 %. Økning med 10 % utover befolkningsveksten: I sum vil behovet for tjenester på DPS-nivå øke noe mer enn befolkningsveksten, anslagsvis 10 %. Dette har i hovedsak sammenheng med dreining av spesialisthelsetjenestens tilbud fra sykehus til DPS og fra døgn til poliklinikk. Andre forhold: Samhandlingsreform, befolknings og sykdomsutvikling og ny teknologi vil påvirke framtidig aktivitet. Dette er vurdert som utslagsgivende for dimensjonering og arealberegning. I konseptfasen vil man gå ytterligere inn i beskrivelsen av mulige endringer når det gjelder organisering, arbeidsmåter og struktur. Dette vil også kunne påvirke/redusere den beregnede økningen beskrevet som følge av dreining av tilbudet fra sykehus til DPS og fra døgn til poliklinikk (se avsnitt over), ved at flere oppgaver legges til kommunalt nivå Dimensjonering Tabell 1: Dimensjonering av senger i Drammen DPS DDPS Senger Demografi 10 % tillegg Overføring *) Total 2025 Dagens situasjon Akutt Sum *) 30 % overført fra sykehusnivå, 15 % til døgn og 15 % til poliklinikk Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 7

176 Dato: Tabell 2: Dimensjonering av bemanning Bemanning 2013 Poliklinikk Amb seksjon RUS Døgn BUPA, adm BUP Total Behandler 43,3 12,3 10,3 49, ,1 Administrasjon Total 53,3 14,3 11,3 52, ,1 Bemanning 2025 Poliklinikk Akutt RUS Døgn BUPA, adm BUP Total Behandler 48,3 35,0 11,5 54,9 0,0 43,5 193,3 Administrasjon Total 55,3 37,0 12,5 57,9 4,0 48,5 215,3 Bemanning 2025 Poliklinikk Akutt RUS Døgn BUPA, adm BUP Total økt aktivitet Behandler 53,2 38,5 12,6 60,4 0,0 47,9 212,6 Administrasjon Total 60,2 40,5 13,6 63,4 4,0 52,9 234,6 Tabellene viser bemanningen i årsverk på de ulike avdelinger og i administrasjon. Bemanning 2025 er en demografisk økning av 2013 bemanningen. Effektiviseringsgevinst på til sammen 3 årsverk er synliggjort/lagt inn i administrasjonen på poliklinikken. «Bemanning 2025 økt aktivitet» er inkludert 10 % økning i tillegg til demografiske framskrivning. Dvs. en økning på til sammen ca. 55 årsverk. 1.3 Virksomhetsalternativer Alternativer Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Eksisterende situasjon. Alternativ 0 er herunder delt som følger: 0.1. Eksisterende lokaler/situasjon beholdes for Drammen DPS Eksisterende lokaler/situasjon beholdes for Drammen DPS og Drammen BUP Drammen DPS Drammen DPS og Drammen BUP Idéfase for Drammen DPS har valgt å utrede to alternativer der Drammen BUP inngår i det siste av de to alternativene. For å kunne sammenligne disse alternativene mot likeverdige 0 alternativ, er det valgt å vise to utgaver av 0-alternativer, med og uten BUP Alternativ alternativet for Drammen DPS Dette alternativet er en viderføring av virksomhetene slik de er organisert og lokalisert i dag. DPS er lokalisert på flere adresser. Avdelingsledelsen, Ambulerende seksjon og Poliklinikken holder til sentralt i sentrum av Drammen i Øvre Strandgt. 2. Ruspoliklinikken ligger i Haugesgt. 89, og Thorsberg døgnseksjon har lokaler i Thorsbergveien 20 på Konnerud. Fra oktober 2013 vil DPS også ha ansvar for akuttsenger og ny akuttseksjon skal lokaliseres til Lier psykiatriske sykehus. Det etableres en akuttseksjon med 8 senger og ambulerende team. Avvikling og tømming av Lier er under utredning og ved en evt realisering av dette vil det være behov for å finne nye lokaler for akuttseksjonen. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 8

177 Dato: Flere av seksjonene opplever at det er for liten plass i dag og noen lokaler oppleves lite egnet med tanke på god samhandling, ivaretakelse av pasienter og effektiv drift. Det er forventet et økt behov for både døgnplasser og behandlerkapasitet. For Drammen DPS vil 0.1 alternativet bety at Thorsberg døgnseksjon og poliklinikkene (voksenpsykiatri og rus) vil forstette i samme lokaler som i dag. Psykiatrisk avdeling Lier er besluttet nedlagt og for framtidig lokalisering av akuttseksjonen med akuttsenger, må man finne nye lokaler alternativet for Drammen BUP og Drammen DPS For Drammen DPS vises til beskrivelsen i alternativ 0.1. BUP er samlokalisert i Rådhusgt 33 sentralt i Drammen og et alternativ vil bety en fortsettelse i dagens lokaler. Dagens lokaler oppleves til dels trange og noe uegnet for terapeutisk drift. Arealene er ikke egnet for framtidig utvidelse. Eksisterende lokaler er inkludert teknisk oppgradering av bygningsmassen som innrapportert i utviklingsplanen. Videre er det tillagt areal tilsvarende befolkningsutviklingen som for hovedalternativer 1 og Alternativ 1 - samlokalisering av DPS I dette alternativet samlokaliseres alle seksjonene i DPS: Voksenpsykiatriks poliklinikk Ruspoliklinikk Thorsberg døgnseksjon Akuttseksjon med akuttsenger Samhandlingsteam (nytt) Administrasjon og ledelse av DPS For Drammen DPS vil alternativ 1 bety at alle avdelingene får nye og hensiktsmessige lokaler. Dettte vil kunne gi en bedret sitasjon i forhold til samarbeid på tvers av avdelingene og som igjen vil kunne bidra til en faglig styrket og robust tjeneste. Det er i utredningen drøftet kvalitetsmessige og økonomiske gevinster ved å samlokalisere avdelingene (jf. kap 11). Økonomisk vil man kunne spare tre årsverk knyttet til de merkantile funksjonene, samt at det forventes en effektiviseringsgevinst i form av bedre utnyttelse av ressurser i døgnenhetene (bemanning på kveld, natt og helg) og en økt behandlingskapasitet Alternativ 2 - samlokalisering av DPS og BUP I dette alternativet samlokaliseres alle seksjonene i DPS og BUP. Voksenpsykiatriks poliklinikk Ruspoliklinikk Thorsberg døgnseksjon Akuttseksjon med akuttsenger Samhandlingsteam (nytt) Administrasjon og ledelse av DPS BUP med fire team, adm og ledelse DPS vil få samme effektene som i alternativ 1, men i tillegg vil samarbeidet med BUP styrkes. BUPs 4 team med administrasjon og ledelse er samlokalisert i dag. De har behov for mer egnede lokaler og sambruk med DPS vil gi en arealbesparende gevinst Å samle all virksomhet innenfor DPS og BUP er i tråd med føringer i utviklingsplanen for Vestre Viken HF. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 9

178 Dato: Et styrket samarbeid mellom DPS og BUP vil bidra til et større fagmiljø og en robust tjeneste. Ved å ha tjenestetilbudet til både voksne og barn/unge samlokalisert vil man lettere få til god kommunikasjon og samordning og sikre overgangen mellom ungdom og voksne og bedre tilnærmingen til pasienter/familier med sammensatte behov. Et samlet senter gir en arealmessig sambruksgevinst. 1.4 Løsningsalternativer tomtevalg Det er ikke fastlagt endelig alternative tomtevalg i idéfase. Bygningskomplekset skal kunne gjennomføres slik at det dekker definerte pasientkategorier. Løsningsalternativer vil bli vurdert i konseptfasen. 1.5 Økonomisk analyse Ressursfordelingen mellom sykehus og DPS er per i dag ca. 50/50. Det er en målsetting fra RHF å forskyve dette ytterligere slik at ressursene øker på DPSnivå, med fordeling ca. 60/40 i DPS favør. Dette medfører reduksjon i antall årsverk på sykehus og noe økte årsverk på DPS nivået (ref. Utviklingsplanen). Effektiviseringsgevinst ved samlokalisering. Det er per dato planlagt for en effektiviseringsgevinst på til sammen 3 årsverk (alternativ 2) for administrasjonen på poliklinikken. Estimat investeringskostnader: Altern.0.1 DDPS Altern. 0.2 DDPS og BUP Altern. 1 DDPS Altern. 2 DDPS og BUP Kostnader/alternativer Investeringskostnad eks. parkering Sum brutto investeringskostnad ***) Nåverdier per alternativ - 40 år, mill. kr Null-alternativ 1 Null-alternativ 2 Drammen DPS alt 1 Drammen DPS alt % 4 % 3 % Alternativ 1, - samlokalisering av Drammen DPS, medtatt behov for parkering i kjellerareal, har en investeringskostnad på kr ,- inkl. mva., ekskl. tomt Resultatet av nåverdianalysen indikerer at nullalternativet 0-1 og alternativ 1 er tilnærmet like. Alternativ 1 som samlokaliserer Drammen DPS (uten Drammen BUP) vil imidlertid være kvalitativt vesentlig mer gunstig enn O-alternativet. Alternativet muliggjør et samspill Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 10

179 Dato: og sambruk mellom de samlokaliserte poliklinikkene, mellom akuttseksjons døgntilbud og døgntilbud for øvrig og mellom døgn og poliklinikk. Alternativ 2, - samlokalisering av Drammen DPS og BUP, medtatt behov for parkering i kjellerareal, har en investeringskostnad på kr ,- inkl. mva. ekskl. tomt Alternativ 2 er marginalt mindre gunstig enn 0-2-alternativet. Kvalitativt vil et samlokalisert DPS og BUP være vesentlig bedre enn 0-alternativet, der tiltakene vil forbli driftsmessig fragmentert og med sine eksisterende lokaler dårligere egnet og trangere for god klinisk drift. Samlokaliseringen vil, i tillegg til de samme gevinster som gjelder for alternativ 1, legge grunnlag for økt samarbeid i behandling av unge og voksne og grensesnittet mellom disse som gir effekter som på nåværende tidspunkt ikke er fullt målbare tall i nåverdiberegning. 1.6 Anbefaling Alternativ 1 Samlokalisering av Drammen DPS og Drammen BUP vil ha de beste faglige og driftsmessige fordeler og anbefales. 2 Bakgrunn, hensikt og mål 2.1 Bakgrunn for prosjektet Styrevedtak Prosjektet omfatter å utarbeide idéfase for Vestre Viken HF for utbygging av nytt distriktpsykiatrisk senter (DPS) i Drammen i henhold til styrets vedtak i sak 079/2012 der det under pkt. 6 heter: Styret ber administrerende direktør iverksette planlegging av nødvendige investeringer innenfor det psykiske helsevernet, herunder nytt distriktspsykiatrisk senter for Drammen, samt øvrige bygningsmessige tilpasninger som må gjennomføres for å realisere de planer som er vedtatt når det gjelder videreutvikling av tjenestene ved Blakstad sykehus og en eventuell flytting av funksjoner til Bærum sykehus. Videre heter det i styrets vedtak i sak 02/2013: Styret ber om at det søkes Helse Sør-Øst om fullmakt til å starte idefasen for nytt sykehus i Vestre Viken og for nytt distriktspsykiatrisk senter i Drammen slik at idéfasen kan gjennomføres så snart som mulig etter at høringsprosessen er gjennomført. Styret ser det som særdeles viktig å holde framdriften i prosessen slik at byggestart i 2016 kan gjennomføres Mandat Mandatet for utredning av en idéfase for Drammen DPS er forankret i styrevedtaket. 2.2 Overordnede føringer Strategiplan 2025 Dokumentet beskriver strategi for Vestre Viken HF i perioden fram til Det er valgt å fokusere på områder som krever en slik planleggingshorisont dvs. utforming av framtidig behandlingstilbud og samarbeidsrelasjoner med andre, intern oppgave og funkjsonsfordeling og infrastruktur i form av arelarer og bygninger. Strategien skal ha et overordnet langsiktig fokus og skal danne grunnlag for langsiktige valg og investreinger Strategiplan for psykisk helse og rus Klinikken har utarbeidet strategiplan for perioden Strategiplanen er i samsvar med foretakets overordnede Strategi Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 11

180 Dato: Utviklingsplan Utviklingsplanen ble gjennomført i perioden 06. august 2012 til 03. desember Styrebehandles 19.juni 2013 Utviklingsplanen danner grunnlaget for beslutning B1 om videreføring og oppstart av Idéfase. En utviklingsplan er en operasjonalisering av overordnede planer og strategier og skal gi et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling. Figur 1: Utviklingsfase Utdrag fra utviklingsplanen: Ansvarsfordeling sykehus DPS: «DPS` ene skal styrkes: Behandlingen av psykisk helse og rus skal desentraliseres og kapasiteten skal økes ved DPS` ene. I dag er forholdet mellom sykehusbehandling og behandlingen i DPS` ene 50/60. Dette skal endres til 40/60 i samsvar med nasjonale føringer.» «DPS` ene skal få ansvar for all akuttkontakt vedrørende psykisk helse og rus, idet det skal etableres et telefonnummer som alle henvendelsene skal loses igjennom. Pasientmottaket på DPS` ene skal ha åpent 24 timer i døgnet og syv dager i uken» Arealbehov for et framtidig DPS: «Endring og styrking av DPS` ene vil kreve betydelig økning av arealer av nye lokaler. Samlet sett vil arealbehovet øke med nærmere 90 % fram til 2025, fra kvm til kvm» 2.3 Hensikten med idéfasen Idéfasen gjennomføres i perioden 22 april 2013 til 5.juni Hensikten med idéfasen er å gi styret i Vestre Viken HF en anbefaling om valg av konsept og underlag for beslutning om videre utredning mot (B2). Dette krever at ulike alternativer identifiseres og utredes på et overordnet nivå, og at alternativene vurderes og sammenlignes utfra omforente forutsetninger om behov, mål, ambisjonsnivå, kapasitet og økonomi. Fasen blir avsluttet med en idéfaserapport. Figur 2: Idéfase Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 12

181 Dato: Mål og kritiske suksessfaktorer Figur 3: Prosjektmål Samfunnsmål I de nasjonale verdiene for helsetjenesten er tre begreper vektlagt: kvalitet, trygghet og respekt. I Helse Sør-Øst gjelder følgende visjoner og verdier for den framtidige helsetjenesten: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av, alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisitet. De tre nasjonale verdiene: For Helse Sør-Øst betyr dette: Figur 4: Verdier Helse Sør-Øst Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 13

182 Dato: Vestre Viken HF VISJON Et robust og fremtidsrettet sykehustilbud for hele befolkningen i hele Vestre Viken HF OVERORDNEDE MÅL strategi Bedre kvalitet og pasientsikkerhet - Styrke lokalbaserte tjenester - Etablere forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten - Styrke og samle akuttfunksjoner og fødetilbud - Definere og samle spesialiserte funksjoner - Styrke og samle tilbudet innen kreftbehandling - Integrere somatikk og psykisk helse - Strategisk eiendomsutvikling. Figur 5 Visjon og målstrategi Effektmål Effektmålene er knyttet til at Vestre Viken HF i perspektivet mot 2025 skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud, og i tillegg hvilke gevinster i samfunnsøkonomisk perspektiv dette vil gi. For Drammen DPS og BUP betyr dette at funksjonen styrkes i forhold til sykehusnivå og at samarbeidet med kommunene forsterkes og bidrar til helhetlige og koordinerte tjenester Resultatmål Resultatmål for prosjektet i Idéfasen er at det er framkommet en Idéfaserapport som gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, slik at styrene for Vestre Viken HF og Helse Sør-Øst RHF kan ta stilling til igangsetting av konseptfase Suksesskriterier Når rapporten er ferdig skal situasjonen være som følger: Idéfasen er godt forankret i organisasjonen og hos planens interessenter. Idéfasen har medvirket til nødvendige avklaringer for utredning av konkrete tomtevalg i konseptfasen, slik at planlegging av disse kan settes i gang med nødvendig tyngde. Kostnadsrammen og tidsplan for idefasen er holdt.. Det foreligger en idéfaserapport for Drammen DPS og BUP som danner godt grunnlag for styrebehandling i HF og RHF. Det blir fattet beslutning om raskest mulig vedtak om igangsetting av konseptfase. For å spare tid er det besluttet at konseptfasearbeidet kan igangsettes før endelig styrevedtak i slutten av august Kritiske suksessfaktorer Følgende forhold anses som de mest kritiske suksessfaktorer: Prosjektdeltagerne og prosjekteier har felles målforståelse. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 14

183 Dato: Løpende avklaring i sykehusledelsen og koordinering mot andre planprosesser. Nødvendige grunnlagsdata fra Vestre Viken framkommer i tide. God forankring mot prosjektets styringsgruppe. God dialog og forankring mellom brukergruppens medlemmer og brukernes egen organisasjon / avdelinger. Drøfting og avklaring av grensesnitt mellom funksjoner og funksjonsfordeling. 3 Prosess og metode 3.1 Idéfaseprosessen Gjennom idéfasen etableres et Prosjektforslag. I prosjektforslaget skal forventet effekt av ulike alternative løsninger beskrives, og strategiske og økonomiske betingelser og konsekvenser klargjøres. ANLEDNING ØKONOMI PRIORITERING BEHOV KVALITET EFFEKT Tre sentrale perspektiver skal utfordres og i størst mulig grad forenes gjennom idéfasen; - pasientperspektivet - fokus på behov - fagperspektivet - fokus på muligheter - eierperspektivet - fokus på anledning Denne prosessen gir beslutningstakerne økt trygghet for at prosjektet vil kunne; - gi ønsket effekt - være faglig forankret - ligge innenfor en realistisk ressursramme Figur 6: Idefaseprosessen MULIGHET FAG OG TEKNIKK STRATEGI Innhold i idéfasen Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Det omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt). Idéfasen omfatter følgende aktiviteter: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Grunnlaget for idéfase er en utviklingsplan. Utviklingsplanen viser prioritet fortiltak som kan gjennomføres innenfor det finansielle handlingsrommet. Nødvendige oppdateringer og suppleringer av nåsituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet fra andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, arealer, investeringer og tid. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 15

184 Dato: I idéfasen skal det utarbeides et mandat for utredningsarbeidet i konseptfasen. Dette mandatet skal vise hvilke alternative, prinsipielle løsninger (konsepter) som skal utredes, samt rammene for tiltaket. Figur 7 Planprosess 3.2 Gjennomføringsstrategi De viktigste prosessene har vært: Etablering av prosjekt med et omforent styringsdokument. Mobilisering og forberedelse. Etablere organisasjon og møteplan. Utvikling av framtidig virksomhetsbilde Dimensjonering, drøfting av arealbehov og idéer for overordnet logistikk og bygningsmessige løsninger. Behandling og godkjenning av rapport Idéfasedokumentet er utarbeidet i samspill mellom rådgiver, brukergruppe og styringsgruppe i en møteserie, jf. tidsplanen. Rådgiver har utarbeidet utkast, brukergruppen har drøftet og kommet med forslag til suppleringer/korrigeringer. Medvirkergruppen har særlig bidratt med faglige innspill om DSPs og BUPs framtidige virksomhet. 3.3 Organisering Den overordnede styringen av arbeidet med idéfasedokumentet er ivaretatt som følger: Torgeir Vethe er prosjektansvarlig og kontaktperson på vegne av prosjektet. Representanter for tillitsvalgte og vernetjenesten er ivaretatt av styringsgruppen. Hospitalitet AS er engasjert som rådgiver for å bistå med ledelse av planprosessen. Gerty Lund er rådgivers oppdragsleder, Arild Sundt-Hansen er rådgivers utredningsleder. I tillegg har Mads Aagaard og Liv Tveito bistått. Rådgivere fra Hospitalitet har forberedt saker for brukergruppen, ført referat fra møtene og utarbeidet rapport. Brukergruppen: Navn Torgeir Vethe Hans Jørgen Gylder Birgit Kruska Bjerke Torun Valø Balchen Stilling/tittel Fagsjef Psykisk helse og rus Klinikkonsulent Avdelingsoverlege Drammen DPS Seksjonsleder Drammen BUP Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 16

185 Dato: Metode Metoden som benyttes er illustrert i figuren under. Figuren viser den trinnvise prosessen fra dagens pasientaktivitet og bemanning, til et fremtidig bruttoarealbehov. Dimensjoneringsmetoden består av flere faser: Pasientfremskriving: pasientgrunnlag for VVHF år 2025 for psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling innen ansvarsområdene for DPS og BUP med omstillingsfaktorer Bemanningsfremskriving: den fremtidige bemanning for DPS og BUP år 2025 med omstillingsfaktorer Fastsettelse av dimensjoneringsforutsetninger: utnyttelsesgrader, arealstandarder og brutto/netto faktor Kapasitets- og arealbehov for år 2025 Figur 8: Metode for framskriving og arealberegning I det etterfølgende beskrives kort de metodiske prinsippene for hvert område. Pasientfremskriving for DPS og BUP Pasientframskrivningen baseres på 2012 som basisår og 2025 som framskrivings år. Framskrivingen foretas i tre trinn: Trinn 1: Innhentning av 2012 pasientdata fra VVHF`s pasientadministrative system (opphold, liggedager, dagbesøk, polikliniske konsultasjoner) som fremskrives Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 17

186 Dato: demografisk til 2025 etter den seneste befolkningsprognose fra Statistisk Sentralbyrå oppdelt på aldersgrupper (0-17, 18-44, 45-66, 67-79, 80-84, 85+) Trinn 2: evt. realvekst vurdering i form av epidemiologi, utviklingstrender, samhandlingsreformen og evt. omstillingstiltak (jf. føringer i strategisk plan og utviklingsplan for VVHF) Trinn 3: Kvalitativ framskriving o o o o Omstilling fra sykehusbehandling til DPS og til kommunene Omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling/poliklinisk behandling. Reduksjon av gjennomsnittlig liggetid for resterende pasienter. Andre forhold som følge av Samhandlingsreformen. Bemanningsfremskriving Metodisk er målet å finne frem til bemanningen i 2025 dels for å vurdere de driftsøkonomiske konsekvensene (og evt. innsparingspotensial) for VVHF, dels for å oppnå et grunnlag for dimensjonering av de personalrelaterte funksjonene. I praksis gjøres dette ved å ta utgangpunkt i 2012 bemanningen i DPS og BUP og fremskrive denne til Framskriving av bemanningen fra 2012 til 2025 inneholder to elementer: Bemanningsøkning basert på endringer i pasientutviklingen fra 2012 til 2025 Evt. effektivisering av bemanningsforbruket som følge av utbygging, ny teknologi, forbedret logistikk, samling på færre enheter, Samhandlingsreformen m.m. Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjoneringsforutsetningene omfatter utnyttelsesgrader, arealstandarder og brutto/ netto faktor. Disse dimensjoneringsforutsetningene sier noe om hvor effektivt kapasitet og areal utnyttes og hvordan nettoarealbehovet kan omsettes til et bruttoareal. Kapasitets- og arealbehov Kapasitetsbehovet beregnes teoretisk på grunnlag av pasientaktivitetene og de utnyttelsesgrader som er anført i avsnittet ovenfor. Arealbehovet for de kapasitetsavhengige funksjonsområdene beregnes deretter basert på arealstandardene som er anført ovenfor. Sammenstilling av data I analysen tas det hensyn til sammenhenger mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot kommunehelsetjenesten. Det fokuseres på oppgavefordeling, fremtidig aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi. 4 Virksomhetsbeskrivelse Drammen DPS, nåsituasjonen og framtid (2025) 4.1 Nåsituasjonen Generelt Drammen DPS er en del av spesialisthelsetjenesten i Vestre Viken HF, klinikk for psykisk helse og rus. Målgruppen er personer over 18 år med psykiske lidelser, som har behov for behandling på spesialisthelsetjenestenivå. Opptaksområde er Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Ettersom det er fritt sykehusvalg, tar avdelingen også imot henvisninger fra andre geografiske områder enn overnevnt. Figur 9: Organisasjonskart DDPS Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 18

187 Dato: Avdelingssjef Avdelingsoverlege Avdelingskonsulent Prosjektleder JMO/IPS IKT-konsulent Ambulerende seksjon Poliklinikk Ruspoliklinikk Thorsberg Døgnseksjon Organisasjonsstrukturen er under endring, både på poliklinikk og døgnnivå. Endringene vil skje i løpet av høsten Kjerneoppgavene til DPS Som en del av spesialisthelsetjenesten har DPS lovpålagte kjerneoppgaver beskrevet i Spesialisthelsetjenestelovens 3-8. I følge loven er vi pålagt å ivareta følgende oppgaver: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Videre har Helsedirektoratet utviklet veilederen Distriktspsykiatriske sentre - med blikket vendt mot kommunene, og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (Helsedirektoratet, 2006) som gir føringer for hvilken rolle DPS skal inneha og hva slags oppgaver avdelingen er pålagt. Veilederen understreker at DPS skal ha hovedansvar for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne i sitt opptaksområde, og således inneha lokalsykehusfunksjonen. Tjenestene skal være desentraliserte. I følge veilederen har DPS følgende kjerneoppgaver: Akutt- og krisetjenester Vurdering og utredning av henviste pasienter Differensiert behandling i form av: Poliklinisk undersøkelse og behandling til enkeltpasienter, par eller familier Ambulant behandling eller rehabilitering til personer med alvorlige psykiske lidelser Strukturert dagbehandling Krise- og korttidsbehandling på døgnenhet Lengre tids døgnbehandling Opplæring av pasienter og pårørende Veiledning til psykisk helsearbeid i kommunen Forskning og kvalitetsutvikling Utdanning av helsepersonell Det fremheves at kjernevirksomheten til enhver tid må være faglig forsvarlig og i samsvar med god faglig praksis. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 19

188 Dato: Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Øvre Strandgt. 2 Voksenpsykiatrisk poliklinikk gir et poliklinisk utrednings- og behandlingstilbud. Behandlingen foregår i poliklinikkens lokaler. Poliklinikken har åpningstid mellom kl I dette tidsrommet er telefon og resepsjon betjent. Behandlingsformen i de tre allmennpsykiatriske teamene og psykoseteamet er individuell samtaleterapi og ved behov medikamentell behandling. Gruppeenheten tilbyr et behandlingsprogram som består av samtaleterapi, kunst- og uttrykksterapi og bevegelsesterapi i gruppe. Ved behov gis i tillegg tilbud om medikamentell behandling. Kontorfaglig team bidrar med ulike administrative støttefunksjoner i forhold til å kunne utøve denne virksomheten. Behandlingsteamene er satt sammen slik at de innehar nødvendig kompetanse for å løse Voksenpsykiatrisk poliklinikks arbeidsoppgaver. De har personell med spesialistkompetanse (psykiatere, psykologspesialister, leger og psykologer under spesialisering og høyskoleutdannet personell med spesialistkompetanse innen psykisk helsevern). Teamlederne har ansvar for den daglige driften i teamet og deltar i søknadsbehandling og fordeler saker til behandlere i teamet Ruspoliklinikk, Haugesgt 89 a Ruspoliklinikken gir tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) til personer over 15 år som er bosatt i Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken og Hurum. I tillegg behandles en del pasienter etter fritt sykehusvalg, oftest fra Øvre Eiker, Svelvik, Sande og Modum. Henvisninger mottas fra fastlege, NAV, kommunale rustiltak, Avdeling for rus og avhengighet (ARA), fengsel, barnevern, samt andre deler av spesialisthelsetjenesten, både innenfor og utenfor egen klinikk og helseforetak. Målgruppen er pasienter med rusproblematikk, med eller uten komorbid psykisk lidelse. Det gis også et eget tilbud til pårørende til rusavhengige, både på gruppe - og individnivå. Ruspoliklinikken har kompetanse på utredning og behandling av både rus- og psykisk lidelse, spillavhengighet og bruk av steroider. Ruspoliklinikken er organisert som en egen seksjon under Drammen DPS, og ledes av seksjonsleder. Ruspoliklinikken er inndelt i to tverrfaglig sammensatte team uten egne teamledere, Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og A-team. PUT dekker pasientgruppen mellom år. A-team dekker pasientgruppen over 30 år. Teamene har separate teammøter hver 2.uke. De har felles behandlingsmøter, fagmøter og personalmøter. Ruspoliklinikken deler resepsjon med og mottar merkantile tjenester fra avdeling for rus og avhengighet (ARA).. Tilbudet gis på dagtid (åpningstid er ). I tillegg foregår det foreldregrupper på ettermiddag etter egen avtale Ambulerende seksjon akutteamet, Øvre Strandgt. 2 Ambulante akutteam ble primært opprettet for å gi et alternativt tilbud til pasienter i alvorlig psykisk krise, som ellers vil bli innlagt for øyeblikkelig hjelp i akuttavdeling. Dette er den sentrale målgruppa ut fra oppdrag fra Helsedirektoratet og førende offentlige dokumenter. Målgruppen er ikke definert ut fra diagnose. Det dreier seg ofte om pasienter med selvmordsproblematikk, alvorlige depresjoner, ustabile personlighetsforstyrrelser, bipolare lidelser, spørsmål om psykose og personer i akutt psykisk krise. Akutteamet kan tilse pasienter ved Drammen Sykehus som er innlagt etter selvmordsforsøk for vurdering av selvmordsrisiko og anbefaling av tiltak Døgnseksjon, Thorsbergvn. 20, Konnerud. Drammen DPS Thorsberg døgnseksjon består av en døgnseksjon med døgnplass til 30 pasienter og ett ambulant rehabiliteringsteam, som jobber poliklinisk. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 20

189 Dato: Thorsberg døgnseksjon ledes av en seksjonsleder, som har det overordnede ansvar for døgnseksjonen. Seksjonen er inndelt i 6 behandlingsteam hvorav det ene er ambulant rehabiliteringsteam. Renhold og kjøkken driftes av KIS (Klinikk for intern service). Kjøkkenpersonell sørger for matbestilling Forskning og undervisning Klinikk for psykisk helse og rus har en egen forsknings- og utviklingsavdeling, FoUavdelingen, som bidrar til forbedring av pasienttilbudet gjennom forskning, faglig utvikling og evaluering av dagens praksis. Forskning, i betydning av å fremskaffe ny eller endret kunnskap, drives på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagutvikling, i betydning av å implementere etablert kunnskap i de kliniske enhetene, er en prioritert oppgave FoU er sentralisert i klinikk psykisk helsevern og rus, men det samarbeides tett med alle avdelingene i klinikken. Drammen DPS tar i mot både sykepleierstudenter og psykologistudenter, men på grunn av trange lokaler har dette vært i begrenset omfang. 4.2 Framtidig situasjon ( ) Oppgavefordeling mellom sykehus og DPS Per i dag er ressursfordelingen mellom sykehus og DPS er ca. 50/50. Det er en målsetting å forskyve dette ytterligere slik at ressursene øker på DPS-nivå, med fordeling ca. 60/40 i DPS favør. Dette følger opp intensjonen om å desentralisere det klinikken kan og sentralisere det klinikken må, anbefalt oppgavefordeling om økt akuttberedskap på DPSnivå og DPS ene som veien inn i og ut av psykiatrien. Dette medfører reduksjon i antall årsverk på sykehus og noe økte årsverk på DPS nivået (ref. Utviklingsplanen). Selv om sykehuspsykiatrien samles, skal DPS ene fortsatt være et lokalbasert tjenestetilbud som skal sikre god tilgjengelighet både til poliklinikk og innleggelse døgnet rundt. Også DPS ene vil være gjenstand for betydelig opprustning, både gjennom flere behandlerstillinger og økt antall spesialister. Det vil være aktuelt å etablere høyspesialiserte tilbud som områdefunksjoner ved ett eller flere DPS og bruk av telemedisin og internettløsninger vil øke. De DPS ene som innehar områdefunksjoner vil kunne etablere nettverksløsninger for hele klinikkens opptaksområde. Det skal være økt fokus på forebyggende og ambulant virksomhet, opplæring av pasienter og pårørende og kompetanseoverføring til kommunene. I Strategi 2025 er det presisert at det skal være akutt- og kriseberedskap ved samtlige DPS-er i foretaket, med en forventning om 24/7 åpningstid fra Klinikken vil legge til grunn de anbefalingene som er gjort for arbeidsfordeling mellom DPS og sykehus i DPSveilederen fra Sosial- og helsedirektoratet: Anbefalt oppgavefordeling mellom DPS og sentraliserte sykehusfunksjoner: DPS har ansvaret for: akutt- og krisetjenester spesialisert utredning og behandling tett samarbeid med kommune og øvrig spesialisthelsetjeneste bistå kommunene med råd og veiledning ivareta kontinuiteten innad i spesialisthelsetjenesten Sentraliserte sykehusfunksjoner: øyeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester 3-1, jf. forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet pasienter som trenger opphold i lukket avdeling pasienter som trenger opphold i sikkerhetsavdeling Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 21

190 Dato: pasienter med særlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet og alvorlig psykisk lidelse (komorbiditet), selvskading, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser eller andre kompliserte tilstander pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre samarbeid med DPS, øvrig spesialisthelsetjeneste og kommuner Ny organisering fra høsten 2013 Drammen DPS har behov for å omorganisere driften med bakgrunn i nye krav og oppgaver som blir tilført avdelingen. Dette omfatter i hovedsak opprettelse av ny akuttseksjon og som følge av dette en omfordeling av ressursene avdelingen har til rådighet. I den anledning vises også til tidligere informasjon vedrørende omorganiseringen av Drammen DPS og Psyk.avd.Lier, og Akuttseksjon III som skal etableres som en ny åpen akuttseksjon under Drammen DPS. Figur 10: Ny organisasjonsmodell for Drammen DPS: Avdelingssjef Avdelings- overlege Avdelings- konsulent Kvalitets- koordinator Spesial rådgiver Kontorteam IKTkonsulent 3 inntaks koordinatorer JMO/IPS prosjektl. Akuttseksjon Poliklinikk Ruspoliklinikk Thorsberg døgnseksjon Organisering av det fremtidige tjenestetilbudet i klinikken må sees i sammenheng med tidligere nevnte føringer nasjonalt, samt de vedtak som er gjort for Vestre Viken HF i Strategi DPS-ene vil være hovedfundamentet innen psykisk helsevern for voksne og skal være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Strategi 2025 legger til grunn en ressursfordeling på 40/60 % i DPS-enes favør innen utgangen av Det er et mål at aktiviteten innen psykisk helsevern endres fra behandling i sengepost til mer poliklinikk og ambulant behandling. Virksomheten skal omstilles fra døgnbehandling til mer poliklinisk behandling. Dette skal først og fremst gjøres ved å redusere antall langtids døgnopphold, sikre raskere og bedre utredninger og raskere overføringer fra døgn til fortsatt poliklinisk behandling. Antall innleggelser totalt forventes ikke å gå særlig ned, men liggetiden vil reduseres og flere innleggelser vil skje på DPS-nivå. Antall liggedøgn på sykehusnivå (dvs. eks. DPS) reduseres med 30 %. Halvparten av disse overføres til døgnopphold DPS og poliklinisk tilbud økes med 15 % på DPS inkludert TSB og poliklinisk tilbud for BUP (fra Utviklingsplanen). Bruken av tvang i psykisk helsevern skal reduseres og foretakene og sykehusene skal styrke spesialisthelsetjenestens egne tiltak i arbeidet med å forebygge selvmord, samt kvalitetssikre og redusere bruk av tvang innen psykisk helsevern i henhold til regional plan for økt frivillighet (Strategiplan ) Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 22

191 Dato: Ny akuttseksjon Fra etableres 8 akuttplasser i Drammen DPS, inntil videre lokalisert ved Psykiatrisk avdeling Lier. Akutt- og krisesenger på DPS skal være et supplerende tilbud til øyeblikkelig hjelp senger i sykehusavdelinger. Det tas sikte på etablering av en mer helhetlig og fleksibel spesialisthelsetjeneste til pasienter i akutt krise. Økt tilbud på DPS-nivå har til hensikt å redusere behov for sykehusinnleggelser, men også tilby hjelp på et tidligere stadium i behandlingsforløpet for å forhindre tvangsinnleggelser. I følge «Strategi 2025» legges det føringer i forhold til at DPS` ene skal pasientmottak 24 timer i døgnet og syv dager i uken. Prosjektet har definert at realistiske åpningstider for akuttmottaket er fram til kl og at det etter dette tidspunktet vil bli henvist videre til sykehuset Nye opptaksområder fra 2014 Fra 2014 vil Drammen DPS, forutsatt vedtak i Helse Sør-Øst, innlemme kommunene Sande og Svelvik (beliggende i Vestfold) i sitt opptaksområde. Kommunene har en samlet befolkning på ca innbyggere. Avhengig av om dette gjennomføres, vil i neste omgang kommunene Røyken og Hurum med til sammen ca innbyggere, tas ut av Drammen DPS sitt opptaksområde og overføres til Asker DPS, sannsynligvis i løpet av 2014/ Forventet utvikling fram mot 2025 Sykehuspsykiatrien vil bli mer spesialisert, og integrering av psykiatri, rus og somatikk vil styrkes. Bruk av billeddiagnostikk og laboratorietjenester vil øke, og mulighetene for ytterligere tilpasset individuell behandling vil bli bedre. Moderne informasjons og kommunikasjonsteknologi vil i stadig sterkere grad tas i bruk, både i forhold til undervisning, veiledning og behandling. Pasienter og pårørende vil i sterkere grad være aktive premissleverandører, både i forhold til valg av behandlingsmetode og gjennomføringen, og bruk av nettbaserte løsninger vil øke sterkt. DPS skal utvikles til robuste faglige enheter med akuttfunksjon som port inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Det forventes en sterk desentralisering av behandlingstilbudet innen psykisk helse og rus i årene som kommer. Noen funksjoner som i dag ligger på sykehusnivå vil løses på DPS` ene, og DPS funksjoner vil overføres til et styrket kommunalt nivå jf. samhandlingsreformen. I sum vil behovet for tjenester på DPS-nivå øke noe mer enn befolkningsveksten, anslagsvis 10 %. Dette har i hovedsak sammenheng med dreining av spesialisthelsetjenestens tilbud fra sykehus til DPS og fra døgn til poliklinikk. Dreiningen medfører økt behov for polikliniske tjenester rettet mot en gruppe pasienter som er alvorlig syke og som trenger tett oppfølging. Dette behovet fanges ikke opp av befolkningsframskrivingen. Økt innvandring er en annen faktor som medfører behov for styrket behandlingstilbud. Det har vært en økning i lettere og moderate psykiske lidelser de siste årene, og også en økning i antall personer som sliter med kombinasjon av psykiske lidelse og rusproblem. Hvordan dette vil få betydning for dimensjonering av behandlingstilbud i DPS, vil være avhengig av fremtidig oppgave/funksjonsfordeling med kommunene og dimensjonering av tilbudet som gis av avtalespesialister/privatpraktiserende behandlere Samlokalisering/effektivisering Vestre Viken HF legger til grunn at vi vil få en effektiviseringsgevinst ved å samlokalisere DPS døgn og poliklinikk (voksenpsykiatri og rus), samt barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Dette vil først og fremst gjelde arealeffektivisering (bruk av fellesrom, publikumsarealer, mv) og mer effektiv og samordnet drift av merkantil / støttefunksjoner. Det Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 23

192 Dato: vil også være mulig å få en bedre utnyttelse av den samlede behandlerkapasiteten på døgn og poliklinikk. Pr i dag er lokalene uhensiktsmessige, «trangbodde og beliggende på 4 ulike adresser, og behandlerkapasiteten gjennomgående lav. 5 Virksomhetsbeskrivelse BUP, nåsituasjon og framtid (2025) 5.1 Nåsituasjon BUP poliklinikkvirksomhet, Rådhusgt 33 Drammen BUP er en del av spesialisthelsetjenesten i Vestre Viken HF, Klinikk psykisk helse og rus, Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling. Målgruppene er gravide, barn og unge 0-18 år. Opptaksområde er Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Ettersom det er fritt sykehusvalg, tar seksjonen også imot henvisninger fra andre geografiske områder enn overnevnt. Figur 11: Organisasjonskart Drammen BUP Seksjons leder Stedfortrende seksjonsleder Kontorleder Team Røyken/Hurum Team Drammen Team Nedre Eiker/Lier Team Sped - og småbarn Drammen BUP gir et poliklinisk utrednings - og behandlingstilbud. Behandlingen foregår i poliklinikkens lokaler i Rådhusgt 33, hjemme hos familier og i lånt lokale i Hurum kommune. Poliklinikken har åpningstid I dette tidsrommet er telefon og resepsjon betjent. Poliklinikken ledes av seksjonsleder og er inndelt i 4 kliniske team og 1 kontorfaglig team. Behandlingsteamene er tverrfaglig sammensatt slik at de har nødvendig kompetanse for å løse de kliniske oppgavene. Det er personell bestående av psykiatere, psykologspesialister, kliniske pedagoger, barnevernspedagoger, sosionomer, leger, psykologer og høyskoleutdannet personell under spesialisering. Teamledere har ansvaret for den daglige driften og vurderer henvisninger sammen med seksjonsleder og fordeler saker til behandlere i teamet Kjernevirksomhet Som en del av spesialisthelsetjenesten har BUP lovpålagte kjerneoppgaver beskrevet i Spesialisthelsetjenesteloven og skal ivareta følgende oppgaver: Utredning, diagnostikk og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Utdanning av helsepersonell. Forskning. Opplæring til pasienter og pårørende. Veiledning og samarbeid med kommune. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 24

193 Dato: Overordnet målsetning er å tilby utredning og behandling til barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. BUP skal ha god kjennskap til befolkningen og behovet for tjenester, og det skal legges til rette for godt samarbeid med kommunale og statlige tjenester. Det skal jobbes aktivt for å forebygge psykiske lidelser. Helsedirektoratet ga i 2008 ut Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern og rus for Barn og Unge som understreker at BUP skal være hovedpilaren i psykisk helsevern for barn og unge. Formålet med Veilederen er å bidra til at BUP utvikles i tråd med den målsettingen og de intensjonene som ligger til grunn i "Opptrappingsplanen for psykisk helse" og gjeldende regelverk. Den tydeliggjør helsepolitiske føringer og forventninger om å gi alle barn og unge et tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud av høy faglig kvalitet, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. God ressursutnyttelse i poliklinikkene forutsetter kunnskap om forekomst av psykiske lidelser i ulike grupper (alder, kjønn og utviklingsnivå), om prognose og om sannsynlig effekt av behandling. Slik kunnskap skal være retningsgivende for utrednings- og behandlingstilbudet. Veilederen utdyper hvilke kjerneoppgaver BUP skal ha Forskning og undervisning FoU er sentralisert i klinikk psykisk helsevern og rus, og det samarbeides tett med alle avdelingene i klinikken. BUP har 1-2 studenter i året, og har mål om å øke omfanget av dette Grensesnitt Grensesnitt mot andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten: Drammen BUP er en av fem lokalpoliklinikker samt 5 seksjoner på områdefunksjon (sykehusnivå). Ressursfordelingen er ca. 50/50. Poliklinikkene behandler ca.95 % av alle pasienter i BUPA. I tillegg samfinansierer de 5 poliklinikkene 50 % psykologstilling ved Barneklinikken, nyfødt Intensiv ved Drammen sykehus. BUP samarbeider med DPS Drammen med hensyn til gravide og foreldre med psykiske lidelser og det er et samarbeid med Barneklinikken, Habiliteringsavdelingen. Grensesnitt mot kommunehelsetjenesten og andre eksterne samarbeidspartnere: BUP samarbeider med en rekke kommunale instanser som helsestasjon, skole, PP - tjeneste, barnevern, rustjenesten, psykisk helse for barn og unge, fastlegene m.fl. 5.2 Framtidig situasjon ( ) Nye opptaksområder fra 2014 Fra 2014 vil Drammen BUP, i likhet med Drammen DPS og forutsatt vedtak i Helse Sør- Øst, innlemme kommunene Sande og Svelvik (beliggende i Vestfold) i sitt opptaksområde. Kommunene har en samlet befolkning på ca innbyggere. Avhengig av om dette gjennomføres, vil i neste omgang kommunene Røyken og Hurum med til sammen ca innbyggere, tas ut av BUP` s sitt opptaksområde og overføres til BUP i Asker, sannsynligvis i løpet av 2014/ Omstilling og utvikling BUP-feltet ser en utvikling i retning av at barn og unge henvises med mer alvorlig og sammensatt problematikk enn tidligere, og de som henvises er også yngre. Mer sammensatt familiestruktur og økning i forhold til barn som lever i familier der foreldrene er i konflikt, bidrar også til mer komplekse problemstillinger. Psykisk helsevern for barn og unge har vært i kontinuerlig utvikling de siste årene, og de overordnede føringer går i retning av å sikre kvalitet i alle ledd i tjenesten. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 25

194 Dato: Det er økt fokus på kunnskapsbasert praksis og utvikling av standardiserte pasientforløp og nasjonale veiledere/retningslinjer. Det er et sterkere fokus på pasientrettigheter, brukermedvirkning og brukertilbakemelding. Det er krav om mer helhetlige og koordinerte tjenester mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I løpet av de neste årene vil man kunne anta at det vil skje en oppgaveforskyvning fra BUP og over til kommunen som igjen vil medføre ytterligere spesialisering i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vil det bli økt vektlegging på samhandling og en utadrettet spesialisthelsetjeneste, inkludert arenafleksibilitet og ambulant virksomhet. Samhandlingsreformen gir økt ansvar til kommunene, men det stiller også krav om bedret samhandling og samarbeid mellom tjenesteutøverne. I følge «Strategi 2025» og føringer for sengeplassreduksjon på sykehusnivå, skal poliklinikk konsultasjoner innen BUP økes med 15 %. BUP poliklinikker skal lokaliseres tilsvarende DPS` ene og fortrinnsvis sammen med disse for optimalisering av grensesnitt, sambruk og metodikk (utviklingsplanen). Det er en generell forventning til økt tilgjengelighet og utvidet åpningstider i befolkningen, også når det gjelder helsetjenester. Rådet for psykisk helse poengteter at dette er viktig for å kunne kombinere behandling med arbeid og skolegang og dermed bidra til å forhindre frafall i skole og arbeidsliv. 6 Eksisterende bygg 6.1 Poliklinikk og ambulerende team (akutteam), Øvre Strandgt 2 DPS voksenpsykiatrisk poliklinikk ligger i 2. /3. etasje i Øvre Strandgate 2 sentralt i Drammen i leide lokaler. Poliklinikken disponerer 47 kontorer. I tillegg finnes det to behandlingsrom, tre møterom, et arkiv og ekspedisjon. Kontorene er varierende i størrelse, men gjennomsnittlig 15,5 m². Gruppeterapienheten har to store behandlingsrom til samtaleterapi, kunst og uttrykksterapi og bevegelsesterapi. I de allmennpsykiatriske teamene foregår utredning og behandling på behandlerkontorene. Kliniske forhold: Mottakelsesrom og venterom er for trange, da psykisk syke pasienter ofte trenger «luft» og avstand til andre. Det er for få kontorer i forhold til behov og man bruker alternative løsninger / møterom til behandlingsoppdrag. Det er ikke mulig å ha det antall studenter som man ønsker. Møterom brukes som felles lunsjrom og møterom og er også for lite for undervisning m.m. for alle ansatte. Driftsmessige forhold er bra. Når det gjelder arealer er det en generell oppfatning av at det er for liten plass i dag. Avdelingsledelse, kontorteam og ambulerende seksjon, som tidligere var lokalisert i Øvre Storgt 5, er nå samlokalisert med poliklinikken i Øvre Strandgt 2. Dette medfører ytterligere press på arealer. Behandlere i ambulerende seksjon (akutteamet) deler kontor, 3 behandlere pr. kontor. Ved polikliniske samtaler ved DDPS låner akutteamet ledig kontor ved DDPS poliklinikk Driftsmessige forhold: Det er dårlig luft på kontorene, og ikke mulighet for lufting på grunn av trafikkstøy. Ingen kontorer er lydisolerte. Det mangler garderobefasiliteter. Lokalene er leide der avtalene utløper henholdsvis og Arealene inkluderer 11 parkeringsplasser. Samlet årlig leiekostnad er kr Ruspoliklinikk, Haugesgt 89 a Ruspoliklinikken disponerer deler av 1. etasje i Haugesgate 89 a sammen med ARA. Det er felles resepsjon, venterom, postrom, arkiv, samt møtelokaler. Størrelsene på kontorer varierer fra ca. 8 kvm til ca. 15 kvm. Seksjonsleder har større kontor som gir mulighet for møtevirksomhet. I tillegg er det mulighet for å disponere møterom i Haugesgt 87. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 26

195 Dato: De kliniske forholdene er stort sett tilfredsstillende og kontorene er egnet for pasientsamtaler. Det er problemer med luftkvaliteten og støy fra ventilasjonsanlegget og det er for liten plass/for få kontorer totalt sett. Det er uheldig at ruspoliklinikken har lokaler utenfor resten av DDPS. Ruspoliklinikken har ikke egne kjøretøy, men kan ved enkeltstående tilfeller disponere biler fra ARA om det er ledig kapasitet. Grunnet forventet høy deltakelse i ansvarsgrupper er det nødvendig med bruk av egen bil i tjenesten. Lokalene er leid, men skal ikke selges. ARA vil fortsatt disponere eiendommen. 6.3 Døgnavdeling, Thorsbergvn. 20, Konnerud DPS Thorsberg døgnseksjon består av to bygninger, Hovedhus og Paviljong: Hovedhuset: Behandlingsteamene: Rehabiliteringsteam, Nettverksteam, og Allmennpsykiatrisk team. Hvert team er en egen enhet som består av 6 pasientrom inkludert bad og fellesstue. Ekspedisjon, 2 grupperom, felles matsal, og teamkontorer og behandlerkontorer til ambulant rehabiliteringsteam. Paviljongen: Behandlingsteamene: Psykodynamisk team og Kognitiv adferdsterapeutisk team. Hvert team er en egen enhet som består av stue/oppholdsrom og 6 pasientrom. Driftsmessige og arealmessige forhold er bra. Lokalene er eid. Salgsverdi er vurdert til kr.40 millioner (Bokført verdi). 6.4 Akuttseksjon, v/ psykiatrisk avd. Lier Akuttseksjonen i Drammen DPS skal ha tilhold i 2. etg. vestfløy i G bygg på psykiatrisk avdeling Lier. Døgn, akutt og ambulerende tjenester skal samlokaliseres i disse lokalene f.o.m Lokalene har i dag 13 pasientrom og det skal benyttes vaktrom, pauserom og samtalerom. Det rapporteres om at ventilasjonen ikke fungerer tilfredsstillende og det er også dårlig lydisolering mellom kontor/rom. Trange korridorer er lite egnet til døgndrift / pasientoppfølging. Totalt sett tilstrekkelig areal. Lokalene er eid av helseforetaket og utgjør en del av psykiatrisk avdeling Lier. 6.5 Drammen BUP, Rådhusgt 33 og 35 Tre seksjoner i Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) inkl. administrasjonen, ble samlokalisert i 2007 i nye lokaler i Rådhusgt. 33 sentralt i Drammen. Et viktig motiv for å samle enhetene under samme tak og velge en åpen arbeidsplassløsning, var ønske om økt samhandling både inne og på tvers av yrkesgrupper og enheter og å effektivisere kompetansehevingen. Løsningen skulle bidra til et godt og trivelig arbeidsmiljø og til økt effektivitet og kvalitet i det faglige arbeidet. Drammen BUP overtok hele bygget i 2012 både på grunn av plassmangel og planlagt samlokalisering av områdefunksjoner i Valbrottveien. Vurdering av klinisk egnethet: Mange innvendige terapirom, kontorer og kliniske rom er ikke adskilt, noe som betyr at det er klienter i kontorområder. Det oppleves også en viss knapphet på terapirom (spesialrom). Vurdering av driftsmessige forhold: Noe varierende erfaring med ventilasjon. Enkelte områder oppleves som dårlig luftkvalitet. Terapirommene er i utgangspunktet ikke bygget med hensyn på konfidensialitet og problematikk med mindre god lydisolering. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 27

196 Dato: I dagens lokaler sitter en del av behandlerne i små felleskontorer (3 plasser) mens andre sitter i større kontorlandskap. Erfaringene med de små (ca. 15 kvm) felleskontorene er at de er uhensiktsmessige og at man som en konsekvens av dette har fjernet en kontorplass i disse felleskontorene. Erfaringene med større kontorlandskap er bedre da det er bedre lysforhold og bedre plass. Areal i dag tilsvarer ca kvm hvorav ca kvm er over kjellerplan. I utgangspunktet bør dette være tilstrekkelig men lokalene i dag er preget av mye «døplass». Rådhusgt 33 er eid og salgsverdi er vurdert til kr. 17 millioner (Bokført verdi). Rådhusgt. 35 er leid og avtale utløper med automatisk forlengelse 6 mnd. om gangen. Årsleie er kr Trender og utviklingstrekk 7.1 Epidemiologi Med en såpass sterk økning i andel eldre som prognosene tilsier, er det kjent at forekomsten av visse type lidelser vil øke som en direkte konsekvens av at folk lever lengre. Eldre over 70 år viser seg å ha fem ganger større forbruk av sykehustjenester enn den øvrige befolkningen. Gruppen 80 + utgjør 5 % av befolkningen og bruker i dag 45 % av de somatiske sykehussengene. Økt levealder er den største risikofaktor for psykiske og somatiske sykdommer (Helsedirektoratet, februar 2012). I den øvrige voksne befolkningen tyder det på at det blir en økning i fedme, diabetes type 2 og sykdommer i åndedrettsorganene, nyresvikt og allergier. Det forventes økning i visse kreftformer som tykktarmskreft og lungekreft, samt brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn. Det forventes økning i forekomst av psykiske lidelser, særlig depresjon og angst. Når det gjelder rusproblematikk og psykiatri tyder mye på at andelen pasienter med dobbelproblematikk vil øke i årene som kommer grunnet større fokus på samtidig behandling av begge lidelser. Det er også helseproblemer knyttet til rusmiddelbruk i normalbefolkningen. Helseproblemer for tredjeperson, særlig rusmiddelbrukerens barn, partner og øvrige familie inngår her. Som gruppe har innvandrere dårligere helse enn andre i Norge. SSB viser at det er særlig psykosomatiske og psykiske plager som skiller innvandrere fra befolkningen for øvrig. Med hensyn til psykiske plager viser SSB at symptomer på psykiske problemer ligger på 9 % i hele befolkningen, mens andelen er tre ganger så høy blant innvandrere. Barn av innvandrere har høyere forekomst av psykiske plager enn etnisk norske barn. Folkehelseinstituttet utarbeider fylkesvise og kommunale folkehelseprofiler. For både Buskerud som fylke og for kommunene i Drammensregionen er andelen med psykiske symptomer og lidelser høyere enn i landet som helhet. Sykdomsbildet indikerer sterkt et behov for ulik (eller tverrfaglig) kompetanse og ikke minst kompetanse på forebygging, behandling og oppfølging av disse vekstområdene. (Referanse: Utviklingsplan VVHF og Folkehelseinstituttet) 7.2 Samhandlingsreform Samhandlingsreformen skal vise vei framover gi helsetjenesten ny retning: Å forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sein innsats Å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Å flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 28

197 Dato: Innen området psykisk helse og rus har det gjennom flere år vært en oppgavedreining fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, bl.a. på grunn av opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden For det psykiske helsevernet er samhandlingsreformen en forlengelse av denne utviklingen der et sentralt element er nedbygging av døgntilbud i spesialisthelsetjenesten til fordel for oppbygging av det kommunale tilbudet (Sintefrapport 2012, Osberg Ose). Man ønsker en vridning av ressursbruk slik at det blir færre mennesker som utvikler alvorlige psykiske lidelser og trenger omfattende behov for spesialisthelsetjenester. Økonomiske virkemidler som kommunal medfinansiering (KMF) og betaling for utskrivningsklare pasienter har til nå kun vært gjeldende for somatiske pasienter. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller for medfinansiering innen området psykisk helsevern og rus og det tas sikte på en gradvis innføring av både kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor området så snart det lar seg gjennomføre. (Prop.146, mai 2013). Samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud, lovpålagt fra 2016 og som skal bidra til å redusere akuttinnleggelser i sykehuset. I første omgang dreier dette seg om somatiske pasienter. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene omhandler også rus og psykisk helse og avtalene skal brukes som et aktivt virkemiddel til å styrke samhandlingen innenfor rus og psykisk helse. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene (Prop.146, mai 2013) Samhandlingsprosjekter mellom Drammen DPS/VVHF og kommunene: Individuell jobbstøtte (IPS) Drammen DPS er deltaker i et samhandlingsprosjekt som eies av Nav Buskerud. Samarbeidsaktører ellers er kommunale psykisk helsetjenester i opptaksområdet til Drammen DPS (Drammen, Hurum, Røyken, Lier og Nedre Eiker), Arbeidsmarkedsbedriftene Fretex og KB Utvikling. Samhandlingsflater Samarbeidsprosjekt mellom Drammen DPS, Lier kommune og Drammen kommune. Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle og prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell som skal bidra til at mennesker i får et helhetlig og sammenhengende behandlings og tjenestetilbud. Bedre samhandling rundt pasienter med mulig voldsrisiko Samarbeid mellom Vestre Viken i samarbeid med Drammen kommune Psykisk helse gjennom integrering og mestring Samarbeid mellom Vestre Viken, DPS og Drammen kommune 8 Virksomhetsutredning 8.1 Framtidige aktiviteter Forutsetninger for beregning Aktivitetene i Drammen DPS og Drammen BUP for 2012 er utgangspunktet for å beregne framtidig aktivitet. Følgende omstilling er lagt til grunn: Overføring av 30 % fra sykehus til DPS nivå: Overføringer dreier seg om 10 senger som overføres til DPS ved at 50 % forblir senger (5) og 50 % omgjøres fra sengekapasitet til dagbehandling. DDPS overtar ansvaret for 8 akuttsenger ved psykiatrisk avd. Lier fra ok- Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 29

198 Dato: tober Disse sengene regnes inn i dagens drift og framskrives i forhold til demografi og et tillegg på 10 %. Økning med 10 % utover befolkningsveksten: I sum vil behovet for tjenester på DPS-nivå øke noe mer enn befolkningsveksten, anslagsvis 10 %. Dette har i hovedsak sammenheng med dreining av spesialisthelsetjenestens tilbud fra sykehus til DPS og fra døgn til poliklinikk. Andre forhold: Samhandlingsreform, befolknings og sykdomsutvikling og ny teknologi vil påvirke framtidig aktivitet. Dette er ikke vurdert som utslagsgivende for dimensjonering og arealberegnin. I konseptfasen vil man gå ytterligere inn i beskrivelsen av mulige endringer når det gjelder organisering, arbeidsmåter og struktur. Dette vil også kunne påvirke/redusere den beregnede økningen beskrevet som følge av dreining av tilbudet fra sykehus til DPS og fra døgn til poliklinikk (se avsnitt over), ved at flere oppgaver legges til kommunalt nivå Befolkningsutvikling Ved framskrivningen av befolkningen for DDPS er det brukt SSBs middelvekst framskrivning (MMMM) til Nedenfor stående tabeller viser utviklingen i befolkningen for opptaksområdet for DDPS. Selve opptaksområdet for DDPS endrer seg fra 2012 til 2025, ved at kommunene Røyken og Hurum utgår, men Sande og Svelvik blir lagt til. Dette betyr en netto endring på ca færre innbyggere i 2012-tall. Bef Total Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Total Tabell 3: Befolkning 2025 Bef Total Drammen Nedre Eiker Lier Svelvik Sande Total Tabell 4: Befolkning 2012 Endring i % Aldersgruppe DDPS VV total Norge total % 12% 14% % 11% 11% % 15% 13% % 53% 53% % 19% 21% Total 12% 17% 16% Tabell 5: Endring i prosent Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 30

199 Dato: Oppdeling i aldersgrupper er gjort for å synliggjøre den ulike befolkningstilveksten i aldersgruppene og for å sikre at det tas høyde for utviklingen av antall eldre. Økt innvandring: Ved inngangen til 2011 hadde 12 prosent av befolkningen ( personer) innvandrerbakgrunn og andelen er voksende. 70 prosent av alle innvandrere i Norge bor i Helse Sør-Østs opptaksområde, med hovedvekt i Oslo og Drammen og i store bynære kommuner. En mer sammensatt befolkning når det gjelder kultur, etnisk bakgrunn og religion er en av utviklingene som påvirker helsetjenestene Framskrevet senger i DPS DDPS Senger Demografi 10 % tillegg Overføring *) Total 2025 Dagens situasjon Akutt Sum *) 30 % overført fra sykehusnivå, 15 % til døgn og 15 % til poliklinikk Framskrevet aktivitet dag/poliklinikk Aldersgruppe Total DDPS DDPS DDPS 2025 økt aktivitet (10%) Tabellen viser den polikliniske aktivitet for DDPS i 2012, demografiske framskrevet til 2025 samt tall for en 10% aktivitetsøkning for Framskrevet bemanning for DPS og BUP Bemanning 2013 Poliklinikk Amb seksjon RUS Døgn Adm BUP Total Behandler 43,3 12,3 10,3 49, ,1 Administrasjon Total 53,3 14,3 11,3 52, ,1 Bemanning 2025 Poliklinikk Akutt RUS Døgn Adm BUP Total Behandler 48,3 35,0 11,5 54,9 0,0 43,5 193,3 Administrasjon Total 55,3 37,0 12,5 57,9 4,0 48,5 215,3 Bemanning 2025 Poliklinikk Akutt RUS Døgn Adm BUP Total økt aktivitet Behandler 53,2 38,5 12,6 60,4 0,0 47,9 212,6 Administrasjon Total 60,2 40,5 13,6 63,4 4,0 52,9 234,6 Tabellene viser bemanningen i årsverk på de ulike avdelinger og i administrasjon. Bemanning 2025 er en demografisk økning av 2013 bemanningen. Effektiviseringsgevinst på til sammen 3 årsverk er synliggjort/lagt inn i administrasjonen på poliklinikken. «Be- Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 31

200 Dato: manning 2025 økt aktivitet» er inkludert 10 % økning i tillegg til demografiske framskrivning. Dvs. en økning på til sammen ca. 55 årsverk. 8.2 Virksomhetsalternativer Følgende virksomhetsalternativer er omfattet i Idèfasen: Alternativer Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Eksisterende situasjon. Alternativ 0 er her underdelt som følger: 0.1. Eksisterende lokaler/situasjon beholdes for Drammen DPS Eksisterende lokaler/situasjon beholdes for Drammen DPS og Drammen BUP Samlokalisering av Drammen DPS Samlokalisering av Drammen DPS og Drammen BUP Eksisterende lokaler er inkludert teknisk oppgradering av bygningsmassen som innrapportert i utviklingsplanen. Videre er det tillagt areal tilsvarende befolkningsutviklingen for hovedalternativer 1 og 2. 0-alternativene har ikke medtatt ombygging av eksisternede arealer for tilpasning til utvikling av klinisk drift. Lokalene er, og vil i økende grad være mindre egnet enn hovedalternativene alternativer Idéfase for Drammen DPS har valgt å utrede to alternativer der Drammen BUP inngår i det siste av de to alternativene. For å kunne sammenligne disse alternativene mot likeverdige 0 alternativ, er det valgt å vise to utgaver av 0-alternativer, med og uten BUP alternativet for Drammen DPS Dette alternativet er en viderføring av virksomhetene slik de er organisert og lokalisert i dag. DPS er lokalisert på flere adresser. Avdelingsledelsen, Ambulerende seksjon og Poliklinikken holder til sentralt i sentrum av Drammen i Øvre Strandgt. 2. Ruspoliklinikken ligger i Haugesgt. 89, og DPS Thorsberg har lokaler i Thorsbergveien 20 på Konnerud. Fra oktober 2013 har DPS også ansvar for akuttsenger og ny akuttseksjon skal lokaliseres til Lier psykiatriske sykehus. Det etableres en akuttseksjon med 8 senger og ambulerende team. Avvikling og tømming av Lier er under utredning og ved en evt realisering av dette vil det være behov for å finne nye lokaler for akuttseksjonen. Flere av seksjonene opplever at det er for liten plass i dag og noen lokaler oppleves lite egnet med tanke på god samhandling, iveratkelse av pasienter og effektiv drift. Det er forventet et økt behov for både døgnplasser og behandlerkapasitet. For Drammen DPS vil 0.1 alternativet bety at Thorsberg døgnseksjon og poliklinikkene (voksenpsykiatriks og rus) vil forstette i samme lokaler som i dag. Psykiatrisk avdeling Lier er besluttet nedlagt og for framtidig lokalisering av akuttseksjonen med akuttsenger, må man finne nye lokaler alternativet for Drammen BUP og Drammen DPS For Drammen DPS vises til beskrivelsen i alternativ 0.1. BUP er samlokalisert i Rådhusgt. 33 sentralt i Drammen og et alternativ vil bety en fortsettelse i dagens lokaler. Dagens lokaler oppleves til dels trange og noe uegnet for terapeutisk drift. Arealene er ikke egnet for framtidig utvidelse. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 32

201 Dato: Eksisterende lokaler er inkludert teknisk oppgradering av bygningsmassen som innrapportert i utviklingsplanen. Videre er det tillagt areal tilsvarende befolkningsutviklingen som for hovedalternativer 1 og Alternativ 1 - Samlokalisering av DPS I dette alternativet samlokaliseres alle seksjonene i DPS, poliklinikkene, døgn og akuttseksjonen med akuttsenger: Voksenpsykiatriks poliklinikk Ruspoliklinikk Thorsberg døgnseksjon Akuttseksjon med akuttsenger Samhandlingsteam (nytt) Administrasjon og ledelse av DPS For Drammen DPS vil alternativ 1 bety at alle avdelingene får nye og hensiktsmessige lokaler. Dettte vil kunne gi en bedret sitasjon i forhold til samarbeid på tvers av avdelingene og som igjen vil kunne bidra til en faglig styrket og robust tjeneste. Det er i utredningen drøftet kvalitetsmessige og økonomiske gevinster ved å samlokalisere avdelingene (jf. kap 11). Økonomisk vil man kunne spare tre årsverk knyttet til de merkantile funksjonene, samt at det forventes en effektiviseringsgevinst i form av bedre utnyttelse av ressurser i døgnenhetene (bemanning på kveld, natt og helg) og en økt behandlingskapasitet. 8.5 Alternativ 2 - Samlokalisering av DPS og BUP I dette alternativet samlokaliseres alle seksjonene i DPS og BUP. Voksenpsykiatriks poliklinikk Ruspoliklinikk Thorsberg døgnseksjon Akuttseksjon med akuttsenger Samhandlingsteam (nytt) Administrasjon og ledelse av DPS BUP med fire team, adm og ledelse DPS vil få samme effektene som i alternativ 1, men i tillegg vil samarbeidet med BUP styrkes. BUPs 4 team med administrasjon og ledelse er samlokalisert i dag. De har behov for mer egnede lokaler og sambruk med DPS vil gi en arealbesparende gevinst Å samle all virksomhet innenfor DPS og BUP er i tråd med føringer i utviklingsplanen for Vestre Viken HF. Et styrket samarbeid mellom DPS og BUP vil bidra til et større fagmiljø og en robust tjeneste. Ved å ha tjenestetilbudet til både voksne og barn/unge samlokalisert vil man lettere få til god kommunikasjon og samordning og sikre overgangen mellom ungdom og voksne og bedre tilnærmingen til pasienter/familier med sammensatte behov. Et samlet senter gir en arealmessig sambruksgevinst. 9 Arealprogram 9.1 Tekniske spesifikasjoner Psykisk helse og rus er i Norge i kraftig utvikling. Som følge av dette er begrepsapparatet også i endring. Ulik begrepsforståelse kan hemme et planarbeid med mange involverte, og man har derfor forsøkt å skape en felles forståelse av sentrale begreper som brukes i dette dokumentet. I tillegg er typisk prosjekttekniske begreper definert. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 33

202 Dato: Funksjon virksomhet, gjøremål, tjeneste, oppgave. Fokus på aktivitet, ikke person, stilling etc. Dimensjonerende enhet en grunnstørrelse for en selvstendig funksjon som multipliseres med antall dimensjonerende enheter i en avdeling, post eller liknende, som grunnlag for riktige proporsjoner på bygget. Arealstandard Rettesnor for hvor stor flate en dimensjonerende enhet skal tildeles. I denne prosjektfasen er de dimensjonerende enhetene få. Støttearealer, fellesarealer etc. er i prinsippet lagt inn i arealnormen. Nettoareal 1 areal av rom, begrenset av bygningsdeler som vegger, søyler, ledningssjakter osv. I praksis den golvflaten som er tilgjengelig for en funksjon. B/N-faktor forholdet mellom brutto og netto arealer. Anerkjent faktor for psykisk helse er faktor = 1,8. Bruttoareal 2 - byggets areal fra ytterveggens utside, inklusiv sjakter, gangarealer, innerog yttervegger etc. 9.2 Arealberegning Følgende tabeller viser arealstandarder, beleggprosent og utnyttelsesgrader for virksomhetene innenfor DPS og BUP. Det er lagt inn en utnyttelsesgrad på poliklinkk/dagbehandling på 240 dager i året og 10 timer pr dag. Detter er i henhold til føringer fra Helse Sør Øst Arealstandarder og utnyttelsesgrader Vestre Viken arealstandarder Kliniske funksjoner Kvm netto Døgnplass (voksenpsykiatri) 45 Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 55 Døgnplass ungdomspsykiatri 53 Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 55 Døgnplass forsterkte plasser 52 Døgnplass, særlig forsterkte plasser 60 Dagplass (psykiatri) 20 Poliklinikkrom, standard pr behandler 30 Poliklinikkrom, psykiatri, barn 35 Spesialrom (psyk.) 30 RUS, behandler 35 BUP, behandler 35 Akuttmottak, behandler 30 Døgnplass, behandler 15 Ikke-medisinske servicefunksjoner Kontorarb plass psykiatri 12,0 Kontor arb plass, behandler 14,0 Møterom 1,8 Garderobeskap 0,8 Personalkantine og kafeteria 2,1 Tabell 6 Arealstandarder 1 NS NS 3940 Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 34

203 Dato: Tabell 7 Beleggsprosent Utnyttelsesgrader poliklinikk Poliklinikk Minutter pr Timer/dag Dager/år undersøkelse/ behandling Psykiatri Tabell 8 Utnyttelsesgrader Arealberegning 0 alternativet Forutsetninger: Areal til kantine, 2,1 kvm pr ansatt Akuttmottak, 30 kvm pr ansatt Døgnpost, 35 senger (1830) + 15 kvm pr ansatt Poliklinikk, 30 kvm pr ansatt RUS, 35 kvm pr ansatt Administrasjon, 15 kvm pr ansatt BUP, 35 kvm pr ansatt 0-1 alternativ 2025 Arealberegning Drammen DPS Arealbehov 2025 kvm netto Arealbehov 2025 kvm brutto Nåværende areal Manglende areal DPS Akuttmottak Døgnpost Poliklinikk RUS Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Tabell 9 Alt. 0-1 Alternativ 0-1. Brutto arealbehov: kvm BTA Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 35

204 Dato: alternativ Arealberegning Drammen DPS + BUP Arealbehov 2025 kvm netto Arealbehov 2025 kvm brutto Nåværende areal Manglende areal DPS og BUP Akuttmottak Adm Døgnpost Poliklinikk RUS BUP Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Tabell 10 Alt. 0-2 Alternativ 0-2. Brutto arealbehov: kvm BTA Arealberegning alternativ 1 - samlokalisering av DPS Arealberegning Drammen DPS alt 1 Tabell 11 Alt. 1 Arealbehov kvm netto Arealbehov kvm netto 10% økning Behandling DPS Døgnpost Poliklinisk behandling Delsum Service Administrasjon Pasientservice Personaleservice Ikke-medisinsk service Undervisning & forskning Delsum Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Tabellen viser netto arealbehovet for Drammen DPS alt 1 på hovedfunksjonsprogram (HFP) -nivå. Arealet er på 8.527m 2 brutto. I tillegg er det beregnet med realvekst på 10 % på poliklinikk, akutt og døgnplasser, som gir et arealbehov på 9.085m 2 brutto. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 36

205 Dato: Arealberegning alternativ 2 - samlokalisering DPS og BUP Arealberegning Drammen DPS + BUP, alt 2 Tabell 12 Alt. 2 Arealbehov kvm netto Arealbehov kvm netto 10% økning Behandling DPS Døgnpost Poliklinisk behandling, DPS Poliklinisk behandling, BUP Delsum Service Administrasjon Pasientservice Personaleservice Ikke-medisinsk service Undervisning & forskning Delsum Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Tabellen viser netto arealbehovet for Drammen DPS + BUP alt 2 på HFP-nivå. Arealet er på m 2 brutto. I tillegg er det beregnet med realvekst på 10 % på poliklinikk, akutt og døgnplasser, som gir et arealbehov på m 2 brutto. 10 Alternativer og mulighetsstudier 10.1 Tomt Veivalg vedrørende tomt og bygg Det har vært vurdert flere alternativer for bygging av nytt Drammens DPS ((inkl BUP) 1. Leie av tomt og bygg for Drammen DPS 2. Eiet tomt og bygg for Drammen DPS Det har tidlig i idéfasen vært knyttet kontakt mellom VVHF og RHF vedrørende overstående alternativer. Det er her gitt signaler på at Helse Sør Øst primært foretrekker alternativ 2 med eiet tomt og bygg. Dette vil gi langsiktighet for et nytt Drammen DPS og vil kunne gi en bærekraftig løsning for teknisk og klinisk drift. I sykehussammenheng har man ved nybygg normalt et fremtidsbilde for utvikling inntil 50 år. Ved en leieavtale vil helseforetaket juridisk sett trolig ikke kunne ha leieavtale på mer enn år uten å komme i konflikt med forståelsen av leie versus investering og dermed forholdet til loven om offentlig anskaffelse. Det er anbefalt at konseptfasen går inn for alternativ 2. Anskaffelse tomt Det er som følge av ovenstående igangsatt en prosess for å finne en egnet tomt. Det er her lagt til grunn valgte kriterier for tomt til formålet som er forankret i ledelsen ved Klinikk for psykisk helse og rus og Klinikk for Internservice. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 37

206 Dato: Følgende kriterier er lagt til grunn for annonsering for anskaffelse av egnet tomt: Kriterier tomt Ønsket Akseptabel Beliggenhet Drammen eller Lier kommune. Mindre enn 800 m til togstasjon - Gulskogen, Drammen, Brakerøya eller Lier eller bussholdeplass med flere enn 4 avganger i timen. Kapasitet Tidsaspekt Tomt på min. 12 mål. Må kunne bebygges med minst kvm BTA*. I tillegg mulighet for 70 parkeringsplasser i egen parkeringskjeller eller på terreng. Bebyggelse ikke mer enn 3 til 4 etasjer + evt. kjeller. Aktuell tomt må foreligge i september Drammen eller Lier kommune. Mindre enn 1500 m til togstasjon - Gulskogen, Drammen, Brakerøya eller Lier eller bussholdeplass med flere enn 0,75 avganger i timen. Tomt på min 7 mål. Må kunne bebygges med minst kvm BTA*. I tillegg mulighet for 40 parkeringsplasser i egen parkeringskjeller eller på terreng, alternativt leie nær eiendommen. Bebyggelse helst ikke mer enn 4 til 5 etasjer + evt. kjeller. Regulering av tomt nødvendig. Aktuell tomt må foreligge i september Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 38

207 Dato: Funksjonelle krav og bygningsstruktur Alternativ 1 Mulig hovedløsning med døgnenheter og fellesfunksjoner i første etg. på bakkeplan. Poliklinikker plasseres i fellesbygg. Poliklinikker Ekspedisjon Venterom Ruspoliklinikk Poliklinikker 2.etg. / 3 etg. Poliklinikk/fellesbygg Poliklinikker Ekspedisjon Venterom Poliklinikker Poliklinikker HOVEDINNGANG Akutt seksjon Akutt Kontor døgn Fellesfunksjoner Resepsjon Venterom Kantine/ møterom Fellesfunksjoner døgn, vaktbase, samtalerom etc. Fellesfunksjoner Admin. Døgn 1 Uterom Døgn 2 Døgn 3 Døgn 4 Aktivitet trening Økonomi/ drift 1. etg. Fellesfunksjoner, døgn og akutt Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 39

208 Dato: Alternativ 2 Mulig hovedløsning med døgnenheter i to etasjer, fellesfunksjoner i 1. etg. og poliklinikk i 2., 3. og 4. etasje.. Poliklinikk Poliklinikk Ekspedisjon Venterom Fellesfunksjoner spesialrom etc. Ekspedisjon Venterom Poliklinikker Ruspoliklinikk 3 etg / 4 etg. Poliklinikk Kontor døgn Felles funksjoner Poliklinikker Fellesfunksjoner døgn, vaktbase, samtalerom etc. Felles funksjoner Ekspedisjon Venterom Døgn 3 Døgn 4 Poliklinikker Tilgang Uterom Tilgang Uterom 2.etg. / Døgn og poliklinikk HOVEDINNGANG Akutt inngang Akutt seksjon Felles funksjoner Resepsjon Venterom Kantine/ møterom Fellesfunksjoner døgn, vaktbase, samtalerom etc. Fellesfunksjoner Admin. Døgn 1 Tilgang Uterom Døgn 2 Tilgang Uterom Aktivitet trening Økonomi/ drift Akutt drift 1. etg. Fellesfunksjoner, døgn og akutt Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 40

209 Dato: Gevinstrealisering 11.1 Kvalitative gevinster Kvalitative kvaliteter/argumenter kan tillegges betydelig vekt og gi langsiktige behandlings- og personalmessige effekter. Kvalitative gevinster ved samlokalisering av DPS: Utvikling/ satsningsområder Større og mer robust fagmiljø Samhandling med andre Beskrivelse av gevinst Mer fleksibel utnyttelse av fagressurser. Forbedret terapeutisk miljø. Større stabilitet i pasientbehandlingen. Økning av total faglig kompetanse. Trygghet Fornøyde brukere og bedre koordinering når alt er samlet Bedre konsultasjonskapasitet Samkjørte fagmiljøer gir bedre oppfølging Bedre og mer effektiv samhandling med kommunene, fastlegene og andre samarbeidspartnere når alt er samlet. Nytt og moderne bygg Arbeidsmiljø Pasientforløp og pasientbehandling Kompetanseheving/forskning Tabell 13 Kvalitativ gevinst alt.1 Bedret tilgjengelighet og bruk for pasienter, besøkende og ansatte i tidsriktige lokaler. Bedre trivsel for alle Kulturbygging og opplevelse av fellesskap. Mer attraktiv arbeidsplass Større medarbeidertilfredshet Redusert sykefravær Større fagmiljø og kompetanseutveksling på tvers av fag og avdelinger. Arena for læring og forskning flere studenter, felles utviklingsprosjekter m.m. Bedre plass og muligheter for felles undervisning internt og med samarbeidspartnere og pasienter/pårørende Kvalitative gevinster ved å samlokalisere DPS og BUP: Utvikling/ satsningsområder Større og mer robust fagmiljø Pasientbehandling/pasientforløp Samhandling med andre Felles nye lokaler Arbeidsmiljø Tabell 14 Kvalitativ gevinst alt. 2 Beskrivelse av gevinst Større og mer robust fagmiljø Utnytte fagressurser på tvers Forbedret terapeutisk miljø og økt trivsel. Mer fleksibel utnyttelse av fagressurser? Økning av total faglig kompetanse. Sikre overgangen mellom ungdom og voksne Bedre tilnærming til pasienter/familier med sammensatte behov Bedre samarbeid med kommunene, fastleger m.fl. Felles møtearena. Utnyttelse av felles arealer, som for eksempel vestibyle, møterom, kantine m.m. Se over Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 41

210 Dato: Økonomisk gevinst Utvikling Eksterne kostnader konsept- og forprosjektfase Interne kostnader konsept- og forprosjektfase Prosjektkostnader eks. tomt Salg Lier (Gevinst ikke medtatt i dette prosjekt) Salg Thorsberg (DPS døgn). Alternativ 1 og 2. Salg Rådhusgt (BUP) Alternativ 2. 5, , Opptrappingsmidler Helse Sør-Øst Lån Helse Sør-Øst Sum 5,5-95 2, Gevinster per år 2018 * Opphør leieavtale for Strandveien DPS; Adm, pol. amb seksjon. Alternativ 1 og 2 Opphør leieavtale for - 0, , , , , Rådhusgt. 35 BUP, Alternativ 2 Reduksjon i 2 årsverk ved samlokalisering av DPS, inkl. akuttplasser. Alternativ 1. Reduksjon i 3 årsverk -1,5-1,5-1,5-1,5-1,5 ved samlokalisering av DPS og BUP. Alternativ 2. Tabell 15 Økonomiske gevinst *) Avhengig av endelig oppstartstidspunkt for nytt DPS (fremdrift, regulering tomt etc) 12 Økonomisk analyse 12.1 Investeringskostnader Alternativ 1, - samlokalisering av Drammen DPS, medtatt behov for parkering i kjellerareal, har en investeringskostnad på kr ,- inkl. mva., ekskl. tomt. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 42

211 Dato: Alternativ 2, - samlokalisering av Drammen DPS og BUP, medtatt behov for parkering i kjellerareal, har en investeringskostnad på kr ,- inkl. mva. ekskl. tomt. Kostnader/ alternativer kr/m2 Dim Alternativ 0.1 DDPS Alternativ 0.2 DDPS og BUP Alternativ 1 DDPS Alternativ 2 DDPS og BUP Nybygg psykiatri eks. tomtekostnad *) Utstyr (6 %-vis andel av kostn. bygg) 0, Investeringskostnad eks. parkering Parkering, ventilert kjeller **) Sum brutto investeringskostnad ***) *) Investeringskostnad kr per kvm er vurdert ut fra innhentede priser på tilsvarende nye prosjekter; Søndre Oslo DPS, Mortensrud og DPS Bergen. **) Kostnader til ventilert parkering i kjeller er medtatt som følger: o Alternativ 1: 40 plasser, o Alternativ 2: 70 plasser. ***) Sum per kvm er inkludert utomhusarbeider men ekskl. tomtekostnad og eventuell rivning. Dimensjoneringsgrunnlag: Altern.0.1 DDPS Altern. 0.2 DDPS og BUP Alternativ 1 DDPS Alternativ 2 DDPSog BUP Areal nybygg for Areal kjeller-parkering ( 27 m2 per plass) Tomtekostnader ikke medtatt Tabell 16: Investeringskostnader Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 43

212 Dato: O-alternativ. Underlag for investeringskostnader O-alternativene beholder aktivitet i nåværende lokaler, uavhengig om disse er leiet eller eiet. Det er videre tillagt areal som tilsvarer avviket mellom samlet arealberegning for 2025 basert på hver enkelt lokasjon og nåværende samlet areal. 0-2 alternativ 2025 Arealberegning Drammen DPS + BUP Arealbehov 2025 kvm netto Arealbehov 2025 kvm brutto Nåværende areal Manglende areal DPS Akuttmottak Adm Døgnpost Poliklinikk RUS BUP Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Alternativ 0-2. Brutto arealbehov : kvm BTA 0-1 alternativ 2025 Arealbehov Arealbehov Nåværende Manglende Arealberegning Drammen DPS 2025 kvm 2025 kvm areal areal netto brutto DPS + BUP Akuttmottak Døgnpost Poliklinikk RUS Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Alternativ 0-1. Brutto arealbehov : kvm BTA Tabell 17: Nødvendig arealbehov utover dagens lokaler 12.3 Nåverdiberegninger Effektivisering og investering sett i sammenheng. Nåverdimodellen er en metode for å beregne lønnsomheten av en investering basert på nåverdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Med en positiv nåverdi vil investeringen i en vanlig forretningsmessig analyse være lønnsom, med en negativ nåverdi vil investeringen være ulønnsom. I en helsetjenestesammenheng vil investeringene sjelden vise positive nåverdier. Men, så lenge tjenestene skal leveres (jf. sørge for-ansvaret ), vil dette kunne gjøres på ulike måter, og nåverdien kan gi en indikasjon på hva som økonomisk sett er den mest gunstige måten å løse leveransen på, selv om nåverdiene er negative. Hva som gir den minst negative nåverdien er derfor nyttig informasjon i en situasjon der det ikke finnes naturlige markedspriser som grunnlag for inntekstvurderinger, og finansieringssystemet er en blanding av rammefinansiering og stykkprisfinansiering. Følgende endringer fra O-alternativet har direkte eller direkte innvirkning på nåverdibildet. Ressursfordelingen mellom sykehus og DPS er per i dag ca. 50/50. Det er en målsetting fra RHF å forskyve dette ytterligere slik at ressursene øker på DPS-nivå, med fordeling ca. 60/40 i DPS favør. Dette medfører reduksjon i antall årsverk på sykehus og noe økte årsverk på DPS nivået (ref. Utviklingsplanen). Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 44

213 Dato: Effektiviseringsgevinst ved samlokalisering. Det er per dato planlagt for en effektiviseringsgevinst på til sammen 3 årsverk (alternativ 2) for administrasjonen på poliklinikken. Øvrige forutsetninger for nåverdianalysen: Tidsreferanse for kostnader: 2013 Planleggings- og anleggsperiode: i hovedsak 5 år f.o.m Tidsperspektiv analyse 40 år fra prosjektstart, dvs. ca. 35 år fra ferdig anlegg. Diskonteringsfaktor er på 3 %, 4 % og 6 % der 4 % utgjør hovedberegningen. De øvrige viser følsomhet for lavere eller høyere diskonteringsfaktor (3 % eller 6 %). Rest verdi nybygg: Levetid er basert på 40 år. På grunn av alder på eksisterende bygningsmasse er det lagt inn ombyggingskostnader i henholdsvis 2026 og 2031 for bygninger som krever oppgradering etter 40 år. Gevinst ved salg av eiendom o Alternativ 1: 40 mill kr. - Salg av Thorsberg VOP/døgn, 40 mill. kr. o Alternativ 2: 57 mill. kr. - Salg av Rådhusgt. 33/BUP: 17 mill. kr + Thorsberg /døgn: 40 mill. kr. Eksterne og interne kostnader til konsept og forprosjektfase Driftsgevinst ved spart husleie o og 2: kr per år - Rådhusgt 35/342 kvm BTA): leieavtale kr (utløper , aut. forlengelse 6 mnd. av gangen). - Øvre Strandgt 2 / kvm BTA: leieavtale kr (utløper ) + kr (utløper ) linkl 15 p-plasser). Netto nåverdi, mill kr Nullalternativ 1 Nullalternativ 2 Drammen DPS alt 1 Drammen DPS alt 2 Netto nåverdi 6% Netto nåverdi 4% Netto nåverdi 3% Nåverdier per alternativ - 40 år, mill. kr Null-alternativ 1 Null-alternativ 2 Drammen DPS alt 1 Drammen DPS alt % 4 % 3 % Tabell 18: Nåverdiberegning 0-alternativet er forenklet ved at det ikke er tatt standpunkt til hvordan og hvor fremtidige tilbygg til dagens leide og eide lokaler kan løses for å svare for de tjenester DPS et skal betjene fremover. Generelt kan ikke eksisterende lokaler antas mulig å bygges til. Negative effekter med hensyn til ved antatt ugunstig drift er ikke medtatt i nåverdiberegningen. Situasjonen med akuttseksjon på Psykiatrisk avdeling på Lier er ikke varig ved et salg/opphør og er medtatt som en utgift for etablering på et nytt sted. Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 45

214 Dato: Alternativ 1 Resultatet av nåverdianalysen indikerer at nullalternativet 0-1 knyttet til alternativ 1 er ganske like på lang sikt. Alternativ 1 som samlokaliserer Drammen DPS (uten Drammen BUP) vil kvalitativt være vesentlig mer gunstig enn O-alternativet. Alternativet muliggjør et samspill og sambruk mellom de ulike poliklinikker og mellom akuttseksjons døgntilbud og døgntilbud for øvrig. Alternativ 2 er marginalt mindre gunstig enn 0-2-alternativet. Kvalitativt vil et samlokalisert DPS og BUP være vesentlig bedre enn 0-alternativet, der tiltakene vil forbli driftsmessig fragmentert og med sine eksisterende lokaler dårligere egnet og trangere for god klinisk drift. Samlokaliseringen vil, i tillegg til de samme gevinster som gjelder for alternativ 1, legge grunnlag for økt samarbeid i behandling av unge og voksne og grensesnittet mellom disse som gir effekter som på nåværende tidspunkt ikke er fullt målbare tall i nåverdiberegning.. 13 Finansiering og bærekraft Finansiering Alternativ 1 Alternativ 2 Investeringskostnad inkl. mva Gevinst ved salg Opptrappingsmidler Lån 50% Sum finansiering Egenfinansiering i byggeperiode Lån 70 % Sum finansiering Egenfinansiering i byggeperiode Sum finansiering Egenfinansiering i byggeperiode 8 33 Gevinst Gevinst ved salg varierer med alternativene, da alternativ 2 også kan selge eide lokaler for BUP. Opptrappingsmidler Tidligere opptrappingsmidler er 80 mill kr for DPSet, og gjelder for begge alternativer. Alternativer finansiering: A. Ved 50 prosent lånefinansiering gjenstår et behov for egenfinansiering i byggeperioden på 108/133 mill kr avhengig av alternativ. B. Ved 70 prosent lånefinansiering vil det gjenstå et mindre beløp til egenfinansiering. C. Dersom salg av Lier ønskes medtatt som gevinst for DPS-prosjektet alene, vil det kun være behov for 50 % lån og begrenset behov for egenfinansiering. Bærekraft Alternativ 1 Mill kr per år Opphør leieavtale 3,3 Reduksjon i 2 årsverk 1 Sum gevinst alternativ 1 4,3 Alternativ 2 Opphør leieavtale 3,7 Reduksjon i 3 årsverk 1,5 Sum gevinst alternativ 2 5,2 Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 46

215 Dato: Ved innflytning er det beregnet at DPSet kan få en driftsøkonomisk gevinst på ca 4,4 mill kr for alternativ 1 og 5-6 mill kr for alternativ 2 per år, som kan inngå i helseforetakets evne til å bære kostnadene ved nytt DPSanlegg. 14 Fullmaktstruktur med beslutningsmatrise Følgende reviderte beslutningsmatrise for byggeprosjekter i Helse Sør-Øst RHF er gjeldende: Prosjektstørrelse, mill. kroner 501) 2) >500 Juridisk eierskap HF HF HF(RHF)3) Beslutningskompetanse Oppstart/videreføring til neste fase B1 Idéfase 4) 5) HF HF4) RHF4) B2 - Konseptfase RHF RHF5) RHF5) B3 - Forprosjektfase RHF RHF5) RHF5) B4 - Gjennomføring RHF RHF5) RHF5) 1) For Sunnaas sykehus HF er denne grensen på 10 MNOK. 2) For foretakene i Telemark og Vestfold sykehusområde forutsetter investeringer mellom 10 og 50 MNOK likelydende investeringsvedtak i styrene. 3) Eierskap til prosjekter over 500 MNOK etter konseptfasen vurderes i hvert enkelt tilfelle. 4) Før idéfase igangsettes, kreves det en utviklingsplan, som er behandlet av RHF. Dette gjelder for alle investeringsprosjekter over 100 MNOK. 5) Beslutningspunkter som krever styrebehandling I HSØ RHF. Beslutninger ved B4 skal forelegges styret ved prosjekter mellom 100 og 500 MNOK dersom vesentlige forutsetninger for realitetsbehandlingen ved B3 er endret. Tabell 19: Fullmaktstruktur i helse Sør Øst Idefasens kalkyle indikerer at prosjektets hovedalternativer er i overkant av ca. 500 mill. I henhold til punkt 4 kreves det en utviklingsplan som er behandlet av RHF. Utviklingsplanen er utført og berammet til styrebehandling og avventer godkjenning 19.juni Det legges til grunn at idéfaserapporten behandles i Helse Sør-Øst. 15 Plan for neste fase (konsepttfasen) 15.1 Konseptfasens sluttresultat hva skal leveres Konseptfasen omfattet alle nødvendige aktiviteter for å få etablert et felles vurderingsgrunnlag for sammenligning av 3 likeverdige alternativer. Konseptfasen førte frem til hvilket alternativ som skulle utredes videre i forprosjektet. Konseptfasen fører frem til beslutning B3. Konseptfasen skal resultere i en konseptrapport som vil være en sammenstilling av viktige data og en oppsummering av konklusjoner fra de analyser og delutredninger som er utført i konseptfasen. Et viktig krav er at konseptrapporten viser hvordan de anbefalinger og løsninger som det konkluderes med, vil bidra til måloppnåelsen. Konseptrapporten er Vestre Viken HF Idéfase Drammen DPS 47