Kameraderi. i Tromsø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kameraderi. i Tromsø kommune"

Transkript

1 Nord-Norges næringsblad Løssalg kr. 20,- Denne utgave: Kraftmarkedet i Nord-Norge NR. 3, 2001 Mest grådig Kameraderi Bård Jørgensen, Renovasjonssjef i Tromsø Kommune i Tromsø kommune Les mer om sakene på sidene: 3, 29, 30, 31,32 De siste tre årene har kraftselskapene i Nord-Norge hatt fall både i omsetning og i driftsresultat. Utbytte- utbetalingene til eierne har derimot gått rett til himmels. Fra 1998 til 2000 har det samlede utbyttet til eierne av nordnorske kraftselskap blitt mer enn fordoblet fra vel 135 millioner kroner for 1998 til over 300 millioner kroner for i fjor. Ordføreren i Bodø, Odd Tore Fygle er den som forsyner seg grådigst. Side 4 og 5 Bøndene lærer økonomi Espen Hansen i RenoVest AS og MiljøXpert AS, Sortland Konserndirektør i Perpetuum AS, Anna Maria Aursund, Tromsø Steinar Pedersen, SP Maskin AS, Harstad Bøndene må nå innse at regnskapsmessig og driftsmessig oppfølging av egen gård er redskaper de må lære seg å anvende. Norske gårdbrukere har vennet seg til litt for store kapitalkostnader. Lærer de seg å bruke vanlige bedriftsøkonomiske verktøy kan de finne svakhetene ved driften og rette det opp. Det vil gi dem mer igjen enn et middels godt landbruksoppgjør! Bildet viser landbruksdirektør i Troms fylke, Hans Kolbein Dahle. Side 18

2 2 MULIGHETENES NÆRINGSLIV Molter framtidsnæring Den dagen man lykkes med å skape en moltehermafroditt; det vil si en plante som har både hann og hunn i samme blomst, vil det åpnes for helt nye muligheter når det gjelder molteproduksjon. Men kultivering av molter allerede kommet godt igang; hovedsaklig basert på resultater man har kommet fram til ved Planteforsk Holt forskingssenter i Tromsø. - Jo, vi har fått utviklet to hunn- og to hannplanter som er godkjent av norske myndigheter ut fra ville populasjoner, vi har arbeidet fram gode metoder for kultivering og vi har fått konstruert en egna maskin for pløying og oppfresing av moltemyrer. Vi arbeider også med å å få en egnet maskin for utplanting av molteplanter. Vi har begynt å forske på å utvikle populasjoner av insekter som egner seg i bestøvningen på naturlig molteland og vi arbeider med å frambringe en plante, som i likhet med jordbær, har både han og hun i samme blomst. Jeg er ikke i tvil om at kultivering av molter vil bli en betydelig næring i nord i framtida, sier forsker Kåre Rapp ved Planteforsk KURS KONTROLL TRUCKER Truckførerkurs (påbudt) Sakkyndig kontroll (påbudt) Service, reservedeler, utstyr Alle typer trucker Brukttrucker Jekketraller TA KONTAKT! Tlf , faks Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø JÆGER TRUCKIMPORT AS Info: Holt forskingssenter. Selv har han drevet med forskning på molter i 20 år. Men det å få molta disiplinert har man forsket på i forskjellige sammenhenger helt siden Å få til egnet dypgjødsling av molteland skal for eksempel kunne føre til at antall bær i et område tidobles. Fauske-gartneri i forkant Den svært så eksklusive bærsorten; vanlig markedspris i dag er på godt over 100 kroner kiloet, kan bare dyrkes i et belte rundt Nordpolen. Det hersker ikke tvil om at det ligger et svært potensiale i moltedyrking og eksport av bæra til store land i Europa som ikke kan få til produksjon selv. Eggen Gartneri på Klungset i Fauske ligger i forkant med produksjon av molteplanter, og gartneriet har et nært samarbeid med forskingssenteret i Tromsø. Vi bruker fire år på å dyrke fram planter som vi selger. I fjor solgte vi rundt molteplanter, og hovedandelen av disse ble ekportert til Finland. Det er ingenting å si på etterspørselen, og til høsten har vi et nytt parti med planter klare for salg. Det vil nok etterhvert bli langt mer vanlig at folk dyrker sin egen moltebær i mindre skala. Foreløpig er finlenderne flittigere til akkurat dette, opplyser daglig leder ved Eggen Gartneri, Dagfinn Eggen. Han mener at det vil åpne seg helt nye muligheter for moltedyrking når man greier å utvikle en moltehermafroditt. Nå setter vi ned 15 prosent hannplanter og resten hunnplanter. Likevel er vi avhengige av varme sommerdager og insektenes bestøvning, påpeker Eggen. Nye produkter Mer utstrakt kultivering av moltebær vil innebære andre produkter av denne bæra enn nordlendingene hittil har vært vant med. Vellykket dyrking vil gi bær som er langt jevnere i størrelse. Rein saft av molter vil kunne utvinnes, i forbindelse med produksjon i større skala. Bedriften Åge Pedersen i Tana som er vel kjent for salg av reinkjøtt, har de siste årene også satset på å selge singlefrosset moltebær. Fra forskingssenterets side arbeides det med tre dyrkingsmetoder. Dypgjødsling av molteland, jordkultivering av naturlig molteland og full kultivering. Det er den siste metoden som innehar det største potensialet. Geir Johansen Gunnlaug Røthe og Kåre Rapp ved Holt Planteforsk forskingssenter viser fram noe av det som kan bli viktige molteprodukter produsert i stor skala i årene som kommer: Singelfrosset molte, molter som er vacuumpakket samt rein saft fra molter. (Foto: Geir Johansen).

3 LEDERSIDEN 3 Å feie for egen dør Grensene for hva som er private og offentlige oppgaver her i samfunnet kan mange ganger være vanskelig å trekke. Især når utviklingen trenger seg fram med rekordfart, og vi her hjemme på berget påvirkes av de endringer som skjer lengre sør i Europa. For et par år siden stod noen næringslivstopper i Tromsø fram i avisen og hadde tatt mål av seg til å kunne fjerne søpla rundt dørene hos oss. Det skulle de gjøre rimeligere enn de som i dag står for samme oppgave det offentlige representert ved kommunene. Næringslivstoppene la penger nok på bordet til at nødvendig materiell kunne kjøpes inn for å håndtere oppgavene, og gikk i gang. Det de ikke hadde forberedt seg på var at de som satt ved makta på både politisk og administrativt hold skulle tvilholde på søpla som sin egen. Og oppfatte det private initiativ som en trussel, med hensikt om å frata myndighetene både makt og innflytelse. Vi spør oss, men forventer egentlig ikke noe svar; kan det være slik at det skal være en høyt prioritert offentlig oppgave å fjerne søpla unna dørene for oss? TROMSØ KOMMUNE: Forbud mot konkurranse i søppelnæringa. Om vi skal bevege oss unna dette perspektivet, og kanskje se saken på en annen måte, kan vi oppsummere følgende. En nordnorsk miljø og avfallsbedrift, i dette tilfellet Løkse Miljø AS i Salangen kjente oppkjøpsspøkelset i nakken, og tok kontakt med større aktører i Tromsø med enten kapital eller kompetanse, eller begge deler for å få etablert et større nordnorsk konsern for miljø og avfallshåndtering. Selskapet kunne forhindre at sørnorske, eller for den saks skyld utenlandske interessenter overtok den kunnskap og kompetanse vi hadde på dette området her nord. Sammen etablerte de en enhet som skulle være et nordnorsk virkemiddel til å beholde både kompetansen, og sikre at verdiskapningen ble igjen i landsdelen. I stedet for å bli hyllet for initiativet, ble de møtt med spydspisser fra de som forvalter søpla vår i dag. Retten har slått fast at Perpetuum AS tapte anbudet mot Avfallsservice AS på et juridisk faglig grunnlag. Vi skal derfor ikke hefte oss for mye ved det. Men selskapet opplever å bli systematisk motarbeidet av den kommunale renovasjonen i Tromsø, og det er uheldig! Tromsø kommune lar med fordel oppdrag gå til Harstad eller Nordreisa hvis man kan unngå at disse havner i Perpetuums hender i Tromsø. Hvilken samfunnsbygging er dette for en kommune som sliter hardt økonomisk, administrativt og ikke minst politisk? NæringsRapport kan i denne utgave fortelle at en hoffleverandør av tjenester til renovasjonen i Tromsø kommune, SP Maskin AS i Harstad, kunne tilføre Harstad kommune én million kroner bare i selskapsskatt. I tillegg kommer skatt på utbyttet, og inntekstskatt for de 16 ansatte i selskapet. Det er penger som kunne ha kommet godt med i en skranten kommunekasse i Tromsø. I store og dyre kampanjer ønsker Tromsø kommune at pendlerne fra landet skal ta utflytting og skatte til Tromsø. Det appeleres til moral i svært følelseladde vendinger, og det vises til all infrastruktur pendlerne benytter seg av mesteparten av tida de er i Tromsø. Spørsmålet er om ikke Tromsø kommune også ville hatt noe igjen av å gå i seg selv. INNHOLD NR : Molter framtidsnæring...2 Å feie for egen dør...3 Nord-Norske kraftselskaper i tall...4/5 Kraftig utbyttevekst...4 Bodø mest grådig...5 Svakere omsetning - bedre inntjening...6 Gullfisk i tidevannstrøm...7 Et helt Altakraftverk tatt rett ut av luften...8 Dette er Norsk Miljøkraft...8 Møller for milliarder...9 Vindkraft er blitt mest prisgunstig...9 Fra «kald krig» til samarbeid...10 I utakt med folket...11 Stor etterspørsel etter el-«utedass»...12 Han Koch i Bodø...13/14/15 Mannen med de mange ideene...15 Gårdsliv blir næringsliv...16 Kvaliteten ikke tema...17 Gir mer enn et vanlig landbruksoppgjør...18 Gårdsproduksjon og kvalitetsprodukter...18 Bøndene blir kreative...19 Gikk ikke!...19 Arons lammerull landet rundt...20 Ishavskraft i spann med finsk kraftgigant...21 Scanwafer II...22/23/24 Troms kraft størst...25 Nord-norsk dominans...25 Stø kurs for Malvin...26 Rana topper...26 Skål for Hammerfest...27 Statoil takler både fisk og miljø...27 Litt til nord - mest til sør...28 Tette bånd i søppelsamrøre...29 Perpetuum kjemper med ryggen mot veggen...30 Søkkrik av å stryke «kommunene» med hårene31 MiljøXpert skal danke ut private avfallsselskaper...32 Mirasgruppen holder stø kurs...33 Er du sliten Odd-Helge!...34 Arnts agenda...35 Ny krøkebærvin er tappa...36 Acrylicon på «eget gulv»...36 NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : internett: Markedskonsulent: Dag Danielsen, Bidragsytere: Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Arne Reidar Hole, Jarle Mjøen, Geir Johansen, Knut Ørjasæter, Sverre Breivik, Torill Münter, Alf Ragnar Olsen, Arne Eriksen Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 400,- pr. år Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø

4 4 KRAFTMARKEDET Nord Norske kraftselskaper i tall Driftsinntekter Driftsinnt. nettvirk. Driftsresultat Driftsres. nettvirks. Nettofinans Resultat før skatt Alta Kraflag Andøy Energi Bodø Energi Dragefossen Kraftanl Evenes Kraftforsyning ? Fauske Lysverk Hadsel Energiverk Helgeland Kraftlag Hålogaland Kraft Ishavskraft Lofotkraft Luostejok Kraftlag Meløy Energi Narvik Energi Nord-Salten Kraftlag Nord-Troms Kraftlag Nordkyn Kraftlag Nordkraft ,0 Norlandskraft Repvåg Kraftlag Rødøy-Lurøy Kraftverk Salten Kraftsamband Sjøfossen Energi Skjerstad Kraftlag Sørfold Kraftlag Troms Kraft Varanger Kraft Vesterålskraft Nett Kilde: NæringsRapport og selskapenes årsrapporter. Tallene i tabellen er selskapenes konserntall. Kraftselskapene i Nord Norge: Kraftig utbyttevekst De siste tre årene har kraftselskapene i Nord-Norge hatt fall både i omsetning og i driftsresultat. Utbytte utbetalingene til eierne har derimot gått rett til himmels. Fra 1998 til 2000 har det samlede utbyttet til eierne av nordnorske kraftselskap blitt mer enn fordoblet fra vel 135 millioner kroner for 1998 til over 300 millioner kroner for i fjor. Svak kommuneøkonomi er en viktig årsak til den kraftige hoppet i utbetalingene. I Troms Kraft alene er utbyttet gått opp fra 16 millioner kroner i 1998 til 60 millioner kroner for i fjor. Pengene fra Troms Kraft har ikke minst kommet godt med i en slunken kommunekasse i Tromsø, som får 40 prosent av utbyttet til Troms Kraft. Resten av utbytte får Troms fylkeskommune som eier de resterende 60 prosent av selskapet. Rå kapitalister Til sammenlikning fikk Troms kommune og Troms fylkeskommune henholdsvis beskjedne 1,3 millioner og 2,2 millioner Grådige eiere I Utbytte i 1000 NOK Troms Kraft Nordkraft Rødøy-Lurøy Kraftverk* Salten Kraftsamband Helgeland Kraftlag Fauske Lysverk Varanger Kraft Bodø Energi Hålogaland Kraft Nord-Troms Kraftlag Kilde:NæringsRapport *Ekstraordinært akjseutbytte på 30 mill. kroner. Grådige eiere II Utbytte i prosent av årsresultat Fauske Lysverk* -880,6 87,1 Rødøy-Lurøy Kraftverk 328,1 13,1 Nordkraft 169,8 173,7 Hålogaland Kraft 74,2 52,9 Nord-Troms Kraftlag 69,8 21,1 Varanger Kraft 67,3 37,9 Dragefossen Kraftanl. 67,0 58,0 Meløy Energi 65,7 40,2 Ishavskraft 50,0 14,5 Bodø Energi 47,9 51,4 Kilde:NæringsRapport * Fauske Lysverk hadde negativt resultat på 22 mill., men gav 18 mill. i utbytte. kroner i skatt fra kraftselskapet i fjor om en holder skatt betalt av de ansatte utenfor. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at kommunen og fylkeskommunen ser utbyttet som en meget kjærkommen ekstra inntekt. Problemet er bare at om eierne tar ut store utbytter for å dekke egne behov, kan det slå negativt ut for selskapets fremtidige utvikling. Med en vekst strategi eller en strategi for å bli et dominerende kraftselskap i Nord-Norge, vil eiernes stadig store utbytte utbetlinger svekke selskapets handlefrihet og muligheter til å nå disse målene. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune er rett å slette verre enn de råeste kapitalistene. Egne behov settes foran selskapets muligheter til å utvikle seg videre. Det kan være meget skjebnesvangert i en bransje som opplever store omstillinger slik kraftbransjen gjør for øyeblikket. Lave skatte utbetalinger til Tromsø kommune og Troms fylkeskommune betyr imidlertid ikke at Troms Kraft ikke betaler skatt. Selskapet er tvert i mot en stor bidragsyter til samfunnet gjennom skatteseddelen, mellom 30 og 40 millioner kroner har selskapet årlig betalt i skatt de siste årene. Skattebetalingene skal fordeles på mange kommuner der selskapet har virksomhet og det blir derfor lite igjen til Tromsø og fylkeskommunen. Det er dessuten kommunene Storfjord, Kåfjord og Målselv som får mest skattekroner fra Troms Kraft med henholdsvis 9,9, 8,1 og 7,0 millioner kroner hver. Høye skatteutbetalinger til disse kommunene skyldes eiendomsskatt, som utbetales til de kommunene hvor kraftverkene faktisk ligger. Altså eiendomsskatt på installasjoner. Ser en på utviklingen i samlet skatteinnbetalinger fra de 28 kraftselskapene i vår oversikt har skatteinnbetalingen økt med i overkant av 16 prosent fra 1998 til i fjor. Til sammenlikning har utbytte utbetalingene økte med 223 prosent i samme periode. Knut Ørjasæter RÅ KAPITALIST II: Fylkesordfører i Troms RÅ KAPITALIST I: Ordfører i Tromsø

5 KRAFTMARKEDET 5 Nord Norske kraftselskaper i tall Skatt Årsresultat Utbytte Ansatte Hovedkontor Telefon Adm.dir. Kommentar Alta Tor Emaus Risøyhamn Kåre Gjøvik Bodø Leif Finsveen Rognan Truls Paulsen Evenes Asbjørn Pettersen Fauske Hans-Henrik Holmvik Stokmarknes Jacob Normann Jacobsen Mosjøen Ove A. Brattbakk Harstad Svein Heide Alta Harriet Hagan Svolvær Arnt M. Winther Lakselv Bjørn Jensen Ørnes Karsten I. Hansen Narvik Olaf A. Larsen Ulvsvåg Asbjørn Hansen Sørkjosen Erling S. Martinsen Kjøllefjord Per-Kåre Langås Tysfjord Olaf A. Larsen, kontrollert av Narvik Energi Tysfjord Anders Sæter Administreres av Nordkraft Honningsvåg Knut Valle Tjongsfjorden Thor Hoff kontrollert av Salten Kraftsamband Fauske Leif Finnsveen Inndyr Perry Strømdal Misvær Torgeir Beldo Straumen Roald Hansen Tromsø Torvall Lind Vadsø Johannes Sønstebø Sortland Willy Max Bowitz Kraftutbyttene i Nord-Norge II: Bodø mest grådig Av over 300 millioner kroner eierne tar i utbytte fra nord-norske kraftselskaper, er Bodø kommune den kommunen og eieren som tar mest i utbytte. Troms fylke er likevel den som samlet tar mest ut av kraftselskapene det eier. Det er to metoder eiere bruker for å ta ut penger fra kraftselskaper. Først og fremst er det i form av utbytte, dernest er det i form av rente på ansvarlige lån. I Norge tok eieren av kraftselskaper til sammen ut over 3,4 milliarder kroner i utbytte i fjor. Det var en økning på 0,3 milliarder kroner sammenliknet med året før. Eiere av nord-norske kraftselskaper representerer vel 10 prosent av samlede norske utbytte utbetalinger fra kraftselskaper. Til sammenlikning er samlede norske utbetalinger på ansvarlige lån i kraftsektoren over en milliard kroner. Det er en økning på vel 100 millioner kroner sammenliknet med 1999 og en dobling sammenliknet med Ansvarlig lån vanlig Det har blitt mer og mer vanlig at eiere av kraftselskaper omgjør deler av egenkapitalen til ansvarlig lån. Det gir eierne forholdsvis sikre renteinntekter i stedet for et mer usikkert utbytte som andel av et eventuelt overskudd. I Nord-Norge har få eiere av kraftselskaper benyttet seg av denne modellen til nå. Ett unntak finnes det, Troms Kraft. I forbindelse med omdannelse til aksjeselskap per 1. januar 1998 ble det gitt et ansvarlig lån på 200 millioner kroner. Lånet forrentes med 7 prosent rente pr år. Det gir Tromsø kommune 5,6 millioner kroner årlig og fylkeskommunen 8,4 millioner kroner i tillegg til utbytte. Dette lånet ble innfridd i sin helhet i januar i år. Bodø kommune tar kun utbytte fra de to store kraftselskapene kommunene har eierandeler i. Ett unntak finnes i Bodø Energi der kommunen har et lån til selskapet tilsvarende kapitaliserte forpliktelser ovenfor kommunen for drift av gatebelysning frem til Store utbytter i sør Det er de sør-norske selskapene som må gi mest til eieren i kroner og øre. Statkraft betalte 631 millioner kroner, Statnet 300 millioner kroner, Agder Energi 400 millioner kroner, Østfold Energi 200 millioner kroner og BKK 175 millioner kroner. Store nord-norske kraftselskaper som utbetaler noen ti-talls millioner kroner til sine eier blir for småpenger å regne sammenliknet med tall sør for polarsirkelen. Knut Ørjasæter Utbytte til krafteiere i Nord-Norge (Tall i MNOK) Bodø Komm. 26,0 19,5 25,8 Troms Fylke 38,0 20,4 18,0 Tromsø Komm. 24,0 13,6 12,0 Fauske Komm. 11,5 4,5 5,6 Rana Komm. 5,3 6,2 4,3 Kilde: NæringsRapport GRADIG: Ordføreren i Bodø Kommune

6 6 KRAFTMARKEDET Kraftselskapene i Nord-Norge: Svakere omsetning bedre inntjening Store nedbørsmengder og hardere konkurranse har de siste årene presset kraftprisene ned. Det har gitt seg utslag i lavere omsetning for kraftselskapene. Nord-Norske kraftselskaper solgte kraft og andre tjenester for til sammen i overkant av 3,6 milliarder kroner i fjor. Det var en reduksjon på i underkant av fire prosent sammenliknet med 1999 da samlet omsetning var på mellom 3,7 og 3,8 milliarder kroner. I 1998 var den tilsvarende omsetningen over 3,9 milliarder kroner. Nå peker kraftprisene på nytt oppover og en kan vente at omsetningen inneværende år vil gå opp for de fleste kraftselskapene. Finans redder resultat Lave priser og redusert omsetning har imidlertid ikke slått ut i redusert inntjening. Tvert om har resultatet før skatt gått opp fra 553 millioner kroner i 1998 til 673 millioner kroner i fjor. Dette betyr at de nord-norske kraftselskapene i gjennomsnitt satt igjen med nesten 19 øre per krone omsatt før skatt. Dette er resultater det står respekt av. Gjennomsnittet for landet som helhet var i overkant av 12 øre per krone omsatt. For de nord-norske kraftselskapene har den gjennomsnittlige fortjenesten før skatt gått opp siden 1998 da selskapene satt igjen med 14 øre per omsatt krone. Tilsvarende tall etter skatt er 11 øre i 1998 og 19 øre for fjoråret. Store ekstraordinære gevinster har medført at resultat etter ordinær skatt faktisk er høyere enn ordinært resultat før skatt. Den viktigste årsaken til bedret inntjening finner vi i selskapenes finansposter. I 1998 var samlede finanskostnader på 150 millioner kroner. I fjor var det snudd til et samlet overskudd på 10 millioner kroner. To forhold slår spesielt sterkt ut. Det ene er løsningen rundt Kobbelv som har bidratt til en kraftig reduksjon i finanskostnadene for flere eiere deriblant Nordkraft. Dernest har gevinster på aksjesalg slått veldig positivt ut for Salten Kraftsamband. Aksjegevinster bedret resultatet i fjor med over 30 millioner kroner for dette kraftselskapet alene. Det har vært og vil fortsatt bli et sterkt press for å bedre effektiviteten i kraftbransjen. Tradisjonelt har det vært lite konkurranse i bransjen og da den nye energiloven kom åpnet det for konkurranse. Det er først de siste tre til fire årene nordnorske kraftselskaper har fått merke konkurransen. Generelt har selskapene vært relativt flinke til å tilpasse seg noe tallene ovenfor også viser. For øvrig blir det i nordnorsk kraftbransje i gjennomsnitt omsatt for over to millioner krone per ansatt.

7 INDUSTRI 7 Hammerfest Strøm: Gullfisk i tidevannsstrøm Hammerfest Elverk har engasjert seg i det som kan bli tidenes største forsknings- og utviklingsprosjekt i Nord-Norge. Gjennom satsingen på Hammerfest Strøm og forskning på utnyttelse av tidevannsstrømmer til kraftproduksjon har selskapet brukt millionbeløp. Nå står man foran det virkelige pilotprosjektet og vil satse nær 22 millioner kroner på å lykkes. Verdens øyne er på mange måter rettet mot Hammerfest. Byen som har landets lengste tradisjoner i bruk av elektrisk strøm aktualiserer seg på nytt som i alle fall Nord-Norges energihovedstad. Lykkes man med det banebrytende arbeidet i å skape elektrisk kraft av undervannsstrømmer vil både miljøvernere og store internasjonale selskaper sitte på fanget til de norske pionerene. - Vi har stor tro på prosjektet, og er klar til å gå i gang med å få utprøvd en prototype på havbunnen. Dette arbeidet er kostnadsberegnet til nær 22 millioner kroner, og vi håper å få offentlige tilskudd til prosjektet, sier adm. direktør i Hammerfest Strøm, Harald Johansen til NæringsRapport. Etter et møte med SND og NVE som offentlige finansiører har han brakt klarhet i at Hammerfest Strøm maksimalt kan forvente 40 prosent tilskudd til prosjektet. Det er noe mindre enn man hadde håpet, men samtidig det maksimale det offentlige kan bidra med etter EØS-avtalen. Vi hadde håpet på en større offentlig deltakelse, men skal klare å stille med de resterende 60 prosent, sier Johansen, som har stor tro på prosjektet. Hammerfest Elverk eier over 90 prosent av aksjene som utgjør en aksjekapital på 2,1 millioner kroner. Øvrige aksjonærer er Statoil, ABB, Sintef i Trondheim, Alta Kraftlag, Troms Kraft og Venturos Invest. Vindkraft-modell Ideen til tidevannskraften kom egentlig som en spøk under et styremøte i Hammerfest Elverk. Det må da være mulig å utnytte strømmen i Kvalsundet til å produsere elektrisk kraft var det en som utbrøt. Finnmarkingene var ikke snauere enn at de tok ideen videre. Danske vindmøller er modell for de undersjøiske vannmøllene som Hammerfest Strøm har lagt opp til. I Danmark har vindkraftteknologi blitt en av de helt store eksportnæringer. Nå håper Hammerfest Strøm at kompetanse og teknologi om miljøvennlig tidevannsenergi skal bli en ny norsk eksportartikkel. Vi har allerede hatt en rekke henvendelser fra utenlandske selskaper som er interessert i det vi driver med. Foreløpig holder vi disse på en armlengs avstand, men det er helt klart at de vil være interessante dersom vi lykkes og kommer fram til at teknologien fungerer, sier Johansen Stort potensiale Potensialet for norsk tidevannskraft er stort. I tillegg til Kvalsundet er trange sund som Saltstraumen, Moskenesstraumen, Rystraumen og andre lokaliteter langs kysten interessante steder for å vurdere lignende etableringer. Likevel er det ikke først og fremst i Norge vi har de aller beste forholdene for å ta ut strøm av havstrømmene. Asia, rundt Filipinene og Java har de virkelig gode forholdene for De nye tidevannsmøllene til Hammerfest Strøm minner mye om vindmølleparker. Propellene får en diameter på opptil 18 meter. Forsøk viser at økt propellstørrelse kan kan gi kraftig økning i produksjon, men samtidig øker belastninger på de undersjøiske konstruksjonene. ILLUSTRASJON: NAVION slik teknologi. Beregninger som Bellona har publisert viser at potensialet for utbygging av tidevannskraft er anslått til 450 TWh. Det er tilnærmet fire ganger den totale norske vannkraften. EU har utpekt tidevannskraft som en av de nye, fornybare energikildene som det skal satses på. Vi har sikret oss slik at resultatene av den forskning og utvikling som nå finner sted, skal eies av Hammerfest strøm, sier Harald Johansen, som innrømmer at Hammerfest Elverk kan ha fått gullfisken på kroken om de ideer man har for slik teknologi virkelig holder stikk.

8 8 KRAFTMARKEDET Norsk Miljøkrafts to første prosjekter: Et helt altakrafverk tatt rett ut av luften Han har grunn til å smile fornøyd om dagen, daglig leder og aksjonær Johnny Sørensen i Norsk Miljøkraft AS. Det er nå klart for utbygging av to store vindkraftverk, etter at NMK har fått konsesjon til utbygging både på Havøygavlen i Måsøy kommune i Finnmark, og på Kvitfjell ved Brensholmen i Tromsø kommune. I tur og orden er disse to kraftprosjektene gitt konsesjon av NVE, og begge var i tur og orden det største vindkraftverket i Norge. På Havøygavlen i Måsøy skal det bygges 26 vindmøller med en samla installert effekt på 39 MW. Man regner med at denne vindturbin-parken vil gi en samla årlig produksjon på 150 millioner kwh, eller 150 GWh. Dette er nok til å dekke behovet for 6000 husstander. Da konsesjonen for dette vindturbinanlegget ble gitt, var dette det største til da. Men - tross protester og frykt for at kulturminner skal gå tapt, i vinter ble det også gitt konsesjon for et enda større kraftverk på søknad fra Norsk Miljøkraft. Denne gangen altså på Kvitfjell på Kvaløya i Tromsø. Konsesjonen gjelder 80 vindturbiner med en samlet innstallert effekt på 200 MV. Dette anlegget vil kunne produsere om lag 660 GWh årlig. Følgelig kan det forsyne hele husstander med strøm. Det vil i prasksis si nesten hele Tromsø kommune (ca husstander). Det aktuelle kraftverket på Kvitfjell er større enn den planlagte utbygginga av Øvre Otta, og er selvfølgelig det største vindkraftverket som til nå har fått konsesjon i Norge. Det er også verdt og merke seg at med disse to vindkraftanleggene vil Norsk Miljøkraft bygge ut vindkraft som i produksjon vil tilsvare om lag et Altakraftverk. NMK arbeider nå med prosjektering og beregning av tre nye vindkraftverk i Finnmark. Det er Vardø, med effekt på 100 MW, Berlevåg med effekt på 40 MW og Kjøllefjord (Lebesby) med effekt på 38 MW. Konsesjonssøknadene for disse vil bli ekspedert etterhvert, forteller Johnny Sørensen. Men først på programmet står Havøygavlen, og vi regner med at vi skal komme i gang med anleggsarbeidet der i løpet av oktober måned. Er det avgjort hvilke entreprenører som skal utføre utbygginga? Det vil bli avgjort i nær fremtid, er svaret. Arne R. Hole VINDKRAFTPIONER: Han har grunn til å smile, daglig leder Johnny Sørensen i Norsk Miljkraft AS. Fra sitt kontor i den lille bygda Andersdalen kan han snart sette i gang landets største vindkraftutbygging. Dette er Norsk Miljøkraft AS Til i dag har Norsk Miljøkraft AS ikke tjent penger, men kun hatt utgifter til planlegging, prosjektering og utarbeiding av søknader. I fjor var driftsunderskuddet vel 1,1 mill kroner. Når anleggsarbeidet på Havøygavlen starter i løpet av høsten, vil selskapet bli tilført midler. Blant annet har NVE gitt 65 millioner kroner i investeringsstønad til dette prosjektet. Ifølge rengskapet har selskapet kundefordringer for tilsammen 3,9 millioner. Alle fordringene er prosjekteringsutgifter som er ført på datterselskapene. Blant annet har NMK 2,5 mill til gode hos NMK Måsøy - det vil si i det prosjektet som skal påbegynnes på Havøygavlen til høsten. Selskapet eies av brødrene Roy Inge Sørensen, Birger Sørensen og Johnny Sørensen sammen med Emil Thorkildsen, Harald Dirdal og Finn Andersen Consult APS, og aksjekapitalen er på kroner. Selskapet har forretningsadresse i Andersdalen i Tromsø kommune. Norsk Miljøkraft AS har opprettet datterselskaper for hvert av de vindkraftprosjektene som de søker konsesjon for. Disse selskapene er: Norsk Miljøkraft Andøya AS Norsk Miljøkraft Nordkapp AS Norsk Miljøkraft Lebesby AS Norsk Miljøkraft Vardø AS Norsk Miljøkraft Måsøy AS Norsk Miljøkraft Tromsø AS NMK har innbetalt i aksjekapital i hvert av disse selskapene. Daglig leder i Norsk Miljøkraft AS, Johnny Sørensen, opplyser at man foreløbig ikke vil arbeide med kraftverk i Nordkapp kommune. Istedet har man kastet sine øyne på Berlevåg, og derfor forandret navnet på dette selskapet til Norsk Miljøkraft Berlevåg AS. Norsk Miljøkraft AS kan vise seg å bli ei god investering for de seks eierne. Selskapet er først ute med konsesjonssøknader for vindkraft i områder som er svært gunstige for slik produksjon. De har vært tålmodige, og holdt hodet kaldt gjennom en periode hvor fagmiljøet ikke har hatt den store trua på vindkraft som et økonomisk alternativ til vannkraft. Når nå vindturbinteknologien er så forbedret at utbyggingsprisen kan konkurrere med vannkraft og holdningene i det etablerte fagmiljøet i Norge har snudd til fordel for vindkraft, kan det vise seg at denne pionerbedriften kan bli en gullgruve.

9 KRAFTMARKEDET 9 Møller for milliarder UTSTILLINGSVINDU FOR NOSK VINDKRAFTTEKNOLOGI: Havøygavlen i Måsøy Kommune, på 71grader nord. Nordishavet like ut. Den perfekte lokalisering av Norges første kommersielle vindkraftverk. Diskret plassert i landskapet med minimale naturinngrep. Det er store investeringer som Norsk Miljøkraft skal igang med. Utbygginga av Havøygavlen er beregnet til å koste 300 millioner kroner, mens vindparken på Kvitfjell er beregnet til å koste 1,3 milliarder kroner. Når Havøygavl-utbygginga kommer igang, kan Norsk Miljøkraft vente inntil 65 millioner i investeringsstøtte til prodsjektet. Det ble vedtatt i NVE samtidig med at konsesjonen ble gitt. Det er tydelig at NVE er fornøyd med at man nå får såpass store vindkraftprosjekter i gang her i landet. De eksisterende vindkraftverk er bygd ut som meget forsiktige prøveprosjekter, og produserer bare 40 GWh. Så sier da også vassdrags- og energidirektør Agnar Aas at han er fornøyd. Ja, jeg er glad for at vi nå går ut av en prøvefase til en utbyggingsfase der vindkraft etterhvert vil bli et betydelig bidrag til vår samlede kraftforsyning, uttaler han. NVE har fått analysert vindforholdene i hele landet, med sikte på ei kartlegging av hva som kan være mulig å bygge ut av vindkraft. Undersøkelsen viser at potensialet kan være så stort som 480 TWh. Til sammenligning kan det nevnes av den realiserbare delen av vannkraftpotensialet vil utgjøre 140 TWh. Dette dreier seg om aktuelle utbyggingsområder hvor gjennomsnittlig vindhastighet over året er mest gunstig og større enn 8 ms. Potensialet i høyfjellsområder og grunne kystområder er ikke med i denne undersøkelsen. I utlandet, blant annet i Danmark, er kravet til årsmiddelvind satt lavere enn vi har gjort her i Norge. NVE har regnet ut at dersom vi senker kravet til årsmiddelvind med en sekundmeter til 7ms, øker det fysiske potensialet i de undersøkte områdene til 900 TWh. Vindkraft er blitt mest prisgunstig NORGES STØRSTE: Konsesjon på Kvitfjell utenfor Tromsø gjelder 80 vindturbiner, nok til å forsyne husstander med strøm. I vannkraftlandet Norge er det kostnadsnivået for utbygging av vannkraft som har vært - og er - sammenligningsgrunnlaget når man skal ser på lønnsomheten i energiutbygging. Både tilgjengelige vannressurser, kompetanse og teknolgi opparbeidet gjennom godt og vel hundre år med vannkraftutbygging har ført til at vannkraft har vært forholdsvis rimelig å bygge ut. En oversikt over utbyggingskostnader som ble laget for Nordisk Ministerråd i 1992, viste følgende resultat: Vannkraft...27 øre per kwh. Kullkraft...31 øre per kwh. Vindmølle...35 øre per kwh. Naturgass...37 øre per kwh. Siden 1992 er bildet endret, både på grunn av at vindturbinteknologien har utviklet seg og fordi vannkraftreservene som er igjen er dyrere å bygge ut enn vi hittil har vært vant til. I konsesjonensdokumentene for Kvitfjell-anlegget, regner NVE med at i dette vindkraftverket vil produksjonskostnadene ligge på 22 øre per kwh. Til sammenligning kan det nevnes at den reduserte utbygginga av Øvre Otta-vassdraget som i stor grad baseres på allerede utbygde magasiner og dermed blir mindre kostnadskrevende enn et normalt vannkraftverk, vil gi en produksjonskostnad på 23 øre per kwh. En "normal" vannkraftutbygging i dag vil trolig gi en produksjonspris på opp imot 30 øre per kwh.

10 10 MILJØMARKEDET Avfallsbehandling i Salten: Fra kald krig til samarbeid -Forholdet mellom vårt selskap, Østbø A/S, og det interkommunale avfallselskapet Iris har gått gjennom tre faser fra kald krig, via terrorbalanse, til samarbeid. Fastslår administrerende direktør i Østbø A/S i Bodø, Knut Østbø. Konkurransen mellom de to selskapene bedrer tilbudet til kundene, mener direktør Oddbjørn Paulsen i Iris. I Salten- regionen fins to av de største operatørene innen avfallsinnsamlingsog bearbeidelse i landsdelen: Det private selskapet Østbø A/S, med ei fjorårsomsetning på vel 69 millioner kroner og det interkommunale selskapet Iris, med ei omsetning på 76, 9 millioner i år Begge selskapene har hatt gunstig utvikling de siste årene, og ledelsen både i Østbø og Iris forventer vekst i omsetninga i tida som kommer. Vi driver innen ei av de næringene som forventes å vokse sterkest i Europa i årene som kommer. Ut fra beregninger, så er hver fjerde bil som i dag kjører på tyske veier laget helt og fullt ut fra avfallsprodukter; som følge av resirkulering. Det melder seg stadig nye behov og utvikles hele tida nye løsninger, konstaterer direktør Oddbjørn Paulsen i Iris. - Sunt med konkurranse Våren 1993 gikk kommunene Beiarn, Meløy, Bodø, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Gildeskål, Steigen, Hamarøy og Sørfold sammen om å stifte Iris. Målet var å få istand miljøvennlig avfallsbehandling for kommunene samtidig som selskapet skulle sørge for avfallsminimering, resirkulering og gjenvinning av avfallsprodukter. Oddbjørn Paulsen ble valgt til å lede selskapet. Han var kommunaldriektør for teknisk avdeling i Bodø kommune fra 1980 til Fra selskapet ble operativt 1. januar 1994 var det ei erklært målsetting for oss å la private selskaper få anledning til å konkurrere med oss i en større andel av markedet enn det som er definert juridisk gjennom lovverket som klart skille mellom offentlig og privat. Vi har i praksis ikke fastholdt kommunal monopolstilling på avfall som kommer fra institusjoner og forretningsdrift; til tross for at dette er definert som forbruksavfall, som i henhold til det rent juridiske skal behandles av kommunene. Kun husholdningsavfall har vi ansett for å være vårt rene ansvarsområde. Forøvrig i landet har kommunene vært langt strengere med å fastholde sin monopolstilling. Vår praksis er imidlertid helt i pakt med de nye retningslinjer som nå utformes i Forurensningsloven som går ut på at det skal skilles mellom husholdningsavfall og næringsavfall, hvor det siste skal samles inn og bearbeides etter anbudsprinsippet. I forhold til Østbø A/S, som er den største private aktøren i området, så mener jeg at vi har fått til et godt samarbeid, og konkurransen mellom Iris og Østbø sørger for at kundene hele tida får et bedre tilbud, framholder Oddbjørn Paulsen. Skjær i sjøen Administrerende direktør Knut Østbø i Østbø A/S legger imidlertid ikke skjul på at det har vært skjær i sjøen, i forbindelse med at 10 kommuner slo seg sammen og ble til en særs sterk aktør innen avfallsbehandling. Utviklinga har gått gjennom tre faser fra kald krig, via terrorbalanse til samarbeid. I tida som kommer vil det utvilsomt være konstruktivt samarbeid de to selskapene imellom som blir dominerende, mener Østbø. -Hva førte til krigen? -Hovedproblemet var rett og slett mistenksomhet, sier Østbø, uten at han vil utdype problemstillingen nærmere. Det siste året leverte de to selskapene inn felles anbud for avfallsbehandling i Rana. Det anbudet fikk de ikke men hendelsen skulle jo være illustrerende for at samarbeidsklimaet er blitt langt bedre. RESIRKULERING: Ut fra beregninger, så er hver fjerde bil som i dag kjører på tyske veier laget helt og fullt ut fra avfallsprodukter; som følge av resirkulering Investerer for 40 millioner Norsk Gjenvinning og familien Østbø eier selskapet Østbø A/S. 65 prosent av aksjene eies av far Kåre og brødrene Bjørn, Kjetil og Knut Østbø, mens Norsk Gjenvinning eier de resterende aksjene. I 1999 solgte Østbø selskapets avdeling i Tromsø for 20 millioner kroner til perpetuum. Med hovedkontor i Bodø, ei avdeling i Vestvågøy i Lofoten og et datterselskap på Mo omsatte selskapene for 69, 3 millioner kroner i fjor. Overskuddet for morselskapet Østbø A/S ble på kroner, mens konsernet kom ut med et underskudd på kroner. Styret kunne registrere en omsetningsøkning for morselskapet på 33 prosent i fjor. Selskapet har de siste årene spesialisert seg innen oppsamling av elektronisk avfall og andre former for spesialavfall, og foretar slik innsamling i hele landsdelen. Etter planene vil Østbø A/S i løpet av de neste fem årene investere ytterligere 20 millioner kroner på Langstranda i Bodø og samle all virksomhet til Bodø-delen av selskapet der. Selskapet har allerede investert for rundt 20 millioner kroner i området, i nytt sorteringsanlegg og nytt bygg. Geir Johansen

11 NÆRINGSRAPPORT KOMMENTAREN 11 Beiarn et stjerne eksempel: I utakt med folket Jens Stoltenberg og hans partifeller lurer på hva som er galt etter å ha rast nedover på meningsmålingene. Han burde ha de beste forutsetningene til å forstå det med lang politisk erfaring og samfunnsvitenskaplig utdanning. Vi kan fortelle ham hva som er galt se bare på det som skjedde med Beiarn utbyggingen. VOKN OPP! Det nytter ikke å sanke stemmer om en ikke er lydhør til det som opptar folk lokalt, Jens Stoltenberg. Beiarn kommune er en liten utkant kommune med mellom og innbyggere. Så godt som hele lokalbefolkningen i både denne kommunen og nabokommunene har kjempet for utbygging. Menneskene som bor i området trives der de bor og ønsker å bli boende. En utbygging av Beiarn ville tilført en rekke faste arbeidsplasser, faste og kjærkomne inntekter til kommunekassen og et betydelig oppsving for underleverandører, spesielt i utbyggingsperioden som var beregnet til å vare i tre år. Etter flere tiår med utredninger, der en i justerte utbyggings -planer har tatt hensyn til alle mulige miljøkonsekvenser. Fiskeforvaltning og flomregulering vil trolig få det bedre med en regulering. Elven har vært død som fiske elv de siste 20 årene på grunn av gyrodactilus infeksjon. Det er derfor ikke mulig å vite hvor god elven igjen kan bli som fiske elv før den igjen blir åpnet for fiske. I tolvte time snur Jens & Co. og utbyggingen stemmes ned i Stortinget til stor skuffelse for de fleste som bor i Beiarn kommune og nabo kommunene. Langt fra Oslo Det er ikke merkelig at lokalbefolkningen føler det er en lang vei til Oslo og de som tar beslutningene. Med en statskasse som renner over av penger og små lokalsamfunn og kommuner som kjemper for å ha et minimumstilbud til befolkningen, virker det ikke at Jens & Co. har det minste forståelse for hva en kjemper for i de små bygdesamfunn. Avstanden til velgerne i gamle Arbeiderpartibastioner er blitt meget stor og stemmene går til andre. Det gjør ikke situasjonen bedre at de fremste motstanderne av Beiarn utbyggingen også kommer fra de store tettstedene i sør Norge. Det virker derfor som om det er disse motstanderne som bor nær beslutningstakerne og ikke de som lever i lokalsamfunnet som har tilgang til Jens og hans kolleger. Tap for begge Beiarn befolkningen har mistet en utbygging til mellom 350 og 400 millioner kroner, årlig inntekter på flere millioner kroner i en slunken kommune kasse og ikke minst gode arbeidsplasser. Her er listen over de økonomiske fordelene lokalsamfunnet ville fått ved en utbygging: Næringsfond som ble utbetalt i 1989 på 8 millioner kroner Naturressursskatt på ca. 2 millioner kroner pr. år til kommunen og ca. 0,4 millioner til fylket. Konsesjonskraft og konsesjonsavgift på hhv 7,8 millioner kwh og 0,3 millioner kroner pr. år. Eiendomsskatt vil variere fra 0,5 til ca. 2,5 millioner kroner pr. år. Samarbeidsavtale mellom Statkraft og Beiarn kommune med en ramme på totalt ca. 7 millioner kr. Arbeiderpartiet og Jens har mistet stemmer. GODT VALG. IT-motoren Region Nord Gulbygget ved Mo Industripark Tidligere Posten SDS Regionens største IT-bedrift Integrerte IT-løsninger Utvikling Drift Produksjon En IT- og kunnskapspartner Tlf: Telefax:

12 12 MILJØMARKEDET Stor etterpørsel etter el-«utedass» - Vi makter ikke å produsere så mange toaletter som folk ønsker akkurat nå, så det er ingen som helst tvil om at produktet vårt slår an! Fastslår daglig leder for bedriften Eco- Tech A/S på Furuflaten, Frode Hansen. Rundt 700 elektriske toaletter er blitt sendt fra bedriften hittil i år. Selv karakteriserer Hansen det nye toalettet som en high-tech arvtaker til utedassen. Og det dreier seg om et høyst miljøvennlig produkt. Gjennom forbrenning reduseres avfallsmengden med 95 prosent, og det går med minimale mengder energi til å omgjøre doinnholdet til aske. Dersom du regner med posen som må benyttes og strømforbruk, så koster hvert toalettbesøk deg øre, sier Frode Hansen. Forbrenning -Hvordan foregår det hele? - Før du setter deg på doen, så plasserer du en pose i doskåla nærmest å sammenlikne med et stort kaffefilter. Idet du åpner lokket, starter ei vifte. Når du er ferdig, ser en sensor at lokket er på. Med en knapp åpner du et spjeld, og posen faller ned i brennkammeret. Knappen aktiverer også en varmekolbe i kammerets tak. Slik blir avfallet «kremert».... mens det tydelig lukter? - -Neida, forsikrer Hansen. - Forbrenningsgassene har vært gjennom en katalysator som fjerner lukt, før de trekkes av gjennom et ventilrør av plast. Svenskene ga opp Det var innen det amerikanske forsvaret man først utviklet prisippene for et elektronisk toalett. Slike ble benyttet i u-båter og andre høvelige steder på 1950-tallet. Nordmannen Knut Nilsen tok idèen med til Norge og han hadde spesielt hyttemarkedet i tankene. Han fikk til et samarbeid med et svensk firma som begynte å produsere toalettene men produktene hadde en hel del barnesykdommer ; man fikk klager, og svenskenes satsing gikk etterhvert rett i dass. Furuflaten-bedriften Optiplast hadde laget plastelementer til de svenske toalettene, og Frode Hansen var daglig leder for Optiplast. - Vi fant ut at vi ville satse på å få igang produksjonen igjen. For å forbedre de tekniske løsningene, fikk ELEKTRISK «UTEDASS»: Erik Holm (til venstre) og paul Samuelsen ved Eco-Tech holder opp ett av de 700 elektriske toalettene som forløbig er laget. vi verdifull hjelp fra Norut-Teknologi i Narvik. Nå mener vi at vi har funnet fram til et system som fungerer som det skal og de tilbakemeldinger vi har fått fra kundene våre viser at vi har truffet riktig, konstaterer Frode Hansen. - Vil utvide Produksjonen av de nye toalettene kom igang for fullt sist vinter, og ti personer lager nå toalettene på Furuflaten. Med sommeren følger toppsesong for dette produktet, da det er populært i hytter. Vi arbeider nå for å få nye, større produksjonslokaler, sier Hansen. Han opplyser at rundt 60 prosent av toalettene selges til Sør- Norge. Noen selges også til Finland og Sverige. På sikt ser vi et atskillig større marked. På steder hvor det ikke er så god tilgang på vann for eksempel store områder i Midt-Østen, så vil dette toalettet utgjøre et veldig godt alternativ, mener Hansen. Bedriften Eco Tech A/S ble etablert i juli Frode Hansen sier at man har budsjettert med ei omsetning på rundt 11 millioner kroner for inneværende år. Vi gratulerer TFDS med nybygget M/S «Malangen». Vi har hatt gleden av å utføre design og konstruksjonsarbeid i nært samarbeid med rederiet og verftet, og takker for oppdraget. P.O.box 90, 6801 Førde Tel: (+47) Fax: (+47) Vi gratulerer rederi og verft med M/S «Malangen» Vi har lvert Hi-fog brannslokkesystem i innredning og maskinrom Vi har levert maling og katodisk beskyttelse Marioff A/S - Postboks 347, 6399 Vestnes Telefon: , Fax: , Jotun AS, Postboks 2021, 3235 Sandefjord Telefon: , Telefaks: Isolerings- og innredningsarbeidet er utført av oss Vi gratulerer rederi og verft med M/S Malangen. Vi har levert integrert automasjonssystem (IAS) og aktive finner for stabilisering (RDS) Sundevegen, 6037 Eidsnes Telefon: Telefax: Hollundsdalen, 5427 Urangsvåg, Telefon:

13 HANDELSHUSENE årig fam. dynasti Han «Koch i Bodø» DAGENS EIERE: Johan Jørgen og Preben Koch (t.h.) eier Otto Koch AS sammen med søsteren Rut Koch Bergene. her foran Karl Erik Harrs maleri fra gamle Bodø hvor butikken opprinnelig lå. Hver dag, hele året rundt, passerer mennesker gjennom inngangene til et av Nord- Norges største kjøpesentre, det nye Otto Koch AS. I mylderet av butikker, kafeer og tilbud finner Bodøfolk og tilreisende svaret på de fleste av sine ønsker. Koch i Bodø er et gammelt, tradisjonsrikt og kjent begrep, grunnlagt på de gode sildeårene på slutten av 1800-tallet, da Otto Koch, oldefaren til dagens herskende handelshus, gjorde det store sildevarpet og grunnla sin kremmerforretning på sildefortjenesten. Otto Koch, som da var handelsbetjent, fikk midler til å starte sin egen handelsforretning. Johan Jørgen Koch, fjerde generasjon sammen med broren Preben Koch, kan fortelle at denne forretningen var svært assortert, med allsalgs utstyr, klær, tran, tauverk og blant mye annet, også brennevin. Bombingen Men det var bestefaren, Haakon Koch, som på 30-tallet fikk skikkelig sving på forretningen, og Koch ble på den tiden den største postordreforretningen i hele landet med en betydelig omsetning Selv etter at handelsforretningen ble bombet sønder og sammen det første krigssåret, i 1940, fortsatte Haakon Koch virksomheten både her og der. I 1946/47/49 reiste han det som skulle bli Bodøs store varehus, Koch AS i Storgata 5 på 5000 kvadratmeter. Da hadde Bodø fått det aller første varehuset i Nord-Norge. Hvor sentralt denne forretningen sto i Nordlendingenes bevissthet, avsløres i en replikk fra en kunde: Denne frakken kjøpte jeg det året krigen brøt ut hos Koch! En ny Otto kunne overlevere et stort, utvidet varehus i Da hadde han vært ansatt i firmaet siden 1943, og han overtok ledelsen av firmaet da Haakon døde i Otto var dynastiets overhode til han avgikk ved døden i fjor, og de to brødrene, Preben og Johan Jørgen overtok en bedrift som er et historisk begrep i Nord-Norge. Det nye kjøpesenteret, Otto Koch AS med Glasshuset ble på hele kvadratmeter! Av dette arealet har Otto Koch AS 60 prosent, hvilket utgjør kvadratmeter. Statuen Hva Kochene har betydd for byen Bodø, utenom den omfattende forretningsvirksomheten, er der en tydelig dokumentasjon på i byens stolthet av en park, Rensåsparken. Her har Sigurd Koch, bror til Haakon, fått sin byste som evig påminnelse om det han gjorde for byen da han stiftet Foreningen til Bodø bys forskjønnelse. Den sosiale samvittigheten bragte både oldefar Otto og bestefar Haakon til ordførertaburetten i Bodø, og senere Otto til bystyresalen. Sigurd Koch var sterkt engasjert i skogsaken på landsbasis. Ingen nålevende Koch har vist ambisjoner i den retningen, og Johan Jørgen forklarer dette med at samfunnsforholdene den gangen var ganske annerledes enn i dag. -Det er slett ikke sikkert at de viktigste beslutningene blir tatt i politiske fora. Det er flere arenaer hvor det drives politikk, forklarer han. Utviklingen Begrepet Koch fikk etter hvert et nytt og annerledes innhold på slutten av 1980-tallet. Der Koch før hadde hatt sin kolonialbutikk og sine andre avdelinger, gjorde nå kjedene sitt inntog. Fra å drive butikk, er Koch nå et eiendomsfirma, med base i Storgt. 5. Tidligere hadde Koch også drevet med noe utleie, blant annet av kaféen og skoavdelingen. -Litt erfaring hadde vi jo, sier Johan Jørgen Koch. Men utviklingen gikk via varehussuksessen på 70-tallet, frem til toppen i slutten av 80-tallet. Da kom de store nasjonale kjedene, og disse hadde behov for å leie butikkarealer. Den første gode dialogen fikk Koch med Adelsten i 1987, kan Johan Jørgen fortelle. Etter dette gikk det slag i slag, og varehuset Koch ble til et storslagent kjøpesenter. Etter hvert overtok kjedene plassen i Kochbygget. Her er Lindex, Kapp Ahl, Intersport, Platebaren, Narvesen, Trombo, konditorier og bakeri og mye mer, i tillegg til et stormarked som fyller nesten hele underetasjen. Bare kosmetikkavdelingen har Kochene beholdt selv. -Å drive en eiendom er litt annet enn å drive butikkvirksomhet. Men målet er det samme. Vi vil ha mange folk til å komme hit for å handle. Da tjener både vi og leietakerne penger, sier Johan Jørgen Koch. Urbaniteten Han avviser lett at den store utbyggingen, blant annet med Glasshuset og garasje, kom som en følge av utbyggingen av City Nord på Plassmyra litt utenfor sentrum. Utviklingen ville kommet uansett, mener Johan Jørgen. -Koch har alltid hatt en godt forhold til kooperasjonen. De driver profesjonelt og seriøst og vil klare seg utmerket. Vi vil også klare oss utmerket. Riktignok konkurrerer vi om de samme kundene, men jeg tror at vi til sammen trekker flere folk til byen, og at vi derfor er til fordel for hverandre, sier han. Koch sammenfatter forretningsfilosofien til tre begrep; det urbane, det unge og det klestunge. -Folk handler ikke trelast hos oss. Vi er i en by, og det burde være utenkelig å være ung kvinne i byen og ikke kjøpe sine klær hos Koch, sier Johan Jørgen, og avslører at utbyggingen ennå ikke har hatt sin avslutning. -Vi skal ende opp med fem kaféer, hvorav en ordentlig bar med rettigheter, konditori, en stor, tradisjonell kafé og de to kaffebarene som allerede er etablert. Jeg håper det atter igjen skal bli slik at kaffe på Koch blir det faste omgrepet, sier han. Byforskjønnelsen Også dagens Kocher er opptatt av byens utseende og mulighetene til forskjønnelse. Ifølge Johan Jørgen er det tre plasser i Bodø som bør prioriteres med en betydelig ansiktsløfting. Det er torget, som i dag er under utbygging, det er havnepromenaden hele veien fra Småbåthavna mot Hurtigrutekaia og Bussterminalen, som bør få en hyggeligere utforming. Paviljongens servering på torget bør utvikles videre. -Torget må gjøres hyggelig og artig. Vi kan få et fantastisk folkeliv der. I godværet må folk ønske å komme til byen og hygge seg. Folk trekker folk, slår han fast. Dagens torg er et eneste stort, gapende hull. Det skyldes bygging av garasjen under torget. Denne er en nødvendig del av hele sentrumsutbyggingen, som skal trekke menneskene inn til byen. Til sammen investeres om lag 100 millioner kroner på utbyggingen av Koch AS. I tillegg investeres 30 millioner kroner i torggarasjen, som flere forretningsdrivende i Bodø er deltagere i. -Hvor stor gjelden er, spiller liten rolle. Det som betyr noe er hvor store inntekter vi kan bringe inn i forhold til gjelden, sier Johan Jørgen Koch, som roser både ansatte, arbeidere og kunder, som alle har båret utbyggingen og tråkket rundt i planker og mørtel, uten å mukke. Fjerde generasjon Koch puster nå ut, og: -Vi sover godt om natten, slår Johan Jørgen Koch fast. Torill Münter FAMILISELSKAP: Otto Koch AS: Rut, Preben og Johan Jørgen Koch. Preben Koch med tre barn: 33,32 prosent. Johan Jørgen Koch: prosent. Rut Koch Bergene med tre barn: 33,34 prosent GLASSHUSET I SENTRUM: Ferdig og åpnet Hver gårdeier bygget ut utenfor sin gård. Glasshuset er basert på felles markedsføring og vedlikehold. Garasje under Glasshuset for 93 biler. De fem gårdeierne er Koch AS, Jacob Klette, Haakon Koch (Sundem Eiendom), Handelens hus Roxy), Aga Mat, Framgården og Gågaten II. KVARTAL 11 DA: Storgt. 5, (Koch) Sjøgt. 8, (Nilsen-Nygaard) Sjøgt. 10, (BBL), Sjøgt. 12 (Vikan), Sjøgt. 14 Vidar Kristensen. Ansvarlig arkitektfirma: Aakerøy, Moe og Bowe, Oslo. EIERFORHOLD: Otto Koch AS: litt over 60 prosent av Kvartal DA. Resten fordelt på øvrige gårdeiere. Koch i Glasshuset drives uavhengig av Glasshuset. Hver har sin egen Senterforening til drift og markedsføring. FINANSIERING: 100 millioner kroner i tillegg til 30 millioner i torggarasjen. Det meste finansiert med fremmedkapital. Egenkapital 25 prosent. Leieinntekter: Brutto kroner per kvardratmeter.

14 14 HANDELSHUSENE Vi har bygd og levert til han «Koch i Bodø» Vi har levert Nor-Safe rullegitter og Sapa innvendige glassvegger. Postboks 595, 8001 Bodø Telefon: , Telefaks: Vi takker for oppdraget med grunnarbeidene, belegningsstein og støttemurer, og ønsker lykke til med Kvartal 11. Vi takker for tilliten! Vi har foretatt alt av blikkenslagerarbeider ved Kvartal 11 i Bodø. Verkstedveien 11, 8013 Bodø Telefon: Telefaks: Tlf.: , Kontor: , Fax: Besøksadresse: Bodø Engrossenter, Bygg A, Inng 5 Postadresse: Postboks 1354, 8001 Bodø Vi takker for oppdraget! Vi takker for oppdraget! Postboks 3376, 9276 Tromsø Telefon: , Telefaks: Alt av brannisolering av stålkonstruksjoner. Vi har vært arkitekter for Glasshusutvidelsen! Vi har utført betongriving, betongskjæring og kjerneboring på Kvartal 11. Vi takker oppdragsgiver og samarbeidspartnere for godt samarbeid Rivingsarbeider Betongssaging og kjerneboring Betongrehabilitering Kleppavn. 22, 7800 Namsos Tlf: , Mobil: , Vi har foretatt gulvavretting og legging av epoxy-belegg med Rescon Mapei sine produkter. Vi takker for oppdraget! AS Brødrene Midthaug 6453 Kleive Telefon: Telefaks: Vi har utført alt av rørleggerarbeid i Kvartal 11!

15 HANDELSHUSENE 15 og gratulerer med Kvartal 11! FØRSTE BYGGET: Slik så den første butikken til Otto Koch ut. Det er «Høst-utsalget forgaar nu», står det for de handlende. Lettjente penger til jul! NæringsRapport trenger to annonseselgere til spennende, seriøs, kulturell avis utgivelse mot forbrukermarkedet i Tromsø by med omegn. Opplag: Min , Salgsstart: 15. oktober, Utgivelse: Primo desember Ring NæringsRapport ved redaktør Leiv Berg, tlf: eller Mannen med de mange idèene På Fauske sitter en mann med hodet fullt av idèer. I motsetning til mange andre får han satt idèene ut i livet. Denne mannen står bak 180 ulike tømmekalendre, og flere er på gang. Wiggo-Arne Johansen fra Fauske begynte med å lage en "Kjekt å ha"- kalender med forfallsdatoer for alt mulig. - Den var finansiert av reklame, og over 90% av det lokale næringslivet var med. Og folk brukte den, sier Johansen som driver Syklus Produkter. Han laget også en alfabetisk næringslivskatalog, en katalog som ennå er i bruk hos folk. Traff gammel kjenning - Ved en tilfeldighet i 1996 traff jeg en gammel kjenning fra Sulitjelma, Oddbjørn Paulsen. Han er direktør i renovasjonsselskapet IRIS (Interkommunal Renovasjon I Salten). Vi er begge fra Sulis. Når jeg så han tenkte jeg tømmekalender. De ga ut en slags tømmekalender, men 1. juli 1997 skulle de begynne med tre dunker i stedet for en, altså kildesortering. Jeg fikk da eneretten på å lage tømmekalendre for IRIS. IRIS fikk kalendrene gratis, jeg fikk reklamen og sørget for trykking og levering til IRIS, sier Johansen. Resultatet var en fornøyd kunde. Bare i IRIS-området er det 53 forskjellige kalendervarianter, siden hver tømmerute har egen kalender. Etter hvert skulle Johansen erobre nye kunder. Neste store kunde ble Lofoten Avfallsselskap. De skulle begynne med kildesortering. - Jeg fant etter hvert ut at alle burde ha en slik kalender. Jeg fikk også god hjelp fra IRIS som spredte "det glade budskap", noe som resulterte i at renovasjonsselskapene selv begynte å ta kontakt. TØMMEKALENDER: Wiggo-Arne Johansen fra Fauske er mannen bak tømmekalendrene til husstander. Synlig i ett år - Det er ikke så vanskelig å selge inn reklame på en kalender som blir hengt på et synlig sted i ett år. Dette er en kalender som folk må ha, sier Johansen. I dag lager Johansen og Syklus Produkter tømmekalendre til 7 renovasjonsselskaper i 53 kommuner, deriblant Tromsø. De 53 kommunene befinner seg fra Sør-Trøndelag og nordover. Det betyr at Syklus Produkter nå produserer 180 ulike tømmekalendre til totalt husstander, og flere er på gang. Finnmark er et område som blir interessant når de starter opp med kildesortering. Tømmekalenderen tar med alternative tømmedager ved bevegelige helligdager, og på den måten slipper renovasjonsselskapene å annonsere ekstra for å gjøre folk oppmerksomme på tømmedagene for de ulike avfallstypene. - Jeg jobber nå med mulighetene for å få dette til å bli en flerbrukskalender der energiselskapene kan komme inn med sine avlesningsdatoer, bussruter og lignende, sier Johansen. Parallelt med tømmekalendrene driver Wiggo-Arne Johansen og pusler med mange andre idèer, og kjenner vi han rett vil vi få høre mye til han også i årene som kommer.

16 16 LANDBRUKSMARKEDET Full omstilling i jordbruket: Gårdsliv blir næringsliv OMSTILLING: Gårdbrukerne må venne seg til å se gården som en bedrift, og lære seg å bruke vanlige bedriftsøkonomiske verktøy og grep for å legge opp driften. Dessuten må vi få tilbake innovasjonsvilje og nytenkning i næringa, sier forsker Åsbjørn Karlsen ved Nordlandsforskning. I fjor ble det lagt ned over 12 gårdsbruk pr. dag her i landet. Til sammen satte 4700 bønder kroken på fjøsdøra for godt. I Nord- Norge ble 600 gårdsbruk lagt ned, og bare i Troms var tallet 203 bruk. Hva er det som skjer - er det umulig å produsere mat i dette landet og denne landsdelen? Eller er bøndene blitt så opptatt av å tilpasse seg de ulike tilskuddsordningene at nytenkning og oppfinnsomhet på gårdene rundt omkring er forsvunnet? Bøndene må bli flinkere å finne frem til de muligheter gården gir. De lure bøndene kommer til å klare seg også i fremtida, mener landbruksdirektøren i Troms, Hans Kolbein Dahle. Han er mye mer optimistisk på vegne av nordnorsk landbruk enn han var bare for et års tid sida. Gårdbrukerne må venne seg til å se gården som en bedrift, og lære seg å bruke vanlige bedriftsøkonomiske verktøy og grep for å legge opp driften. Dessuten må vi få tilbake innovasjonsvilje og nytenkning i næringa. Der var vi mye bedre for bare et par generasjoner siden, sier forsker Åsbjørn Karlsen ved Nordlandsforskning. Skylda ligger ikke bare hos bøndene, men like mye hos videreforedlingsindustrien. Dersom vi ikke får nytenkning i industrien når det gjelder både kvalitet og produktutvikling, makter ikke bøndene alene å heve lønnsomheten, sier leder Espen Aronsen i Aron Mat AS. Alle tre er enige om at det er fullt ut mulig å produsere mat i landsdelen, dersom hele produksjonskjeden legger seg i selen. Forutsetningen er at tilskuddsordningene ikke blir sovepute - slik de har vært de siste 25 årene. Sats på kvalitet og spesialteter - og ikke la alt gå i samme produksjonsmølla, er oppskrifta. Arne R. Hole

17 LANDBRUKSMARKEDET 17 Mediestyrt matvareklaging: Kvaliteten ikke tema Mens vi her i Norge aldri har brukt så lite av lønna vår til mat, fokuserer norske riksmedier på hvor dyr maten er. I forhold til i utlandet, selsagt.11,6 prosent av lønna går til matbudsjettet - det er et historisk lavmål. Likevel er mediene opptatt av at maten er for dyr, og sammenligner med land "som det er naturlig å sammenligne oss med". Men kvaliteten på maten er det lite fokus på. At vi har et høyere lønns- og prisnivå generelt enn i samtlige land vi sammenligner med, kommer ikke til uttrykk. Om vi tar slike hensyn, er det slik at innbyggerne i landene vi sammenligner med, må arbeide lenger enn oss for å få råd til den samme matvarekurven Men det er faktisk ikke bare mediene sin skyld. Også offentlige etater må ta skylden for den ensidige fokuseringen på pris. Sist var Statistisk Sentralbyrå ute med en statistikk som viser at maten er 62% dyrere i Norge enn EU-gjennomsnittet. Og her var prisene kun justert for valutakursene, og ikke etter gjennomsnittlig lønns- og kostnadsnivå. I Sverige var matvareprisene 40% dyrere enn gjennomsnittlig EU-nivå - altså 22 % billigere enn i Norge. Men - av pressemeldingene går det ikke frem at samtidig tjener svenskene i gjennomsnitt 35% mindre enn oss. I paksis vil det si at for en svensk husholdning er maten faktisk dyrere enn for den norske. Og dette var før utslaget av den norske momshalveringen av matvarer. Forsker Lars Svenneby i SSB innrømmer at dette er et problem, men forsvarer likevel SSBs tall. Dette er en type undersøkelse, skulle vi ta hensyn til gjennomsnitlig lønnsnivå også, ville det bli en annen undersøkelse. Jeg skal imidlertid innrømme at i pressemeldinga vi sendte ut, burde disse forbeholdene være tatt, sier han. At gjennomsnittlig lønnskostnader i EU trekkes kraftig ned av lavkostland som f.eks Hellas og Portugal, forteller heller ikke undersøkelsen noe om. Dette er land hvor husholdningene bruker over 20% av lønningene til mat - tross lave priser etter norsk målestokk. Resultatet av denne ensidige sammenligningen mellom prisnivå justert for valutakurser, er at vi får ei fokusering på lav pris, istedet for på det som egentlig burde være tema: Hvilken kvalitet holder den maten vi kjøper i butikkene. Hva har VG funnet ut at matvareprisene er i Norge i dag - sammenliknet med utlandet - og hvem er billigst av kjedene? På bildet VG-ledelsen i samrøre med kjederepresentantene. ØNSKETENKNING Solen henger der som et løfte om ren og fornybar energi. Men til nå har den vært utenfor rekkevidde. Ren, men altfor dyr energi. Så spørsmålet blir: skal vi utforske solen videre, eller skal vi bare glemme heleutfordringen? PROFITT ELLER PRINSIPPER Det er egentlig ikke noe alternativ å gi opp å forske på alternative energikilder. For å holde tritt med verdens stadig økende etterspørsel etter energi, er det helt nødvendig for oss i Shell å forske videre på fornybare energikilder ELLER VIRKELIGHET? som sol-, bio- og vindenergi. Vi har etablert Shell International Renewables med en grunninvestering på omlag 3,7 milliarder norske kroner for å utforske de kommersielle mulighetene på disse områdene. Dette er en ER DET MULIG Å VELGE? del av vårt engasjement for en bærekraftig utvikling hvor økonomi, miljø og sosialt ansvar må tas hensyn til. Med slike konkrete mål og investeringer, kan solens energi bli mer enn bare ønsketenkning. VI VIL GJERNE HA INNSPILL FRA DEG. VENNLIGST TA KONTAKT MED AS NORSKE SHELL PÅ VÅRE INTERNETT SIDER: DU KAN OGSÅ SKRIVE TIL AS NORSKE SHELL, V/INFORMASJONSDIREKTØR EINAR KNUDSEN, POSTBOKS 40, 4098 TANANGER. (Ethvert Shell-selskap er en selvstendig enhet. I denne annonsen viser ordene Shell, vi, oss og vår i visse tilfeller til Royal Dutch/Shell Group som helhet, og i andre tilfeller til individuelle Shell-selskap. Likeså henviser Shell International Renewables til de Shell-selskap som individuelt er engasjert i denne type arbeid.)

18 18 LANDBRUKSMARKEDET Bedre økonomisk styring på gården: Gir mer enn et vanlig landbruksoppgjør Bøndene må nå innse at regnskapsmessig og driftsmessig oppfølging av egen gård er redskaper de må lære seg å anvende. Norske gårdbrukere har vennet seg til litt for store kapitalkostnader. Lærer de seg å bruke vanlige bedriftsøkonomiske verktøy kan de finne svakhetene ved driften og rette det opp. Det vil gi dem mer igjen enn et middels godt landbruksoppgjør! Det er landbruksdirektøren i Troms, Hans Kolbein Dahle som fyrer av denne salven, vel vitende om at ikke alle gårdbrukerne er enige i dette utsagnet. Men Dahle får støtte fra forsker Åsbjørn Karlsen ved Nordlandsforskning: Problemet er måten bøndene fører regnskapet på - som et rent skatteregnskap hvor hensikten kun er å tilfredsstille kemnerens krav. Noe godt analyseredskap for gårdsbedriften er det ikke. Men det skal i sannhet sies at her har bøndene fått liten støtte fra fagmiljøet. Den tradisjonelle landbruksøkonomutdanninga har ikke fulgt med i timen, og har ikke klart å omstille seg slik at de kan være til støtte for bøndene. Jeg er sikker på at vi med det fagmiljøet vi har i Nord-Norge ville kunne gjort en utmerket jobb blant annet på dette området, dersom vi hadde fått muligheter til det, mener Karlsen. Hans Kolbein Dahle mener en fordel ved at bøndene lærer seg rengnskaps- og driftsanalyse, er at de da kan se mulighetene. Jeg er klar over at mange bønder er uenige med meg - det viser seg gang på gang når vi møtes og tar opp dette temaet. Men det viser seg at dersom vi går skikkelig inn i problematikken, må de til slutt innrømme at jeg har et poeng, sier han. For selv om driften av en gård er forskjellig fra en hvilken som helst bedrift, så er det en del ting som er universelle. Blant annet kapitalinvesteringer, og å legge opp driften slik at man får best mulig uttelling på de ressurser man rår over. Her har hverken norske eller nordnorske bønder vært flinke nok. Dahle får igjen støtte av Åsbjørn Karlsen. For et par generasjoner siden var gårdbrukerne i Nord-Norge flinke til å finne på nye ting, legge om produksjonen etter hva som var lønnsomt. Etterhvert har vi fått såkalte monokulturer inn på gårdene - hvor man kun retter seg inn mot en type produksjon enten det er melk eller kjøtt, og har mistet evnen til omstilling og nytenkning. Man kan nesten si at den nytenkning som har foregått, har vært å tilpasse produksjonen slik at man kan hente mest mulig ut av landbruksoppgjørene. Det vi trenger er innovasjon, som heldigvis er på vei tilbake i landbruket. Vi ser gårdbrukere som ser etter alternative måter å drive på, og som ser etter hvordan de kan bruke mer av gårdens ressurser. Men bøndene kan ikke være alene om dette heller - de må ha foredlingssida med seg. Og det er så smått i ferd med å skje, forteller Karlsen, og viser til initiativet fra bønder på Vestvågøy med et konsept de kaller for "Lofotmat". Her tenker de nytt, og prøver å skape nisjeproduksjon som vil gi bedre økonomisk uttelling for den IDEDUGNAD: Bøndene må nå innse at regnskapsmessig og driftsmessig oppfølging av egen gård er redskaper de må lære seg å anvende, sier landbruksdirektør Hans Kolbein Dahle. enkelte. Dette er veien å gå. På kjøttsida er man i gang, og man er begynt å komme etter på meierisida. Men vi må også få slik tenking på grønnsaksida: Hvorfor skal vi som forbrukere være nødt til å kjøpe vassne hurtigsvokste poteter, når vi vet at det er mulig å produsere delikate, faste og melen nordnorsk mandelpotet? Arne Reidar Hole På full fart inn i Tromsgårdbruket: Gårdsproduksjon og kvalitetsprodukter Vi har eksempler på bønder som videreforedler hjemme og selger direkte fra gården, og på den måten har funnet sin nisje i markedet.. De produserer alt de makter, og får omsatt alt. De tør ikke gå ut å markedsføre produktene, rett og slett fordi de vet at de ikke vil klare å dekke etterspørselen. Det gjelder geitbruk, som yster hjemme, og det kan være andre produkter som selges direkte fra gård. Dette øker inntjeningen for gården, og bidrar til at bøndene får bedre økonomi. Jeg ser større vilje til å satse, spesielt innen småfenæringa - geit og sau. Landbruksdirektør Hans Kolbein Dahle i Troms innrømmer at dersom vi hadde spurt om utsiktene for landbruket i landsdelen for et år siden, ville han ikke hatt et positivt svar å komme med. Men nå har trenden snudd. Det ser ut til at gårdbrukene nå tar fatt i nye muligheter, og at de ikke er så pessimistiske som bare for et år siden. Det er mye gledelig som skjer, og i dag vil jeg si at næringa absolutt kommer til å klare seg selv med mindre tilskudd, mener Dahle. Vi ser også at produsenter har tatt tak og prøver å finne gode nisjeprodukter. Her i Troms har vi eksempelvis Aron Mat, som er helt forbilledlig. Ved å lage ekte tradisjonelle produkter som pinnekjøtt, spekelår og lammerull på gammelmåten, har de truffet et behov hos forbrukeren som forbrukeren er villig til å betale for. Nøkkelordet er kvalitet og pålitelighet - forbrukerne stoler på en produsent som Aron Mat. En kar som Espen Aronsen har gjort mye for landbruket i distriktet i det siste. Jeg opplever han som en stor inspirator, som med sin entusiasme og sine ideer klarer å tenne gårdbrukerne på en helt annen måte enn oss i landbruksforvaltninga. Det er ikke verst attest å få fra landbruksdirektøren! Dahle mener også å se tendenser til at flere undersøker mulighetene for å slakte selv - og at vi om noen år vil få flere mindre distriktsslakterier, som leverer kjøttet til nisjeprodusenter til høyere priser enn de store bulkprodusentene klarer. Har landbrukssamvirket og de større private produsentene vært for opptatt av å konkurrere om å komme inn i kjedene med lave priser, fremfor å fremheve kvalitet? Det kan se slik ut, mener Dahle.

19 LANDBRUKSMARKEDET 19 Bøndene blir kreative GJØR NOE NYTT: Kvalitetsmat basert på lokalt råstoff gir fremtidsmuligheter. Bildet er fra Aron Mat AS i Grøtfjord på Kvaløya,utenfor Tromsø, som lager høyt etterspurt pinnekjøtt for hele Norge. I år skal håndsyes 95 tonn lammerull ved bedriften. Fjøset kommer neppe til å merkes med AS i fremtiden, slik forskningleder Odd Jarl Borch i Nordlandsforskning antydet for temmelig nøyaktig et år siden her i NæringsRapport. Men vi kommer til å se nye driftsformer som tar mønster fra næringslivet, med samdrifter og mer oppfinnsomhet og innovasjon. Det spår forsker Åsbjørn Karlsen i Nordlandsforskning. Han er den forskeren ved Nordlandsforskning som har fått oppgaven å analysere brukene i Tine Nord-Norges distrikt for å finne ut litt om årsakene til variasjonen i inntjeningen på bruk som ellers er sammenlignbare. Det er klart at det må være en årsak til at bruk som har ellers like vilkår, kan variere med opptil kroner i dekningsbidrag! Det betyr at det er noen som driver fullstendig galt! Sier Karlsen om et av funnene de har gjort i forskingsprosjektet. I prosjektet skal man også se på betydningen industrien, i dette tilfellet Tine og Gilde, har for utviklinga i primærproduksjonen på gården, og finne frem til samarbeidsstrategier som kan gi begge parter mer gevinst. Men det vil bety at også industrien er nødt til å tenke alternativt, og ikke bare se på industriproduksjonen isolert. Når vi i fjor antydet aksjeselskapsformen som en modell for jordbruket, var det mer for å antyde at det er andre måter å gjøre ting på en hva både bønder og industri har vennet seg til. Dette er imildertid ikke noe tema - det store temaet nå er alternative markedsstrategier. I denne sammenheng er det svært mange trekk som kan overføres fra et vanlig aksjeselskap og inn i både gårdsdrift og landbrukssamvirke, mener Karlsen. Vi ser også på hvordan hele gården kan utnyttes. I dag ser vi for eksempel at gårder med blant annet ressurser i form av skog og utmarksbeite, kun driver med melkeproduksjon og det alene - uten at gårdens øvrige ressurser utnyttes. I enhver annen bedrift vil slik ressurssløsing være helligbrøde. Hvorfor skal gårdsdrift være et unntak i så måte? Karlsen mener også å se at man prøver å tenke nytt i Nordland. Bjørn Kjennsli på Vestvågøy har grepet fatt i problematikken, og arbeider med et konsept han kaller "Lofotmat" - kvalitetsmat basert på lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Det som trenges i tillegg til innovative bønder for å få til slike prosjekter, er et miljø rundt næringa som kan være med å bygge opp den kompetansen som skal til. I dag er kompetansemiljøet for bundet opp i gamle løseninger og sannheter. Vi må få utviklet en moderne landbrukskompetanse både på økonomi og lønnsomhet og på marked og videreforedling. Innovasjon kaller de det i vanlig næringsliv. Vi trenger mer innovasjon både på gårdene, i videreforedlingsleddene og i støtteapparatet! Arne R. Hole Gikk ikke! Organiser gården som aksjeselskap, og det vil gå så meget bedre! Joda, dette har faktisk vært tanker som har gjort seg gjeldende på vegne av norsk jordbruk. Men aksjeselskapsmodellen har ikke vært vellykket der man har prøvd den. Siste eksemepel her i landet er Nordstu Koppang Sameie i Storelvdal i Østerdalen, som nå legger inn årene etter 25 års drift. Eller rettet - legger om til produksjon hvor askjeselskapsmodellen kan passe. Med 55 melkekyr på båsen er Nordstu-Koppang største melkeprodusenten i Hedmark. Det er likevel ikke mulig å få balanse i regnskapet med melkeproduksjon. Derfor legger vi om fra melk til korn. Til høsten går buskapen til slakteriet, og to av tre ansatte blir sagt opp, forteller gårdsbestyrer Jo Dalseg til NæringsRapport. Gården eies av en skipsrederfamilie, og alle som arbeider på gården er ansatt. Dalseg er en av dem - han har vært på gården i 22 år. Da jeg begynte var det mulig å drive med balanse, men rammevilkårene for melkedrift har forverret seg radikalt de siste to årene. Eneste årsaken til at vi fremdeles har melkeproduksjon her i landet, må være at det legges ned kollossalt med gratisarbeid på gårdene. Når man skal betale ansatte for den jobben de gjør, går ikke driften engang i balanse. Derfor sender vi dyrene til slakteriet og forbereder omlegging til kornproduksjon med bare en ansatt, forteller han. Det kan også være at gården finner frem til lønnsomme nisjeprodukter i tillegg. Med korn istedet for kyr vil gårdsbestyreren ha større muligheter til å arbeide med alternativ inntjening på gården.

20 20 LANDBRUKSMARKEDET Arons lammerull landet rundt Ikke nok med at han hentet hjem NM-tittel i pinnekjøtt i fjor og slo vestlendingene så det suste, men han omtales også som en av Troms-jordbrukets største inspiratorer av landbruksdirektøren. Men Espen Aronsen, daglig leder i Aron Mat AS, er i øyeblikket mer opptatt av Yttersia Næringsforening. Og varemerket Yttersia. Og et markeds og utviklingsprosjekt for produkter fra varemerket Yttersia. For å øke foredlingsgraden av råvarer fra yttersida, og for å øke verdiskapinga i alle ledd. Vi har mye å hente ved å satse på nisjeprodukter, ikke bare lokalt men på landsbasis. Når det gjelder matvarer, produseres 95 % av det som omsettes her i landet som bulk - alstså ren masseproduksjon. Går vi til Tyskland, produseres og selges 80% av matvarene som bulk, mens resten foredles som nisjeprodukter. Og verdien av nisjeproduktene er like stor som verdien av bulkproduksjonen. Her i Norge har vi unike muligheter til å gjøre det like godt som i Tyskland. Vi har ren natur, vi har topp råvarer og vi har oversiktilige forhold slik at det er lett å spore produktene og kvaliteten i primærproduksjonen. Aronsen levner ikke tvil om at dette er noe han tror på. Allerede nå har Aron Mat opplegg for sporbare produkter i sin produksjon. Kunden skal vite hvor lammet er født, hvor det har beitet og hva bonden som har levert det heter og hvor gården ligger. Om kunden vil, skal han få besøke gården der maten kommer fra! sier han. Men altså: Yttersia. Varemerket er klart. Men en del utviklingsarbeid - pionerarbeid - må til. Dette har man søkt om SND-midler til. Vi ønsker å se mat fra yttersida under ett, enten det er fisk eller kjøtt. Yttersida Næringsforening består av aktører både fra landbruket og fiskeriene, men vi sliter med å få til samarbeide med fiskerisida i verdiskapingsprogrammet. Fordi oppbygging av markedsføring er en del av dette utviklingsprosjektet, henviser fiskerimyndighetene til Eksportutvalget for fisk, og vil ikke påta seg sin andel. Mens jordbrukssida av programmet er velvillig. Næringsforeninga omfatter næringsorganisasjoner og bedrifter i området fra Ersfjorden og nordover øyriket i Tromsø kommune, til og med Tromsø-delen av Rebbenesøya. I tillegg til Aron Mat, er også Tromsdalen Fisk AS (Ersfjorden) med, det samme er Joh. H. Pettersen AS i Kvaløyvågen og Tromvik Fiskeindustri. Også bønder og bondeorganiasjoner er potensielle medlemmer i foreninga. I søknaden fremheves det: Potensielle merkevarer har vi, vi har bare ikke merket dem ennå. Målet er at vi skal komme inn med et flott Yttersia-torg i en av de store matvarebutikkene i Tromsø. COOP obs! vil være et utmerket sted for oss - der vil vi kunne treffe svært mange kunder på et sted. Jeg håper at dette kan bli sett på som et pilotprosjekt, som også TENKTE NYTT OG FIKK DET TIL: Espen Aronsen vet hva han driver med - det har han bevist i sin bedrift Aron Mat AS. Her med heder og ære, medaljer og pokalen fra fjorårets NM i pinnekjøtt, som bedriften vant. Norges beste pinnekjøtt produseres på Kvaløya! kan danne mønster for primærnæring og matproduksjon i andre deler av landsdelen og landet. Imens håper vi at vi skal få de omsøkte knappe halvannen millionen over de tre prosjektårene, sier Espen Aronsen. Hele dette merkevareprosjektet har ei total kostnadsramme på vel 3 mill kroner over 3 år, derav Vi bygger og vedlikeholder riksveiene i kraftforsyningen nasjonalt og internasjonalt Vi tilbyr: kraftlinjer master for telekommunikasjon montasje av fiberkabel stålkonstruksjoner spesialløft med helikopter betongrehabilitering rassikring nettoverbygg for avfallsdeponier spesialtransport på vei, sjø og jernbane er vel 1,6 mill egeninnsats/egenkapital mens man altså søker SND om resten. Statnett Entreprenør AS Hovedkontor Statnett Entreprenør Sør Statnett Entreprenør Nord Transportavdelingen Noreveien 22 Prestegårdsskogen Karivollveien 90 Jacob Borchsgate 6 Pb Majorstua Pb. 114 Pb. 10 Brakerøya, Pb OSLO 4791 Lillesand 7221 Melhus 3002 Drammen Tlf Tlf Tlf Tlf Fax: Fax: Fax: Fax: Arne R. Hole Fakta om Aron Mat AS: Startet for 11 år siden av Tor Aronsen og sønnen Espen, med de to som eneste aksjonærer. De to eier i dag 50,2 % av aksjene, mens seks andre personer, deriblant tre gårdbrukere, eier resten Omsatte i 1994 for 1,8 millioner kroner, i 2000 for 10 millioner og regner å komme opp i 13 millioner i omsetning i år. Vant i fjor kjøttbransjens prestisjekonkurranse "NM i pinnekjøtt", og kan dermed reklamere med at de lager Norges beste pinnekjøtt. Sysselsetter ca 20 personer, fordelt på 13 fulle årsverk Vil i år produsere 95 tonn håndsydd lammerull, 15 tonn pinnekjøtt, 15 tonn bacon, 10 tonn fenalår. Har avtale om levering av 1500 lam til årets produksjon - hvert lam skal være sporbart til hjemstavnsgård! Vil betale 3 kroner mer pr. kg levert lammekjøtt enn bøndene får gjennom annen produksjon. Er lokalisert i Grøtfjord og Blåmannsvika på yttersida av Kvaløya i Tromsø kommune.

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Finnmark Kraft AS fra bris til storm Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Fra bris til storm. 2 Vi har tenkt å snakke om Trekk i tiden Utvikling i viktige næringer Utvikling i kraftbransjen

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS)

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) Kraftkonsernet SKS SKS-konsernet er Nord-Norges største kraftprodusent med 17 kraftstasjoner i Salten-regionen og på Nord-Helgeland.

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS

Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS Dato; 2016-04-20 Prosjekt Nr. 1 Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS Kapital for finansiering av prosjektutvikling - søknad om konsesjon - for L A P P L A N

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005. Jonny Sørensen Adm.dir.

NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005. Jonny Sørensen Adm.dir. NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005 Jonny Sørensen Adm.dir. 1 HOVEDTEMA KORT HISTORIKK NMK SANDHAUGEN TESTFELT WINDEX EU-STREPS PROGRAM KVITFJELL VINDKRAFTVERK UTFORDRING FOR VINDKRAFTUTBYGGERE

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Innledning Ustekveikja Energi AS er en ren kraftomsetter og er avhengig av et mangfold i kraftmarkedet. Ustekveikja Energi AS ønsker å bidra til dette, der vi kan. Kem

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Nettkonferansen 2009 Inntektsrammeregulering og nettpolitikk Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Disposisjon Dragefossen Kraftanlegg AS Dagens regulering Nettutfordringer Ny regulering Dragefossen

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Protokoll. Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009

Protokoll. Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009 Protokoll Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009 Møtet fant sted på Rica Hotel, Hammerfest kl. 13.00 og ut dagen. Til stede: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører Geir Ove Bakken Alta: rådmann

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE PTK - 5. mars 2012 Olav Rommetveit Foto: R. Myre Innhold Status for vindkraft i Norge i dag. Hva kan bygges nå? Barriere 1: Barriere 2: Konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Vi skal være en lagspiller som bidrar til lokal verdiskapning med lys og varme inn i fremtiden.

Vi skal være en lagspiller som bidrar til lokal verdiskapning med lys og varme inn i fremtiden. Årsrapport 2009 Nord-Norsk Småkraft AS ble etablert i 2006 med forretningsadresse på Fauske. Vårt markedsområde er hele Nord-Norge, og vi er etablert geografisk gjennom våre eiere i de forskjellige regionene.

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002 Naturen i arbeid Første kvartal 2002 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på 1.432 mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Resultatrapport 3. kvartal 2009 Innhold 1) Resultat 2) Proformatall 3) Balanse 4) Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 5) Markedsvurderinger 6) Fremtidsutsikter 7) Produktportefølje Resultat Totalresultatregnskap

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK 1 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 08.06.2005 223 U33 05/00722 3 Odd Egil Nilsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: SØKNAD TIL NÆRINGSFONDET

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 GENERALFORSAMLING Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 AGENDA 1. Åpning av generalforsamlingen og opptegnelse av fremmøtte aksjonærer 2. Valg av møteleder 3. Godkjennelse av innkallingen 4. Valg

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland Norges Vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dato: 21.06.2013 Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Tredje kvartal 2002. Naturen i arbeid

Tredje kvartal 2002. Naturen i arbeid Tredje kvartal Naturen i arbeid STATKRAFT TREDJE KVARTAL Sammendrag Statkraft oppnådde et konsernresultat på 1.940 mill. kr før skatt i årets tre første kvartaler. Det er 1.012 mill. kr mindre enn etter

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Planlagte vindparkar i Noreg

Planlagte vindparkar i Noreg Norsk ståldag - 15. okt 2003 Planlagte vindparkar i Noreg v/ Nils Dårflot Statkraft SF 04.11.2003 s. 1 Statkraft Stakraft SF er ein stor aktør i kraftmarkedet, og står for om lag 40 % av energiproduksjonen

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Furuflaten Næringspark AS Presentasjon på miniseminar om næringsutvikling og virkemidler

Furuflaten Næringspark AS Presentasjon på miniseminar om næringsutvikling og virkemidler Furuflaten Næringspark AS Presentasjon på miniseminar om næringsutvikling og virkemidler Storfjord kommune 21. august 2013 Lyngen kommune Status: 109 selskaper med omsetning større enn 100.000, hovedsakelig

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Driftsutvalget. Johanne Ellingsen, Pernille Krogh Storøy, Tor Asgeir Johansen, Jan Einar Pedersen

HOVEDUTSKRIFT. Driftsutvalget. Johanne Ellingsen, Pernille Krogh Storøy, Tor Asgeir Johansen, Jan Einar Pedersen HOVEDUTSKRIFT Driftsutvalget Møtested: Margits Minne Drag Møtedato: 15.06.2011 Tid: 12.45 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Leif Harald Olsen, Jonny Langmo Johanne Ellingsen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet Sørensen Stein Persontransport Balsfjord/storjord Rullestolbil

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Erfaringskonferanse KAD 24.11.15 Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF 21 kommuner Tromsø Bodø Rana Lenvik Dyrøy Harstad Narvik Avstand Meløy Andøy Ca 600 km Bodø Lofoten

Detaljer

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no 2011 Q2 Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm t t og EK-oppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning EBITDA-underskuddet

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet UTKAST Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS med datterselskaper, Mesta Entreprenør

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING Andøy Energi AS ÅRSBERETNING 2011 INTRODUKSJON AV ENERGISELSKAPET Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. I

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

SKROTNISSEPROSJEKTET 2013. Januarmøtet 2014. Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms)

SKROTNISSEPROSJEKTET 2013. Januarmøtet 2014. Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms) SKROTNISSEPROSJEKTET 2013 Januarmøtet 2014 Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms) Skrotnisse prosjektet ble startet i 2012 etter at Fylkesmannen stadig fikk henvendelser fra

Detaljer