kunnskapskapital og arbeidsmarked en utredning Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Erling Barth

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kunnskapskapital og arbeidsmarked en utredning Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Erling Barth"

Transkript

1 kunnskapskapital og arbeidsmarked en utredning Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Erling Barth

2 Kunnskapskapital og arbeidsmarkedet en utredning Erling Barth 1 Kunnskapskapitalen er i sterk vekst. Volumet av kunnskapskapital, særlig i form av formell utdanning, er økende, også i forhold til realkapitalen. Produksjonen blir stadig mer kunnskapsintensiv. Denne utviklingen fører til endringer både av produksjon og arbeidsliv. Dette notatet setter fokus på kunnskapskapitalens betydning for verdiskapning. Spørsmålene som taes opp i dette notatet er: Hva er avkastningen av human- eller kunnskapskapitalen? Hvordan ligger vi an i forhold til andre OECD land når det gjelder nivå på investeringene og deres avkastning? Hva forteller avkastningsratene om betydningen av kunnskapskapitalen for verdiskapning? Satser vi for mye på utdanning? Hva er virkningen av systemet for studiefinansiering for arbeidsmarkedet? Hva er konsekvensene av en sammenpresset lønnsstruktur for utdanningsinvesteringer og allokering av arbeidskraften? Notatet tar for seg investeringer i to typer av kunnskapskapital: Det ene er formell utdanning og det andre er opplæring eller læring gjennom yrkeserfaring. Arbeidsmarkedet: Den avgjørende prøvesteinen Det er mange måter å teste utdanningssystemet på. Vi kan sammenlikne test-resultater fra nasjonale og internasjonale prøver, eller vi kan undersøke ulike ferdigheter til folk med ulik utdanningsbakgrunn. Denne typen sammenlikninger pågår i økende grad, og gir svært verdifull kunnskap om hvordan utdanningsinstitusjonene i Norge funger. Kanskje gir de også kunnskap om hvordan de kan bli bedre. Men den viktigste testen vi kan utsette utdanningssystemet for, er arbeidsmarkedets dom. Er arbeidsgiverne i offentlig og privat sektor villige til å betale for kompetansen? Er de villige til å ansette folk med høyere 1 Denne utredningen er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdugnaden, et samarbeid mellom LO, NHO, og Tekna. 1

3 utdanning, når de koster mer? Gir utdanningen avkastning for de som tar den, og for virksomhetene som ansetter dem? Etterspørselen i arbeidsmarkedet gir oss kunnskap om hvordan utdanning verdsettes. I arbeidsmarkedet er prisen på utdanning reflektert i lønnsforskjellene mellom utdanningsgrupper. Hvordan ulike utdanningsgrupper gjør det i arbeidsmarkedet, utgjør den viktigste testen på utdanningsinstitusjonenes betydning for verdiskapningen. Samtidig gir lønnsforskjellene viktige signaler både til arbeidstakerne om hva de kan tjene på å satse på, og til virksomhetene om hva som er knapp kompetanse som de må være sparsomme med å bruke. Dette notatet bruker nettopp informasjon om relative lønninger over tid og mellom land til å si noe om verdien av utdanning for verdiskapningen, og om de insentiver som retter seg mot investeringer i kunnskapskapital og virksomhetenes bruk av kompetanse. Utdanning har selvsagt effekter også ut over det vi kan observere i arbeidsmarkedet. Utdanning påvirker normer, holdninger og allmenn dannelse. I en samfunnsøkonomisk analyse er det også mange andre forhold enn produksjon og verdiskapning som bør trekkes inn. Det finnes blant annet studier som legger vekt på sammenhengen mellom helse og utdanning, kriminalitet og utdanning og mellom demokrati, maktspredning og utdanning. Barth (2005) gir en kortfattet gjennomgang av en del slike momenter. I dette notatet avgrenser vi oss til å se på sammenhengen mellom kunnskapskapitalen og arbeidsmarkedet. Utdanningsboomen Vi har opplevd en dramatisk økning i utdanningsnivået i Norge de siste hundre år. Figur 1 illustrerer dette forholdet. I figur 1 a ser vi antall studenter ved de fire store universitetene i Norge helt fra tidlig på 1800-tallet 2. Vi ser at det har vært en betydelig vekst helt fra 1960 tallet og fram til slutten av 1990 tallet. På 2000-tallet har antall studenter ved de store universitetene flatet ut på et nivå rundt studenter. I den senere perioden har vi 2 Legg merke til at skalaen på den horisontale aksen er sammenpresset fra 1813 til 1870 og deretter fra 1870 til Etter 1935 er det ett år mellom hvert merke på den horisontale aksen. 2

4 derimot sett en betydelig vekst i antall høyskolestudenter (se figur 1 b). De seneste par årene har antall studenter ved universiteter og høyskoler ligget i overkant av

5 Figur 1a. Antall studenter ved de fire store universitetene Oslo Bergen Trondheim Tromsø Kilde: Statstisk Sentralbyrå, Historisk statistikk fram til og med 1992, Statistikkbanken fra og med 1993 (Emne 04.02). Legg merke til at skalaen på den horisontale aksen er kraftig klemt sammen mellom 1813 og Fra 1870 til 1935 er det 5 års intervaller, mens det er årlige intervaller fra Figur 1b) Antall studenter ved universiteter og høgskoler Høgskoler Universiteter Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Historisk Statistikk fram t.o.m. 1992, Statistikkbanken f.o.m.1993 (Emne04.02). Linjen for universiteter omfatter de fire universitetene i figur 1, mens linjen for høgskoler representerer resten av det som i statistikken defineres som Universiteter og Høgskoler (se definisjoner under emne i statistikkbanken). 4

6 Alle OECD land har gjennomgått en tilsvarende utvikling, selv om tidsforløpet og styrken på veksten har vært noe varierende. I siste kolonne av tabell 1 ser vi at den (uvektede) gjennomsnittlige veksten i andel med høyere utdanning har vært på over 20 prosentpoeng fra 1960 til I Norge har den, etter disse kildene, vært på nær 27 prosentpoeng; fra 4.2 til 31 prosent. Dette er en mangedobling av andelen av arbeidsstyrken med høyere utdanning. Mens Norge hadde 11 land foran seg i 1960, har vi i dag 6 land foran oss. Dette er Australia, Canada, Finland, Japan, Sverige og USA 3. Ser vi på samlede utgifter til utdanning, målt som prosent av BNP, har vi 5 land foran oss: Danmark, Island, Korea, Sverige og USA. Igjen er sammensetningen forskjellig mellom land, særlig når det gjelder offentlig versus privat produksjon av utdanning, og når det gjelder offentlig versus privat finansiering. I tillegg er det store forskjeller i graden av offentlig støtte til livsopphold under studietiden. Tabell 1 Andel i befolkningen med høyere utdanning. Prosent Differanse Australia ,7 Østerrike Belgia Canada ,6 Danmark Finland Frankrike Tyskland Hellas Irland Italia (1) Japan ,3 Nederland (1) Norge Spania Sverige Storbrittania USA Gjennomsnitt Se for øvrig Holseter 2005 for en grundig gjennomgang av definisjoner og begreper knyttet til norske tall for andel med høyere utdanning sammenliknet med andre land. 5

7 Note: (1) tall fra 2002 Kilder: , De la Fuente and Domenech (2001); 2003, OECD (2005). Kildene behandler «post secondary non-tertiary education» forskjellig, noe som gir brudd i seriene etter Dette slår særlig ut for USA og Canada i 1995, men det er usikkert i hvor stor grad dette gjør noen forskjell for sammenlikningen mellom 1960 og Tabell 2 Utgifter til utdanning i OECD land. Prosent av BNP. 6

8 Utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, OECD land 2002; Kilde: OECD (2005) Offentlig 1 Privat 2 I alt Australia Østerrike Belgia Tsjekkia Danmark Finland Frankrike Tyskland Hellas Ungarn Island Irland Italia Japan Korea Mexico Nederland New Zealand Norge Polen Portugal Slovakia Spania Sverige Sveits Tyrkia Storbritannia USA Gjennomsnitt OECD i alt ) Inklusive offentlige subsider til husholdningene som er rettet mot utdanningsinstitusjonene. Inkluderer også utgifter fra utenlandske kilder 2) Fratrukket offentlige subsider 3) Offenlige subsidier rettet mot husholdningene. Tall fra 4) ) 2003 Avkastningen av utdanning i Norge og andre land Vi betrakter utdanning som en investering fordi man tar en kostnad i dag; - tap av arbeidsinntekt mens man er under utdanning, mot å få en positiv kontantstrøm senere; - 7

9 høyere inntekter enn man ville hatt uten utdanning. Den privatøkonomiske avkastningen kan man så beregne ved å sammenlikne kostnads- og inntektsprofiler som følge av ulike utdanningsvalg over livsløpet. For enkelhets skyld tenker vi oss nå at utdanningen bare gir avkastning i form av penger: Hva gir utdanningen i form av kostnader og inntekter? Figur 2 viser inntektsprofiler for to ulike utdanningsvalg. Figur 2 Inntektsprofiler for to utdanningsvalg. Illustrasjon. Inntekt B A t 1 t 2 t 3 Alder Langs den horsiontale aksen måler vi alder. Linjene illustrerer inntektsnivået som følger av de to utdanningsvalgene. Den stiplede linjen viser inntektsprofilen uten høyere utdanning. Den heltrukne linjen viser inntektsprofilen for samme person om han tar høyere utdanning. Arealet under kurven viser samlet inntekt over hele livsløpet etter hvilket utdanningsvalg som foretas. Vi finner verdien av utdanningsprosjektet ved å se på arealene mellom de to kurvene. Periode t 0 - t 1 representerer årene under utdanning. I denne perioden har studenten ingen inntekter, men må snarere ta på seg utdanningskostnader (skolepenger og kostnader til pensumbøker). Inntektslinjen ligger derfor under null i denne perioden. Etter studiene begynner han å jobbe, og kan tjene mer enn det han ville gjort som ufaglært. Men hvis han ikke valgte utdanningsprosjektet, ville han arbeidet som ufaglært, og derfor fulgt den stiplede inntektsprofilen. 8

10 Kostnaden ved utdanning er gitt ved arealet A i figuren. I denne tiden tjener man mindre ved å velge utdanning enn ved å velge å jobbe. Gevinsten, som er gitt av arealet B, viser den positive kontantstrømmen knyttet til utdanningsprosjektet. Avkastningen av utdanning finner man ved å sammenlikne verdien av gevinsten, eller arealet B, med kostnadene, eller arealet A. Hvis de neddiskonterte gevinstene er mindre enn kostnadene, har vi med et tapsprosjekt å gjøre. Hvis gevinstene er akkurat store nok til å dekke renter og avdrag på beløpet A, om man låner det i banken, gir utdanning samme avkastning som et banklån. Avkastningen av utdanningsprosjektet måles altså ved inntektsgevinsten i forhold til kostnaden. Den årlige avkastningsraten av investeringen kan derfor beregnes som den årlige inntektspremien i prosent av kostnaden. Dersom inntektspremien utgjør en konstant andel av inntektene for ufaglærte gjennom livsløpet, vil man enkelt kunne beregne avkastningen av utdanning ved inntektspremien som prosent av inntekten man ville fått uten utdanningen. Ved hjelp av nåverdi- eller annuitetsbetraktninger, vil det nettopp være avkastningen målt på denne måten som kan brukes til å sammenlikne utdanningsprosjektet med andre finansielle investeringer. Noe av forskjellene i inntektsnivå mellom folk med ulikt utdanningsnivå skyldes forskjeller i yrkesaktivitet eller forskjeller i arbeidstid. Dette gjelder særlig for kvinner. Det er derfor antakelig best å måle avkastningen av utdanning etter inntektsmuligheter, snarere enn etter faktisk årlig inntekt. Yrkesaktivitet og arbeidstid er i store trekk tilpasninger som er valgt av den enkelte. I så fall er timelønn et bedre mål på inntektsmulighetene, enn årlig inntekt. Avkastningen av utdanning beregnes altså gjerne med utgangspunkt i timelønnsforskjeller mellom personer med samme yrkeserfaring og kjønn, men med ulik utdanningslengde. Ett års mer utdanning har i lengre tid gitt en avkastning i form av en ca. 5 prosent høyere timelønn i Norge. Sammen med Danmark og Sverige har vi lav avkastning av utdanning i Norge. 9

11 Figur 3. Avkastningen av utdanning i 15 Europeiske land. Timelønnspremie for ett år mer med utdanning, år nærmest ,11 0,1 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 Sverige Norge Italia Nederland Hellas Danmark Østerrike Spania Frankrike Tyskland (V) Finland Irland Sveits UK Portugal Kilde: Harmon et al 2001 (Tabell Mincer erfaring ) Figur 3 viser beregnet avkastning av ett år mer utdanning for 15 Europeiske land rundt Vi ser at Norge og Sverige her kommer ut med svært lav årlig avkastning av utdanning i forhold til de andre landene. Blant de nordiske landene viser det seg at Finland har høy avkastning av utdanning. I land som USA og Canada utenfor Europa er de tilsvarende lønnspremiene knyttet til utdanning i overkant av 10 prosent. OECD har beregnet relativ lønnsinntekt for medlemslandene i Figur 4 viser gjennomsnittlig lønnsnivå for sysselsatte innenfor tre utdanningsgrupper relativt til sysselsatte med fullført videregående utdanning. Finland har høyeste lønnspremier i Norden. Sammenlikner vi lønnsnivået for de med laveste utdanningsnivået med de med høyeste nivået, finner vi de skandinaviske landene med de minste lønnsforskjellene. Bildet varierer noe mellom figur 3 og 4 for en del av landene. For det første er det 10 år mellom beregningene, for det andre er lønnsbegrepet forskjellig. Imidlertid er det klart at Norge kommer ut med små lønnsforskjeller i begge datakildene. Det ser altså ikke ut til at utviklingen over tid har gjort særlig forskjell når det gjelder Norges plassering med hensyn til avkastningen av utdanning. 10

12 Figur 4 Relativ lønnsinntekt for utdanningsgruppene, OECD land Females Males % Index 260 % Index Hungary Korea (4) (3) Czech United Republic Kingdom (4) (4) United Hungary States (4) (4) Canada Poland (4) (3) United Finland States (3) (4) France Ireland (4) (2) Switzerland Canada (3) (4) Luxembourg Finland (3) (2) Czech Republic Italy (4) (2) United Kingdom Australia (1) (4) Germany Germany (4) (4) Switzerland Spain (4) (4) France Ireland (4) (2) Australia Poland (4) (1) New New Zealand Zealand (4) (4) Sweden Italy (2) (3) Belgium Belgium (3) (3) Luxembourg Spain (2) (4) Denmark Sweden (3) (3) Norway Korea (3) (3) Denmark Norway (3) (3) Note: Figuren er hentet fra OECD (2006: Figur A.9.5) 11

13 Avkastningen av yrkeserfaring Ett år med mer yrkeserfaring gir også høyere lønn. Denne lønnsveksten kan tolkes som en belønning for økt kunnskapskapital gjennom læring på jobben, selv om en del andre tolkninger også er mulige. I figur 5 ser vi noen beregnede 4 timelønnsprofiler over livsløpet for personer med ulikt utdanningsnivå. Figurene er hentet fra Barth (2006). De to nederste kurvene viser beregnede lønnsprofiler for en gjennomsnittsperson som ikke har gjennomført videregående skole og for en person som har videregående skole som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå. Den neste kurven viser beregnet lønnsnivå for en gjennomsnittsperson med høyskoleutdanning (mellom 1 og 4 år etter videregående), og den øverste kurven beregnet lønnsnivå for en gjennomsnittlig person med 5 år eller mer fullført utdanning etter videregående skole. Figur 5. Lønnsprofiler etter alder og utdanningsnivå, menn. Beregnede tall a) menn Grunnskole Høyskole Videregående Hovedfag 4 Profilene er beregnet ut fra regresionsanalyser av log timelønn mot potensiell yrkeserfaring og yrkeserfaring kvadrert. Analysene er gjennomført separat for hver utdanningsgruppe. Kilde: Barth (2006). 12

14 b) kvinner Grunnskole Høyskole Videregående Hovedfag Note: Beregnet på data fra Levekårsundersøkelsen Basert på separate regresjonsanalyser av log lønn mot potensiell yrkeserfaring for hvert kjønn i hver av utdanningsgruppene. Vi ser at lønnsveksten er sterkest de første 20 årene i arbeidsmarkedet. Så når arbeidstakerne en topp et sted mellom 45 og 55 år. Deretter faller lønnsnivået noe. Vi kan tolke dette som et utrykk for utviklingen av humankapitalen over tid 5. Læringen er sterkest de første årene i arbeidslivet. Vi ser også at lønnsveksten er høyest for de med høyere utdanning, noe som tyder på komplementaritet mellom de to typene av kunnskapskapital: utdanning og opplæring på jobben. 5 Nå er disse analysene gjennomført på tversnitts materiale (2003), så vi kan ikke si sikkert om profilene representerer rene alders- eller også kohortprofiler. Siden slike profiler er svært like mellom land og over ulike tidsperioder, er det imidlertid grunn til å legge store deler av tolkningen på en alderseffekt. Alderseffekten kan også skyldes endringer i forhandlingsstyrke over tid. Det er imidlertid vanlig å tolke utviklingen av disse profilene som et utrykk for virkningen av læring på jobben. 13

15 I Figur 6 ser vi prosentvis vekst beregnet for de første 10 årene i arbeidslivet etter kjønn og utdanningsgruppe 6. For eksempel ser vi at en kvinne med hovedfag kan vente å ha nærmere 50 prosent høyere lønn etter 10 år i arbeidslivet sammenliknet med startlønna. Kvinner med midlere utdanning har betydelig flater lønnsprofiler etter alder enn menn. Vi ser for eksempel at en gjennomsnitts kvinne med fullført videregående bare kan regner med å tjene rundt 10 prosent mer 10 år etter at de fullførte utdanningen. Det er antakelig to grunner til dette: For det første har mange av kvinnene med dette utdanningsnivået mye fravær fra arbeidsmarkedet de første 10 årene, både i form av omsorgspermisjoner, men også i form av deltid. For det andre er det mer flate lønnsprofiler i en del av de typiske kvinneyrkene. Igjen ser vi tegn til komplementaritet mellom utdanning og yrkeserfaring. Imidlertid ser vi at den relative lønnsveksten også er nokså høy for gruppen som ikke har fullført 3 år med videregående skole, både for kvinner og menn, noe som tyder på betydelige læringseffekter i denne gruppen. Figur 6. Lønnsvekst etter 10 år i arbeidslivet etter utdanningsgruppe og kjønn. Prosent Menn Kvinner 10 0 Grunnskole Videregående Høyskole Hovedfag Kilde: Barth (2006). Tallene er beregnet fra samme beregninger som ligger til grunn for figur 6. 6 Tallene er beregnet ut fra samme regresjonsanalyser som illustrert i figur 6. Se Barth (2006) for detaljer. 14

16 Et kappløp mellom teknologi og utdanning Teknologisk endring gir økt etterspørsel etter høyere utdanning. Dette skifter den relative etterspørselskurven utover. Samtidig skifter tilbudet også utover. For å finne ut om etterspørselen holder tritt med teknologi utviklingen kan vi se på utviklingen i lønnsstrukturen. Utviklingen i relativ lønn mellom utdanningsgruppene gir oss en klar pekepinn om hvem som løper fortest: teknologi eller befolkningens utdanningsnivå. Figur 7 illustrerer dette forholdet. Langs den horisontale aksen har vi relativ sysselsetting mens vi måler relativ lønn langs den vertikale aksen. (N H er antall sysselsatte med høyere utdanning, mens N L er antall sysselsatte med lavere utdanning - tilsvarende for lønn W.) Etterspørselskurven er fallende, mens vi her tenker oss at tilbudet er bestemt av utdanningspolitikken, upåvirket av relativ lønn. Ekspansjon i utdanningssystemet vil skifte tilbudet til høyre. For at bedriftene skal være villige til å absorbere økningen, må relativ lønn falle til W 1. Men samtidig foregår det teknologisk endring, som gjør utdannet arbeidskraft mer attraktiv for bedriftene. Dette er illustrert ved et skift mot høyre i etterspørselskurven. Dette vil isolert sett føre til en økning i relativ lønn, ettersom konkurransen om den høykvalifiserte arbeidskraften blir sterkere. Når både tilbuds- og etterspørselskurven skifter samtidig får vi lønnsnivået W 2. Om lønnsnivået alt i alt blir høyere eller lavere enn utgangsnivået W u avhenger av om tilbudet eller etterspørselen har skiftet mest. Tinbergen (1975) kalte denne utviklingen for the race between technology and education. Figur 7. Kappløpet mellom teknologi og utdanning 15

17 W H W L w 2 Tilbud w 0 w 1 Etterpørsel Tidligere har vi dokumentert en betydelig vekst i tilbudet av høyere utdanning i arbeidsmarkedet. Samtidig vet vi at arbeidsløsheten blant høyt utdannet arbeidskraft fortsatt er gjennomgående mindre enn arbeidsløsheten blant arbeidstakere med lavere utdanning. Ved å se på utviklingen av relativ lønn over tid, kan vi derfor finne ut om etterspørselen har holdt tritt med utviklingen i tilbudet. N H N L Figur 8, som har hentet tall fra Barth (2006), illustrerer utviklingen i relativ lønn mellom utdanningsnivåer de siste 10 årene. Tallene er beregnet på samme måte som avkastningstallene i figur 3, altså som lønnspremie i prosent per år med utdanning, målt i time- eller heltids månedslønn. Vi ser at avkastningen ser ut til å ha økt med et halvt prosentpoeng fra år Avkastningen av utdanning holdt seg relativt stabil gjennom år forut for 2000 (se for eksempel Barth og Røed, 1999 og Hægeland et al, 1999 og Hægeland 2002), men viser altså nå tegn til å øke. Denne observasjonen støtter opp under funnene til Torp og Schøne, 2005, som dokumenterte en viss økning i avkastningen av utdanning etter Arbeidsgiverne er altså villige til å betale mer, selv om de alt i alt også bruker relativt mer høyt utdannet arbeidskraft enn før. Tallene tyder derfor klart på at etterspørselen har vokst minst like mye som tilbudet av arbeidskraft med høyere utdanning. 16

18 Figur 8. Utviklingen av avkastningen av utdanning i Norge Lønnsstatistikken Lønnsoppgaver Levekår Kilde: Barth (2006). Basert på regresjonsanalyser av log tidlønn fra ulike datakilder. Se Barth (2006) for detaljer. Overinvestering? Det ser ut til at arbeidsgiverne er villige til å absorbere de nye utdanningskullene. Samtidig viser avkastningsmålene en økende tendens. Men gjennomsnittsprisen, som avkastningsmålet jo tross alt er, kan jo skjule store forskjeller i fordelingen av lønn. La oss for eksempel tenke oss at vi har overinvestert i utdanning, og at en økende andel av de med høyere utdanning må ta til takke med jobber de er overkvalifisert for. Eller kanskje er det slik at mange velger feil studium, og utdanner seg til noe arbeidsmarkedet ikke etterspør. I begge disse tilfellene kunne vi tenke oss at lønnspremien i gjennomsnitt holdt seg, for eksempel på grunn av økende knapphet i noen yrker, men samtidig ville vi vente at bunnen av fordelingen blant høyt utdannede ville falle. 17

19 For å finne ut av dette kan man ta for seg gruppen av høyere utdanning, og analysere hvordan det går med lønnspremiene for de på toppen av fordelingen, de som er på midten og for de som er på bunnen. I figur 9 gjør vi nettopp dette 7. Her ser hvordan den øverste (niende desilen), medianlønnen og nederste (første desilen) timelønnen innenfor høyere utdanning utvikler seg relativt til medianlønnen i Når det gjelder medianlønnen finner vi det samme mønsteret som for den gjennomsnittlige avkastningen: Stabilitet fram til slutten av 1990 tallet. Samtidig ser vi at lønnsspredningen innen høyere utdanning har økt, særlig på toppen. Vi finner imidlertid ikke noe tegn til at den nederste delen av lønnsfordelingen har opplevd noen forverring. Tvert imot: lønnsnivået for de som ligger på bunnen av lønnsfordelingen blant arbeidstakere med høy utdanning følger tett etter utviklingen i medianlønnen. Vi finner altså ingen spor av økt nivå på overinvesteringer i utdanning over tid. Tvert i mot er også den nederste delen lønnsfordelingen blant høyere utdanning verdsatt like mye mer i arbeidsmarkedet som medianen eller gjennomsnittet er blitt etter slutten av 1990 tallet. Vi har altså ingen tegn til overinvestering basert på norske tall. 7 Figuren er tatt fra Barth (2006) og er beregnet ut fra kvantilregresjoner på utvalget av høyere utdanning (Universiteter og Høyskoler) som også kontrollerer for kjønn, alder, sektor (privat offentlig) og industri vs. tjeneste. Figuren viser altså den betingede lønnspredningen innen utdanningsgruppe. 18

20 Figur 9 Lønnsspredning innenfor høyere utdanning. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0, d9/d5 d1/d5 d5/d5 Poly. (d9/d5) Poly. (d1/d5) Poly. (d5/d5) Note: Figuren er basert på kvantilregresjoner på levekårsundersøkelsene. Lønnsspredningen er beregnet med kontroll for kjønn, alder, sektor og bransje(industri versus tjenesteytende) Se Barth (2006) og noten for mer inngående forklaringer. Barth og Lucifora (2006) undersøker samme spørsmål for 12 Europeiske land. Her beregnes lønnsspredningen både mellom og innen høyere utdanning, basert på flere millioner lønnsobservasjoner fra Europeiske land. Det har funnet sted en økende lønnsspredning innenfor høyere utdanning, illustrert i figur 10 og en svak, men ikke signifikant tendens til lavere lønnspremier for høyere utdanning over tid i disse landene under ett. Spørsmålet er så om den øke lønnsspredningen innenfor høyere utdanning kan skyldes et fall i bunnen som følge av overinvestering. Når vi tilpasser utviklingsmønsteret i relative lønninger til ekspansjonen i høyere utdaning, finner vi ingen signifikant sammenheng mellom andelen med høyere utdanning og differensen innenfor høyere utdanning. Videre er det en negativ, snarere enn positiv, (men ofte ikke signifikant) sammenheng mellom lønnsspredningen på bunnen av fordelingen og ekspansjonen i utdanningssystemet. Det er altså ingen tegn til at ekspansjonen i høyere utdanning har vært fulgt av et fall i lønningene nederst på lønnsstigen innenfor høyere utdanning. De som kommer dårligst ut blant arbeidstakere med høyere utdanning kommer ikke dårligere ut av det når utdanningssystemet ekspanderer. 19

21 Figur 10 Lønnsforskjeller mellom og innen høyere utdanning, Europeisk gjennomsnitt Wage premium (Between) Poly. (Inter quantile range (within)) Inter quantile range (within) Poly. (Wage premium (Between)) Note: Figuren utviklingen i lønnspremien for høyre utdanning (Wage premium between) og i lønnsspredningen innenfor høyere høyere utdanning fra Tallene er basert på kvantilregresjoner fra 12 forskjellige europeiske land. Resultatene er deretter slått sammen for hvert år. De prikkede linjene er trendlinjer basert på et annengradspolynom. Se Barth og Lucifora (2006) for detaljer. Hva med insentivene til å ta høyere utdanning? Med en sammenpresset lønnsstruktur er insentivene til å ta utdanning svakere enn de ellers ville vært. Imidlertid har vi en studiefinansieringsordning som bidrar til å øke insentivene til å ta høyere utdanning. Stipendier har betydelig effekt på insentivene: Hovedkostnaden ved å ta ett år mer med utdanning er nettopp tapte inntekter i studieperioden. Et stipendiebeløp skal derfor trekkes direkte av på det beløpet man skal beregne avkastningen av. Det innebærer for eksempel at hvis stipendiet utgjør halvparten av det en student alternativt kunne hatt som årslønn, så dobles avkastningen av utdanning. Lånegarantier gjennom Statens Lånekasse for utdanning betyr også antakelig mye. Et privat marked for lån på investeringer i egen humankapital vil typisk være lånemarkeder med store imperfeksjoner, både på grunn av manglende informasjon om lånetakerne og deres atferd senere i livet. Garanterte lån betyr antakelig mye for volumet av utdanning, men særlig er det grunn til å vente at de betyr mye for å redusere avhengigheten mellom generasjoner. Låneordningene gjennom Statens 20

22 Lånekasse for utdanning har også betydelige forsikringselementer som reduserer risikoen ved utdanningsprosjektet. Nå må jo stipendier og gjeldforsikring også finansieres. Dette gjøres gjennom skattesystemet. Fordi alle betaler skatt, er det bare progressiviteten i skattesystemet som påvirker utdanningsinsentivene. Progressiv beskatning reduserer avkastningen av utdanning. Raaum et al (1999) finner at skattesystemet har liten effekt på utdanningsinsentivene for lavere utdanningsnivåer, men at inntektsforskjellen for grupper med de lengste utdanningene faller med omkring 10 prosentpoeng (noe som utgjør rundt 20 prosent av lønnspremien). Barth og Røed (1999) gjør et tilsvarende forsøk på timelønnsdata. De finner en effekt på timelønnen på rundt et halvt prosentpoeng, noe som utgjør rundt 10 prosent av lønnspremien. En grunn til forskjellen kan være at Raaum et al bruker livsløpsinntekter, men en annen grunn kan være at Barth og Røed forutsetter samme relative effekt for alle årene med utdanning. OECD (2006) presenterer et regnestykke for netto privat avkastning for noen utvalgte land, herunder Norge, etter at man har justert for skolepenger, studiestøtte og skatt. OECD finner en betydelig høyere avkastningsrate for Norge når man tar studiefinansiering og skatt med i regnestykket. Beregningene tar utgangspunkt i livsløpsinntekt, og inkluderer derfor også forskjeller i arbeidsinnsats, og antall yrkesaktive år. Som vi har dokumentert tidligere har vi hatt en formidabel vekst i antall studenter i siste del av forrige århundre og videre inn i dette. Denne veksten har skjedd i en situasjon med små lønnforskjeller. I lys av dette er det neppe noen grunn til å til å hevde at insentivene for å ta utdanning er svake. Samtidig er det et åpent spørsmål om den sammenpressede lønnssttrukturen bidrar til en riktig allokering av utdanning og arbeidskraft, kanskje særlig mellom ulike typer av utdanning. Det er ikke mange studier som tar for seg avkastningen av utdanning for ulike utdanningstyper. Raaum et al (1999) viser at det er betydelige forskjeller i livsinntekt etter utdanningstype. De benytter inntektsdata fra 1971 til 1995 til å beregne livsinntekten til ulike utdanningstyper relativt til 12 år allmennfag. Ikke overraskende finner de at siviløkonomer, leger, jurister og sivilingeniører har høyest avkastning av utdanning blant utdanningsgrupper med lang 21

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Erling Barth, ISF

Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Erling Barth, ISF Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Erling Barth, ISF Innledning Det er bred politisk enighet om å prioritere utdanning. Vi bruker mer på utdanning enn de fleste andre land i verden. Utgiftene

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

RAPPORT 2004:2. Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor

RAPPORT 2004:2. Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor RAPPORT 2004:2 Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor ISF 2004 Rapport 2004:2 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven

Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition Summary in Norwegian Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Sammendrag på norsk Utdanning og livslang læring spiller en avgjørende

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Pensjonssystemene i de nordiske land

Pensjonssystemene i de nordiske land Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet?

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet? 1 Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet? Lars J. Kirkebøen, Statistisk sentralbyrå Presentasjon for Produktivitetskommisjonen, 24. april 2014 1 Utdanning og produktivitet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Education at a Glance 2011

Education at a Glance 2011 Education at a Glance 2011 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med alle OECD-land når det gjelder

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Høyt utdannede tjener mer over livsløpet

Høyt utdannede tjener mer over livsløpet Økonomiske analyser 5/2010 Lars J. Kirkebøen Utdanning blir i økonomisk sammenheng betraktet som en investering. Å studere framfor å arbeide og få inntekt er en kostnad for studenten, som til gjengjeld

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 3. Bedre en ingenting,

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste

Detaljer

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Lønn som rekrutteringsmiddel. Torbjørn Hægeland, SSB 15.10.2007

Lønn som rekrutteringsmiddel. Torbjørn Hægeland, SSB 15.10.2007 1 Lønn som rekrutteringsmiddel Torbjørn Hægeland, SSB 15.10.2007 1 Opptrappingsplanen for forskning innebærer en sterk vekst i antall forskerårsverk Mange pensjoneres i de nærmeste årene bare å erstatte

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk

Detaljer

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? 1 ISF, 15. mars 2010 Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse

Detaljer

Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital

Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Og ESOP, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo erling.barth@samfunnsforskning.no Innlegg for produktivitetskommisjonen,

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer