Noen iakttagelser over hubro (Bubo Bubo L.) i Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen iakttagelser over hubro (Bubo Bubo L.) i Rogaland"

Transkript

1 Noen iakttagelser over hubro (Bubo Bubo L.) i Rogaland Av Yngvar Hagen I: Stavanger Museums årbok årg. 60(1950), s

2 NOEN IAKTTAGELSER OVER HUBRO (BUBO BUBO L.) I ROGALAND,411 YIVGt--AR IIAGEN e Det observasjons-materiale som ligger til grunn for dette skrift om hubroen skyldes i forste rekke en enkelt mann, nemlig den fremragende og interesserte forsker Ove Meidell, fodt i Stavanger i 1903 og dod i Det var Meidells initiativ og id6 å utnytte visse forekomster av rovfugler og ugler i Rogaland til vitenskapelig undersokelse ut fra en okologisk og vilt-biologisk synsvinkel. Tanken var i foreta disse studier gjennom en årrekke, hvilket han også gjennomforte for tidsrommet 1937 til De store verdensbegivenheter grep imidlertid inn, også i det enkelte menneskes liv, og det samarbeid som Meidell og jeg hadde planlagt angående rovfuglene, kom derfor bare til å strekke seg over årene Ikke desto mindre skylder jeg en av de beste venner og kamerater jeg har hatt, å serge for at noe av det vi arbeidet med blir fremlagt, og jeg har da valgt å ta fram våre opptegnelser om hubroen. Riktignok rakk vi ikke å studere den så inngående bare i lopet av de par somre vi arbeidet sammen, men noe ble det jo som kan være verd omtale, da hubroen er forholdsvis lite studert her i Norge. Det skal nevnes at vi samtidig arbeidet med adskillige andre arter ugler og rovfugler, så det ble ofte knapp tid vi kunne anvende på hver enkelt. Siden 1939 hadde jeg årlig bidrag av A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond til slike undersekelser; sommeren 1940 hadde jeg også til disposisjon et belsp av Colletts Legat. Hva hubroen angår, skal jeg i korte trekk orientere leseren om arbeidet viirt i marken. Våre studier var knyttet til redene, i alt 4,

3 Yngvar Hagen som Meidell enten personlig eller ved kontakt med lokalkjente folk hadde oppsporet. To av dem ble imidlertid ødelagt på et så tidlig tidspunkt at de ikke ga oss nevneverdig utbytte; det ble derfor vesentlig de to gjenværende reder hele undersekelsen dreiet seg om. (Meidell hadde hatt et par reder til undersskelse allerede i 1937 og -38, men opptegnelsene fra dem er ikke i min besittelse). Det første av de 4 reder ble funnet ved Ytre Sikvaland i Time i 1939 (av Karsten Idland). Det inneholdt 10. april 1 egg, men fantes tomt allerede kort etter. Det andre ble funnet i de samme trakter det følgende år og inneholdt 19. mai 1 nyklekket unge og 2 egg, hvorav ett var under klekning mens det andre var skadet og fantes å være råttent. Dette redet ble noen tid etter sdelagt av folk. Det 3dje ble funnet 13. mai 1940 ved Ravndal i Gjesta1 (også av Karsten Idland) og inneholdt da 2 små, nesten nyklekte unger. Dette fikk vi beholde uantastet, men på grunn av omstendighetene denne våren kom vi ikke i gang med en fullstendig undersokelse av det for ungene var meget store. I mellomtiden hadde vi god hjelp av nåvserende konservator ved Stavanger Museum, Holger Holgersen, som var så elskverdig å foreta flere redekontroller for oss den gangen. Utover sommeren ble så utviklingen i redet fulgt av undertegnede og av zoologen Knut Aarhus. Det 4de redet ble funnet ved Bråtveit i Suldal 4. mai 1941 (av Eirik Stilevik). Det inneholdt da 1 egg og det ble heller ikke flere siden. Vi fikk imidlertid beholde redet i fred, og Meidell gjennomforte kontrollen av det til ungen forlot redet. Redenes beliggenhet. Biotoper. Fra rede nr. 1 har jeg ingen notater angående beliggenheten. Om rede nr. 2 (Ytre Sikvaland i Time) har Holgersen, som besakte stedet 2. juni 1940, notert at det lå meget lavt, sh d si innunder foten av en bergvegg og direkte over steinuren nedenfor. Det var således like lett tilgjengelig som et rede på flat mark. Rede nr. 4 ved Bråtveit i Suldal dannet den rene motsetning til dette. Riktignok lå det på en temmelig vid hylle, 1,2 meter bred,

4 Noeri iakttagelser over hubro men til gjengjeld lå det ca. 20 meter oppe i en nesten loddrett bergvegg, s& en måtte streve seg fram etter en del mindre hyller og skorer for å nå dit. Det var under dette til atskillig hjelp at det vokste en og annen forkrablet furu og bjerlc og dessuten en del einerbusker oppetter berget. Fra redet var det igjen ca. 40 meter opp til brinken. Bergvegen vender mot sydvest og hever seg opp fra en bratt skogli som går ned til Suldalsvatnet; dette ligger 72 meter over havet. Nuten er på toppen fiat og bevokset med furuskog. Selve redehyllen var nesten vannrett; bergveggen over redet luter dels svakt framover (langs den ene halvdel av hyllen), delvis noe bakover. Mens det ennå var egg, var der en tydelig redeskål som en svak fordypning i den vegetasjonslsse, sandblandete muldjorden som dekket en del av hyllen. Fram av mulden raket en del flate steiner som en lav vold langs redekanten. Skålen var ikke utforet på noe vis, men spredt omkring på avsatsen lå noen mytefjær av hubroen selv. Ute på kanten, hvor det lå noen boller, vokste en hel del glisne einerbusker, i nordre ende av hyllen også et par furuer. I sterkt vestlig regnvecr ble avsatsen temmelig fuktig; i rimelig regnvær holdt redet seg tart. Denne redeplassen.hadde vært benyttet tidligere, siste gang antagelig i Forevrig er det i dette revieret flere redeplasser som har vært benyttet av hubro. De ligger alle i hyller i bratte bergvegger. Hubroen hekker temmelig årvisst på dette sted, og en redeplass som ligger ca. 'l2 km fra den som her er beskrevet, var bebodd i Biotopen omkring rede nr. 3 som ligger omtrent i 240 meters hayde over havet, kan karakteriseres som en gruppe mindre nuter med små dalsskk i mellom. 'Dette bergpartiet faller mot syd i et svært stup mot Ravndalen (hvor gården av dette navn ligger nede på en slette), mens det senker seg mer jevnt på nordsiden mot Oltevatn. For den som er vant til Ostlandets skogstrakter, virker området som et typisk kystnært landskap, temmelig nakent med en snau vegetasjon. I nutene vokser det bare forkrablete, buskaktige levtrær i skorer og avsatser, på nedsiden er det en del små lier, mest av lovskog. Redet ligger i den steile sydsiden av en nut, ca. 50 meter over bunnen av en liten dal og ca. 25 meter under nutens topp (fig. 1). Fra redet er det utsikt over den sydvestre vik av Oltevatn og til Ravndalgården som ligger ca. 1,2 km borte. Selve redeflaten var, etter at ungene

5 Yngvar Hageri Fig. I. Hubro-hiotop ved Ravntlol i Gjestal. Selvr rtilcpliarco er niigiit \.et1 - I. (Eoglc 0icI habifal. neni ivo, 3). hadde forlatt redet, helt opptråkket og dekket av et lag beiriblanclet jord. Den rnålte 80 etn på tvers og 1 rrieter på langs. Hele recleavsatsen var 3 meter lang og 1,7 meter bred. Redet lå halvveis irinurider et framspring i berget bare em huyt, nien på oversiden steg berget bratt opp. Foran redet vokste en forkriiblet eik og foran denne igjen ute på kanten av hyllen et par små bjorker samt blibrierog tyttebarlyng. Ellers vokste det atskillige einerbusker, kreklingog raslyng under eller i flankene av rede-livsatsen. 6 meter under redehyllen luper en ca. 10 meter bred avsats langs etter nesteri liele berget. Var en forst nådd opp til denne, kunne en si å si spasere bort til steclet, hvori)å det var en enkel sak å klamre seg opp etter buskassec de metrene sorn var igjen. Dette redet v;ir sdledes rncget lett tilgjengelig. Under stupet riedenfor var der en storsteinet tir, foran denne igjen danriet en gressbevokset slette biiririen i det lille diilf'iiret uncler nutens sydside. Mot syd er det bare rioeri lave Lergkuler som skiller derine senkningen fra tleri atskillig dypere liggende

6 Noen iiikttngelser over Iiiil,ro Raviidalcii, inens det ca. 200 meter i mcr astlig rctriing reiser seg en bratt nut nesten av satnrne Iioyde som den redet cr i. Her liadde en av de voksrie hubroer, (oyensynlig hanneu?) siri faste dagplass i en mork nisje eller sprekk mellom bergveggen og en stein. Egglegning, kulisterreise. Rede nr. 1 viser at det i Rogaland kan være egg i hubroredene så tidlig som 10. april. Også et tidspunkt for klekning er direkte observert. Rede nr. 2 inneholdt nemlig 19. mai 1 nyklekt unge og 1 egg under klekning (samt et råttent egg). Hvis en imidlertid kan regne med en rugetid på 35 degn hos hubroen (Lavenskiold etter Niethammer), kan vi slutte oss til mer, idet den tidligste egglegning da sannsynligvis har foregått i rede nr. 3. Forutsetter en her at den ferste ungen er klekket 7. mai (se under neste avsnitt), må furste egg allerede ha vært lagt ca, 2. april. Senest synes egglegningen å ha funnet sted i rede nr. 4, nemlig ca. 15. april, cttersom klekningen her må ha skjedd ca. 20. mai. I rede nr. 2 må egglegningen ha begynt ca april. Kullets starrelse har i rede nr. 2 vært på minst 3. I rede nr. 4 ble det bare ett egg. ((Kull)) på 1 forekommer av og til hos hubroen. Ungenes vekst og utvikling. Bare utviklingen hos den ene ungen i rede nr. 4 er fulgt under selve oppveksten. Riktignok vet vi ikke neyaktig hvilken dag den ble klekket, men etter kontroll av redet 18. mai, kan dette tidligst ha skjedd den 19., helst ikke for den 20. mai. På den annen side veide ungen den 29. mai allerede så meget at den da må ha vært minst 8 dager gammel, sannsynligvis 9. (Dette er bedornt etter senere erfaringer). Om ungens alder er det således ikke så-stor usikkerhet, og vekstkurven i fig. 2 er tegnet på grunnlag av 9 degns alder ved furste gangs veining (315 g). Ved siste veining, 7. juli (1481 g), må ungen således ha vært meget nær 49 dagn gammel. Vi ser av kurven at ungen har oppnådd den heyeste daglige vektekning allerede mellom 9 og 15 degns alder (denne er 46,2 g pr. degn), mens veksten allerede mellom 15 og 27 dogns alder er noe langsommere (43,s g pr. dogn).

7 Yngvar Hagen Senere avtar vekst-hastigheten tilsynelatende jevnt etter som ungene nærmer seg voksen sterrelse. I det vanskelige terreng ved rede nr. 4 ble ungen ikke funnet igjen etter 49 dagns alder, skjient den nok har oppholdt seg i redets nærhet. Til gjengjeld fikk jeg anledning til å folge ungene ved rede nr. 3 nettopp i den siste del av ungetiden, i en alder da de ofte kan være vanskelige å få tak i. Alderen hos disse ungene er ikke helt sikker, men de ble anslått til å vere 6 og 4 degn gamle den dag de ble funnet (den 13. mai). Kurvene er tegnet under forutsetning av at dette har stemt så noenlunde med virkeligheten (fig. 2). Vekten gilr i den siste del av ungetiden mer merkbart opp og ned enn under den intense vekst-perioden i yngre alder. Vekten av den foringsmengden ungene Fig. 2. Vek*thurvcr lur bulro-ungcuo i redc nr. 3 og J. Kurveuen teorcii~ke Lr6yuekciyunki rr omtreut 50 grum ved O do s dda (vekt nv nyklekt unge). i ordinoinhun avmerket med -. (Curru #Ling *ia wighbim- of &o pung Englo &l. in #ho n* No. 3 wid 4.

8 liar mottatt i Iopet av liver enkelt liatt ilifluerer sterkt på kurvens Sorlop, og i vårt tilfellc er det dessverre to netter cia foring uteble helt av rent kunstige årsaker, idet farnilien ble forstyrret ved et par av vlrc nattlige besok. Vi skal derfor ikke legge vekt på detaljer i kurvenes forlap for disse to unger, bortsett fra at vi konstaterer hvilket liopp i været vekten gjor når de har fstt rikelig mat i Iopet av natten. Det vesentlige å legge merke til, er at ungene viser en tydelig tendens til fortsatt vekst ennå etter 50 dogns alder. Siden våre kontroller ble ufullstendige, er det av interesse å sammenligne forholdene med resultatet av en meget grundig vekst-undersakelse som Holt i 1944 foretok i et hubrorede i skogstraktene på Ostlandet, ved Atnasjoen i Sollia. Det var her 3 unger, og vekstkur- Vekt I*i$ltl l Fii. 3. VeLrtkurvcr for 3 bubro-unger i et rede i Sollin i Bitcrdmlcn. Etter E. Holt. (Curru ihariiig hr wigb-inrrrore in a brood of Eogk Oul in SoIIQ).

9 Yngvar Hagen vene for disse er gjengitt i fig. 3. Da disse ungene ble avlivet ved kontrollens slutt, er i dette tilfelle også ungenes kjann på det rene - det var 1 d og Unghannen omkom forovrig i en alder av 37 dogn, sannsynligvis fordi den ble fortrengt og underernært. Kurven for denne skiller seg da også tydelig ut, mens de to unghunner synes å ha gjennomgått en helt normal vekst. Den sterste av dem ble dog satt i bur og oppforet under kunstige forhold fra 41 degns alder, hvilket er antydet i figuren. Til slutt har jeg beregnet gjennomsnittet av ungenes vekst i alle de 3 sammenlignede kull. Jeg har da sett bort fra den dede unghannen. Det kan selvsagt diskuteres om dette er riktig, men alt avhenger hva en ønsker å finne fram til. Meg synes det å vaere av storst interesse å finne fram til en normalkurve for hvorledes veksten må antas å forlope under fullt tilstrekkelig næringstilforsel. De gjennomsnittstall som er grunnlag for de avsatte punkter i fig. 4 kunne jeg ha anfert i en tabell, men dette har jeg sløyfet av hensyn til plassen. De er jo resultat av en så enkel regneoperasjon at en hver som måtte ha interesse av det kan foreta den selv. Den kurven som er inntegnet (i best mulig overcnsstemrnelse med observasjonene) gir oss da hva vi soker. Forovrig er flere sider av hubroens utvikling belyst i denne figuren. Omslaget fra vcktokning til et kortvarig vekttap ved ca degns alder er påfallende, men i virkeligheten helt parallelt til hva en finner hos andre ugler og hos rovfuglene på et visst stadium i ungenes vekst. Antagelig har dette en viss sammenheng med fjærdraktens utvikling, idet denne vcl skjer med maksimal hastighet på denne tiden. Dette må da bety en forholdsvis stor fysiologisk påkjenning. Meideil har i denne forbindelse ~nålt utviklingen av de store vingefjærene for å se om det er noen sammenheng her. Den voksende lengde av Ste håndsvingfjier (i mm) hos ungen i rede nr. 4 er inntegnet i fig 4 som en kurve for seg. Her kommer en imidlertid til et litt uventet resultat: Denne utviklingen synes å sette inn med ganske stor fart allerede fra dngns alder og foregår under hele resten av ungens utvikling til henimot flyveferdig med en temmelig konstant hastighet. Muligens cr det derfor et mer plutselig inntreffende alminnelig skifte fra dun til fjaer over hele kroppeii som framkaller den ovennevnte

10 vekt-realisjoii, selv 0111 deli ege~itlip roytiiigen av clunpelsen (mesoptil) forst er p6 Loycleri ved dogns alder. Like sh virliniagsf~~llt kali det imidlertid være at ungene mot slutten alr redeopplioldet setter i gang med en ganske kraftig mosjoii av vingene (i det minste fra Ø t - 2 2,480 a $60 Leq$4e PV 5% ' hand-. $20 sving fj' (~an$h rr pd-lsi0 maey) Jo 35 W ~5,.TO '5 4fder i d96 (age in day$ ) Fig. 4. a. Gjanemuiittlig veke.ikurve for bubro-un er i R nlnnd og Sollia. (Awqe ouvo o/ wighi-innmr# in as ond ah bi&). b. liurvc for Imgdevokst av Stc handsvingij~r hos ungen i rede ni. 4. (~urw*&6 ili. grod o/ iho 5th p r i w aj iho pwig in nut No. 4). 45 dogns alder). Direkte observasjon av ungene i rede nr. 3 viste at deres forsok på å fly ved dagne alder mislyktes - de falt til jorden og formådde dårlig nok B bremse fallet med vingene. Derimot demonstrerte Cn av dem full flyvedyktighet ved en alder av 61 dego.

11 Yngvar Hagen Fig. S. Hubro-unge 4.5 dop gmmrncl. Fra rrdti i Gjestni 21. juni Young figle 0101 ar the age of 45 days. Ne18 No. 3). Fig. 6. Flyucdykiig hul~ro-iiige bl dop gammel. &ra rcifel i Gjeatol 7. juli (Fledgul pung Eagle Ou3l.61 daya old. Ncr: NS. 3). Observasjoner av nattlig aktivitet, låter osv. Ved rede nr. 3 (Ravndal i Gjestal) gjorde vi noen forsek på å få se eller hare hva hubrofamilien foretok seg i de mctrke timer av degnet. Forholdene var ikke gunstige for oppsetting av noe skjul (kamuflasje), idet der ikke fantes noe punkt i redets umiddelbare nrerhet hvorifra en kunne se rett bort i det, og da slett ikke om natten. I stedet måtte vi ta post i temmelig stor avstand fra redet, og dette nedsatte naturligvis observasjons-mulighetene. Et par netter var det også atskillig regn, en natt endog en rekke tordenskurer, og dette gjorde ikke saken bedre. Ved en hver anledning da det skjedde noe, ble klokkeslettet notert. Resultatet har jeg konsentrert i fig. 7. Det skulle være greiere å gj0re det pd den måten enn ved å referere lange serier av notater. Ferst er de spesielle reaksjoner hos unger og voksne anfert hver for seg og for hver enkelt av 6 observasjonsnetter: juni, juni, 30. juni-l. juli, juli, 7.4. juli og juli (i figuren nummerert henholdsvis fra 1 til 6 for korthets skyld). Av disse ble 4de natt ufullstendig da observateren sovnet (!) kl. 24, mens nr. 5 og 6 ble ugunstige p& grunn av sterkt regn. Som utslag av aktivitet har jeg regnet så å si alt som skjedde: gulping av bollcr, ungenes

12 Noen iakttagelscr over Iiiibro Fig. 7. Din rom som vimr m hubro-fnmiiies nattlige virksomhet. Rnmdnl. Gjnt~l. juni-juli INociurnal diva of f &slo OuJ fomily No. 3. Rom okve,up.: Young ja#' pdlda, od* rolling, odults flying or &in in adion, pung colling for fwd. ad& fcoding young. ond,~nmlly. rum of odivitiu. cctiggeropo (skrik på mat), rop fra de voksne og de voksne i bevegelse - for eksempel når de ble sett på vingene. Når ungene fikk mat, ga de fra seg en spesiell forneyd låt, hvorved også dette lot seg registrere på avstand. Det kunne da verifiseres ved den påfelgende dags kontroll av redet. Alle reaksjoner er hver for seg avmerket med et X eller et annet spesielt kjennetegn, satt på det 10-minutters interval da handling elier ytring fant sted (i grensetilfelier på det etterfelgende interval). Nederst i figuren er så det hele summert. Av dette vil vi nå se et par tydelige trekk ved hubroens hele nattlige liv, gjeldende både unger og voksne ser det ut til. Betrakter vi ungene farst, etter som det synes å være dem som har tatt initiativet til den nattlige virksomhet, så ser det ut som de ferst begynner å rere på seg omkring tiden. Gjennomsnittlig svarer dette omtrent til det lokale tidspunktet for solnedgang, men himmelen var overskyet de Aeste observasjonsnettene. Ungene kvitter seg da sann-

13 Yngvar Hagen synligvis med hver sin bolle etter forrige natts mlltidl). Dermed setter de i gang med ({tigge-ropet)), en sterk hvislende låt. Enten etter en viss.tid eller med kn gang reagerer så de voksne. Har disse falelsen av at det er folk i nærheten, lar iallfall kn av de voksne høre en gjennomtrengende bjeffende låt som øyeblikkelig får ungene til å tie. Men ungene fortsetter i alle tilfeller etter en kort stund med sitt skrik på mat. Normalt gjelder det vel at en av de voksne (eller begge?) etter ungenes tydelige oppfordring, begir seg ut på jakt uten t å (cprotestereo farst. Disse utslag av familiens aktivitet viser et maksimum omkring kl. 22,30. Reaksjoner som tydet på foring fikk vi bare konstatere kn gang og da mellom kl. 23,lO og 23,45. Kort etter kl. 24, nærmere bestemt akkurat omkring den virkelige midnatt etter sann soltid, har vi en forholdsvis rolig periode - et aktivitetsminimum. Det er meget mulig at vi for denne tid ville ha registrert absolutt ro, hvis vi ikke selv hadde vært årsak til at ungene en hel natt fikk sitte og skrike uavbrutt på mat. Ved l-tiden stiger aktiviteten igjen og når et nytt maksimum henimot kl. 2. Deretter ebber det hele ut til all nattlig virksomhet opphører omkring kl. 3,30. Som oftest oppharer den noe far, men vi var selv i ett tilfelle årsak til at ungene skrek helt til kl. 3,30, lenge etter at det var fullt dagslys. Alt tyder på at foring også skjer eller kan skje på denne siden av midnatt, men her fikk vi ikke gjort noen iakttagelser. Av og Gl awek reaksjonen hos ungene ganske meget fra dette skjema. To netter hendte det nemlig at ungene ikke ga et kvekk fra seg før henholdsvis kl. 0,06 og 1,30. Nettopp ved disse to anledninger kunne vi imidlertid konstatere at ungene var blitt godt foret natten i forvegen. Ungene hoppet altsb da rett og slett over den forste aktivitets-perioden. Det kan imidlertid tenkes at det bare tilsynelatende forholder seg slik, idet det ofte hender at det ligger halvspiste byttedyr (f. eks. hareunger) levnet fra forrige natt i redet, og antagelig holder ungene da kveldsmåltid på dette, hvorved tiggeropet uteblir. l) *t knn hnrcs rnrt ut at iiriyeiic skulle sitte iiied bollen i nitigen sd Icrige - sikkert inniigc timer ettcr nt forcloyelscii cr nvsliittet - iiieii jeg har sett kiittiigleuiiger gjore det soiiiirie. 104

14 Noen inkttagclsc?r over liubro Marige forskjellige låter så \rcl fra uiigcne som fra de voksne ble notert. Erfaringen sier iii~itllertid ;it det ~nenneskelige ores oppfatning av en fuglelåt er hoyst subjektiv? så en beskrivelse riv slike låter kan vzre en vanskelig aff'a=re. Eli kan imidlertid hjelpe på saken noe ved å henvise til den betydning de enkelte låter synes å lia. Jeg skal gjengi min ~ersonlige oppfatning og erfaring om låtene nccienfor. Fru ad. 6 hartes: (adub ~nalc). ((Hu-o». Dette er iallfall velkjent. Hort en gang kl. 1,30, i en serie, som svar på rop fra ad. 9 og ungene. Minner om fjern buring av en stut. Noen steder i landet sier de derfor også at hubroen ((stuter)). ((Hoo-uho. Reaksjon en dag da vi kl. 14 kontrollerte redet. ((Ugg-gugp. Skarpt og gjennomtrengende (av Holt karakterisert som bjeffende). Hort kl. 14 en dag vi besokte redet, som reaksjon på hvesing fra en av ungene. Meget hyppig å hore om natten som en tydelig advarsel til ungene om å tie stille (fra ad. d - også fra Q? - når de merker at det er en (credefiendeo inne i ornrådet). ((Ugg-gugg-gugg)). Det samme noe forsterket; bare hort av og til. ((Ugg-gugg-gugg-gugg*. Enda sterkere. Notert 1 gang. Fra ad. $? (og d?) : (adult female). ((Heu... heu....)i eller akjæu.... kjæu....o. Hort tidligst kl. 22,20, senest kl. 1,25. Katteaktig mjauendc; meget lang pause, sekunder, mellom hvert aheuo. Betydning tvilsom; kunne komme som svar på ungenes tiggerop. Fra?: En rekke voldsomme uartikulerte skrik som flyttet seg raskt gjennom luften (kl. 0,50). Et kvarter senere (kl. 1,05) det samme. men kortvarig og fra et bestemt punkt. Fra byttedyr i dudskamp? Fra ungene (45-74 dogn gamle): (young). b). Hvislende og sterkt. Hort til alle tider på natten mellom kl. 21,25 og 3,30. Ofte endret til ekjyto eller ((kjeit))(undertiden ({kjikk))). Pause mellom hvert ((kjyito 8-60 sekunder. Ungenes typiske ((tiggerop))(({bettelruf))). akjyit... kjyit

15 Yngvar Hagen ((Kli-kli-kli-kli-kli-kli-kli-kli-kli-kli-#. Svakt og i en kvidrende rytme (ca. 10 ((kli)) i sekundet). Uttrykker positive folelser - glede over mat eller besek av foreldrene. Ernering og nceringsbiologiske data. Ved hver kontroll av redene ble det notert hva vi fant der, av bytte eller spiserestcr, for så vidt det gjaldt levninger som helt eller delvis kunne bestemmes på stedet. Samtidig ble alt som fantes tatt vare på, også gulpeboller. Unntatt var bare ferske og lett kjennelige sterre deler (for eksempel av hare) som vi fant det unodvendig å bereve ungene, Ved rede nr. 2 (Ytre Sikvaland i Time, 1940) kunne vi på denne forelebige måten fastslå: 2 unge harer, 1 orrh~ne, 1 brun rotte (Epinys norvegicus), dessuten 5 dyr betegnet som (ignugereo. Dette er i alt 9 byttedyr. Ved rede nr. 3 (Ravndal i Gjestal, 1940) ble pb samme måten registrert: 6 harer (hvorav minst 2 unger), 3 brune rotter, 2 orrfugler, 1 måke species, 1 ravn, 1 tamhone, 1 vader species, 1 trost (Turdus) species, 1 jordrotte (Arvicola terrestris) samt ((fiskeknoklen). Dette gir i alt 18 byttedyr. Ved rede nr. 4 (Bråtveit i Suldal, 1941) ble på samme måten notert: 3 hareunger, 2 liryper (Lagopus lagopus) samt 1 frosk (Rana) species, - altså i alt 6 byttedyr. Sett i lys av senere erfaringer jeg har gjort om hubroen var det meget lite som i disse tilfeller lot seg påvise i forhold til det som faktisk blir brakt inn til et hubrorede der ungene får vokse opp. Men hva som er viktigere: Disse data gir absolutt ikke noe riktig billed av hubroens ernæring (i Rogaland) fordi det ved slike summariske notater over hva en kan identifisere pb stedet, blir en masse som ikke kommer med nettopp av dyregrupper som kan spille en meget vesentlig rolle i ernieringen. Dctte gjelder for eksempel smågnagere og, som vi skal se, gruppen frosk ennå mer, etter sorn det i de fleste tilfeller ikke blir levnet noe uspist av dem. I bollene kommer de derimot fram om en underseker disse. Derfor er hele det materialet som ble samlet inn ved disse reder neyaktig analysert senere, og den bytte-

16 Noen iakttagelscr over Iiubro dyr-liste soin lar seg sctte opp lid gruiinlag av dette, har atskillig storre interesse: Den ser således ut: Byttedyrela art -- -_I -_ (Quarry species) l Antall byttedyr pbvist (Nicmber of individuals) n nest (On nest (On riat No. 2) No. 3) No. 4) (Total) - hiarkmus (nficrotus ogrestis)... 3 R 1 Klatremus (Clsthrionomys glarcolits) GrAsidemus (Cl. rufocanus)') Jordrotte (Awicola lerresiris) Brun rotte (Epimys norvegicus) skogmus (Apodemus sylvaticus)....i Ekte mus (Blus eller Apodemus)... I (Sum smiignagere, Microrodeniio).... Ekorn (Sciurus vulgoris)... 1 Hare (Lepus ;,t; (Sum pattedyr, n~ammalia ) Ravn (COWW coras)... I 1 Svarttrost eller ringtrost (T.merdo e. torquntus) Trost (Turdus) species Trost ener stær (Turdus eller Siurnus) SmHfugl (sma Passeres) species Fiskeiitn (Actitis hypoleucos) Vibe (Vanellus vanellirs) Griimbke eller svartbak juv. (Larus ar~sniatus e. marinus) Lirype (Logopus logopus) ad Rype (hgopus) species, ad Orrfugl (L-yrurw tetrix) ad Tnmhene (Gailus dornesiicus) Fugler speeies (Skjere?, vibe?, rype?) (Sum fugler, Aves... 35) Frosk (Rana temporaria) Frosk ciier padde (Anura)... W (Sum Anuro ) Sum hviweldyr (Veriebraia) l 1 lus ved Tjostheim i Suldal 22. juli !! Tiay else (addit ion) : Pinnsvin (Erinaceus europaew) i hubrobolle funnet l) Dette er forste gang grfisidemusen er psivist innenfor Rogrilauds grenser. sli vidt jeg har kunnet finne ut. Natmeste lokalitet. hvorifra den tidligere var kjent. er Vivelien i EidfJord (Coiiett 1912 e. 98). Bollene hvori det forste Suldnls-eksemplaret fnntes var tatt 4. juni l

17 Yngvar Hagen Under de forhold som har vært gjeldende ved disse hubroreder utgjar pattedyrene ca. 43 '10 av faden. På grunn av mange relativt store dyr, som hareunger, blir denne del av foden den dominerende, kvantitativt sett. De fleste ungharer er dog små. 3 ferske, men hodelase, brakt inn til rede nr. 4 veide således bare 285, 300 og 450 g. Regnet i antall individer utgjer fuglene bare ca. 12 '10. Mest overraskende er den store mengde frosk (vel Rana temporaria) som hubroen har satt til livs - etter antallet hele 45 % av dietten. De aller fleste frosk fant jeg i boller fra foreldre-fuglene, i en bolle ikke mindre enn 15. I sannhet et solid kjsttmåltid. De restene av fisk som ble funnet ved rede nr. 3 har jeg ikke regnet med som hubrobytte, da de kunne være fra magen på en måke som like forut var brakt til redet. 3 av de innsamlede boller hadde falgende mål, henholdsvis vekt i fersk og fuktig tilstand: Lengde 126 mm Bredde 41 mm Vekt ,s g ,s - Det finnes ogsa meget små boller i materialet. En som målte bare 39 x 20 mm stammet kanskje fra ungene. HOLT, E Iakttagelser over hubro (Buho btrbo L.). Norsk Jcger & Fiskerforbunds tidsskrift, hefte 3 (s ). Oslo. LBVENSKIOLD, H. L Hdndbok over Norges Fugler. (s ). Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. NIETHAPuhlER, G Hnndbuch der deutschen Vogelkunde. Bd. 11. ( ). Leipzig. SUMMARY. The present study of the Eagle Owl (Bubo b. bubo L.) was made in the county of Rogaland in Norway in The data derive from 4 nests, 1 in 1939, 2 in 1940 and 1 in Thc nest No. 1 (1939) with 1 egg on April lo., ~vus tlcsertcd, and the egg discppearcd. The nest No. 2 (1940) on May 19. containing 1 yuung, 1 egg just hatching and 1 rotten egg, was destroyed by man. The nest No. 3 on May 13. (1940) had 2 small yourig, probably 6 lind 4 days old. Tliesc grew up,

18 Nocii iakttagclser over Jitibro as clid also tlie siiigle youug in nest No. 4 whicli from tlie first tiiiie contaiiiecl 1 egg only (found on May ). The nest No. 2 \vas sittiated ori a shelf Lericatli a steep ciiff, Nos. 3 aud 4 higlier up, 20 to 50 nietres, in cliffsides. No. 3 \+.as situatcd in the nciglibourhood of two sniall lakcs in a varied landscnpe of fairly barc rocks, mainly deciduous woodpatclies and cultivated ground \%.itli farrns; the No. 4 hi a steep and rocky landscape witli coriiferous forcsts close to a lake. The ~veight-increase of the young in nest No. 4 up to the age of P9 days will bc seen from fig. 2. The variable weight of yomig after this period is dernoiistrated in tlie same figure, bascd on weighings of the 2 young in nest No. 3 up to the age of 62 days. For comparison data from a brood of 3 young in Sollia (in the centre of Norway) are given in fig. 3. With tlic exceptiori of one young which died, probably froin starvation, the general cuwe of weight-increuse in the young Eagle Owl (fig. 4, a) is bascd on this brood as well as on the young in the Rogaland-nests. It should be noted here that the most rapid growth generally takes place at tlie age of about days, and, that a marked interruption in the growth takes place about the age of days. The latter may be due cither to the general change from mesoptyles to contourfeathers occurring in tlie late part of the ncstling period, or to a sudden increase in the activity of the young. The emerging wing-quills, however, (fig. 4, b) do not show any marked maximum as to growth rate corresponding to this age. The younge' attempts to fly at the age of days failed complctely; at the age of 61 days one of them was fuuy fledged. Data concerning all kinds of nocturnal activity observed in tlie family No. 3 are summarized in fig. 7. The major part of these records refers to foodcails of the young according to German terminology), others are ca116 from the parents, observations of the birds flying, feeding, rejecting peuets etcetera. Two maxima of nocturnal activity occur, at about 22'h h. and about 2 h. (Summer-night very short on the latitude of Rogaland, 59' N). CalLs of the adult male, adult female (and male?) and of the young respectivcly, are given on pp (Note: Spclling is due to pronunciation in Norwegian. In English rather: Hoo'oh; ho'ooh; uh'gug; hii'ooh (cha'ooh); chu'eet and clce'clee' clee..., the last in an extremely quick succession, twittering). The food of the Eagle Owl families No. 2, 3 and 4 is shown in the table on page 107. On the right side the summarized figures will be found, cornprising individuals of vertebrate prey. 121 consist of mammals, 35 of birds. Further tliere is a surprisingly high amount of Anura individuale - most probably all of them represented by the frog Rana temporaria. Finally, dimensions and fresh weight of pellets will be found.

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Uke 11 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Informasjon. Uke 10 UKE 11

Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Uke 11 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Informasjon. Uke 10 UKE 11 Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 0815-0900 Matte Naturfag Matte/eng. Norsk Engelsk 0900-0945 Sam-fag Naturfag Matte/eng. Språk Matte 1000-1045 GAP Språk GAP Naturfag GAP 1045-1130 GAP Språk

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015.

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015. S e r v i c e o r d r e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer pålegg omkring forhold som ansees som vesentlige for å oppnå de målsettinger som er satt for materiellarbeidet via denne Service

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Utvalg for byutvikling 20.01.10 sak 12/10 vedlegg 4 Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Asbjørn og Aud Simonsen (gnr. 88/248) 2009

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Radarmåling ved Avaldsnes

Radarmåling ved Avaldsnes Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Flaksefugl Nybegynner Scratch Lærerveiledning

Flaksefugl Nybegynner Scratch Lærerveiledning Flaksefugl Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Nå skal vi lage vår egen versjon av spillet Flappy Bird. Du styrer fuglen Flakse ved å trykke på mellomromtasten for å flakse med vingene. Du

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993)

XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993) XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993) Meldingene har gått : Åpningshånden Svarhånden 1 1 1NT? Hva ville du ha meldt nå med følgende hender? 1) 8 6 5 4 3 2 E 5

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer