BENYTT DINE MEDLEMSFORDELER

Transkript

1

2 BENYTT DINE MEDLEMSFORDELER gjensidige.no Er du medlem av Norsk Bonde- og Smbrukarlag har du gode betingelser hos Gjensidige. Du fr fra 14 til 20% rabatt p tingforsikringer. Du tilbys gunstige personforsikringer og viktige sikkerhetsprodukter. A20053 T4M Kontakt oss p 03100, se gjensidige.no eller kom innom vrt kontor i ditt næromrde.

3 Årsmelding 2009/2010 PROGRAM Felleskonferanse for Oppland,Hedmark og Buskerud Bonde og Småbrukarlag Lørdag 20.mars 2010 Quality Hotel Grand, Gjøvik Ny landbruksmelding endret retning nye prioriteringer Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen til Gjøvik Kommune v/ordfører Bjørn Iddberg Underholdning Åpning ved fylkesleder i OBS, Kristian Ekre Valg av redaksjonskomite for fellesuttalelser Innledning om arbeidet med ny Stortingsmelding. Den internasjonale matsituasjonen og Norges rolle v/aksel Nærstad i Utviklingsfondet Hva må endres, hvilke prioriteringer må vektlegges,hvorfor? v/leder i NBS Ole Anton Teigen Debatt og beinstrekk Utviklingstrekk i Buskerudlandbruket v/landbruksdirektør i Buskerud, Astrid Aas. Landbrukets betydning for kommunene v/ordfører i Våga, Rune Øygard Lunsj Økolandbrukets utvikling og utfordringer, sett fra en produsent v/stein Lauvrud, økobonde Debatt Kaffepause Utmarksbeite og freda vilt ja takk, begge deler? v/leder i HBS, Merete Furuberg Debatt Oppsummering v/leder i BBS, Torgny Moen Middag for årsmøtedeltakere, innleder og inviterte gjester 3

4 Årsmelding 2009/2010 Velkommen til fylkesårsmøte På Quality Hotell Grand, Gjøvik Søndag 21.mars 2010 Program: 0900 Even Solhaug ønsker velkommen på vegne av Vardal BS 0910 Felles samling med behandling av uttalelser fra lørdag. Deling av årsmøtene i 3 separate møter Åpning årsmøte i Buskerud Bonde og Småbrukarlag. Konstituering Fylkeslederens tale Ordskifte Beinstrekk 1200 Årsmelding for 2009/2010 Regnskap for 2009 Arbeidsplan for 2010/2011 Budsjett for 2010 Innkomne saker Beinstrekk Valg 1350 Avslutning Lunsj Heimreise 4

5 Årsmelding 2009/2010 Lederen har ordet Kortreist mat har blitt et begrep. Det betyr egentlig lokal mat, framstilt på lokale ressurser. Men hvor kortreist er maten vår? På få år har antall aktive gardsbruk halvert i Norge. Men produksjonen er til en viss grad opprettholdt. Folketallet øker, og om få år er det en million flere i Norge som skal ha mat. Derfor må det nå komme en diskusjon om hvor vi skal produsere denne maten. Skal den produseres i Norge på lokale ressurser, eller skal det være import? Produksjonen av kylling og svinekjøtt har fra 1995 til 2008 økt med 83 mill kg, og det utgjør i dag 65 % av kjøttproduksjonen. Dette er fra dyr som fores opp på kraftfor, en stor andel av dette er importert. Det vil si at Norge beslaglegger areal i utlandet, areal der det heller skulle vært produsert menneskemat. Gjør vi om mengden kraftfor vi kjøper til da land, dekker norsk forproduksjon 2 til 3 mill da leiejord i utlandet. I dag er over 60 % av landbruket kraftforbasert. Færre dyr på beite betyr gjengroing og ødelagte kulturlandskap, samtidig som det åpner for større bruk med flere dyr. Produksjonen av kjøtt fra kylling og svin kan i større grad industrialiseres, og oppfatta som mer effektivt enn kjøtt fra sau og storfe, der matseddelen i hovedsak består av gras og beite. Samtidig med denne utviklinga blir mindre og mindre av utmarka brukt til beite,og nedgangen av fulldyrka jord begynner å bli synlig, særlig i fjord og fjellbygdene. I Buskerud er det nå under 300 mjølkebruk igjen. Fortsetter det i samme tempo,er resten borte om 10 år. Samdrifter skulle være redningen, trodde man, men Melkesamdrifter kjøper seg til fant forteller Nationen i en overskrift 14.januar Bakgrunnen er en undersøkelse fra Landbrukets Fagsenter, Namdal under tittelen Lykkelig som stor? Svarene overrasker ikke mange som kjenner realitetene på bygda, men burde være et tankekors for politikere som hevder at den pågående bruksnedleggingen er naturlig og ønskelig, og ikke minst for Innovasjon Norge som har godkjent lån og støtte til driftsbygninger som ifølge undersøkelsen ikke gir mer enn 70 kr i timelønn. Mang en småbruker/middels stor bonde ha r fått avslag på søknader nettopp fordi forventet timelønn ikke har vært høg nok. Men for slike bruk, der ofte investeringsnivået og pengegjennomstrømmingen er mer beskjeden, er også muligheten for kreativ budsjettering mindre. Det synes som om Innovasjon Norge blir blendet av dem som vil satse,det vil si bygge opp driftsenheter som passer bedre i Skåne enn i Valdres og Hallingdal. Det er bebudet ei ny stortingsmelding om landbruk,som skal være ferdig i Skal vi opprettholde bosetting, kulturlandskap og turistdestinasjoner 5

6 Årsmelding 2009/2010 må en radikal omlegging av tilskuddsordningene til. Det må settes tak på overføringene, vi har prøvd og sett at stordrift ikke passer i Norge. Vi må tilbake til ordninger hvor de første enhetene får overføringene, dvs de første 10 kuene, de første 50 sauene, de første 100 da korn, osv. Da vil vi igjen få opp verneskogen i landbruket. Det vil kunne inspirere til rekruttering og er det noe vi trenger i norsk landbruk, så er det rekruttering. Torgny Moen 6

7 Årsmelding 2009/2010 Tillitsvalgte i 2009/2010 Styret: Leder Torgny Moen, Haarevn, 3330 Skotselv, tlf / N.leder Tor Erik Sandnæs, Snoterudvn,3360 Geithus, tlf Styremedl. Nina K. Mjåtvedt, Liakroken 7, 3400 Lier, tlf / Styremedl. Knut E. Tovsrud, 3355 Solumsmoen, tlf / Styremedl. Hans Steinar Staaland, 3628 Veggli, tlf / varamedl. Kåre Tho, Lurdalen,3614 Kongsberg, tlf / varamedl. Bjørn Haugan, Haugan,3536 Noresund, tlf / varamedl. Bjørg Torsteinsrud, Leveld, 3570 Ål, tlf Revisorer: Bjarne Kristiansen, Sørgefoss, Ask, 3519 Hønefoss tlf Knut Reidar Bråten, 3536 Noresund, tlf Valgnemnd: Leder Rønnaug Flattum, Korsbøenvn, Snarum, 3370 Vikersund Harald Kongsvik, 3628 Veggli tlf Nils H Fjeldstad, Skotselvvn. 796, 3330 Skotselv, tlf Lokallag: Eiker Bonde og Småbrukarlag Har for øyeblikket ikke leder. Kontaktperson Nils Halvor Fjeldstad, tlf Flesberg Bonde og Småbrukarlag Odd Lislien, 3624 Lyngdal, tlf Hemsedal og Gol Bonde og Småbrukarlag Jeremy Wilson, 3560 Hemsedal, tlf / Hol Bonde og Småbrukarlag Ole Torpe, Øyovn, 3580 Geilo, tlf / Krødsherad Bonde og Småbrukarlag Bjørn Haugan, 3536 Noresund, tlf / Lier Bonde og Småbrukarlag Har for øyeblikket ikke styre. Kontaktperson Nina K Mjåtvedt Modum Bonde og Småbrukarlag Har for øyeblikket ikke leder. Kontaktperson Rønnaug Flattum Nes Bonde og Småbrukarlag Åsmund Gire, Gire, 3540 Nesbyen, tlf

8 Årsmelding 2009/2010 Nore og Uvdal Bonde og Småbrukarlag Willy Hagen, Øygardsgrend, 3630 Rødberg, tlf Ringerike og Hole Bonde og Småbrukarlag Borgar Aasterud, Ask, Sørgefoss, 3519 Hønefoss, tlf / Rollag og Veggli Bonde og Småbrukarlag Espen Aasen, 3628 Veggli, tlf / Soknedalen Bonde og Småbrukarlag Asbjørn Tutanrud, Brekkebygda, 3534 Sokna, tlf Sigdal Bonde og Småbrukarlag Knut Erik Tovsrud, Barhaugen, 3355 Solumsmoen, tlf Ål Bonde og Småbrukarlag Thor Warberg, Kvinnegardslia, 3570 Ål, tlf Æresmedlemmer: Knut Ellingsgard, Eiker Bonde og Småbrukarlag Ansatte: Fylkessekretær Einar Grimelid,3536 Noresund, tlf / e post: buskerud@smabrukarlaget.no Representanter i styrer og utvalg Buskerud Landbruksselskap: Torgny Moen, vara Nina K. Mjåtvedt Landbrukets kontaktutvalg Torgny Moen Landbrukshelsen, kontaktperson: Bjørn Haugan, vara Tor Erik Sandnæs Stiftelsen Foss Gård: Nina K. Mjåtvedt, vara H. S. Staaland Fylkesgruppe org. beitebruk: Tor Erik Sandnæs Kontaktgruppe Gjensidige: Torgny Moen,Nina K Mjåtvedt BBS rovdyrutvalg: B. Haugan, R.Flattum, Tor E. Sandnæs, H. Kongsvik BBS ressursgruppe for beitesaker: T.E Sandnæs,R Flattum, B Haugan,S. Staaland BBS kvinnekontakt: Anne Osland NBS representantskapet: Torgny Moen, vara Tor E. Sandnæs Stiftelsen Egertorget matfestival: Til styret: Oddveig Moen, Rådet: Hilde Riis, Kåre Tho NBS utvalg for IPT: Einar Grimelid 8

9 Årsmelding 2009/2010 Aktiviteten i 2009/2010 Det er avholdt 8 ordinære styremøter, pluss konstituerende møte umiddelbart etter årsmøtet. Et av styremøtene ble lagt til Fylkesmannens Landbruksavdeling i Drammen, der vi fikk en hyggelig mottagelse og en orientering om avdelingens aktivitet. Konstituering: På konstituerende møte 28.3 ble Tor Erik Sandnæs valgt til nestleder. Styrearbeidet: Fylkesekretær Carl Fredrik Hansen sa opp sin stilling med virkning fra 15.mai. Styret lyste ut stillingen, og den eneste søkeren, Einar Grimelid, Krødsherad ble ansatt med tiltredelse 20.august. Styret har hatt til behandling jordbruksforhandlingene 09, der en ikke gikk inn for brudd, med begrunnelse at det ikke forelå aksjonsplaner, og at det var fornuftig å se hva Staten kunne gi i videre forhandlinger. Lokallaga og medlemsverving har vært en gjenganger på de fleste styremøtene.styret tok initiativ til et felles medlemsmøte for Modum og Eiker med formål å avholde separate årsmøter. Dette lykkes ikke grunnet for dårlig frammøte.det er oppnevnt kontaktpersoner i Lierlaget og Modumlaget inntil nye styrer/leder er på plass. Torgny har representert styret på årsmøtet i Flesberg Bonde og Småbrukarlag, for øvrig det eneste lokallagsårsmøtet i fylket vi har fått melding om. Sammenslåing av lokallag har vært diskutert, men styret mener dette i så fall må komme fra medlemmene selv. Styret har for øvrig kommet til at organisatoriske utfordringer tar mye tid og ressurser, og at større vektlegging av politiske og faglige spørsmål også kan virke positivt på medlemsutviklingen. Det har vært en bevisst strategi at fylkesstyret skal ha en så utadvendt profil som mulig, noe som har resultert i en rekke avisinnlegg og utspill. Styret har vedtatt å takke ja til en invitasjon fra Oppland BS om samlokalisering av fylkesårsmøtene i Hedmark Oppland og Buskerud over to dager, og med en større felleskonferanse på lørdag. Styret har drøftet prioriteringer i forbindelse med vårens jordbruksforhandlinger, og avgitt uttalelse til NBS om det.likedan har styret begynt på en gjennomgang av hva som må til og hva som må endres i den nye Stortingsmeldinga om landbrukspolitikken. 9

10 Årsmelding 2009/2010 Representasjon/møtedeltakelse Torgny Moen har deltatt på tre representantskapsmøter/ledersamlinger,1 sammen med fylkessekretæren. På Landsmøtet i NBS på Gardermoen deltok foruten Torgny, Per Berg, Knut Erik Tovsrud og Oddveig Moen. Oddveig hadde i tillegg stand på utstillinga En smak av Norge. Fylkesleder og styremedlemmer har deltatt på flere møter i Fylkesmannens regi og andre fora i fylket. Samlinger Det er arrangert to samlinger for medlemmer og tillitsvalgte i tillegg til fylkesårsmøtet. Vårsamlinga ble arrangert 26.mai på Eggedal Borgerstue. Hovedtema var årets jordbruksforhandlinger, der leder i NBS Ole Anton Teigen oppsummerte og innledet til debatt. Høstsamlinga ble lagt til Folkemusikksenteret i Prestfoss Ingvild Mjøen fra Rådet for Drammensregionen holdt et kåseri om hvilke interesser turistnæringa har av et levende landbruk. Knut Martin Glesne og Johan Woldmo orienterte om den nye reforhandla Gjensidigeavtala med NBS. Torgny Moen gikk gjennom saker til Landsmøtet, deriblant turbulensen omkring ledervalget. Ca 20 personer deltok Landbrukspolitisk valgmøte BBS inviterte til landbrukspolitisk valgmøte på Fram Sønju Gård i Bingen Kandidater fra alle de store politiske partiene i Buskerud var invitert. Fra H deltok Anders Werp, fra Rødt deltok Veslemøy Fjerdingstad, fra Ap Steinar Bertelsen, fra Frp Ida Marie Holen, fra V Anders Dalseide, fra Sp Per Olaf Lundteigen og fra Krf Eva Høili. I tillegg deltok som innledere Anne Osland, og Landbruksdirektør Astrid Aas. Dyktig møteleder var tidligere NRK journalist Svein Olav Tovsrud. Det ble et interessant møte, med friske diskusjoner og der forskjellene på landbrukspolitisk ståsted iblant kom tydelig fram. BBS fikk mye ros i etterkant både for initiativ og gjennomføring. Dessverre fikk møtet bare ca 20 tilhørere. Internett/informasjonsarbeid Etter at laget byttet fylkessekretær har det blitt opprettet ny heimeside for BBS. Denne er lik de andre fylkeslaga i NBS, en går inn på heimesida til NBS sentralt og bare klikker på Buskerud. Det er fylkessekretæren som redigerer heimesida, men det er fritt fram for medlemmer å komme med stoff. 10

11 Årsmelding 2009/2010 Den gamle nettsida eksisterer fortsatt, det gjør også sida All e post vedrørende organisasjonen som går til lederen blir videresendt til alle styremedlemmene. Det er et ønske å kunne opprette et register av e postadresser til medlemmer i Buskerud, det hadde lettet informasjonsflyten. Leserinnlegg,pressemeldinger: Kjære velger!(valgappell) Denne overskrifta har du sett flere ganger i det siste. Mange er ute etter å selge sitt politiske budskap om dagen. Men sjelden opplever du at stortingskandidatene setter fokus på noe så viktig som matproduksjon. Få tør å ta ordet matvarekrise i sin munn. For en stadig økende verdensbefolkning, økende tterspørsel i befolkningsrike land, og klimatiske endringer gjør at det for framtida ikke blir så lett å skaffe seg billig mat på verdensmarkedet. Det vil derfor være direkte uforsvarlig ikke å legge til rette for at Norge i størst mulig grad skal kunne brødfø egen befolkning. Fortsatt interessert? Da bør du sjekke hva de politiske partiene mener om at hver nasjon skal kunne ha rett til å bestemme over matproduksjon til egen befolkning. at det gjennom statlige virkemidler skal gis muligheter for matproduksjon over hele landet. at matproduksjonen skal foregå på en etisk og miljømessig bærekraftig måte. at dyrka jord skal tas vare på og holdes i hevd. GODT VALG! Dyrka jord må vernes! (pressemelding) Det sier Torgny Moen,leder i Buskerud Bonde og Småbrukarlag som en kommentar til at det i Lier foreslås omregulert 300 da dyrka jord til nærings og boligformål. Vi må tenke på at jorda i Lierbygda er noe ev den best matjorda i landet, sier Moen, og at den ligger i en klimasone som gjør det mulig å dyrke krevende vekster der. Dyrka jord er en ikke fornybar ressurs som må vernes med tanke på kommende generasjoners behov for mat, poengterer Moen, som oppfordrer politikerne i Lier til å gå imot forslaget om omdisponering. 11

12 Årsmelding 2009/2010 (En lignende pressemelding som den ovenfor ble sendt som en reaksjon på forslaget om å omdisponere 500 da dyrka jord på Skrubbemoen på Kongsberg) Norsk Bonde og Småbrukarlags krav til Soria Moria 2 Av Torgny Moen,leder i Buskerud Bonde og Småbrukarlag De siste åra ha vært preget av store endringer i det internasjonale bildet. Klima, finanskrise og en kommende global matkrise har fått mye fokus. Prisøkningen på mat i åra før 2009 var et forvarsel på en usikker global matproduksjon. Å øke denne tilstrekkelig kan vise seg vanskelig. Dette fordi mat og energimarkedet er bundet sammen ved at jordbruksprodukter også kan brukes til biodrivstoff, og fordi klimaendringer vil gjøre at jordas potensielle matproduksjon vil synke. Derfor må norsk matproduksjon heves de nærmeste åra. Dette bakteppet er viktig å ha med seg i utformingen av regjeringens plattform når det gjelder matproduksjon og norsk matpolitikk. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for kommende generasjoner. Et levende,miljøvennlig og bærekraftig landbruk må opprettholdes over hele landet. Krav til tiltak: I løpet av kommende 4 årsperiode skal vederlaget til arbeid og egenkapital i landbruket opp på samme nivå som gjennomsnittlig lønnstakerinntekt. Det skal utarbeides ei forpliktende opptrappingsplan for økt matproduksjon på norske ressurser. Det skal føres en landbrukspolitikk som sikrer et jordbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Forvaltningen av jordvernet skal løftes opp på nasjonalt nivå. Rovviltforliket fra 2004 skal tas opp til ny gjennomgang. All Buskerudsau på fjellbeite? (pressemelding) Det er ingen god løsning å sende all sauen i Buskerud på fjellbeite. Det sier sauebonde og styremedlem i Buskerud Bonde og Småbrukarlag, Bjørn Haugan fra Krødsherad. Uttalelsen kommer etter at lederen i Buskerud Bondelag tidligere i høst mente at det var det beste at all sau i Buskerud ble sendt på fjellbeite. Jeg kan godt forstå de som nå sender dyra til fjells for å slippe unna 12

13 Årsmelding 2009/2010 Rovdyrplager og gjerdeproblemer. Men selv har jeg valgt å benytte meg av gammel beiterett ved å slippe sauene på skogsbeite i nærområdet. Jeg har hatt store rovdyrtap. Men det er ei sak vi må forsøke å løse på andre måter. Det er for galt om ikke de store beiteressursene i skogsområdene ble brukt til å produsere mat. For framtida tror jeg vi må ta alle ressurser i bruk for å brødfø oss selv, sier en engasjert Haugan. Hvis jeg skulle kjørt sauene mine til fjells, måtte jeg i tillegg til beiteavgift og kostnader med transport hatt dem på innmarksbeite lang tid før fjellbeitet var klart. Det ville gått ut over produksjonen av vinterfor. Det er også en kjent sak at rovdyra også angriper på innmark, sier Haugan. Sauebonden er også opptatt av beitedyr som landskapspleiere. Det er et faktum at kulturlandskapet er iferd med å gro igjen. Dette er et problem mange, ikke minst turistnæringa er opptatt av. Det er helt bakvendt å ikke slippe til de beste landskapspleierne, nemlig beitedyra, i stedet for å bruke store ressurser på manuell og kjemisk bekjempning av busk og kratt, sier han, som samtidig påpeker at valg av beiteområde sjølsagt må gjøres ut fra det som er geografisk og tradisjonelt riktig for den enkelte bonden. Men det er svært viktig,både for næringa og samfunnsmesig at forholda blir lagt til rette for beiting også i skogsområdene, avslutter sauebonden. Hvitt eller rødt kjøtt? Av Torgny Moen Signalene fra FAO er at verden innen 2050 må øke sin matproduksjon med 50 %. Det sies videre at alle land må foreta denne økningen på egne ressurser. Produserer så Norge mer av maten sin på egne ressurser? Svaret er nei! Det hevdes riktignok at sjølforsyningsgraden er stabil, ca 50 % av kaloriintaket. Men den målemetoden tar ikke hensyn til økende import av råvarer til matproduksjonen. Produksjonen av kylling og svinekjøtt har fra 1995 til 2008 økt med 83 mill kg, og utgjør i dag 65 % av kjøttet. Dette er fra dyr som fores opp på kraftfor, en stor andel av dette er importert. Det vil si at Norge beslaglegger areal i utlandet, areal der det heller kunne vært produsert menneskemat. Produksjonen av kjøtt fra kylling og gris kan i større grad industrialiseres og oppfattes som mer effektivt enn kjøtt fra sau og storfe, der matseddelen i hovedsak består av gras og beite. Men samtidig med denne utviklinga blir mindre og mindre av utmarka brukt til beite, og nedgangen i fulldyrka jord 13

14 Årsmelding 2009/2010 begynner å bli synlig,særlig i fjord og fjellbygdene. At gras og beiteressurser blir stående ubrukt(samtidig med at kulturlandskapet er iferd med å gro igjen) kan ikke være særlig effektivt. Det bryter med intensjonene om mest mulig matproduksjon på egne ressurser. At denne utviklinga også fører til en konsentrasjon av matproduksjonen rundt Jæren, Oslofjorden og Trondheimsfjorden bryter med intensjonene om et miljøvennlig landbruk over hele landet. For Buskeruds del er denne problemstillingen høgst aktuell. Buskerud er et fylke med store gras og beiteressurser. Det pågår for tida et offentlig finansiert prosjekt kalt på 4 der formålet er å øke sauebestanden i fylket. Med tanke på at vi for framtida i større grad må brødfø oss sjøl, og at vi må utnytte ressursene i hele landet, må det gjøres noen radikale grep. Det er bebudet ei ny Stortingsmelding om norsk matpolitikk og matproduksjon. Men første mulighet for politikerne til å snu ei gal utvikling er jordbruksoppgjøret til våren. Det handler om framsynthet og politisk mot! Medlemmer Det er pr 10.2 registrert 287 medlemmer i Buskerud Bonde og Småbrukarlag, da er direkte medlemmer tatt med. Det betyr en nedgang siden på 11 medlemmer. Medlemsutvikling lokallaga: Eiker BS Sigdal BS Modum BS Lier BS Ringerike og Hole BS Soknedalen BS Krødsherad BS Nes BS Hemsedal og Gol BS Ål BS Hol BS Flesberg BS Rollag og Veggli BS Nore og Uvdal BS

15 Årsmelding 2009/2010 Buskerud Landbruksselskap Mye av arbeidet i 2009 har bestått i å forvalte eiendommen Geitvassdalen på Hardangervidda, som er på ca da. Det er fortsatt de tre leietakerne : Geitvassdalen Beitelag, faglaga i Nore og Uvdal og A/L Knutsbu. Leieavtalene med disse varer fram til I tillegg samarbeider vi med Ø.Numedal Fjellstyre, Dagali Fiskeforening, Peder W Cappelen og Oppdal Reinkompani om fiskeforvaltning på felles område for sportsfiske. Det var villreinjakt i Kvoten var på 24 dyr. Av disse ble det kun skutt 3 dyr, som gir en fellingsprosent på 12,5 Prosjektet Hode, ikke hale er en satsing i regi a Buskerud Landbruksselskap. Prosjektet går ut på å øke produksjonen,omsetning og forbruk av økologiske produkter i Buskerud. Buskerud er blitt et foregangsfylke på øko jordkultur,der Øystein Haugerud er prosjektleder. Landbruksselskapet har bevilget penger til en DVD om kulturlandskap og jordvern i Buskerud. Etter at landsbruksselskapet ble omorganisert i 1997, er årsmøtet erstattet med medlemsmøte. På medlemsmøtet den 19.november 2009 på Statens Hus holdt Ole Hallesby et interessant foredrag om bonden som bedriftsleder. Han tok først for seg buskerudbonden,statistikken viser at flere bruk i Buskerud er lagt ned enn landsgjennomsnittet siden år Dette trodde han var på grunn av mulighetene for alternativt arbeid. Han tok for seg to typer bønder, måneskinnsbonden og heltidsbonden. Forskjellen er at heltidsbonden har fokus inn på gården. Bonden står hele tida overfor tre valgmuligheter, utvikling, videreføring eller avvikling. Det mellomste alternativet var det vanskeligste, det betydde at bonden etter hvert måtte kompensere for lågere driftsoverskudd med inntekter utenom garden. Utdrag av årsmøteprotokollen for 2009 Fylkesårsmøtet ble holdt 28.mars på Kongsfoss Pensjonat, Modum. Ved møtestart var det 17 stemmeberettigete og to observatører til stede. I fylkeslederens tale kom Odd Grøstad inn på finanskrisa, målprissystemet,mottaksplikt, husdyrholdet i fylket, organisasjonsarbeidet og aktuelle dyresjukdommer. Line Harang, prosjektleder i NBS innledet om driftsøkonomi og prosjektet Økobonden skal lykkes! Årsmelding, regnskap og budsjett ble enstemmig godkjent. Arbeidsplanen ble enstemmig godkjent etter innpill fra årsmøtet. Det ble vedtatt følgende uttalelser: 1:Avvis genmodifiserte produkter. 2.Stopp gjengroingen og styrk rekrutteringen. 3.Nyetablering i melkeproduksjonen 4. Inn på tunet 15

16 Årsmelding 2009/ Vedr endring i jordloven Ved valget var Odd Grøstad innstilt som leder. Det ble fremmet benkeforslag på Torgny Moen som leder, og resultatet var at Torgny Moen ble valgt med 11 stemmer mot 6 for Grøstad. Knut Erik Tovsrud ble foreslått som styremedlem. Han ble satt opp mot valgkomiteens forslag Unni Løvlid, Tovsrud ble valgt med 9 stemmer, mot 8 for Løvlid. Tor Erik Sandnæs ble enstemmig valgt som styremedlem. Odd Grøstad melder seg ut i protest. Etter fylkesårsmøtet meldte Odd Grøstad seg ut av NBS med øyeblikkelig virkning. Utmeldingen ble mottatt med beklagelse i hele organisasjonen. Samtidig la hele styret i Lier BS ned sine verv. Stiftelsen Foss Gård BBS har vært representert ved 5 møter i løpet av Den ene delen av bygningen utvides for å gi bedre forhold for Lier natur og landbruksbarnehage, som leier der. Stiftelsen har gitt støtte til løpende prosjekter innen landbruksnæringa i hele Buskerud. Egertorget Matfestival Ideen bak Egertorget Matfestival oppsto i 2004, da ordfører Anders B Werp og rådmann J. Barstad tok initiativ til prosjekt Egertorget Matfestival. Festivalen skulle henvende seg til produsenter og publikum generelt og være en fagmesse og opplevelsesmesse. Den lokale landbruksnæringa skulle være hovedaktør i utviklinga. Mye har skjedd siden oppstarten. Innholdet i festivalen har vokst, antall medvirkende produsenter og publikumstall likeså. Festivalen eies nå av en stiftelse bestående av landbruksnæringa i Buskerud og Ø.Eiker Kommune, og har to styrende organer: Rådet og Styret. BBS er representert i begge organer. Navnet Egertorget er bevisst: Navnet Eger er gammelt og favner både om dyrket jord og kulturlandskap. Eik,åkerteig og dyrka jord er også noen av forklaringene på navnet Eger/Eiker. 16

17 Hva prioriterte partene i jordbruksforhandlingene og hva ble resultatet? Forløp i årets forhandlinger Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag gjennomførte ordinære drøftinger for å komme fram til et felles krav fra jordbruket og dette ble overlevert staten 28. april. Staten på sin side responderte på vanlig måte gjennom et tilbudsdokument som først ble lagt frem 9. mai, fire dager forsinket og etter en hard diskusjon internt i regjeringen. Etter en gjennomgang av elementer i krav og tilbud la staten frem en sonderingsskisse til mulig sluttløsning 15. mai. Jordbruket gav tilbakemelding på denne og avtale ble til slutt inngått 16. mai med en ramme på mill. kroner, herav 200 mill kroner i en ekstra investerings /tiltakspakke. Forholdet mellom priser og budsjettmidler er en helt annen enn i fjorårets avtale der mesteparten ble forutsatt å skulle hentes ut i markedet gjennom økte priser. Faktisk er det slik at en må svært langt tilbake i tid for å finne en fordeling mellom priser og tilskudd som så klart prioriterer budsjettmidler (om lag 70:30) Også bruken av budsjettmidlene er innrettet på en slik måte at den i stor grad følger opp våre prioriteringer. Ledige midler fra 2009 er holdt utenfor rammen, mens ledige midler fra 2008 ligger inne i finansieringen av rammen. 17

18 Årsmelding 2009/10 Årsregnskap for 2009 Sammendrag Resultatregnskap Driftsinntekter: 2009 (2008) Kontingent Div. tilskudd Annonseinntekt Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnader Kontorutgifter Møtekostnader A.driftsutgifter Sum driftskostnader Driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter Finanskost. (gebyr) Sum finansposter Årsresultat:

19 Årsmelding 2009/10 Balanse Eiendeler Sparebank 1 Ringerike, brukskonto Sparebank 1, Ringerike, kapitalkonto Sparebank 1, Ringerike, skattetr. konto 5810 Sparebank 1 Ringerike, fastrentekonto Maskiner, inventar 8538 Varelager 0 Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Skyldig skattetrekk 5774 Skyldig arbeidsgiveravgift 2467 Skyldig feriepenger 2665 Sum kortsiktig gjeld Egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital For styret i Buskerud Bonde og Småbrukarlag Torgny Moen (s), fylkesleder Einar Grimelid (s), fylkessekretær 19

20 Krav om ramme og fordeling Hovedtall fra den økonomiske rammen Jordbrukets NBS NB felleskrav Staten Avtale Målpris er Kapittel Ledige midler Effekt av jordbruksfradrag T iltaks pakke Sum ramme Ledige midler fra 2008 og 2009 utenom rammen S um I det følgende er det vist hvordan de økonomiske virkemidlene ble fordelt mellom produksjonene mjølk, sau og korn i krav, tilbud og endelig avtale. Fordelingen av de direkte økonomiske virkemidlene henger selvsagt sammen med politikkutformingen for øvrig. Endringen i inntekt er vist som kroner pr. bruk med angitt størrelse. Tabellene og figurene viser bare endringer i satser og endelig avtale. Figurene har med effekten av forventet nedgang i gjødselpris. Effekten av rentenedgang er ikke regnet inn. Per Olaf Lundteigen og Anders B. Werp i vennskapelig håndbak på landbrukspolitisk valgmøte. 20

21 Jordbruksforhandlingene Mill. kroner Tiltakspakke Effekt av jordbruksfradrag Midler utenom rammen Midler fra 2008 Budsjettmidler Målpriser 0 NBS NB Jordbruket Tilbud Avtale Kristian Brecke Landbruksservice Holemoen Industriområde 3370 VIKERSUND Telefon

22 Prioriteringer mjølkeproduksjon NBS NB Jordbr. Staten Avtale Målpris, mjølk 0,10 0,10 0,10 0,00 0,00 Distriktstilskudd, mjølk sone D ,02 Målpris, kjøtt 1,00 1,00 1,00 1,00 1,10 Distriktstilskudd kjøtt Driftstilskudd, pr. bruk Husdyrtilskudd, ku Husdyrtilskudd, andre storfe Utmarksbeitetilskudd Beitetilskudd storfe m.m Kulturlandskapstilskudd Arealtilskudd grovfôr, sone Over Avløsertilskudd - økning 30% 15% 15% 3,5% 4,5% Toppavgrensing avløser, nivå Dagsats sjukdomsavløsning Redusert bunnfradrag Endring i kraftfôrpris 0,08 0,00 0,00 0,08 0,03 Endring i gjødselpris 20 % 15 % 20 % 30 % 25 % 22

23 Produksjon av mjølk og storfekjøtt Kroner NBS Jordbrukets krav Avtale kyr 15 kyr 30 kyr 45 kyr Prioriteringer sauekjøttproduksjon NBS NB Jordbr. Staten Avtale Målpris sau 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Tilskudd til ull 1, Distriktstilskudd sau, sone Husdyrtilskudd, sau over 1 år Lammetilskudd klasse O og bedre Klasse O